NO137057B - Fremgangsm}te ved feils¦king og kontroll av r¦rledninger under vann, og detekteringsinnretning for feils¦king og kontroll av en r¦rledning under vann - Google Patents

Description

Rørleggingsoperasjoner i havet er kompliserte og kostbare. En del av omkostningene og komplikasjonene kan hen-føres til den kontroll som nødvendigvis må utføres for å sikre at en rørledning, når den er lagt, er i en konstruktiv og funk-sjonelt tilfredsstillende tilstand.

Slike kontroll- eller inspeksjonsoperasjoner beskjef-tiger seg med å registrere uønskede forhold som kunne redusere sikkerheten eller operasjonseffektiviteten av rørledningen, eller å bekrefte at tilstanden er tilfredsstillende.

En vanlig feil som man søker å oppdage er en knek-nings tils tand som kan oppstå på grunn av spenninger i en rør-ledning under leggingsoperasjonen. Slike spenninger induseres i rørledningen når den håndteres fra en rørleggingslekter, eller et annet flytende fartøy, og legges ut i sjøen og ned på sjø-bunnen.

Vanligvis har slike inspeksjonsoperasjoner vært fore-tatt etter at rørleggingsoperasjonen er fullført. Når en knek-ningstilstand har vært oppdaget ved denne konvensjonelle inspeksjons teknikk en, har det vanligvis vært nødvendig å ty til kostbare foranstaltninger for å heve det knekkede rørledningsparti til overflaten og foreta reparasjoner.

Til tider, når det ikke har vært hensiktsmessig å

heve et parti av rørledningen hvor en knekk hadde oppstått, har det vært nødvendig å gå til den ytterlighet enten å skjære ut det knekkede parti og foreta reparasjoner under vannet, eller å heve til overflaten hele det parti av rørledningen som går fra knekningssonen til en fri ende av rørledningen.

Slike reparasjonsomkostninger kan være særdeles kostbare og involvere millionbeløp. Dessuten vil slike reparasjoner betraktelig utskyte tidspunktet da rørledningen er i operativ

tilstand.

Med dette for øyet, er det et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe en inspeksjons- og kontrolloperasjon som gjør det mulig å registrere unormale tilstander før rør-leggingsoperas jonen er fullført. Slik inspeksjon eller tilstands-detektering skal finne sted overveiende gjennom hele rørleggings-operasjonen for å oppnå hurtige indikasjoner på uønskede eller unormale tilstander, eller å bekrefte at tilstanden er tilfredsstillende. Det er viktig at unormale tilstander eller defekter kan oppdages før undervannsstrømmer eller tidevannsstrømmer har ført til delvis eller fullstendig nedgraving av rørledninger, hvilket igjen betraktelig kan vanskeliggjøre reparasjonsarbei-dene. Inspeksjonen skal kunne utføres mens en rørleggingsiekter, eller annet fartøy som legger ut rørledning, er istand til å ta inn igjen et tidligere utlagt rørledningsparti hvor det er oppdaget en feil tilstand.

Dette oppnås med den fremgangsmåte ved feilsøking og kontroll av rørledninger under vann, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at under leggingen av rørledningene ut fra en leggeinnretning, f.eks. en rørleggingsiekter, føres en detekteringsinnretning inn i rørledningen som legges og bringes til å utføre en relativbevegelse i forhold til et utlagt avsnitt av rør-ledningen. Fordelaktig kan detekteringsinnretningen fastholdes i forhold til leggeinnretningen. Detekteringsinnretningen kan beveges trinnvis i rørledningen i retning mot leggeinnretningen.

Oppfinnelsen vedrører også en detekteringsinnretning for feilsøking bg kontroll av en rørledning under vann med fremgangsmåten som nevnt foran, og det som kjennetegner detekteringsinnretningen er at den har drivorganer for anlegg mot rørveggen, drivanordninger for drivorganene, anordninger for å bringe drivorganene til og fra anlegg mot rørveggen, og en utløsbar kobling for en drivkrafttilførselsledning fra leggeinnretningen. Detekteringsinnretningen kan fordelaktig være utført slik at de nevnte drivanordninger, anordningene for å bringe drivorganene til og fra anlegg mot rørveggen, og koblingen er trykkluftarbeidende.

Med oppfinnelsen oppnår man at defekter i nedsenkede rørledninger kan registreres under selve utleggingen. Defekter kan bestemmes nesten så snart som en defekt rørseksjon var falt til hvile på havbunnen, og derved muliggjøres reparasjoner på et tidligst mulig tidspunkt. Det er også en fordel at registrering av rørledningens tilstand skjer mens lekteren eller fartøyet er kontinuerlig operativt, slik at man derved kan trekke inn en defekt seksjon for reparasjon. Skjer f.eks. opptrekkingen ved hjelp av den strekkanordning som kan benyttes under rørutleggingen, d.v.s. ved at man benytter selve utleggingsutstyret for opptrekkingen, kan man opprettholde korrekt og effektiv kontroll med rørledningsspenningene for derved å gjøre risikoen for strekk i røret under reparasjonsarbeidet så liten som mulig.

Man unngår bruk av undervannsreparasjoner eller kostbare reparasjoner etter at rørleggingen er fullført.

Operatøren kan med utnyttelse av oppfinnelsen, gi kun-den forsikring etter leggeoperasjonen om at rørledningen er blitt systematisk undersøkt for visse abnormaliteter og er i en akseptabel tilstand. På denne måten unngår man forsinkelser som involverer etterfølgende inspeksjonsoperasjoner, og rørledningen kan settes i operativ tilstand raskere. Slik innsparing av tid er spesielt viktig hvor værforhold eller andre faktorer begrenser den tid som er for hånden for å fullføre rørleggingsoperasjonene og bringe rørledningene i operativ tilstand. Besparelsene i tid og penger er således betraktelige.

Oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til teg-ningene. Fig, la er et skjematisk riss av en rørledningsopera-sjon i sjøen, på det tidspunkt hvor leggingen er påbegynt og en detekteringsinnretning befinner seg på fartøyet. Denne detek-terings innretning er bragt i stilling for å drives til et punkt i den nedlagte rørledning som hviler på sjøbunnen. Fig. lb viser skjematisk arrangementet på fig. la med detekteringsinnretningen anbragt i det indre av en neddykket seksjon av en rørledning som hviler på eller befinner seg i nærheten av sjøbunnen. Fig. lc viser arrangementet på fig. la med detekteringsinnretningen anbragt, som beskrevet i forbindelse med fig. lb, og klar til å avsøke det indre av rørledningsseksjonen for å registrere eventuelle uregelmessigheter. Et øvre parti av rør-ledningen er fastholdt på fartøyet for å muliggjøre opptrekking av det utlagte rørparti som avsøkes. Fig. lc viser også skjematisk forbindelsen mellom detekteringsinnretningen og en rørholdég jigg som benyttes for å holde to rørseksjoner i flukt med hverandre når disse skal skjøtes, ved sveising eller på annen måte. Fig. 2a-2d er forstørrede, skjematiske riss av forskjellige anordninger på fartøyet vist på fig. la-lc, idet det bemerkes at av hensyn til illustrasjonens enkelhet er i fig. la-lc ikke vist alle de komponenter som er vist på fig. 2a-2d.

Fig. 2a viser komponenter som de er anbragt under

en begynnende sveiseoperasjon, hvor rørholdejiggen fastholder en nylig tilføyet rørseksjon i langsgående flukt med tidligere sammensveiste rørseksjoner. Fig. 2a viser videre hvordan de tidligere sammensveiste rørseksjoner fastholdes av en strekkanordning som kan benyttes for legging og inntrekking av rørledning, slik som generelt beskrevet i US patent nr. 3«390.532 og nr. 3«^87.648. På fig. 2a er rørholdejiggen anbragt i forbindelse med en fleksibel trekkanordning så som en kabel, et tau eller en kjetting, som går fra holdejiggen gjennom det indre av rør-ledningen til detekteringsinnretningen beskrevet i forbindelse med fig. la-lc.

Fig. 2b viser skjematisk komponentene på fig. 2a etter sveising av den nye skjøt (som kan innbefatte punktsveising eller annen delvis eller fullstendig sveising) med den nye seksjon som er blitt fremført i forhold til fartøyet i retning mot sjøbunnen (hvilket normalt skjer ved at fartøyet beveger seg vekk fra det tidligere utlagte rørledningsparti). Fig. 2c viser komponentene på fig. 2b med en annen rørseksjon anbragt i posisjon for å sveise eller på annen måte tilkoples resten av rørledningen. Fig. 2d viser den annen rørseksjon anbragt i langsgående flukt med cen tidi.igere sammensveiste rørledning, med rør-holdejiggen flyttet vekk fra den tidligere utlagte rørledning for å bringe den i samvirkende stilling med skjøten mellom den annen seksjon og den siste påsveisede seksjon. Fig. 2d viser videre bevegelse av rørholdejiggen som induserer en avsøkende bevegelse av detekteringsinnretningen beskrevet i forbindelse med fig. la-lc. Fig. 3 viser et forstørret lengdesnitt av det nedsenkede parti av rørledningen vist på fig. lc som inneholder den ovennevnte detekteringsinnretning, idet denne er vist i sideriss i det indre av rørledningen. Fig. 4 er et tverrsnitt av fig. 3 og viser den trykk-luftopererte låsmekanisme som tjener .til utløsbart å kople en trykkluftkilde, f.eks. en fleksibel trykkluftledning, til en drivanordning i detekteringsinnretningen, idet fig. h er tatt langs snittlinjen k- h som vist på fig. 3« Fig. 5 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 5-5 på fig. 3» og viser fjærbelastede sentreringshjul i venstre eiide av detekteringsinnretningen, som vist på fig. 3, og viser videre skjematiske.koplinger til låsmekanismen vist på fig. 4. Fig. 6 er et tverrsnitt tatt langs linje 6-6 på fig. 3, som viser den indre høyre ende av detekteringsinnretningen, og enkelte konstruktive trekk av drivkomponentene, omfattende trykk-luf taktiverte drivhjul og mekanismer for selektivt å skyve ut eller trekke inn disse drivhjul (dvs. for å utø<y>e eller utløse radielt utadrettede belastningskrefter). Fig. 7 viser et tverrsnitt tatt langs linje 7-7 på fig. 3» som i enderiss viser de pneumatisk belastede sentreringshjul anbragt; i høyre ende av detekteringsinnretningen vist på fig. 3. Fig. 8 er et forstørret snitt gjennom en av de tre drivhjulkomponenter vist på fig. 6, tatt langs linje 8-8 på fig. 6. Fig. 9 er et forstørret tverrsnitt, tatt langs linje 9-9 på fig. 6, og viser bærekonstruksjonen for et av de tre drivhjul som vist på fig. 6. Fig. 10 er et riss, delvis i oppriss og delvis i lengdesnitt av den tidligere omtalte koplingsmekanisme, med komponentene anbragt som vist på fig. 3« Fig. 11 er et forstørret riss, delvis i snitt, av et typisk sentreringshjul vist i oppriss på fig. 5 og 7.

En hensiktsmessig utførelsesform av oppfinnelsen vil

i det følgende bli beskrevet.

Fig. la og 2a viser det totale system hvori den fore-trukne utførelsesform av oppfinnelsen benyttes.

Som vist på disse tegninger, omfatter en rørleggings-installasjon 1 et flytende fartøy 2. Fartøyet 2 kan være en rør-leggingsiekter av den type som nå brukes ved større rørleggings-operasjoner på havbunnen, eller for den saks skyld ethvert fartøy som kan benyttes for legging av rørledninger.

Lekteren 2 kan være forsynt med en strekkanordning 3 av hjul- eller beltedrevtypen og i sin operasjonsmåte overveiende tilsvare det arrangement som er vist i US patent nr,3.390.532.

Fartøyet 2 kan også omfatte en flytende rampe eller "hale" k som er dreibart understøttet i forbindelsesleddet 5 til den ene ende av fartøyet.

Forbindelsesleddet 5 kan være utformet som leddkon-struksjonen vist i US patent nr. 3.390.532. Den flytende rampe eller hale h kan tilsvare generelt konstruksjoner av den type som er vist i US patent nr. 3.390.532, us patent nr. 3.280.571 og/eller US patent nr. 3«507.126. En rekke rørruller 6 kan være foranstaltet på lekteren 2 så vel som på rampen h, slik som beskrevet i US patent nr. 3.390.532, for å gi langsgående understøttelse til rørledningen.

Slike ruller eller vuggekonstruksjoner 6 tjener til glidbart å understøtte en rørledning 7 som legges av lekteren 2. Skjønt en rekke slike rullekonstruksjoner 6 kan foranstaltes for

å gi flere understøttelsespunkter langs rørledningen, er det kun vist én slik understøttelse 6, skjematisk vist på fig. la.

