NO136782B

NO136782B - Fremgangsm}te for } fjerne nitrogenoxyder fra gasser.

Info

Publication number: NO136782B
Application number: NO74743907A
Authority: NO
Inventors: Shigeru Saitoh; Tetsuya Watanabe; Koji Konno; Tadashi Nakamura
Original assignee: Kureha Chemical Ind Co Ltd
Priority date: 1973-10-31
Filing date: 1974-10-30
Publication date: 1977-08-01
Also published as: CA1067274A; DE2451274A1; SE7413632L; GB1482643A; NO136782C; NL7414179A; SE413629B; FR2249702A1; US4087372A; FR2249702B1; NO743907L; DE2451274B2; DE2451274C3

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for på en effektiv måte å fjerne nitrogenoxyder fra gasser, og nærmere bestemt en fremgangs-

måte for å fjerne nitrogenoxyder fra gasser ved å bringe disse i kontakt med en vandig opplosning inneholdende valgte salter og i nærvær av et alkalisalt av svovelsyrling.

Som eksempler på gasser som inneholder nitrogenoxyder (her-

efter betegnet som NO )fkan nevnes avgasser fra forbrenningsinnretninger, som kjeler, fra et anlegg for fremstilling av salpeter-

syre, fra forskjellige metallbehandlingsprosesser og fra andre nitro-genoxydutviklende anlegg.

I de senere år er det blitt kjent at en såkalt fotokjemisk

"smog" hyppig dannes. En av hovedårsakene til en slik fotokjemisk "smog" er at store mengder NO .A.er tilstede i atmosfæren. Det er

derfor sterkt nodvendig å nedsette mengden av N0x i slike avgasser og/eller å fjerne N0x fra slike avgasser,,

I forbrenningsinnretninger, som f.eks. kjeler er NO -innholdet

i avgassen vanligvis blitt redusert ved anvendelse av brennere og av ovner med forbedret konstruksjon. Disse metoder er imidlertid ikke meget bnskede på grunn av at de gjor det mulig bare å redusere innholdet av N0x innen meget snevre grenser, både av teoretiske og okonomiske grunner.

Fra boken "A Comprehensive Treatise on Inorganic and Theoretical Chemistry", bind VIII, 1931, fra side '+23, av J0W. Mellor og fra

boken "Progress in Inorganic Chemistry", bind 7, 1966, fra side 277, av B.F.G. Johnson og J.A. Mcdeverty, har det lenge vært kjent at salter av visse metaller reagerer med NO X under dannelse av komplekser. Som omtalt av S.N. Gang og L.I. Mamon i "Journal of Applied Chemistry, U.S.S.R." 26, 1953, fra side 925, er det kjent

å absorbere og fjerne N0x ved å utnytte de ovennevnte egenskaper for metallsalter.

En vanlig foreslått metode for å fjerne NO .X.fra en gass inneholdende NO er å bringe gassen i kontakt med en vandig oppløsning inneholdende disse metallsalter. En slik metode er imidlertid ikke meget effektiv for å fjerne NO Xfra store mengder av rok eller avgass. Dette skyldes at selv når et toverdig jernsalt som blant de nevnte metallsalter synes å ha den storste evne til å danne komplekser med N0x, anvendes, må kontakten mellom gass og væske'

finne sted i lengre tid for at NO -X som er tilstede i lav konsentrasjon, skal kunne fjernes, fordi den absorberte mengde N0x pr. væskeenhet er meget liten.

Det har således hittil ikke vært frembragt en effektiv

metode for å fjerne NO x fra gasser som inneholder NO x.

Det tas derfor ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en effektiv metode for å fjerne N0v fra gasser inneholdende NO .

