NO135904B

NO135904B -

Info

Publication number: NO135904B
Application number: NO2261/72A
Authority: NO
Inventors: S Nitzsche; H Marwitz; F Hockemeyer
Original assignee: Wacker Chemie Gmbh
Priority date: 1971-06-25
Filing date: 1972-06-23
Publication date: 1977-03-14
Also published as: NL7207442A; NO135904C; FI57121B; DE2131740A1; FI57121C; IT958502B; JPS537453B1; BE785342A; DE2131740B2; US3814731A; SE372548B; CA1022291A; GB1402637A

Abstract

Middel for fremstilling av overtrekk som er avvisende overfor klebrige materialer.

Description

Oppfinnelsen angår spesielt den teknikk som Befatter seg med anvendelse av herdekatalysatorer i midler for fremstilling av organo-polysiloxan-overtrekk som er avvisende overfor klebrige materialer.

Det er kjent at overflater til papir eller andre faste materialer kan overtrekkes med organopolysiloxaner for å hindre klebrige stoffer fra å hefte til disse overflater (ref. f.eks. W. Noll "Chemie und Technologie der Silicone" Weinheim 1968, s. 520/521).'

Sammenlignet med andre kjente midler for fremstilling av organopolysiloxanovertrekk som er avvisende overfor klebrige materialer, byr de foreliggende midler spesielt på de fordeler at de gelerer langt mindre hurtig, dvs. at de har en meget lang lagrings,-tid, og at de tross dette har en meget hoy herdehastighet ved de i praksis anvendte herdetemperaturer. På grunn av den lange lagringstid unngås tap som skriver seg fra en for tidlig gelering av be-legningsopplosningen, og på grunn av den meget hoye herdehastighet kan belegningsmaskinene utnyttes bedre. Dessuten har overtrekkene en spesielt god vedhefMng mot underlagene, og de er meget slit asje-motstandsdyktige.

Det er spesielt overraskende at de foreliggende midler har

den egenskap at de kan lagres i meget lang tid, og at de samtidig har den egenskap at de ved temperaturer over 80°C herder meget hurtig selv om de ikke inneholder et middel som virker forlengende på den mulige lagringstid, som perklorethylen,og dette er overraskende fordi det ifolge oppfinnelsen anvendes platinakatalysatorer hvorav de hittil kjente som regel også er virksomme ved værelsetemperatur (ref. f.eks. U.S. patentskrift nr. 3383356).

Oppfinnelsen angår derfor et middel for fremstilling av overtrekk, på basis av (1) diorganopolysiloxaner med Si-tmndne vinylgrupper i endeenhetene, (2) organopolysiloxaner med minst 3 Si-bundne hydrogenatomer pr. molekyl og (3) herdekatalysatorer som er et omsetningsprodukt av platina (IV)-klorsyre og en lav-molekylær, oxygenholdig, organisk forbindelse, og midlet er sær-preget ved at det som diorganopolysiloxaner (1) med vinyiende-grupper inneholder en blanding av (a) diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene og med en viskositet av 5000-10000 cSt ved 25°C og (b) diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene og med en viskositet av 10000 0-20000 0 cSt ved 25°C i et blandingsforhold mellom (a) og (b) av 10:1-1:10, at det som organopolysiloxaner (2) med Si-bundne hydrogenatomer inneholder slike som har minst, ett endestillet Si-bundet hydrogenatom, og at det som herdekatalysatorer (3) inneholder et omsetningsprodukt av platina (IV')-klorsyre med cyclohexanon, idet organopolysiloxanene (2) er tilstede i en mengde av 1-20 vekt$, basert på vekten av diorganopolysiloxanene (1.).