I mange tilfelle tar man sikte på at oppfinnelsen

kan praktiseres i forbindelse med konvensjonell rørsveisings-teknikk. I en slik operasjon kan en eller en rekke sveisestasjoner være anbragt langs rørledningspartiet som hviler på lekteren 2. Ved hver slik sveisestasjon, når rørledningen fastholdes, (med mulig unntak av bølgeindusert bevegelse) i forhold til lekteren 2, finner sveising sted ved en rørledningsskjøt anbragt ved sveisestasjonen. Der en rekke sveisestasjoner er foranstaltet, vil hver skjøt bli sveiset delvis ved hver av en rekke sveisestasjoner, idet den fullstendige sammensveising skjer ved at rekken av sveisestasjoner frembringer en 'fullstendig sammen-sveiset skjøt.

En slik typisk sveisestasjon 8 er vist på fig. 2a. Sveisestasjonen 8 kan omfatte en automatisk sveiseenhet eller

en konvensjonell stasjon betjent manuelt av sveisere.

Kun som et eksempel, er sveisestasjonen 8 på fig. 2a vist som den første sveisestasjon hvor det foranstaltes en begynnende sveis mellom en ny rørseksjon og den tidligere sveiste rør-ledning, i det tilfelle at et system med flere sveisestasjoner benyttes. Det er også mulig at stasjonen 8 kan være en automatisk sveisestasjon hvor fullstendig sammensveising av skjøten kan

finne sted.

Der det benyttes en rekke stasjoner, vil vanligvis ytterligere stasjoner 8 være anbragt mellom stasjonen 8, vist på fig. 2a, og strekkenheten 3.

Som vist på fig. 2a, kan installering av en ny rør-seksjon 9 skje ved hjelp av en rørholdejigg 10. En slik jigg 10 tjener til å fastholde seksjonen 9 i langsgående flukt med den tidligere sammensveiste rørledning 7»

En slik rørholdejigg 10, av kjent konstruksjon, kan bestå av et legeme 11 som bærer radielt bevegelige utskyvbare og inntrekkbare rørklemmer. Slike klemmer kan selektivt beveges ved hjelp av trykkluft som tilføres den gjennom en trykkluftledning 12. Ledningen 12, som vist på fig. 2a, går på langs i forhold til jiggen 10. Når jiggen 10 er anbragt i den ønskede posisjon, vil den befinne seg ved skjøten 13 mellom rørledningen 7 og den nye rørseksjon 9 og trykkluftledningen 12 vil gå gjennom den nye seksjon 9. En fleksibel greniedning 14 kan være utløsbart forbundet med ledningen 12 og tjene til å tilføre luft til ledningen 12 for overføring til mekanismen 10 under innflytelse av den manuelt styrte ventil 15 anbragt i ledningen 12.

Under operasjonen av denne mekanismen, med jiggen anbragt generelt som vist på fig. 2a, tilføres trykkluft til røret 12 for å aktivere og radielt skyve ut klembakkene i mekanismen • 10. Denne utskyving av klemelementene tjener til å låse seksjonen 9 i langsgående flukt med rørledningen 7. Styre- og låseopera-sjonen av klemmene kan opprettholdes ved fortsatt å tilføre luft til mekanismen 10 med ventilen 15 åpen eller ved å lukke denne for derved å foranstalte et innestengt volum av trykkluft i ledningen 12 og mekanismen 10, som aktiverer klembakkene.

Når justeringsoperasjonen ved stasjon 8 er fullført, kan lufttrykket i ledningen 12 reduseres eller ventileres for å tillate radielt innadrettet tilbaketrekning av klembakkeelemen- . tene og således muliggjøre omplasering av mekanismen 10 for sveiseoperasjoner på neste rørseksjon.

Under hver fastklemmingsoperasjon vil strekkanordningen 3 søke å holde rørledningen 7 stabilisert i forhold til far-tøyet 2, mens den på samme tid tillater begrenset bevegelse indusert av bølgeaksjon slik som beskrevet i US patent nr. 3»390.532 og US patent nr. 3.487.648.

Når sveising er fullført, vil fartøyet 2 beveges mot venstre som vist på fig. la, slik at den nye rørseksjon 9 beveger seg i forhold til fartøyet 2 mot det tidligere utlagte rørled-ningsparti.

Denne "stopp og gå" operasjon vil fortsette inntil utleggingen av rørledningen er fullført.

Som vist på fig. la omfatter rørleggingsoperasjonen at en rørledning 7 legges i havet 15. Kjente teknikker kan anvendes for såvel å starte som å avslutte rørleggingsoperasjonen vist på fig. la til lc.

Rørledningen 7 omfatter et første parti 7a som ligger på en neddykket flate 16. Partiet 7a vil vanligvis overveiende i sin helhet hvile på flaten 16 slik at det ikke lenger utsettes for knekningstendenser som kan oppstå under selve rørleggings-operas jonen.

Et annet rørparti 7b understøttes- av strekkanordningen 3 og rulleanordningene 6 på fartøyet 2.

Et tr-edje rørparti 7c går gjennom vannet 15 mellom det annet rørparti 7b og det første rørledningsparti 7a.

Vanligvis kan rørledningspartiet 7c ansees å være det partiet som går fra vannflaten 17 ned til tangentpunktet 18 hvor rørledningen går over til å være fullt understøttet av sjøbunnen 16.

Det er klart at henvisning til rørledningspartiene 7a, 7b og 7c ikke viser til spesifikke rørsegmenter, men til generelle soner av rørledningsprofilen. Under leggeoperasjonen vil således en rørseksjon 9 bevege seg fra fartøyet 2 til sjø-bunnen 16 og således bevege seg gjennom rør1edningsparti er 7b,

7c og til partiet 7a.

Det er også klart at under en rørleggingsoperasjon, ettersom vanndybden varierer og høyden og formen på sjøbunnen 16 varierer, kan rørledningssonen 7c forandre form, profil og/eller dimensjon. Dessuten, etterhvert som rørleggingsoperasjonen skrider frem, vil lengden av partiet 7a fortsatt øke, idet kon-figurasjonen av partiet 7a avhenger av rørleggingstracéen og formen på sjøbunnen 16 hvorpå ledningen hviler.

Denne generelle måte for nedlegging av rørledninger er beskrevet i US patent nr. 3.390.532.

