NO120184B - - Google Patents

Description

Separator for tyngdekraftseparering av ublandbare væsker.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer tyngdekraftseparering av væsker med forskjellige egenvekter, f. eks. vann og hydrokarboner, med halvautomatisk styring av separeringen.

Fra norsk patent nr. 111.974 er det kjent en separator for separering av en blanding av ublandbare væsker med forskjellige egenvekter, hvilken separator innbefatter flere over hverandre anordnede separasjonstrinn hvor hvert trinn har et trau som er slik formet at dets overflate skrår nedover og innover og har en sentral åpning nederst, og et ovre kammer forsynt med et utlop for separert væske.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i en slik separator, og det som kjennetegner oppfinnelsen er at separatoren omfatter en indre beholder som omgir trauene og har en avstand fra siden og bunnen til separatorens ytterbeholder, en periferisk diffusor hvorigjennom væsken må passere når den går inn i det nedre separasjonstrinn fra rommet mellom innerbeholderen og ytterbeholderen, og ved at rommet mellom innerbeholder og ytterbeholder strekker seg opp og inn i det ovre kammer.

Fordelene med oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende redegjørelse for en del foretrukne utforelsesformer av en slik separator.

En foretrukken utforelsesform av en slik separator har sirkelsylindrisk form og har flere over hverandre anordnede separasjonstrinn som hvert har en beholder i form av en avkortet kjegle. Gjennom en periferisk diffusor kan hvert trinn kommunisere med et ringformet kammer mellom beholderen og en vegg, idet det ringformede kammer har radielle vinger som opptar plassen mellom veggen og den ovenforliggende beholder, og har vertikale vingedeler hvis spisser strekker seg opp til i nærheten av veggen under det ovenforliggende trinn. Hensikten med oppfinnelsen er å gjore konstruksjonen av separatoren enklere samtidig som man onsker å redusere den vertikale byggehoyden og samtidig oke separasjonsevnen.

Disse forbedringer har særlig sammenheng med de anordninger som er foretatt for å oke behandlingskapasiteten pr. time og for å redusere bevegelseshastigheten til blandingen inne i separatoren, for derved i betraktelig grad å bedre tyngdekraftsepareringen og disper-geringen, uten derved å påvirke den oppoverrettede kapillærkraftvirk-. ning i negativ retning.

De over hverandre anordnede separasjonstrinn er fortrinnsvis anordnet inne i en selvbærende innerbeholder som er fastlåst og sen-trert inne i separatorens ytterbeholder, hvorved det mellom de to be-holdere dannes en balansekolonne som strekker seg ned til et bunnrom mellom den indre beholder og den ytre beholder, idet balansekolonnen oventil strekker seg opp til et ovre kammer som ved hjelp av to vegger er delt opp for utforing av væskene, f. eks. vann og hydrokarboner, hvorhos dette ovre rom er delt i to forsepareringssoner som hver inneholder i det minste en gruppe med oppsamlede vertikale plater som også har en antirullevirkning. Den lettere væske, f. eks. hydrokarbon, kanaliseres fortrinnsvis gjennom en trakt og inn i det respektive utlop.

Den indre beholder har fortrinnsvis en krummet bunn og.på utsiden har denne bunn fortrinnsvis festet et skjort som virker som en antirulleinnretning. Dette er særlig onskelig når separatoren brukes ombord i skip. Skjortet strekker seg ned fra den indre beholder og ned i rommet under, dvs. rommet mellom den indre og ytre beholder. For at væske, f. eks. hydrokarbon, som utsepareres og.-oppfanges under bunnen av den indre beholder skal kunne stige videre opp, er skjortet fortrinnsvis brutt på flere steder.

