NO316774B1 - Anordning og fremgangsmate ved setteverktoy - Google Patents

Description

ANORDNING OG FREMGANGSMÅTE VED SETTEVERKTØY

Denne oppfinnelse vedrører et setteverktøy for bruk i rør, rørledning, borehull og i andre sylindriske deler (heretter referert som en sylindrisk del av den type som er spesifisert), og som er typisk anvendt for utvinnelse av hydrokarboner, væsker, gasser, vann og i geotermiske anvendelser.

I olje- og gassbrønner og andre borehull er det nødvendig fra tid til annen å installere, eller å skifte ut forskjellige verktøy i brønnen og å utføre forsøk og andre undersøkelser. De fleste av disse anvendelser er avhengig av bruken av "vaierline", som kan være en av to typer nevnt som "slickline"

(en vaier som ikke fører elektriske signaler) eller "elektrisk vaierline". For en fagmann er denne terminologien all-ment kjent, og trenger da ikke å bli beskrevet i detalj.

En rekke forskjellige verktøy og systemer vil kunne bli festet til en vaierline og senket til bunnen av borehullet ved hjelp av tyngdekraften. Elektrisk vaierline har en ledning og isolering slik at måleutslaget kan fjernavleses elektrisk og kan da leses fra overflaten i virkelig tid. "Slickline" omfatter en enkel tråd som bare kan manøvreres opp eller ned for å påvirke et verktøy eller et apparats operasjon i borehullet.

Mange awiksbrønner bores fra en sentral posisjon slik at drenering av et stort areal muliggjøres. Awiksbrønner kan ha et avvik på 70 grader eller mer. Jo større avviksvinkel, dvs. jo større vinkelen er fra vertikalt mot horisontalt, desto større blir problemet med vaierlineoperasjoner. Ved store avvik blir tyngdekraftens hjelp til innmating av verktøyet mindre og kan utlignes av friksjon fra ledningen under verk-tøyets forskyvning i avviket og av verktøyets rullemotstand nede i borehullet. En tradisjonell måte å avhjelpe dette problemet på er å øke tyngden av vaierline ved å anbringe tunge vektbarrer ved setteverktøyet og ved å redusere sette-verktøyets og vektbarrenes forskyvingsmotstand ved å montere hjul og sentreringsutstyr.

Noen brønner har 90 graders eller nesten 90 graders avvik med tilsvarende horisontale eller nær horisontale seksjoner som kan forløpe gjennom formasjonen i flere tusen meters lengde. Awiksbrønnene utgjør en fortsettelse av et vertikalt brønn-parti. Disse lange horisontale seksjoner eller sideledninger er laget slik for å øke dreneringen eller for å få tilgang til og å fjerne lommer av hydrokarboner.

Under anvendelse av elektriske vaierlinesystemer er det tilgjengelig verktøy som er innrettet til å kunne trekke en bo-rehullsledning langs sterkt avvikende eller horisontale brønnseksjoner. Slike innretninger er kjent innen fagspråket som "traktorer". Disse traktorene anvender en elektrisk høy-spenning, som ledes gjennom den isolerte kjerne av en elektrisk vaierline, til å drive en motor og hydraulisk pumpe i traktoren, hvor pumpen igjen driver flere hydrauliske moto-rer. Motorene er koblet til hjul som er plassert på karosse-riet av traktoren som kjøres langs den avvikende delen av borehullet.

Elektriske vaierlinetraktorer kan ha tilkoblet forskjellige verktøy og annet utstyr som skal anvendes til formål som beskrevet tidligere. Slike verktøy er beregnet til å anbringes i utvalgte posisjoner i borehullet og anbringes i den an-gjeldende posisjon ved forsyne traktoren med energi inntil den utvalgte posisjon er nådd. Når verktøyet skal hentes tilbake, drar man helt enkelt inn vaierlinen etter at traktormo-toren er slått av.

En elektrisk vaierline er slik utformet at det må anvendes spesielt utstyr for trykkontroll. Fordi vaierlinen er spunnet er det nødvendig å anvende et omfattende utstyr for å forhindre brønntrykket i å lekke ut. Dette utstyret er vedlike-holdskrevende. Den vaier som er nødvendig for å føre de høye spenninger i forbindelse med elektriske vaierlinetraktorer er ikke av en art som normalt er tilgjengelig på arbeidsplassen under boring, og høy spenning i nærheten av hydrokarboner reiser meget viktige sikkerhetsspørsmål under operasjonen av .utstyret. Derfor er spesielt opplært personell i tillegg til det vanlige vaierlinemannskap nødvendig ved anvendelse av traktoren. Dermed er operasjon av elektrisk vaierline vanligvis kostbar.