Imidlertid, som det vil fremgå, i lys av foregående og følgende beskrivelse av den nye oppfinnelse som presenteres, kan oppfinnelsen praktiseres i forbindelse med en rekke rør-leggingsteknikker omfattende de som er beskrevet i US patent nr. 3.487.648, US patent nr. 3.507.126, US patent nr. 3.472.034 og andre patenter og_ publikasjoner.

Etter at de generelle forutsetninger for oppfinnelsen er blitt beskrevet, vil det i det følgende bli beskrevet konstruktive detaljer av detekteringsinnretningen for en rørledning, som kan anvendes under utøvelse av oppfinnelsen.

Fig. lc viser skjematisk en detekteringsinnretning 19 anbragt inne i et rørparti 7a.

Detekteringsinnretningen 19 er forbundet med en fleksibel trekkanordning 20 så som et tau, en kabel eller kjetting som går fra innretningen 19 oppad gjennom det indre av rørlegemet 7.

Måten hvorpå trekkanordningen 20 manipuleres for å indusere relativ bevegelse mellom innretningen 19 og det nylig tilføyede rørparti 7a vil i det følgende bli beskrevet.

Det er foreløpig tilstrekkelig å nevne at denne rela-tive bevegelse vil muliggjøre avsøkning av slike røravsnitt 7a meget snart etter at disse avsnitt er blitt lagt på sjøbunnen 16. Dette vil muliggjøre at en operatør kan bestemme, på det tidligst mulige tidspunkt, eller i det minste før avslutning av rør-leggingsoperas jonen, tilstanden av rørledningen idet denne faller til ro på sjøbunnen 16.

Den tilstand som registreres kan være enhver av flere tilstander som normalt kan opptre under leggeoperasjoner.

Det er selvsagt ønskelig at den registrerte tilstand vil innebære en tilstand uten uakseptable uregelmessigheter.

Imidlertid vil detekteringsoperasjonen være beregnet på å registrere uakseptable tilstander så som bukler i rørled-ningen. Slike buklings- eller knekningsdeformasjoner involverer en deformasjon av rørledningens tverrsnitt, som kan inntreffe når en rørseksjon beveger seg fra lekteren 2 gjennom sonen 7c til sjøbunnen 16.

Skjønt den foreliggende beskrivelse vil være begrenset til registrering av en knekkdeformasjon, er det klart at andre uønskede tilstander kan registreres, så som sprekker, feil i skjøter, etc.

Skjønt en detekteringsenhet av mekanisk type i det følgende vil bli beskrevet, er det klart at det kan benyttes andre typer detekteringsinnretninger, så som en optisk eller televisjonsenhet, og slike som benytter radiologisk, røntgen, sonisk eller annen type av strålingsenergi for undersøkelser.

Skjønt det er klart at tilstandsdetekteringsopera-sjonen omfatter et bredt spektrum av tilstander og detekteringsinnretningen, er det klart at oppfinnelsen primært befatter seg med registrering av en tilstand som kan registreres før avslutningen av rørleggingen, men som vil forbli i den utlagte rør-ledning etter avslutningen av leggeoperasjonen med mindre den registreres og korrigeres.

Således må oppfinnelsen skilles fra operasjoner hvorved det bestemmes midlertidige tilstander som består kun under legging av rørledningen, så som strekk i denne, orien-tering av profilen av rørledningspartiet 7c, etc.

Med dette for øyet, vil konstruktive detaljer av detekteringsmekanismen som tjener til å detektere en kneknings-tilstand i det følgende bli beskrevet.

Konstruktive detaljer av en knekkdetektor 19 er vist på fig. 3-11.

Av fig. 3 fremgår at detektoren 19 består av et par sirkulære skiver 21 og 22, plasert i avstand. Skivene 21 og 22

er forbundet ved langsgående og i omkretsretningen atskilte rammeelementer 23. Detektoren 19 er forbundet med en trekkanordning 20 ved hjelp av en gaffel 20a som vist på fig. 3.

I det minste den fremre skive 21 vil ha en diameter slik at den kan bevege seg fritt gjennom en uknekket rørledning, men være forhindret fra å bevege seg gjennom en rørlednings indre som har vært utsatt for tverrsnittsdeformasjon over en viss grense. Således vil i det minste skiven 21 fungere som en knekk-detek-ter ing s innretning.

Detektoren 19 omfatter, blant sine fundamentale komponenter, en trykkluftledning eller manifold 24 og en trykkluftoperert koplingsmekanisme 25 som tjener til utløsbart å forbinde luftledningen 24 til en fleksibel luftledning 26. Ledningen 26, når den er i bruk, vil gå fra detektoren 19 gjennom det indre av røret 7« Som vist på fig. la og IB, kan ledningen 26 gå til en trommel 27 som er forsynt med en anordning for å forbinde slangen 26 med en kompressor eller annen trykkluftkilde. Som det vil fremgå, betegner uttrykket "trykkluft" som brukt i nærværende beskrivelse, enhver gass eller fluid under trykk.

Detektoren 19 er også forsynt med en rekke sentreringshjul 28.

Som vist på fig. 5, bæres tre slike sentreringshjul 28 i et symmetrisk, radielt orientert mønster av platen 21. Likeledes bæres tre andre sentreringshjul 28 i symmetrisk og radielt orientert mønster av skiven 22 slik som generelt frems stilt på fig. 7.

For å optimere sentreringsaksjonen av hjuIkonstruk-sjonene 28, kan disse være forskjøvet 180° slik som vist generelt på fig. 5 og 7.

Et trykkluftoperert drivsystem 29 i detektoren 19 kan bestå av en rekke av tre radielt orienterte og symmetrisk anbragte drivhjul 30» som er montert for radielt utadrettet anlegg og radielt innadrettet tilbaketrekning henholdsvis med og fra rørflaten. Når hjulene er skjøvet ut, vil hver hjulkon-struksjon 30 være anbragt i drivende samvirke med den indre rør-vegg i ledningen 7.

Drivmekanismen 29 tjener til å drive detektoren 19 fra fartøyet 2 n.ot rørledningspartiet 7a. Etter at denne frem-drift er effektuert, skjer etterfølgende avsøkende bevegelse av detektoren 19 relativt til rørledningen ved hjelp av trekkanordningen 20.

Før det omtales hvorledes detektoren 19 drives til operativ posisjon og benyttes for å registrere en rørlednings-tilstand, kan det være hensiktsmessig å betrakte spesifikke konstruktive og operasjonsmessige egenskaper ved låsmekanismen 25, drivhjulkonstruksjonen 30 og sentreringshjulene 28.

