NO335209B1

NO335209B1 - Havbunnsbasert intervensjonssystem, fremgangsmåte for og komponenter i dette

Info

Publication number: NO335209B1
Application number: NO20043839A
Authority: NO
Inventors: Preston R Fox; John Goode; Ian Iankov; David Martin; Andrew Michel; Ronald Yater
Original assignee: Varco Int
Priority date: 2002-02-19
Filing date: 2004-09-14
Publication date: 2014-10-20
Also published as: US20030178200A1; NO20043839L; EP1590550A2; WO2003070565A2; AU2003228214B2; US7165619B2; WO2003070565A3; NO20043839D0; AU2003228214A1; WO2003070565A9; CA2478181A1

Abstract

Det havbunnsbaserte intervensjonssystem (SIM) innbefatter en UBIS-modul (10) og en CT-modul (20). Et verktøyposisjoneringssystem (76) brukes til å posisjonere et valgt havbunnsverktøy (22) som oppbevares i et stativ (18), med en verktøyakse på linje med UBIS-aksen, mens en sjøtilpasset kveilstrenginjektor (80) beveges ved hjelp av et posisjoneringssystem (81) til en inaktiv stilling. Kraft til de elektriske motorer (162) på havbunnen leveres via en elektrisk forsyningskabel som strekker seg fra overflaten for A drive pumpene (164), idet det hydrauliske system styres ved hjelp av kraftreguleringsenhet (198). Injektoren (80) innbefatter fortrinnsvis et trykkompenserende rullelager (220) og et trykkompensert drivsystemhus (254).

Description

HAVBUNNSBASERT INTERVENSJONSSYSTEM, FREMGANGSMÅTE FOR OG KOMPONENTER I DETTE

Det foreliggende oppfinnelsesområde vedrører generelt et havbunnsbasert intervensjonssystem og en fremgangsmåte for å gjennomføre intervensjonsarbeider under vann. Oppfinnelsen vedrører videre forbedringer i de spesifikke komponenter av intervensjonssystemet og det innbyrdes forhold mellom disse komponenter i dette og andre intervensjonssystemer. Oppfinnelsen vedrører også en havbunnsbasert kveilrør-injektor og nærmere bestemt en havbunnsbasert kveilrørinjektor som er i stand til å gi sikker drift ved en forholdsvis lav kostnad, og fortrinnsvis én med et trykkompensert drivsystem.

Flere år med produksjonserfaring har vist at nøye overvåkning av reservoaret og forholdsvis små brønnintervensjonsprosedyrer kan gi en drastisk økning i mengden olje som utvinnes fra et bestemt reservoar. Ett eksempel er reservoarer med vanndriv, hvor standard produksjonsmetode er å perforere det produserende lag en optimal avstand over olje-vannkontakten. Etter hvert som olje-vannkontakten beveger seg oppover, klemmes de nederste perforeringene igjen. Om nødvendig kan det lages nye perforeringer lenger oppe i brønnen. Denne fremgangsmåten gjør det mulig å utvinne mer av reservene på kortere tid, samtidig som kostnadene som knytter seg til avhen-ding av produsert saltvann, reduseres. I et lavtrykksreservoar kan denne fremgangsmåte vise seg å være av avgjørende betydning for om produksjon fra brønnen er økonomisk gjennomførbar eller ikke. En liten økning i vann/olje-forholdet kan føre til en sterk reduksjon i produksjonsmengden eller til og med drepe brønnen.

For brønner som befinner seg på land eller grunt vann, er det vanlig å overvåke brøn-nen nøye og utføre mindre brønnintervensjoner. Når det gjelder havbunnsbrønner på dypt vann, er det imidlertid meget kostbart å utføre selv små brønnintervensjoner. Vanlig praksis for utførelse av en mindre brønnintervensjon krever mobilisering av en borerigg på brønnen og kjøring av stigerør. På ca. 200 meters dyp kan det ta opp til 4-5 dager hver vei bare å sette ut og hente opp stigerøret. Med en dagspris på

$250 000 til $300 000 kan kostnadene forbundet bare med en enkel brønnoverhaling ligge på rundt $6 000 000 eller mer. Denne høye kostnaden gjør ofte enkle brønn-

overhalingsoperasjoner uoverkommelig dyre. En hel del produksjonstid kan også gå tapt mens man venter på at en hensiktsmessig dypvannsrigg skal bli tilgjengelig.

Et større oljeselskap innså behovet for en alternativ teknikk for å utføre intervensjonsarbeider på havbunnsbrønner ved bruk av kveilrørteknologi, og kontaktet nærværende søker for å gjennomføre et utviklingsprosjekt for å utforme og kommersialisere en slik innretning. Prosjektet med interne kontrollpunkter eller milepæler består av tre ho-vedfaser: Forstudie, detaljberegninger, og produksjon og utprøving. Hovedmålet for første fase av havbunnsbasert intervensjonsmodul (SIM - subsea intervention modu-le)-prosjektet var å utføre nok beregninger og konstruksjonsarbeid til å verifisere systemets gjennomførbarhet.

Den havbunnsbaserte intervensjonsmodulen (SIM) er en havbunnsbasert kveilrør-enhet som man ser for seg skal være en økonomisk måte å vedlikeholde havbunns-brønner på. Til å begynne med skulle SIM'en sammenstilles og settes ut fra hekken av en stor arbeidsbåt. Etter at kravene til SIM'en ble definert mer utførlig, kan det være at størrelsen og vekten av SIM'en i praksis vil nødvendiggjøre bruken av et skip med en stor åpning i skipsbunnen (moon pool).

Amerikansk patent 4 054 104 beskriver det undersjøiske brønnboringssystem med borerør som gjenopprettes i et undervannsfartøy.

Amerikansk patent 6 116 345 beskriver kveilerørintervensjon hvor en injektor i et tilfelle kan være plassert under vann. En injektor er også installert på et fartøy på havoverflaten, hvor injektoren er innrettet til å kunne injisere kveilrør fra en injektor og til en annen injektor.

Amerikansk patent 4 899 823 beskriver en fremgangsmåte for å plassere en kveilrør-eller kabeltrommel og injektor på utplasseringsfartøyet og utblåsingssikringer (UBIS'er), avstrykere og en andre injektor under vann. Selv om denne løsningen gir en trinnvis forandring, krever den at injektoren og kabelkjøringsslusen går tilbake til utplasseringsfartøyet hver gang et nytt verktøy skal brukes.

I ExxonMobils midlertidige patentsøknad 60/244 720 befinner alt det nødvendige utstyr seg på havbunnen. Denne patentsøknad presenterer konseptet med en verktøy-holder som befinner seg mellom avstrykeren og UBIS-stakken, noe som gjør det mulig å skifte ut verktøyer under vann. Holderen består av to sett med rør som rommer verktøyene og kan fungere som trykktanker. Selv om dette er et godt system, fordrer det minst 35 fot (ca. 10,5 m) mellom toppen av UBIS-stakken og injektoren. Det øker også vekten på konstruksjonen ganske betraktelig, og har begrenset plass til verkt- øyer. Amerikanske patenter 6 488 093, 5 002 130, 5 890 534og 4 899 823 og PCT-skrifter nr. 01/00342, US 97/17219 og US 99/11811, så vel som US 2002/0 040 782 Al, beskriver ulike havbunnsbaserte intervensjonssystemer.

En tradisjonell kveil røri njektor kan plasseres ved overflaten av en landbasert brønn eller på forholdsvis grunt vann for en offshorebrønn, skjønt plassering av rørinjektoren i en brønn på middels dypt eller dypt vann er uhensiktsmessig når det gjelder de fleste kveilrøroperasjoner offshore. Noen injektorer har gjort bruk av lukkede lagre for arbeider både på land og på grunt vann. Tradisjonelle dynamiske lagre i lukkede lager-pakker kan imidlertid ikke med sikkerhet motstå det hydrostatiske trykket fra sjøen og de høye arbeidshastigheter som forekommer med en kveil røri njektor som arbeider på dypt vann. Ifølge ett forslag beskyttes den havbunnsbaserte rørinjektor mot miljøet på havbunnen ved hjelp av en kapsling hvor det er anordnet tetninger mellom kapslingen og kveilrøret over og under injektoren. Et eksempel på dette systemet omtales i amerikansk patent 4 899 823.

Kveilrør har i flere tiår vært driftssikre ved bruk under landbaserte hydrokarbonutvin-ningsarbeider, siden ulike brønnbehandlings-, stimulerings-, injeksjons- og gjenvin-ningsarbeider kan utføres på en mer effektiv måte med fremført kveilrør enn med gjengekoplete rørledd. Ved en tradisjonell, landbasert operasjon kan kveilrøinjektoren gjøre bruk av girdrift med tradisjonelle lagersammenstillinger for på sikker og effektiv måte å overføre kraft til kveilrøret.

Tradisjonell rørledningspraksis innebærer utsending av plugger for å utføre vedlike-holdsarbeid på rørledninger. En pluggsløyfe danner en lukket sløyfe hvor pluggene sendes ut og hentes tilbake. Pluggkjøring utføres vanligvis for å fjerne avfall som for eksempel parafin eller sand, som begrenser produksjonsstrømmen. En stor ulempe med tradisjonelle rørledningsteknikker er den ekstra investeringskostnaden pluggsløy-fen utgjør, og risikoen for at plugger skal kjøre seg fast i rørledningen.

Ulempene ved tidligere kjent teknikk overvinnes ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse, og det beskrives i det etterfølgende et forbedret havbunnsbasert intervensjonssystem og fremgangsmåte, og komponenter i et slikt system.

Det havbunnsbaserte intervensjonssystem og fremgangsmåten, samt komponenter i systemet og de enkelte trinn i fremgangsmåten, overvinner mange problemer knyttet til tidligere kjente intervensjonssystemer og fremgangsmåter. Sammenfatningen av oppfinnelsen omtaler derfor enkelttrekk som kan benyttes både i en foretrukket utfø- reise og i alternative utførelser av intervensjonssystemet, fremgangsmåten, komponenter og trinn deri.

En foretrukket utførelse av det havbunnsbaserte intervensjonssystem og fremgangsmåten senker et valgt verktøy fra et mangfold av lagrede havbunnsverktøyer ned

gjennom en utblåsingssikring og ned i brønnen. Utblåsingssikringen haren UBIS-akse, og det valgte verktøy senkes fortrinnsvis ned i brønnen på kveilrør. Intervensjonssystemet kan så velge å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og sette det valgte verktøy tilbake blant flerheten av lagrede havbunnsverk-tøyer. Systemet innbefatter en havbunnsinjektor for å føre kveilrøret aksialt gjennom utblåsingssikringen, én eller flere avstrykere, et verktøyposisjoneringssystem for å bevege et valgt verktøy fra lagringsstillingen til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen, med verktøyaksen i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling for å gjøre det mulig for det valgte verktøy å oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når den befinner seg i innkjøringsstillingen.

I en foretrukket utførelse beveger verktøysposisjoneringssystemet og fremgangsmåten det valgte verktøy i en første lineær retning som i all hovedsak er normal på UBIS-aksen, fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling hvor det valgte verktøy befinner seg over utblåsingssikringen med verktøyaksen i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen. I en foretrukket utførelse er det anordnet et stativ for lagring av havbunns-verktøyer, hvor dette er anordnet for å lagre i det minste noen av verktøyene i et felles plan som alt vesentlig løper parallelt med UBIS-aksen. Verktøyposisjoneringssys-temet kan bevege det valgte verktøy i en andre lineær retning som går i vinkel på

(ikke parallelt med) den første lineære retning og også i alt vesentlig er normal på UBIS-aksen. I én utførelse beveger verktøy posisjonen ngssystemet det valgte verktøy i en første lineær retning i forhold til det stasjonære verktøylagringsstativ, mens det i en annen utførelse beveger hele stativet, inklusive det valgte verktøy. Et posisjoneringssystem for valgte verktøyer kan gjøre bruk av én eller flere av en fluiddrevet sylinder, en tannstangmekanisme og en motordrevet vinsj. Tilsvarende innbefatter in-jektorposisjoneringsmekanismen minst én av en hydraulikkdrevet sylinder, en tannstangmekanisme og en motordrevet vinsj. Én eller flere avstrykere kan bevege seg med injektoren til den inaktive stilling. I en alternativ utførelse er det anordnet en dreiemekanisme for å bevege injektoren fra innkjøringsstillingen til en inaktiv stilling. I

en annen utførelse brukes et Y-stykke til å plassere rørinjektoren parallelt med det valgte verktøy i innkjøringsstillingen.

I en foretrukket utførelse innbefatter verktøyposisjoneringssystemet og fremgangsmåten en flerhet av aktuatorer, og en utvalgt kombinasjon av aktiverte aktuatorer gir en enkelt posisjon for bevegelse av det valgte verktøy i en første lineær retning eller en andre lineær retning. Verktøyposisjoneringssystemet vil, når det er aktivt, bevege hver av en flerhet av aktuatorer til sin diskrete stilling for dermed å bevege det valgte verktøy en diskret lengde.

I en foretrukket utførelse innbefatter det havbunnsbaserte intervensjonssystem og fremgangsmåten én eller flere havbunnsmotorer som drives elektrisk ved hjelp av en elektrisk forsyningskabel som strekker seg fra intervensjonssystemet til overflaten. Det havbunnsbaserte intervensjonssystem innbefatter fortrinnsvis én eller flere hav-bunnspumper drevet av én eller flere motorer, hvor pumpene driver minst ett av verk-tøyposisjoneringssystemet og injektorposisjoneringssystemet.

I en foretrukket utførelse er en aksial lengde av hver av de mange verktøyer ikke større enn en aksial avstand mellom en nedre sluseventil og en holde-/låseinnretning for verktøy.

I én utførelse er det anordnet en UBIS-konstruksjonsramme hvor utblåsingssikringen anbringes. Konstruksjonsrammen kopler i all hovedsak vekk krefter som overføres gjennom utblåsingssikringen, og kan fortrinnsvis motstå minst fire ganger den kraft som overføres gjennom utblåsingssikringen.

I en foretrukket utførelse plasseres en havbunnstrommel for kveilrør med et rota-sjonssentrum og/eller tyngdepunkt under en øverste del av injektoren. I en foretrukket utførelse innbefatter det havbunnsbaserte intervensjonssystem og fremgangsmåten et sirkulasjonssystem for spyling av et valgt verktøy.

I en foretrukket utførelse innbefatter rørinjektoren en trekkinnretning som omfatter motstående gripeanordninger som kan beveges til siden i forhold til kveilrøret for å bevege seg i et respektivt kjedeleddelement i en endeløs kjedesløyfe og til gripende inngrep med kveilrøret. Det er anordnet en drivmotor for å drive den endeløse kjede-sløyfe. En flerhet av rullelagre virker alle mellom det respektive leddelement og en gripeanordning, idet hvert rullelager innbefatter én eller flere tetninger som utsettes for de forhold som eksisterer på havbunnen. En trykkompenseringsinnretning er anordnet inne i hver aksel i flerheten av rullelagre for å utsette smøremiddel i en fluidpassasje i rullelageret for et fluidtrykk som funksjonsmessig står i sammenheng med havbunnstrykket, slik at det eksisterer en styrt trykkdifferanse over den ene eller de flere tetninger som tetter mellom smøremiddelet og havbunnsforholdene. Trykkompenseringsinnretningen kan innbefatte et stempel som kan beveges i en boring i rulle-lagerets aksel. En tetning er anordnet for å opprettholde et i all vesentlighet tett inngrep mellom stempelet og akselen for å bevirke fluidisolering av smøremiddelet fra havbunnsforholdene. Et forspenningselement i akselen utøver en valgt forspenning mot stempelet. I en alternativ utførelse er det anbrakt en membran i akselen for å tette mellom smøremiddelet og havbunnsmiljøet. En fluidinnløpsåpning er anordnet i akselen for selektiv innføring av smøremiddel i fluidpassasjen i rullelagersammenstillingen.

I en alternativ utførelse er det anordnet et par utenpåliggende lagersammenstillinger på injektoren. En trykkompenseringsinnretning er anordnet for utjevning av smøre-middeltrykk i minst én av girkassen og paret med utenpåliggende lagersammenstillinger. I en alternativ utførelse skiller en membran smøremiddelet fra havbunnsforholdene, slik at bevegelse av membranen gir en trykkutjevning for smøremiddelet i girkassen og/eller paret med utenpåliggende lagersammenstillinger. Trykkompenseringsinnretningen kan festes til injektorhuset, og luftrom i girkassen og paret med utenpåliggende lagersammenstillinger kan i all vesentlighet fylles med smøremiddel før utplassering. Trykket mot smøremiddelet kan reguleres slik at det er høyere enn, lik eller mindre enn trykket i et havbunnsmiljø.

Disse og andre trekk og fordeler ved det havbunnsbaserte intervensjonssystem vil være innlysende for fagfolk på området i betraktning av følgende detaljerte beskrivel-se, hvor det henvises til figurene på de ledsagende tegninger.

Figur 1 viser én utførelse av en kveilrørmodul og en UBIS-modul.

Figur 2 viser én utførelse av et verktøylagringssystem.

Figur 3 viser en hensiktsmessig transportmekanisme for verktøyer.

Figur 4 viser en flerhet av verktøyer i en konstruksjonsramme som utgjør et lag-ringsstativ for verktøyer. Figur 5 viser et verktøylagringssystem og UBIS- og CT-modulen (Coiled Tubing -

kveilrør).

Figur 6 viser et alternativt verktøylagringssystem.

Figur 7 viser et hensiktsmessig spylesystem.

Figurer 8 og 9 viser én planløsning for UBIS-modulen.

Figurer 10 og 11 viser UBIS-aktuatorene i henholdsvis lukket og åpen stilling.

Figur 12 viser en hensiktsmessig CT-modul.

Figur 13 viser et hensiktsmessig verktøymagasin plassert foran en injektor.

Figur 14 viser toppen av en verktøyholdersammenstilling.

Figur 15 viser en hensiktsmessig styremekanisme.

Figur 16 viser et hensiktsmessig koplingsstykke.

Figur 17 viser en hensiktsmessig tilbakeslagsventil.

Figur 18 viser en hensiktsmessig innretning for forankring av kabelen.

Figur 19 viser en hydraulisk-mekanisk kopling.

Figurer 20 og 21 viser en låse/åpnemekanisme.

Figur 22 viser et hensiktsmessig overgangsstykke.