På en annen side er slickline vaierlineenheter nesten alltid tilstede ved produksjonsstedet og denne art av vaierline trenger et enklere og lettere håndterbart trykkontrollutstyr. Det trengs mindre personale og "slickline" operasjonen er derfor relativ billig.

Oppfinnelsen søker derfor å skaffe et setteverktøy som er mekanisk enkelt, som er enkelt å operere, og som ikke krever store utgifter som følger med anvendelse av elektriske vaierline system. Setteverktøyet ifølge oppfinnelsen kan anvendes sammen med elektrisk vaierline, "slickline" eller andre vaierline- eller rørsystemer som er i stand til å foreskyves i vekslende retning.

I samsvar med ett aspekt av oppfinnelsen er det fremskaffet et setteverktøy som er innrettet til å kunne senkes ned i et rør ved hjelp av en vaierline som forløper fra overflaten og til en kopling i setteverktøyets øvre parti hvorfra sette-verktøyet er opphengt, og hvor setteverktøyet omfatter: - en montasje av et fremre kroppsparti og et bakre kroppsparti hvor kroppspartiene innbyrdes er lineært forskyvbart forbundet ; - en lineært forskyvbar aktuator anbrakt innvendig i montasjen og sammenkoplbar med vaierlinen, idet den nevnte aktuator er innrettet til å kunne forskyves fra en utgangsstilling i en retning relativt montasjen når vaierlinen er tildelt en strekkraft; - en mekanisme som er innrettet til å kunne omdanne en relativ forskyvning av aktuatoren i den nevnte retning til en lineær forskyvning av det fremre kroppsparti i motsatt retning; - respektive rørvegg-gripende midler montert på hver av kroppspartiene hvor de rørvegg-gripende midler er innrettet til vekselvis å kunne bringes i gripende kontakt med rørveg-gen; og - en energikilde som er innrettet til å kunne spenne mellom kroppspartiene; og hvor verktøyet gjennomgår en syklus av fremadrettet forskyvning langs sidepassasjen som omfatter: a) tildeling av strekkraft via vaierlinen til aktuatoren som beveger aktuatoren i den nevnte retning relativt sammenbygningen; b) forskyving av en av de rørvegg-gripende midler til gripende kontakt med sidepassasjen for å feste det respektive kroppsparti; c) lagre energi i nevnte energikilde som en konsekvens av den relative forskyvning av aktuatoren; d) avlaste strekkraften i vaierlinen for å bevirke en forskyvning av det andre rørvegg-gripende middel til gripende kontakt med sidepassasjen for å feste det respektive kroppsparti og bevirke utløsning av nevnte ene rørvegg-gripende middel; e) utløse energi fra energikilden for å forskyve aktuatoren relativt sammenbygningen i motsatt retning tilbake til utgangsposisjonen; f) og forskyve det fremre kroppsparti fremover relativt til veggen i sidepassasjen når det respektive rørvegg-gripende

middel utløses fra sin gripende kontakt med veggen i sidepas-sas jen under arbeidssyklusen.

Et setteverktøy i følge en foretrukket utførelse av oppfinnelse kan derfor forskyve seg langs en rørledning eller borehull og trekke en vaierline bak seg og skyve verktøy eller måleutstyr foran seg. Forskyvingskraften er fremskaffet ved å trekke i vaierlinen fra overflaten hvorved setteverktøyet forskyves inn i borehullet til det tidspunktet når friksjons-kreftene forhindrer setteverktøyet fra ytterligere nedstig-ning. Setteverktøyet har rørvegg-gripende midler i form av dragblokker som bare tillater forskyvning innover i borehullet. Ved å trekke i vaierlinen på dette tidspunkt vil det nedre kroppsparti ved hjelp av sine respektive dragblokker gripe tak i rørledningsveggen eller borehullsveggen, og tryk-ke opp energikilden samtidig som det fremre kroppsparti forskyves innover i rørledningen. Når strekket i vaierlinen avlastes, griper det bakre kroppsparti ved hjelp av sine respektive dragblokker i rørveggen hvorved kraften fra fjæren kan forskyve det fremre kroppsparti innover, hvoretter sette-verktøyet er klar for den neste syklus. Samtidig med at strekket i vaierlinen avlastes, mates ytterligere vaierline inn i brønnen for å kompensere for den strekning setteverk-tøyet har forskjøvet seg. På denne måte, ved å gjentatt stam-ming og etterfølgende avlasting av vaierlinen, kan setteverk-tøyet bringes til å forskyves langs borehullet ved enkel mekanisk fremdrift.