Konstruktive detaljer ved låsmekanismen 25 er vist på fig. 3, 4 og 10.

Som vist, er luftledningen 24 for detektoren 19 forsynt med en flens 3L Flensen 31 kan med tetning ligge an mot en flens 32 på den fleksible luftledning 26.

Låsmekanismen 25 som tjener til å feste flensflaten 31 og 32 i innbyrdes avtettende forhold under fremdriften av detektoren 19, omfatter en rekke dreietappmonterte låsanordninger 33-

Som vist på fig. 3,4 er det foranstaltet to slike låsanordninger, som hver består av et legeme 34 forbundet med en plate 21 gjennom en dreietappforbindelse 35. En pneumatisk betjent aktuator 36 er også forbundet med platen 21 i forbindelse med hvert låselegeme 34. Luft for aktivering av stempelkompo-nentene 37 i hver aktuator 36 kommer fra en grenledning 38 som går fra primærledningen 24 for detektoren 19. Som vist på fig. 3 og 4, omfatter stempelpartiet 37 en stang som er anbragt i be-lastet forhold med en kant av låsplatelegemet 35.

Når således flensene 31 og 32 manuelt er bragt til anlegg mot hverandre, og trykkluft tilføres av ledningen 26 til ledningen eller manifolden 24, vil denne luft overføres gjennom ledningen 38 til aktuatorene 36. Stempelstangkomponentene skyver da platene 34 mot de posisjoner som er vist på fig. 3 og 10. I disse posisjoner tjener platene 34 til å presse flensen 32 aksialt mot flensen 31 og således utløsbart sammenkople trykkluftkiIden 26 med detektoren 19.

Når lufttrykket i ledningen 26 utløses, opphører for-spenningen av aktuatoren 36. Dermed kan ledningen 26 trekkes fri fra enheten 19.

Hvis ønskelig kan låselementene 34 være forspent i begrenset utstrekning i låsposisjon vist på fig. 3 ved hjelp av torsjonsfjærer eller andre fjæranordninger. Selv om slike fjæranordninger vil gjøre det lettere å forbinde ledningen 26 med detektoren 19, vil slik forspenning ikke være tilstrekkelig i seg selv til å forhindre at luftslangen 26 løsner fra detektoren 19 som følge av at det utøves en trekkraft mot ledningen 26.

Uansett hvilket arrangement som benyttes, tas det sikte på at når luften i ledningen 26 reduseres i trykk, så som ved utslipp til atmosfæren, eller en betraktelig reduksjon i lufttrykket finner sted på annen måte, kan ledningen 26 trekkes opp på dekket av fartøyet 2 ved å utøve en trekkraft på ledningen. Imidlertid vil denne trekkraften ikke gi noen nevneverdig lengde-forskyvning av detektoren 19 i forhold til rørledningen.

Det er også klart at aktiveringsanordningen 36 kan være av den typen som er fjærbelastet til en tilbaketrukken tilstand slik at når trykkluft reduseres i disse konstruksjonene vil stemplene automatisk trekke seg tilbake for automatisk å bevirke at platene eller låsmekanismene 34 dreies utover og automatisk

frigjør flensen 32 slik at denne kan frakoples.

Konstruktive detaljer ved drivhjulanordningene er vist på fig. 3, 6, 8 og 9.

Hver drivhjulkonstruksjon 30 omfatter en basisplate

39 montert for utad eller innadrettet radial bevegelse ved hjelp av skinner 40 og 4l som er festet til skiven 22. Et drivhjul 42 er opplagret i braketter 43 og 44 ved hjelp av lagre 45 og 46

som vist på fig.. 8. Brakettene 43 og 44 er forbundet med en basisplate 39 som vist på fig. 8.

Hvert drivhjul 42 er forbundet med en drivaksel 47 som igjen er forbundet med en trykkluftaktivert drivmotor 49 ved hjelp av en snekkehjuloverføring 48. Hver drivmotor 49 bæres av en brakett 50 som igjen bæres av en basisplate 39» Motoren 49 en drivaksel 51 som tjener til å dreie snekkehjulet 52 i trans-misjonsmekanismen 48.

Hver trykkluftdrevne motor 49, som er av den roterende type, drives av og er forbundet med en trykkluftkilde. Denne trykkluftkilde kan, som vist på fig. 3 og 6, omfatte en fleksibel grenledning 53 som går fra hovedledningen 24.

Når sleiden 39 er forspent radielt utad, vil dens forbundne drivhjul 42 være anbragt i friksjonsanlegg med det indre av en rørledning, slik som generelt vist på fig. 3. Dette vil muliggjøre rotasjon av drivhjulet 42, som indusert ved operasjon av motoren 49» for å indusere langsgående bevegelse av detektoren 19 relativt rørledningen 7 for å bevirke at detektoren 19 kan drives sekvensielt gjennom rørledningsegmentene 7t> og 7c inntil et operativt punkt i det indre av rørledningen 7a, eller annet parti.

Når den utadrettede forspenningskraft fjernes fra platen 39» vil tilstrekkelig innadgående bevegelse av platen 39 finne sted for å muliggjøre at hjulet 42 effektivt kan løses fra drivendé forhold med rørets innervegg. Slik fråkopling kan innebære fysisk adskillelse av hjulet fra den indre rørvegg eller kun tilstrekkelig bevegelse til å fjerne tilstrekkelig frik-sjonskraft mellom drivhjulet 42 og den indre rørvegg.

Radielt rettet utskyvning eller inntrekking av platen 39» som forskyver drivhjulet 42 inn i og ut av drivende samvirke med det indre av rørveggen, kan skje ved hjelp av en dobbeltvirkende arbeidssylinder 54 forbundet med hver enhet 30.

Hver trykkluftsylinder 54 drives av trykkluft fra

en ledning 55» Som vist på fig. 6, kan en slik ledning 55 være forbundet med og gå fra manifolden eller hovedledningen 24 for detektoren 19.

Et stempelstangparti 56 av hver sylinder 54 er mon-. tert for radielt rettet vekselvirkende bevegelse og er montert for anlegg med braketten 50.

Når således stempelstangen 56 skyves ut radielt, vil stangen ligge an mot braketten 50 og bevirke at platen 39 beveges utover for å trykke hjulet 42 til et drivende forhold med den indre rørvegg.