Figur 23 viser en hensiktsmessig avstryker av støtsleide-type.

Figur 24 viser et hensiktsmessig over-/underverktøy.

Figur 25 viser én SIM ifølge denne oppfinnelse.

Figur 26 viser et hensiktsmessig verktøydrev med verktøyskiftere.

Figur 27 er et sideoppriss av sammenstillingen som vises på figur 26.

Figur 28 er et perspektiv ovenfra av sammenstillingen som vises på figur 26. Figur 29 er et perspektiv ovenfra av en alternativ utførelse som viser en verktøy-skifter, vist i nærmere detalj på figur 30. Figur 31 er en avbildning av en CT-modul, mens figurer 32 og 33 er henholdsvis

sideoppriss og frontoppriss av samme modul.

Figur 34 viser i sideoppriss en 4-sylindret sammenstilling og plasseringen over verktøyholdermagasinet.

Figur 36 er et sideoppriss av verktøymagasinet vist generelt på figur 35.

Figur 37 er et perspektiv ovenfra av verktøymagasinet.

Figur 38 er et perspektiv ovenfra av trekksammenstillingen, som også vises billedlig på figur 39. Figurer 40 og 41 er avbildninger av et verktøymagasin, mens figurer 42-45 gir et

bedre bilde av en gripekjeve for verktøyer.

Figurer 46 og 47 viser verktøyskifteren, som vises billedlig på figurer 46 til 49.

Figur 52 viser en alternativ fremgangsmåte for å sette verktøyer ned i brønnen.

Figur 53 viser verktøyer som lastes på et utplasseringsfartøy.

Figur 54 viser en rørtrommel under vann.

Figur 55 viser en alternativ fremgangsmåte for å sette verktøyer ned i brønnen. Figur 56 er et tverrsnitt av en fremført kveilrørinjektor ifølge den foreliggende oppfinnelse, med to motløpende kjeder.

Figur 57 er en forstørrelse av en del av injektoren som vises på figur 56.

Figur 58 viser ruller som er festet til kjedeleddsegmenter, slik at rullene løper langs

foten av gripeanordningen.

Figur 59 er en forstørrelse av en del av sammenstillingen som vises på figur 58. Figur 60 viser ruller montert på bæreelementet av motstående gripeklosser, slik at

kjedeleddelementene beveger seg i forhold til rullene.

Figur 61 viser et tverrsnitt av en rulle eller et lager med en trykkompenseringsinnretning anbrakt i lagerets aksel.

Figur 62 viser i nærmere detalj en del av rullen som vises på figur 61.

Figur 63 er et sideoppriss av rullen som vises på figur 61.

Figur 64 viser en del av en aksel med en membran som skiller smøremiddelkana-lene fra havbunnsmiljøet.

Figurer 65-68 -

Figur 69 viser ruller montert på holderen på motstående gripeklosser, slik at kjedeleddelementene beveger seg i forhold til rullene. Figur 70 viser en hensiktsmessig tannstangmekanisme for flytting av verktøyer. Figur 71 viser en hensiktsmessig motordrevet vinsj for flytting av verktøyer.

SIM'en, slik den vises på figur 1, består av to grunnmoduler. UBIS-modulen 10 holder kontroll over brønnen under brønnoverhalinger og gjør det mulig å kople tradisjonelle UBIS'er til brønnen. Kveilrør(CT-)modulen 20, slik den er vist, innbefatter en sjøtilpasset injektor, en hurtigutskiftningstrommel, avstrykere og et verktøymagasin, som er omtalt mer utførlig i det følgende. Alle verktøyene som er nødvendige for å gjennom-føre brønnoverhalingen, kan lastes inn i verktøymagasinet mens SIM'en befinner seg på dekket på et skip. Om nødvendig kan ytterligere verktøyer utplasseres og lastes inn i magasinet undervann. Når den er ferdig sammenstilt, kan en låst SIM være ca.

70 fot (ca. 21m) høy og veie ca. 340 000 pund (ca. 155 000 kg).

Forstudien identifiserte store tekniske vanskeligheter og en økonomisk hindring som sto i veien for utviklingen av SIM'en. De tekniske vanskelighetene innbefattet utvikling av en sjøtilpasset injektor, en driftssikker våtkopling for kveilrørkoplingen, et kraft-/styringssystem, et system for sirkulasjon av sjøvann, teknikker for å kontrollere bøyemomentet i en tradisjonell stakk, og utsettingen av SIM'en fra skipet. Andre tekniske utviklingsområder innbefatter forbedringer i mekanismen for selektiv posisjonering av et verktøy parallelt med injektoren, forbedringer i systemet som skal drive intervensjonssystemet, forbedringer i verktøybevegelse og oppbevaring av en flerhet av verktøyer, forbedringer i forflytting av verktøyer til en innkjøringsstilling i et intervensjonssystem, forbedringer i et sirkulasjonssystem for utspyling av utvalgte verkt-øyer, og alternative forslag til posisjonering av et valgt verktøy over UBIS'en.

Injektoren kan gjøres fullstendig sjøtilpasset ved å bruke en kombinasjon av vannbe-standige smøremidler og korrosjonsbestandige legeringer, hvilket vil bli forklart nærmere nedenfor. En følergruppe kan monteres over injektoren for å gi posisjoneringsin-formasjon for rørtrommelen. En BHA-avstandsføler (Bottom Hole Assembly - bunnhullsstreng) kan installeres under den nederste avstryker for å vise om BHA er tilstede.

Kveilrørsystemet kan bestå av et elektrisk drevet hydraulisk kraftsystem som driver en kveilrørinjektor og trommel. En hydraulisk kraftenhet leverer de nødvendige strømninger og trykk for å drive og styre hele kveilrørsystemet. Kveilrørinjektoren fører røret og dermed verktøyet(-ene) som er koplet til nedre ende av dette, inn og ut av brønnhullet. De rør som er nødvendige for inn- og utkjøring av brønnen, oppbevares på rørtrommelen.

Rørtrommelen kan befinne seg rett over rørinjektoren. Røret kan føres av trommelen og inn i injektoren gjennom automatisk posisjonering av rørtrommelen. Trommelen beveges fortrinnsvis fra side til side, og kan styres i forhold til injektoren ved hjelp av en styrebuekonstruksjon. Rørtrommelsammenstillingen kan være en "drop-in"- eller hurtigtrommel som muliggjør hurtig fjerning av rørtrommelspolen for å gi enkel utskiftning. Rørspolen kan være utformet slik at den lar BHA-koplingen og den elektriske kollektorring forbli intakte på hver rørspole. Så snart en spole skal fjernes fra SIM'en, kan den plasseres i et beskyttende bad for å forhindre korrosjon inntil den får en grundig påføring av korrosjonsinhibitor.

Kraft/reguleringsenheten (PCU) kan bestå av en elektrisk drevet pumpesammenstil-ling, hydrauliske pumper og et multiplekssystem som styrer SIM'en. PCU'en kan senkes ned til SIM'en med en egen forbindelseskabel. Hydraulisk og elektrisk kraft kan overføres til SIM'en ved bruk av forbindelsesledninger som er koplet til en ROV (Remote Operated Vehicle- fjernstyrt undervannsfartøy). Det er ikke nødvendig å føre noen hydraulisk kraft fra overflaten. En kraftkabel kan levere all strømmen som behø-ves for å drive SIM'en.

De to moduler som utgjør SIM'en, kan sammenstilles på et skipsdekk ved å bruk et rammesystem. Før sammenstilling kan kveilrørmodulen (CT) plasseres rett over åpningen i skipsbunnen, etterfulgt av UBIS-modulen. CT-modulen 20 kan løftes ved hjelp av en kran for å gjøre det mulig å montere UBIS-modulen på en ramme over åpningen i skipsbunnen, rett under CT-modulen. CT-modulen kan så senkes ned og smekkes på UBIS-modulen. Føringsskinner i kranmasten kan holde komponentene mens disse løftes og settes sammen. Deretter kan de to moduler løftes som en kom-ponentgruppe. Etter at rammesammenstillingen trekkes tilbake for å blottlegge den fritt tilgjengelige åpning i skipsbunnen, kan SIM'en senkes ned gjennom denne og ned til brønnhodekoplingen.

Hver av modulene 10, 20 kan være utstyrt med glidesko som kan gli på glidebjelker festet i skipsdekket. Skyvesylindere kan besørge glidekraften. Begge moduler kan låses positivt til fartøyet i x-, y-, z-retningene ved hjelp av sperrebolter som må fjernes manuelt før en modul kan beveges.

En dynamisk støt- og demperramme i dekkshullet for borestrengen kan styre SIM'en og redusere belastningene på SIM'en under utplasserings- og opphentingsprosessen. SIM'en kan senkes ned ved hjelp av en bevegelsesutjevnende kabeltrommelsammen-stilling for å forhindre at man mister strekket i løftekabelen. Det kan brukes ulike løf-te/styrekabelutførelser.

I én utførelse bestod løfte/styrekabelen av en enkelt bunt som innbefattet ståltrådtau for lastbæreevne og fiberoptiske ledninger og kraftledning. Denne utførelsen foretrekkes ikke/forkastes på grunn av buntstørrelsen (mer en 6 tommers diameter), og trommelsammenstillingen ville få en uoverkommelig størrelse og pris. I den andre ut-førelse var løfte- og styrekablene separate ledninger og tromler som ble spent sammen ved SIM'en og senket til havbunnstreet. Denne utførelsen var lite tiltrekkende fordi sammenspenningsprosessen la mye tid til utplassenngsprosedyren og gjorde den vanskeligere.

Den foretrukne utførelse gjør bruk av en løftekabel og en kraftfordelingsledning viklet på separate tromler. SIM'en kan senkes ned til havbunnstreet ved å bruke løftekabe-len og to arbeids-ROVer for styring. Dokkingspunkter langs utsiden av SIM-rammen gjør det mulig for ROVene å kople seg til SIM'en. På dette tidspunkt kan det være at kraftfordelingsledningen ikke er knyttet til SIM'en, slik at SIM'en kun har batteridrift. En egen høytrykksakkumulator eller én av ROVene kan brukes til å smekke SIM'en på H-4-stammen på havbunnstreet. Dersom det brukes en akkumulator, kan ROVen fremdeles levere inndata for aktivering av trykkretsen. Etter at SIM'en er blitt smek-ket/låst på treet, kan H-4-koplingen i bunnen av SIM'en trykk- og trekkprøves ved bruk av en ROV. Deretter løsner én av ROVene løftekabelen ved bruk av en koplings-innretning av Delmar-typen. Den andre ROVen kan så bringes tilbake til skipet, og en kraftreguleringsenhet (PCU) kan senkes ned til SIM'en. PCU'en kan enten ha et eget ro rp ro pel I system eller styres ved hjelp av ROVen. Så snart PCU'en er på plass, kan ROVen føre hydrauliske og elektriske forbindelsesledninger over til SIM'en. Etter dette er SIM'en fullt påslått og klar til å starte brønnoverhalingen. Én bekymring erat SIM-ledningene kan floke seg sammen med ROV-ledningene. For å unngå dette kan ledningene kjøres ut så langt fra hverandre som mulig på skipet.

Det etterfølgende avsnitt inneholder foreløpige, tentative prosedyrer for betjening av SIM'en. Selv om de prosedyrer som legges frem i dette skrift kan bli endret, bør de vise bakgrunnen for de tankeprosesser som fant sted under den innledende konstruk-sjonsprosessen.

A) Testprosedyre for kopling

• Stakken koples til havbunnstreet.

• Steng BHA-kutteventilen.

• Pump inn i brønnkontrollstakken på utløpet under BHA-kutteventilen. • Øk trykket i kammeret til lavtrykksprøvetrykket (250-300 psi(1724 - 2069 kPa)).

• Hold i 5 minutter.

• Slipp ut trykket.

• Øk trykket til det laveste av arbeidstrykket og MASP(maximum anticipa-ted shut-in pressure - høyest forventede innstengingstrykk) pluss 25%.

• Hold i 10 minutter.

• Slipp ut trykket.

B) Testprosedyre for brønnkontrollstakk • Start utprøving av brønnkontrollstakken etter fullført koplingstest. • Test den øvre kutte/tetteventil. Steng omslutningshodene (ventil) og ut-før lavtrykkstesten (200-300 psi(1379 - 2069 kPa)) i 5 minutter.

• Slipp ut trykket.

• Test den øvre kutte/tetteventil opp til det laveste av arbeidstrykket og MASP pluss 25%.

• Slipp ut trykket.

• Test sluseventilen. Steng omslutningshodene og utfør lavtrykkstesten (200-300 psi) i 5 minutter.

• Slipp ut trykket.

• Test sluseventilen opp til det laveste av arbeidstrykket og MASP pluss 25%.

• Slipp ut trykket.

• Test den nedre avstrykerpakke. Gjenta samme lav- og høytrykkstester.

• Test den øvre avstrykerpakke. Gjenta samme lav- og høytrykkstester.

• Kjør kveilrøret med kronplugg-trekkeverktøyet gjennom omslutningshodene. • Steng det nedre omslutningshode mot kveilrøret. Utfør lav- og høyt-rykkstestene på det nedre omslutningshode. • Åpne nedre omslutningshode. Steng det øvre omslutningshode. Utfør lav- og høytrykkstestene på det øvre omslutningshode. • Test posisjonenngsventilen. Testen må tilpasses for å teste funksjonene hos den type ventil som brukes. Dersom det er en blindeventil, trekkes kveilrøret inn i karusellmodulen, og lav- og høytrykkstestene utføres. Dersom ventilen er en posisjoneringsventil, utføres testen som er ned-skrevet for denne type ventil.

Begge disse testene bør finne sted uten at det forekommer noen lekkasje før jobben startes. Dersom et omslutningshode lekker, kan systemet trekkes opp til overflaten og problemet løses.

C) Brønninnkjøringsprosedyre

Etterat koplingen og kontrollstakken har bestått trykktestene, kan brønninnkjørings-prosessen begynne. Denne prosedyren forutsetter at treet omfatter en kronplugg. Plugger produsert av andre leverandører, kan kreve andre verktøyer og en annen prosedyre. • Sjalt verktøymagasinet til trekkeverktøysammenstillingen for den øvre kronplugg til aktiv stilling (over midtlinjen i brønnhullet). Denne verk-tøysammenstiIling består av et GS sette/trekkeverktøy og en sentre-ringsenhet. Sentreringsenheten er festet til verktøystrengen over trekkeverktøyet (ved bruk av en kort spindelstang mellom sentreringsenheten og "GS") og sikrer dermed at sentreringsenheten ikke går inn i hengeren. Dersom det er mistanke om en fastkjørt plugg, kan sammenstillingen også omfatte en svak ristemekanisme.

• Steng den nedre sluseventil.

• Skyv injektoren tilbake og senk verktøyet ned i verktøyholderen som befinner seg rett over den øvre H-4-kopling.

• Skyv injektoren frem og steng tetteste m pel et.

• Trykktest stakken opp til 200-300 psi ved å pumpe sjøvann ned gjennom kveilrøret. • Dersom det ikke oppdages noen lekkasje, økes trykket til arbeidstrykket eller MASP og holdes der i 5 minutter.

• Slipp ut trykket i stakken.

• Smekk på det aktive verktøy og trekktest dette.

• Åpne sluseventilen.

• Sørg for at trykket er fullstendig utlignet over pluggen. Det kan være vanskelig å utligne trykket over og under den øvre plugg når det befinner seg en stor fluidsøyle over den øvre plugg eller avtapningsforbindel-sen mellom "over" og "under" pluggen er utilstrekkelig. • Senk verktøystrengen til plugging og bring fiskehalsen i inngrep med GS-trekkeverktøyet. • Rist for å løsne den sekundære holdemekanismen og trekk ekspander-muffen ut fra baksiden av kilene. • Fortsett å riste lett for å løsne kilene og trekk pluggen ut av nippelprofi-len. • Trekk kronpluggen og trekkesammenstillingen tilbake opp i stakken igjen og lås opp BHA'en.

• Sirkulér fluid ned gjennom kveilen og steng den nedre sluseventil.

• Slipp ut eventuelt trykk og åpne tettestempelet.

• Skyv injektoren tilbake og løft verktøyet opp i magasinet igjen.

• Sjalt magasinet til trekkeverktøysammenstillingen for den nedre kronplugg til den aktive stilling.

• Senk verktøyet ned i verktøyholderen.

• Skyv injektoren frem og steng tettestempelet.

• Trykktest stakken til 200-300 psi ved å pumpe sjøvann ned gjennom kveilrøret. • Dersom det ikke oppdages noen lekkasje, økes trykket til arbeidstrykket eller MASP og holdes der i 5 minutter.

• Slipp ut trykket i stakken.

• Smekk på det aktive verktøy og trekktest dette.

• Åpne sluseventilen.

• Sørg for at trykket er fullstendig utlignet over pluggen.

• Senk verktøystrengen til plugging og bring fiskehalsen i inngrep med GS-trekkeverktøyet. • Rist opp for å løsne den sekundære holdemekanismen og trekk ekspan-dermuffen ut fra baksiden av kilene. • Fortsett å riste lett for å løsne kilene og trekk pluggen ut av nippelprofi-len. • Trekk kronpluggen og trekkesammenstillingen tilbake opp i stakken igjen og lås opp BHA'en.

• Sirkulér fluid ned gjennom kveilen og steng den nedre sluseventil.

• Slipp ut eventuelt trykk og åpne tettestempelet.

• Skyv injektoren tilbake og løft verktøyet opp i magasinet igjen.

• Sjalt magasinet til kronpluggboringshylse.

• Senk verktøyet ned i verktøyholderen.

• Skyv injektoren frem og steng tettestempelet.

• Slipp ut trykket i stakken.

• Smekk på det aktive verktøy og trekktest dette.

• Åpne sluseventilen.

• Plassér den beskyttende hylse i kronpluggboringen.

• Trekk hylsesette-/trekkesammenstillingen opp i stakken igjen og lås opp BHA'en.

• Sirkulér fluid ned gjennom kveilen og steng den nedre sluseventil.

• Slipp ut eventuelt trykk og åpne tettestempelet.

• Skyv injektoren tilbake og løft verktøyet opp i magasinet igjen.

• Sjalt magasinet til sette/trekkeverktøysammenstillingen for SSSV(brønnsikringsventil)-hylsen.

• Senk verktøyet ned i verktøyholderen.

• Skyv injektoren frem og steng tettestempelet.

