NO134892B - - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrorer et aromatiseringsmiddel for å modifisere, oke eller forbedre den kaffelignende smak hos kaffe, kaffeprodukter og drikkevarer, særlig lynkaffe, hvilket aromati-;i seringsmiddel inneholder som aroma-modifiserende substans minst et fusnol med den generelle formel

hvor R^betegner en lavere alkyl- eller acetylgruppe, og R2betegner et hydrogenatom eller en metylgruppe, hvorved R-^og R2tllsammen Inneholder i det minste 2 karbonatomer, eller en fenoleter med den generelle formel

hvor R betegner en lavere alkylgruppe, og dessuten even-tuelt forbindelsen ^f-vinyl-l^-dimetoksybenzen.

Formålet med oppfinnelsen er å forandre aromakarakteren hos kaffe og kaffeprodukter, særlig for å forsterke eller forbedre aroma eller aromaegenskaper, f.eks. for å gjore naturlig eller syntetisk kaffe eller kaffeprodukter mere attraktive. Oppfinnelsen kan tilpasses på såvel faste som flytende kaffeprodukter, men har vist seg å være

særlig verdifull for å forsterke eller modifisere aromaen hos forstovningstorkede, opploselige kaffeprodukter, som vanligvis betegnes "lynkaffe" (instant coffee). Aromati-seringsmidlene ifolge oppfinnelsen kan anvendes enten i

flytende elller fast form og anvendes i slike mengder som gir de onskede resultater, slik som det forklares nærmere nedenfor.

Det er vanligvis foretrukket å anvende aromatiseringsmidler

i form av en opplosning, hvorved disse lett kan fortynnes og måles opp, samt er egnet for fordeling ved anvendelsen etc. Forbindelsenes kjemiske natur, deres opploselighet i aksepter-bare opplosningsmidler, deres stabilitet og andre egenskaper kan dog foreskrive den form i hvilken de anvendes.

Den mengde av midlene som anvendes kan selvfolgelig også variere innen vide grenser. Mere konsentrerte materialer og de med den storste evne til å modifisere aromaen anvendes i mindre mengder. Visse forsok kreves selvfolgelig for at man skal oppnå de onskede resultater. En liten, men aroma-modifiserende mengde av midlene blandes med det materiale, hvis totale aroma skal forandres, idet mengden beror på det onskede sluttresultat.

Representative eksempler på forbindelser som kan brukes

ved oppfinnelsen og som faller inn under de foran angitte ,: formler angis nedenfor. Mange av disse forbindelser er kommer-sielt tilgjengelige produkter og betegnes da med forkortelsen "ca.". Ved andre forbindelser er en litteraturreferanse angitt, hvor en metode for fremstilling av forbindelsen kan finnes.

I) a. 2-etyl-fenol ca.

b. 3-etyl-f enol ca.

c ^--etyl-f enol' ca.

d. ^f-isopropyl-fenol Compt.rend.12Z)*+53 (1923) e. 2,3-xylenol . ca'.

f. 2,^-xylenol ca.

g. 2,5-xylenol ca.

h. 2,6-xylenol ca.

i. 3,^-xylenol'ca.

j. 3,5-xylenol ca. k. 2-hydroksy-acetofenon ca.

1. 2-hydroksy-propiofenon Org. Synth, lj,, 90 (1933)

m. ^-hydroksy-propiofenon Org.Synth.13, 90 (1933) n. 5-metyl-3-hydroksy-

acetofenon Ann. ^- 60, 83 (1927)

II) a. 2,3,5-trimetyl-fenol ca.

b. 2, h ,6-trimetyl-f enol ca.

c 2, h, 5-trimetyl-f enol ca.

d. 3,^-, 5-trimetyl-f enol c.a.

III) a. h-etyl-2-metoksy-fenol ca.

b. l+-propyl-2-metoksy-fenol Heiv.8, 33^ (1925)

Nærværende gruppe omfatter også den enkle forbindelse

IV) a. ^--vinyl-l^-dimetoksy-benzen.

To forskjellige arter forsok ble anvendt for å fastlegge disse aromatiske hydrokarboners anvendelighet som smakssettende midler, smaksmodifiserende midler og smaksokende midler. Den for- ste av disse f orsokstyper, beskrevet nedenfor som "metode A", ble anvendt for det formål å bestemme den egentlige smak, boucet og aroma for hver individuell forbindelse. Den annen forsokstype beskrevet under "metode B" og "metode C" ble anvendt for å bestemme den smaks- og aromamodifiserende eller okende effekt av forbindelsene på lynkaffe.

Metode A.

De smakssettende midler ble undersokt i en 65%'s opplosning av rorsukker i ledningsvann. De smakssettende midler ble brukt i form av en 1%' s eller 1/1.000 vektsdelers oppløsninger i 96% etylalkohol. Forskjellige konsentrasjoner av det smakssettende middel i sukker sirupen ble undersokt, avhengig av styrken av smaken som meddeles av de forskjellige forbindelser, og var fra 0,005 "til 5,0 g pr. 100 liter av sirupen. Prover -på hver smaks-tilsatt sukker sirup ble overlatt til medlemmer av et provepa-nel. Efter å ha smakt på provene ble hvert medlem anmodet om å beskrive smaken for hver forbindelse.

Ved de to neste metoder for undersokelse av de smakssettende midler som anvendes ved oppfinnelsen for å måle deres virkning på kaffe, er det særlig vesentlig at utstyret som anvendes, nemlig kaffekanner, kopper, skjeer, måleutstyr og lignende, må være absolutt rent for anvendelsen.

Metode B.