Når lufttrykket i sylinderen 54 reduseres eller slip-pes ut til atmosfæren gjennom reduksjon av trykket i ledningen 26, vil trykkraften fra stempelstangen 56 fjernes.

Når den utadrettede kraft fra stempelstangen 56 er fjernet, vil platen 39 fritt kunne trekke seg radielt innover for å eliminere den utadrettede forspenningskraft som tidligere virket på dens forbundne hjul 42 og som tjente til å holde hjulet 42 i drivende forhold med rørveggens indre.

Som det vil fremgå, kan arbeidssylinderen 54 være av en automatisk selvtilbaketrekkende type som automatisk kan trekke tilbake platen 39 når lufttrykket ble redusert. Når slik auto™ matisk tilbaketrekning skal effektueres, kan stempelstangen 56 være forbundet med braketten 50 eller et annet element forbundet med platen 39, eller eventuelt med selve platen 39.

Det er klart at hver av drivhjulanordningene 30 vil fungere slik som hittil beskrevet, idet de tre hjulanordninger er samtidig utskyvbare i respons til tilførsel av trykkluft til manifolden 3^«

Det er også klart at drivhjulet 42 i de tre konstruksjoner 30 vist på fig. 6 i alminnelighet vil drives synkront for å drive detektorenheten fremover, i henhold til tilførsel av trykkluft til manifolden 24.

Således vil tilførsel av trykkluft til manifolden 24 fra kilden 26 tjene til synkront å aktivere de tidligere omtalte komponenter i enheten 19 og: 1. betjene låsanordningen 25 for å forbinde kilden

26 med detektoren 19»

2. forspenne drivanordningen, d.v.s. hjulene 42, radielt utover til de med friksjonen ligger an og samvirker med det indre av rørveggen, og 3. aktivere hjulanordningene 42 for derved å drive

detektorenheten 19 gjennom rørledningen.

Som man vil forstå, vil trykkreduksjon i ledningen 26, som f.eks. kan effektueres ved å ventilere ledningen til atmosfæren, på samme tid tjene til å: 1. deaktivere låsanordningen 25 for å effektuere adskillelse av ledningsanordningen 26 og detektoren 19» 2. fjerne den radielt utadrettede forspenningskraft som virker på hjulanordningen 42 (som kan betraktes som en til-baketrekking av hjulanordningene) og 3. deaktivere drivmotorene 54 forbundet med hjulene 42.

Etter at operasjonsmåten for drivsystemet er blitt beskrevet, vil i det følgende de konstruktive trekk ved sentre-ringshjulkonstruksjonene 28 bli betraktet.

En representativ hjulanordning 28 er vist på fig, 11.

Som vist, omfatter hver hjulanordning 28 et legeme 57 som er forbundet med sin skive ved hjelp av en brakett 58.

En utskyvbar indre komponent 59 er montert i legemet 52.

Som vist på fig, 5 og 7» er hvert legeme 57 generelt radielt arientert for å tillate radielt orientert bevegelse av komponenten 59.

En spiralfjær 60 i legemet 52 kan utøve en radielt utadrettet forspenningskraft mot hvert element 59, når elementet 59 er blitt beveget radielt innover i legemet 52 i henhold til innsetting av enheten 19 i røret 7.

Dersom det er ønskelig, kan en låsepinne eller stang 61 være forbundet med komponenten 59. En slik stang kan være utskyvbar gjennom en indre endevegg av huset 57 og være forsynt med en hodeformet ende 6la for å begrense utadrettet bevegelse av komponenten 59•

Som vist på fig. 11, bærer hver komponent 59 i sin ytre ende ét sentreringshjul 62.

Den fjærende montering av hjulet 62, som er foranstaltet av fjæranordningen 60, vil tjene til å sikre at hjulene 62 i de forskjellige anordninger 28 synkront bringes til sen-trerende samvirke med rørledningens indre.

Samvirke mellom de forskjellige hjulanordninger 62

vil således tjene til å opprettholde en passende, begrenset kla-ring mellom skivene 21 og 22 og rørveggens indre, i det minste når rørveggen ikke er buklet.

Etter at de konstruktive og operasjonsmessige trekk ved detektoren 19 er blitt beskrevet, skal det nu beskrives hvorledes oppfinnelsen utøves med hensyn på å sette detektoren 19 istand til å foreta en avsøkning av rørledningen under selve leggeoperasjonen av rørledningen.

Som det fremgår av hva som ovenfor er nevnt, vil slik operasjon finne sted mens strekkanordningen 3 forblir tilkoplet rørledningspartiet 7b. Denne sammenkopling mellom strekkanordningen 3 og rørledningspartiet 7b vil være slik at strekkanordningen 3 kan tjene til å trekke inn rørledningen i det tilfelle at en knekkdeformasjon i rørveggen registreres.

Denne inntrekningsoperasjon er f.eks. beskrevet i

US patent nr. 3.390.532.

Slik inntrekning kan f.eks. skje når detektoren 19, under sin bevegelse gjennom en lengde av det nedsenkede rørparti (vanligvis en nylig tilføyet lengde på partiet 7a), registrerer en knekk i rørveggen. Når knekken registreres, vil strekkanordningen påvirkes for å utøve en tilstrekkelig strekkraft på rør-ledningspartiet 7a til å trekke inn tilstrekkelig av den utlagte rørledning for å bringe den rørlengde hvor knekken er registrert, ombord på fartøyet 2. Denne opptrekking av rørledningen omfatter også den samtidige inntrekning av selve detektoren 19.

Når det knekte rørparti er kommet ombord på fartøyet, 2, kan det.repareres eller skiftes ut, og rørleggingsoperasjonen startes igjen. Detektoren kan plaseres i rørledningen på nytt og avsøking kan gjenopptas, idet den operative teknikk som hittil er beskrevet, benyttes.

Detektering av en irregulær eller uheldig tilstand, eller en akseptabel tilstand, i et parti av en nedsenket rørled-ning,kan begynne med en installasjon som vist på fig. la.

Med systemets elementer anbragt som vist på fig. la, understøttes det først utlagte parti av rørledningen 7a på sjø-bunnen 16 mens det annet parti 7b understøttes av strekkanordningen 3 på fartøyet 2. Strekkanordningen 3 er samtidig operativ til å gi utlegging av rørledningen under strekk eller effektuere opptrekking av tidligere utlagt rørledning med sikte på å foreta reparasjoner.

Et tredje rørledningsparti 7c går gjennom vannet 15 mellom det første rørledningsparti 7a og det annet rørlednings-parti 7b.