Oppfinnelsen er basert på den nye erkjennelse at hvis ved

den ovenfor beskrevne vanlige teknikk hastigheten for applosning av NO i den vandige opplosning -og dessuten xeaksjonshastigheten for NQ Xmed .metallsaltet okes tilstrekkelig, vil en effektiv fjernelse av NO kunne oppnås. Basert på denne erkjannelse ble gassen behandlet i nærvær av et alkallsalt -av svovelsyrling sammen

-^med en vandig opplosning inneholdende et alkalisalt av en or_ganlsk syre, og det -viste seg at NO Xmeget effektivt "kunne fjernes fM

gassen. Det viste seg også ifolge oppfinnelsen at NO i gassen kan fjernes mer effektivt ved å anvende et alkalisalt av en flerverdig syre, som et alkalisalt av ethylendiamintetraeddik-

■ syre eller et alkalisalt av nitriltrieddiksyre som

alkalisaltet av den organiske syre.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for å fjerne nitrogenoxyder fra gasser som inneholder slike nitrogenoxyder, ved anvendelse av en opplosning inneholdende et metallsalt eller en chelatkompleksforbindelse, og fremgangsmåten er særpreget ved at gassen bringes i kontakt med en vandig opplosning med en temperatur av 20-90°C og en pH av ^-7, idet det anvendes en vandig opplosning som inneholder 0,003-1,2 mol/l av et metallsalt valgt fra gruppen metallsulfater, metallklorider, metallnitrater, metallthiocyanater, metallacetater, metallpropionater, metallbutyrater, metallmalonater, metallethylendiamintetraacetater og metallnitriltriaeetater hvor metallet er Fe, Co, Ni, Cu og Mn, 0,008-1,2 mol/l M2S0^ eller MHSO^ hvor M betegner Na, K eller NH^, og 0,06-3,6 mol/l av et alkalisalt av en organisk syre og valgt fra gruppen alkaliacetater, alkalipropionater, alkalimalonater, alkalisuccinater, alkaliethylendiamintetraacetater og alkalinitriltriacetater hvor alkali betegner ammoniakk, et alkalimetall eller et jordalkalimetall.

Ifolge en foretrukken utforelsesform av den foreliggende fremgangsmåte anvendes som alkalisalt av den organiske syre en blanding av natriumacetat med ethylendiaminnatriumtetraacetat eller med nitrilnatriumtriacetat.

De ifolge oppfinnelsen anvendte alkalisalter av den organiske syre er vannopploselige salter av organiske syrer, dvs. salter erholdt ved omsetning av eddiksyre, propionsyre, malonsyre, rav-syre, ethylendiamintetraeddiksyre eller nitriltrieddiksyre, med slike alkalimetaller som Li, Na eller K, salter erholdt ved omsetning av disse organiske syrer med slike jordalkalimetallsr som Mg eller Ca, og ammoniumsalter av disse organiske syrer. Da maursyre som bare inneholder ett carbonatom, lett spaltes, anvendes de nevnte organiske syrer som inneholder to eller flere carbon-atomer. Disse organiske syrer er svakere enn svovelsyrling og

sterkere enn CO2.

De ifolge oppfinnelsen anvendte metallsalter er vannopploselige salter av metallene Fe, Co, Ni, Cu eller Mn og utgjbres av de uorganiske salter sulfater, klorider, nitrater og thiocyanater, og salter fremstilt ved omsetning av disse metaller med eddiksyre, propionsyre, smorsyre, malonsyre, ethylendiamintetraeddiksyre

eller nitriltrieddiksyre.

Ifolge oppfinnelsen bringes gassen som inneholder N0x, i kontakt med en vandig opplosning av alkali saltet av den organiske syre og metallsaltet. Ved den foreliggende fremgangsmåte er det av vesentlig betydning at et alkalisalt av svovelsyrling er tilstede i den vandigeopplosning. Dette skyldes at en stor mengde oxygen inneholdes i gassen sammenlignet med N0x (f.eks. vil en avgass fra et forbrenningsapparat, som en kjele, vanligvis inneholde flere prosent oxygen), og hvis et alkalisalt av svovelsyrling ikke er tilstede,, vil metallet i metallsaltet som er opplost i den vandige opplosning, oxyderes slik at fjernelsen av N0x vil avta i lopet av kort tid. En slik nedsettelse av fjernelsen av NO Xer tydeligst når et Fe-salt som -på den mest effektive måte kan fange opp N0x, anvendes. Alkalisaltet av svovelsyrling i den vandige opplosning hemmer oxydasjonen av metallet og gjor det således mulig å opp-rettholde en meget effektiv fjernelse av NO . Alkalisaltet av svovelsyrling anvendes i form av M2S0^ eller MHSO^, hvori M betyr Na, K eller NH-,. Hvis den NO -holdige gass er fri for svovel-oxyder, (som S02 og SO^ og som herefter vil bli betegnet som S0X), kan natriumsulfit, kaliumsulfit,

