NO141482B - Anordning for legging av en roerledning fra et fartoey - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for legging av en rørledning fra et fartøy, innbefattende en innspenningsinnretning for fastholding av rørledningen til fartøyet, en forflyttbar holdespenninnretning for ledningen, og en i holdespenninnretningen angripende strekkinnretning som via holdespenninnretningen kan utøve en strekkraft på rørledningen under utleggingen.

Det er vanlig å utsette en rørledning for strekk under leggingen ved hjelp av en strekkanordning. Vanligvis har slike strekkrefter vært påført rørledningen utvendig.

Skjønt mange slike strekkanordninger ofte er til-fredsstillende, kan det være visse ulemper forbundet med sliké utvendig virkende systemer. For eksempel vil en utvendig strekkanordning som normalt forblir stasjonær i forhold til rør-ledningen under utlegging av denne, nødvendigvis medføre en relativ bevegelse mellom rørledningen og strekkanordningen.

I det vanlige tilfellet der rørledningen er forsynt med et ytre belegg, kan en slik relativ bevegelse ha kjedelige virkninger, såsom avskaving eller oppbrekking av belegget. Dessuten kan samvirket mellom belegget og den utvendige, relativt fikserte strekkanordning medføre at rørledningen kan sette seg fast og dermed unødvendig slitasje på strekkutstyret.

Det er derfor ønskelig å ha et strekksystem for

en rørledning som hverken i seg selv eller på annen måte ville ha noen uheldig innflytelse eller selv være uheldig influert av et ytre rørbelegg.

Utvendige rørstrekksystemer som kan bevege seg med rørledningen i stedet for å være stasjonære i forhold til denne under en overveiende del av utleggingsoperasjonen er kjent.

For eksempel viser de systemer som er vist i U.S. patenter

nr. 3.136.133 og 3.262.275 og 3.491.541 strekksystemer som er konstruert for å regulere krumningsradien av en rørledning ved hjelp av en anordning som induserer aksialt strekk, og som omfatter en diskontinuerlig fungerende stasjonær gripeanordning, sammen med en bevegelig gripeanordning som bremses under utleggingsoperasjonen, og som er bevegelig når den fremad-gående bevegelse av fartøyet medfører en overskridelse av en forutbestemt aksial strekkraft. Skjønt de bevegelige gripe-anordninger involverer ytre anlegg mot og bevegelse med rør-ledningen, medfører disse systemer visse ulemper som ikke nød-vendigvis har å gjøre med rørledningens ytre belegg. F.eks. er det vanlig å ha en rekke arbeidsstasjoner plasert langsetter rørledningen på fartøyet. Disse arbeidsstasjoner muliggjør en sekvens av sveiseoperasjoner, inspeksjoner og påføring av be-skyttelsesbelegg på en overveiende kontinuerlig måte. Dersom den ytre strekkanordning er montert for bevegelse med rørled-ningen under en leggeoperasjon, kan det på uhensiktsmessig måte interferere med utstyr og/eller personell ved disse arbeids-stasjonene .

Det er derfor ønskelig å ha et strekksystem for en rørledning som minsker muligheten av interferens mellom strekkanordningen og arbeidsstasjonen.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en innvendig strekkanordning for å løse problemene forbundet med utvendig rørbelegg og med forhåndenværelsen av arbeidsstasjoner under en rørleggingsoperasjon. Man har funnet at i et slikt system er et innvendig strekkverktøy særdeles hensiktsmessig.

Spesielt ønskelig er det å kunne sikre best mulig aksial flukt mellom den nye seksjon og den allerede eksisterende rørledning.

Det bemerkes også at etterhvert som rørleggings-teknologien utvikler seg, vil legging av rørledninger i økende grad medføre slike trekk som innvendig inspeksjon og/eller innvendig sveising av rørledningen. Det er derfor spesielt ønskelig å tilveiebringe en anordning som gir mulighet for til-førsel av kraft for slike innvendige gjøremål.

Slike overføringer av kraft er også ønskelige ved aktivering av anordningen.

Ifølge oppfinnelsen er det således tilveiebrakt

en anordning for legging av en rørledning fra et fartøy, innbefattende en innspenningsinnretning for fastholding av rør-ledningen til fartøyet, en forflyttbar holdespenninnretning for ledningen, og en -i holdespenninnretningen angripende strekkinnretning som via holdespenninnretningen, kan utøve en strekkraft på rørledningen under utleggingen, hvilken anordning er kjennetegnet ved at holdespenninnretningen er dimensjonert for innføring i, rørledningen og har gripeelementer for anlegg mot innsiden av rørledningen.

Ytterligere trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen vil gå frem av underkravene, og oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, med samtidig belysning av de fordeler man oppnår med oppfinnelsen. Fig. IA, IB, 1C, 1E, 1F og 1G viser skjematisk en fremgangsmåte for legging av en rørledning, der det er benyttet en anordning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2A og 2B viser skjematisk bruk av en todelt anordning. Fig. 3A og 3B viser skjematisk bruk av en anordning som vist på fig. 2A og 2B, men dessuten forsynt med inspeksjonsutstyr for rørledningen. Fig. 4A og 4B viser skjematisk anordningen som er vist på fig. 3A og 3B med sveiseutstyr i tillegg. Fig. 5 viser, i lengdesnitt, de adskillbare partier av en anordning i henhold til oppfinnelsen, idet anordningen er vist i sin aktiverte posisjon. Fig. 6A er et delvis lengdesnitt av det fremre parti av anordningen vist på fig. 5, med anordningen vist i uaktivert posisjon. Fig. 6B er et delvis lengdesnitt av det bakre parti av anordningen på fig. 5, med et parti av anordningen for-skjøvet for justering av rørseksjonene. Fig. 7 er et utspilt perspektivriss som viser deler av anordningen på fig. 5. Fig. 8-14 viser tverrsnitt av anordningen på fig. 6, tatt henholdsvis langs linjene 8-8, 9-9, 10-10, 11-11, 12-12, 13-13 og 14-14. Fig. 15 viser et sideriss, delvis i snitt, tatt langs linjen 15-15 på fig. 16, av en ytre gripemekanisme som skjematisk er vist på fig. 1-4. Fig. 16 viser et enderiss, delvis i snitt, av den utvendige gripemekanisme vist på fig. 15, sett langs linjen 16-16.

På fig. la er det vist et skjematisk oppriss av en legging av en rørledning. Det benyttes et lekterliknende far-tøy 20 og en flytende, delvis neddykket, sammenhengende rampe 22 som er fleksibel i vertikalplanet. En rekke rulleliknende mekanismer R på fartøyet 20 understøtter glidbart et parti av rørledningen 24. Konstruksjonen som beskrevet så langt kan være identisk med det som er vist i U.S. patent nr. 3.390.532.

På fartøyet 20 er det montert en utvendig gripeanordning 26 for fastholding av rørledningen i forhold til fartøyet. På fig. 1 er det også vist et utvendig rørhåndterings-utstyr 28, som kan være av den typen som vanligvis benyttes i rørleggingsoperasjoner. Funksjonen av dette utstyret vil i det følgende bli beskrevet mer i detalj. I avstand fra det utvendige rørhåndteringsutstyr og i retning av fartøyets baug er det en mottagersko, skjematisk vist ved 30. Funksjonen til denne skoen 30 vil også i det følgende bli beskrevet.