De diorganopolysiloxaner.som i endeénhetene har Si-bundne vinylgrupper, kan representeres ved den generelle formel

(C<H>2<=>C<H>)x(SiRy0Ifiy)nSiRy(CH=CH2)x,

hvori R betyr en énverdig, eventuelt substituert hydrocarbon-gruppe, x er gjennomsnittlig 0,9-1,1, fortrinnsvis 0,99-1,01, y er gjennomsnittlig 1,9-2,1, fortrinnsvis 1,99-2,01, summen av

x + y er 3j og n er et helt tall av minst 100. Som f.eks. antydet ved gjennomsnittsverdien for y lav 1,9-2,1, kan det i diorganopolysiloxanene foruten diorganosiloxanenheter, eventuelt være tilstede små mengder av siloxanenheter ried en annen substitusj onsgrad,

som grupper med formelen RSiO^^*

Som eksempler på hydrocarbongrupper i diorganopolysiloxanene (1) og dermed også på hydrocarbonradikaler R i de ovenfor angitte formler, kan nevnes alkylgrupper, som methyl-, ethyl-, iso-propyl- og octadecylgrupper, alkenylgrupper, som én vinylgruppe og decenylgruppe, cycloalifatiske hydrocarbongrupper, som cyclo-hexylgruppen, og arylgrupper, som fenylgruppen. Som eksempler på en substituert hydroearbongruppe kan 3?3,3-trifluorpropyl-gruppen nevnes. For å oppnå mest mulig boyelige overtrekk er imidlertid fortrinnsvis de i diorganopolysiloxanene (1) hydrocarbongrupper som ikke er bundet til endestående S-atomer, frie

i

for alifatiske, umettede bindinger, spesielt for vinylgrupper.

På grunn av at de er lettere tilgjengelige, er fortrinnsvis

minst 50fo av antallet hydrocarbongrupper i diorganopolysiloxanene (1) methylgrupper. De hydrocarbongrupper som foruten vinyl-gruppene er tilstede i diorganopolysiloxanene, kan være like eller forskjellige uavhengig av om de er bundet til det samme eller forskjellige siliciumatomer. Diorganopolysiloxanene kan. være kopolymerer eller blandinger av forskjellige kopolymerer med samme polymerisasjonsgrad eller blandinger av de samme eller forskjellige kopolymerer med forskjellig polymerisasjonsgrad. Kopolymerene kan være slike som har en statistisk ("vilkårlig") fordeling av de forskjellige enheter eller de kan være blokk-kopolymerer.

Dersom det er onsket å oppnå en spesielt sterk avvisning overfor klebrige materialer samtidig med en god okonomi, f.eks. ved fremstilling av pakninger for matvarer, bor alle hydrocarbongrupper som foruten de endestående vinylgrupper er tilstede i diorganopolysiloxanene, være methylgrupper. Dersom det imidlertid er bnsket med en mindre kraftig avvisning av klebrige materialer, f.eks. ved fremstilling av underlag for selvklebende etiketter,

er det enklest å oppnå dette ved at 3-30 mol%, fortrinnsvis 5-20 mol/S, av de ikke-endestående enheter i diorganopolysiloxanene er difenylsiloxanenheter, mens minst 50% av antallet hydrocarbongrupper i de bvrige ikke-endestående enheter av diorganopolysiloxanene er methylgrupper. Jo hoyere andelen av difenylsiloxanenheter er, jo lavere er avvisningen av klebrige materialer.

For å oppnå en spesielt hoy herdehastighet samtidig med gode egenskaper for overtrekket anvendes det ifolge oppfinnelsen en blanding av diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene og bestående av

a) diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene

og med en viskositet av 5000-10000 cSt målt ved 25°C, og

b) diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene og med en viskositet av ; 100000-200000 cSt målt ved

25°C

Den lavere viskositet til polysiloxanet (a) bidrar til en hoy herdehastighet, mens polysiloxanets (b) hoye viskositet bidrar til at det overfor klebrige materialer avvisende overtrekk får gode fysikalske egenskaper;. Polysiloxanene (a) tilsvarer som oftest organopolysiloxanene med den ovenfor angitte formel, hvori, n er 100-500, mens polysiloxanene (b) som oftest tilsvarer organopolysiloxaner med den ovenfor angitte formel, hvori n er 1500-3000. Polysiloxanene (a) anvendes fortrinnsvis i en mengde av 25-75, helst ca. 50, vekt$, basert på den samlede vekt av organopolysiloxanene (a) og (b).