Innlopet for væskeblandingen kommuniserer fortrinnsvis med det ovre kammer. I det ovre kammer er det fortrinnsvis i det minste en gruppe med hovedsakelig parallelle og vertikalt anordnede plater som tjener som antirulleplater og også medvirker ved separeringen av væskene. Når det dreier seg om en sirkelsylindrisk separator, er platene vanligvis slik anordnet' at de i hovedsaken er konsentriske om separatorens akse. Hver plate kan ha hovedsakelig triangulær form med en konveks hypotenus som er orientert medstroms, idet hypotenusen sammen med en konkav triangelside danner en spiss. Hver av disse spissene er forskutt oppstroms relativt de andre spissene. Platenes ovre sidekanter skal fortrinnsvis strekke seg opp til et nivå hoyere enn overkanten til de nevnte skillevegger i det ovre kammer.

For å få et skikkelig utlop for den tyngre væske, f. eks. vann, omgis periferien til det ovre trau hensiktsmessig av.en renne eller kanal for oppsamling av væske, og denne kanal kommuniserer med en utlopsåpning.

De periferiske diffusorer omfatter fortrinnsvis innoverrett-ede vinger, og det nedre vingesett kan ha U-formede vinger hvis ben strekker seg oppover på innsiden av den indre beholder og opp i rommet mellom den indre og ytre beholder, idet de sistnevnte ben virker som sentreringsfdringer for innerbeholderen. Vingene ender hensiktsmessig oppad i et punkt nær undersiden til et trau.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene hvor det er vist et foretrukket utforelseseksempel. Fig. 1 viser et vertikalsnitt gjennom en separator ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et planriss stort sett etter linjen II - II i fig. 1. Fig. 3 viser en utfoldet del etter linjen III - III i fig. 2. Fig. 4 viser et perspektivisk og skjematisk halvsnitt gjennom separatoren.

Separatoren består av en sylindrisk beholder med vertikal ak-se. Beholderen er tilformet av en mantel 2 og en bunn 3« Bunnen kan enten være krummet, som vist, eller ha form av en avkortet kjegle. Sentralt er bunnen forsynt med en ledning 3a som forer til en ventil

4- En beholder ^.QØ-eTanordnet mellom bunnen 3 °g trauet 19 i form av en avkortet kjegle. Denne beholder, som utgjor det forste separasjonstrinn, er overst tilknyttet et ror l6 som strekker seg opp til sepa-

ratorens ovre del. Trauet 19 er forlenget nedover med et ror 20, slik at trinnet 15 derved kommuniserer med et ringformet kammer 21 mellom trauet 19 og et trau 22 i form av en avkortet kjegle, hvilket trau 22 utgjor det andre separasjonstrinn 26. Dette trinn er stengt overst med en vegg 37 som likeledes har form av en avkortet kjegle, men er anordnet omvendt sammenlignet med beholderen 22. Veggen 37 nar sentralt et ror 118 som strekker seg inn i midtsonen til trinnet 26. Overst er roret 118, i hoyde med veggen 37» omgitt av en overstrom-ningskant ll8a og munner i et overforingskammer 119 som omgis av en vegg 120 som strekker seg opp fra veggen 37-

Som det går frem av fig. 2 er veggen 120 forbundet med to radielle vegger 121 og 126 som omgir en overstromningstrakt 42. Roret l6 og en overstromningsåpning 115 overst i trinnet 26 mellom veggen 37 og veggen 120 munner ut i overstromningstrakten. De radielle vegger 121 og 126 spenner over en ringformet passasje 123 mellom den konvekse siden av veggen 120 og mantelen 2. Passasjen 123 kommuniserer med en tilforselsledning 127 for innforing av blandingen som skal separeres.

Hvert trinn 15 og 26 har en periferisk diffusor 14 og 25 som i hovedsaken dannes av de respektive flenskanter 12 og 23 og de respektive ringformede deflektorer 13 og 24. Diffusorene 14 og 25 er beregnet til å skille blandingen som kommer inn i trinnene 15 og 26, for tyngdekraftseparering av blandingen, f. eks. separering av vann og hydrokarboner. For dette formål har diffusorene 14 og 25 vertikale vinger 200 som er anordnet radielt mellom de respektive flenskanter 12 og 23 og de respektive ringformede deflektorer 13 og 24, i den hen-sikt å hindre enhver forstyrrende stromning som kan odelegge den la-mi nære stromning som må opprettholdes i trinnene 15 og 26. Hver vinge 200 har en del 201 i form av en L og en forlenget del 202 i form av en flat spiss. Delen 202 strekker seg vertikalt oppover inne i trinnet over den tilhorende deflektor, slik at spissen 203 strekker seg så nært som mulig frem til trauet 19, resp. veggen 37 •