Opptrekking av setteverktøyet kan iverksettes ved å tildele vaierlinen et så stort strekk at mekanismen som lokaliserer dragblokkene bryter sammen. Mekanismene er vanligvis fastholt og stabilisert ved hjelp av en fjæring med kjent styrke. Når fjærkraften er overvunnet og lokaliseringsmiddelet er fjer-net, kan låsemekanismen utløses. En slik mekanisme er tilstede både i det fremre og det bakre kroppsparti. Når låsemekanismen er utløst blir den holdt igjen i den utløste posisjon

og verktøyet kan da dras ut av brønnen.

Det er imidlertid innenfor omfanget av oppfinnelsen å ha en alternativ operasjonssekvens under en syklus av selvfremskyvende bevegelse som angitt i en ytterligere foretrukket utfø-relsesform.

I denne ytterligere foretrukne utførelsesform er det rørvegg-gripende middel som er forbundet til det fremre kroppsparti innrettet til å bli forskjøvet til gripende kontakt med rør-veggen ved relativ forskyvning av aktuatoren i den nevnte ene retning slik at den nevnte omdanningsmekanisme bevirker at det bakre kroppsparti kan forskyves i en fremoverrettet retning, samtidig som det lagres energi i den nevnte energikilde, og hvor det rørvegg-gripende middel som er forbundet til det bakre kroppsparti er innrettet til å bli forskjøvet til gripende kontakt med rørveggen og det rørvegg-gripende middel som er forbundet til det fremre kroppsparti er innrettet til å bli forskjøvet til en utløst stilling i forhold til rørveg-gen ved avlasting av strekket i vaierlinen, hvorved energien som er lagret i den nevnte energikilde er i stand til å returnere aktuatoren til sin utgangsstilling.

I henhold til et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen er det vist et selvforskyvende setteverktøy for undergrunns anvendelse som er betjent fra overflaten ved hjelp av midler som forbinder verktøyet til overflaten, og hvor setteverktøyet er innrettet til å kunne forskyve seg selv langs rørveggen ved gjentatt pålasting og avlasting av strekkraft i de nevnte midler.

En foretrukket utførelsesform av setteverktøyet i følge oppfinnelsen vil nå beskrives i detalj ved å bruke eksempler med

referanse til vedlagte tegninger hvor:

Pig. 1 viser er et sideriss, delvis i snitt for å vise inn-vendige detaljer, av en første utførelsesform av setteverk-tøyet i følge oppfinnelsen, til anvendelse i en rørledning av de spesifiserte typer; Pig. 2 viser setteverktøyet i en uvirksom stilling hvor vaierlinen som er koplet til setteverktøyet er avlastet og hvor setteverktøyet er i sin utskjøvne stilling; Pig. 3 viser et sideriss tilsvarende fig. 2, men hvor vaierlinen er strammet opp og hvor en spennfjær er sammenpresset, og hvor det bakre kroppsparti er forskjøvet fremover i den første fase av en mekanisk drevet fremskyvning av verktøyet; Fig. 4 viser et sideriss hvor setteverktøyet etter selve fremskyvningen hvor det fremre kroppsparti er forskjøvet fremover etter at en forskyvningsoperasjon er ferdig, og hvor setteverktøyet er klar for neste fremskyvingsoperasjon; Fig. 5 viser et sideriss av en andre utførelsesform som anvender en alternativ måte for å forskyve seg selv frem langs en rørledning; Fig. 6 viser et sideriss av en tredje utførelsesform som i hovedsak arbeider på samme måten som i utførelsesformen iføl-ge fig. 5, men hvor fluidtrykk anvendes for frembringe relativ forskyvning mellom setteverktøyets partier; og Fig. 7 viser et ytterligere riss av setteverktøyet ifølge fig. 6. Fig. 1 viser en foretrukket utførelsesform av et setteverktøy hvor setteverktøyet generelt er gitt henvisningstallet 20 idet setteverktøyet 20 forutsettes å være forbundet til det nedre parti av en vireline hvorved setteverktøyet 20 er innrettet til å kunne senkes ned i et rør av spesifisert art, for eksempel et borehull. Vaierlinen kan være en vaierline med elektrisk ledning eller en "slickline" (en vaierline som ikke fører elektriske signaler), eller en annen art av vaierline som anvendes i et borehull under utvinning av hydrokar-bon-væsker og gasser, vannleting eller i den geometriske industri .