ammonlumsulfit, natriumbisulfit, kaliumbisulfit eller ammonium-bisulfit, settes til den vandige opplosning. Hvis derimot den NO x -holdige gass også inneholder"SO x behover alkalisaltet av svovelsyrlingen ikke nødvendigvis å tilsettes til den vandige opplosning fordi S0x vil absorberes i den vandige opplosning og reagere med alkalisaltet av den organiske syre i oppløsningen under dannelse av et alkalisalt av svovelsyrling i den vandige opplosning. Når NO fjernes ved at det tilsettes et alkalisalt av svovelsyrling til den vandige opplosning, kan en fri -organisk syre (som kan være en av de organiske syrer som anvendes for dannelse av alkalisaltene av organisk syre) ytterligere tilsettes til d«n vandige .opplosning for å hindre at metallet i metallsaltet i_den vandige -opplosning vil utf elles -som ét vannacpploselig salt, f.,ekW etliydroxyd eller oxyd. Når NO fjernes, foretrekkes det at én storre :andel av alkalisaltet av den"organi ske syre og av

metallsaltet foreligger i opplost tilstand i den vandige opplosning selv om ikke hele mengden av disse behover å være opplost.

Tilsetningen av et toverdig jernsalt eller enverdig kobbersalt til den vandige opplosning gjor det mulig mer effektivt å fjerne N0x sammenlignet med den fjernelse som erholdes hvis et annet metallsalt tilsettes isteden. I toverdige jernsalter og en-verdige kobbersalter vil imidlertid metallets valens lett variere, og det toverdige jernsalt eller det ©nverdige kobbersalt kan derfor lett bli oxydert ved reduksjon av de i den vandige opplosning absorberte N0x til dinitrogenoxyd (N20), og dette forekommer med okende mengder N0x absorbert i den vandige opplosning. Det toverdige jernsalt eller det.enverdige kobbersalt kan-også oxyderes av oxygen som forekommer i gassen, under dannelse av et- vannuopploselig metallsalt, hvorved den vandige opplosnings absorpsjohsevne for N0x ned-settes. Således vil f.eks. i et.system hvori et alkalisalt av

eddiksyre er tilstede som.alkalisaltet av den organiske syre, et treverdig Fe-salt lett utfelles ved eller nær en pH på 5, antagelig i form av Fe(OH) (CH^COOH)^ Det foretrekkes i dette tilfelle at det som alkalisalt av organisk syre tilsettes et alkalisalt av en flerverdig syre til den vandige opplosning, spesielt et alkalisalt av ethylendiamintetraeddiksyre eller et alkalisalt av nitriltrieddiksyre. Slike alkalisalter av flerverdige syrer og som er istand til å danne chelater, reagerer med metallet i metallsalter i den vandige opplosning under dannelse av en stabil ehelatefor-bindelse og beskytter således metallet tilstrekkelig til at det ikke vil foreligge risiko for at et uopploselig metallsalt vil kunne dannes. Når et slikt alkalisalt av nitriltrieddiksyre anvendes, kan istedenfor et toverdig jernsalt- f.eks. et treverdig jernsalt også tilsettes til den vandige opplosning som det nevnte, metallsalt. Det treverdige jernsalt som foreligger i den vandige opplosning i form av en chelateforbindelse, reduseres derefter av et alkalisalt av svovelsyrling til et toverdig jernsalt, -men ikke til et i vann uopploselig metallsalt. Dessuten kan et slikt alkalisalt av en flerverdig syre tilfores samtidig som et av de ovenfor nevnte andre alkalisalter av en organisk syre.. Ved utfore-lsen av den foreliggende fremgangsmåte skal