• Slipp ut trykket i stakken.

• Smekk på det aktive verktøy og trekktest dette.

• Åpne sluseventilen.

• Plassér hylsen i den overflatestyrte brønnsikringsventil (SSSV) for å holde denne åpen. • Trekk hylsesette-/trekkesammenstillingen opp i stakken igjen og lås opp BHA'en.

• Sirkulér fluid ned gjennom kveilen og steng den nedre sluseventil.

• Slipp ut eventuelt trykk og åpne tettestempelet.

• Skyv injektoren tilbake og løft verktøyet opp i magasinet igjen.

• Sjalt magasinet til oppdragets første verktøysammenstilling.

• Senk verktøyet ned i verktøyholderen.

• Skyv injektoren frem og steng tettestempelet.

• Slipp ut trykket i stakken.

• Smekk på det aktive verktøy og trekktest dette.

• Åpne sluseventilen.

• Kjør inn i hullet og utfør det nødvendige arbeid.

Utkjøring fra brønnhullet kan gjøres på lignende vis som innkjøring. Hylsene kan trekkes tilbake til de samme rør de ble plassert ut fra. Det må installeres nye kronplugger for hver brønnoverhaling, så flere rør kan være reservert for kronpluggarbeider. D) Kronplugginstallasjon • Senk verktøystrengen til nippel profilen lokaliseres.

• Anvend et hydrostatisk trykk mot toppen av pluggen i setteøyemed.

• Hold trykk mot og støt ned mot verktøystrengen for å skjære av boltene og sette pluggen.

• Trekk i verktøystrengen for å kontrollere at pluggen er satt.

• Trekk oppover for å løsne setteverktøyet.

• Slipp ut trykk.

E) Nødfrakoplingsprosedyre

Mulige feil som kan oppstå under betjening av SIM'en, drøftes nedenfor. Mange av de mulige scenarier krever en nødfrakopling. Dette avsnitt beskriver den anbefalte fra-koplingsprosedyre.

• Steng gjennomstrømningslinjene og isolér brønnen.

• Stopp kveilrørinjektoren og -trommelen.

• Lås bremsene på.

• Steng de nedre omslutningsglidehoder (pipe slip rams) og sett kveilen under strekk.

• Steng øvre kutte/tetteventil og skjær av kveilen.

• Steng de nedre omslutningsglidehoder (pipe slip rams).

• Trekk kveilrøret opp 20 fot (6,1 meter) for å gå klar av den øvre sluseventil.

• Steng sluseventilen.

• Lås injektoren og trommelen.

• Dersom det observeres lekkasje over sluseventilen, stenges de nedre BHA-kutte/tetteventiler.

• Kople fra styreboksene.

• Lås opp koplingen mellom UBIS-modulen og karusellmodulen.

• Trekk de to øvre moduler til overflaten og mobilisér en tradisjonell brønnoverhalingsrigg.

Dersom injektoren svikter, kan de seks første trinnene utføres etter at kveilen har sluttet å bevege seg. De to neste trinnene kan flyttes til etter opplåsingen av UBIS-modulen og CT-modulen. Sluseventilen stenges ved bruk av en ROV og tilkoplingspa-nelet ("Hot Stab Panel") på UBIS-modulen. Dersom det i UBIS-stakken befinner seg en BHA-sammenstilling som ikke kan kuttes ved hjelp av en tradisjonell kutteventil (borkronemotor), vil den nedre kutteventil være det primære kutterom.

F) Feilanalyse

SIM'en kan omfatte flere dusin leddelte komponenter som står i innbyrdes forhold til hverandre, og som alle fjernstyres av en eller flere operatører på fartøyet gjennom en optisk /elektrisk forsyningskabel opp til overflaten. Det er rimelig å forvente at det kan forekomme svikt i en komponent. Derfor må man diskutere gjenopprettingsløsninger som innvirker på funksjonen.

Redundante MUX-styrebokser (gul og blå) gir mulighet for å bytte til et alternativt styringssystem uten å kople seg fra brønnen. Hydraulikkfunksjonene kan styres ved hjelp av elektro-hydrauliske (magnet)ventiler. Ventilene er (på grunn av forurensning) ofte årsak til en driftsforstyrrelse eller funksjonssvikt. Veksling fra ett styringssystem (gul til blå styreboks) til en duplikatventil/krets løser denne feilen inntil SIM'en kan hentes opp og utbedres. Det kan imidlertid skje feil som krever opphenting av hele SIM'en eller kun karusell/kveilmodulen, for reparasjon på fartøyet. Enkelte hovedfunksjoner eller kritiske funksjoner har også ROV-styrt, redundant styring via et tilkoplingspanel ("Hot Stab Panel") som befinner seg på UBIS-modulen. Feilopprettingsalternativer innbefatter tre grunnkategorier; RCS (Redundant Control System - redundant styringssystem) med veksling fra én styreboks til den andre, RVO (Remote Vehicle Over-ride - Overstyring ved hjelp av fjernstyrt fartøy)- med intervensjon gjennom å bruke ROVen via tilkoplingspanel ("Hot Stab Panel";, og RTV (Return To Vessel - retur til fartøy), hvor man gir opp oppgaven og henter SIM'en opp til overflaten.

Mange av arbeidsmetodene som brukes på kveilrørenheter på overflaten, kan ikke brukes med SIM'en. I stedet kan det utføres en nødfrakopling, og en tradisjonell overhalingsrigg kan mobiliseres for å løse problemet. Der hvor det er mulig, kan SIM'en ha flere nivåer av redundanskonstruksjon for å begrense risikoen forbundet med feil.

Feil i brønnhodekoplinaen

Feil i lås

• Kontrollér innrettingen av SIM'en og treet på nytt ved hjelp av SIM-kameraene og ROV.

• Bytt styrebokser og sett i funksjon igjen.

• Dersom det mislykkes, trekk SIM'en opp og forsøk å sette den ned på nytt.

• Returnér til fartøyet dersom dette mislykkes (RTV).

Ikke bestått trvkktest

• Las opp og sett pakningen tilbake med ROVen.

• Las på nytt og utfør ny trykktest.

• Dersom dette mislykkes; RTV.

Låser sea ikke opp

• Bruk sekundær opplåsingsfunksjon.

• Bytt styrebokser og sett i funksjon igjen.

• Sett i funksjon med ROV.

Svikt i UBIS

Alle UBIS-funksjonene kan styres med den gule eller blå styreboksen og kan styres ved hjelp av ROVens tilkoplingspanel.

Svikt i magasin

Tettestempel strekker seg ikke ut/ trekker seg ikke tilbake

• Bytt styrebokser og sett i funksjon igjen.

• Sett i funksjon med ROV.

• Steng UBIS'er.

• Kople fra ved verktøyposisjoneringsenhet og RTV.

Magasin sialter ikke

• Bytt styrebokser og fungér igjen.

• Fungér med ROV.

• Steng UBIS.

• Kople fra ved karusell og RTV.

Svikt i styringssystem - styreboks svikter

• Bytt til alternativ styreboks og forsett med oppgaven.

Brudd i styreledninq

• Systemet vil gå gjennom en nødinnstengingsprosedyre.

Stans i sirkulasionspumpe

Nåværende utforming gjør bruk av to elektriske motorer og to pumper.

Hver av pumpene og motorene bør kunne klare å drive brønnverktøyar-beidene.

Feil ved kveilrør - kveilrør fastkiørt

• Forsøk å bevege kveilen frem og tilbake.

• Fastslå fripunktet.

• Utløs BHA (dersom fripunktet befinner seg nær koplingen).

• Steng og lås UBIS-glidehodene og -omslutningshodene.

• Stans pumping ned gjennom kveilen.

• Trykkavlast kveilrøret for å sjekke fullstendigheten i tilbakeslagsventilene nede i brønnen.

• Utfør en nødfra kopl ing.

• Hent opp med tradisjonell rigg.

Ødelagt kveilrør

• Utfør en nødfra kopl ing.

• Hent opp med tradisjonell rigg.

Lekkasje i kveilrør

Dersom tilbakeslagsventilene holder, gjøres det forsøk på å vurdere rø-rets fullstendighet.

• Hvis akseptabel, trekk langsomt ut av hullet.

• Hvis uakseptabel eller tilbakeslagsventilene lekker, utfør nødfrakopling.

• Hent opp med tradisjonell rigg.

Kveilrør glir i iniektorhodet

• Forsøk å øke kraften som presser gripeklossene sammen.

• Dersom kveilrøret fremdeler glir, stans injektor

hodet.

• Utfør en nødfrakopling.

• Hent opp med tradisjonell rigg.

Lekkasje i avstrvker

SIM-konstruksjonen kan gjøre bruk av to avstrykere. Sjøvann pumpes inn mellom avstrykerne, slik at trykket mellom avstrykerne er større enn i brønnhullet. Dersom pumpen svikter, må brønnen sikres og pumpesys-temet hentes opp.

Kollaps i kveilrør nær avstrvkeren

• Gi slakk i kveilrøret (CT) til avstrykeren kan

tette rundt kveilrøret.

• Utfør en nødfrakopling.

• Hent opp med tradisjonell rigg.

Stans i motor for kveilrørtrommel

Fortsett å trekke ut av hullet (POOH) til BHA kan koples fra. Trekk CT-modulene til overflaten.

Svikt i injektor - stans i pumpe/ elektrisk motor.

Injektoren kan drives ved hjelp av to elektriske motoren og to hydrauliske pumper. Dersom én av pumpene faller ut, skal den andre kunne levere nok kraft for langsom uttrekking av hullet. Etter at kveilrøret er blitt trukket ut av hullet, kan UBIS'en steng es og CT-modulen returneres til overflaten for reparasjonsarbeid. Dersom begge pumper og motorer svikter:

• Utfør en nødfrakopling.

• Hent opp med tradisjonell rigg.

Kiedebrudd, feil i rulle, lekkasje i kuppel

• Forsøk langsom uttrekking av hullet (POOH).

• Dersom POOH er umulig:

• Utfør en nødfrakopling.

• Hent opp med tradisjonell rigg.

Løpsk rør

Bruk standard arbeidsprosedyrer og forsøk å gjenvinne kontrollen. Etter av kveilen slutter å bevege seg, kan kveilen muligens berges. Dersom dette ikke er mulig eller det er fare for systemets trykkfullstendighet, må det utføres en nødfrakopling, og opphenting vil bli utført ved hjelp av en tradisjonell rigg.

Fagfolk innenfor området som dekkes av den tidligere kjente teknikk, vil innse at pro-sedyrene vil variere med endringer i konstruksjonen, og at opplistingen av trinn i forhold til en konkret prosedyre eller en konkret analyse ikke nødvendigvis må skje i den rekkefølge som legges frem i denne ene utførelse.

Det havbunnsbaserte intervensjonssystem kan utføre ulike typer reservoarstyring, herunder borehullsmålinger under produksjon, perforeringer og syrebehandling av havbunnsbrønner. Et foretrukket hovedarrangement av utstyret er vist på figur 1. Utblåsingssikringsmodulen 10 innbefatter en utblåsingssikring (UBIS) 11 for sikker kontroll av brønnen under vedlikeholdsarbeider. Kveilrørmodulen 20 omfatter ulike verktøyer 22 som skal føres inn i brønnen, og et system for å føre verktøyene inn i brønnen. De to moduler 10 og 20 kan koples til og fra under vann ved bruk av en standard H-4-kopling 24. Dette gjør det mulig å hente opp kveilrørmodulen 20 for å føye til nye verktøyer eller reparere utstyr samtidig som man holder kontroll på brøn-nen ved å bruke UBIS-modulen 10. Dette arrangementet gjør det også mulig å kople et tradisjonelt UBIS- og stigerørsystem til brønnen via H-4-stammen 12 oppå UBIS-modulen. Konstruksjonsrammen bærer det meste av belastningen, fortrinnsvis minst fire ganger den belastning som overføres til UBIS'en, og mest fortrinnsvis minst ti ganger den belastning som overføres til UBIS'en. I tillegg kan UBIS-legemet erstattes med to eller flere legemer, på betingelse av at flensene på disse er tilpasset de over-førte belastninger. I én utførelse bærer konstruksjonsrammen 15 belastningen, noe som gjør det mulig å bruke et mindre UBIS-legeme og/eller UBIS-stakk. Denne utfø-relse kan dermed fungere med en glidende skjøt, men gir ikke nødvendigvis store vektbespareiser. Dersom UBIS'en opptar hele belastningen, er det ikke nødvendigvis behov for en glidende skjøt.

UBIS-modulen 10 kan også innbefatte en H-4-kopling 16 som låses på undervanns-treet 30, en universa I kutteventil 32, en nedre sluseventil 34, et glide-/omslutningshode 36, en kutteventil 38 for kveilrør, en øvre sluseventil 40 og et hydraulisk kraftsystem 42 i lukket sløyfe uten utslipp til sjøen, inkludert elektriske motorer 44, hydrauliske pumper 46, akkumulatorer 48 og et trykkompensert reservoar 50 for hydraulisk fluid. En styringsenhet 52 som innbefatter en datamaskin 54 og ventilmani-folder 56 for styring av UBIS'en 11, kan også være inkludert i UBIS-modulen 10.

En hensiktsmessig kveilrørmodul 20 innbefatter en avstandssleide 60, en innretning 62 for holding/låsing av verktøyer, for eksempel en modifisert rørlukker-UBIS ("Ram BOP"), en sluseventil 64, en smøretetningsmekanisme 66, herunder smøreinnret-ninger 68, et sett øvre og nedre avstrykere 70, en kveilrørinjektor 80, en svanehals 72, en trommel 82 og av- og påspolingsstyring 74 ("level wind system") 74, verktøy-lager og verktøyforflytningssystem 76, og et hydraulisk kraftsystem i lukket sløyfe og en styringsenhet for betjening av kveilrørutstyret. Således kan kveilrørmodulen 20 inneslutte alle komponenter innenfor en konstruksjonsramme 25.

Det viktige trekk ved oppfinnelsen er at trommelen 82 ikke befinner seg over injektoren. Ved å flytte trommelen 82 ned til et nivå som i alt vesentlig er likt med bunnen i kveilrørmodulen 20, gjør det reduserte tyngdepunkt og den resulterende avstand til svanehalsen det mulig å bruke et standard system for styring av av- og påspoling ("level wind system"). Den foretrukne utførelse av trommelen har en i all hovedsak horisontal akse; følgelig ligger trommelens horisontale akse også under toppen av injektoren. I en foretrukket utførelse ligger trommelens 82 tyngdepunkt også lavere enn injektorens tyngdepunkt. Ved bruk av de to avstrykere 70 pumpes fluid mellom pakningselementene ved et trykk som er litt høyere enn brønnhullstrykket, noe som dermed reduserer utslippet av hydrokarboner.

Et vesentlig trekk ved det havbunnsbaserte intervensjonssystem er at aksialavstanden mellom den nedre sluseventil 34 og verktøyholde-/låseinnretningen 62 kan dimensjo neres for mottak av det lengste av verktøyene 22. Dermed er den aksiale lengde av hvert av verktøyene også større enn aksialavstanden mellom den nedre sluseventil og en øvre sluseventil, dersom det er anordnet en øvre sluseventil. Således kan verktøyet 22 lastes inn i brønnen uten en andre smøreinnretning eller trykkbegrensende rør mellom UBIS-stakken og avstrykeren. Ved å bruke UBIS-stakken som en trykktank reduseres det havbunnsbaserte intervensjonssystems samlede høyde.

Det havbunnsbaserte intervensjonssystem kan senkes ned til havbunnstreet 30 ved bruk av en kabel eller et ståltau 82 og en løfteinnretning 84 som enkelt kan aktiveres av en ROV. Selv om systemet også kan senkes ned på borerør, ville dette øke utplas-seringstiden betraktelig. Så snart ROVen har låst bunnkoplingen 16 til brønnhodet, kan løfteinnretningen 84 utløses.

Overhalingsfluider kan leveres til systemet fra et overflatefartøy med en tilleggsled-ning 88, som kan være oppspolt rør. Ledningen 88 kan låses til toppen av kveilrørmo-dulen 20, og en bevegelseskompensert trekkanordning på skipsdekket kan holde jevnt strekk i ledningen.

I en alternativ utførelse ble en klumpvekt plassert i enden av ledning 88, og en fleksibel hydraulisk forbindelsesledning ble trukket fra vekten til kveilrørmodulen 20. Dermed tas bevegelsen opp ved bøying av den fleksible ledning. I en foretrukket konstruksjon er det ikke behov for en klumpvekt. Enn videre kan tilleggsledningen for fluidtilførsel erstattes av en havbunnsbasert vannpumpe dersom det havbunnsbaserte intervensjonssystem kun brukes som en "stiv kabel"-enhet med en kabel inni kveilrør.

Både kraft og styresignaler for intervensjonssystemet kan overføres ved hjelp av en forsyningskabel ("navlestreng") 90 som deles med ROVen. Kraften og styreanord-ningene i garasjen eller hetten 92, kan deles mellom ROVen og intervensjonssystemet. ROVen kan motta sin kraft og sine styresignaler via en line 96 med et trommelsystem 98 med konstant strekk. Kraft og styresignaler til intervensjonssystemet kan føres via en line 100 med et trommelsystem 102 med konstant strekk. Intervensjonssystemet ender i en koplingsboks 103 som kan låses til intervensjonssystemet ved bruk av ROVen. Det kan føres flere våte sammenkoplingselementer 104 for styring og kraft til UBIS-modulen 10 og til CT-modulen 20. Dette systemet foretrekkes eventuelt fremfor et system med dedikert forsyningskabel, siden det reduserer antallet ledninger som løper fra overflaten til havbunnen, i tillegg til å gi besparelser ved ikke å fordre en separat forsyningskabel, vinsjesystem, slepering og nettvernutstyr.