Vaierlinen som senker setteverktøyet 20, og som også kan anvendes til oppstart av en operasjon hvor setteverktøyet for-skyver seg selv langs avvikende rørpartier, er gitt henvisningstallet 8. Setteverktøyet 20 har en øvre sammenstilling og en nedre sammenstilling og som er innrettet til ved innbyrdes resiprokerende forskyvning å forskyve setteverktøyet langs awikspartier på en måte som er forklart i mer detalj nedenfor. Under operasjon omfatter den øvre montering et bakre kroppsparti 30, og den nedre montering omfatter et fremre kroppsparti 31.

Setteverktøyet 20 har en sentral aktuatorstang 1 som virker som en aktuator for verktøyet og som er koblet til vaierlinen 8. Det øvre parti av vaierlinen 8 er koblet til en ikke vist vinsj på overflaten. Aktuatorstangen 1 er forsynt med tannstang 21, hvor tannstangen 21 er koblet til en ytre tannstang 2 ved hjelp av tannhjul 3. Koblingen er slik at opproverrettede bevegelser av stangen 1 relativt til sette-verktøyet 20 bevirker at de ytre tannstenger 2 forskyves nedover og bevirker samtidig at en trykkfjær (energikilde) 4 komprimeres. Det er således anordnet et dobbelt tannstang-arrangement for å omgjøre en lineær forskyvning av aktuatorstangen 1 i én retning til en motsatt rettet forskyvning av den bakre kroppsdel 30. Tannhjulene 3 er roterbart forbundet til en rørdel 5 som holdes igjen for at fjæren 4 skal kunne komprimeres. Dette oppnåes ved å anvende en låsemeka-nisme i form av en nedre dragblokk 6 som er presset utover av en fjær 7. Disse dragblokker 6 tillater forskyvning av sette-verktøyet 20 nedover, men ikke oppover, og bevirker en mot-stand mot et strekk i vaierlinen 8 fra overflaten. Ved å trekke i vaierlinen 8 på denne måte med en kraft opp til den kjente sammentrykkingskraft av fjæren 4 vil fjæren 4 bli opp-spent.

De nedre dragblokkene 6 er anordnet i det fremre kroppsparti 31, mens det bakre kroppsparti er forsynt med tilsvarende øvre dragblokker 9. De øvre drivblokkene 9 vil når de er ak-tivert forhindre en forskyvning oppover.

Når vaierlinen 8 avlastes ved å gi ut vaierline fra overflaten, avgir fjæren 4 sin opplagrede energi ved å bevirke at de øvre dragblokker 9 griper tak i rørveggen og deretter skyver det fremre kroppsparti 31 nedover. Setteverktøyet 20 forskyves således langs røret med en lengde tilsvarende fjærens 4 "slaglengde". På denne måten vil vekslende strekk og avlasting i vaierlinen 8 sammen med utmating av vaierline 8 fra overflaten, bevirke at setteverktøyet 20 arbeider seg innover i røret.

Når man skal få tilbake setteverktøyet 20, må trekket i vaierlinen 8 overstige det strekk som er nødvendig for helt å komprimere fjæren 4 og som er tilstrekkelig til å utløse en sperrefjærmontering som omfatter komponenter 12, 13 og 14. Denne utløsingskraften innstilles på overflaten før sette-verktøyet 20 anbringes i borehullet ved å justere strekket i en fjær 13 ved innstilling av skrue 14. Når vaierlinen 8 er påført den nødvendige kraft, vil kiler 15 (et sett kiler i hver av de fremre og bakre kroppsparti) som virker mot de tilstøtende dragblokker 6 og 9 henholdsvis i de fremre og bakre kroppsparti 30, 31, forskyves bort fra de respektive dragblokker 6, 9 og bevirke at disse ikke får mothold. Dragblokkene 6, 9 kan således ikke lenger gripe tak i borehull-veggen, og hele setteverktøyet 20 kan da trekkes oppover og ut av borehullet på kjent måte.

Setteverktøyets 20 drivkomponenter er ovenfor beskrevet med referanse til figur 1. Fig. 2, 3, og 4 viser setteverktøyets 20 virkemåte under en syklus av selve fremskyvningen som er

forårsaket av vekslende strekk og avlastning av vaierlinen 8.

Setteverktøyets 20 drivkomponenter som er vist på tegningene omfatter et enkelt og helt mekanisk betjent utstyr som betje-nes av en enkel manipulering av vaierlinen 8 som setteverk-tøyet 20 henger i. Likevel kan det i noen tilfeller være ønskelig å anvende andre måter for å overføre kraft enn en enkel mekanisk linær resiprokerende måte slik den er beskrevet ovenfor. Setteverktøyet kan for eksempel omfatte et hydraulisk utstyr. Videre kan setteverktøyet omfatte et utstyr med drivhjul som er hydraulisk drevet via en resiprokerende hydraulisk pumpe, kjettingdrevet eller tilsvarende hjul.