Separasjonstrinnene 15 og 26 er anordnet inne i en sylindrisk beholder 23 som igjen er konsentrisk anordnet inne i mantelen 2. Beholderen 300 er overst lukket ved hjelp av veggen 37 °g nar nederst en krummet bunn 301. Eventuelt kan bunnen 301 utformes som en avkortet kjegle, på samme måte som nevnt foran for bunnen 3« Den krummede bunnen 301 i beholderen ^ 00 utgjor i realiteten den nedre del av sepa-ras jonstrinnet 15-

Ytterdiameteren til beholderen 300 er valgt slik at den er så meget mindre enn innerdiameteren til mantelen 2 at det dannes et vertikalt, ringformet kammer 302 som strekker seg opp til passasjen 123. Det ringformede kammer 302 deles opp av vingene 200 i diffusoren 14 for det nedre trinn 15. Vingene 200 er stort sett utformet som en U, idet en vingedel 3^3 strekker seg fra diffusoren og opp i det ringformede kammer 302. Hver vingedel 303 har en spiss 304» hvis spesielle funksjon skal beskrives nærmere nedenfor. Vingedelene 303 strekker seg radielt i det ringformede kammer 302 og danner således et ribbemonster på utsiden av beholderen 300, hvorved sentreringen av beholderen i mantelen 2 understøttes. For å lette monteringen av beholderen 300 i mantelen 2, har vingedelene en bredde som er litt mindre enn kammerets 302 bredde, og videre har noen av vingedelene 303 en hæl 305. Disse spesielle vingene har like innbyrdes vinkelavstander. Hver hæl 305 kan samvirke med en glideforing 306 som strekker seg opp fra en stopper 307 på innsiden av mantelen 2. Hoyden av stopperne 307 er bestemt slik at beholderen 300 fikseres i en slik stilling inne i mantelen 2 at det mellom bunnen 3 °g beholderbunnen 301 forblir et nedre rom 308 hvis hoyde i det vesentlige tilsvarer bredden til det ringformede kammer 302. Dette nedre rom 308 utgjor således en forbindelse mellom de forskjellige radialsoner i det ringformede kammer

302, slik at det blir mulig å etablere en fordeling og en balansering av synkehastigheten til blandingen som leveres gjennom tilforselsled-ningen 127. Rommet 308 er således normalt alltid fylt med den blandingen som behandles.

I de tilfeller hvor separatoren er installert ombord i et skip, vil den væskemasse som hela tiden forefinnes i rommet 308 være utsatt for bevegelser som folge av skipets bevegelser, og dette kan medfore betydelige variasjoner i det ovre nivå i det ringformede kammer 302. For å forhindre at slike variasjoner kan forstyrre separatorens normale drift, har den krummede bunn 301 et anti-rulleskjort 309. Dette skjort 309 kan utformes på en hensiktsmessig måte, f. eks. i form av en forlengelse av beholderens sylindriske vegg, eller ved en påsveiset forlengelse. Som det går frem av fig. 1, vil skjortet 309 sammen med bunnen 301 begrense en periferisk sone hvor flytende hydrokarboner som er utskilt kan akkumulere seg. Skjortet 309 nar derfor utsparinger 3H som er fort helt opp til begynnelsen av beholderens 300 sylindriske vegg, slik at man er sikret at hydrokarboner stiger opp i det ringformede kammer 302.

