NO136273B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrbrer et digital omformerapparat for tilveiebringelse av to trigonometrisk forbundne, analoge signaler, ved digital innmatning i form av innmatningspulser om-fattende en kilde for klokkepulser, et fbrste tellermiddel og et andre tellermiddel for telling og registrering av trinnforskyvningspulser, en fbrste effektiv teller som innbefatter nevnte fbrste tellermiddel, en andre effektiv teller som innbei—

fatter nevnte andre tellermiddel, idet hver av nevnte effektive tellere har et telleområde N/2, hvor N er et helt tall, og hvor hver av nevnte effektive tellere er anordnet til å bli trinnforskjbvet ved hjelp av trinnforskyvningspulser som fås fra nevnte klokképulskilde syklisk gjennom et telleområde, et referansetellermiddel for etablering av et referansepunkt, hvor nevnte referansetellermiddel er anordnet til å bli trinnforskjbvet ved hjelp av trinnforskyvningspulser som fås fra nevnte klokképulskilde, syklisk gjennom et tellerområde på n/2.

En slik tidligere kjent omformer er beskrevet i us-patent nr. 3.686.487. I den oppfinnelsen er en digital sinus/cosinus-generator (DSCG) beskrevet, i hvilken et klokkesignal telles ned gjennom parallelle fbrste og andre tellere. Et genererings-

middel er tilveiebragt for å motta en digital innmatning "n"

og som reaksjon generere en differanse i telling mellom de to tellerne som er lik det digitale inngangssignal for således relativt å faseforskyve utgangssignalene fra de parallelle fbrste og andre tellere. De relativt faseforskjbvne utgangssignaler kombineres logisk til å danne en eller flere puls-breddemodul-

erte rektangulære bblgesignaler. i denne omformeren har fbrste og andre tellere et effektivt telleområde lik N, slik at for en digital innmatning "n", inkluderer hvert av puls-breddemodula-sjonsutgangssignalene en grunnfrekvenskomponent som har en amplitude proporsjonal med en trigonometrisk funksjon med en vinkel 9, hvor 8 er lik ("n"/N) 360 grader.

I en utfbrelse av oppfinnelsen av den tidligere art, identifisert som den symmetriske utforming deri, er generatoren i stand til å anvende den digitale innmatning for å fastsette en digital tellingsdifferanse mellom de fbrste og andre effektive tellere på en måte som er symmetrisk med hensyn til en telling i en referanseteller. Ved forklaringen av den tidligere teknikk, henvises det til fig. 2, hvor linjene A,B,C og D avbilder de puls-breddemodulerte utmatningsbblgeformene slik de fremtrer for 1-bit, 2-bit, 3-bit og 4-bit digitalverdiene av "n", respektivt. Med hensyn til bblgeformene A og B, er delen som er tilfbyet bblgeformen B over den tidligere pulsbredde av bblgeformen A vist kryss-skravert» Likeledes er tilfbyelsene fra B til C og C til D vist kryss-skravert. Det bor bemerkes at

alle bblgeformene A - D er symmetriske om referansepunktet R.

Som indikert med kryss-skravering bevirker hver 1-bitforandring

i pulsbredde at bblgeformen strekker seg symmetrisk på begge sider av referansepunktet R. Referansepunktet R i fig. 2 representerer et tidsinnstillingspunkt fastsatt av en referanseteller som har et telleområde N. Den symmetriske forskyvning av utgangsbblgeformene, som representert i fig. 2 utfores i den refererte kjente oppfinnelse for en 1-bit digital innmatning ved å stanse for 1-bit en teller av fbrste og andre tellere som har telleområder N, mens den andre telleren avanseres 2-bits ad gangen når referansetelleren avanserer 1-bit. Symmetrien som derved produseres er bnskelig, når omformeren anvendes med en "Inductosyn" transduktor,siden den muliggjbr at feil-signalutmat-ningen fra "Inductosyn" transduktoren lett kan fasedetekteres.

Den ovenfor refererte tidligere kjente omformer anvendes typisk for å dele den periodiske syklus av en "inductosyn" transduktor-syklus på 0,508 cm, og for fbrste og andre effektive tellere med telleområde lik 2 x 10 3 , deles 0,508 cm-syklusen i 2 x 10 3 deler, dvs., hver digital bit av telleområdet representerer 2,54 x 10~^cm. Når et klokkesignal av 4 x 10 Hz anvendes i det system, er grunnfrekvensen av de puls-breddemodulerte signaler som fåes fra de

3

fbrste og andre tellere 2 x 10 Hz.

Fordi "inductosyn" transduktorer og digitale sinus/cosinus-generatorer typisk anvendes sammen i et lukket slbyfeservosystem, er grunnfrekvensen av de puls-breddemodulerte signaler en viktig parameter for å fastsette svartiden for servosystemet. Generelt er det bnskelig å ha grunnfrekvensen så hby som praktisk mulig for således å sikre seg at svartiden er hurtig. Det er også bnskelig, i tilfelle: hvor hbyere nbyaktighet bnskes, å ha et hbyere antall oppdelinger av "Inductosyn" transduktor-syklusen. For generatoren i det overnfor refererte system, under forutsetning av at en fast klokkefrekvens fastsettes, er en bkning i antall oppdelninger av "inductosyn" transduktor-syklusen utfort ved å senke grunnfrekvensen av de pulsbreddemodulerte signaler, eller, alternativt, er en bkning i grunnfrekvensen utfort ved å redusere antall oppdelinger av "inductosyn" transduktor-syklusen.

Mens en bkning i antall oppdelinger eller en bkning i grunnfrekvensen kan oppnås samtidig ved å oke klokkefrekvensen, plasserer praktiske begrensninger med hensyn til omkoplings-hastighetene for elektroniske kretser en ovre grense ved bkninger i klokkefrekvensen.

Det er bnskelig, i overensstemmelse med den ovenfor angitte forklaring å tilveiebringe apparat som tillater en bkning i grunnfrekvensen og/eller en bkning i antallet av oppdelinger av "Inductosyn" syklusen uten nbdvendigvis å oke systemets klokkefrekvens. Det generelle formål,derfor, ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et slikt forbedret omformerapparat som oppviser en hbyere grunnfrekvens eller et hbyere antall oppdelinger for enhver gitt klokkefrekvens.