Fig. 1B-1G viser skjematisk en versjon av handlings-forløpet på fartøyet 20 under en rørleggingsoperasjon. På fig. IB er det vist et tidligere utlagt parti av rørledningen 24 som holdes overveiende stasjonært i forhold til fartøyet 20 ved hjelp av den aktiverte, utvendige gripemekanisme 26. For enkelhets skyld er på fig. 1-4 denne gripemekanisme 26 indikert som aktivert av det symbolet som er vist ved 31 på fig. IB. Dersom dette symbol ikke er tegnet, er gripemekanismen 26

å anse som koplet ut fra rørledningen. På det stadium som er vist på fig. IB, befinner enden av rørledningen 24 seg ved en sveisestasjon 32.

Ved hjelp av det utvendige rørhåndteringsutstyr

28 plaseres en ny rørseksjon 34 i overveiende langsgående flukt med endepartiet av den eksisterende rørledning 24, mellom sveisestasjonen 32 og skoen 30.

I skoen 30 er det montert en holdeinnretning 36 som i det følgende vil bli nærmere beskrevet. Skoen 30 er plasert slik at holdeinnretningen 36 befinner, seg i langsgående flukt med den nye rørseksjon 34 og enden av den eksisterende rørledning 24.

Etterat den nye rørseksjon 34 er orientert som vist på fig. IB, drives holdeinnretningen 36 inn i skjøten 34, som indikert på fig. 1C. For dette formål er det anordnet en løpe-vogn 40 og en innføringsmekanisme (ikke vist) av passende type (f.eks. en stempel- og sylinderkonstruksjon) i skoen 30. Det utvendige rørhåndteringssystem 28 benyttes så på kjent måte for å justere stillingen av rørseksjonen 34, slik at rørseksjonens endeparti flukter med rørledningen 24 og slik at seksjonen 34 befinner seg ca. tre tommer fra sveisestasjonen 32, som indikert ved den strekede linje ved 39.

Holdeinnretningen 36 plaseres deretter delvis inne i rørledningen 24. Som vist på fig. ID, er denne posisjon slik at et parti av holdeinnretningen 36 forblir i rørseksjonen 34 på samme side av sveisestasjonen 32 som skoen 30. Det benyttes en løpevogn 40 for bevegelse av holdeinnretningen 36. Holdeinnretningen 36 kan sa fjernstyres, f.eks. ved hjelp av fluid-trykk, for å forårsake at dens gripeflater ligger an innvendig mot enten seksjonen 34 eller rørledningen 24 eller begge rør-partier, for derved å hindre nevneverdig innbyrdes langsgående bevegelser mellom de to rørpartier.

I den foretrukne utførelsesform er disse gripe-partier plasert i det parti av holdeinnretningen 36 som ligger i rørledningen 24. Holdeinnretningen 36 kan også være forsynt med andre gripeelementer for å gripe såvel rørledningen 24 som rørseksjonen 34, for et formål som i det følgende vil bli beskrevet nærmere. Her skal bemerkes at disse andre elementer, som griper.rørseksjonen 34, muliggjør relativ rotasjon og translasjon av rørseksjonen 34 i forhold til det fikserte parti a<y> holdeinnretningen 36.

Når således holdeinnretningen 36 er aktivert, kan rørseksjonen 34 beveges i lengderetningen eller roteres, ved hjelp av rørhåndteringsutstyret 28, slik at man får den ønskede spalte for sveisefugen mellom rørledningen 24 og rørseksjonen 34 ved sveisestasjonen 32. Når rørseksjonen 34 er i den ønskede posisjon ved sveisestasjonen 32, kan svéisespalten opprettholdes ved hjelp av det utvendige rørhåndteringsutstyr 28

for å fiksere rørseksjonen 34 i stasjonær posisjon på lekteren 20. Rørseksjonen 34 kan så sveises til rørledningen 24 ved sveisestasjonen 32 ved hjelp av kjent sveiseutstyr (ikke vist).

På fig. 1E er vist neste stadium av rørleggings-operasjonen. Når sveisingen er fullført, frigjøres det utvendige håndteringsutstyr 28 fra rørseksjonen 34. Som det fremgår av fig. 1E, er holdeinnretningen 36 festet til et trekktau 41. Under det stadium av operasjonen som er vist på fig.

1E utøves det strekk mot trekktauet 41 ved hjelp av en vinsj, skjematisk vist ved W på fig. IA. Deretter utkoples den utvendige gripeanordning 26 fra rørledndigen 24. Eventuelt kan en rekke lastceller anvendes under overføring av rørledningslasten fra den utvendige gripeanordning 26 til holdeinnretningen 36. Ved å observere lastcellene kan man sikre seg at det utøves det ønskede strekk mot holdeinnretningen 36 og trekktauet 41 før den utvendige gripeanordning 26 utløses. For enkelhets skyld er på fig. 1-4 eksistensen av strekkraft i holdeinnretningen 36 indikert ved symbolet 42.

Etter overføring av kraften beveges lekteren 20 vekk fra det parti av rørledningen 24 som tidligere er utlagt (se fig. IA) for derved å gi ut rørledning. Utlegging kan alternativt finne sted uten at man baserer seg på bevegelse av fartøyet. Under slik utlegging opprettholdes strekket i rør-ledningen ved at holdeinnretningen 36 griper rørledningen innvendig, sant at det utøves strekk på trekktauet 41. Som indikert på fig. 1E beveges den sveisede skjøt, i en første ut-videlse av utleggingsoperasjonen, til minst en annen arbeids-stasjon 43, hvor det påføres et belegg, eller hvor en inspeksjon eller liknende finner sted. Under påføring av slikt belegg kan strekkraften i rørledningen tas av holdeinnretningen 36 eller overføres tilbake til den utvendige gripemekanisme 26. I den følgende beskrivelse antas det at strekkbelastningen tas av holdeinnretningen 36, som vist ved 42.

Når inspeksjon, maling etc. er avsluttet, gis rørledningen 24 ut ytterligere under opprettholdelse av strekket i trekktauet 41. På fig. 1F ser man at dette bevirker plasering av endepunktet av den påsveisede rørseksjon 34 i sveisestasjonen 32. Deretter aktiveres den utvendige gripemekanisme 26 for å fastholde rørledningen. Ved dette punkt utløses holdeinnretningen 36 fra rørledningen. Som tidligere nevnt kan det under overføring av belastningen mellom den utvendige gripemekanisme 26 og holdeinnretningen 36 benyttes lastceller for å sikre korrekt gjennomføring av operasjonen.

Som vist på fig. 1G er neste stadium av rørleggings-operas jonen at holdeinnretningen 36 trekkes tilbake i skoen 30. Dette kan skje ved å trekke tilbake rørledningen 41 ved hjelp av ovennevnte vinsj W. En rekke rulleliknende mekanismer R (fig. IA) kan eventuelt anvendes for å føre holdeinnretningen 36 mot <p>g vekk fra skoen 30. Alternativt kan skoen 30 være montert for langsgående bevegelse for anlegg mot rørledningen 24 før holdeinnretningen 36 trekkes tilbåke. Etter tilbaketrekning kan skoen så returneres til sin opprinnelige posisjon. Skoen 30 er konstruert for å fungere som en føringsanordning for holdeinnretningen 36 slik at den flukter med enden av rør-ledningen 24. Enhver passende konstruksjon kan benyttes for dette formål, såsom det viste sylindriske, koppliknende rør med et klokkeformet endeparti.