Passasjen 123 er oppdelt i to stort sett like seksjoner 312 ved hjelp av en konisk trakt 313 som strekker seg fra veggen 120 om-trent diametralt motsatt overstromningstrakten 42. Trakten 313 utgjor en tommeåpning hvormed kammeret 119 bringes i forbindelse med et. utlopsror 314 som rager radielt ut fra beholderen J00. Trakten 313 danner samtidig med sin konvekse flate en deflektor som sikrer en jevn fordeling av den blanding som skal behandles, inn i passasjens 123 seksjoner.312. For samme formål er innlopsstussen 127 slik anordnet at den ligger rett over overgangssone^ mellom trakten 313 °S veggen 120. Innlopsstussen er anordnet i topplokket 315 som danner den ovre del av den ytre beholder. I tillegg til stussen 127 er det i topplokket 315> diametralt motsatt stussen 127, anordnet en ventiler-ingsåpning 316 som er forsynt med et vindu 317- Sentralt i topplokket 315 er det videre anordnet et vindu 318. Under dette vindu er det i topplokket festet et ror 319 som nederst bærer et deksel 320. Dette deksel 320 griper om veggen 120 og lukker overforingskammeret 119- Dekselet 320 gjennomtrenges av et ventileringsror 321 som går opp gjennom topplokket 315 °g hindrer at kammeret 119 utsettes for undertrykk. Braketter 322 er anordnet på innsiden av roret 319 °g understøtter en plate 323» Denne plate 323 bærer et stangsett 47 £or åpning og lukking av ventilene 21-^ og 11^ som er anordnet i bunnen av beholderen 22, resp. i bunnen 301» -for lukking av åpningen 324«

I hver seksjon 312 i passasjen 123 er det anordnet to anti-rullegrupper 325* De enkelte grupper har ingen innbyrdes direkte kontakt, men overlapper hverandre i det ringformede rom og utfyller mesteparten av plassen mellom trakten 313 og den tilhorende radielle vegg 121 eller 126. Hver gruppe 325 består av et antall krummede plater 326, i dette tilfelle fire slike plater, og disse platene er plasert vertikalt i seksjonen 312 og er konsentriske om separatorens akse. De enkelte plater 326 er innbyrdes parallelle, men har ingen flatekontakt, og de holdes på plass ved hjelp av bærestenger 327 so™ strekker seg mellom veggen 120 og mantelen 2. Hver seksjon 312 er således oppdelt i et antall parallelle lop 328 som i det minste delvis er adskilt fra hverandre ved hjelp av de vertikale vegger som dannes av de enkelte plater 326.

Som det går frem av fig. 3 har hver plate 326 form av et triangel hvis ene side 329 er festet til stengene 327• Formen til hver plate 326 er slik at det tas hensyn til radialavstanden fra separatorens akse, og hypotenusen er konveks, mens den tredje triangel-siden 331 er konkav. Krumningsradién til siden 331 er valgt slik at det nedre toppunkt 332 er forskjovet i forhold til vinkelen mellom siden 331 °g siden 329- Hvert triangels hoyde i vertikalretningen er bestemt av platens 326 stilling, slik at toppen 332 hele tiden strekker seg tett ned til den koniske vegg 37»

Gruppene 325 er anordnet slik at når de er på plass i seksjonene 312, så vil de konvekse sidene 330 på de enkelte plater 326 være orientert medstroms i forhold til stromningsretningen for væsken mellom fordelingstrakten 313 °g de radielle vegger 121 og 126. Gruppene er slik innbyrdes anordnet at de to grupper i samme seksjon 312 til en viss grad overlapper hverandre, dvs. at spissene 332 på platene 326 i den fremre gruppe, sett i stromningsretningen, overlappes av vinkelen 333 mellom siden 329 og 330 på de enkelte plater 326 i den bakre gruppe.