Det innledningsvis angitte omformerapparat kjennetegnes ifblge oppfinnelsen ved en generator som mottat" pulser fra nevnte digitale innmatning, og som ved fravær av nevnte innmatningspulser ti 1-fbrer et likt antall trinnforskyvningspulser til nevnte fbrste og andre effektive tellere, hvilke er lik antallet trinnfor-skyvningspuler som tilfores nevnte referansetellermiddel,i generatoren innbefattede asymmetri-styre-midler for tilfbrsel av et ulikt antall trinnforskyvningspulser til nevnte fbrste og andre effektive tellere i nærvær av nevnte innmatningspulser for således å opprettholde tellédifferansen mellom newte fbrste og andre effektive tellere i alt vesentlig likt fordelt omkring tellingen i nevnte referanseteller, midler for logisk å kombinere telleregisteringssignaler fra både nevnte fbrste og andre teller-midler for å danne to trigonometrisk forbundne, analoge signaler, hvor hvert av disse er i alt vesentlig symmetrisk om nevnte referansepunkt, idet nevnte asymmetri-styre-middel forandrer hvert av nevnte analoge signaler vekselvis i stbrrelse med like mengder på motsatte sider av nevnte referansepunkt som folge av suksessive trinnforskyvningspulser.

Ifblge ytterligere trekk ved omformerapparatet ifblge oppfinnelsen omfatter det et binærtilstandsretningslager for lagring av et retningssignal som indikerer den positive eller negative telle^-retning fcr hver av nevnte innmatningspulser, idet nevnte asymmetri-styre-middel innbefatter alternerende midler, hvor nevnte alternerende midler foraindres i tilstand ved fravær av en forandring i nevnte retningssignal for hver av nevnte innmatningspulser og midler for å detektere en forandring i tilstand av nevnte retningssignal for to suksessive innmatningspuier, idet nevnte midler for detektering er anordnet til når de er energisert å blokkere forandringen i tilstand av nevnte alternerende middel ved den andre av nevnte to suksessive innmatningspulser. For nevnte retningssignal ved fbrste tilstand, vil nevnte fbrste og andre effektive tellere trinnforskyves med 0-og 1-puls respektivt, og med 1 og 2 pulser, respektivt, ved hjelp av nevnte asymmetri-styremiddel ved vekselvise innmatningspulser. For nevnte retningssignal for en andre tilstand, vil nevnte fbrste og andre effektive tellere trinnforskyves med 1- og .O-puls respektivt, og med 2-

og 1-pulser respektivt, ved vekselvise innmatningspulser. En forandring i tilstand av nevnte retningssignal bevirker nevnte tellere når det telles i 0- og 1-modus eller i 1- og 0-modus, til å telle for den neste innmat-ningspuls i 2- og 1-modus eller 1- og 2-modus respektivt, eller når telling foregår i 1- og 2- eller 2- og 1-modus, å telle for den neste innmatningspuls i 1- og 0-eller 0- og 1-modus respektivt.

Den foreliggende oppfinnelse er en digital til analog omformer

som reagerer på en digital verdi "n" lagret som en lbpende telle-differans mellom tellingene i to sykliske trinntellere,

til å danne utgangssignaler som. inkluderer analoge komponenter som er hensiktsmessige som ±nn-data for posisjonsmålingsanordninger slik som "inductosyn" transduktorer. Omformeren deler

typisk transduktor-syklusen i N deler hvor "n" har en verdi mellom 0 og N. En generator, i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, genererer en forandring i den digitale telledifferans mellom tellingene i de to tellerne som svar på digitale innmatningspulser. Ulike antall trinnpulser tilfores de to tellerne hvor differansen i antall er en for hver digital innmatningspuls, men hvor det totale antall trinnpulser varierer med forskjellige innmatningspulser. Det forskjellige antall av totale trinnpulser er syklisk og produserer, i en utfbrelse, en 1-bit asymmetri med hensyn til en referanse.

1-bit asymmetrien i den foreliggende oppfinnelse er forklart med hensyn til bblgeformene i fig. 3 sammenlignet med den tidligere teknikks bblgeformer i fig. 2. Bblgeformene E,F,G og H

i fig. 3 representerer 1-, 2-, 3- og 4-bit digitalverdiene av "n" resp. 1-bit utvidelsen av puls-bredden, f.eks. i bblgeform F sammenlignet med den tidligere pulsbredde i bblgeform E, er vist ved kryss-skravering. I kurveform F fremtrer 1-bitut-videlsen til 2-bits fra 1-bit puls-bredden av bblgeform B til venstre for referanselinjen R. 1-bit utvidelsen fra 2-bits i bblgeform F til 3-bits i bblgeform C er på hbyre side av referansen. Likeledes er 1-bit utvidelsen i pulsbredden som går fra 3-bits i bblgeform G til de 4-bits i bblgeform H igjen på venstre side. Den alternerende venstre-hbyre, hbyre-venstre plassering av den ytterligere bredde med hensyn til referansen, sikrer at pulsen i alt vesentlig er symmetrisk med hensyn til referansen, idet det er kun en 1-bit asymmetri i det verste tilfelle.

De fbrste og andre tellere og referansetelleren i den foreliggende oppfinnelse har et effektivt telleområde lik N/2 og trinnforskyves hver 1 bit av gangen ved hjelp av trinnpulser som fåes fra en klokke med frekvens NF/2. Utmatningene fra de fbrste og andre tellerne kombineres logisk til å danne en eller flere pulsr-breddemodulerte signaler som er hensiktsmessige for anvendelse som inn-data til posisjonsmålingsanordninger.

Hver av de puls-breddemodulerte utmatningssignaler inkluderer

en fundamental frekvenskomponent F som har en amplitude proporsjonal med en trigonometrisk funksjon med en vinkel 8,

hvor 8 er lik ("n"/N) 360. grader.

Genereringsmidler, som anvender 1-bit symmetrien for å fastsette en digital telledifferans, muliggjbr en bkning med en faktor av 2 i antallet oppdelinger N av transduktor-syklusen, eller alternativt, en bkning med en faktor av to i grunnfrekvensen F, og alt uten å nødvendiggjore en bkning i systemets klokkefrekvens K. Okningen med en faktor av to fremkommer fordi de fbrste og andre effektive tellere, asymmetrisk trinnforskjbvet, trenger kun et område N/2 mens den tidligere teknikk trenger et område N.

For asymmetrisk å forandre den digitale verdi "n" med 1-bit, anvendes det et alternerende middel (f.eks. en flip-flop) for å skifte om antall tellinger som anvendes for å trinnforskyve de fbrste og andre tellere for hver digital innmatningspuls.