Spesielt på grunn av at de er lettere tilgjengelige foreligger de endestående Si-bundne hydrogenatomer i de organopolysiloxaner (2) som har minst 3 Si-bundne hydrogenatomer pr. molekyl, i enheter med formelen

Det kan anvendes f.eks. kopolymerer av trimethylsiloxan-, dimethylhydrogensiloxan- og methylhydrogensiloxanenheter, kopolymerer av dimethylhydrogensiloxan-, trimethylsiloxan- og•fenylhydrogen-siloxan-, dimethylsiloxan- og/eller fenylmethylsiloxanenheter.

På grunn av at de er lettere tilgjengelige og er sterkt virksomme, foretrekkes som organopolysiloxaner (2) slike som kan representeres ved den generelle formel

, hvori R' er hydrogen eller en tnethylgruppe, forutsatt at det er tilstede så mange R'-hydrogenatomer at det gjennomsnittlige forhold mellom de Si-bundne hydrogenatomer R' og Si-atomene i R'Si(CH3)0-enhetene er 0,25-0,5, og m er et helt tall fra 10

til 500, fortrinnsvis 20 til 100.

Andelen av Si-bundet hydrogen i organopolysiloxanene er fortrinnsvis 0, h- l, h, helst 0,^-0,5, vekt%.

Organopolysiloxanene har fortrinnsvis en viskositet av

3O-7O cP ved 25°C. Fremstillingen av organopolysiloxaner, også

av de foretrukne, er kjent. De kan fremstilles f.eks. ved blandingshydrolyse av dimethylklorsilan, methyldiklorsilan og dimethyldiklorsilan eller ved likevektsinnstilling av hydrolysater av de nevnte silaner med en sur katalysator.

Organopolysiloxanene anvendes i en mengdé av 1-20, helst 10-15, vekt% basert på vekten av diorganopolysiloxanene som i endeénhetene inneholder Si-bundne vinylgrupper.

De ifolge oppfinnelsen anvendte omsetningsprodukter er platina(IV)-klorsyre (H2PtC.l5.6H2O) med cyclohexanon anvendes fortrinnsvis i form av oppløsninger da dette krever den minste arbeidsinnsats, og i oppløsningene utgjores opplosningsmidlet av cyclohexanon i en mengde av minst 20 ganger den anvendte mengde av platinaklorsyre som ble anvendt for fremstilling av omsetningsproduktene, og oppløsningene fremstilles og oppbevares f.eks.

med et innhold av 0,05-0,5 vekt% Pt.

Omsetningsproduktene fremstilles fortrinnsvis ved at platina (IV)-klorsyren opploses i cyclohexanon og ved at den således erholdte opplbsning oppvarmes i 5 minutter - 15 timer, fortrinnsvis 0,5-6 timer, til 60 - 120°C ved atmosfæretrykk, "dvs. ved ca. 760 mm Hg abs. for oppløsningen bringes i kontakt med diorganopolysiloxanene og/eller organopolysiloxanene. Om onsket kan det anvendes underatmosfærisk eller overatmosfærisk trykk ved oppvarmingen av blandingen for fremstilling av katalysatoren, men dette er ikke foretrukket på grunn av den nodvendige hoyere arbeids- og apparatur-innsats. Oppvarmingen av blandingen for fremstillingen av katalysatoren kan eventuelt, selv om dette ikke er foretrukket, også er-stattes ved å la oppløsningene henstå ved værelsetemperatur (ca. l8-25 C) i minst 3 timer, fortrinnsvis minst 21 dager, og helst under utelukkelse av lys dersom henstanden varer i over 2h timer. Det foreligger ingen ovre grense for henstandstiden. Denne grense bestemmes utelukkende av okonomiske avveininger.

Påvisningen av at det er blitt dannet en tilstrekkelig mengde omsetningsprodukter lar seg enklest gjennomføre ved at ca. 0,2 mg Pt i form av f.eks. en opplosning inneholdende 0,05-0,5 vekt% Pt og fremstilt ved opplosning av platina (IV)-klorsyre i cycMiexarm, efter oppvarmingen og avkjølingen til værelsetemperatur hhv. henstand ved værelsetemperatur blandes med en blanding av 0,05 mol triklorsilan og 0,05 mol allylklorid, idet det fastslås om det i lopet av ca. 1 minutt forekommer en merkbar temperaturøkning, f.eks. av minst 2°C. En slik påvisning kan imidlertid ,også utfores ved hjelp av andre meto'der, f.eks. ved iakttagelse av forandringen av det infrarøde spektrum eller ved å bestemme frigjort vann.