Som vist i fig. 1 og 4 rager platene 326 over planet gjennom den 5vre kant på de radielle vegger 121 og 126. De radielle vegger 121 og 126 har en hoyde som er slik at det bestemmes et kommunika-.sjonsnivå, som kan reguleres, mellom de to seksjoner 312 og overstromningstrakten 42. Dette nivå er hoyere enn nivået til overstromnings-anordningen ll8 slik at ikke i noe tilfelle kan vannivået i det ringformede kammer 302 og mer spesielt i seksjonene 312 nå samme hoyde som de radielle vegger 121 og 126 og den tilsvarende del av beholderens 300 vegg. Av samme grunn er roret 16, som delvis går inne i kammeret 302, forlenget med en hette 334 over den krumme kanten 335 som utgjor en del av veggen til beholderen 300. I beholderen 300 er det videre i området ved bunnen til overstromningstrakten 42 og diametralt motsatt utlopet 314 anordnet en rorstuss 33^ hvori det er innsatt et rorstykke 337 som går gjennom mantelen 2 og danner et tom-mer or for hydrokarboner. Rorstykket 337 er stort sett identisk med et rorstykke 33^ som er innsatt i rSret 314 i utlopet for rent vann. Rorstykkene 337 °g 33^ er skrudd inn i rorene 33^ og 314 og er utfort i ett med de respektive flenser 339 °g 340. Flensene er forsynt med pakninger for anlegg mot de ytre rorstusser 341 og 342, hvilke ytre rorstusser er utfort i ett med mantelen 2.

Separatoren som er beskrevet foran virker på fSigende måte.

Blandingen som skal skilles fores inn gjennom stussen 127

og fordeles av oversiden på trakten 313 til seksjonene 312 i passasjen 123. Blandingen går deretter direkte inn i det ringformede kammer 302 hvis totale effektive areal er valgt slik at det opprettholdes en lav synkehastighet, selv ved maksimal levering gjennom stussen

127. I overgangssonen mellom passasjen 123 og kammeret 302 bremses på denne måten blandingen, og dette understøtter dannelsen av natur-lige motstrommer av hydrokarbonpartikler i kammeret 3°2, hvilke hydrokarbonpartikler utskilles ved hjelp av tyngdekraften og oppsamles som folge av overflatespenningen langs veggene, dvs. på innsiden av mantelen 2 og utsiden av beholderen 300. De partikler som separeres inne i det ringformede kammer 302 har således en tendens til å samle seg på et hoyere nivå enn passasjen 123 og seksjonene 312. Gruppene 325 i disse seksjoner 312 bidrar på grunn av den tilveiebragte kanali-seringsvirkning i retning mot de radielle vegger 121 og 126, til å tilveiebringe en rolig strom av utskilte hydrokarboner som på hver side av trakten 313 utsettes for en intens turbulensvirkning som folge av nedsynkingen av blandingen som leveres gjennom stussen 127. Dette fremmer akkumuleringen i den ovre delen av passasjen 123 av et lag av hydrokarboner som er utskilt ved tyngdekraftens innvirkning og ved virkningen av platene 326. Suspenderte hydrokarboner i den nedre del av seksjonene 312 oppfanges ved overflatespenning på platene 326 og kapillærkrefter bevirker at de beveger seg opp til det ovre akkumulerte lag langs de konvekse kanter 330. Gruppene 325 bidrar således til en forseparering av blandingen for denne går inn i det ringformede kammer 302. Platene 326 tjener også til å kanalisere par-tiklene av akkumulerte hydrokarboner til den ovre del av seksjonene 312, slik at de beveges i retning mot overstromningstrakten 42. Når det ovre akkumulerte lag når kanten til de radielle vegger 121 og 12b, vil de separerte hydrokarboner automatisk stromme ned.i trakten 42, ut gjennom det indre rorstykke 33^ og rorstykket 337 °g ut i utlops-ledningen.

I tillegg til forsepareringen virker gruppene 325 som mot-standselementer mot enhver bevegelse av væskemassen i passasjen 123, f. eks. bevegelser som skyldes skipets bevegelse i de tilfelle hvor separatoren er ombord i et skip. Platene 326 danner vegger som gir motstand mot alle bevegelser av væskemassen, og væskemassen tvinges inn i kanalstrommer 328. Dette, i tillegg til virkningen av skjortet 309> gj°r det mulig å redusere variasjonene i separatorens ovre nivå

i en slik grad at man unngår enhver mulighet for overstromming av vann til trakten 42.