Etter at en ny rørseksjon 34 er plasert i posisjon, kan leggeoperasjonen gjentas i henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet i forbindelse med fig. 1B-1G.

På fig. 2A og 2B er vist en modifisert form av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. I henhold til denne modifi-serte form er holdeinnretningen 36 utformet med to adskillbare deler 36a og 36b. Fig. 2A tilsvarer generelt den del av fremgangsmåten som er vist på fig. 1G. Imidlertid bemerkes at det under tilbakeføringen av holdeinnretningen 36, trekkes denne til å begynne med i sin helhet kun til sveisestasjonen 32, idet en del av holdeinnretningen stikker ut forbi enden av rørledningen 24. Den fremre del 36a av holdeinnretningen er festet til en passende holdemekanisme, såsom en kjetting 44 fiksert til lekteren 20. Deretter frigjøres den bakre del 36b, og kun denne del 36b trekkes inn i skoen 30 ved hjelp av trekktauet 41. Fig. 2B som viser det neste stadium av utleggingen, tilsvarer generelt de stadier som er indikert på fig. 1B-1D. Ved dette stadium benyttes det utvendige gripeutstyr 28 for å plasere en ny rørseksjon 34 i flukt med rørledningen 24. Deretter stikkes delen 36b gjennom den nye rørseksjon 34 opp til det fremre parti 36a. Delen 36b har en løpevogn 40b for å muliggjøre denne innføring. Etterat de to deler 36a og 36b er koplet sammen og holdemekanismen 44 er utløst, finner posi-sjons justering og sveising sted, som ovenfor beskrevet i forbindelse med fig. 1C og fig. ID, og utlegging, påføring av belegg og inspeksjon finner sted slik som beskrevet i forbindelse med fig. 1E og 1F. Hele sekvensen kan deretter gjentas, idet man begynner med det trinn som er vist på fig. 2A.

Fig. 3A og 3B viser en fremgangsmåte for legging av rørledning hvori holdeinnretningen 36 er forsynt ikke bare med adskillbare deler som beskrevet i forbindelse med fig. 2, men også med inspeksjonsutstyr 46, såsom røntgen eller gammastråle-utstyr, for innvendig inspeksjon av sveisene. Fig. 3A viser skjematisk et trinn i fremgangsmåten ved hvilket de adskillbare deler av holdeinnretningen 36 er blitt koplet sammen igjen, fastholdemekanismen utløst, og den nye rørseksjon 34 er plasert i sin korrekte posisjon og sveiset,slik som ovenfor beskrevet. Det er klart at i denne posisjon aktiveres holdeinnretningen

36, som indikert ved 37, for å gripe den nye seksjon av rørled-ningen 34 og muliggjøre rotasjon og translasjon av denne, dersom nødvendig, ved hjelp av det utvendige gripeutstyr 28 for å opp-nå den ønskede sveisespalte.

I den del av fremgangsmåten som er vist på fig. 3B, opptas strekkraften fra rørledningen av den aktiverte utvendige gripemekanisme 26 og holdeinnretningen 36 er utløst fra rørledningen 24 og rørseksjonen 34. Deretter trekkes holdeinnretningen 36 delvis tilbake ved hjelp av trekktauet 41, slik at inspeksjonsutstyret 46 plaseres ved sveisestasjonen 32. Når inspeksjonsoperasjonen er fullført.og eventuell nødvendig etter-sveising har funnet sted, aktiveres holdeinnretningen 36 for griping av rørledningen, og tauet 41 strekkes. Utleggingsoperasjonen kan så begynne, idet holdeinnretningen 36 griper rør-ledningen og den utvendige gripemekanisme 26 er koplet ut. Som ovenfor beskrevet i forbindelse med fig. 1E, gis rørledningen ut trinnvis idet det utøves strekk mot holdeinnretningen 36 gjennom trekktauet 41 inntil sveiseskjøten når stasjonen 43, hvor belegg påføres. Deretter, som beskrevet i forbindelse med fig. 1F, gis enden av den forlengede rørledning ut trinnvis til sveisestasjonen 32. Operasjonen kan deretter gjentas, idet man anvender de skritt som er beskrevet under henvisning til fig. 2A, 2B, 3A, 3B, 1E og 1F.

I den fremgangsmåte som er beskrevet i fig. 4A og 4B kan den innvendige holdeinnretning 36 være forsynt med kompatibelt innvendig sveiseutstyr 48 i tillegg til de adskillbare deler 36a og 36b og inspeksjonsutstyret 46. Fig. 4A tilsvarer den del av fremgangsmåten som er beskrevet i forbindelse med fig. 3A, med unntagelse av at det innvendige sveiseutstyr 48 er plasert ved sveisestasjonen 32. Fig. 4B viser plaseringen etter en sveiseoperasjon, av inspeksjonsutstyret 46 ved aveisestasjonen 32, og tilsvarer generelt fig. 3B. Resten av fremgangsmåten for bruk av innvendig sveiseutstyr 48 er identisk med det som er beskrevet i forbindelse

med fig. 3A og 3B.

Det bemerkes her at oppfinnelsen også kan benyttes ved en kontinuerlig leggeoperasjon der rørledningen gis ut kontinuerlig under regulering av strekkraften, mens nye rør-seksjoner tilføres under anvendelse av den innvendige holdeinnretning.

På fig. 5-14, er vist en foretrukken utførelsesform av holdeinnretningen 36, som kan anvendes i forbindelse med fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor.

Som vist på fig. 5 omfatter holdeinnretningen 36 et aksialt kjernestykke 50. Dette kan adskilles i to deler 52 og 54, og disse kan sammenføyes eller adskilles ved en passende hUrtigkopling, forsynt med styrespor for å sikre flukt mellom fluidpassasjene i kjernestykket, slik som skjematisk indikert ved linjen 58. Koplingen 58 kan aktiveres, mekanisk, hydraulisk, elektrisk eller på annen måte.

Den fremre del 52 av kjernestykket 50 er forsynt med et utvendig gjenget parti 60. På kjernestykket er det konsentrisk montert en drevet stillkonus 62. Denne stillkonus er gjenget innvendig som indikert ved 64, for samvirke med det gjengede parti 60 av kjernestykket 50.

Stillkonusen 6 2 er forsynt med en rekke lommer 66 i omkretsen. Disse lommene 66 (fig. 7) defineres av langsgående og radielt innad avsmalnende flater 67 og oppadgående sidevegger 68.