For en fbrste digital innmatningspuls som anvendes for å forandre "n" med 1-bit, trinnforskyves den fbrste av de to tellerne 1-bit, mens den andre trinnforskyves 2-bits, på det samme tidspunkt som referansetelleren trinnforskyves 1-bit. ved den neste 1-bitendring i den digitale innmatning "n" som stammer fra en digital innmatningspuls, blokkeres den fbrste telleren 1-bit, mens referansetelleren forbkes 1-bit. På en tilsvarende måte, forårsaker den traije 1-bit forandring i den digitale innmatning "n" igjen den fbrste telleren til å bli trinnforskjbvet 1 bit og den andre telleren til å bli trinnforskjbvet 2 bits, mens referansetelleren trinnforskyves 1 bit. På tilsvarende måte utfores 4. og ytterligere 1-bit.endringer i den digitale innmatning med skiftevis 0 og 1 modus og 1 og 2 modus trinnfor-skyvninger av de fbrste og andre tellerne, mens referansetelleren alltid trinnforskyves 1 bit som beskrevet.

Når en endring av retning av forandringen i "n" bnskes (dvs. endring fra å addere til "n" til å subtrahere fra "n", eller vise versa), skiftes 0 og 1 modusen og 1 og 2 modusen til en 1 og 0 modus og en 2 og 1 modus. Fig. 1 viser et generelt blokkdiagramm av den digitale-analoge-omformer i folge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser bblgeformene som er beskrivende for operasjonen av tidligere kjente digitale omformere. Fig. 3 viser bblgeformer som er beskrivende for operasjonen av foreliggende oppfinnelse og som er plassert for direkte sammenligning med den tidligere teknikks bblgeformer i fig. 2. Fig. 4a og 4b viser ytterligere detaljer av generatoren i fig. 1. Fig. 5 viser bblgeformene som beskriver operasjonen av generatoren i figurene 4a og 4b. Fig. 1 viser en digital sinus/cosinus-generator i hvilken digitale innmatninger på linjene 5 og 6 akkumuleres i midlet 7 og omformes til puls-breddemodulerte signaler på linjene 48

og 49 for å tilveiebringe innmatninger for en posisjonsmålings-anordning/ slik som "inductosyn" transduktor 42. Systemet i fig.

1 adskiller seg fra de tidligere kjente systemer, hovedsaklig i struktur og operasjon av styreorganet og generatoren 7. Styreorganet og generatoren 7 inkluderer en asymmetri-styring 25

som bevirker apparatet i fig. 1 til å operere i overensstemmelse med 1 bit-asymmetrien i bblgeformene i fig. 3, til forskjell fra den eksakte asymmetri av den tidligere kjente teknikk som er representert ved bblgeformene i fig. 2.

Kort sagt, med hensyn til fig. 1 er den digitale innmatning

på linje 6 i form av et serietog av pulser hvor det akkumulerte antail "n" av pulser representerer den digitale stbrrelse. 1 eller O-nivået av det binære retningssignal (U/D) på linje 5 bestemmer tegnet av den digitale innmatning, representert ved pulsene på linje 6, og hvorvidt hver puls adderes til eller subtraheres fra det akumulerte tall "n". Foruten å motta digital-innmatningen på linjene 5 og 6, mottar styreorganet og generatoren 7 klokkesignalet på linje 20 fra klokken 21. Utmatningen fra generatoren 7 fremkommer på linjene 8 og 9 som er koblet til fbrste teller 11 og andre teller 12, resp. De fbrste og andre tellerne 11 og 12 trinnforskyves hver gjennom et telleområde N/4 av et signal som kommer fra klokkesignalet på linje 20 for å produsere firkantbblgepulser på linjene 14 og 15 med fundamental frekvens F.

Generatoren og styreorganet 7 virker til å fastsette en digital telledifferans mellom effektive tellere, inkluderende tellerne

11 og 12, lik den algebraiske sum "n" av antall innmatningspulser på linje 6. Differansen i telling mellomce effektive tellerne 11 og 12 fastsetter en fasedifferans mellom utmatningsfirkant-bblgepulsene på linjene 14 og 15. Logisk kombineringsmiddel 17 som mottar telleutmatningen på linjene 14 og 15 virker til å kombinere de relativt faseforskjbvne signaler på linjene 14 og 15 til å danne puls-breddemodulerte signaler på linjene 48 og 49. Puls-breddene av signalene på linjene 48 og 49 er bestemt av differansen i telling i de effektive tellerne, hvilken differanse i telling i sin tur er bestemt av den digitale innmatning. Hvor genereringsmidlet 7, sammen med hver av tellerne 11 og 12, er virksom til å telle gjennom et telleområde N/2 og hvor en digital verdi "n" oppnåes fra innmatningspulsene som mottas på linje 6, bestemmes pulstogene på linjene 48 og 49 av pulsbreddene som oppviser grunnfrekvenskomponenter som har amplituder propon-sjonale med en trigonometrisk funksjon med vinkel 0, hvor 0 er lik ("n"/N) 360 grader. Hvor klokken 21 har en frekvens K på 10 <7>Hz og hvor "Inductosyn" 4 4 transduktor-syklusen er delt inn i 10 oppdelinger (N=10 ), er grunnfrekvensen på linjene 48 og 49, i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, 2 x 10 3.

I fig. 4a, er styreorganet og generatoren 7, og i fig. 4b er de fbrste og andre tellere 11 og 12, det logiske kombineringsmiddel 17, og referansetelleren 26 overensstemmende med de likt nummererte anordninger i fig. 1.

I fig. 4a mottar styreorganet og generatoren 7 den digitale innmatning i form av innmatingspulser på linje 6 (merket RCT). Linje 6 er koblet som klokkeinnmating til en JK flip-flop 203. Flip-flop 203 har sine J og K innmatinger knyttet til 1 og 0 nivåer resp., Q og Q utmatningene for flip-flop 203 er koblet direkte til J og K innmatingene resp. av en andre JK flip-flop 205. Klokkeinnmatningen av flip-flop 205 energiseres av negativt gående pulser på linje 227 som fåes fra en nedtelling av klokkesignalet på linje 20 via en konvensjonell divider-med-2 krets 226. Flip-floppene 203 og 205 tjener.som et skiftregister for å tilveiebringe en synkronisert puls på linjene 204 og 206 for hver puls på linje 6. Linje 206 fåes fra Q utmatningen av flip-flop 205 og er koblet til O-stillingsinnmatningene av JK flip-floppene 210 og 211, OG port 234 og NOR port 231.