Til tross for anti-rulleskjortet 309 °g gruppene 325 kan det fremkomme hvirvler i hydrokarbonlaget som oppsamles i passasjen 123. For å hindre at slike hvirvler oppfanger hydrokarbonsprut fra mot-strommen i utstromningsåpningen 115 eller roret l6, er beholderens 300 innervegg og tilsvarende del av veggen 37 forsynt med deflektorer 343-

Som det går frem av det som er sagt foran, separeres blandingen i vesentlig grad under passeringen av passasjen 123 og det ringformede kammer 302, slik at det blir mulig å gjenvinne en storre del av hydrokarbonene i blandingen. Når blandingen, delvis separert, når ned til den periferiske diffusor 14, vil vingedelene 303 bevirke en separering av hydrokarboner.som fremdeles er suspendert. Disse separerte hydrokarboner oppfanges ved overflatespenning og kapillærkrefter og motstromsvirkning bringer hydrokarbonene frem til spissene 304 hvor hydrokarbonene går over på mantelens. 2 innervegg. Den blanding som kommer gjennom diffusoren 14 inneholder således relativt lite hydrokarboner.

Under passeringen gjennom diffusoren 14 deles blandingen opp i laminære strommer av de radialt rettede vinger 200, og hydrokarboner utskilles på begge sider av vingene. Vingene 200 er slik utformet at de har en meget betydelig overflatekontakt med blandingen, for derved ved overflatespenning å oppfange suspenderte partikler. Disse suspenderte partikler som oppfanges vil samle seg i retning mot spissene 203 som folge av kapillærkrefter og som folge av blandingsstrom-mens bevegelse. Anordningen av.spissene 203 inne i trinnet 15 er utfort slik at blandingsstrommen under separeringen i dette trinn avgir hydrokarbonpartiklene på den nedre flaten til veggen 19. Den film som dannes på denne veggen vil bevege seg mot tommeroret 16 som strekker seg opp til overstromningstrakten 42. Denne bevegelse av filmen skyldes kapillærkrefter og forskjell i egenvekter.

Blandingen går deretter gjennom det sentrale ror 20 og inn i det ringformede kammer 21 frem til vingene 200 hvor gjenværende hydrokarboner utskilles og oppsamles ved overflatespenning, særlig etter avboying i rett vinkel i diffusoren 25. Hydrokarbonene akkumuleres overst på veggen 37 og går ut gjennom overstromningsåpningen 115 og inn i overstromningstrakten 42. I bunnen av trinnet 26 går rent vann ut gjennom det sentrale ror 118, over overstromningskanten 119a og inn i overforingskammeret 119 og derfra inn i trakten 313•

Som det vil gå frem av det foregående separeres størstedelen av hydrokarbonpartiklene allerede i passasjen 123 og kammeret 302, som altså utgjor et effektivt forsepareringstrinn. Dette gjor det mulig å anvende bare to over hverandre anordnede trinn i beholderen 300, slik at den vertikale utstrekning av separatoren kan reduseres betraktelig uten å gi avkall på kapasitet. Tilveiebringelsen av balansekolonnen 6 som dannes av det ringformede kammer 302 gjor det mulig i meget betydelig grad å redusere stromningshastigheten til blandingen inne i separatoren, uten å strupe innlopet for blandingen og utlopet for rent vann. Ved en viss gitt maksimal tilforsel er så-

ledes separatoren istand til å arbeide med hovedsakelig konstant gjen-

nomlop uten noe trykktap av betydning i ledningsnettene for og etter separatoren.

Den spesielle oppbygging som er beskrevet foran, medforer

også fordeler med hensyn til at man får en enkel konstruksjon og frem-

stillingen av separatoren lettes også. Et viktig trekk ved oppfinn-

elsen er at hoveddelen av separatoren lett kan monteres i eller tas ut fra mantelen 2 etter at topplokket 315 er fjernet..Plaseringen av den selvbærende beholder 300 byr ikke på noen vanskeligheter, da be-

holderen sentrerer seg selv på plass ved hjelp av foringene 306 og stopperne 307 som samvirker med hælene 305 på vingene 200. En slik konstruksjon gjor det også mulig å gjore den ytre beholder ferdig for seg, med stusser 341 og 342. Rorstykkene 337 og 33$ kan skrus inn i rorstiissene 33^ og 314 som er utfort i ett med beholderen 300.