På kjernestykket er det konsentrisk og bak det gjengede parti montert et sylindrisk hus 69. Dette hus 69 er utformet med en rekke langsgående fingre 70 som rager ut mot stillkonusen 62. Stillkonusen 62 er mellom lommene 66 utformet med en rekke langsgående spor 72. Disse spor har avsmalnende bunnflater,liknende flatene 67 i lommene 66, og mottar de motsvarende avsmalnende fingre 70 som går fra enden av huset 69. Således ser man at fingrene 70 og sporene 72 samvirker for å danne en anordning som forhindrer relativ rotasjonsbevegelse mellom stillkonusen 6 2 og huset 69.

Av fig. 7 fremgår det at de avsmalnende flater 67

i lommene 66 og de avsmalnende innvendige flater i sporene 62 ligger i fortsettelsen av en nese 74. Huset 69 er forsynt med en motsvarende fordypning 76 (fig. 5), hvori den kjegleformede nese på stillkonusen 62 passer inn.

Som vist på fig. 7 er en rekke kileformede gripeelementer 78 tilpasset lommene 66. Hvert av gripeelementene 78 er utformet med en endeflate 80 med en radielt utgående svale-halekile 82. Disse kiler 82 passer inn i motsvarende kilespor 84 i endeflatene av huset 69. Bunnveggene 86 i hvert gripe-element 78 er utformet med avsmalnende flater med en avsmalning som motsvarer skråningen på flatene 67 i lommene 66. Det bemerkes at den totale lengde av lommene 66 er noe større enn lengden av gripeelementene 78.

Når kjernestykket roteres og huset 69 holdes stasjonært i forhold til rørledningen (som i det følgende beskrevet) vil stillkonusen 62 bevege seg i lengderetningen av kjernestykket 50 på grunn av samvirket mellom de gjengede partier 60 og 64. Etterhvert som stillkonusen 62 beveger seg mot huset 69, vil gripeelementene 78 bevege seg radielt ut i forhold til stillkonusen 62 og huset 69 på grunn av anlegget mellom de suksessivt mer radielt utvendte partier av lommeflatene 67 og bunnflatene 86 til elementene 78. Denne utadrettede bevegelse muliggjøres ved glidning mellom låsekilene 82 og kilesporene 84, som igjen tjener til å returnere gripeelementene 78 med den avsmalnende flate 6 7 i glidelommene 66 (det vil si til deres tilbaketrukne posisjoner) under bevegelse av stillkonusen 6 2 vekk fra huset 69.

Som det fremgår av fig. 5 kan gripeelementene 78 være forsynt med fortannede ytterflater 88 for anlegg mot innerflaten 90 av en rørledning. Eventuelt kan ytterflåtene være utformet med fjærende friksjonsputer, alternativt vist på fig. 7 ved 94. Når stillkonusen er i den posisjon som er vist på fig. 5, er rørledningen 24 fastholdt mot langsgående bevegelse i forhold til holdeinnretningen 36 på grunn av anlegget mellom gripeelementene 78 og rørledningen.

Som det fremgår av fig. 6A der den koniske mutter er vist i sin lengdeposisjon lengst fra huset 69, er gripeelementene 78 tilbakeført til sin radielt mest inntrukne posisjon. Slik tilbakeføring lettes ved at det er anordnet fjærer 91 i spor 92 utformet i ytterflåtene av gripeelementene 78.

En holderring 96 er plasert i sporene 92 og går rundt gripeelementene i omkretsen. Ettersom fjærene 91 komprimeres når gripeelementene antar den posisjon som er vist på fig. 5, vil den opplagrede energi i fjærene 91 lette tilbakeføringen av gripeelementene 78 til den posisjon som er vist i fig. 6A, mens holderingen 96 reagerer mot fjæren og holder gripeelementene i ikke-aktivert posisjon.

Lengdebevegelsen av stillkonusen 62 som styrer den innvendige fastholdelse av rørledningen ved hjelp av gripeelementene 78 reguleres av en hydraulisk motor 98 ved den ende av holdeinnretningen som er lengst fra huset 69. Denne hydrauliske motor 98 kan være av kjent, reversibel type, med en ut-gangsaksel 100 koplet til kjernestykket 50 gjennom en passende kopling. Som vist på fig. 5 kan denne koplingen bestå av en sylindrisk, rørformet del 102 som mottar en ende av kjernestykket 50 og som er fastkilt til denne som vist ved 104. I sin tur er elementet 102 forbundet med en koplingsclutch 106, som kan være av kjent konstruksjon, til en annen sylindrisk, rørformet del 108. En låskile, som indikert ved 110, mellom motorakselen 100 og den annen del 108 danner det endelige ledd som sikrer rotasjon av kjernestykket 50 i samsvar med rotasjon av motorakselen 100.

Under henvisning til fig. 5 og fig. 8-14 vil i det følgende driften av den hydrauliske motor bli beskrevet.

På kjernestykket 50, og konsentrisk med dette, er montert et sylindrisk hus 112, plasert nær den ende av kjernestykket som er nærmest den hydrauliske motor 98. Dette hus 112 er utformet med et ringformet kammer 114 i sin ene ende, og dette kammer 114 er lukket av en ringformet flens 116. I kammeret 114 er huset 112 roterbart montert på kjernestykket ved hjelp av lagre 118 av passende type, montert på motstående sider av en ringformet flens 120.

Som vist på fig. 9 er kjernestykket 50 forsynt med fire i omkretssen og langsetter utragende kanaler 122, 124,

126 og 128. Kanalen 124 i den del av kjernestykket 50 som defineres av flensen 120, krysses av en radiell kanal 129. Kanalen 129 gir kontinuerlig fluidforbindelse mellom den langsgående kanal 124 og kammeret 114 i huset 112. Fluidkammeret 114 er igjen i forbindelse med en fleksibel ledning eller slange 130 (fig. 5), som er koplet til den hydrauliske motor 98 ved hjelp av en fluidkopling 132.

Den annen ende av ledningen 130 er forbundet til flensen 116 ved hjelp av en liknende kopling 134. Det bemerkes at flensen 116 er forsynt med en langsgående kanal 136 som i sin ene ende er i fluidforbindelse med slangen 130 og i sin annen ende er i forbindelse med en langsgående kanal 138 i huset 112. Sistnevnte kanal 138 krysser og er i fluidforbindelse med en radiell kanal 140 i huset 112, idet kanalen 140 er i forbindelse med kammeret 114.

Som det fremgår av fig. 5 benyttes en ringformet avtetningsanordning 142 av kjent type mellom flensen og huset 112 for å forhindre fluidlekkasje i det punkt hvor disse to komponenter møtes.

En annen fleksibel ledning 144 gir fluidkommunika-sjon mellom den hydrauliske motor 98 og en annen langsgående åpning 122 i kjernestykket 50. Denne åpning 122 befinner seg diametralt motsatt kanalen 124. Ved den ene ende av ledningen 144 er anbrakt en vanlig væskekopling 146 i forbindelse med motoren 98. Ved den annen ende av ledningen 144 er denne forsynt med en fluidkopling 148 som står i forbindelse med en langsgående kanal 150 i flensen 116. Denne kanal 150 flukter med en annen langsgående kanal 152 i huset 112. Slik lengde-flukt mellom to kanaler sikres ved sammenskruing eller ved å forbinde flensen 116 til huset 112, som indikert med 153. Det fremgår at en avtetning tilsvarende avtetningen 14 2, kan an-bringes for å forhindre lekkasje av fluidum i overgangen mellom flensen 116 og huslegemet mens på samme tid forbindelsen mellom kanalene 150 og 152 er sikret.

