NO134890B - - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrorer et' aromatiseringsmiddel for å modifisere, oke eller forbedre den kaffelignende smak hos kaffe, kaffeprodukter og drikkevarer, særlig lynkaffe, hvilket aromatiserende middel består av minst et difenyl med den generelle formel

hvor R betegner et hydrogenatom eller en C-j-C^-alkylgruppe og/eller minst en alkylsubstituert naftalen med den generelle formel:

hvor en av gruppene R betegner en C^-C^-alkylgruppe,

og de andre tre betegner et hydrogenatom eller en C-^-C^-alkylgruppe.

Formålet med oppfinnelsen er å forandre aromakarakteren hos

kaffe og kaffeprodukter, særlig for å forsterke eller forbedre aroma eller aromaegenskaper, f.eks. for å gjore naturlig eller syntetisk kaffe eller kaffeprodukter mere attraktive. Oppfin-

nelsen kan tilpasses på såvel faste som flytende kaffeproduk-

ter, men har vist seg å være særlig verdifull for å forsterke eller modifisere aromaen hos forstovningstorkede, opploselige kaf feprodukter, som vanligvis betegnes "lynkaf fe!1 (instant coffee). Aromatiseringsmidlene ifolge oppfinnelsen kan anvendes enten

i flytende form eller fast form og anvendes i slike mengder som gir de onskede resultater, slik som det forklares nærmere neden-

for.

Det er vanligvis foretrukket å anvende aromatiseringsmidier

i form av en opplosning, hvorved disse lett kan fortynnes og måles opp, samt er egnet for fordeling ved anvendelsen etc. Forbindelsenes kjemiske natur, deres opploselighet i aksepter-bare opplosningsmidler, deres stabilitet og andre egenskaper kan dog foreskrive den form i hvilken de anvendes.

Den mengde av midlene som anvendes kan selvfølgelig også variere innen vide grenser. Mere konsentrerte materialer og de med den storste evne til å modifisere aromaen anvendes i mindre mengde. Visse forsok kreves selvfolgelig for at man skal oppnå de onskede resultater. En liten, men aromamodifiserende mengde av midlene blandes med det materiale, hvis to-tale aroma skal forandres, idet mengden beror på det onskede resultat.

Representative eksempler på forbindelser som kan brukes ved oppfinnelsen og som faller inn under foranstående to generelle formler er angitt nedenfor. Alle disse forbindelser er produkter som er tilgjengelige i handelen.

CD a. difenyl

b. 2-metyl-difenyl

c 3-roetyl-difenyl

d. ^-metyl-difenyl

e. '-dimetyl-difenyl

(II) a. oc-metyl-naf talen b. p-metyl-naftalen

c. p-etyl:-naftalen

d. 1,2-dimetyl-naftalen e. 1,3-dimetyl-naftalen f. 1,^-dimetyl-naftalen

g. 1,5-dimetyl-naftalen

h. 1,6-dimetyl-naftalen

i. 2,3-dimetyl-naftalen

j. 2,6-dimetyl-naftalen

k. 1,3,7-trimetyl-naftalen

1. 2,3,5-trimetyl-naftalen

m. 2,3,6-trimetyl-naftalen

n. a-etyl-naftalen

o. 1,7-dlmetyl-naftalen

p. 2,7-dimetyl-naftalen

To forskjellige provemetoder ble anvendt for å fastlegge disse ' aromatiske hydrokarboners anvendelighet som smakssettende midler, smaksmodifiserende eller aromaokende midler. Den forste proveart, nedenfor betegnet som "metode A", tjener formålet å bestemme den egentlige smak, boucet og aroma hos hver indivi-duell forbindelse. Den annen proveart, nedenfor betegnet som "metode B" og "metode C", ble anvendt for å bestemme den smaks-og aromamodifiserende eller -Skende virkning for forbindelsene på lynkaffe.

Metode A.

De smakssettende midler ble undersokt i en 65%' s opplosning av ror sukker i ledningsvann. De smakssettende midler ble brukt i form av 1%' s eller 1 pr. 1.000 vektsdelers oppløsninger i 96$ etylalkohol. Forskjellige konsentrasjoner av det smakssettende middel i sukkersirupen ble undersokt, avhengig av styrken av smaken som meddeles av de forskjellige forbindelser, og var fra 0,005 til 5,0 g pr. 100 liter av sirupen. Prover på hver smaks-satt sukker sirup ble overlatt til medlemmer av et provepanel. Efter å ha smakt på provene ble hvert medlem bedt om å beskrive smaken for hver forbindelse.