Videre er det mulig å redusere vedlikeholdet i betraktelig

grad. Eventuelle sedimenter i blandingen utskilles automatisk som folge av tyngdekraften i kammeret 302 og akkumulerer seg i rommet 308,

hvorfra sedimentene kan trekkes ut gjennom ledningen 3a. Av dette folger at den blanding som går gjennom trinnene 15 og 26 .praktisk talt er helt sedimentfri, slik at akkumuleringen av sedimenter på bunnen 301 og i bunnen av beholderen 22 er meget liten.

Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til den viste kon-

struktive utforelse som sådan.

Claims (6)

1. Separator for separering av en blanding av ublandbare væsker med forskjellige egenvekter, hvilken separator innbefatter flere over hverandre anordnede separasjonstrinn (15, 26) hvor hvert trinn har et trau (19» 22) som er slik formet at dets overflate skrår nedover og innover og har en sentral åpning nederst, og et ovre kammer (119) forsynt med et utlop (337) for separert væske, karakterisert ved at den omfatter en indre beholder (300) som omgir trauene (19, 22) og har en avstand fra siden (2) og bunnen (3) til separatorens (1) ytterbeholder, en periferisk diffusor (14) hvorigjennom væsken må

passere når den går inn i det nedre separasjonstrinn (15) fra rommet (302) mellom innerbeholderen (300) og 'ytterbéholderen (2), og ved at rommet mellom innerbeholder og ytterbeholder strekker seg opp og inn i det ovre kammer (119)• 2. Separator ifolge krav 1,karakterisert ved at det til bunnen (301) av den indre beholder (300) er festet et skjort (309) som rager ned i rommet mellom den indre beholders bunn (301) og den ytre beholders bunn (3).

3. Separator ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bunnen (301) til den indre beholder (300) er krummet.

4. Separator ifolge krav 2 eller 3>karakterisert ved at skjortet (309) er brutt (311) slik at separert væske som samler seg under bunnen (301) til den indre beholder (300) kan stige opp forbi skjortet (309).

5. Separator ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at vinnlopet (127) for blandingen kommuniserer med det ovre kammer (119).

6. Separator ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det ovre kammer (119) ved''hjelp av to vegger (121, 126) er delt slik at væske kanaliseres gjennom en trakt (42) og inn i utlopet. 7- Separator ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det i det ovre kammer (119) er anordnet i det minste én gruppe (325) av hovedsakelig parallelle og vertikalt anordnede plater (326). 8. Separator ifolge krav 7»karakterisert ved at den har sirkelsylindrisk form og ved at platene (326) er anordnet hovedsakelig konsentrisk relativt separatorens akse (47)' 9- Separator ifolge krav 8,karakterisert ved at hver plate (326) har hovedsakelig triangulær form med en konveks hypotenus (330) som er orientert medstroms relativt væskestrommen, hvilken hypotenus (330) sammen med en konkav triangelside (331) danner en spiss (332)> idet hver slik spiss er forskutt motstroms relativt de andre spisser. 10. Separator ifolge et av kravene 6-9»karakterisert ved at platenes (326) ovre sidekanter (329) forloper i et plan hvis nivå ligger hoyere enn overkanten til skilleveggene (121, 126) i det ovre kammer (119). 11. Separator ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at periferien (ll8a) til den ovre vegg (37) er omgitt av en kanal for oppsamling av vasske, hvilken kanal kommuniserer med et utløp (314, 338). 12. Separator ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de. periferiske diffusorer (14, 25) har innover-rettede vinger (200). 13. Separator ifølge krav 12,karakterisert ved at det nederste vingesett (14) har U-formede vinger (200) hvis ben strekker seg oppover på innsiden av den indre beholder (300) og oppover i rommet (302) mellom den indre beholder (300) og den ytre beholder (2), idet de sistnevnte ben virker som sentreringsføringer for den indre beholder (300).