Verktøylagrings- og transportsystemet 76 gjør det mulig å lagre flere brønninterven-sjonsverktøyer 22 i umiddelbar nærhet av havbunnen. Systemet 76 tillater videre at det velges et bestemt verktøy fra lagringsanordningen 18, og at verktøyet 22 så beveges fra lagringsanordningen og inn i verktøyholde/-låseinnretningen 62, et verk-tøysjaltingssystem 76 for å plassere et valgt verktøy 22 i innkjøringsstillingen, et injektorposisjoneringssystem 81 som kan aktiveres for å bevege injektoren 80 fra inn-kjøringsstillingen som vises på figur 1, til en inaktiv stilling. Sjalting til det ønskede verktøy kan oppnås ved å bevege verktøylagringsanordningen 18 og/eller et verktøy 22 ved hjelp av en verktøyforflytningsmekanisme 76 som fortrinnsvis kan beveges i to retninger, f.eks. både til siden og fremover/bakover. Verktøyforflytningssystemet 76 kan dermed gå i inngrep med et setteverktøy tilknyttet hvert verktøy 22 og senke verktøyet ned i verktøyholde-/låseinnretningen 62. Etter at kveilrøret er koplet til verktøyet, kan verktøyet 22 kjøres ned i brønnen. Før verktøyet fjernes fra UBIS-modulen 10 kan verktøyet og smøreinnretningen eller UBIS-stakken spyles ren ved å bruke det hydrauliske system som pumper fluid inn i bunnen av UBIS-stakken, ut gjennom toppen av en smøreinnretning eller UBIS-stakk, og ned gjennom treet igjen og inn i strømningsledningen. Etter at verktøyet er blitt returnert til lagringsanordningen, kan et nytt verktøy kjøres ned i brønnen, eller posisjonenngssystemet 81 kan aktiveres slik at det fører injektoren 80 tilbake til stillingen på figur 1.

For utførelsen som er vist på figur 2, kan verktøylagringsstativet 18 ligne på et stativ for biljardkøer. Verktøyer 22 kan smekkes inn i et stativ 110 som beveger seg sideveis for å sjalte til et valgt verktøy, men et alternerende og bunnen av dette kan forbli stasjonært. Hvert verktøy innbefatter fortrinnsvis et utplasseringssetteverktøy 112 med et halsparti 114 som kan gripes av en kjeve 116 på verktøyforflytningsmekanismen 76, som vist på figur 3. For utførelsen som vises på figur 3, beveger transportmeka-nismen seg opp og ned ved hjelp av en kjedesammenstilling 120 og beveger seg på tvers av hele verktøystativet 110 ved hjelp av et tannstang- og drevsystem 122. Alternativt kan vertikal bevegelse bevirkes ved å bruk en vinsj og wire. Sidebevegelse på tvers av verktøystativer kan bevirkes ved å bruke et kjededrev eller en serie av hydrauliske sylindere i tandem.

Ovennevnte konstruksjon kan modifiseres for å gjøre det mulig å bygge verktøyer in-ne i UBIS-stakken med tilføyelse av en andre verktøyholde-/låseinnretning under den nedre sluseventil. Dersom man tilføyer den andre, nedre verktøyholde-/låseinnretning, kan verktøyer senkes ned i den øvre verktøyholde-/låseinnretning ved bruk av verk-tøyforflytningsmekanismen. Smøretetningsmekanismen kan bringes i inngrep, og kveilrøret kan låses til verktøyet og bevege dette ned i den nedre verktøyholde- /låseinnretning. Smøretetningsmekanismen kan tas ut av inngrep og det andre verk-tøy senkes ned i den øvre verktøyholde-/låseinnretning ved bruk av verktøyforflyt-ningsmekanismen. Kveilrøret kan låses til dette verktøy og deretter kjøres ned og låse det første og andre verktøy sammen. Til slutt kan kveilrøret føre hele sammenstillingen ned i brønnen.

I utførelsen på figur 4 lagres verktøyene 22 i en rekke åpne tuber eller rør 124 som er festet til en konstruksjonsramme 126. Brakett 125 fester en serie hydrauliske sylindere 126 i tandem til verktøylagringsanordningen 18. En annen brakett 127 i motsatt ende av sylinderne er festet i kveilrørmodulens 20 konstruksjonsramme. Alternative drivsystemer innbefatter et drivsystem med et enkelt stempel og endebrytere, et girsystem 128 med tannstang og drev som vist på figur 70, et system 130 med motordrevet vinsj og kjededrift som vist på figur 71, eller andre mekanismer som utfører en lineær bevegelse for å sjalte til det valgte verktøy.

Verktøylagringssystemet kan låses på tvers av UBIS- og CT-modulene, som vist på figur 5. For å laste verktøyer inn i brønnen kan en tetningsmekanisme 66 for smøre-innretninger trekkes tilbake slik at smøreinnretningene 68, avstrykerne 70, injektor 80 og svanehals 72 glir fremover til smøreinnretningen er på linje med det riktige verktøy 22 i verktøylagringsstativet 18. Kveilrøret kan fungere som verktøyforflytningsmeka-nisme og låse seg til verktøyet og trekke dette opp i smøreinnretningen. Smøreinnret-ningen og andre komponenter kan så bevege seg tilbake til UBIS-midtlinjen, som er midtlinjen gjennom brønnhullet. Etter inngrep med og trykktesting av tetningsmeka-nismen for smøreinnretningen, kan verktøyet 22 kjøres inn i brønnen.

Ovennevnte konstruksjon er tilpasset sammenstilling av verktøyer i UBIS-stakken ved bruk av verktøyholde-/låseinnretningen. Ved oppbygging av verktøyer i UBIS-stakken kan første del av verktøyet senkes ned i og henges i verktøyholde-/låseinnretningen. Sluseventilen kan stenges, og et andre verktøy kan plukkes ut av verktøylagringssys-temet og trekkes opp i smøreinnretningen. Etter at smøreinnretningen igjen er tettet, kan sluseventilen åpnes. De to sammenlåste deler kan så kjøres inn i brønnen som en sammenstilling. Én ulempe med denne konstruksjonen er at smøreinnretningen befinner seg mellom UBIS'en og avstrykerne og dermed bygger på systemets høyde. Det havbunnsbaserte intervensjonssystem kan imidlertid gjøre bruk av ulike typer verk-tøylagrings- og leveringssystemer. Siden verktøylagringssystemet ikke nødvendigvis må plasseres mellom UBIS-modulen og avstrykerne, kan intervensjonssystemets høy-de og vekt reduseres.

Et foretrukket alternativ, vist på figur 6, kan benytte samme verktøylagringsanord-ning, men verktøyforflytningsmekanismen er nå uavhengig av kveilrøret. I denne utformingen tilføyes en andre smøreinnretning 134. Smøreinnretningen, avstrykerne, injektoren og svanehalsen, samt smøreinnretningen 134, glir frem og tilbake. I denne utformingen beveger imidlertid smøreinnretningen, avstrykerne, injektoren og svanehalsen seg en mye kortere distanse.

Den viste verktøylagringsmekanisme gjør bruk av en wire og et hydraulisk vinsjesystem 136. Alternativt kan verktøyene heves og senkes ved bruk av en kjedetrekk-mekanisme eller andre enkle lineærbevegelsesinnretninger som omtalt ovenfor for stativlagringssystemet. Et setteverktøy 138 kan låses til og løsnes fra verktøyforflyt-ningsmekanismen, og kan befinne seg i øvre ende av hvert verktøy 22. Den andre smøreinnretning 134 er ikke nødvendigvis påkrevet, men gjør det mulig å sammenstil-le verktøyer i UBIS-stakken. Sammenstilling av verktøyer er også mulig dersom det installeres en ny verktøyholde-/låseinnretning under den nedre sluseventil. En stor ulempe ved denne konstruksjon er at verktøystativet heves og senkes i stilling for å gi rom for fråkopling av kveilrørmodulen fra UBIS-modulen. Dersom det ikke er krav om oppbygging av verktøyer i UBIS'en, kan det tidligere beskrevne system foretrekkes.

Den havbunnsbaserte intervensjonsmodul er utstyrt med et system for å spyle UBIS-stakken, smøreinnretningen og verktøyer med fluid for å fjerne hydrokarboner og redusere miljørisikoen til et minimum. Figur 7 viser en prinsippskisse for et slikt hensiktsmessig spylesystem. Under spyleoperasjoner er den nedre sluseventil 34 stengt, og verktøyet er festet til kveilrøret. Fluid tilføres ved 140 via tilleggsledningen 142 for fluidtilførsel eller undervannspumpe 144, og strømmer i rørnett 146 gjennom en hydraulisk våtkopling 148, forbi et sett sluseventiler 150 og inn i et sideutløp 152 rett over den nedre sluseventil. Deretter strømmer fluidet forbi verktøyet som er koplet til kveil-røret, og ut gjennom smøreinnretningen langsetter vei 154, gjennom en andre hydraulisk våtkopling 156, gjennom et andre sett sluseventiler 158 og tilbake i sideutløp 160 rett under den nedre sluseventil. Etter å ha strømmet inn i sideutløpet på UBIS'en strømmer fluidet ned i treet 30 og inn i strømningsledningen. Tilsvarende sløyfer kan anordnes for de ulike beskrevne havbunnsbaserte intervensjonssystemer.

UBIS- modulen

UBIS-modulen 10 kan være konstruert for å besørge trykkontroll mens SIM'en utfører overhalingsarbeidet. UBIS-modulen kan brukes på brønner med horisontale trær, et eksempelvis høyest forventet innstengingstrykk på 5000 psi (34475 kPa), og ved en eksempelvis vanndybde på 10 000 fot (3048 meter). Figurer 8 og 9 viser ett arrangement for UBIS-modulen 10. UBIS-modulen kan bestå av følgende komponenter: • 18 3A tommers 15M HD H-4 eller E x F H-4-kopling fra ABB Vetco Connector

• 7 Vi6 tommers 10M sikkerhetsventil (kule/sluse)

• 7 Vi6 tommers 10M kuttetetning-UBIS med 14 tommers operatør

• 7 Vi6 tommers 10M omslutnings-/glidehode-UBIS

• 7 Vie tommers 10M kuttetetning-UBIS

• 7 Vie tommers 10M blindeventil-UBIS (treffhode ("Landing Ram"))

• 7 Vi6 tommers 10M sikkerhetsventil (kule/sluse)

• 18 3A tommers 15M koplingsstamme med H4-profil, fra ABB Vetco Connector.

Siden UBIS-stakkens ramme kan være konstruert for kun å motstå et bøyemoment på 2,5 millioner Ibf ft (3387500 Nm) og MASP er 5000 psi, kan det benyttes en E x F H-4-kopling i stedet for en HD H-4-kopling. Dette vil gi en vektbespareise på ca. 11000 pund (ca. 5000 kg) for hver kopling.

De primære brønnkontrollkomponenter i UBIS-stakken er de to kutteventiler 32, to glide/omslutningshoder 36, og en sluseventil 34. I alternative konstruksjoner kan blindventilen erstattes av et treffhode ("Landing Ram") for å gjøre det mulig å føre verktøyer trinnvis inn i brønnen. Den nedre kuttetetning ble inkludert i stakken for å besørge kutting av en BHA-sammenstilling plassert i UBIS-stakken. Denne skjæreinn-retning har lykkes med å kutte et 15,5 lb/ft 3,5 tommers S135 borerør med 5000 psi brønnhullstrykk og 2600 psi operatørtrykk. Dersom kveilen må kuttes, kan CT-modulen 20 hentes opp ved å løsgjøre H4-koplingen mellom modulen 20 og UBIS-modulen. UBIS-modulen 10 kan være konstruert slik at den blir igjen på brønnhodet og holder brønnen under kontroll til en tradisjonell overhalingsrigg kan bringes til stedet. I innstengingsperioden anordner sikkerhetsventilen en tettende metall-mot-m eta 11 ba r ri ere for brønnen. I tillegg opprettholder sikkerhetsventilen brønnkontrollen under bevegelse av verktøyene. Så snart den tradisjonelle overhalingsrigg kommer til stedet, kan en tradisjonell UBIS-stakk låses til toppen av UBIS-modulen 10. Et tilkoplingspanel ("Hot Stab Panel") gjør det mulig å betjene UBIS-modulen 10 under overhalingen ved bruk av en ROV. Når overhalingen er ferdig, kan SIM/UBIS-stakken hentes opp ved hjelp av den tradisjonelle stakk ved å bruke en ROV til å utløse H4-koplingen i bunnen av UBIS-modulen. Under overhalingen, med den tradisjonelle stakk oppå SIM-stakken, kan det bli nødvendig å redusere det tillatte strekket i stiger-øret/a vviksvin kei en for å ta hensyn til den ekstra avstand mellom den fleksible koplingen og brønnhodet. En detaljert oppsummering av belastningene på UBIS-modulen er gitt nedenfor.

UBIS- aktuatorer

SIM'en kan benytte dypvannsaktuatorer for havbunns-UBIS'er. Figur 10 og 11 viser aktuatorene 13 i lukket og åpen stilling. To hydrauliske ledninger kan betjene hver aktuator, én for åpning og én for stenging. Hydraulisk trykk som anvendes mot den lukkende åpning, beveger et stempel til lukket stilling. Idet endestangen på stempelet passerer forbi en kile, beveger hydraulisk trykk kilen bak endestangen og låser stempelet i lukket stilling. Omslutningshodet ("ram") kan ikke åpne seg før kilen åpner seg. Under åpningssyklusen strømmer hydraulisk fluid inn i autolåssylinderen og skyver kilen vekk fra endestangen. Når kilen er helt åpen, åpnes en tilbakeslagsventil og leder det anvendte hydrauliske trykk til hovedstempelet. To fullstillingsindikatorer er anbrakt på hver aktuator. Hoved stem pel ets indikator viser om omslutningshodet er åpent eller stengt. Denne indikator er lett synlig med et undervannskamera. Den andre indikator er for autolåskilen. Indikatoren kan være plassert på stempelet som samvirker med kilen. Når kilen lukker seg bak endestangen, beveger indikatorstangen seg. Indikatorstangen stikker ut av dekselet på autolåssylinderen og kan sees under vann med et kamera.

Kilens lukkestilling kan avhenge av hovedstempelets stilling. Siden hovedstempelet er avhengig av omslutningshodets stilling, kan det forekomme et lite avvik fra denne indikators lukkestilling fra hver side. En markør har et åpent område for inngrep for autolåskilen. Omslutningshodene besørger vanligvis den mengde gummi og press som kreves for tetning og for gummislitasje.

UBIS- ramme

UBIS-modulen 10 kan være i stand til å motstå de belastninger som påføres fra en tradisjonell rigg og en 18 % tommers (476,25 mm) 15M stakksammenstilling. Som vist på figur 9, kan UBIS-rammen 15 bestå av en øvre og nedre spider bestående av en stor sentral muffe og W16 x 100 I-bjelker og fire 12 tommers støtter med 1 tom-mes veggtykkelse.

Siden UBIS-stakken kan være bygget opp av 7 7i6 tommers (179,39 mm)- 10M-utstyr, kan den kun bære en liten andel av de forventede overhalingsbelastninger. Dersom man forutsetter et brønntrykk på 5000 psi (34475 kPa) og en strekkbelast-ning på 100 000 Ibf (444,83 kN), er det tillatte moment som overføres gjennom stakken, ca. 150 000 Ibf ft (203,25 kNm). Ut fra denne beregning må rammen være 20 ganger stivere enn stakken.

Kveilrørmodul

Hovedkomponenter i CT-modulen 20 kan innbefatte et verktøystativ 18, en verktøy-holde/-låseinnretning 62, et verktøyforflytningssystem 76, en kveilrørinjektor 80, en trommel 82 og avstrykere 70. CT-modulen 20 kan også omfatte en bunnhullsstreng ("Bottom Hole Assembly")-føler 78.

Rammen 25 til CT-modulen 20 rommer to store komponenter. Figur 12 viser modulens grunnleggende arrangement. Nedre del kan bestå av to store I-bjelker, en H-4-kopling, en liten spiderkonstruksjon, to hydrauliske stempler med en diameter på 3<1>/4tomme (82,55 mm), og en tettestamme. Den øvre del fungerer som en festeramme for de aktive systemer som for eksempel injektoren og trommelen, og har en glidefot-konstruksjon og et tettestempel.

Verktøy kan lastes inn i SIM'en ved å stenge den nedre sluseventil på UBIS-stakken, sjalte magasinet til riktig stilling, og skyve den øvre del av CT-modulen, for eksempel 48 tommer (1219,2 mm) bakover, med de hydrauliske sylindere på den nedre ramme. Verktøyet og verktøyholderen kan senkes ned fra magasinet og inn i UBIS-stakken. Etter at den øvre del er skjøvet tilbake, tetter smøretetningsstempelet 66 mot smøre-innretning 68.

Når den øvre del av CT-modulen skyves bakover, kan dette forårsake et bøyemoment på ca. 1,3 millioner Ibf ft (1761,5 kNm). Selv om dette er langt under det tillatte moment på 2,5 millioner Ibf ft, reduseres det fortrinnsvis til under 800 000 Ibf ft (1084 kNm). Omfordeling av massen og en reduksjon av vekten av den øvre konstruksjon kan bidra til å oppnå dette. Som forklart nedenfor, kan CT-modulrammen 25 være overdimensjonert for oppgaven ved å utgjøre et rammeverk som skal romme komponentene. Dersom det kreves enda mindre bøyemoment, kan man rammemontere injektoren, trommelen og avstrykerne i stedet for hele den øvre ramme. Med ekstra konstruksjonsarbeid bør momentet reduseres til 500 000 Ibf ft (677,5 kNm) eller mindre.

Til forskjell fra rammen på UBIS-modulen behøver ikke CT-rammen 25 å bære de belastninger som forårsakes av en tradisjonell UBIS-stakk og stigerør. Den må imidlertid kunne motstå store belastninger som opptrer under utplassering av SIM'en gjennom åpningen i skipsbunnen ("moon pool"). På grunnlag av tester som er utført på en stør-re utgave av SIM'en, ble det anvendt et bøyemoment på 440 800 Ibf ft (597,28 kNm) og en skjærkraft på 24 200 Ibf (118,66 kN) på en "finite-element"-modell av rammen. Modellen forutså toppbelastning ved ca. 12 000 psi (82740 kPa) og et maksimalavvik på 1 tomme (25,4 mm). Utplasseringsbelastningene på den foreliggende SIM-konstruksjon vil måtte verifiseres ved bruk av DeHoops numeriske modell.