den vandige opplosning ha en temperatur på 20-90°C og en pH på 1+-7. Konsentrasjon av alkalisaltet av organisk syre skal være 0,06-3,6 mol/l og konsentrasjonen av metallsaltet 0,003-1,2

mol/l i den vandige opplosning. Hver av disse konsentrasjoner bor imidlertid fortrinnsvis være lavere enn opploseligheten for alkalisaltet av den organiske syre eller for metallsaltet ved de temperaturer (20-90°C) som den .vandige opplosning har under absorpsjonen av N0X. Konsentrasjonen av alkalisaltet av -svovelsyrling skal være 0,008-1,2 mol/l i den vandige opplosning.

Det foretrekkes også, avhengig av behovet, å tilsette 0,01-2,<*>f

.mol/1 fri organisk syre til den'vandige opplosning, som nevnt -ovenfor. Således kan f.eks. en vandig opplosning inneholdende 1,2 mol/l natriumacetat, -0,1^ mol/l toverdig jernsulf-at og 0.,15 -mol/1 natriumsulfit eller en vandig opplosning inneholdende 0,16 mol/l ethylendiamintetranatriumacetat, 0,1^4- mol/l toverdig jernsulfat og 0,15 mol/l natriumsulfit anvendes.

Ved hjelp av den foreliggende fremgangsmåte er det mulig effektivt å fjerne N0x fra en gass inneholdende N0x, og hvis gassen også inneholder S0x (f.eks. en tungoljeforbrenningsgass fra et forbrenningsapparat, som en kjele, inneholder ikke bare N0x, men også S0x), kan S0x fjernes sammen med N0x. Som nevnt ovenfor foreligger det ingen risiko for at CO2 i gassen skal hindre fjernelse av SO2 da den organiske syre som anvendes for dannelse av alkalisaltet av den organiske syre, er svakere enn SO2, men sterkere enn CO2-. Den foreliggende fremgangsmåte som gjor det mulig effektivt

å fjerne både NO X og SO X, er meget nyttig for behandling av avgass.

I det nedenstående referanseeksempel og i de nedenstående eksempler ble en naf thyl-ethylendiaminprosess anvendt -for å analysere NO 1 gassen. Ved. denne prosess kan imidlertid i gassen tilstede-værende-dinrtrogenoxyd ikke måles, og selv hvis de i absorp.s jons-væsken absorberte N0x igjen blandes -med gassen i form av dinitrogenoxyd, vil derfor NO bli betraktet som om den var blitt absorbert. Det fremgår av eksempel 12 hvor den foreliggende fremgangsmåte benyttes., at N0x som -er blitt absorbert., omdannes til en meget liten mengde dinitrogenoxyd, slik at den ved hjelp av denne analyse-metode erholdte absorpsjonsfaktor kan -betraktes som en faktor for fjernelse av NO -A.. (I referanseeksemplet ble dinitrogenoxyd utviklet i store mengder, og faktoren for fjernelse av NO .A.overensstemmer derfor ikke med absorpsjonsfaktoren).

I det nedenstående referanseeksempel og i de nedenstående eksempler er prosenten for de gassformige bestanddeler, som NO, N02 og 02 etc., basert på volum, mens prosenten.for ikke-gassformige bestanddeler, som natriumacetat og toverdig jernsulfat etc., er basert på vekt.

Referanseeksem<p>el

I dette eksempel vises N0x~absorpsjonsvirkningen som ble erholdt ved bruk av forskjellige kombinasjoner av et alkalisalt av organisk syre og et metallsalt.

■To adskilte vaskeflasker som hver var forsynt med et glassfilter (hver flaske hadde en innvendig diameter på ca. 5 cm og en hoyde på ca. 15 cm.) ble koblet i serie. For hvert' forsok ble 200 ml vann innfort i den for ste flaske, og 200 ml av en absorpsjonsvæske med en av sammensetningene som angitt i tabellene la og lb innfort i den annen flaske. Flaskene ble holdt på en temperatur av 55°C. En gassprovetagningsåpning S-^ var anordnet mellom de to flasker, og en annen gassprovetagningsåpning S2 var anordnet ved den annen flaskes utlop. En N0x~holdig gass ble gjennom innlopet for den forste flaske innfort i en mengde av 38 l/h.