Som det fremgår av fig. 9, 10 og 14 går kanalen

152 gjennom huset 112 i en<:>posisjon som i omkretsen flukter med den ovenfor beskrevne kanal 138, men mellom posisjon kl.9

og kl.12, slik som vist.

En radiell åpning 154 krysser kanalen 152 og står

i fluidforbindelse med denne. Som det fremgår av fig. 14 er en ende av kanalen 154 i fluidforbindelse med et ringformet kammer 156. Dette kammer 156 defineres av en ringformet kanal i huset 112 og den ytre omkrets av kjernestykket 50. Av fig. 14 sees at kammeret 156 er i fluidforbindelse med den langsgående kanal 122 i kjernestykket 50 ved hjelp av radielle forbindelseskanaler 158.

Det er således klart at ved å tilføre trykk enten

i kanalen 122 eller kanalen 124 kan den hydrauliske motor drives, idet den ene kanal utgjør en høytrykkslinje og den annen utgjør en lavtrykkslinje forbundet med et passende fluidumreservoar. Det er klart at reversering av trykkforholdene får den hydrauliske motor til å rotere i motsatt retning. Når motoren 98 roterer, roterer kjernestykket 50 via den ovenfor beskrevne kopling og styrer derved stillingen av gripeelementene 78.

På dette punkt bemerkes det at skjønt koplingen meliom kjernestykket og den hydrauliske motor som vist avhenger av fluidumstrykk, er den mekaniske kopling.mellom stillkonusen 62 og kjernestykket 50 uavhengig av væsketrykket. Således vil uavhengig av kontinuerlig fluidumstrykk og når holdeinnretningen er aktivert for å fastholde rørledningen ved hjelp av gripeelementene 78, slik fastholdelse være sikret også om fluidumstrykket skulle bli borte.

Av fig. 5 ser man at den hydrauliske motor 98 bæres på holdeinnretningen ved at den er forbundet med en avstands-hylse 160. Hylsen 160 består av en sylindrisk og rørformet del med flenser i motsatte ender. En flens 162 er på passende måte fastskrudd til motorens hus, mens den annen flens 164 på passende måte er festet til flensen 116 på huset 112.

Ved enden av holdeinnretningen og nær den hydrauliske motor 98 er den ovennevnte fluiddrevne løpevogn 40

som kan brukes til å drive holdeinnretningen, plasert. Denne løpevogn kan være av kjent konstruksjon og drives hydraulisk i begge retninger. Vognen 4 0 er montert inne i et beskyttelses-skjold 165 som igjen er festet til flensen 116 på huset 112

på passende måte, som indikert ved 166. Utstikkende fra skjoldet 165 er plasert dreibare sentreringshjul 168 (se fig. 8) som ligger an mot innerflaten 9 0 av rørledningen og sentrerer holdeinnretningen 36 i denne. I den fremre ende av skjoldet er et drevet hjul 170 som kan drives i den ene eller den annen retning ved hjelp av fluidum som tilføres vognen 40.

På fig. 8-14 er vist hvorledes fluidum tilføres vognen 40.

Konsentrisk på kjernestykket 50 er det, mellom motorkoplingen og flensen 116, montert en fluidumsvivel 172.

Svivelen er utformet med to ringformede kanaler som sammen med ytterveggen av kjernestykket 50, danner et første og et annet fluidumskammer 174 og 176. Som det fremgår av fig. 11 er kammeret 174 i fluidumforbindelse med den langsgående kanal 126 i kjernestykket 50 ved hjelp av eri radiell kanal 178. Likeledes er kammeret 176 i fluidumkommunikasjon med kanalen 128 ved hjelp av en annen radiell kanal 180.

Fleksible slanger 182 og 184 gir fluidumforbindelse mellom kamrene 174 og 176 og løpevognen 40 ved hjelp av passende koplinger 186, 188, 190 og 192. Ettersom fluidumssvivelen 172 løper i avstandshylsen 160, er hylsen 160 forsynt med radielle spor 194 og 196 for å gi adgang til koplingene 186

og 190.

Av beskrivelsen ovenfor fremgår det at tilføring av trykk i en av kanalene 126 og 128 bevirker at løpevognen, og

dermed holdeinnretningen, drives i én lengderetning, mens trykk i den annen av disse to kanaler 126 og 128 forårsaker bevegelse i den annen retning. Under trykktilføring i en kanal danner den annen av to kanaler en returledning til et passende fluidums-reservoar på samme måte som for motoren 98.

Av fig. 5 sees at huset 112 er forsynt med en anordning for å motstå dreiemomentet fra den hydrauliske motor 98 under driving av kjernestykket 50. Således minskes muligheten for skade på de hydrauliske ledninger 130, 144, 182 og 184. Denne motstandsanordning har form av anti-rotasjons-stempler 198 montert for radiell bevegelse i forhold til holdeinnretningen i radielt utgående spor 200 i huset 112.

Stemplene 198 er i sine radielt ytre ender forsynt med anleggsflater 202 for anlegg mot den innvendige flate 90 av rørledningen når stemplene beveges til sin radielt ytterste posisjon. Anleggsflåtene kan være fortannet, som vist, eller kan ha form som fjærende puter. På fig. 10 er vist hvorledes stemplene beveges til sin anleggsposisjon. Bunnflaten 204 av hvert stempel 198 danner en stempelflate som kan aktiveres av trykkfluidum i den langsgående kjernestykkekanal 124. Denne kanal 124 er i fluidumforbindelse med endeflatene 204 på stemplene 198 ved hjelp av en radiell kanal 206, hvis ene ende er forbundet med et ringformet fluidumskammer 208. Det er klart at hvert av sporene 200 er forbundet med kammeret 208.

For å lette tilbaketrekning av stemplene 198 til den posisjon som er vist på fig. 6A, ér hvert stempel forsynt med minst en ringformet, avtrappet skulder 210 som også funk-sjonerer som et stempel. I den ytterste posisjon av stemplene 198 er de ringformede kamre 212, som defineres av stemplenes avtrappede ytterflater, innerveggen av de utborede hull 200, samt de ringformede,avtettede stempelholdere 213 hvor stemplene beveger seg frem og tilbake, hvert i forbindelse med en langsgående kanal 214 i huset 112. En kanal 214 er anordnet for hvert stempel 198.

Som vist på fig. 14 er hver kanal 214 i forbindelse med kanalen 122. Slik forbindelse finner sted gjennom radielle forbindelseskanaler 216, hvis ene ende er forbundet med ovennevnte ringformede kammer 156. Som nevnt ovenfor, er dette kammer 156 igjen forbundet med kanalen 12 2 via forbindelseskanal 158.

Det er således klart at når kanalen 134 i kjernestykket 124 settes under trykk for å forårsake rotasjon av motoren 98 i en retning som vil aktivere gripeelementene 78, aktiveres stemplene 198 først gjennom sin forbindelse med kanalen 124. Når gripeelementene 78 skal trekkes tilbake ved tilføring av trykk i kanalen 122, trekkes stemplene 198__tilbake som en følge av forbindelsen mellom kamrene 212 og kanalen 122.