Alle komponenter i CT-modulen 20 kan konstrueres for hydraulisk drift. Fordelen med hydraulisk kraft i denne anvendelsen var enkel hastighets- og dreiemomentstyring for roterende komponenter og kraftstyring for lineære aktuatorer. Elektriske motorer 162 kan drive hydraulikkpumpene 164. Inngangseffektbehovet til de elektriske motorer som driver injektor- og trommelsammenstillingen, er beregnet til ca. 150 hestekrefter. To elektriske motorer på 75 hestekrefter hver kan drive to hydrauliske pumper, som igjen driver en enkelt hydraulisk motor på injektoren. Dersom én av drivpumpene eller motorene stanser, bør injektoren fremdeles være funksjonsdyktig, men med redusert kapasitet. Bruken av flere hydrauliske motorer for å drive injektoren forhindrer bruk av et hydraulikksystem i lukket sløyfe og skaper et behov for et hydraulisk reservoar. Siden det ikke er noen linje-sylindre ("lane-cylinders") i systemet og varmespredning-en skulle være bra, behøver det trykkavlastede reservoar med trykkutjevnere kun være på 200-300 gallon (760-1140 liter).

Det fluid som velges for den hydrauliske styreenhet, er forsvarlig i forhold til miljøet og utviser kompatibilitet med de eksisterende hydrauliske komponenter. På grunn av en høy viskositetsindeks behøver ikke viskositeten i dette fluidet variere stort med temperaturendringer sammenlignet med andre oljer. På samme måte som UBIS-reguleringen, kan alle de kritiske funksjoner betjenes ved hjelp av enten den gule eller den blå styreboks eller ROVen.

Verktøvmaqasin

Verktøymagasinet 166 kan være plassert foran injektoren, som vist på figur 13. Alle verktøy som kreves for å fullføre en brønnoverhaling, kan lastes inn i magasinet mens SIM'en befinner seg på skipsdekket. Pleksiglassplater omslutter verktøyene for å be grense mengden "grått fluid" som slipper ut i sjøen. To hydrauliske sylindere i tandem kan bevege magasinet til den riktige stilling og dermed fjerne behovet for kode-innretninger.

I magasinet 166 kan det være anordnet tolv 1 3A tommers, 4-stignings Acme lede-skruer 168. Tilknyttet hver ledeskrue 168 er et gripersystem 170 som låser seg til en

fiskehals i toppen av verktøyholdersammenstillingen, som vist på figur 14. Hvert verk-tøy 22 kan holdes fast i sin egen verktøyholdersammenstilling. Et 2 Vi tommers PD-gir 171 og aksiallager kan være anbrakt i bunnen av hver av ledeskruesammenstillingene. Når magasinet er blitt sjaltet til ønsket stilling og CT-modulens øvre stilling er blitt

skjøvet tilbake, kan giret 171 i enden av hver ledeskruesammenstilling gå i inngrep med et 5 tommers PD-drivhjul 172. En Eaton-serie 4000 drivmekanisme 173 kan drive drivhjulet. Det er praktisk dersom drivmekanismen 173 er montert på tettestammen, som vist på figur 15. Så snart verktøyholderen og verktøyet er blitt senket ned i tette-stammens indre diameter, kan griperen slippe fiskehalsen på verktøyholderen, og den øvre del av CT-modulen kan så skyves fremover.

Kveilrørkoplinq og verktøvholder

Kveilrørkoplingen ble konstruert med følgende spesifikasjoner:

Verktøyets største utv. diameter: 3,125" (79,375 mm)

Laveste strekkgrense: 72300 Ibf (355 kN)

Verktøytilslutning: 2 3/s" PAC dsi boks x tapp

Høyeste arbeidstrykk: 10 000 psi (68950 kPa)

Det er tre grunnleggende deler i den foreslåtte kveilrørkopling for SIM'en. Øvre og nedre del av koplingen omtales nedenfor, mens verktøyholderen vil bli omtalt deretter.

Koplingen mellom kveilrøret og den øvre SIM-kopling kan være en standard, feltutprø-vet PCE utvendig glidekopling 176, som vist på figur 16. Koplingen 176 gjør det mulig å feste kveilrør til CT-arbeidsstrengen gjennom anordning av en gjengekopling. Koplingen gjør bruk av to sett spiralformede mothakespor som griper røret gjennom kile-virkning. Når strekkspenningen på koplingen øker, øker også gripekraften. Det spesielle ved denne konstruksjon er de to motsatte sett med spiralformede mothakespor på kilene og tangene som fører kilen i inngrep med det nedre overgangsstykke for å gi utmerkede strekkegenskaper og høy momentmotstand.

Under koplingen kan det anordnes en PCE dobbeltplatet tilbakeslagsventil (TFCV- Twin Flapper Check Valve) 178 med kabelomføring, som vist på figur 17. TFCVen er spe-sialkonstruert til bruk i loggekabelomføringsoperasjoner. Denne komponent gjør det mulig å sende en fluidstrøm til den nedre verktøystreng i tilstrekkelig mengde til å forsyne strålestimuleringsverktøyer og hydrauliske manøvreringsverktøyer, samtidig som den også forhindrer tilbakestrømning av brønnfluider til kveilen i tilfelle av svikt i eller skade på kveilrørstrengen eller andre SIM-komponenter.

TFCVens 178 konstruksjon innbefatter et dobbelt tetningssystem i hver platesammen-stilling for bedre sikkerhet. Et teflonsete kan utgjøre den primære lavtrykkstetning, mens platene tetter mot en metall-mot-metallanordning ved høyere trykk. Den elektriske kabel tettes av med doble gummielementer som danner et hulrom. Hulrommet fylles så med smøremiddel som danner en væsketetning rundt kabelen.

En kabelforankring 180 er anordnet under TFCVen for å gi en måte å feste kabelen-den på før de innvendige ledere koples til verktøystrengen. Figur 18 viser en hensiktsmessig anordning for forankring av kabelen. Utformingen kan modifiseres for å passe til ledningstrådgjennomføringen når de endelige detaljer ved våtkoplingens av-slutninger er blitt definert.

Forbindelsen mellom de øvre og nedre komponenter i koplingen 176 sørger for følgen-de kritiske funksjoner: • En måte å aktivere en kontrollert fråkopling og ny tilkopling fra og til nedre del av verktøyet på. • Et middel for nøyaktig orientering av de to deler for å opprette våte elektriske forbindelser. • En måte å danne en elektrisk våtkopling på mellom opp til syv separate ledere og den nedre del av verktøystrengen.

To forskjellige låse/åpne-mekanismer ble vurdert; Én var rent mekanisk og den andre fordret både mekanisk og hydraulisk input. I begge innretninger kan den øvre del ret-tes inn med den nedre del, idet det befinner seg en rulle i verktøyholderen og en spi-ralføring på koplingen. De to deler kan låses til hverandre ved å anvende en nedadret-tet kraft mot kveilrøret. Den nedadrettede kraft kan aktivere fire fjærbelastede låser og låse de to deler sammen. Etter at verktøyet er blitt låst, kan injektoren trekke oppover med 2000-3000 Ibf (8,9-13,4 kN) for å verifisere koplingens fullstendighet. Den hydraulisk-mekaniske kopling er vist på figur 19. For å utløse forbindelsen 176 trykks- ettes oppsettingsrøret til et angitt trykk og det anvendes en angitt over-trekkraft mot verktøyet. Over-trekkraften åpner porter i verktøyet og lar det anvendte trykk aktivere et stempel som utløser låsemekanismen for forbindelse. Etter at det hydrauliske trykk er tappet av, returnerer stempelet til utgangsstillingen. I denne tilstand er den øvre kopling klar for ny låsing. Denne konstruksjon besørger sikkerhetsutløsning dersom kveilrørstrengen setter seg fast under en vedlikeholdsoperasjon. Dersom den øv-re kopling er blitt utløst under en vedlikeholdsoperasjon, kan den nedre del enten låses på nytt med samme kopling eller fiskes opp ved hjelp av den innvendige fiskehals på den nedre del av koplingen.

Den andre låse/åpnemekanisme 177 er vist på figurer 20 og 21. I denne konstruksjonen vil kontakt mellom en kile på holderen og en utløserhylse på forbindelsen låse opp forbindelsen. Forbindelsen kan kun låses opp ved hjelp av kilen i verktøyholderen.

Selv om det finnes flere elektriske undervannskoplinger på markedet, kan de fleste ikke på noen enkel måte tilpasses den begrensede plassen i øvre og nedre kopling og fremdeles anordne en fluidvei til den nedre verktøystreng. Etter samtaler med flere selskaper har ett selskap som spesialiserer seg på denne type kopling, gitt indikasjo-ner på at de kan ha en kopling som kan tilpasses denne anvendelse. Denne elektriske kopling har vært mye brukt på undervannsplattformer og kan utføre gjentatte veksel-sykluser i slamholdig sjøvann ved en nominell nettspenning på 950v under svakstrøm-forhold (0,5 A). En forbedret kopling beskrives i amerikansk patentsøknad nr. 10/212 035, inngitt 6.august 2002 og kalt "Remote Operated Tool String Deployment Apparatus", og i amerikansk patentsøknad nr. 10/136 362, inngitt 7.august 2002 og kalt "Remote Operated Coil Connector Apparatus".

Den nedre del av koplingen 176 kan romme den andre halvdel av våtforbindelsen og utgjøre en anordning for festing av standard brønnverktøy. Disse to oppgaver kan ut-føres ved bruk av et overgangsstykke 182 som vist på figur 22. Bunnen av verktøy-overgangen 182 kan være en gjenget tilknytning ifølge industristandard. Interven-sjonsverktøyer, eller verktøykom bi nasjoner på opp til 28 fot (8,53 m), kan festes til denne gjengeforbindelse 176 og overgangsstykket 182, og de sammenstilte interven-sjonsverktøyer installeres så i verktøyholderen.

Overga ngsstykket 182 som vises på figur 22, hviler oppå verktøyholderen 184. Verk-tøyholderen 184 bærer hvert av brønnintervensjonsverktøyene i ka ru se 11 rørene og sørger for en ensartet måte å sammenkople kveilrøret og styrekabelen med et hvilket som helst av de tolv tilgjengelige intervensjonsverktøyer. Hver verktøyholder bæres på en trykkbøssing 185 og kan derfor rotere fritt. Siden verktøyholderne automatisk retter seg inn med kveilrørkoplingen via en innrettingsrulle 186, er ikke verktøyholde-rens radiale orientering i verktøyholderrøret av avgjørende betydning.

De fjærbelastede klinker 188 i verktøyholderen kan bære vekten av verktøyet og den nedadrettede kraft som anvendes for å bringe øvre og nedre del av koplingen i inngrep. En ytterligere økning av belastningen skyver klinkene unna og gjør det mulig å kjøre verktøyet inn i hullet. Når koplingssammenstillingen trekkes opp i røret igjen, sikrer de fjærbelastede klinker på nytt verktøyet i holderen. En sammenstilt verktøy-streng, holder og overgangsstykke kan hentes opp fra eller tilføyes på havbunnen ved hjelp av en ROV.

CT- modulen

CT-modulen 20 kan omfatte en injektor, et sett avstrykere, en trommelsammenstilling og et sjøvannspumpesystem. Det å plassere injektoren i et undervannsmiljø skaper tekniske problemer. Løsningene som ble studert, var 1) å plassere en standardinjektor med små modifikasjoner i et miljøvennlig kammer og 2) å konstruere en sjøtilpasset injektor. Den største bekymringen forbundet med sjøtilpasning av injektoren var at korrosjon og mangel på smøring, eller utvannet smøring, av kritiske komponenter ville kunne forårsake tidlig svikt i injektoren.

Forhåndsutkastet spesifiserte at injektoren skulle plasseres i en inneslutningskuppel med nitrogengass. Toppen av kuppelen ble tettet ved hjelp av en lavtrykksavstryker og bunnen var åpen mot sjøvann. Etter hvert som SIM'en gikk ned mot brønnhodet, ble det pumpet inn nitrogen i inneslutningskuppelen for å fortrenge sjøvann. Dette konseptet ble modifisert som en følge av det store nitrogenbehovet og vanskene ved å regulere nitrogennivået på 10000 fots dyp.

Nitrogengassen ble erstattet med olje og inneslutningskuppelen ble tettet mot atmo-sfæren og sjøvann på alle sider. Det ble valgt en olje med gode miljømessige og kor-rosjonshemmende egenskaper. Lavtrykksavstrykere tettet toppen og bunnen av injektoren. Disse avstrykere blir ikke utsatt for stor trykkforskjell, og behøver derfor ikke være så robuste som vanlige kveilrøravstrykere.

Inneslutningstanken ble produsert ved å bruke kanaler av konstruksjonsstål som bærende konstruksjon. Denne bærende konstruksjon omga injektoren på seks sider. Tolv stålplater ble boltet til den bærende konstruksjon. Pakninger tettet platene mot konstruksjonen. Platene ble dimensjonert slik at den belastning disse ble utsatt for som et resultat av det hydrostatiske trykk mot platene fra oljen i inneslutningstanken når konstruksjonen befant seg over havflaten, ble redusert til et minimum. Platene ga også tilgang til injektoren for vedlikehold og inspeksjon. Trykkutjevning var nødvendig for å forhindre trykkforskjell mellom sjøvannet og oljen i inneslutningstanken. Av denne grunn ble det installert en trykkompenseringsinnretning bestående av en modifisert blæreakkumulator, på inneslutningstanken.

Før man kan få tilgang til injektoren må inneslutningstanken tømmes for olje. Olje-volumet i inneslutningstanken ble beregnet til 1600 gallon (6080 liter). Det er spesielt nødvendig med et oljereservoar på flere ganger inneslutningstankens volum som backup på skipsdekket. En sirkulasjonspumpe med tilhørende utstyr er også nødven-dig for å sende oljen frem og tilbake mellom reservoaret og inneslutningstanken som en forutsetning for vedlikehold.

Andre endringer i injektoren er nødvendige for å kunne drive under høye hydrostatiske trykk. De fleste injektorer innbefatter en girkasse for å overføre kraft fra den hydrauliske drivmotor til injektorkjedet. Girkassen ble utformet som et oljebad-smøreappa-rat, og derfor går oljenivået i girkassen typisk kun opp til to tredjedeler av girkassens tilgjengelige volum. For undervannsdrift ville luften i girkassen måtte suges helt ut. En trykkompenserer ville erstatte den vanlige lufteåpning.

Et annet område som voldte bekymring var rullene. Med HydraRig-injektorkontruk-sjonen overfører rullene trekkraften fra glidestykket til rørgriperen. Rullene inneholder et sett nålerullelagre som er pakket i smørefett og tettet med leppetetninger ved lag-renes indre spor. En trykkompenseringsinnretning ble inkludert for å utligne trykket på begge sider av tetningen. I dette tilfelle ble trykkompensereren anbrakt i lagerakselen. Smørefettet blir levert fra trykkutjevneren i akselen til lagrene gjennom kanaler i akselen. En enklere løsning på dette problemet er å erstatte nålerullelageret med en bøssing og øke akseldiameteren for å redusere bærebelastningen på bøssingen.

Sjøtilpasset iniektor

Selv om innelukking av en standardinjektor i en oljefylt inneslutningstank var en rask og gjennomførbar løsning, gjorde de ekstra avstrykere og den begrensede tilgangen til injektoren dette til en uheldig pakkeløsning. Den foretrukne løsningen innebar derfor å omkonstruere injektoren slik at den kunne fungere i marine omgivelser. En HydraRig-modell 5100 ble evaluert som en mulig kandidat for sjøtilpasning. Dessverre var mange av komponentene konstruert nær de høyest tillatte belastningsgrenser for høy-fast legert stål. Når de utsettes for sjøvann, kan de sterkt belastede komponentene korrodere, sprekke og bryte sammen. I tillegg til korrosjonsproblemet må belast-ningsnivået i komponenten reduseres.

For å begynne med korrosjonsproblemet, så var én løsning å erstatte stållegeringene med korrosjonsbestandige legeringer. Uheldigvis varde korrosjonsbestandige materialer typisk ikke i stand til å konkurrere med legert stål når det gjaldt fasthet. Rustfrie ståltyper ville typisk ikke ha tålt belastningen. De høye fasthetskrav for enkelte av nøkkelkomponentene i injektoren fremtvang vurderinger av meget kostbare materialer, som for eksempel MP35N og Inconel 71S. Deler som for eksempel trekksylinder-akslene, kjedehjulene og rotasjonsakslene, kan lages av mindre eksotiske materialer som for eksempel A-286 og 17-4HP. Det ble valgt å bruke anodiskk beskyttelse for konstruksjonselementer med belastningsnivåer som ikke ga grunn til noen material-forandringer.

HydraRig 5100-injektoren kan utøve mer enn nok kraft mot kveilrøret for de brønn-overhalingsoppgaver SIM'en vil utføre. HydraRig 5100-injektoren var dimensjonert for en løfteevne på 100 000 pund (45300 kg). For 80ksi-rør bør 80 000 Ibf (356 kN) være tilstrekkelig til å dele kveilrøret. Det vil imidlertid være behov for denne store kraften ved en lav hastighet, og dette ville kreve lite hestekrefter. HydraRig 5100 har også en nominell hastighet på 180 fpm (fot pr. minutt). En hastighet på 150 fpm er sannsynligvis den høyeste hastigheten SIM'en ville operere med. Injektorens kraft og hastighet vil begrenses av styringssystemet. Siden SIM'en sjelden vil operere ved høye has-tigheter og/eller belastninger, vil materialutskiftning gi et godt grunnlag for en sjøtilpasset injektorkonstruksjon. Kraften som må leveres til injektorsystemets primære drivverk, kan være på omlag 100 hestekrefter (75 kW).

Et annet stort problem med sjøtilpassing av injektoren er det å opprettholde riktig smøring av de kritiske komponenter. Hovedgrunnen til at injektorstoler svikter, har typisk vært mangel på smøring. For å redusere dette problemet til et minimum, har HydraRig inkludert et sprøytesmøringssystem for kjedet på alle injektorer. Injektor-operatøren vil med jevne mellomrom aktivere et sprøytesmøringssystem. For denne anvendelse ville smøremiddelet måtte påføres før utplassering. Smøremiddelet ville måtte trenge inn i lagerflater, fortrenge eventuelt vann i lagerflaten, og deretter opprette en barriere for å redusere vanninntrengningen i lagerflaten til et minimum.