Som den NO X-holdige gass ble en blandet gass inneholdende

350 ppm N0x (90% NO og 10% N02) og resten nitrogen og en annen blandet gass inneholdende 350 ppm N0x, 5% oxygen og resten nitrogen anvendt.

En NO x -analy Jse ble utfort i overensstemmelse med JIS KOIO^-(1968) (nafthylethylendiaminprosess), og N0x-absorpsjonsfaktoren

ble beregnet ved hjelp av den folgende ligning:

S-, - S

NO -absorpsjonsfaktor {%)- -^-x—- x 100

1

, hvori Sn = N0x~konsentrasjonen for absorpsjonen

S2<=> N0x-konsentrasjonen efter absorpsjonen

Eksempel 1

To adskilte vaskeflasker som hver var forsynt med et glassfilter (hver flaske hadde en innvendig diameter på ca. 5 cm og en hoyde på ca-. 17 cm), ble seriekoblet. For hvert forsok ble 200 ml vann innfort i den for ste flaske, pg 200 ml av en absorpsjonsvæske med en sammensetning som angitt i tabell 2 ble innfort i den annen flaske. Begge flasker ble holdt på en konstant temperatur i et termostatregulert kar. En gassprovetagningsåpning S-^ var anordnet mellom de to flasker, og en annen gassprovetagningsåpning S2 var anordnet ved utlopet av den annen flaske. En blandet gass beståande av 350 ppm N0x (90% NO og. 10% N02), 5% oxygen og resten nitrogen ble gjennom den forste flaskes innlop innfort i en mengde av k0 l/h.

N0x-analysen ble foretatt på lignende måte som i referanseeksemplet for å beregne N0x~absorpsjonsfaktoren.

Eksempel 2

En vandig opplosning med en temperatur på 55°C og inneholdende ^,9% ethylendiamindinatriumtetraacetat'. 2H20, 2% toverdig jernsulfat og 2,2% natriumsulfit og regulert til en pH på 5,3 ved hjelp av kaustisk soda ble anvendt som absorpsjonsvæske, og på lignende måte som i eksempel 1 ble en nitrogengass inneholdende ca. 330 ppm nitrogenoxyd og 5% oxygen vasket i en mengde av 100 l/h. Nitrogenoxydabsorpsjonsfaktoren efter 1 time var 95%.

Eksempel

En vandig opplosning med en temperatur på 5-5° C og inneholdende

<*>+,9% ethylendiamindinatriumtetraacetat.2H20, 2% toverdig jernsulfat, 2,2% natriumsulfit, 10% natriumacetat og 2^ h% eddiksyre og regulert til en pH på 5,3 ble anvendt som absorpsjonsvæske, og på -lignende måte som i eksempel 1 ble en nitrogengass inneholdende ca. 2) Q0 ppm nitrogenoxyd og' 5% oxygen vasket i en mengde av 100 l/h. Ni.trogenbxydabsorps jonsf aktoren efter. 1 time var 90%.

Eksempel M-En vandig opplosning med en temperatur på 55°C og inneholdende

*+,9% ethylendiamindinatriumtetraacetat.2H2O, 2% treverdig jernsulfat, h, K% natriumsulfit, 10% natriumacetat og 2, h% eddiksyre og regulert til en pH på 5,3 ble anvendt som absorpsjonsvæske, og på lignende måte som i eksempel 1 ble en nitrogengass inneholdende ca. 300 ppm nitrogenoxyd og 5% oxygengass vasket i en mengde av 100 l/h. Nitrogenoxydabsorpsjonsfaktoren efter 2 timer var 88%.

Eksempel 5

Absorpsjon av nitrogenoxyd ble utfort på samme måte som i eksempel 3, men med den forandring at absorpsjonsvæsken istedenfor ethylendiamindinatriumtetraacetat.211^0 inneholdt 5,1% nitriltri-natriumtriacetat.H^O.

Absorps jonsf aktoren efter 70 minutter var 70%."