Det er gunstig fra oppløsningene av omsetningsproduktene av platina(IV)-klorsyre med cyclohexanon" å fjerne det ved omsetningen hhv. oppvarmingen frigjorte vann, f.eks., ved hjelp av torremidler, som vannfritt natriumsulfat, eller allerede under oppvarmingen, f.eks. ved hjelp av en vannfelle anbragt' under tilbakelopskjoleren, for disse oppløsninger bringes i kontakt med diorganopolysiloxanene og/ eller organopolysiloxanene.

Platinakatalysatorene anvendes fortrinnsvis i en mengde av 0,001-0,1 vekt%, helst 0,01-0,05 vekt%, beregnet som elementært platina og basert på vekten av de' vinylgruppeholdige organopolysiloxaner.

Foruten cyclohexanonet som sammen med den ifolge oppfinnelsen anvendte katalysator innfores i blandingen av diorganopolysiloxan og organo-polysiloxan, kan det samtidig anvendes ytterligere organiske opplosningsmidler. Disse ytterligere opplosningsmidler bor så vidt mulig være vannfrie og inerte overfor de forbindelser som skal opploses i disse. Dessuten bor disse organiske opplosningsmidler for-dampe hurtig ved 70-l8o°C og 760 mm Hg abs. Eksempler på egnede opplosningsmidler er hydrocarboner, som bensin, f.eks. alkanblandinger med et kokepunktområde av 80 -110°C ved 760 mm Hg abs., benzen, toluen og xylener, ethere, f.eks. di-n-butylether, estere, f.eks. methylacetat, og ytterligere mengder av cyclohexanon og/eller andre ketoner»

På grunn av at de er lett tilgjengelige foretrekkes det som den hoved-sakelige bestanddel av opplosningsmidlene å anvende hydrocarboner, spesielt bensin. De i tillegg til cydohexanonet som saumen med katalysatoren innfores i blandingen av diorganopolysiloxan og organopoly^ siloxan, samtidig anvendte opplosningsmidler anvendes fortrinnsvis i en mengde av 200 -5000 vekt% basert på vekten av diorganopolysiloxanene som i sine endeenheter inneholder Si-bundne vinylgrupper.

For fremstilling av midlene ifolge oppfinnelsen blandes diorganopolysiloxanene med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene, organopolysiloxanene med minst 3 Si-bundne hydrogenatomer pr. molekyl og med minst ett endestående Si-bundet hydrogenatom, omsetningsproduktene av platina (IV)-klorsyre med cyatohexarm og de eventuelt samtidig anvendte opplosningsmidler i vilkårlig rekkefolge. De på

denne måte fremstilte og bruksferdige oppløsninger for fremstilling av overtrekk som er avvisende overfor klebrige materialer, kan fortrinnsvis lagres i minst 7 dager ved værelsetemperatur eller i lagringsbeholderne for den apparatur som anvendes for fremstilling av overtrekkene, uten at det derved inntrer en gelering av opples-ningene eller at overtrekkenes herdehastighet ved hoyere temperaturer påvirkes uheldig.

Dersom de overflater som skal gjores avvisende overfor klebrige materialer, ikke eller bare i liten grad er opp sugende, anvendes diorganopolysiloxanene og organopolysiloxanene fortrinnsvis i en samlet mengde av 0,1-0,5 g/m 2 overflate som skal gjores avvisende overfor klebrige materialer. Dersom de overflater som skal gjores avvisende overfor klebrige materialer, er opp-' sugende, anvendes organopolysiloxanene som inneholder vinylgrupper og Si-bundet hydrogen, fortrinnsvis i en samlet mengde av 1-3 g/m<2 >overflate som skal gjores avvisende overfor klebrige materialer. Denne storre anvendelse av organosiliciumforbindelser og dermed også av platinakatalysatorer for oppsugende overflater kan unngås dersom overflatene på forhånd behandles med porelukkende materialer, f.eks. med en opplosning av polyvinylaikohol i vann eller av polyvinyl-acetat i et organisk opplosningsmiddel.