I tillegg til muligheten for utforming av en hydraulisk ope-rert utgave av verktøyet, må det igjen bemerkes at setteverk-tøyet kan fungere tilkoplet et endeparti av en "slickline," elektrisk vaierline, eller andre midler for å senke verktøyet innenfor en sylindrisk from, for eksempel et kveilrør, eller til og med borerør.

Setteverktøyet 20 er spesielt velegnet for anvendelse ved utvinning av fluide hydrokarboner. Imidlertid kan verktøyet også anvendes i vannutvinningsvirksomhet, eller andre virk-somheter, for eksempel geotermisk industri, hvor borehull er boret ned til energikilden.

I den første foretrukne utførelse vist i fig. 1 til 4 er den selvfremskyvende bevegelse av setteverktøyet 20 oppnådd ved måten som er vist i figurene 2, 3 og 4. Ved tildeling av strekk i virelinen 8, forskyves aktuatorstangen 1 oppover relativt til setteverktøyet 20, og dette forårsaker at den nedre dragblokk 6, som er tilknyttet med det fremre kroppsparti 31, griper tak i brønnveggen og dermed fester det fremre kroppsparti 31. Aktuatorstangen 1 kan derfor flytte seg mot venstre som vist i figur 3, relativt setteverktøyet 20, og samtidig sammenpresse trykkfjæren 4 og derved lagre tilleggs-energi i trykkfjæren 4. Ved avlastning av strekket i vaierlinen 8 løses de nedre dragblokkene 6 ut fra brønnveggen, mens de øvre dragblokker 9 forskyves utover til inngrep i brønn-veggen for å låse det bakre kroppsparti 30. Dette muliggjør at den lagrede energi i fjæren 4 kan forskyve det fremre kroppsparti 31 til høyre, som vist i fig. 4, samtidig som aktuatorstangen 1 returneres til sin utgangsstilling.

Det må imidlertid fremheves at oppfinnelsen omfatter andre måter av selvforskyving av setteverktøyet 20 hvor det anvendes komponenter som er innbyrdes lineært forskyvbare under arbeidssyklusen og hvor det anvendes dragblokker som er al-ternerende ført mellom en gripende og en frigjort stilling i forhold til borehullet. I en ytterligere foretrukket utførel-sesform som beskrives nedenfor er sekvensen vedrørende sty-ringen av dragblokkene annerledes slik det fremgår av den følgende detaljerte beskrivelse.

Fig. 5 viser et selvforskyvende setteverktøy 120 omfattende et bakre kroppsparti 130 og et fremre kroppsparti 131, og som er forsynt med respektive rørvegg-gripende midler i form av dragblokker henholdsvis 109 og 106. En aktuatorstang 101 er internt montert i setteverktøyet 120 og er ved sitt øvre endeparti tilkoblet (på venstre side i figur 5) til en kabel som kan være en "slickline" 108. Et aktuatorstangelement 139 er montert i det fremre kroppsparti 131 (på den høyre ende i fig. 5) og kan om ønskelig kobles til et borehullsverktøy via et gjenget parti 140.

Utførelsesformen ifølge fig. 5 viser en annerledes mekanisk sammensetning som er fremskaffet til å gjøre overføring av lineær drift fra aktuatorstangen 101 og til komponenter av setteverktøyet 120. En hylse 136 er glidende montert utenpå aktuatorstangen 101 og omfatter en koplingsblokk 138 som er forskyvbar med hylsen 136, og som overfører lineær bevegelse til en aktuatorstangdel 139 i det fremre kroppsparti 131 under en syklus av selvforskyvningsbevegelser av setteverktøyet 120. En reaksjonsblokk 137 er montert innenfor hylsen 136 og er bevegbar sammen med aktuatorstangen 101. Reaksjonsblokken 137 er forsynt med to roterbare hjul 132 som omløpes av to kabler eller kjettinger 133. Kjettingens 133 frie ender 134 er forbundet til høyre ende av aktuatorstangen 101, og lineær forskyvning av aktuatorstangen 101 til venstre vil bevirke kjettingen 133 til å trekke hylse 136 til høyre via en feste-kobling 135 i kjettingen 133 og til venstre ende av hylsen 136.