Eksempel 6

En vandig opplosning inneholdende 10% natriumacetat, 3% toverdig jernsulfat og 3% natriumsulfit og med en temperatur av 55°C ble anvendt som absorpsjonsvæske, og på lignende måte som i eksempel 1 ble en blandet gass bestående av 350 ppm NO (90% NO og 10 NO2), 870 ppm SO2, 5% oxygen og resten nitrogen vasket i en mengde av 38 l/h for å absorbere NO . Ved dette forsok ble ikke bare NO X , men også S0 £9 ~ absorbert. NO x-absorpsjonsfaktoren var 97% og S02-absorpsjonsfaktoren 99%.

En S02~analyse ble utfort ved hjelp av en jodmetode efter

at SO2 var blitt absorbert i en 5% vandig opplosning av NaOH. S02~absorpsjonsfaktoren ble også beregnet på lignende måte som

NO -absorpsjonsfaktoren.

Eksempel 7

En NO X- og S0„-absorpsjon ble utfort på samme måte som i eksempel 6, men med den forandring at en vandig opplosning inneholdende 10% natriumpropionat, 3% toverdig.jernsulfat og 3% natrium-sulfi-t ble anvendt. NO - X -■ absorpsjonsfaktoren var 89% og S0p^-absorpsjonsfaktoren 99%.

- Eksempel 8

En -absorpsjo<*>nsvæske bestående av 200 ml av en 15% vandig opplosning av natr iumacetat ble fylt i apparatet ifolge eksempel L, og derefter ble én-nitrogengass' inneholdende l5oQ ppm-.S02 vasket 10 timer i en mengde av 50 l/h. Det viste seg at absorpsjonsvæsken inneholdt 2% natriumsulfit. 2% toverdig jernsulfat ble satt til denne absorpsjonsvæske, og på lignende måte som i eksempel 7 ble en blandet gass imeholdende 350 ppm M0x (90% NO og 10% N02),

870 ppm S02, 5% oxygen og resten nitrogen vasket i en mengde av 38 l/h for å absorbere NO X og S02. NO X-absorpsjonsfaktoren var 97% og S02-absorpsjonsfaktoren 99%.

Eksempel 9

Forsoket ifolge eksempel 7 ble gjentatt, men med det toverdige jernsulfat erstattet med et annet metallsalt som angitt i tabell 3. Absorpsjonsfaktorene for NO og S02 var som angitt i tabell 3.

Eksempel 10

En absorpsjon av NO X Qg S0^9 ble utfort på lignende måte og under lignende betingelser som i eksempel 6, men med den forandring at konsentrasjonen av tov-erdig jernsulfat ble variert. De erholdte resultater -er angitt i tabell h.

Eksempel 11

En absorpsjon av N0x og S02 ble utfort på lignende måte og under lignende betingelser som i eksempel 6, men med den forandring at konsentrasjonen av natriumacetat ble variert. De erholdte resultater er gjengitt i tabell 5.

Eksempel 12

På samme måte som i eksempel 6 ble en blandet gass inneholdende 350 ppm N0x (90% NO og 10% N02), 5% oxygen og resten nitrogen vasket i en mengde av h0 l/h. NO -absorpsjonsfaktoren ble målt ved hjelp av samme metode som i eksempel 1, og tilstede-værelsen av dinitrogenoxyd i den behandlede gass ble kontrollert ved hjelp av gasskromatografi.

Da en vandig opplosning inneholdende 10% natriumacetat og 2% toverdig jernsulfat ble anvendt som absorpsjonsvæske, var NO - absorpsjonsfaktoren efter 30 minutter 21%, og 16% -av det absorberte NO ble omdannet til .dinitrogenoxyd.

Da en vandig opplosning inneholdende 10% natriumacetat, 2%

toverdig jernsulfat o.g 2% natriumsulf it ble anvendt som .absorps<j>ons væske-, var. N0x-absorpsjonsfaktoren, efter 60 minutter 92%, og

bare under 1% av det absorberte NO ble omdannet til dinitrogenoxyd.