Hver puls på linje 206 som også fåes fra en linje-6-puls, mens den er på 1 nivå, åpner OG port 234 og åpner JK flip-floppene 210 og 211 via deres respektive O-stillingsinnmatninger C. Flip-floppene 210 og 211 har hver sine K-innmatninger bundet til en 1 og har sine J-innmatninger koblet til Q og Q^-utmatningene av flip-flop 207, resp. Flip-floppene 210 og 211 energiseres komplementært for hver innmatningspuls på linje 6 som en funksjon av tilstanden for flip-flop 207.

Flip-flop 207 klokkes via linje 204 for hver puls på linje 6 ettersom den fremkommer ved Q-utmatningen for flip-flop 203. JK-innmatningene av flip-flop 207 fåes fra en EKSKLUSIV-ELLER port 268 i retningsstyremidlet 262. EKSKLUSIV-ELLER porten 268 virker til å detektere forandringer i retningssignalet (U/D) som fremkommer på linje 5 og når en slik forandring skjer, hindres flip-flop 207 i å skifte tilstander som folge av en puls på linje 6. Flip-flop 207 er derfor et alternerende middel som omkobles, i fraværa<v> en forandring i retningssignalet på linje 5, for hver innmatningspuls som fremkommer på linje 6

(som sendes gjennom flip-flop 203 og linje 204 til klokkeinn-mantningen av flip-flop 207).

Utmatningene av flip-flop 207 innstiller enten den ene eller den andre av komplementære flip-flopper 210 og 211 for hver innmat-ningspuls på linje 6 etter at det er sendt til linje 206.

Siden flip-flop 207 skifter tilstander, i fravær av en forandring i retningslinje 5, på hver puls på linje 6, alternerer flip-floppene 210 og 211 som reaksjon på tilstandene for hver innmatning på linje 6 i fravær av en forandring i retningslinje 5.

Flip-floppene 210 og 211 er blokkeringsmidler som reagerer på det alternerende middel, som er dannet av flip-flop 207, for å blokkere en av de fbrste eller andre delerne som er dannet av flip-floppene 220 og 221.

Q-utmatningene for flip-floppene 210 og 211 er forbundet til

J-og K - innmatningene av flip-floppene 220 og 221, resp. Klokke-innmatningene for flip-floppene 220 og 221 er hver koblet for å motta klokkesignalet på linje 20. Flip-floppene 220 og 221 er delere som virker til å dele med 2 klokkesignalet på linje 20

og frembringe på de respektive Q-utmatninger trinnforskyvningspulser generelt med halve frekvensen av pulsene på linje 20. Q-utmatningene fra flip-floppene 220 og 221 tjener som innmatninger til EKSKLUSIV-ELLER portene 242 og 243 resp. EKSKLUSIV-ELLER portene 242 og 243 mottar også innmatninger fra Shunt OG portene 237 og 238 for å tilfore trinnforskyvningspulser til linjene 8 og 9, resp. Linjene 8 og 9 er koblet som innmatninger til den fbrste teller 11 og den andre teller 12, respektivt.

Under normal operasjon, i fravær av pulser på linje 6, er flip-floppene 220 og 221 hver anordnet til å dele med 2 antall pulser på linje 20. Fblgelig fremtrer like antall utmatningspulser på linjene 8 og 9 og den fbrste teller 11 og den andre teller 12, vist i fig. 4b, trinnforskyves hver i synkronisme med et likt antall av innmatningstellinger. Når en puls fremtrer på linje 6, blokkere enten flip-flop 220 eller flip-flop 221 fra å omkobles og derved blokkere eller forsinke en av pulsene på linje 8 eller 9, resp. Hvilken av linjene 8 eller 9 som har den blokkerte-eller forsink-ede puls styres av flip-floppen 207.

En ytterligere styring av pulsene som påfbres linjene 8 og 9

til de fbrste og andre tellere kommer fra operasjonen av opp/ ned-signalet på linje 5. Linje 5 har sitt 1 eller 0 nivå på-

fbrt K-innmatningen av en JK- flip-flop 214 og sitt inverterte nivå via inverterer 229 til J-innmatningen av flip-flop 214.

1 eller 0-nivået av linje 5 lagres i flip-floppen 214 hår en negativ gående puls er tilstede på dens klokkeinnmatning som fåes fra Q-utmatningen av flip-flop 203. Flip-floppen 214 har sine Q-og Q-utmatninger koblet direkte til J og K-innmatningene, respektivt, av en JK-flip-flop 215. Flip-floppene 214 og 215 tjener som et skiftregister for å lagre nivå av signalet på

linje 5. Klokkeinnmatningen av flip-flop 215 er den samme som klokkeinnmatningen for flip-flop 214 som fåes fra Q-utmatningen av flip-flop 203. Q- og Q-utmatningene av flip-flop 214 er koblet til OG portene 237 og 238, respektivt. OG portene 237

og 238 mottar også innmatninger fra Q-utmatningene av flip-

floppene 210 og 211, respektivt. Den tredje innmatning til OG portene 237 og 238 fåes fra OG porten 234. Utmatningene fra

OG portene 237 og 238 er koblet som innmatninger til EKSKLUSIV-ELLER portene 242 og 243, respektivt. OG portene 237 og 238 funksjonerer til å shunte flip-fbppene 220 og 221 som leverer utmatningspulser til linjene 8 og 9 via EKSKLUSIV-ELLER portene 242 og 243. Siden del-med-2 funksjonene av flip-flop 220 og 221

er shuntet når OG portene 237 og 238 er energisert, er vekten av pulsene på linje 8 og 9 den dobbelte av pulsene som sendes via flip-floppene 220 og 221. OG port 237 åpnes bare når flip-

flop 220 er blokkert og, tilsvarende, OG port 238 åpnes bare når flip-flop 221 er blokkert.

I fig. 4b er trinnforskyvningspulsene på linjene 8 og 9 fra

fig. 4a tilfort i fig. 4b til de forste og andre tellerne 11

og 12, respektivt. Tellerne 11 og 12 har et telleområde N/4

og anvendes for å registrere en digital telledifferans "n" i kombinasjon med f lip-f lop- delerne 220 og 221 i fig. 4a som ytterligere beskrevet nedenfor. I fig. 4b, er tellerne 11 og 12 vist å omfatte konvensjonelle del-med-5-trinn 301, del-med-2-trinn 305 og trinnene 30 3 som kan velges til å utfore enten en del-med-5 eller en del-med-2. Når trinnene 30 3 velges til å dele-med-5 så har tellerne 11 og 12 et telleområde lik 2500.

