NO138005B - Profillist. - Google Patents

Description

Anordning for støping av metaller.

For støping av metaller, særlig streng-støping, blir det brukt støpefcar, f. eks. stø-peovner eller støpepanner som kan vippe om en vannrett akse gjennom støpetuten. Fra støpetuten faller metallet inn i støpe-rennen og flyter ii denne tii kokillen. Ved støping av lettmetaller er det av avgjørende betydning for kvaliteten av støpegodset at det flytende metall flyter i en hvirvelfrd strøm fra støpekaret til kokillen, for at det ikke skal rives med noen oksydhinnie fra overflaten av metaillstrømmen og komme inn i smeiten. Det fri fall av metallstrøm-men fra støpetuten til støperennen bør derfor unngås. Av denne grunn er det alle-rede foreslått å krumme støpetuten ned-over og la den stikke ned i smeiten i støpe-rennen. Derved blir ganske visst 'det fri fall unngått, men ikke hvirvlene i strømmen i området for den krumme tut. I henhold til et ytterligere forslag ble støpetuten på ovner som kan tippe om sitt tyngdepunkt hengslet på støperennen og kokillen ble innrettet til å kunne innstilles i høyden, slik at høydeforskjellen mellom støpetuten og kokillen kan holdes konstant under vippin-gen. Heller ikke denne løsning er dog til-fredsstillende.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for støping av metaller, særlig for strengstøping, fra støpekar som kan vippe om en vannrett akse gjennom støpetuten. I henhold til oppfinnelsen er støpetuten bøyet om slik i sideretndngen at lengdeaksen for den ytre del faller sammen med den vannrette vippeakse, og en støperenne som likeledes er ombøyét til siden er for-bundet med den ombøyete støpetut i et svingeledd som har vippeaksen som dreie-akse, slik at metallet flyter i en S-formet bane, hvis midtre del ligger i vippeaksen, fra støpekaret til støperennen.

Vedføyete tegning viser et utførelses-eksempel på anordningen i henhold til opp-finnlelsen i et vannrett smitt gjennom en del av støpeovnen med støpetuten.

Støpeovnen, som har en ytre vegg 1 av jern og en indre foring 2 har en helle-åpning 3 hvor støpetuten 4 er tilsluttet på utsiden. Ovnen kan vippe om den vannrette aJkse 5 gjennom støpetuten 4. Støpe-tuten 4 er ombøyet slik i sideretningen at lengdeaksen for dens ytre del faller sammen med vippeaksen 5. Støperennen 6 er likeledes ombøyet til siden. De ombøyete ender av støpetuten 4 og støperennen 6 er forsynt med flenser 7 og 8, slik at de kan forbindes med hverandre 1 et svingeledd som er sikret mot sideforskyvning ved hjelp av en kant 9. Støperenne og støpetut er på vanlig måte åpne, 'dvs. de har halvsirkel-formet tverrsnitt, mens flensene 7 og 8 for-trinnsvis er sirkélformete. Støpetuten og den tilstøtende, sideavbøyete del av støpe-rennen kan imidlertid også bestå av et lukket rørstykke.

Ved hjelp av anordningen 1 henhold til oppfinnelsen blir det fri fall av metali-strømmen svinget 90° i horisontalplanet og i stedet for å strømme 1 en loddrett S-formet bane strømmer metallet ut fra ovnen gjennom støperennen til kokillen i en S-formet bane hvis midtre del ligger vannrett. Da denne bane ligger i et plan som praktisk bare er litt skrått oppnås det en rolig, lagdelt metallstrøm. Det danner seg en lukket oksydhylse om metallstrømmen hvorfra ingen del rives løs ved hvirveldan-nelse og kommer inn i metallet. På grunn av det konstante metallnivå fra ovmsbadet til støpebegeret kan knapt nok sees at metallet strømmer. Ved vipping av ovnen svinger støpetuten i svingeleddet om aksen 5 ved faststående støperenne 6.

Støpetut og støperenne består for-trinnsvis av støpejern og er på kjent måte overtrukket med sverte. I svingeleddet glir støpegodsflate på støpegodsflate. Det er ikke nødvendig å legge inn noen spesiell tetning. For at støpetuten og støperennen ikke skal kunne forskyve seg 1 retningen for aksen 5, bllir det hensiktsmessig trykket sammen ved hjelp iav en klemme 10 med skrue 11. Denne klemme er utført fjærende for at den skal kunne oppta varmeutvidel-ser fra støpetut og støperenne i retningen for 'aksen 5.

Før støpingen begynner er det hensiktsmessig at støpeanordningen, som er fast montert på støpeovneni, blir varmet opp med en gassflamme for med sikkerhet å unngå at smeiten fryser ved begynnelsen av støpingen.

Det kan også være anbragt to eller flere slike støpetuter med tilhørende støpe-renner på en støpeovn for betjening av flere strengstøpeanlegg. De må da på kjent måte være forsynt med stoppere eller lig-nende stengeanordninger for at hvert en-kelt utløp etter valg skal kunne åpnes henhv. stenges. Det er da ikke nødvendig å anordne noen mellom-støperenne.

Claims (3)

1. Anordning for støping av metaller, særlig for strengstøping, fra støpekar som kan vippe om en vannrett akse gjennom støpetuten, karakterisert ved at støpetuten (4) er ombøyet slik i sideretningen at lengdeaksen for dens1 ytre del faller sammen med den vannrette vippeakse (5), og at en støperenne (6) som likeledes er ombøyet til siden er tilsluttet i et svingeledd med vippeaksen som svingeakse, slik at metallet flyter i en S-formet bane, hvis midtre del ligger i vippeaksen, fra støpe-karet til støperennen.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at støpetut og støperenne er trykket mot hverandre med flensene (7 og 8) i svingeleddet ved hjelp av en klemme (10) med skrue (11).

3. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den har flere side-ombøyete støpetuter med støperenner som er tilsluttet gjennom et svingeledd og at de tilsvarende støpeåpninger kan luk-kes.