Påføringen av midlene ifolge oppfinnelsen på de overflater san skal gjores avvisende overfor klebrige materialer, kan utfores på

en hvilken som helst egnet måte<1>for fremstilling av overtrekk av flytende materialer, f.eks. ved;hjelp av neddykking, påstrykning, stoping, påsproyting, påvalsing^ trykking eller kniv- eller linjalut-strykning, omfattende lagpåforing med en Meyer-stang.

For å oppnå en hurtig fjernelse av opplosningsmidlet og for å påskynde herdingen av overtrekkene må de oppvarmes til minst 80°C. For å unngå en beskadigelse av de underlag, som papir, som skal gjores avvisende overfor klebrige materialer, og/eller av overtrekkene bor temperaturen ved denne oppvarming ikke overskride 200°C.

En oppvarming til 1^-0-160° C er spesielt fordelaktig.

Ved hjelp av midlene ifolge oppfinnelsen kan det på hvilke

som helst faste overflater påføres overtrekk som er avvisende overfor klebrige materialer, f.eks. på papir, papp, tre, kork, plast-folier, bomullsvevnader, metaller, glass og keramiske gjenstander. Midlene ifolge oppfinnelsen er derfor egnede for fremstilling av f.eks. skille-, avdekning- og medlopspapirer, -papp-folier og -stoff, for utrusting av baksidene til selvklebende bånd og selvklebende folier eller de trykkede sider av selvklebende etiketter, og dessuten for utrusting av emb.åHasjemateriale, som papir, pappesker, metall-folier og beholdere, f.eks. av papp, plast, tre, jern og andre faste materialer som er beregnet for anvendelse ved lagring og/eller transport av klebrige næringsmidler, som honning, kaker og andre sotevarer, f.eks. drops, og dessuten kj5tt eller klebemidler, deri-blant for den såkalte "overføringsprosess", eller andre klebrige materialer, som selvklebende etiketter, rågummi, asfalt eller bitumen.

I de nedenstående eksempler; er alle deler og prosenter basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Den i de nedenstående eksempler ifolge oppfinnelsen anvendte katalysatoropplosning ble fremstilt som folger: 1 g platina (IV)-klorsyre ble i lopet av 30 minutter satt til 200 g cyclohexanon som var oppvarmet til 80°C. Den således erholdte opplosning ble derefter oppvarmet i ^5 minutter til 80°C og til slutt torket ved hjelp av vannfritt natriumsulfat.

Eksempel 1

a) 2,5 deler dimethylpolysiloxan med vinyldimethylsiloxygrupper som endeenheter og en viskositet av 7000 cSt ved 25°C ble forst blandet

med 2,5 deler av et dimethylpolysiloxan med vinyldimethylsiloxygrupper som endeenheter og en viskositet av 150000 cSt ved 25°C, og derefter med 0,<*>+ deler av en katalysatoropplosning fremstilt som be-skrevet ovenfor.

Den således erholdte blanding ble forst opplost i 10 deler toluen og fortynnet med 8h deler av en alkanblanding med et kokepunktområde av 80-110°C ved 760 mm Hg abs. Den fortynnede opplosning ble blandet med 0,7 deler av en kopolymer av dimethylhydrogensiloxan-, methylhydrogensiloxan-og dimethylsiloxanenheter med et innhold av Si-bundet hydrogen av 0,^5 % og en viskositet av <1>+0 cSt ved 25°C

b) En pergamentpapirbane ble kort efter fremstillingen av oppløs-ningen bestroket med denne i et kontinuerlig anlegg ved hjelp av

valser. Papiret tok opp ca. 0,5 g organosiliciumforbindelser pr. m' 2. Efter bestrykningen ble papiret fort gjennom en torrekanal. Luften i torrekanalen hadde en temperatur av 150°C. En del av papirbanen ble fort med en hastighet av 120 m/min, en annen del av papir-banan med en hastighet av 150 m/min og en tredje del av papirhanen med en hastighet av l80 m/min, tilsvarende oppholdstider av hhv.