Siden tellerne 11 og 12 har et telleområde N/4, er N lik 10<4>

for et telleområde av 2500. Hvis del-med-2-delen av trinn 30 3 velges, så har tellerne 11 og 12 et telleområde lik 1000, og N er lik 4000. Hvis det er onsket å ha N lik 2000, kan trinnene

303 elininérés fullstendig.

I fig. 4b inkluderer referansetelleren 26, som viser en detaljert utfdreise av den samme nummererte teller i fig. 1, også et konvensjonelt del-med-5-trinn 301, et del-med-2-trinn 305 og et del-med-5 eller del-med-2-trinn 303. Trinn 303 i referanseteller 26 er koblet eller utelukket på samme måte som trinnene 303 i tellerne 11 og 12.

Utmatningen fra trinn 303 av teller 26 påtrykker et del-med-25-trinn 311 som inkluderer konvensjonell ringkobling, eller andre midler, symbolsk identifisert ved linje 312, som tillater tellertrinn 311 å bli forutinnstilt med en spesiell telling når det mottar et signal fra innmatning B beskrevet nedenfor. Ved å forutinnstille trinn 311 og derfor referanseteller 26, fastsettes en forutbestemt fase av utmatningene på linjene 27 med hensyn til utmatningene på linjene 48 og 49. Utmatningen av trinn 311 er koblet gjennom JK flip-floppene 314 og 316 hvor begge funksjonerer til å dele med 2. Når del-med-5-delen av trinn

3

303 velges, har teller 26 et telleområde på 5 x 10 som er lik N/2, slik at N er lik 10 4. Når klokkesignalet på linje 20 har

7

en frekvens av 10 Hz og tellerne 11 og 12 har et telleområde 5 x 10"^ (N=10^), har utgangssignalet på linjene 27 en frekvens

3 4

av 2 x 10 Hz. Betydningen av at N er lik 10 er, selvfblgelig,

en deling av "Inductosyn" transduktor-syklusen i 10 4-deler.

For et forskjellig antall oppdelinger av "Inductosyn"transduktor-syklusen, f.eks. N lik 2 x 10 3, bkes utmatningsfrekvensen på linjene 27 til 10 4 Hz når en klokkefrekvens på 10 7 påfbres linjen 20. Fastsetting av N med 2 x 10 3 oppnåes, selvfblgelig, ved å fjerne trinnene 303 fra tellerne, 11, 12 og 26 som tidligere beskrevet.

Flip-floppene 318 i fig. 4b tilveiebringer et signal D på sin Q-utmatning og et signal B på sin Q-utmatning. Signalene B og

D anvendes, som svar på et 0-stillingssignal Ch^, for å 0-stille forskjellige trinn i tellerne 11,12 og 26 i fig. 4b og forskjellige flip-flopper i asymmetri-styre-midlet 260 i fig. 4a. Spesielt er signalet D koblet til O-stillingsinnmatningene C av flip-floppene 207,220,221,314 og 316 såvel som til innstillingsinnmatningene,

S, av flip-floppene 314 og 316. Tilsvarende er signalet B koblet til innmatningene av trinnene 301,303,305 og 311 i tellerne 11, 12 og 26. I fig. 4a og 4b deler flip-floppene 220 med 2 klokke-signalene på linje 20 og sammen med OG porten 237 tilveiebringer, via EKSKLUSIV-ELLER port 232, trinnforskyvningspulser til den fbrste teller 11. Siden teller 11 har et telleområde N/4 og siden flip-flop 220 har et telleområde lik 2, danner flip-flop 220 og teller 11 sammen en fbrste effektiv teller som har et effektivt telleområde lik N/2.

På en tilsvarende måte deler fldp-flop 221 med 2 klokkepulsene på linje 20 og sammen med OG port 238, via EKS KLUSIV-ELLER port 233, tilveiebringer trinnforskyvningspulser til teller 12.

Teller 12 og flip-flop 221 danner tilsammen en andre effektiv teller som har et telleområde N/2.

Flip-flop 207 i fig. 4a er et alternerende middel som virker

til å alternere modusen med hvilken de fbrste og andre effektive tellere teller. Modusen forandres for hver digital innmatningspuls på linje 6 i fravær av en forandring i retningssignalet på linje 5. Som beskrevet i ytterligere detalj nedenfor, trinnforskyves de fbrste og andre effektive tellerne vekselvis med 1 og 0 tellinger, respektivt, og med 2 og 1 tellinger, respektivt, for vekslende innmatningspulser på linje 6 når retningssignalet på linje 5 er ved et fbrste nivå. Når retningssignalet på linje 5 er på et andre nivå, trinnforskyves de fbrste og andre effektive tellerne vekselvis med 0 og 1 tellinger, respektivt, og med 1 og 2 tellinger, respektivt. For hver av modusene ovenfor trinnforskyves referansetelleren uniformt en telling.

Det bor merkes at differansen i telling, enten den er i 1-og 0 eller 0 og 1-modusen eller den er i 2-og 1 eller 1 og 2-modusen, er en slik at differansen i telling mellom de effektive tellerne forandres med en telling for hver digital innmatningspuls.

Operasjonen av generatoren i fig. 4a og 4b er forklart med referanse til bblgeformene i fig. 5. I fig. 5 identifiserer de merkede tall bblgeformene som korresponderer med signalene ved de umerkede tallplasseringene i fig. 4a og 4b. Basistidsgiv-ingen fastsettes av klokkesignalet på linje 20 som representert ved bblgeformen 20<1.> De negativ gående overganger av klokkesignalet på linje 20 er identifisert i fig. 5 ved hjelp av tids-angivelsene tO til t24. I eksempelet som er valgt for illu-strasjon skjer et brudd i tid i alle bblgeformene mellom tidspunktene tl4 og ti 5 for at to digitale innmatningspulser på

linje 6 av fig. 4a kan representeres med et relativt langt tidsintervall derimellom, som indikert med bblgeform 6' i fig. 5.