Eksempel 13

200 ml absorpsjonsvæske ble innfort i en absorpsjonsflaske som var forsynt med et glassfilter, og en gass inneholdende oxygen og en liten mengde nitrogenoxyd ble vasket for å absorbere nitrogenoxydet.

Absorpsjonsvæsken var en vandig opplosning inneholdende 2% toverdig jernsulfat, h, 9% EDTA.2H20 og 2,2% natriumsulfit og var blitt regulert til en pH på 5,3 ved hjelp av kaustisk soda. Absorpsjonsflasken ble anbragt i et varmtvannsbad for at tempera-turen skulle holdes på 55°C. En nitrogengass inneholdende ca.330 ppm nitrogenoxyd og 5% oxygen ble ledet gjennom flasken i en mengde av 100 l/h.. Nitrogenoxydabsorps jonsf aktoren efter 1 time var 95,2%.

Eksempel lh

En gass inneholdende oxygen og en liten mengde nitrogenoxyd ble vasket på lignende måte som i eksempel 13 for å absorbere nitrogenoxydet. Absorpsjonsvæsken var en vandig opplosning inneholdende 2% toverdig jernsulfat, <i>+,9% EDTA.2H20, 2,2% natriumsulfit, 10% natriumacetat og 2,<*>f% eddiksyre og var blitt regulert til en pH på 5,3. Av disse bestanddeler ble natriumacetat og eddiksyre satt til den vandige opplosning for å regulere dens pH.

En nitrogengass inneholdende ca. 300 ppm nitrogenoxyd og

5% oxygen ble ledet gjennom den vandige opplosning og vasket i en mengde av 100 l/h. Nitrogenoxydabsorpsjonsfaktoren efter 1 time var 90,^%.

Eksempel 15

200 ml av en vandig opplosning som hadde en sammensetning lignende den ifolge eksempel 1<*>+, men med den forandring at 2% ferri-sulfat og <*>+,<*>+% natriumsulfit ble anvendt istedenfor det toverdige jernsulfat, ble anvendt som absorpsjonsvæske, og nitrogenoxyd ble absorbert på lignende måte som i eksempel 13. Absorpsjonsfaktoren efter 2 timer var 86%.

Eksempel 16

200 m-l av en vandig, opplosning som hadde en lignende sammensetning, .som oppløsningen; i eksempel, l^f, men med den forandring at ■ 5-, 1% .NTA <tr inatr i-um,H20). ble ■ anvendt is-tedenf or, EDTA,. ble anvendt

som absorpsjonsvæske, og nitrogenoxyd ble absorbert på lignende måte som i eksempel 1. Absorpsjonsfaktoren efter 70 minutter var 70%.

Eksempel 17

Fem adskilte vaskeflasker som hver var forsynt med et glass-* filter (hver flaske hadde en innvendig diameter på ca. 5 cm og en hoyde på ca. 17 cm) ble seriekoblet. 200 ml vann ble innfort i den forste flaske, og 200 ml av en absorpsjonsvæske inneholdende 10% natriumacetat, 3% toverdig jernsulfat, 2,5% eddiksyre, 3,1% natriumsulfat og 3,0% natriumsulfit ble innfort i hver av de ovrige flasker. Flaskene ble anbragt i et termostatregulert kar med en på forhånd valgt temperatur.

En gassprovetagningsåpning S-^ var anordnet mellom de to forste flasker og en annen gassprovetagningsåpning S2 ved utlopet av den femte flaske. N0x~analysen ble utfort ved hjelp av nafthylethylendiaminmetoden, JIS K0l0*f (1968). Hva gjaldt SO X-gassen ble S09. analysert ved hjelp av jodmetoden efter absorpsjon i en 5%-ig NaOH-opplosning.

Absorpsjonsfaktorene for NO X og SO Xble beregnet ved hjelp av

den folgende ligning:

I ligningen er konsentrasjonene av N0X og S0x målt ved S-^ konsentrasjonene for absorpsjon, og konsentrasjonene av JSf0x og S0x målt ved S2 er konsentrasjonene efter absorpsjon.

Absorpsjonstemperatur: 55° C,

Gas sammensetning.: N0x, 350 ppm (10% Nflg og 90% NO)

SOx, 870 ppm, resten nitrogen.