8 s, 6 s, og 5,<1>+ s. gjennom torrekanalen. For alle hastigheter

var overtrekket fullstendig herdet da papirbanen kom ut av torrekanalen, og overtrekket heftet godt til underlaget og var meget slitesterkt.

Ved anvendelse av det på den ovenfor beskrevne måte overtrukne pergamentpapir for avdekking av selvklebende folier,hadde det ut-merkede skilleegenskaper uten uheldig å påvirke de selvklebende foliers klebekraft selv efter lengre tids lagring.

Eksempel 2

For å vise den lange mulige lagringstid for midlene ifolge oppfinnelsen ble de i eksempel 1 beskrevne trekk gjentatt, men med den forandring at den ferdige opplosning ble oppbevart i 8 dager ved værelsetemperatur for pergamentpapirbanen ble bestrbket med opp- ■ lbsningen. De samme gode resultater ble oppnådd.

Eksempel

En pergamentpapirbane ble i et kontinuerlig anlegg bestroket med den ifolge eksempel 1 a) fremstilte opplosning ved hjelp av en linjal som besto av en stang av rustfritt stål som var omviklet med en 0,2 mm tykk tråd av rustfritt stål, og den bestrbkne pergamentpapirbane ble fort gjennom torrekanalen med en oppholdstid av 5 s. Luften i torrekanalen hadde en temperatur av l50°C.

Prover av den sålådes overtrukne papirhane ble under sokt som folger for å fastslå graden av avvisning overfor klebrige materialer, dvs. det såkalte "skillekraftnivå": 2 strimler selvklebende klebebånd (som selges under varemerket

"Tesafilm rot" Nr. ljh) med en bredde av 3 cm ble lagt på overtrekket og trykket mot dette med en kraft av 15 kg/cm ved hjelp av en gummi-valse. Derefter ble det ene bånd straks med en hastighet av 30 cm/ min og det andre bånd forst efter en lagring i 20 timer med oppvarming til 70°C og under en belasting av 20 g/cm<2> trukket av med den samme hastighet, og den kraft som var nodvendig for å trekke klebebåndene av, ble målt. For og efter lagringen var skillekraftnivået 0-6 g/cm. KLebekraften for hvert klebebånd var uforandret efter avtrekkingen.

Sammenligningsforsok 1

I.a) 2,5 deler av et dimethylpolysiloxan med vinyldimethylsiloxygrupper som endeenheter og en viskositet av 700 cSt ved 25°C ble forst blandet med 2,5 deler av et dimethylpolysiloxan med vinyldimethyl-siloxygruppe som endeenheter og en viskositet av 150000 cSt ved 25°C, og den således erholdte opplosning med en gjennomsnittlig viskositet av ^5000 cP ved 25°C ble i motsetning til i eksempel 1 blandet med 1 del av en 0,5 % Pt-holdig opplosning av et omsetningsprodukt av k-lorplatinasyre og alkohol ifolge DAS 1257752. Denne katalysator-opplijsning ble fremstilt som folger: 5,4 g platina (iV)-klor syre ble oppvarmet i 18 timer ved 20 mm Hg abs. til 60°C i 100 g n-octanol. Derefter ble overskuddet av n-octanol avdestillert ved 20 mm Hg abs. Resten ble tatt opp i 393 g benzen.

Blandingen av organosiloxaner og katalysatoropplosning ble forst opplost i 10 deler toluen og derefter fortynnet med 72 deler av en alkanblanding med et kokepunktsområde av 80 -110°C ved 760

mm Hg abs. Den fortynnedé opplosning ble blandet med 0,7 deler av

. den i eksempel 1 beskrevne kopolymer som inneholdt Si-bundet hydro-

gen.