Den negativt gående avslutning åv den fbrste digitale innmat-ningspuls skjer ved ti, og avslutningen av den andre digitale innmatningspuls skjer ved tl5 som vist ved hjelp av bblgefirm 6'. Det er antatt i illustrerende hensikt at den alternerende flip-flop 207 er en 0 ved tO. Ved tiden 0 skiftes flip-flop 203 til en 1, som vist ved eneren på dens utmatning 203Q. Klokkesignalet på linje 20 er delt med 2 i deleren 226 for å danne tidsinnstillingssignalet på linje 227, som påtrykker eller "strober" flip-flop 205 med sin negativ gående overgang ved tidspunktet t2. Med å "strobe" menes i denne forbindelse at den til-veiebragte utmatning fra flip-flop 205 er i overensternmelse med signalene som påtrykkes "J" og "K" inngangene nevnte flip-flop under et kort tidsintervall som kalles "strobe-tiden". "Strobe-tiden" opptrer når en negativtgående overgang tilveiebringes på linjen 227. Ved tidspunktet t2, er flip-flop 205 omkoblet til en 1, slik det fremkommer i fig. 5, for bblgeform 206' ved tidspunktet t2. Med linje 206 på 1, skiftes OG porten 234 til en 1 ved t3, tilbake til 0 ved t4, til 1 ved t5, og tilbake til 0 ved t6, som vist i bblgeform 234'. De negativt gående overganger ved t4 og t6 for. OG port-utmatningen 234' er operative til å skifte den ene av flip-floppene 210 og 211 som velges av den alternerende flip-flop 207. Siden det er blitt antatt i illustrasjons henseende av flip-flop 207 er satt til en 0, omkobles flip-flop 207 til en 1 ved t2 som vist ved en 1 på dens Q-utmatning. Med flip-flop 207 en 1, vippes flip-flop 210 av signalet med bblgeform 234' ved 't4 og igjen ved t5, mens nullen på Q-utmatningen som er tilfort som en innmatning til flip-flop 211, hindrer enhver omkobling av flip-flop 211. I fravær av enhver digital innmatningspuls i bblgeform 6' er de negativt gående overganger av bblgeform 20<1> operative til å skifte bblgeformene 220'Q og 221'Q, som vist ved overgangene ved t0,t2 og t4. Etter en digital innmatningspuls har hatt en negativ overgang,som skjer ved ti, blir pulsen mellom. t4 og t6 av bblgeform 210'Q dannet på måten som er forklart ovenfor. Bblgeform 220'Q hindres fra å skifte i lbpet av perioden fra t4 til t6, mens bblgeformen 210'Q er en 1, Bblgeform 220'Q skifter igjen ved neste negativt gående overgang av bblgeformen 20' ved t8. Bblgeformen 220'Q hindres fra å skifte fra t4 til t6 fordi flip-flop 210 er satt til en 1, slik at dens utmatning Q er satt til en 1. Nullen på 21067-utmatningen oppviser en 0 til JK-innmatningene av flip-flop 220 og hindrer derved flip-flop 220 fra å omkoble. Mens flip-flop 220 settes til en 1, settes flip-flop 211 i fig. 4

til en 0, slik at dens utmatning 211Q settes til en 1. Eneren på denne Q-utmatningen pafbres JK-innmatningene av flip-flop 221, hvilket tillater flip-flop 221 å vippe ved hver negativt gående overgang av klokkesignalet på linje 20.

I tillegg til flip-floppene 220 og 221, sender OG portene 237

og 238 trinnforskyvningspulser til linjene 8 og 9, respektivt.

OG portene 237 og 238 er operative til å motta klokkepulsinnmat-ningen fra linje 20 når en digital innmatningspuls forårsaker linje 206 til å bli energisert, hvilket skjer mellom tidspunktet t2 og t6 for bblgeform 206' i fig. 5. En av OG portene 237 og 238 er operative til å fore klokkepulsene som mottaes via OG port 234 som en funksjon av retningssignalet på linje 5, som lagret i opp/ned flip-flop 214, og som en funksjon av den alternerende flip-flop 207 og signalene den lagrer i flip-floppene 210 og 211. Med flip-flop 207 lagrende en 1 mellom tidspunktene t2 og tl8 som indikert i bblgeform 207'Q, settes flip-flop 210 også til en 1, slik at 210Q-utmatningen som er koblet som en innmatning til OG port 237 er effektiv til å åpne OG-port 237. Ved den antatte tilstand at;- opp/ned retningssignalet på linje 5 er en 0, omformet til en 1 i inverterer 229, er opp/ned flip-flop 214 satt til en 1, slik at u/D-utmatningen ved 214Q, som tjener som en innmatning til OG port 237, også er en 1. Som en oppsum-mering vil 210Q og 214Q innmatningene til OG port 237 åpne OG port 237 og tillate at dens utmatning og utmatningen av EKSKLUSIV-ELLER porten 242 blir energisert av klokkepulsen som fremtrer mellom t5 og t6 som vist ved 1 -nivået av bblgeform 8<*> mellom t5 og t6. Virkningen av denne operasjon er å tilveiebringe på linje 8 en negativt gående overgang ved tidspunktet t6, og derved tilveiebringe en tilleggste Iling til teller 11 over hva som normalt ville ha blitt tilveiebragt ved skiftingen av flip-flop 220. ;Fordi opp/ned flip-flop 214 innstilles på 1, er dens Q-utmatning en 0, hvilken tilstand virker til å blokkere overforingen av pulser gjennom OG port 238 via EKS KLUSIV-ELLER port 243 til linje 9. Flip-flop 221 som har sine J-og K-innmatninger innstilt på ;1, ved hjelp av 211Q, skifter på den normale måte og sender derved trinnforskyvningspulser til linje 9. Bblgeform 227' sammen-lignes lett med bblgeformene 8' og 9', siden bblgeformen 227' er en del-med-2 nedtelling av klokkesignalet på linje 20. Med hensyn til perioden akkurat etter tidspunktet t2 til akkurat etter tl4, skjer det 3 negativt gående overganger i bblgeformen 227'. Tilsvarende skjer det i den samme periode. 3 negativt gående overganger i bblgeform 9', siden, for den spesielle modus som er ;illustrert, bblgeform 9' også er en rett del-med-2 nedtelling ;av bblgeform 20'. I lbpet av samme periode, imidlertid, oppviser bblgeform 8' fire negativt gående overganger som skjer ved t4, t6, tlO og tl4. ;For en andre digital innmatningspuls som mottas byeblikkelig etter-at den fbrste digitale innmatningspuls avsluttes ved ti, er bblgeformene i fig. 5 vist for tidspunkter fra for tl5 til etter t24. Det bor bemerkes at en relativt lang tid kan ha gått mellom tidspunktene tl4 og tl5. Den negativt gående overgang av den digitale innmatningspuls ved tl5 i bblgeform 6' bevirker linje 206' ;til å være positiv mellom tidspunktene tl8 og t22. Ved tidspunktet tl8 blir denne bblgeformen 206' positiv,linje 207'Q blir og forblir negativ. 1-nivået av bblgeform 206' åpner OG port 234 og tillater klokkepulsene av bblgeform 20 å passere mellom tl9 og t20 og mellom t21 og t22 som vist i bblgeform 234'. Fordi OG port 238 er blokkert av 0 fra opp/ned flip-flop 214Q-utmatningen, kan ingen av pulsene mellom tl9 og t22 av bblgeform 234' fores gjennom port 238 til linje 9. Fordi alternerende flip- ;flop 207 innstiller flip-flop 210 på en 0 er 210Q-utmatningen av denne en 0, hvilket stanser energiseringen av OG porten 237, slik at ingen pulser fra OG porten 234 mellom tidspunktene tl9 og t22 passerer til linjen 8. Med flip-flop 210 innstilt på en 0, er JK-innmatningene til flip-flop 220 1, som derved tillater flip-flop 220 å direkte telle ned klokkesignalet på linje 20 og tilveiebringe pulser via EKS KLUSIV-ELLER port 242 til linje 8. Med flip-flop 210 innstilt på 0 gir flip-flop 21l3 en 0 til JK-innmatningen av flip-flop 221. Fblgelig hindres flip-flop 221 fra å forandre seg inntil signalet på linje 206 returnerer til 0 ved t22. Igjen ved å sammenligne bblgeformene 8<*> og 9' med bblgeform 227' er det tydelig at bblgeform 8' er identisk til bblgeform 227<1> og bblgeform 9' inkluderer en negativt gående overgang mindre for perioden fra tl6 til etter t24.