Kjedeprodusenten har anbefalt et smøremiddel laget for denne anvendelse. Produsenten hevder at smøremiddelet vil holde seg på kjedet under dynamiske forhold under vann i flere måneder. Produsenten har utviklet en påføringsmetode hvor kjedet vil bli dusjet med smøremiddelet før utplassering av injektoren. Smøremiddelet ble utviklet for å trenge inn i de frie mellomrommene, fortrenge eventuelt vann i mellomrommene og deretter etablere seg for å forhindre vanninntrengning etter utplassering. Injektorsammenstillingen ifølge det foretrukne system er sjøtilpasset og kan enten hentes opp under vann eller er driftssikker nok til at risikoen for feil er meget, meget liten. Injektoren er i stand til å passere en fortykkelse som for eksempel BHA'en, uten å fjerne gripeklossene. Dersom injektoren sjøtilpasses med anbefalte korrosjonsbestandige materialer, vil utprøving bekrefte leverandørens påstander. Trass i de forventede vanskeligheter er den foretrukne løsningen for SIM-systemet en fullstendig sjøtilpasset injektor som kan åpnes opp for å passere en BHA. Utskifting av injektoren under vann burde også være mulig, noe som fordrer at injektoren utformes for å pak-kes rundt kveilen. En slik utforming vil også gjøre det mulig å skifte ut trommelsam-menstillinger.

Kompensert rullesammenstillinq

En eksempelvis kveil røri njektor 80 ifølge oppfinnelsen gjør bruk av en trekksammenstilling 212, som vist på figur 56, for å gå i inngrep med kveilrøret og dermed drive kveilrøret inn i eller ut av brønnen. En typisk trekkanordning omfatter motstående gripeanordninger 214 som beveger seg sidelengs i forhold til røret og dermed presser kjedeleddelementene 216 som beveger seg i en endeløs sløyfe, til gripende inngrep med røret. Følgelig beveger hvert kjedeleddelement 216 seg i lengderetningen i forhold til de stasjonære gripeanordninger 214 for å bevege røret i forhold til rørinjekto-ren.

Rullelagre 220 anordnet på kjedeleddelementene 216 gjør det mulig for gripeanord-ningene å legge et kraftig sidepress mot de i lengderetningen bevegelige kjedeledd, fortrinnsvis uten å forårsake noen vesentlig dynamisk kraftpåvirkning ("drag load") i lengderetningen. For den utførelse som vises på figur 57, er rullene 220, som vist på figur 58, festet til kjedeleddsegmentene 216 og løper derfor langsetter bunnen eller glidestykket på g ri pea nord ni ngen 214. For utformingen som vises på figur 60, kan rullene 220 være anbrakt i en holder som bæres av gripeklossene, slik at kjedeleddelementene 216 beveger seg i forhold til rullene 220. Den fluiddrevne eller elektrisk drevne drivmotor 211 roterer leddene i hvert av de endeløse kjeder.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan differensialtrykket mot rullelagrene 220 i

trekksammenstillingen 212 i en rørinjektor 80 som benyttes ved et undervannsarbeid, på sikkert vis reguleres til et lavt nivå. For utformingen som vises på figur 61, kan det installeres en trykkompensingsinnretning 230 i hver av lagerakslene 224, som vist på figur 66, og et smøremiddel kan leveres til lageret via en smørekanal 226. Lagersam-menstillingens ramme 232 kan dermed festes til ett av kjedeleddsegmentene 216, og det er fortrinnsvis anordnet et par ruller 234 på aksel 224. Fluidkanaler 226, 238 vil

dermed levere smøremiddel til lagrene, idet tetninger 240 tetter mellom undervanns-forholdene og fluidet i smørekanalene. En tilbakeslagsventil som for eksempel en smø-renippel 242, kan anbringes på akselen 224 for å fylle kanalene 226, 238 med smø-remiddel og lukkes for å tette smøremiddelet mot det omgivende miljø. Figur 67 viser trykkompenseringsinnretningen 230 vist som et stempel 244 som beveger seg i en sylinderboring 236 anordnet i akselen 224. Stempelet har altså én side som ligger åpen mot smøretrykk i fluidkanalene 226, mens den motsatte side er åpen mot havbunnsmiljøet. En tetning 245 tetter fortrinnsvis mellom stempelet og akselen. Figur 67 viser også et forspenningselement som for eksempel en spiralfjær 246, som kan fungere slik at den anordner en valgt forspenning mot differensialet mellom trykket i smørekanalene og havbunnsmiljøet. I en alternativ utførelse vist på figur 48, er det anordnet en membran 248 i sylinderboringen 236, hvor én side av membranen ligger åpen mot smøremiddelet og den andre side ligger åpen mot havbunnsmiljøet. En valgt forspenning som for eksempel fjær 246, kan anordnes i membransammenstil-lingen.

Siden lagrene er tettet mot akselen, enten direkte eller indirekte, kan differensialtrykket mot smøremiddelet inne i tetningen reguleres slik at det er høyere enn, lik eller lavere enn trykket av sjøvann mot utsiden av tetningen.

For en kveil røri njektor med kamrullelagre montert på bærestenger bak trekkjedet, kan trykkompenseringsinnretningen konfigureres slik at den samvirker med rulleakselen i lageret, som nevnt ovenfor. En vesentlig fordel med kveil rørinjektoren ifølge den foreliggende oppfinnelse er at man enkelt kan sørge for trykkompensering til hvert av lagrene med en trykkompenseringsinnretning i lagerets aksel. Alternativt kan en fjernt-liggende, på havbunnen plassert trykkompenseringsinnretning 231, som vist med stiplede linjer på figur 44, koples til hver rullelageraksel ved hjelp av et rør eller en slange 232 for å oppnå trykkutligning.

Kompensert drivsvstem for iniektor

Følgelig skal en kveil røri njektor 80 virke i et havbunnsmiljø. Et eksempel på en injektor 80 ifølge oppfinnelsen gjør bruk av en trekksammenstilling 212, for å gå i inngrep med kveilrøret og dermed drive kveilrøret inn i eller ut av brønnen. En typisk trekkanordning omfatter motstående gripeanordninger 214 som beveger seg sidelengs i forhold til røret og dermed presser kjedeleddelementene 216 som beveger seg i en ende-løs sløyfe, til gripende inngrep med røret. Følgelig beveger hvert kjedeleddelement 216 seg i lengderetningen i forhold til de stasjonære gripeanordninger 214 for å bevege røret i forhold til rørinjektoren.

Kveilrørinjektoren ifølge denne oppfinnelse kan også brukes til å utføre vedlikeholds-arbeid på rørledninger. Rørledningsutgaven av kveilrørinjektoren kan settes ned på havbunnen og festes til en atkomstventil i rørledningen ved bruk av en lettkopling. Trykkreguleringssystemet kan bestå av en sluseventil, en kutteventil og et sett avstrykere. Verktøyer og/eller fluider kan så føres inn i og ut av rørledningen ved å bruke kveilrøret. Siden kveilrøret kan benyttes til å trekke verktøyene tilbake fra det sted de ble plassert ut, er det ikke behov for noen pluggsløyfe. Bruk av kveilrør gjør det også mulig å pumpe ulike fluider inn i rørledningen, noe som vil være spesielt gunstig ved fjerning av sand eller parafin.

Rullelagre 220 er anordnet på kjedeleddelementene 216 for å gjøre det mulig for gri-peanordningene å legge et kraftig sidepress mot de i lengderetningen bevegelige kjedeledd, fortrinnsvis uten å forårsake noen vesentlig dynamisk kraftpåvirkning ("drag load") i lengderetningen. Rullene 220 er festet til kjedeleddsegmentene 216 og løper derfor langsetter bunnen eller glidestykket på g ri pea nord ni ngen 214. I en alternativ utforming kan rullene 220 være anbrakt i en holder som bæres av gripeklossene, slik at kjedeleddelementene 216 beveger seg i forhold til rullene 220. Den fluiddrevne eller elektrisk drevne drivmotor 211 roterer leddene i hvert av de endeløse kjeder.

Lagersammenstillinger 252 og injektorens girkasse 254 er fortrinnsvis begge tettet for å forhindre sjøvannsinntrengning. De utenpåliggende lagersammenstillinger 252 styrer det endeløse kjede i forhold til injektorens hovedlegeme 258. Girkassen 254 overfører energi fra drivmotoren 211 til det endeløse kjede gjennom bruk av en flerhet av gir anbrakt i girkassen.

En trykkompenseringsinnretning (trykkutligner) 260 er anordnet for å utjevne trykket

i hver av de utenpåliggende lagersammenstillinger og i injektorens girkasse, og fortrinnsvis for alle injektorkomponenter som er følsomme overfor trykkforskjeller. Tradisjonelle rør eller andre ledninger 262 kan brukes for å kople trykkompenseringsinnretningen 262 sammen med lagersammenstillingene 252, med girkassen 254 og med andre trykkompenserede komponenter. Kompenseringsinnretningen 260 kan omfatte et utlignerhus 264 som kan festes til injektorhuset, og et stempel eller en membran inne i huset 264 for å skille smøremiddelet fra det som i alt vesentlig er fluidtryk-ket ved havbunnen. Luftrom i girkassen 254 i drivenheten og i de utenpåliggende lagersammenstillinger 252 kan fjernes ved hjelp av flytende smøremiddel før utplassering.

Trykkompensatoren 260 er innrettet for å utligne det innvendige fluidtrykk i girkassen 254, lagersammenstillingene 252 og andre komponenter som står i rørforbindelse med kompensatoren 260. Kompensatoren 260 gjør det således mulig å kun utsette disse komponenter for et valgt trykkdifferensiale som kan være litt høyere enn, lik eller litt lavere enn trykket fra sjøvannet som omgir injektoren.

En alternativ utforming kan anordne en trykkompenseringsinnretning som for eksempel et stempel eller en membran, i en boring i akselen i hver av de utenpåliggende lagersammenstillinger 252. En tetning på stempelet kan isolere smøremiddelet fra havbunnsforholdene. Én stempelflate er åpen mot smøremiddel og en motsatt flate er åpen mot havbunnsforholdene. En fjær kan utøve en valgt forspenning mot stempelet. For utligning inne i girkassen er det spesielt gunstig at kompensatorinnretningen konstruksjonsmessig er atskilt fra girkassen og deretter rørforbindes med girkassens indre.

Avstr<y>kere

To avstrykerkonstruksjoner omtales, hver med særskilte fordeler. Den første konstruksjon innbefatter en Sidewinder Stripper Packer. Dette verktøy 190 er utformet for minimal høyde ved å aktivere pakningen rundt kveilrøret ved hjelp av en aktuator av UBIS-stempeltypen. Konstruksjonen er vist på figur 23. Trekk som er spesielle for dette verktøyet, gjør det mulig for operatøren å trekke pakningen og bøssingene helt tilbake, noe som gir en fulløpsboring for gjennomkjøring av verktøyer under service- og vedlikeholdsoperasjoner. Det vil sannsynligvis være nødvendig med noen endringer i konstruksjonen for tilbaketrekking på havbunnen. Sidewinder har en 5,12 tommers (130 mm) boring som kan tette mot kveilrøret mens det strippes ut og inn av brønnen ved fullt arbeidstrykk. Enheten har utskiftningsegenskaper basert på en hydraulisk vedder, noe som gjør prosessen med utskiftning av pakningselementene og bøssinge-ne raskere, som igjen reduserer den nødvendige vedlikeholdstiden etter hver jobb.

Den andre konstruksjon er en kombinasjon av ovennevnte Sidewinder og Texas Oil Tools' Over/Under. Over/Under-verktøyet 192 er en avstryker av typen med sideut-gang (Sidedoor), og med to pakninger. Begge disse pakninger er forholdsvis enkle å skifte ut. Den øvre pakning er noe vanskeligere fordi det ikke finnes noen adkomstvin-du for pakningselementet. Pakningene kan skiftes ut selv med kveilrør gjennom verkt-øyene, som vist på figur 24.

SIM'en har fortrinnsvis to pakningselementer. Under typiske operasjoner vil begge pakninger være lukket. Sjøvann vil bli pumpet inn mellom pakningene ved et trykk som ligger litt over brønnhullstrykket. Dette vil resultere i at en meget liten mengde sjøvann trenger inn i brønnen, men vil forhindre at brønnfluider lekker ut i sjøen.

Man kan sammenligne vekt, høyde, funksjon og brukervennlighet hos de to konstruksjoner. Vekten av en enkelt Sidewinder er 4000 pund (1812 kg), og vekten av Over/Under er 1375 pund (623 kg). Over/Under gir en høydebespareise på 15 tommer (381 mm). I tillegg kan den øvre del av avstrykerpakningen monteres så nær kjedene som mulig. Sidewinderen vil måtte påbygges en bøssingforlengelse for å kunne for-lenge den bærende del til under kjedene. I bruk er de to konstruksjoner sammenlign-bare. Over/Under-typen har vært i bruk lenger. Når enheten trekkes tilbake til overflaten, må pakningene og bøssingene skiftes ut. For å gjøre dette på Over/Under-typen åpnes døren ved pumping opp gjennom vinduet. For den øvre pakning i Over/Under-typen fjernes splittlokket og stempelet pumpes for å blottlegge pakningen. For å skifte ut pakningene på Sidewinderen må deksel bolter på hver aktuator fjernes, og deretter anvendes hydraulisk trykk for å trekke pakningene og bøssingene tilbake.

Fremgangsmåten med å kjøre kveilrøret og falltrommelen med kveilrørskoplingen sammenstilt og testet på trommelen ville gjøre det mulig å utnytte Sidewinderens egenskaper bedre. For å trekke enden av kveilrøret med koplingen på gjennom Sidewinder-avstrykeren, åpnes aktuatoren ganske enkelt ved å anvende hydraulisk trykk. På Sidedoor-avstrykeren må alle pakningene og bøssingene fjernes manuelt. Sidewinder-avstrykerne vil bli brukt fordi de har den mest fleksible og robuste konstruksjon.

Trommelsammenstillina

Et typisk kveil rørsystem innbefatter en trommel, en svanehals og en injektor, men det typiske arrangementet er ikke det foretrukne for en havbunnsbasert kveilrørenhet. Ved å plassere trommelen i bunnen av CT-modulen kan man i all hovedsak benytte standardutstyr.

Når kveilrør fires ut eller sveives inn, vil trommelen forskyve seg frem og tilbake på en glideramme 194. En dobbeltspiralformet ledeskrue 195, lignende en typisk nivåheise-anordning, kan synkronisere translasjonen med trommelrotasjonen. Fire lastceller 196 anbrakt over injektoren kan avsøke hvordan kveilrøret som går av eller på trommelen, oppfører seg og gi tilbakemelding for å bidra til å styre trommelen. Ved bruk av en tilbakemeldingssløyfe kan trommelen 82 gjøre automatiske justeringer, eller den kan justeres manuelt av operatøren. En enkel føringsmekanisme kan styre kveilrøret inn i injektoren. Det bør utvikles et hensiktsmessig tilbakemeldings- og styringssystem. Ved å bruke toppkonstruksjonen med HydraRigs falltrommelkonstruksjon kan tromlene raskt og enkelt skiftes ut mellom overhalinger. Dersom tromlene sammenstilles med kabel inni og BHA'en koplet til, bør et trommelskifte kun ta noen få timer.

Noen komponenter i et tradisjonelt trommelsystem egner seg ikke spesielt godt for bruk i havbunnsmiljøet. I enkelte tilfeller kan det være nok med en materialforand-ring. I andre tilfeller kan det være behov for konstruksjonsendringer. Tradisjonelle lagre egner seg ikke til bruk i saltvann. Lagre kan tettes og trykkutjevnes eller byttes ut med en hylse.

Sirkulasionssvstem

Det var opprinnelig planlagt at enden av kveilrøret i SIM'en skulle forsynes med et lokk. Siden det ikke var noen gjennomstrømning, leverte en rad av akkumulatorer et fluidvolum til kveilen ved et styrt trykk. Dersom inngangstrykket til injektoren er 5000 psi (34475 kPa), ville akkumulatorene kunne fylles med det samme hydrauliske fluid og den samme pumpe. En samlering montert i andre ende av kveilen gjorde det mulig å sende loggesignaler gjennom trommelen. Lekkasje i røret kunne påvises ved å overvåke trykket i røret.

Det er to meget viktige grunner til å sirkulere med SIM'en. For det første bør UBIS-stakken spyles før hvert verktøyskifte for å redusere mengden hydrokarboner som slippes ut i havet, til et minimum. For det andre er de fleste kveilrørverktøyer som er vanlige i handelen, strømningsaktiverte. For å redusere miljøbelastningene til et minimum og gjøre det unødvendig å konstruere brønnverktøyene på nytt, bør den foretrukne SIM-utgave ha en viss kapasitet for sjøvannssirkulasjon.

De fleste strømningsaktiverte verktøyer har en gjennomstrømningsmengde på mindre enn 0,6 fat/minutt. Før sirkuleringspumpen kan dimensjoneres ordentlig, må det høy-est forventede innstengningstrykk (MASP) fastsettes. På dette tidspunkt er den anbefalte kraftforsyning til sirkulasjonssystemet ca. 125 hestekrefter. Dette skal gjøre det mulig for SIM'en å pumpe ned i en brønn med et pumpetrykk på 5000 psi og en gjen-nomstrømningsmengde på ca. 0,8 fat/minutt. Dessverre var det ikke mulig å finne en kommersielt tilgjengelig pumpe som kunne utføre denne oppgaven. Det finnes imidlertid presedens i ROV-industrien for bruk av trykkforsterkere for å pumpe sjøvann ved høye trykk. Et større servicefirma har utviklet forsterkere for høyt trykk og stor gjen-nomstrømning, hvor disse brukes i oppsprekningsarbeider. Det er rimelig å anta at de to teknologier vil kunne kombineres for å levere den gjennomstrømning og det trykk som SIM'en ville kreve. Fluidsirkulasjonssystemet i SIM'en ifølge den foreliggende oppfinnelse kan sirkulere sjøvann gjennom kveilrøret til det valgte brønnverktøy for å betjene verktøyet, og kan fortrinnsvis også spyle verktøyet i dettes stilling mens det i all hovedsak befinner seg i kjørestilling, i alt vesentlig rettet inn med borehullet, herunder umiddelbart etter at verktøyet er kjørt ut av brønnen. I en foretrukket utførelse gir sirkulasjonssystemet anledning til å spyle ut rørstrengen i brønnen og/eller verkt-øyet med sjøvann. En overflatestyrt PCU kan brukes for å styre driften av havbunns-pumpene som leverer fluid til sirkulasjonssystemet. I andre utførelser kan et utvalgt inert eller "aktivt" fluid som for eksempel nitrogen eller et kjemisk virksomt injektor-fluid, føres fra overflaten via en gjennomstrømningslinje for å betjene og/eller spyle ut verktøyet.