b) Pergamentpapir ble bestroket med den således erholdte opplosning ved hjelp av en linjal som besto av en stav av rustfritt stål som

var omviklet med en 0,2 mm tykk tråd av rustfritt stål. Efter herdingen heftet riktignok overtrekket fast til underlaget og var meget slitasjedyktig pånsamme måte som overtrekket ifolge eksempel 1. Dessuten ble det ved anvendelse av den i eksempel 3 beskrevne prove for skillekraftnivået oppnådd en verdi av 0-6 g/cm for og efter lagringen, på samme måte som ifolge eksempel 3. Det var imidlertid nbdvendig med en herding i tbrreskapet av 15 sekunder sammenlignet med de 5 sekunder som var nbdvendige ifolge eksempel 3. II. Den under I. beskrevne arbeidsmetode ble gjentatt, men med den forandring at den ifolge a) fremstilte ferdige bestrykningsopplos-ning fikk henstå i 8 timer for papiret ble bestroket. Overtrekket var efter 120 sekunder ved 150°C fremdeles ikke fullstendig herdet,

og klebekraften til selvklebende klebebånd .som ble påfort på dette, ble uheldig påvirket.

Sammenligningsforsok 2

I. Den i sammenligningsforsbk 1 under I. beskrevne arbeidsmetode

ble gjentatt, men med den forandring at det istedenfor den der anvendte katalysatoropplbsning ble anvendt 3 deler av 0,<*>+ % Pt-holdig opplosning av et omsetningsprodukt av platinatetraklorid og cyclo-hexen (ref. U.S. patentskrift nr. 3178<L>+6<1>+ hhv. M.S. Kharasch og medarbeidere, "Journal of the American Chemical Society", bind 58, 1936, s. 1733 ff) i benzen. Efter herdingen heftet overtrekket riktignok fast til underlaget på samme måte som overtrekkene ifolge eksempel 1 og var meget slitasjedyktig. Dessuten ga en undersøkelse av skillekraftnivået en verdi av 0-6 g/cm for og efter lagringen,

på samme måte som ifolge eksempel 3. Det var imidlertid nbdvendig med en herding i tbrreskapet av 30 s sammenlignet med de 5 s som var nbdvendige ifolge eksempel 3-II. Den under I. beskrevne arbeidsmetode ble gjentatt, men med den forandring at den ifolge a) fremstilte ferdige bestrykningsopplbsning fikk henstå i 8 timer for den ble stroket på papiret. Overtrekket var selv efter 120 s ved l50°C ikke fullstendig herdet, og klebekraften til selvklebende bånd som ble påfbrt på dette, ble uheldig påvirket .

Claims

1. Middel for fremstilling av overtrekk som er avvisende overfor klebrige materialer, på basis av

(1) diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene,

(2) organopolysiloxaner med minst 3 Si-bundne hydrogenatomer pr. molekyl og

(3) herdekatalysatorer som er et omsetningsprodukt av platina (IV).T klorsyre og en lavtnolekyiær, oxygehholdig, organisk forbindelse, karakterisert ved at det som diorganopolysiloxaner (1) med vinyl-endegrupper inneholder en blanding av (a) diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeénhetene og med en viskositet av 5000-10000 cSt ved 25°C og (b) diorganopolysiloxaner med Si-bundne vinylgrupper i endeén- hetene og med en viskositet av 100000-200000 cSt ved 25°C i et blandingsforhold mellom (a) og (b) av 10:1 - 1:10, at det som organopolysiloxaner (2) med Si-bundne hydrogenatomer inneholder slike som har minst ett endestillet Si-bundet hydrogenatom, og at det som herdekatalysatorer (3) inneholder et omsetningsprodukt av platina (IV)-klorsyre med cyclohexanon, idet organopolysiloxanene (2) er tilstede i en mengde av 1-20 vekt%, basert på vekten av diorganopolysiloxanene (1.).

2. Middel ifolge krav 1,karakterisert ved at det som organopolysiloxaner (2) inneholder slike som kan reprer-senteres ved den generelle formel hvori R' er et hydrogenatom eller en methylgruppe,. med den be-grensning at det er tilstede så mange R'-hydrogenatomer at gjennom-snittsforholdet mellom de Si-bundne R'-hydrogenatomer og Si-atomene i R'Si(CH^)O-enhetene er 0,25 - 0,5, og hvor m er et helt tall fra 20 til 100.