Som vist på fig. la, når detektering skal innledes, kan detekteringsinnretningen 19 anbringes inne i den ytre ende av rørledningspartiet 7b på fartøyet 2, med trekkanordningen 20 forbundet med detektoren 19 og eventuelt gående fra en spole eller trykkluftdrevet vinsjmekanisme 63. Operatører på fartøyet 2 kan anbringe flensen 32 på luftslangen 26 nær flensen 31 på detektoren 19. Ved å tilføre trykkluft gjennom slangen 26, vil låsanordningen 25 aktiveres for utløsbart å forbinde trykkluft-kilden 26 med detektoren 19 og aktivere drivhjulene k2. Denne aktivering omfatter overveiende samtidig aktivering av de forskjellige drivhjul-utskyvende arbeidssylindrev54 for å trykke drivhjulene k2 utad til drivende kontakt med den indre rørvegg og overveiende samtidig aktivering av motoranordningen k9 for å indusere drivende rotasjon av hjulene h2.

Ved passende utgiv av luftslangen 26 og trekklinen 20, vil detekteringsinnretningen drive seg selv gjennom rørled-ningen 7 inntil en operatør bestemmer, basert på kjent profil-karakteristikk av rørledningen, at detektoren 19 er kommet til stillstand enten innen det første rørledningsparti 7a eller eventuelt innen et annet neddykket rørparti. For eksempel kan detekteringsinnretningen til å begynne med være anbragt i nærheten av skjøten 19 mellom rørpartiene 7a og 7c, eller i rør-partiet 7c, avhengig av den tilstand som skal detekteres.

Etter at detektoren 19 er anbragt i ønsket posisjon i rørledningen, eventuelt som vist generelt på fig. lb, reduseres lufttrykket i luftslangen 26 slik at slangen 26 kan koples fra detektoren 19 på den måte som ovenfor er beskrevet. Fig. lb viser flensenden 32 av slangen 26 i rørledningspartiet 7c under inntrekking eller oppkveiling av slangen, eventuelt ved hjelp av vinsjanordningen 63.

Et parti av trekkanordningen 20 løsgjøres deretter fra vinsjen 63 og forbindes med rørledningsjiggen 10 som skjematisk vist på fig. lc.

Jiggen anbringes så i det indre av røret, eventuelt som vist på fig. 2c.

Et første rørledningsparti anbringes så i posisjon

i aksial flukt med rørledningens endepunkt og rørholderen 10 kan så trekkes tilbake inn i den posisjon som er vist skjematisk på fig. 2a, hvor den flukter med skjøten 13 mellom rørledningen 7 og den nye seksjon 9.

Denne manøvrering kan foretas ved hjelp av en kabel eller tau forbundet med luftledningen 12, idet kablen eller tauet er ført gjennom den nye seksjon 9 for å muliggjøre at holderen 11 kan trekkes inn i den posisjon som er vist på fig. 2a.

Med komponentene anbragt som vist på fig. 2a, er detekteringsinnretningen 19 forbundet ved hjelp av den .fleksible trekkanordning 20 til rørledningsholderen 10. På samme tid for-binder denne holderen rørledningspartiet 7b i langsgående flukt med rørledningspartiet 9.

Når komponentene er anbragt som vist på fig. 2a, til-føres luft gjennom en grenledning 14 til ledningen 12, gjennom en ventil 15, for å aktivere gripeanordningen 10 og holde dens klembakker i fluktende samvirke med seksjonen 9 og rørledningen 7.

Under denne operasjon kan en fleksibel kabel eller tau 64, som går fra vinsjen 63, utløsbart være forbundet med luftledningen 12.

Etter at sveiseoperasjonen ved stasjon 8 er fullført, vil lekteren 2 bevege seg fremover, d.v.s. vekk fra de tidligere utlagte rørledningspartier, for derved å forskyve seksjonen 9

ned i det første rørledningsparti 7B som vist skjematisk på

fig. 2b.

Under denne bevegelse vil holderen 10 forbli i eks-pandert eller aktivert tilstand på grunn av at ventilen 15 som tjener til å innelukke trykkluft i røret 12 og klemanordningen 10, er lukket. Alternativt kan ventilen 15 åpnes og røret 12 utløses fra luftkilden 14. Under disse forhold, vil klemmeka-nismen 10 trekkes tilbake og mekanismen 10 vil på grunn av sin egen friksjon stå stille i rørpartiet 7b.

Under denne bevegelse, som utgjør endel av utleggings-operasjonen, vil strekkanordningen 3 opprettholde passende strekk i rørledningen.

Under den bevegelse som er vist på fig. 2b, vil ikke bare luftledningen 14 kunne løskoples fra røret 12, men tauet eller kablen 64 kan utløses fra luftledningen.

Med komponentene anbragt som vist på fig. 2b, kan man ved hjelp av kjent teknikk bringe en annen rørlednings-seksjon 65 i posisjon i langsgående flukt med den første seksjon. Denne første seksjon, som i det minste delvis er sveiset eller festet til rørledningen, utgjør nå et nytt endepunkt av det annet rørledningsparti 7b.

Gjennom denne operasjon, vil rørledningen 7b, såvel som den annen seksjon 65 på passende måte være understøttet av ruller eller vugger 6, hvorav de fleste ikke er vist.

Med komponentene anbragt som vist på fig. 2c, kan en kabel eller et tau 66 tres gjennom det indre av røret 65 og forbindes med linen 64 og enden av luftledningen 12. Ventilen 15 kan, dersom den er lukket, åpnes for å effektuere tilbaketrekning av klemmene i mekanismen 10. Før klemmene i mekanismen 10 trekkes tilbake, kan vinsjen 63 opereres for å slakke de innbyrdes forbundne trekkliner 64 og 66.

Vinsjen 63 kan så opereres for å bevege klemjiggen 10 generelt mot den nye "seksjon 65 og inn i posisjon i flukt med skjøten 67 mellom seksjonen 9 og seksjonen.65.

Denne bevegelse av gripeanordningen 10, skjematisk vist på fig. 2d, vil derved bevirke at detekteringsinnretningen 19 beveger eller søker å bevege seg mot en ytterligere seksjon av rørledningspartiet 7a som er blitt beveget inn i rørlednings-sonen 7a som følge av den fremførte bevegelse av lekteren 2 beskrevet i forbindelse med fig. 2b. Bevegelsen av lekteren beskrevet i forbindelse med fig. 2b tjener selvsagt til å bevirke at nok en seksjon av rørledningen kommer til hvile på sjøbunnen l6 hvilket medfører en økning av lengden av rørledningspartiet 7a, d.v.s. bevirker at en ytterligere rørseksjon beveger seg inn i den sone som er betegnet 7a.