En lineær forskyvning av aktuatorstangen 101 til venstre bevirker at hylsen 136, koblingsblokken 138, aktuatorstangdelen 139 og fremre kroppsparti 131 forskyves mot høyre, samtidig som en trykkfjær 104 sammenpresses mellom den venstre enden av hylsen 136 og reaksjonsblokken 137, hvorved energi oppla-des for bruk i en senere del av operasjonssyklusen.

En fullstendig operasjonssyklus omfatter således de følgende trinn: a) påfør en trekkraft til aktuatorstangen 101 til venstre, se figur 5, via vaierlinen 108; trekraften bevirker at dragblokkene 109 forflytter seg utover til gripende kontakt med veggen i rørledningen under virkning av koniske blokker 115; b) videre forskyvning av aktuatorstangen 101 mot venstre bevirker at hylsen 136 i det nedre kroppsparti 131 forskyves mot høyre, samtidig med at kompresjonsenergi lagres i trykkfjæren 104; c) avlastning av trekkraften i vaierlinen 108 bevirker at dragblokkene 109 frigjøres fra sin gripende kontakt med veggen i rørledningen, og energien som er lagret i trykkfjæren 104 påfører en kraft mot venstre på aktuatorstangdelen 139, som forårsaker at en nedre blokk 115 trykker de nedre dragblokker 106 utover slik at de kommer til gripende kontakt med veggen i rørledningen, hvorved det fremre kroppspart 131 opp-ankres ; d) med det fremre kroppsparti 131 er oppankret, kan trykkfjæren 104 virke via hylsen 136 og kjettingene 133 for å dra aktuatorstangen 101 og det nå utløste bakre kroppsparti 130 til høyre som da fullfører en syklus av selve forskyvingen av

setteverktøyet 120.

Under henvisning til figurene 6 og 7 er en tredje utførelses-form vist. Et setteverktøy 220 som har en sekvens av opera-sjoner i en syklus av selvforskyvende bevegelser som generelt er lik det som er beskrevet for den andre utførelsesform vist i fig. 5. Tilsvarende deler er derfor gitt de samme henvisningstall, og vil ikke bli detaljert beskrevet igjen. Imidlertid anvendes det i denne tredje utførelsesform av oppfinnelsen et væsketrykk som middel til å forårsake overføring av lineær bevegelse relativt mellom delene av setteverktøyet 220 i stedet for rene mekaniske midler slik som beskrevet i de utførelsesformene som er referert til i figurene 1 til 5.

En aktuatorstang 201 er montert i en hylse 202, og disse to komponentene er innrettet til å ha en relativ lineær bevegelse, hvor aktuatorstangen 201 fungerer som et hydraulisk stempel i en sylinder. En trykkfjær 104 er også beskyttet innenfor hylsen 202 og omkranser aktuatorstangen 201. Trykkfjæren 104 spenner mellom venstre ende 203 av en hylse 202 og reaksjonsblokken 137 som er montert innvendig i den høyre enden av hylsen 202. En ytterligere aktuatorstangdel 201a er også glidende montert innvendig i hylsen 202, og er forskyvbar til høyre under hydraulisk trykk når aktuatorstangen 201 forsky-ver seg til venstre under anvendelse av strekk via vaierlinen 108 til aktuatorstangen 201. Ethvert passende væsketrykkmedi-um, fortrinnsvis hydraulisk væske, kan anbringes innenfor en sylinder som omkranser aktuatorstangen 201, i et ringformet rom vist med henvisningstall 204, og forbindelseskanaler 205 tillater væske, som er trykksatt i det ringformede rom 204 ved forskyvning av aktuatorstangen 201 til venstre (aktuatorstangen 201 oppfører seg som et stempel i en sylinder) å strømme ut og til å trykksette en stempelenhet på den venstre ende av aktuatorstangen 201a som da forskyves lineært til høyre. Hylsen 202 forskyves samtidig lineært til høyre og tilfører derved kompresjonsenergi til trykkfjæren 104.

Det fremre kroppsparti 131 er derfor også forskjøvet lineært i en fremoverrettet retning med dragblokkene 106 i den ut-løste stillingen, tilsvarende det som er beskrevet ovenfor i utførelsesformen som er illustrert i fig. 5. Den lineære forskyvning av aktuatorstangen 210 til venstre, ved anvendelse av strekk i kabelen 108, igangsetter den nødvendige overfø-ring av lineær bevegelse til de andre komponentene, via væs-ketrykkoverførings midler, og grunnet det faktum at det bakre kroppsparti 130 er festet ved utoverrettet forskyvning av dragblokkene 109 til gripende stilling mot veggen i rørled-ningen.