En ytterligere forståelse av den vekslende virkning som resulterer fra 1-bit telleforandringene kan observeres i den fblgende TABELL I.

Med henvisning til TABELL I, i kombinasjon med bblgeformene i fig. 5, skjer de digitale innmatninger i form av to RCT pulser

på linje 6 ved tidspunkter indikert som t2 og tl6, men som vist

i fig. 5 inntreffer noe for disse tidspunkter. Det er blitt antatt av forklaringshensyn at u/D signalet som er representert ved bblgeformene 214'Q forblir fast ved 1-nivået. Hver negativt gående puls til den fbrste teller 11 som representert ved bblgeform' 8' og hver negativt-gående puls til den andre teller 12 som representert ved bblgeform 9' er vist i TABELL I ved hjelp av X'er. Likeledes er RCT digital innmatningspulsene, på linje 6, klokkepulsene på linje 20 og del-med-2 klokkepulsene på linje 227 alle representert ved hjelp av X'er. Kolonnen som er merket TID korresponderer delvis med tidene langs bunnen av fig. 5.

De arabiske tall i parentes i Ref. Tell. kolonnen av TABELL I representerer det totale antall av akkumulerte pulser mottatt av referansetelleren som er lik det totale antall negativtgående overganger i bblgeform 20' i fig. 5. Tallet i parenteser for 1. Tell. og 2. Tell. kolonnene er ikke lik direkte tallet av tellinger i den fbrste teller 11 og den andre teller 12 i fig. 4b. Istedet er disse tall i parenteser på 1. Tell. kolonne lik det totale antall akkumulerte tellinger i den fbrste effektive teller, dannet av teller 11 i fig. 4b og flip-flop 220 i fig. 4a. Tilsvarende er tallene i parentes for 2. Tell. kolonnene lik det totale antall akkumulerte tellinger i den andre effektive teller som er dannet av den andre teller 12 og flip-flop 221.

Det bor bemerkes at mellom tidspunktene tl4 og tl6 er det blitt tilfeldig antatt av forklaringshensyn at 100 tilleggspulser har opptrådt og er blitt akkumulert i hver av de fbrste effektive andre effektive- og referansetellerne.

Ved tidspunktet t(-6) har hverken bblgeform 8' eller bblgeform

9' en negativt-gående puls, men flip-floppene 220 og 221 vippes slik at de effektive fbrste og andre tellerne hver mottar en innmatningspuls som indikert ved 1'erne i parenteser i l.Tell. og 2. Tell. kolonnene. Ved tidspunktet t(-4) er flip-floppene 220 og 221 igjen vippet og er operative til å tilveiebringe negativt-gående signaler på linjene 8 og 9 som tilveiebringer trinnforskyvningspulser til den fbrste teller 11 og den andre teller 12,

respektivt. De totale akkumulerte tellingene i alle tellerne er derfor 2 ved tidspunktet t (-4). Forskjellen i telling mellom de fbrste og andre effektive tellerne starter ved 0 som vist ved "n" kolonnen ved t (-6). For'hver av tidspunktene t (-2), tO, t2 og t4 skjer det en 1 tellingsbkning i hver av de effektive tellerne, slik at verdien "n" forblir ved 0. For tidspunktet t2 mottas det en digital innmatningspuls på linje 6 og den er effektiv ved tidspunkt t6 til igjen å trinnforskyve den fbrste teller 11 ved hjelp av en negativt-gående overgang på linje 8. Siden pulsen på linje 8 ved tidspunktet t6 byeblikkelig folger pulsen på linje 8 ved tidspunktet t4 har pulsen ved tidspunktet t6 effektivt en vekt av 2 slik at den akkumulerte telling i den fbrste effektive teller hopper fra 6 til 8, mens den akkumulerte telling i den andre effektive teller trinnforskyves fra 6 til 7. Ved tidspunktet t6, derfor, er forskjellen i telling mellom de fbrste og andre effektive tellerne 1 som reflekterer som en telle-differans de ene digitale innmatningspulsene på linje 6 som mottas for tidspunktet t2. Akkurat for tidspunktet tl6 etter loo til-leggstrinnforskyvningspulser er blitt registert, inntreffer det en andre digital innmatningspuls på linje 6. Den andre digitale innmatningspuls reflekteres ved tidspunktet t22 i den andre telleren ved fraværet av en trinnforskyvningspuls. Spesielt er den akkumulerte telling i den andre telleren ved tidspunktet t20 114 og ved 22 er den akkumulerte telling fremdeles 114, slik at ved tidspunktet t22 er forskjellen i telling mellom de fbrste og andre effektive tellere bket fra 1 til 2.

ben vekslende virkning ved foreliggende oppfinnelse, ved fraværet av en forandring i u/D-signalet som representert ved bblgeform 214'Q, kan observeres ved å henvise til operasjonen etter hver av de digitale innmatningspulsene, nominelt ved tidspunktene t2 og tl6. Den digitale innmatningspuls for tidspunktet t2 bevirker et 2-bit hopp i den fbrste teller fra 6 til 8 (se tidspunktene t4 og t6), mens den andre telleren og referansetelleren oppviser en 1-bit forandring i lbpet av den samme periode.