Av fig. 5 og 7 fremgår det at huset 69 er forsynt med stempler 217 liknende antirotasjonsstemplene 198. Disse stempler 217 tjener til å forhindre rotasjon av huset 69 under aktivering av gripeelementene 78. Fluidumforbindelse mellom de nedre ender av gripestemplene 217 og kanalen 124 etableres ved hjelp av forbindelseskanalen 218 og fluidumforbindelse mellom den annen ende av stemplene og kanalen 122 etableres gjennom radielle kanaler 220 og 222, et fluidumskammer 224, og langsgående kanaler 226. Kammeret 224 er igjen forbundet med kanalen 122 gjennom forbindelseskanalen 223. Disse elementer funksjo-nerer på liknende måte som de elementer som styrer anti-rota-sjonsstemplene 198.

Fig. 5, 6B, 12 og 13 viser det bakre parti av holdeinnretningen 36. Herav fremgår at partiet 54 av kjernestykket i denne ende av holdeinnretningen også er forsynt med langsgående fluidumskanaler 122, 124, 126 og 128 som flukter, gjennom den ovennevnte kopling 58, med kanalene i kjernestykket 52. Fluidumstrykk til og fra disse kanaler tilføres gjennom albuekoplinger 226 forbundet på passende måte til en fluidumfor-grening (ikke vist) som igjen er forbundet til en kilde av trykkfluidum og et fluidumreservoar. Disse albuekoplinger 226 er i fluidumforbindelse med kanalene 122, 124, 126 og 128 ved hjelp av radielle åpninger og avtettede ringformede kamre 223,

i en svivel 230 som omgir kjernestykket 50, samt forbindelses-åpninger 227 i kjernestykket 50.

Det ovenfor beskrevne trekktau 41 som er forbundet med vinsjen W, er festet til svivelen på passende måte som indikert ved 231. For å isolere dreiemomentet forårsaket ved rotasjon av kjernestykket 50 fra tauet 41, er det benyttet en lagerkonstruksjon 232. Denne lagerkonstruksjon 232 er plasert i et lagerhus 234 i et kammer som dannes av endeveggen 236 av lagerhuset og en ringformet flens 238 på svivelen 230.

Lagerhuset 234 er på passende måte tilkoplet, f.eks. ved hjelp av bolter 240, en sylindrisk rørformet del 242. Delen 242 er festet ved hjelp av bolter som forbinder delen 242 og kjernestykket 50 ved 24 5, for derved å oppta strekkraften som rørledningen utøver mot holdeinnretningen 36 under utleggingen .

Som ovenfor beskrevet kan den bakre del av holdeinnretningen være forsynt med en anordning for å lette korrekt plasering av den nye rørseksjon 34 og den eksisterende rør-ledning 24. Én slik anordning kan ha form av et hus 246 montert på kjernestykket 50 for rotasjonsbevegelse i forhold til denne såvel som for en begrenset translasjonsbevegelse. Montasje for rotasjonsbevegelse og translasjonsbevegelse oppnås ved hjelp av en kulebøssing 248 montert i en ringformet lomme 250 i huset 246.

Det ytre parti av huset 246 er forsynt med hjul 251

som sentrerer holdeinnretningen i det nye rørparti 34.

Reguleringsstempler 252 for justering av de to rør-partier innbyrdes, konstruktivt og funksjonelt, tilsvarende de ovenfor beskrevne stempler 198 og 217, er anordnet for anlegg innvendig i den nye rørseksjon 34, slik at den forblir fiksert i forhold til huset 246. På denne måte muliggjøres rotasjon og overføring av det nye rørparti i forhold til kjernestykket og holdeinnretningen.

På fig. 12 og 13 er vist en anordning hvorved stemplene 252 aktiveres. Langsgående og i omkretsen adskilte kanaler 254 går gjennom huset 246 og er forbundet med de øvre stempel-aktiveringskamre 255. Hver av disse åpninger 254 er ved hjelp av en albue 256 eller liknende forbundet med en fluidumover-føringssvivel 257.

Svivelen 257 er boltet til huset 246 på passende måte, som indikert ved 258, og tillates å rotere eller gli langs kjernestykket 50.

Invendig er svivelen forsynt med et fluidumskammer 260 som via en forbindelseskanal 262 i kjernestykket 50, står i forbindelse med kanalen 122. Forbindelseskanaler 263 fullfører fluidumkretsen til kamrene 255 ved hjelp av albuekoplinger 256 og kanalene 254 i huset 246. Bunnflatene til stemplene 252 står, med henblikk på utdrivning av stemplene, i fluidumforbindelse med kanalen 124 ved hjelp av kanalen 264 (fig. 5) i kjernestykket 50.

Det bemerkes at translasjonen av huset 246 på kjernestykket er begrenset for å holde huset 246 som en perma-nent del av. holdeinnretningen. Translasjon av huset 246 mot tauet 41 er således begrenset ved anlegg mellom fluidumsviveien 257 og den strekkraftopptagende del 242 som indikert ved 266

(fig. 6B). Translasjon av huset 246 i motsatt retning er også begrenset. Den fremre ende av huset 246 er montert på og i nær kontakt med et forstørret parti 268 av kjernestykket ved en hylse som er gjenget på kjernestykket. Hylsen 268 stikker inn i fluidumkammeret 270 og danner et ringformet stempel i dette kammer. Den ringformede flate 269 i hylsen 268 og den ringformede flate 271 av huset 24 6 danner en ringformet differensial-flate som utsettes for fluidumstrykk i kammeret 270 forårsaket av fluidumstrykk i kanalen 124. Dette får huset 246 til å bevege seg vekk fra det bakre parti av holdeinnretningen.

Det bemerkes også at passende valgte åpninger deretter medfører aktivering av stemplene 217 og 198 og til slutt aktivering av motoren 98 og rotasjon av kjernestykket 50.

Fremgående bevegelse av rørseksjonen 34 mot rør-ledningen etter holdeinnretningens aktivering er begrenset av hylsen 268, men den ønskede sveisespalte oppnås normalt før huset 246 stoppes. Dersom slik stopp finner sted, må holdeinnretningen omplaseres.

Det fremgår således at ved aktivering av holdeinnretningen under tilførsel av fluidum til kanalen 124, aktiveres stemplene 252 til anlegg mot den nye rørseksjon. Denne rør-seksjon kan deretter roteres eller forskyves i forhold til holdeinnretningen for å bringe den i korrekt flukt med den eksisterende rørledning samt å foranstalte den ønskede sveisefuge-spalte.

Stemplene 198, 217 og 252 tjener i tillegg til sine ovenfor beskrevne funksjoner også til å gjenopprette rørets sirkulære tverrsnitt. Aktivering av disse stempler medfører at det mot rørledningen utøves en rekke radielle krefter, i tillegg til krefter fra gripeelementet 78, som tjener til å restaurere rørets sirkulære tverrsnitt.

Skjønt bruk av en løpevogn er blitt beskrevet i forbindelse kun med det fremre parti av holdeinnretningen 36,

er det klart at det også kan anordnes en passende løpevogn på det bakre parti, og passende fluidumforbindelse kan anordnes mellom en slik løpevogn og de innvendige kanaler 126 og 128.