Utløsning av strekkraften i kabelen 108, som resulterer i festing av det fremre kroppsparti 131 ved utoverrettet bevegelse av drivblokkene 106, bevirker at det bakre kroppsparti 130 kan bevege seg til høyre (med dregblokker 109 nå utløst ) under påvirkning av energien som er lagret i trykkfjæren 104 og ved tilbakeføring av hydraulisk væske til det ringformede rom 204.

Claims (11)

1. Anordning ved setteverktøy (20, 120, 220) som er innrettet til å kunne senkes ned i et rør ved hjelp av en vaierline (8, 108) som forløper fra overflaten og til en kopling i setteverktøyets øvre parti hvorfra setteverktøyet (20, 120, 220) er opphengt, karakterisert ved at setteverktøyet omfatter: - en montasje av et fremre kroppsparti (31, 131) og et bakre kroppsparti (30, 130) hvor kroppspartiene (31, 131; 30, 130) innbyrdes er lineært forskyvbart forbundet; - en lineært forskyvbar aktuator (1, 101, 201) anbrakt innvendig i montasjen og sammenkoplbar med vaierlinen (8, 108), idet den nevnte aktuator (1, 101, 201) er innrettet til å kunne forskes fra en utgangsstilling i en retning relativt montasjen når vaierlinen (8, 108) er tildelt en strekkraft; - en mekanisme som er innrettet til å kunne omdanne en relativ forskyvning av aktuatoren (1, 101, 201) i den nevnte retning til en lineær forskyvning av det fremre kroppsparti (31, 131) i motsatt retning; - respektive rørvegg-gripende midler (6, 9, 106, 109) montert på hver av kroppspartiene (31, 131; 30, 130) hvor de rørvegg-gripende midler (6, 9, 106, 109) er innrettet til vekselvis å kunne bringes i gripende kontakt med rørveggen; og - en energikilde (4, 104) som er innrettet til å kunne spenne mellom kroppspartiene (31, 131; 30, 130).

2. Anordning ved setteverktøy i henhold til krav 1, karakterisert ved at det rørvegg-gripende middel (6) som er forbundet til det fremre kroppsparti (31) er innrettet til å bli forskjøvet til gripende kontakt med rørveggen ved relativ forskyvning av aktuatoren (1) i den nevnte ene retning slik at den nevnte omdanningsmekanisme bevirker at det bakre kroppsparti (30) kan forskyves i en fremoverrettet retning, samtidig som det lagres energi i den nevnte energikilde (4), og hvor det rørvegg-gripende middel (9) som er forbundet til det bakre kroppsparti (30) er innrettet til å bli forskjøvet til gripende kontakt med rørveggen og det rørvegg-gripende middel (9) som er forbundet til det fremre kroppsparti (31) er innrettet til å bli forskjøvet til en utløst stilling i forhold til rør-veggen ved avlasting av strekket i vaierlinen (8) hvorved energien som er lagret i den nevnte energikilde (4), er i stand til å returnere aktuatoren (1) til sin utgangsstilling.

3. Anordning ved setteverktøy i henhold til krav 1, karakterisert ved at det rørvegg-gripende middel (109) som er forbundet til det bakre kroppsparti (130) er innrettet til å bli forskjøvet til gripende kontakt med rørveggen ved relativ forskyvning av aktuatoren (101) i den nevnte ene retning slik at den nevnte omdanningsmekanisme bevirker at det fremre kroppsparti (131) kan forskyves i en fremoverrettet retning, samtidig som det lagres energi i den nevnte energikilde (104), og hvor det rør-vegg-gripende middel (106) som er forbundet til det fremre kroppsparti (131) er innrettet til å bli forskjøvet til gripende kontakt med rørveggen og det rørvegg-gripende middel (109) som er forbundet til det bakre kroppsparti (130) er innrettet til å bli forskjøvet til en utløst stilling i forhold til rørveggen ved avlasting av strekket i vaierlinen (108), hvorved energien som er lagret i den nevnte energikilde (104) er i stand til å returnere aktuatoren (101) til sin utgangsstilling og til å forskyve det bakre kroppsparti (130) i retning av det fremre kroppsparti (131).

4. Anordning ved setteverktøy i henhold til kravene 1 til 3, karakterisert ved at det rørvegg-gripende middel omfatter fjærbelastede trekklegemer (6, 9, 106, 109).