Med andre ord, under tilbakebevegelsen av rørholder-anordningen 10, vil trekklinen 20 ha utøvet en trekkraft mot enheten 19. Denne trekkraft vil bevirke at enheten 19 beveger seg eller søker å bevege seg inne i den neddykkede rørledning, mot fartøyet 2 og det annet rørledningsparti 7b og gjennom en nylig tilføyet rørseksjon. Denne bevegelse vil ha tillatt detektoren å avsøke den indre av en slik seksjon av et rørlednings-parti 7a, med sikte på å registrere uregelmessigheter, så som en buklet form.

I det tilfelle at en knekk i rørflaten registreres (ved at enheten 19 ikke kan bevege seg fordi skiven 21 ligger an mot en innknekt rørvegg), kan strekkanordningen 3 opereres for å trekke inn den seksjon som inneholder knekken og detektoren 19» slik at passende reparasjoner kan igangsettes og rør-leggingsoperas jonen fortsette.

I det tilfelle at ingen uregelmessigheter registreres av detektoren 19» vil holderanordningen 10 være anbragt ved skjøten 67, som vist på fig. 2d, for å muliggjøre at en ytterligere seksjon 65 kan anbringes butt i butt med og i langsgående flukt med seksjonen 9 slik at sammensveising eller annen forbindelse av seksjonene 9 og 65 kan finne sted. Når sveising ved den viste stasjon 8, mellom seksjonene 9 og 65 er avsluttet, vil den ovenfor beskrevne operasjonssekvens gjentas.

Som det vil fremgå, vil før sveising av seksjonene 9 og 65, luftslangen lk igjen forbindes med luftledningen 12 og ventilen 15 åpnes for å effektuere aktivering av klemelementene i mekanismen 10.

Skjønt i mange operasjoner sveising ved stasjonen 8 involverer dannelse av en første sveiselarve for i det minste delvis å forbinde seksjonene 9 og 65, kan man under visse forhold benytte automatisert sveiseutstyr for å foranstalte fullstendig

sveising av seksjonene 9 og 65 ved den ene sveisestasjon som er vist på fig. 2a og 2d.

Optimale fordeler ved oppfinnelsen oppnås hvor av-søkningsanordningen eller detekteringsinnretningen 19 er anbragt i rørledningspartiet 7a i rimelig nærhet til tangentpunktet 18. Denne posisjon av detektoren 19 vil sikre at avsøkningsbevegelsen vil finne sted gjennom den sist tilføyde seksjon av rørledningen som har fallt til ro på sjøbunnen 16. Ifølge denne teknikk, vil undersøking av rørseksjonene som har passert gjennom sone 7b og 7c, hvor bukling kan ha funnet sted, skje på det tidligst mulige øyeblikk slik at reparasjoner kan foretas så raskt som overhodet mulig.

Avhengig av operasjonsforhold, kan detektoren 19 foreta avsøkning av ytterligere seksjoner tilføyet til rørled-ningspartiet 7a noe etter eller før det tidspunkt da slike seksjoner har fallt til hvile på sjøbunnen 16.

Avsøkningsteknikken ovenfor beskrevet effektueres mellom lekterbevegelser som tjener til å bevirke at rørledning legges på havbunnen 16.

Med andre ord, idet lekteren 2 beveger seg forover

for å forskyve rørseksjonen 9 fra den posisjon som er vist på

fig. 2a til posisjon vist på fig. 2b, vil en ytterligere seksjon rørledning adderes til rørlegningspartiet 7a, d.v.s. at den nedsenkede og opphengte del av rørledningen vil forskyve seg langs leggetracéen for-derved å bevirke at den ytterligere seksjon av rørledningen kommer til hvile på havbunnen 16 innen den sone som er betegnet som det første rørledningsparti 7a.

Imidlertid er det klart at oppfinnelsen også kan

utøves ved å feste detekteringsinnretningen 19, f.eks. ved å for-

binde den med en stasjonær trommel eller vinsj 63, under legging av rørledningen eller fremføringen av lekteren.

I dette tilfelle vil driftsbevegelsen av lekteren ut-

øve en trekkraft på detektoren 19, gjennom trekkanordningen 20,

for derved å bevirke at detektoren 19 beveger seg rélativt rør-ledningen under fremføringen eller utleggingsbevegelsen av selve lekteren.

I ethvert tilfelle, uansett hvilken avsøkningsteknikk

som benyttes, vil søke- og detekteringsoperasjoner utføres under leggeoperasjonen, d.v.s. mellom avslutning og start av utlegging av den fullstendige rørledning 7 og mens inntrekningsanordningen 3 på lekteren 2 forblir kontinuerlig operativ for å trekke inn en defekt rørseksjon.

Fremdriftsmekanismen beskrevet i forbindelse med detekteringsinnretningen er hensiktsmessig idet den muliggjør at en drivkraftkilde effektivt kan deaktiveres og fjernes fra det indre av rørledningen når en gang detekteringsinnretningen er blitt TBragt i sin ønskede posisjon.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved feilsøking og kontroll av rørled-ninger under vann, karakterisert ved at under leggingen av rørledningene ut fra en leggeinnretning (l), for eksempel en rørleggingsiekter, føres en detekteringsinnretning (19) inn i rørledningen (7) som legges og bringes til å utføre en relativbevegelse i forhold til et utlagt avsnitt av rørled-

ningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at detekteringsinnretningen (lQ) fastholdes i forhold til leggeinnretningen (l).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at detekteringsinnretningen (19) beveges trinnvis i rørledningen (7) i retning mot leggeinnretningen (l).

4. Detekteringsinnretning for feilsøking og kontroll av en rørledning under vann med fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den har drivorganer (42) for anlegg mot rørveggen, drivanordninger (49) for drivorganene (42), anordninger (54) for å bringe drivorganene ( J±2) til og fra anlegg mot rørveggen, og en utløsbar kobling (25) for en drivkrafttilførselsledning (26) fra leggeinnretningen.

5. Detekteringsinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at de nevnte drivanordninger (49), anordningene (54) for å bringe drivorganene til og fra anlegg mot rørveggen, og koblingen (25) er trykkluftarbeidende.