Dessuten bemerkes det at passende avtetninger, som ovenfor bare delvis er beskrevet, må anordnes gjennom hele holdeinnretningen for å opprettholde integriteten i de beskrevne fluidumkretser.

Videre i forbindelse med de beskrevne fluidumkretser, bemerkes det at den foretrukne kraftoverføringsanord-ning i kjernestykket (dvs. kanalene 122, 124, 126,128 såvel som de forskjellige tverrforbindelser) lett kan modifiseres for å muliggjøre kraftoverføring til det innvendige inspeksjonsutstyr 46 og det innvendige sveiseutstyr beskrevet i fig. 3 og 4, på samme måte som krafttilførselen til løpevognen 40 og motoren 98. Inspeksjons- og sveiseutstyret danner i seg selv ingen del av den foreliggende oppfinnelse og er følgelig ikke blitt beskrevet i detalj. Et hvilket som helst innvendig utstyr, hva enten dette eksisterer eller vil bli utviklet, som er forenlig med holdeinnretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan komme til anvendelse.

I det følgende vil de konstruktive detaljer i én mulig form av den utvendige gripemekanisme 26 bli beskrevet under henvisning til fig. 15 og 16.

Som vist på fig. 15 består gripemekanismen 26 av en gripekonstruksjon 27 2 som kan være montert for begrenset, faktisk ofte usynlig bevegelse i en spenningsindikerende retning, langsetter rørledningen 24 på lekteren 20. Gripekonstruk-sjonen 272 er forbundet med en lastcelleenhet 274 ved hjelp av et kraftoverførende forbindelseselement 276. Lastcellen 274 er fast montert på lekteren 20 akter fra konstruksjonen 272. En slik lastcelle kan f.eks. bestå av en lastoverfører av hydraulisk type, f.eks. som fremstilt av Martin-Decker Corporation, Long Beach, California, under merket CC-1000-50. Imidlertid kan en rekke andre pneumatiske, hydrauliske, elektriske eller mekaniske lastceller komme til anvendelse.

Gripemekanismen 272 kan bestå av en leddet gripemekanisme av den type som er beskrevet i bulletin 66-2 av Gray Tool, Co., postboks 2291, Houston, Texas.

I arrangementet som er vist på fig. 15, omfatter lastcellen 274 et hus fast forbundet med lekteren. Dette hus understøtter en lastcelle, eksempelvis av ovennevnte type, plasert i langsgående, lastregistrerende flukt med overførings-elementet 276. Lastcellen kan være plasert mellom overførings-elementet 276 og lastcellehuset på kjent måte.

Med et slikt arrangement overføres kraft i lengderetningen fra konstruksjonen 272 til l.astcelleenheten 274, idet

elementet 276 fungerer som et trykkraftoverførende element.

Det er også klart at lastcelleenheten 2 74 kan være plasert foran konstruksjonen 272 med lastcellen arrangert slik at elementet 276 tjener som et strekkoverførende element.

Som vist på fig. 15 og 16 omfatter gripekonstruk-sjonen 272 sideveis gaffeldelte, mot for og akter vendende en-heter 278 og 280. Tre buede rørklemmer 282, 284 og 286 bæres av og mellom rammene 278 og 280.

Hver av pinnene 290 og 292 er plasert i en vertikalt langstrakt sliss for begrenset vertikalbevegelse. Pinnene 290 er således plasert i slissen 294 og 296 på styrbord side av rammen 278 og 280. Pinnen 292 er plasert i speilvendt forhold til slisser på babord side av rammen 278 og 280.

Det er foranstaltet braketter 298 og 300 for drei-bar montasje av den øvre ende av segmentene 284 og 286 på montasjepinnene 290 og 292, som vist på fig. 15 og 16.

Som videre vist på fig. 16 henger det gaffeldelte braketter 302 og 304 ned fra de nedre, fri endepunkter av gripesegmentene henholdsvis 284 og 286.

En skrueblokk 306 er opplagret i braketten 302 for dreiebevegelse om en horisontal akse som går overveiende parallelt med det vertikale medianplan av rørledningen 24, ved hjelp av en akselanordning 308 og 310. Akselen 308 går i retning akterover og passerer gjennom en kamsliss 312 i rammen 278. Akselen 310 går forover, og skjærer kamslissen 314 på rammeenheten 280. Kamslissene 312 og 314 er parallelle og utformet i innbyrdes speilvendt forhold.

En gjenget justeringsstang 316 omfatter et parti 318 som passerer gjennom et gjenget hull 320 i skrueblokken 306. Justeringsstangen 316 går fra en elektrisk eller hydraulisk motorenhet 322 montert på rammeenheten 280.

Som vist på fig. 16 omfatter den gjengede stang 316 også et parti 324 som skjærer en skrueblokk 326 båret av braketten 304. Skrueblokken 326 omfatter en aksel 328 som skjærer kamslissen 329..Skrueblokken 326, i likhet med blokken 306,

er montert for dreiebevegelse over en horisontal akse som går ' overveiende parallelt med det vertikale medianplan i rørled-ningen 24.

Skrueblokken 326 og akselen 328 tilsvarer iden-tiske, men speilvendte komponenter beskrevet i forbindelse med blokken 306. Imidlertid er partiene 318 og 324 av akselen 316 motsatt gjenget og plasert i gjenget forhold med skrueblok-kene henholdsvis 306 og 326. Med dette arrangement vil rotasjon av akselen 316, forårsaket av motoren 32 2 som er forbundet med akselen, indusere enten konvergerende eller divergerende bevegelse av blokkene 306 og 326, avhengig av akselens rotasjonsbevegelse .

Når akselen 316 roteres slik at blokkene fjerner seg fra hverandre, er kamspolenes konfigurasjon slik at det forårsakes en rotasjon som medfører adskillelse av segmentene 284 og 286, såvel som løftende bevegelse av dreiepinnene 290 og 292. Denne løftende bevegelse muliggjøres av de vertikalt langstrakte speilvendte slisser som mottar pinnene 290 og 292.

Ved således å adskille blokkene 306 og 326 vil hvert av segmentene 282, 284 og 286 bevege seg ut fra og derved løsgjøres fra den ytre omkrets av rørledningen. Følgelig vil det i den frigjorte tilstand av konstruksjonen 272 ikke være friksjon eller berøring mellom rørledningen og noen av gripeeegmentene.

Det er videre klart at konvergens av blokkene 306 og .326 vil tjene til samtidig å føre segmentene 282, 284 og 286 til gripeanlegg med rørledningens ytterflate.

Segmentene 282, 284 og 286 kan være utformet med sylindriske flater, henholdsvis 329, 330 og 332. Disse flater har form som sylindriske segmenter og er koaksialt orientert i forhold til den ytre omkrets av rørledningen.

Anleggsflåtene 329, 330 og 332 kan være avtagbart montert på segmentene 282, 284 og 286. Videre kan anleggsflåtene være fremstilt slik at de har en noe fjærende karakter.