Kaffegrunnlaget ble fremstilt ved å oppldse 1 g av en i handelen tilgjengelig, f or stovningstorket, opploselig kaffe i kokende vann. Tilstrekkelig kanner ble fremstilt for å gi en kanne for hvert smakssettende middel som skulle vurderes, pluss en kontroll. Det smakssettende middel ble tilsatt til kaffen i form av en 1%'s eller 1/1.000 vektsdeler alkoholisk opplosning ved konsentrasjon som varierer mellom 0,005 og 5,0 g pr. 100 liter kaffegrunnlag. Den målte mengde av smakssettende middel ble tilsatt til kaffekannen, rort godt om, og umiddelbart helt i kopper for organoleptisk vurdering. Smaksprøvene ble utfort i lopét av kort tid (ikke mere enn 15 minutter) efter fremstillingen av blandingene som skal undersokes.

De organoleptiske vurderinger omfattet graderinger av en rekke av kodede kopper, og provepersonen graderte de kodede kopper mot standarden eller kontrollen som ikke inneholdt tilsatte smakssettende midler. Standarden ble anbragt ved begynnelsen av koppserien. Provepersonene ble spurt om å angi hvorvidt det var noen forskjell i smaken mellom provene som undersokes i sammen-likneng med kontrollen, og også beskrive og karakterisere de

forskjellige smaksnyanser og arter.

Metode C.

En 1,35 #'s opplosning av en relativt mildt-smakende i handelen tilgjengelig, forstbvningstorket, opploselig kaffe ble fremstilt ved å bruke kokende "Crystal Spring"-vann for å gi en ren ut-gangs smak. Beholderne som anvendes - fortrinnsvis 4e nedre de-ler av glasskaffeapparater - var absolutt rene, hvilket også de ovrige utstyr-sdeler, slik som kopper og skjeer, var.

Tilstrekkelig kanner ble fremstilt for å ta opp hver smaksfraksjon som skulle undersokes pluss en kontroll. Fra 2 til -150 mi-kroliter av smaksfraksjonen ble tilsatt pr. kanne under anven-deise av en mikrosproyte. Blandingen av kaffeopplosning og smaksfraksjon ble rort om og umiddelbart helt i kopper for under sokelse. Minst 5 erfarne provepersoner ble anvendt. Smakin-gen ble begynt i lopet av 15 minutter efter fremstillingen av opplosningen i hvert tilfelle.

Koppene var kodet og provene ikke identifisert på annen måte. Hver proveperson ble bedt om å identifisere og beskrive den kon-staterte smaksokning eller -modifikasjon som merkes mot stan-dar dkontrollproven .

Tabellen nedenfor angir resultatene av undersøkelsen for noen av forbindelsene som anvendes ved nærværende oppfinnelse. Tallet som angis i for ste kolonne i tabellen henviser til den spesiel-le forbindelse som er angitt foran. Bokstavet som angis i den annen kolonne henviser til prøvemetodene som allerede beskrevet. Den tredje kolonne angir mengden av smakssettende forbindelser i gram pr. 100 liter basismateriale (sukkersirup eller kaffe).

Organoleptiske Vurderinger

Som foran angitt kan de forbindelser som er anvendelige ifolge nærværende oppfinnelse settes til substanser i forskjellige mengder for forandring eller modifikasjon av aromaen hos sub-stansene ved maskering eller dekning av ikke onskelige aromavarianter, ved forsterkning eller betoning av onskelig aroma eller aromavarianter eller for å gi den opprinnelige substans en fullstendig ny og forskjellig aroma. Som det fremgår for fagmannen kan en mengde forskjelligartede blandinger av de beskrevne aromaemner anvendes for oppnåelse av den onskede aroma eller aromakarakter. Hvis man f„eks. onsker å forsterke en viss aromakarakter eller en gruppe av slike, som forekommer i en substans som kaffe, behbver man bare å blande visse av de beskrevne aromaemner for å oppnå det onskede resultat. De ifolge oppfinnelsen anvendte forbindelser kan også blandes med andre aroma-modifiserende substanser.

De ifolge oppfinnelsen anvendte aromatiseringsmidler kan til-settes på et egnet tidspunkt under fremstillingen av opploselig kaffe, f.eks. ved påføring på den oppløselige kaffe av en aksep-terbar opplosning med onskelig konsentrasjon av aromatiserings-midlet fulgt av torking. I visse tilfeller kan det onskede middel settes direkte til et konsentrert kaffeekstrakt, og blandingen torkes til et opploselig. kaffeprodukt som inneholder aromati-seringsmidlet som en inngående del. Andre metoder for innarbei-delse av midlene er selvfølgelige for fagmannen og kan selvfolgelig anvendes uten å gå bort fra oppfinnelsestanken som inne-bærer anvendelsen av de angitte aromatiseringsmidler separat, i innbyrdes kombinasjoner eller i kombinasjon med andre aromatise-ringssubstanser, for aromatisering av kaffeprodukter, særlig "lynkaffe"-produkter, uavhengig av hvorledes disse fremstilles og uavhengig av om de er flytende eller faste, konsentrerte eller fortynnede, hvilke inneholder en liten, men aroma-modifiserende mengde av et aromatiseringsmiddel ifolge oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Aromatiseringsmiddel for å modifisere, oke eller forbedre den kaffelignende smak hos kaffe, kaffeprodukter og drikkevarer, særlig lynkaffe,karakterisertved at det inneholder som aromamodifiserende substans minst et fenol med den generelle formel:

   hvor R-^betegner en lavere alkyl- eller acetylgruppe, og R2 betegner et hydrogenatom eller en metylgruppe, hvorved R-^og R2til sammen inneholder i det minste 2 karbonatomer,

   eller en fenoleter med den generelle formel

   hvor R betegner en lavere alkylgruppe, og dessuten kan inneholde forbindelsen ^-vinyl-l^-dimetoksy-benzen.