Den alternative løsningen på sirkulasjonsproblemet er å anordne en egen hydraulikkledning, for eksempel kveilrør. En manifold med kofleks-rør kan festes til enden av kveilen. Vekten av manifolden bidrar til å holde kontroll over ledningen etter hvert som den senkes ned i sjøen. En ROV vil så feste kofleks-ledningen til en manifold på SIM'en. Dette vil ikke bare gjøre det mulig for operatøren å pumpe andre fluider enn sjøvann, det vil også redusere kraftbehovet på havbunnen til ca. 150 hestekrefter (Hp). Den største ulempen ved denne løsningen er den økte risikoen for sammenfilt-ring av PCU-ens hydraulikkledning med ROVens forbindelsesledninger.

Kraftsystem/ forbindelseskabel ( navlestreng)

SIM'ens kraftfordelingssystem kan betraktes som et overflatesystem, et overførings-system og et havbunnssystem.

Overflatesystemet kan benytte en 440 volts, 3-faset vekselstrømsgenerator og en transformator for å øke spenningen til 4160 V, 3-faset. Vekselstrømsgeneratoren kan være i stand til å produsere over 300 hestekrefter. Dimensjoneringen av strømforsy-ningsutstyret ble gjort ut fra effektbehovet i havbunnsutstyret pluss 20% reserveka-pasitet. I tillegg til vekselstrømsgeneratoren kan det også være behov for to tromler. Den første trommelen ville vikle opp løftekabelen som ville heve og senke SIM'en til en totaldybde på 8000 fot (2438 m). Den andre trommelen vil kunne vikle opp kraftkabelen. Denne trommelen ville være utstyrt med en fireleder-kollektorring for kraftkabelen og en svivel for den fiberoptiske kabel, som ville være hovedstyringsforbindelsen til SIM'en. Den fiberoptiske kabel ville bestå av en bunt fiberoptiske tråder som ville overføre data og bilder fra styreboksene på SIM'en til overflaten. Ved krafttrommelen ville den fiberoptiske kabel bli skilt fra kraftkabelen og ført til kontrollrommet på bå-ten.

Overføringskabelen kan være flere kabler. Den innerste kabel kan være det ovenfor beskrevne fiberoptiske system. Rundt den fiberoptiske bunt kan en fireleder-kopperledning overføre elektrisk kraft til SIM'en. Havbunnssystemets effektbehov og utplasseringsdybden på 8000 fot ville gjøre det nødvendig med en 1/0-ledning. Dette ledningstrådsystemet ville være omgitt av et armeringssystem som ville beskytte le-deren. Armeringskabelen ville også bære vekten av kabelen, siden kopper har liten strekkfasthet. Hele systemet ville være innkapslet i en hard, fleksibel plastmantel for ekstra beskyttelse mot slitasje og uthuling. En overføring ska bel vil sannsynligvis være spesiallaget for denne anvendelse.

Havbunnssystemet kan bestå av elektriske motorer, motorstyrebokser, styrebokser og lys. Seks elektriske motorer ble spesifisert for å drive ulike komponenter i SIM'en. De motorer som er valgt for denne anvendelse, ble utviklet for undervannsbruk med ROVer. Siden motoren vil kunne være kablet for 4160 V, vil det ikke være behov for noen stor havbunnstransformator for motorene. Det ble valgt to motorer for hver sys-temanvendelse for å gi redundans i systemet, noe som i det minste ville gjøre det mulig å kjøre med redusert ytelse dersom én motor i hvert system stanset. I tillegg ville spenningsstøtet ved oppstart kunne reduseres til et minimum dersom motorene ble kjørt trinnvis. Dette ville både reduserer størrelsen på kraftkabelen som kreves for å starte opp og kjøre motorene, og øke levetiden for motorene og annet kraftfordelings-utstyr. Nominell motoreffekt og systemanvendelser er listet opp nedenfor. • 2,75 Hk (hestekrefter) undervannsmotor for injektor og kveilrørtrommelpum-per.

• 2,15 Hk undervannsmotorer for UBIS-styringssystempumpe.

• 2,75 Hk undervannsmotorer for sirkulasjonspumper.

To motorstyrebokser kan brukes for å kapsle inn motorstartere, jordfeilbrytere og termisk overbelastningsvern for hver av motorene. Styreboksene kan tettes for å forhindre at de elektriske kretser kontamineres av fuktighet, og konstrueres for å motstå trykket ved den aktuelle dybde. Overføringskabelen kan ende i en samleskinne i mo-torstyreboksene. Strømmen kan fordeles til hver av motorstarteme fra samleskinnen. Det ble spesifisert to styrebokser for å gi redundans i tilfelle av brann eller høyspen-ningsoverslag i én styreboks. Hver boks kan styre én motor fra hver kraftsystema n-vendelse.

Motorstarteme for de enkelte motorer kan få tilført 24 volts styresignaler fra hoved-styreboksene. Styringen av driften av de ulike motorer på SIM'en kan være én av mange funksjoner i styreboksene. PLCer i styreboksene utgjør endepunkter for det fiberoptiske system i overføringskabelen. To styrebokser vil gi redundans for hele systemet. Det siste store effektuttak fra kraftsystemet ved SIM'en vil være lampene som brukes for tolv kameraer. Effektuttaket for hver lampe vil være 500 watt. Totalt effektuttak vil være 8 hestekrefter.

Ideelt sett vil det meste av styrings- og kraftsystemet for betjening av SIM'en befinne seg på kraftreguleringsenheten (PCU) 198. De elektriske motorer og hydrauliske pumper befinner seg på PCU'en. Med denne konfigurasjon behøver man kun trekke en lav-effektsledning mellom PCU'en og SIM'en.

Med noe kombinasjon av materialutskiftning, omkonstruering og spesielle smøremidler er det mulig å skape en sjøtilpasset injektor. Selv med disse endringer vil injektoren kreve et intensivt vedlikeholdsprogram for å opprettholde et akseptabelt driftssikker-hetsnivå.

Kraftreguleringssystemet kan omfatte både en overflateenhet og en kraftreguleringsenhet (PCU) 198. Overflateenheten kan bestå av en standard trefaset 480V generator og en transformator som øker spenningen til 4160V. En forbindelseskabel bestående av ledningstråder og fiberoptiske ledninger overfører strøm og styresignaler fra skipet til PCU'en. Koplings-kabler løper fra PCU'en og forsyner SIM'en med elektrisk og hydraulisk kraft. Det meste av kraft/reguleringssystemet er enten blitt utviklet for dagens bore-multipleksersystemer ("drilling MUX systems") eller ROV-anvendelser.

Ut fra de utførte konstruksjonsberegninger og FEM-analyse kan SIM'en oppta et bøyemoment på 2,5 millioner Ibf ft (3387500 Nm) ved å bruke en enkel rammekonstruksjon. Selv om det kan være mulig å konstruere et system som kan håndtere stør-re bøyemomenter, vil vekten måtte økes betraktelig. Siden dagens UBIS-stakker ikke overfører belastning gjennom rammen, vil UBIS-stakk/rammesammenstillingen måtte testes for å verifisere korrelasjonen med "finite element (FEM)"-modellene.

Det innledende konstruksjonsarbeide og testing av en modell i målestokk viser at SIM'en kan utplasseres fra et foreslått Candies-skip med en dekksåpning ("moon pool") på 11 x 11 meter og en 300 tonns Huisman-kran. På grunnlag av modelltes-tingen skal skipet være i stand til å plassere ut SIM'en under 98% av sjøforholdene utenfor Angola og Kongo og 99% av sjøforholdene utenfor Nigeria og Ekvatorial-Afrika. Skipet kan styres og låses til havbunnsventiltreet ved å bruke to arbeids-ROVer som er dokket på SIM'en, og en 3,25" (82,55 mm) løfteline. Dersom hav- strømningene nær brønnhodet er mindre enn 2 knop, burde ikke SIM'en overbelaste en horisontal tretilkopling.

Omkring 78% av havbunnsventiltrærne er vertikale. Fordi de tillatte belastninger er så lave, ville SIM'en kreve store og kostbare konstruksjonsendringer for å kunne tilpasses vertikale trær.

Figur 25 viser én SIM-utforming. Denne utformingen gir et moment på ca. 1,3 millioner Ibf ft (1762 kNm) hver gang toppmodulen glir tilbake for å laste inn et nytt verk-tøy. Dette skulle imidlertid ikke være kritisk, fordi stakkrammen og brønnhodet er konstruert for å motstå et moment på 2,5 millioner Ibf ft (3388 kNm). Momentet kan også reduseres til ca. 500 000 Ibf ft (678 kNm) gjennom riktig fordeling av toppmodu-lens masse og en enkel omkonstruering.

Følgende tabell lister opp typiske oppgaver for en SIM med ulike sirkulasjonsevner. Målet i denne fasen av prosjektet var å fastslå gjennomførbarheten av en SIM som kunne utføre de oppgaver som er listet opp i "Ingen sirkulasjon"-kolonnen. Ut fra det utførte arbeid er en SIM som kan utføre oppgavene i kolonne 1 i den etterfølgende tabell, mulig. Anslått kostnad for konstruksjon og produksjon av et slikt system er 20 millioner amerikanske dollar. Enkelte kritiske komponenter som for eksempel sjøtilpasset injektor, kveilrørkopling og UBIS-ramme, kan eventuelt trenge ytterligere utvikling og utprøving.

Systemet ifølge denne oppfinnelse kan benyttes for havbunnsinnføring av ulike utvalgte verktøyer i en havbunnsbrønn, eller alternativt i en rørledning. En UBIS/styrings-modul og SIM'modulen kan kombineres og sammenstillingen senkes ned under vann for avbenyttelse på et tradisjonelt horisontalt tre. Alternativt kan UBIS/styringsmodul-en først senkes ned på det horisontale tre, og CT-modulen deretter senkes ned på UBIS-modulen. Systemet kan gjøre bruk av et hvilket som helst antall utvalgte verkt-øyer, for eksempel tolv ulike verktøyer, hvor hvert av disse på selektivt vis kan posi-sjoneres over brønnens midtakse for bruk. Sammenstillingen slik den er vist på figur 25, har helst en forholdsvis lav vekt, siden verktøymagasinet er plassert parallelt med injektorhodet og avstrykeren, og fortrinnsvis også med rørtrommelen. Verktøymagasi-net kan på selektivt vis forskyves til venstre og høyre, og også bakover, for å plassere et valgt verktøy over brønnens midtakse og også for å flytte et tidligere brukt verktøy til verktøymagasinet for oppbevaring. Hvert verktøy kan heves og senkes i forhold til UBIS'en ved hjelp av en motordrevet gjengestang, som i en eksempelvis anvendelse har en slaglengde på 29 fot (8,84 m). Figur 26 viser verktøydrevet og nedkjørings- (" fly down") verktøyskifteren 310 som vises mer generelt på figur 25. Figur 27 er et sideriss av sammenstillingen vist på fi gur 26, og figur 28 er et perspektiv ovenfra. Figur 29 er et perspektiv ovenfra av en alternativ utførelse som viser verktøyskifterens stilling, som vises i nærmere detalj på figur 30. Figur 31 er en bildefremstilling av CT-modulen 20, mens figurer 32 og 33 er henholdsvis sideoppriss og frontoppriss av samme modul. Figur 34 viser en sammenstilling 312 av fire sylindere som alle har forskjellig slaglengde, hvor én ende av den firesy I indrete sammenstilling er festet til føringen 314 og den andre ende er festet til magasinet 316 for å få den ønskede slaglengde for plassering av et verktøy over brønnens midtakse. Det bør være innlysende for fagfolk på området at selektiv aktivering av flerheten av sylindere eller andre aktuatorer som alle beveges en avgrenset lineær distanse, kan resultere i flere atskilte posisjoner for verk-tøy posisjonen ngssystemets stilling. Det oppnås stor driftssikkerhet på grunn av at systemet ikke er avhengig av at noen av aktuatorene må innta mer enn to stillinger med aksial avstand til hverandre. Figur 35 viser magasinet 316 og føringen 314. Figur 36 er et sideoppriss av et verktøymagasin 320 som vises generelt på figur 25, og figur 37 er et perspektiv ovenfra av verktøymagasinet. Figur 38 er et perspektiv ovenfra av kjevesammenstillingen 322, som vises i bildeform på figur 39. Figurer 40 og 41 er bildefremstillinger av verktøymagasinet, mens figurer 42-45 gir en bedre fremstilling av verktøygripekjevesammenstillingen 322. Figurer 46 og 47 viser en verktøyskiftesammenstilling 324 som kan brukes til å skifte ut ett eller flere av brønnverktøyene etter at sammenstillingen som vises på figur 1, er blitt anbrakt overtreet. Et perspektiv ovenfra og et frontoppriss av verktøyskiftesam-menstillingen er vist på henholdsvis figurer 48 og 49. Verktøyskiftesammenstillingen 324 er vist i bildeform på figurer 46-50 og i sideoppriss på figur 51.

Arbeidsforløpet ved utskifting av verktøyer etter at systemet er blitt anbrakt på havbunnen, legges frem i kortfattet form nedenfor.

UTSKIFTING AV VERKTØYER

• Verktøymagasinet fører gripekjeven inn på linje med brønnens midtakse.

• Injektor, kveilrør og magasinmodul skyves 39 W tilbake for å gå i inngrep med drevet og kople gripekjeven på verktøyholderen. • Motoren roterer drivverket og ACME-gjenget stang som driver gripekjeven og den dertil festede verktøyholder til øverste stilling (ca. 29 fot - 8,84 m) i verk-tøymagasinet.

• Injektor, kveilrør og magasin skyves 39 Vi" fremover, til utgangsstillingen.

• Magasinet fører det valgte verktøy inn på linje med brønnens midtakse.

• Injektor, kveilrør og magasin skyves 39 Vi" tilbake for å gå i inngrep med drevet. • Motoren roterer drev og gjengestang, og driver gripekjeven og det valgte verk-tøy inn i standrøret ved brønnens midtakse.

NEDKJØRING (" FLY DOWN")

• ROVen løper ned med verktøyholderen og det dertil festede verktøy og setter dette ned i verktøyskifteren. • Verktøyskifteren svinger opp, på linje med den tomme gripekjeve i nederste stilling. • Verktøyskifteren strekker seg ut for å smekke verktøyholderen inn i gripekjeven. • Gjengestangen roterer og driver gripekjeven og det dertil festede verktøy til den øverste stilling.

• Verktøyskifteren svinger ned og trekker seg tilbake.

• Injektor, kveilrør og magasin skyves 39 Vi" tilbake for å gå i inngrep med drivverket. • Motoren roterer drev og gjengestang, og driver gripekjeven og det valgte verk-tøy inn i standrøret ved brønnens midtakse.

Som vist på figurer 29 og 30, kan verktøyskiftesammenstillingen 324 befinne seg i toppen av SIM-modulen og foran verktøymagasinet 320. Verktøyer 22 kan senkes ned fra skipet og føres inn i toppen av verktøyskifteren via en ROV. I en foretrukket utforming har verktøyskifteren en flerhet av og fortrinnsvis tre belastningsmottakere 326 som alle kan forskyves horisontalt, og som i sin øverste stilling i verktøymagasinet befinner seg på linje med de fjærbelastede kjever. De tre belastningsmottakere 326 kan rommes i en vogn som kan forskyves vertikalt. Vertikalforskyvning gjør det mulig for belastningsmottakerne å gå ned og kople seg fra verktøyet eller heve seg og gå i inngrep med verktøyet. Horisontalforskyvning vil også kople verktøyet til eller fra den fjærbelastede kjeve.

Svinqkoplinosmetode

Figur 52 viser en alternativ fremgangsmåte for innlasting av verktøyer i en brønn. På denne figur svinges avstrykerne 70 og injektoren 80 til siden med posisjonenngssys-tem 326, slik at verktøyene kan lastes inn. Det svingbare toppstykke 328 tetter mot fotstykket 330 som befinner seg over det ikke-tettende omslutningshode. Det ikke-tettende omslutningshode holder verktøyet under kopling av verktøyet og kveilrørled-ningen. Denne utformingen kan brukes til å laste inn flere verktøyer med trommelen på et utplassenngsfartøy, som vist på figur 53, eller med trommelen under vann, som vist på figur 54.

Y- koplinqsmetode

Figur 55 viser en alternativ fremgangsmåte for innlasting av verktøyer i en brønn. På denne figuren opprettes forbindelsen mellom kveilrøret og brønnverktøyet i et y-koplingssystem. Y-koplingen 342 er en trykktank med en sluseventil 344 i toppen og et ikke-tettende omslutningshode 336. Sluseventilen åpner og lukker seg for å legge til verktøyer. Det ikke-tettende omslutningshode 338 holder verktøyet under sam-menkopling av verktøyet og kveilrøret. En fordel ved denne utformingen er at trommel-, injektor- og avstrykersammenstillingen ikke må forskyves frem og tilbake eller til venstre og høyre. Denne typen kan brukes til å laste inn flere verktøyer med trommelen på utplasseringsfartøyet, i likhet med det som er vist på figur 53, eller med trommelen under vann, lik det som vises på figur 54.

En foretrukket utførelse av intervensjonssystemet anordner både undervannstromme-len for kveilrørstrengen, injektoren og verktøyposisjoneringssystemet i en modul; dette omtales ovenfor som CT-modulen. Alternativt kan trommelen kjøres i en egen modul, og i så fall vil trommelens tyngdepunkt kunne ligge under hele injektoren. Det er praktisk dersom i det minste injektoren, verktøyposisjoneringssystemet og injektorposisjoneringssystemet anbringes innenfor en enkelt modul.

Det er blitt beskrevet ulike typer lineære aktuatorer for å bevege et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede verktøyer til en innkjøringsstilling, hvor verktøyet er over UBIS'en med verktøyaksen i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen. Et system med tilsvarende aktuatorer kan benyttes i alternative utførelser for å bevege injektoren fra innkjøringsstillingen over UBIS'en til den inaktive stilling for derved å gjøre det mulig å plassere det valgte verktøy i innkjøringsstillingen. I tillegg kan aktuatoren på enten verktøyposisjoneringssystemet eller injektorposisjoneringssystemet være elektrisk drevet, slik at hele eller deler av SIM'en ikke behøver et hydraulisk fluidsystem med pumper som drives av elektriske motorer, dvs. de elektriske motorer som styres ved hjelp av en overflate-PCU, kan drive aktuatorene direkte.