5. Anordning ved setteverktøy i henhold til kravene 1 eller 2, karakterisert ved at aktuatoren omfatter en innvendig i det bakre kroppsparti (30) forskyvbar stang (1) hvor stangen (1) er koplet til nevnte bakre kroppsparti (30) ved hjelp av en tannstangsoverføring.

6. Anordning ved setteverktøy i henhold til kravene 1 til 5, karakterisert ved at energikilden omfatter en trykkfjær (4, 104).

7. Anordning ved setteverktøy i henhold til kravene 1 eller 2, karakterisert ved at aktuatoren omfatter en innvendig i et hus (136) forskyvbar aktuatorstang (101) med en kjede eller kabel- (133) og hjul-(132) forbindelse mellom stangen (101) og en hylse (136) for å kunne tildele en motsatt lineær relativ forskyving av stangen (101) og kroppspartiet (136).

8. Anordning ved setteverktøy i henhold til kravene 1 eller 2, karakterisert ved at aktuatoren omfatter en innvendig i et hus (202) forskyvbar aktuator st ang (201) og hvor det er et kammer (204) som er innrettet til å motta trykkfluid, og en strømningsport (205) som er innrettet til å lede fluid under en relativ forskyvning i nevnte retning av den nevnte aktuatorstang (201), hvorved det kan frembringes forskyvning i motsatt retning av det fremre kroppsparti (131).

9. Fremgangsmåte for å forskyve et setteverktøy langs en un-dergrunnspassasje ved å anvende et verktøy i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at gjentatt pålasting og avlasting av strekkraft i vaierlinen bevirker en fremoverrettet forskyvning av verktøyet i et rørløp.

10 .Fremgangsmåte i henhold til krav 9, karakterisert ved at undergrunnspassasjen er et avvikende borehull som er forbundet til overflaten ved hjelp av op-poverforløpende borehull.

11.Fremgangsmåte ifølge krav 9 for å forskyve et setteverktøy langs en undergrunns passasje som forløper nedover fra overflaten og avviker inn i en sidepassasje hvor verktøyet er forbundet til overflaten ved hjelp av en vaierline (8, 108) som er forbundet til det bakre endeparti av verktøyet hvor det nevnte verktøy omfatter: - en montasje av et fremre kroppsparti (31, 131) og et bakre kroppsparti (30, 130) hvor kroppspartiene (31, 131; 30, 130) innbyrdes er lineært forskyvbart forbundet;- en lineært forskyvbar aktuator (1, 101, 201) anbrakt innvendig i montasjen og sammenkoplbar med vaierlinen (8, 108), idet den nevnte aktuator (1, 101, 201) er forskyvbar fra en utgangsstilling i en retning relativt montasjen når vaierlinen (8, 108) er tildelt en strekkraft; - en mekanisme for å omdanne en relativ forskyvning av aktuatoren (1, 101, 201) i den nevnte retning til en lineær forskyvning av det fremre kroppsparti (31, 131) i motsatt retning; - respektive rør-vegg-gripende midler (6, 9, 106, 109) montert på hver av kroppspartiene (31, 131; 30, 130) hvor de rørvegg-gripende midler (6, 9, 106, 109) er innrettet til vekselvis å kunne bringes i gripende kontakt med sidepassasjen; og en energikilde (4, 104) som er innrettet til å kunne spenne mellom kroppspartiene (30, 130; 31, 131), karakterisert ved at verktøyet gjennomgår en syklus av fremadrettet forskyvning langs sidepassasjen som omfatter: tildeling av strekkraft via vaierlinen (8, 108) til aktuatoren (1, 101, 201) som beveger aktuatoren i den nevnte retning relativt setteverktøyet (20, 120, 220); forskyving av en av de rørvegg-gripende midler (6, 9, 106, 109) til gripende kontakt med sidepassasjen for å feste det respektive kroppsparti (30, 130; 31, 131); lagre energi i nevnte energikilde (4, 104) som en konsekvens av den relative forskyvning av aktuatoren (1, 101, 201); avlaste strekk-kraften i vaierlinen (8, 108) for å bevirke en forskyvning av det andre rørvegg-gripende middel til gripende kontakt med sidepassasjen for å feste det respektive kroppsparti og bevirke utløsning av nevnte ene rørvegg-gripende middel; utløse energi fra energikilden (4, 104) for å forskyve aktuatoren (1, 101, 201) relativt setteverktøyet i motsatt retning tilbake til utgangsposisjonen; og forskyve det fremre kroppsparti (31, 131) fremover relativt til veggen i sidepassasjen når det respektive rørvegg-gripende middel (6, 106) utløses fra sin gripende kontakt med veggen i sidepassasjen under arbeidssyklusen.