Ved hjelp av sammenligning, reflekteres 1-bit forandringen, som stammer fra den digitale innmatningspuls fbr tl6, i de fbrste og andre effektive tellere ved at den fbrste teller og referansetelleren tar et 1-bit skritt fra tidspunktene t20 til t22, mens den andre teller tar et O-bit skritt (forblir ved 114 uten forandring) . Denne operasjon/ som representert i TABELL I, kan benevnes som en 2 og 1 modus som alternerer med en 1 og 0 modus for vekslende digitale innmatningspulser under den forutsetning at retningssignalet 214'Q ikke forandrer seg fra et fbrste nivå 1.

For en operasjon hvor retningssignalet er ved et andre nivå (214'q

er en 0) og ikke forandrer seg, er da den analoge alternerende aksjonsmodus 0 og 1 eller 1 og 2 som bestem av vekslende digitale innmatningspulser.

Hvor det er en forandring i retningssignal, hindres den alternerende aksjonsmodus, hvilket kan forstås under henvisning til den fblgende TABELL II.

Med henvisning til TABELL II, inntrer for de tre digitale innmatningspulsene som vist ved tidspunktene t2, tl6 og t26. Ved tidspunktet tl4, bevirkes retningssignalet til å endre fra det fbrste til det andre nivå og ved tidspunktet t24 forandret tilbake fra det andre nivå til det fbrste nivå. Den fbrste digitale innmatningspuls ved tidspunktet t2 bevirker, som indikert ved tidspunktet t6, en 2 og 1 operasjonsmodus siden den fbrste teller går frem 2-bits fra 4 til 6, mens den andre teller og referansetellerne går frem fra 5 til 6. På grunn av forandringen i retningssignalet fra tidspunktene tl4-tl6, bevirker digital-innmatningspulsen ved tidspunktet tl6 en forskyvning til o og 1 tellingsmodusen som indikert ved O-bit skrittet fra tidspunktet tl8 til t20 av den fbrste telleren, mens den andre og referansetellerne tar et 1-bit skritt. Den digitale innmatningspuls med tidspunktet t26, efter retningssignalforandringen ved t24, skifter modus igjen til 2 og 1 som reflektert ved 2-bit forandringen av den fbrste teller fra tidspunktet t28 til t30, mens de andre og referansetellerne endrer 1-bit.

Måten å forandre tellemodusene efter en forandring i retningssignal sikrer at de akkumulerte tellinger i de fbrste og andre effektive tellerne skrever over den akkumulerte telling for referansetelleren. På denne måte fremkommer ikke mer enn en 1-bit asymmetri med hensyn til referansetellingen som tidligere forklart i forbindelse med fig. 3.

Claims (5)

1. Digitalt omformerapparat for tilveiebringelse av to trigonometrisk forbundne, analoge signaler, ved digital innmatning i form av innmatningspulser,omfattende en kilde for klokkepulser, et fbrste tellermiddel og et andre tellermiddel for telling og registrering av trinnforskyvningspulser, en fbrste effektiv teller som innbefatter nevnte fbrste tellermiddel, en andre effektiv teller som innbefatter nevnte andre tellermiddel, idet hver av nevnte effektive tellere har et telleområde N/2, hvor N er et helt tall/ og hvor hver av nevnte effektive tellere er anordnet til å bli trinnforskjbvet ved hjelp av trinnforskyvningspulser som fås fra nevnte klokképulskilde syklisk gjennom et telleområde/ et referansetellermiddel for etablering av et referansepunkt, hvor nevnte referansetellermiddel er anordnet til å bli trinnforskjbvet ved hjelp av trinnforskyvningspulser som fås fra nevnte klokképulskilde, syklisk gjennom et telleområde på N/2, karakterisert ved en generator som mottar pulser fra nevnte digitale innmatning, og som ved fravær av nevnte innmatningspulser tilforer et likt antall trinnforskyvningspulser til nevnte fbrste og andre effektive tellere, hvilke er lik antallet trinnf orskyvningspulser som tilfores nevnte ref eransetellermiddel,» i generatoren innbefattede asymmetri-styre-midler for tilførsel av et ulikt antall trinnforskyvningspulser til nevnte fbrste og andre effektive tellere i nærvær av nevnte innmatningspulser for således å opprettholde telledifferansen mellom nevnte fbrste og andre effektive tellere i alt vesentlig likt fordelt omkring tellingen i nevnte referanseteller, midler for logisk å kombinere telleregistreringssignaler fra både nevnte fbrste og andre teller-midler for å danne to trigonometrisk forbundne, analoge signaler, hvor hvert av disse er i alt vesentlig symmetrisk om nevnte referansepunkt, idet nevnte asymmetri-styre-middel forandrer hvert av nevnte analoge signaler vekselvis i stbrrelse med like mengder "på motsatte sider av nevnte referansepunkt som folge av suksessive trinnforskyvningspulser.

2. Apparat som"angitt i krav 1, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et binærtilstandsretningslager for lagring av et retningssignal som indikerer den positive eller negative telleretning for hver av nevnte innmatningspulser, og at nevnte asymmetri-styre-middel innbefatter alternerende midler, hvor nevnte alternerende midler forandres i tilstand ved fravær av en forandring i nevnte retningssignal for hver av nevnte innmatningspulser, og midler for å detektere en forandring i tilstand av nevnte retningssignal for to suksessive innmatningspulser, idet nevnte midler for detektering er anordnet til når de er energisert til å blokkere forandringen i tilstand av nevnte alternerende middel ved den andre av nevnte to suksessive innmatningspulser.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved for nevnte retningssignal ved fbrste tilstand, at nevnte fbrste og andre effektive tellere trinnforskyves med 0-og 1-puls respektivt og med 1 og 2 pulser, respektivt, ved hjelp av nevnte asymmetri-styre-middel ved vekselvise innmatningspulser.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved for nevnte retningssignal for en andre tilstand at nevnte fbrste og andre effektive tellere trinnforskyves med 1- og 0-puls respektivt, og med 2- og 1-pulser respektivt, ved vekselvise innmatningspulser.

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at en forandring i tilstand av nevnte retningssignal bevirker nevnte tellere, når det telles i 0- og 1-modus eller i 1- og 0-modus, til å telle for den neste innmatningspuls i 2- og 1-modus eller 1- og 2- modus respektivt, eller når telling foregår i 1- og 2- eller 2- og 1-modus, å telle for den neste innmatningspuls i 1- og 0- eller 0- og 1-modus respektivt.