For den ovenfor omtalte anvendelse kjøres det valgte verktøy inn i brønnen gjennom UBIS'en på kveilrør, noe som er en foretrukket utførelse for mange anvendelser, siden fluid kan sirkuleres gjennom brønnverktøyet gjennom kveilrørstrengen. I andre anvendelser kan man imidlertid bruke en annen type kveilstreng, for eksempel en kveilet kabelstreng, for å kjøre et valgt verktøy inn i brønnen og deretter hente det valgte verktøy ut av brønnen og returnere verktøyet til raden av lagrede havbunnsverktøyer. I de fleste anvendelser vil intervensjonssystemet gjøre bruk av én eller flere avstrykere eller tilsvarende redskaper for å kontrollere utblåsingstrykket mens verktøyet kjøres inn i brønnen, dvs. en innretning som tetter mot den aksialt løpende streng. Det kan imidlertid finnes anvendelser hvor det ikke er behov for én eller flere avstrykere.

Claims

1. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn fra en kveil av kabel eller rør, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege kabel- eller rørkveilen aksialt gjennom utblåsingssikringen; én eller flere avstrykere som tetter mot den aksialt løpende kabel eller rør; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy i en første lineær retning som i alt vesentlig er perpendikulær på UBIS-aksen, til en innkjøringsstilling hvor det valgte verktøy befinner seg over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; og et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra en innkjø- ringsstilling hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen og hvor en injektorakse i alt vesentlig er rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i inn-kjøringsstillingen.

2. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av lagrede havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet videre omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege en kabel eller et rør fra en kveil gjen nom utblåsingssikringen; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjørings- stillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; én eller flere havbunnsmotorer som drives elektrisk ved hjelp av en elektrisk forsyningskabel som strekker seg til overflaten; og én eller flere fluidpumper drevet ved hjelp av den ene eller de flere mo torer, idet pumpene driver minst ett av verktøyposisjoneringssystemet og injektorposisjoneringssystemet.

3. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av lagrede havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet videre omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege en kabel eller et rør fra en kveil gjen nom utblåsingssikringen; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjørings- stillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og en UBIS-rammekonstruksjon som rommer utblåsingssikringen, idet kon struksjonsrammen i all hovedsak kopler vekk krefter som overføres gjennom utblåsingssikringen.

4. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av lagrede havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet videre omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjennom utblå singssikringen; en nedre sluseventil; en verktøylåseanordning for å låse det valgte verktøy til en kabel eller et kveilrør; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjørings- stillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og en aksiallengde av hvert av flerheten av verktøyer er ikke større enn en aksial avstand mellom den nedre sluseventil og verktøylåseanordningen.

5. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av lagrede havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet videre omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjennom utblå singssikringen; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjørings- stillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og en havbunnstrommel for kabel eller kveilrør, hvor et tyngdepunkt for trommelen er lavere enn en øverste del av injektoren.

6. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av lagrede havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet videre omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjennom utblå singssikringen; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjørings- stillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og et sirkulasjonssystem for å spyle det valgte verktøy med fluid mens det te i alt vesentlig befinner seg på linje med brønnen.

7. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av lagrede havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet videre omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjennom utblå singssikringen; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjørings- stillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og en svingmekanisme som beveger injektoren fra en innkjøringsstilling for å gjøre det mulig å plassere det valgte verktøy over utblåsingssikringen.

8. Havbunnsbasert intervensjonssystem for å senke et valgt verktøy fra en flerhet av lagrede havbunnsverktøyer gjennom en havbunnsutblåsingssikring med en UBIS-akse og ned i en brønn, og for på selektivt vis å trekke verktøyet ut av brønnen gjennom havbunnsutblåsingssikringen og returnere det valgte verktøy til flerheten av lagrede havbunnsverktøyer,karakterisert vedat systemet videre omfatter: en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjennom utblå singssikringen; et verktøyposisjoneringssystem for å bevege det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjøringsstilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; et injektorposisjoneringssystem for å bevege injektoren fra innkjørings- stillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og en Y-mekanisme som plasserer injektoren parallelt med det valgte verk- tøy i innkjøringsstillingen.

9. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat det videre omfatter et havbunnsbasert verktøy lag ri ngsstati v for å oppbevare i det minste noen av flerheten av verkt-øyer langs et felles plan som i alt vesentlig er parallelt med UBIS-aksen.

10. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 9,karakterisert vedat verktøyposisjoneringssystemet videre beveger det valgte verktøy i en andre lineær retning i vinkel på den første lineære retning og i alt vesentlig normalt på UBIS-aksen.

11. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 3,karakterisert vedat det videre omfatter et havbunnsbasert verktøylag ri ngsstati v for å oppbevare i det minste noen av flerheten av verkt-øyer langs et felles plan som i alt vesentlig er parallelt med UBIS-aksen.

12. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat verktøyposisjoneringssystemet beveger det valgte verktøy i den første lineære retning i forhold til et stasjonært verktøylag-ringsstativ.

13. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat verktøyposisjoneringssystemet innbefatter én eller flere fluiddrevne sylindere for å bevege det valgte verktøy i den første lineære retning.

14. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 13,karakterisert vedat de fluiddrevne sylindere er hydraulikksylin-dere som kan beveges under påvirkning av hydraulisk fluidtrykk.

15. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat verktøyposisjoneringssystemet innbefatter én eller flere tannstang- og drevmekanismer for å bevege det valgte verktøy i den første lineære retning.

16. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat verktøyposisjoneringssystemet beveger det valgte verktøy i en i alt vesentlig vertikal retning som er parallell med UBIS-aksen.

17. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 16,karakterisert vedat én eller flere fluiddrevne sylindere beveger det valgte verktøy i vertikalretningen.

18. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 16,karakterisert vedat én eller flere motordrevne vinsjer beveger det valgte verktøy i vertikalretningen.

19. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 18,karakterisert vedat hver motordrevne vinsj innbefatter en kje-dedrevmekanisme for å drive et kjede til å bevege det valgte verktøy i vertikalretningen.

20. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat injektorposisjoneringssystemet innbefatter én eller flere fluiddrevne sylindere for å bevege injektoren.

21. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat injektorposisjoneringssystemet innbefatter en tannstang og -drevmekanisme for bevegelse av injektoren.

22. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat injektorposisjoneringssystemet innbefatter en motordrevet vinsj for bevegelse av injektoren.

23. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat én eller flere lineært bevegelige aktuatorer beveger det valgte verktøy i en i alt vesentlig vertikal retning.

24. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat verktøyposisjoneringssystemet videre omfatter en flerhet av aktivatorer, idet en valgt kombinasjon av aktiverte aktua torer gir diskrete posisjoner for bevegelse av det valgte verktøy i den første lineære retning.

25. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 24,karakterisert vedat flerheten av aktuatorer innbefatter en flerhet av fluidtrykksylindere for bevegelse av det valgte verktøy til den første lineære retning.

26. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 24,karakterisert vedat flerheten av aktuatorer innbefatter en flerhet av fluiddrevne vinsjemekanismer for bevegelse av det valgte verktøy i en retning som i alt vesentlig er parallell med UBIS-aksen.

27. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat den ene eller flere avstrykere beveger seg med injektoren når denne flyttes til den inaktive stilling.

28. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat verktøyposisjoneringssystemet aktiverer hver av flerheten av aktuatorer for å bevege det valgte verktøy til lineært atskilte posisjoner.

29. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i et hvilket som helst av krav 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8,karakterisert vedat kabelen eller kveilrøret oppbevares på en havbunnstrommel.

30. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 5 eller 29,karakterisert vedat trommelen senkes ned under vann sammen med havbunnsinjektoren.

31. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 5 eller 29,karakterisert vedat et tyngdepunkt for trommelen er lavere enn en øverste del av injektoren.

32. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat hver av flerheten av verktøyer oppbevares i en i alt vesentlig vertikal, sylindrisk tube som er åpen i toppen.

33. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i et hvilket som helst av krav 1, 2, 3, 6,karakterisert vedat det videre omfatter: en nedre sluseventil; en øvre sluseventil; og en aksiallengde ved hvert av flerheten av verktøyer er ikke større enn en aksial avstand mellom den nedre sluseventil og den øvre sluseventil.

34. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 2,karakterisert vedat det havbunnsbaserte intervensjonssystem drives ved hjelp av minst én av den elektriske forsyningskabel som strekker seg til overflaten, og en undervanns-ROV.

35. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 2,karakterisert vedat det videre omfatter det at flerheten av verktøyer er anordnet i ett eller flere plan som alle i hovedsak er parallelle med UBIS-aksen.

36. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 3,karakterisert vedat rammekonstruksjonen tåler minst fire ganger de krefter som overføres gjennom utblåsingssikringen.

37. Havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i et hvilket som helst av krav 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,karakterisert vedat det videre omfatter én eller flere avstrykere som tetter mot den aksialt løpende kabel eller kveilrør.

38. Havbunnsbasert rørinjektor for innføring av kabel eller kveilrør i et havbunns-brønnhode,karakterisert vedat den havbunnsbaserte rørinjektor omfatter: en trekkinnretning innbefattende motstående gripeanordninger som kan beveges i sideretningen i forhold til kabelen eller kveilrøret for å bevege et respektivt kjedeleddelement i en endeløs kjedesløyfe til gripende inngrep med kabelen eller kveilrøret; en drivmotor til å drive den endeløse kjedesløyfe; en flerhet av rullelagre som alle virker mellom et respektivt kjedeledde lement og en gripeanordning, idet hvert rullelager innbefatter tetninger som utsettes for havbunnsforholdene; og en trykkompenserende innretning i hver aksel i flerheten av rullelagre for å utsette smøremiddel i en fluidpassasje i rullelageret for et fluidtrykk som funksjonsmessig står i forbindelse med havbunnstrykket, slik at det eksisterer et kontrollert trykkdifferensial over tetningene som tetter mellom smøremiddelet og havbunnsforholdene.

39. Havbunnsbasert rørinjektor for innføring av kabel eller kveilrør i et havbunns-brønnhode eller strømningsledning,karakterisertv e d at den havbunnsbaserte rørinjektor omfatter: en trekkinnretning innbefattende motstående gripeanordninger som kan beveges i sideretningen i forhold til kabelen eller kveilrøret for å bevege et respektivt kjedeleddelement i en endeløs kjedesløyfe til gripende inngrep med kabelen eller kveilrøret; en drivenhet for å drive den endeløse kjedesløyfe, hvor drivenheten inn befatter en girkasse; en flerhet av rullelagre som alle virker mellom et respektivt kjedeledde lement og en gripeanordning; par med utenpåliggende lagersammenstillinger for å styre bevegelsen til den endeløse kjedesløyfe; og en trykkompenserende innretning for å jevne ut trykket i smøremiddelet i det minste i én av girkassen og parene med utenpåliggende lagersammenstillinger, slik at smørefluidtrykket funksjonsmessig står i forbindelse med havbunnstrykket.

40. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 38,karakterisert vedat trykkompenseringsinnretningen innbefatter et stempel som kan beveges i en boring i akselen i rullelageret, hvor én stempelflate ligger åpen mot smøremiddelet og en motsatt stempelflate ligger åpen mot havbunnsforholdene.

41. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 40,karakterisert vedat den videre omfatter en tetning som opprettholder et i alt vesentlig tett inngrep mellom stempelet og akselen for å fluidisolere smø-remiddelet fra havbunnsforholdene.

42. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 38 eller 39,karakterisert vedat den videre omfatter et forspenningselement i akselen for utøvelse av en valgt forspenning mot stempelet.

43. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 38,karakterisert vedat trykkutjevningsinnretningen innbefatter en membran som er plassert inne i akselen for å tette mellom smøremiddel og havbunnsfor-hold, slik at bevegelse av membranen besørger trykkutligning i smøremiddelet.

44. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 38,karakterisert vedat den videre omfatter: en fluidinnløpsåpning i akselen for på selektivt vis å kunne føre smøre- middel inn i fluidpassasjen i rullelagersammenstillingen; og en tilbakeslagsventil som hindrer smøremiddelet i å strømme ut av fluidpassasjen.

45. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 39,karakterisert vedat det eksisterer et kontrollert trykkdifferensial over en tetning som tetter mellom smøremiddelet og havbunnsforholdene.

46. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 39,karakterisert vedat trykkompenseringsinnretningen innbefatter et stempel som kan beveges i en boring i akselen i hver utenpåliggende lagersammen-stilling, hvor én stempelflate ligger åpen mot smøremiddelet og en motsatt stempelflate ligger åpen mot havbunnsforholdene.

47. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 46,karakterisert vedat den videre omfatter en tetning som opprettholder et i alt vesentlig tett inngrep mellom stempelet og akselen for å fluidisolere smø-remiddelet fra havbunnsforholdene.

48. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 39,karakterisert vedat trykkompenseringsinnretningen innbefatter en membran som skiller smøremiddel fra havbunnsforholdene, slik at bevegelse av membranen gir trykkutligning i smøremiddelet.

49. Havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 39,karakterisert vedat trykkompenseringsinnretningen er gjort fast til et in-jektorhus, og luftrom i girkassen og i parene med utenpåliggende lagersam menstillinger fylles i all hovedsak med smøremiddel før utplassering, og trykk-forskjellen mot smøremiddelet kan reguleres slik at den er større enn, lik eller mindre enn trykket i havbunnsmiljøet.

50. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 1 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege kabelen eller kveilrøret aksialt gjennom utblåsingssikringen; anordning av én eller flere avstrykere som tetter mot den aksialt løpen- de kabel eller kveilrør; bevegelse av det valgte verktøy i en første lineær retning som i alt ve sentlig er normal på UBIS-aksen, til en innkjøringsstilling hvor det valgte verktøy befinner seg over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; og bevegelse av injektoren fra en innkjøringsstilling hvor injektoren befin ner seg over utblåsingssikringen og hvor en injektorakse i alt vesentlig er rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen.

51. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 2 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjen nom utblåsingssikringen; bevegelse av det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjørings- stilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; bevegelse av injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; elektrisk drift av én eller flere havbunnsmotorer via en elektrisk forsy ningskabel som strekker seg til overflaten; og anordning av motorene for drift av én eller flere fluidpumper, idet pum pene driver et intervensjons-hydraulikksystem.

52. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 3 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjen nom utblåsingssikringen; bevegelse av det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjørings- stilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; bevegelse av injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og anbringelse av utblåsingssikringen i en UBIS-konstruksjonsramme for dermed i alt vesentlig å kople vekk krefter som overføres gjennom utblåsingssikringen.

53. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 4 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjen nom utblåsingssikringen; bevegelse av det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjørings- stilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; bevegelse av injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og å kontrollere en aksiallengde av hvert av flerheten av verktøyer, slik at den ikke er større enn en aksial avstand mellom en sluseventil og en lås.

54. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 5 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjen nom utblåsingssikringen; bevegelse av det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjørings- stilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; bevegelse av injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og plassering av en havbunnstrommel under en øverste del av injektoren.

55. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 6 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjen nom utblåsingssikringen; bevegelse av det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjørings- stilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; bevegelse av injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og anordning av et sirkulasjonssystem for å spyle det valgte verktøy med fluid mens dette i alt vesentlig befinner seg på linje med brønnen.

56. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 7 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjen nom utblåsingssikringen; bevegelse av det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjørings- stilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; bevegelse av injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og anordning av en svingmekanisme for å bevege injektoren fra en innkjø- ringsstilling for å gjøre det mulig å plassere det valgte verktøy over utblåsingssikringen.

57. Fremgangsmåte for å betjene et havbunnsbasert intervensjonssystem som angitt i krav 8 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en havbunnsinjektor for å bevege det valgte verktøy gjen nom utblåsingssikringen; bevegelse av det valgte verktøy fra en lagringsstilling til en innkjørings- stilling over utblåsingssikringen med en verktøyakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen; bevegelse av injektoren fra innkjøringsstillingen hvor injektoren befinner seg over utblåsingssikringen med en injektorakse i alt vesentlig rettet inn med UBIS-aksen, til en inaktiv stilling som lar det valgte verktøy oppta i det minste en del av UBIS-aksen som opptas av injektoren når denne befinner seg i innkjøringsstillingen; og anordning av en Y-mekanisme for å plassere injektoren parallelt med det valgte verktøy når den befinner seg i innkjøringsstillingen.

58. Fremgangsmåte for å føre kabel eller kveilrør inn i et havbunnsbrønnhode ved hjelp av en havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 38 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisertved at fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en trekkinnretning som innbefatter motstående gripe anordninger som kan beveges sideveis i forhold til kabelen eller kveilrø-ret for å bevege et respektivt kjedeleddelement i en endeløs kjedesløyfe til gripende inngrep med kabelen eller kveilrøret; drift av den endeløse kjedesløyfe ved hjelp av en drivmotor; anordning av en flerhet av rullelagre som alle virker mellom et respek tivt kjedeleddelement og en gripeanordning, idet hvert rullelager innbefatter tetninger som utsettes for havbunnsforholdene; og anordning av en trykkkompenseringsinnretning i hver aksel i flerheten av rullelagre for å utsette smøremiddel i en fluidpassasje i rullelageret for et fluidtrykk som funksjonsmessig står i forbindelse med havbunnstrykket, slik at det eksisterer et styrt trykkdifferensial over tetningene som tetter mellom smøremiddelet og havbunnsforholdene.

59. Fremgangsmåte for å føre kabel eller kveilrør inn i et havbunnsbrønnhode eller en gjennomstrømningsledning ved hjelp av en havbunnsbasert rørinjektor som angitt i krav 39 eller et hvilket som helst krav som avhenger av dette,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: anordning av en trekkinnretning som innbefatter motstående gripe anordninger som kan beveges sideveis i forhold til kabelen eller kveilrø-ret for å bevege et respektivt kjedeleddelement i en endeløs kjedesløyfe til gripende inngrep med kabelen eller kveilrøret; drift av den endeløse kjedesløyfe ved hjelp av en drivenhet, hvor dri venheten innbefatter en girkasse; anordning av en flerhet av rullelagre som alle virker mellom et respek tivt kjedeleddelement og en gripeanordning; anordning av par med utenpåliggende lagersammenstillinger for å styre bevegelsen til den endeløse kjedesløyfe; og anordning av en trykkompenseringsinnretning for å utligne smøremid- deltrykk i minst én av girkassen og parene med utenpåliggende lagersammenstillinger, slik at smøremiddelet funksjonsmessig står i forbindelse med havbunnstrykket.