Gasstrommengde 38 l/h.

NO - og SO -fjernelsesfaktorene varierte med tiden, som folger:

XX

Eksempel 18

To vaskeflasker som hver var forsynt med et glassfilter og som hadde en innvendig diameter på-ca.. 5 cm og en hoyde på ca. 17 cm, ble seriekoblet. For hvert forsok ble 200 ml vann innfort iden forste flaske og 200 ml av en valgt absorpsjonsvæske i den annen flaske. Begge flasker ble anbragt i et termostatstyrt kar med en på forhånd bestemt^ temperatur. En gassprovetagningsåpning S^ var anordnet mellom de to flasker og en annen gassprovetagningsåpning

• Sg ved utlbpet av den annen flaske. Analysene ble alle utfort' i overensstemmelse med JIS. KOlO^f (1968): (nafthylethylendiaminmetoden), og NO -fjernelsesfaktoren ble beregnet ved hjelp av den folgende ligning:

I denne ligning er NO -konsentrasjonen for absorpsjon kongen-trasjonen målt ved S-J, _ og NO X-konsentrasjonen efter absorpsjonen målt ved Sg. Absorpsjonsbetingelsene var som folger: Absorpsjonstemperatur 55°C, NOx-konsentrasjon 350 ppm (10 N02 og 90% NO), Og-konsentrasjon 5%, resten nitrogen. Gasstrommengden var >+0 l/h.

I tabell 6 er resultater erholdt ved bruk av forskjellige absorpsjonsvæsker angitt.

Eksempel 19

I et apparat og ved en fremgangsmåte lignende den som er be-skrevet i eksempel 18, ble en gass inneholdende 350 ppm NO (10%

NOg og 90% NO) og resten nitrogen vasket ved 55°C i en mengde av hO l/h.

Da en absorpsjonsvæske inneholdende 10% natriumacetat og 2% toverdig jernsulfat ble anvendt, var NO^-fjernelsesfaktoren efter 60 minutter 87%, og 16% av det fjernede NO var omdannet til nitrogendioxyd.

Da en annen absorpsjonsvæske inneholdende 10% natriumacetat,

2% toverdig jernsulfat, 2% natriumsulfit og 2% eddiksyre ble anvendt, var NO -fjernelsesfaktoren efter 60 minutter 90%, og bare mindre enn 1% av det fjernede NO X var omdannet til nitrogendioxyd.

Claims

1. Fremgangsmåte for å fjerne nitrogenoxyder fra gasser som inneholder slike nitrogenoxyder, ved anvendelse av en oppløsning inneholdende et metallsalt eller en chelatkompleksforbindelse, karakterisert ved at gassen bringes i kontakt med en vandig oppløsning med en temperatur av 20-90°C og en pH av 4-7, idet det anvendes en vandig oppløsning som inneholder 0,003-1,2 mol/l av et metallsalt valgt fra gruppen metallsulfater, metallklorider, metallnitrater, metallthiocyanater, metallacetater, metallpropionater, metallbutyrater, metallmalonater, metallethylendiamintetraacetater og metallnitriltriacetater hvor metallet er Fe, Co, Ni, Cu og Mn, 0,008-1,2 mol/l M2S03 eller MHS03 hvor M betegner Na, K eller NH^, og 0,06-3,6 mol/l av et alkalisalt av en organisk syre og valgt fra gruppen alkaliacetater, alkalipropionater,. alkalimalonater, alkalisuccinater, alkaliethylendiamintetraacetater og alkalinitriltriacetater hvor alkali betegner ammoniakk, et alkalimetall eller et jordalkalimetall.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at det som alkalisalt av den organiske syre anvendes en blanding av et alkalisalt av en énverdig syre og et alkalisalt av en flerverdig syre i et forhold av over 1:1, fortrinnsvis ca.

2:1.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som alkalisalt av den organiske syre anvendes en blanding av natriumacetat og ethylendiaminnatriumtetraacetat.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det som alkalisalt av den organiske syre anvendes en blanding av natriumacetat og nitrilnatriumtriacetat.