Ved de neste to metoder for undersøkelse av de smakssettende midler som anvendes ved oppfinnelsen for å måle deres virkning på kaffe, er det selvfølgelig vesentlig at utstyret som anvendes, nemlig kaffekanner, kopper, skjeer, måleutstyr og lignende, må være absolutt rent for anvendelsen.

Metode B.

Kaffegrunnlaget ble fremstilt ved å opplose 1 g av i handelen tilgjengelig, f or stovnings't orket, opploselig kaffe i kokende vann. Tilstrekkelige kanner ble fremstilt for å gi en kanne for hvert smakssettende middel som skulle vurderes, pluss en kontroll. Det smakssettende middel ble -tilsatt til kaffen i form av en 1%'s eller 1 pr. 1.000 vektsdelers alkoholisk opplosning, ved konsentrasjoner som varierer mellom 0,005 og 5,0 g pr. 100 liter kaffegrunnlag. Den målte mengde av smakssettende middel ble tilsatt til kaffekannen, rort godt om og umiddelbart helt i kopper for organoleptisk vurdering. Smaksprøvene ble utfort i lopet av kort tid (ikke mere enn 15 minutter) efter fremstilling av blandingene som skal undersøkes.

Dé organoleptiske vurderinger omfattet graderinger av en rekke av kodede kopper, og provepersonen graderte de kodede kopper

mot standarden eller kontrollen som ikke inneholder noen til-satte smakssettende midler. Standarden ble anbragt ved begyn-nelsen av koppserien. Provepersonene ble spurt om å angi hvor-vidt det var noen forskjell i smaken mellom provene som under-søkes i sammenlikning med kontrollen og også beskrive og karak-terisere de forskjellige smaksnyanser og arter.

Metode C.

En 1,35 %'s opplosning av en relativt mildtsmakende i handelen tilgjengelig, forstovningstorket, opploselig kaffe ble fremstilt ved å bruke kokende "Crystal Spring" vann for å gi en ren utgangssmak. Beholderne som anvendes - fortrinnsvis de nedre deler av glasskaffeapparater - var absolutt rene, som også de ovrige utstyrsdeler, slik som kopper og skjeer, var.

Tilstrekkelige kanner ble fremstilt for å ta opp hver smaksfrak-sjon som skulle undersøkes, pluss en kontroll. Fra 2 til 150 mikroliter av smaksfraksjonen ble tilsatt pr. kanne under an-vendelse av en mikrosproyte. Blandingen av kaffeopplosning og smaksf raks j on ble rort orn og umiddelbart helt i kopper for smaksprover. Minst 5 erfarne provepersonen ble anvendt. Smakin-gen begynte i lopet av 15 minutter efter fremstillingen av opp-løsningen i hvert tilfelle.

Koppene var kodet og provene ikke identifisert på annen måte. Hver proveperson ble bedt om å identifisere og beskrive den kon-staterte smaksokning eller -modifikasjon som sammenliknes mot standardkontrollproven.

Tabellen nedenfor angir resultatene av undersøkelsen av noen av forbindelsene som anvendes ved nærværende oppfinnelse..Tallet som angis i forste kolonne i tabellen henviser til den spesielle forbindelse som er angitt foran. Bokstavet som angis i annen kolonne henviser til prøvemetodene som tidligere beskrevet. Den tredje kolonne angir mengden av smakssettende middel i g/100 liter basismateriale (sukkersirup eller kaffe).

Organoleptiske- Vurderinger

Organoleptiske Vurderinger

Når oppfinnelsen anvendes for å modifisere eller oke smaken hos oppløselige kaffeprodukter, kan de smakssettende midler tilset-

tes på ethvert egnet trinn i fremstillingen av kaffen. F.eks.

kan den tdrkede, oppldselige kaffe dekkes med en opplosning av det smakssettende middel, eller det smakssettende middel kan direkte tilsettes til et konsentrert kaffeekstrakt, og blandin-

gen torkes til et opploselig kaffeprodukt som inneholder det smakssettende middel som en innarbeidet del.

Claims (1)

1. Aromatiseringsmiddel for å modifisere, oke eller forbedre den kaffelignende smak hos kaffe, kaffeprodukter og drikkevarer, særlig lynkaffe, karakteriser ty ved at det inneholder som aromatiserende substans minst ett difenyl med den generelle formel:

   hvor R betegner enten hydrogen eller en C-^- C^- alkylgruppe, og/eller minst en alkylsubstituert naftalen med den generelle formel hvor en av gruppene R"*" betegner en C-^-C^ alkylgruppe og de andre enten hydrogen eller en C-^-C^ alkylgruppe.