Rammene 278 og 280 kan være montert på en fundament-enhet 333. Enheten 333 kan være forsynt med passende heveanordning av kjent art. Som vist på fig. 15 og 16 kan fundamentet

333 bestå av superponerte segmenter 334 og 336, innbyrdes forbundet av en rekke overveiende vertikale utskyvbare og sammen-trekkbare jekker 338. Disse jekker kan betjenes mekanisk, elektrisk eller ved hjelp av fluidum. Ved å operere de forskjellige jekker unisont, kan høyden av det øvre fundamentparti 334

selektivt reguleres slik at gripesegmentene 282, 284 og 286 plaseres i korrekt høyde.

Slik heveanordning vil tjene til å regulere høyden av rammene 278 og 280 for derved å sikre koaksialt forhold mellom gripesegmentene og rørledningen, når rørledninger av forskjellig diameter håndteres. Det er klart at rørledninger av forskjellige diametere vil kreve forskjellige høydeposi-sjoner av rammene, og forskjellige radier for anleggsflåtene 329, 330 og 332 for å sikre koaksialt anlegg mellom disse flater og rørledningens ytterflate, når rørledningen gripes av gripemekanismen 272.

For å sikre overveiende uhindreb overføring av

kraft mellom fartøyet og konstruksjonen 272, slik at lastcellen 274, når anvendt, vil indikere det korrekte strekk som utøves av konstruksjonen 272 mot rørledningen, kan fundamentet 333 være montert på en eller flere skinner 340. Disse skinner går langsetter rørledningen 24. Som vist på fig. 15 kan en slik skinnekonstruksjon 340 være montert på båten 20.

I visse tilfelle kan det være ønskelig å føre et parti av en rørledning med en T-flens eller annen utspringende del gjennom konstruksjonen 272. Gjennomføring av et slikt utspringende parti gjennom konstruksjonen kan finne sted ved at man f.eks. fjerner pinnen 290 til en posisjon der den går klar av sonen mellom de gaffeldelte, styrbord og babord ytter-partier av rammeenhetene 278 og 280.

Som vist kan således pinnen 290 være utløsbart festet til føringsflenser 342 og 344, som er montert i vertikale slisser henholdsvis 294 og 296. Ved å skyve pinnen 290 ut av flensene 342 og 344 kan segmentet 282 fritt dreie seg mot ur-viseren, sett på fig. 16. En liknende anordning kan foran-staltes i forbindelse med pinnen 292.

Fjerning av pinnen 290 kan lettes ved å fremstille denne pinnen av aksialt adskillbare, men med gjenger innbyrdes forbundne komponenter.

Det er klart at funksjonen av mekanismen 272 kan utføres med et stort antall forskjellige gripe- og lastregi-streringsanordninger, såsom f.eks. av den type som er beskrevet i ovennevnte U.S. patent nr. 3.390.532. I denne forbindelse, bemerkes det at konstruksjonen 272 kan betraktes som omfattende en plattform hvorfra det øvre parti av rørledningen gripes, idet plattformen er bevegelig, eventuelt i en nesten usynlig grad, i den utstrekning det er nødvendig å reflektere forand-ringer i den kraften som utøves mot rørledningen ved denne gripemekanismen.

Det er også klart at når det i den foreliggende beskrivelse refereres til fiksering eller fastholdelse av rør-ledningen mot relativ bevegelse i forhold til fartøyet, dekker dette uttrykket, uten dermed å være begrenset til ivaretagelse av rørledningsbevegelse forårsaket av bølger, som beskrevet i ovennevnte patent nr. 3.390.532.

Blant de mange gripearrangementer som kommer til

anvendelse kan f.eks. nevnes vertikale vekselvirkende klemmer i stedet for de dreibare gripeelementer vist på fig. 15 og 16. Det er også klart at fluidaktiverte gripeelementer av packer-typen kan anvendes, såsom f.eks. beskrevet i U.S. patent nr. 3.273.346.

Claims (6)

1. Anordning for legging av en rørledning fra et fartøy, innbefattende en innspenningsinnretning (26) for fastholding av rørledningen til fartøyet, en forflyttbar holdespenninnretning (36) for ledningen, og en i holdespenninnretningen angripende strekkinnretning (41) som via holdespenninnretningen kan utøve en strekkraft på rørledningen under utleggingen, k a r^a kterisert ved at holdespenninnretningen (36) er dimensjonert for innføring i rørledningen og har gripeelementer (78) for anlegg mot innsiden av rør-ledningen .

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at holdespenninnretningen (36) innbefatter et dreibart, langstrakt kjernestykke (50) som er aksialt uforskyvbart opplagret i en første dreielageranordning (118) i et i forhold til rørledningens innervegg (90) med løperullesatser (168, 170) avstøttet hovedhus (112), idet det i hovedhuset er lagret radielt mot rørledningens innervegg (90) pressbare antirota-sjonsstempler (198), at det på kjernestykket (50) under mellom-kopling av et andre dreielager (232) angriper et trekktau (41) i strekkinnretningen (W), at kjernestykket (50) på langs gjennomtrenges av trykkmiddelkanaler (122, 124;- 126, 128), og det på hovedhuset (112) er festet en av en første motor drevet løpeinnretning (40) for drift av holdespenninnretningen (36) i rørledningen (24), samt en stender til en andre motor (98) for dreiedrift av kjernestykket (50), og kjernestykket (50) bærer radielt forskyvbare gripeelementer (78), hvormed holdespenninnretningen (36) kan sammenspennes på en trekkfast måte med rørledningsinnerveggen (90) , og ved at<&>clen andre motor (98) drevne styreelementer (60, 62) er forstill-bare for påvirkning av de radielt forskyvbare gripeelementer (78) og kan sperres i spennstillingen, idet motorene mates gjennom trykkmiddelkanalene (122, 124; 126, 128).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert v e d at som styreelementer samvirker en yttergjenge (60) på kjernestykket (50) med en innergjenge (64) på en stillkonus (62), på hvis konusflate (67) de som spennbakker utformede gripeelementer (78) glir, hvilke gripeelementer kan fikseres aksialt i omkretsretningen i forhold til rørledningsinnerveggen (90), ved hjelp av en mot rørledningsinnerveggen (90) spennbar fikseringsinnretning (69, 70, 72, 217).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert v e d at fikseringsinnretningen (69, 70, 72) innbefatter av trykkmidlet for den andre motor (98) pådragbare, radielt rettede stempler (217) med angrepsflater for rørledningsinner-veggen (90) .

5. Anordning ifølge ett av kravene 2-5, karakterisert ved at det på kjernestykket (50) foran og grensende til fikseringsinnretningen (69, 70, 72, 217), er såvel aksialt begrenset,forskyvbart som dreibart opplagret en retningsinnretning (246) med radielt utkjørbare stempler (252) som står under påvirkning av trykkmidlet for den andre motor (98).

6. Anordning ifølge ett av kravene 2-5, karakterisert ved at den tilknytningsside i den andre motor over hvilken det ved en trykkmiddeltilførsel tilveie-bringes en rotasjon av kjernestykket (50) for bevegelse av gripeelementene (78) mot rørinnerveggen (90) , står i forbindelse med utpresningskamrene til antirotasjonsstemplene (198), stemplene (217) i fikseringsinnretningen og stemplene (252) i retningsinnretningen.