NO133152B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et fugeinnlegg for overspenning

av dilatasjonsfuger i byggverk, såsom broer, veier og lignende, hvilket fugeinnlegg består av et strimmelformet bånd av elas-

tisk materiale, såsom gummi eller lignende, hvilket bånd på

begge sider av dilatasjonsfugen er fiksert i utsparinger i kjørebanen ved hjelp av i båndet innlagte, i båndets lengderet-

ning forløpende holderibber som ved hjelp av skrueelementer er for'bundet med en i hver kj ørebaneut sparing fast anordnet bærer,

og på sin underside, mellom holderibbene, har minst en i båndets lengderetning forløpende utsparing.

Ved et slikt kjent fugeinnlegg danner holderibbene eksempelvis steget til et T-stål, hvis gurt er fast sammenskrudd med en plate, idet steg og gurt er fiksert på begge sider av dilatasjonsfugen i bunnen av kjørebaneutsparingen. Ved en slik anordning er det ikke mulig å bygge inn fugebåndet med en forspenning, enten over det hele eller på lokale steder, for derved

ved en bevegelse av de to byggverksdeler i forhold til hverandre å oppnå en ønsket hensiktsmessig oppførsel av fugeinnlegget.

Por å sikre en tetning av fugebåndet relativt de tilstøtende støpemasser, har man ved denne kjente konstruksjon anordnet vinkelstykker som skrus sammen med T-stålene i fugeinnleggene og sikrer en viss forspenning av de avsnitt av fugeinnleggene som ligger mellom den stive holderibbe og det i det vesentlige verti-

kale ben av vinkelstålet. Etter sammenskruingen av T-stålet og vinkelstålet lukkes mellomrommet mellom fugebåndet og kjørebanen ved hjelp av støpemasser.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å forbedre

en fuktighets- henholdsvis vanntett tildekning for dilatasjons-

fuger i byggverk, idet man uten større konstruktivt oppbud opp-

når at en opphvelving av fugeinnlegget hindres også ved bredere

fugetildekninger når fugeinnleggene utsettes for kraftige kompresj onskref ter.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at det er til-veiebragt et fugeinnlegg for dilatasjonsfuger i byggverk, såsom broer, veier og lignende, hvilket fugeinnlegg består av et strimmelformet bånd av elastisk materiale, såsom gummi eller lignende, hvilket bånd på begge sider av dilatasjonsfugen er fiksert i utsparinger i kjørebanen ved hjelp av i båndet innlagte, i båndets lengderetning forløpende holderibber som ved hjelp av skrueelementer er forbundet med en i hver kjørebane-utsparing fast anordnet bærer, og på sin underside, mellom holderibbene, har minst en i båndets lengderetning forløpende utsparing, hvilket fugeinnlegg er kjennetegnet ved at skrueelementene er utformet som direkte eller delvis indirekte virksomme spennelementer som bringer samtlige frie, i retning mot den tilordnede kjørebaneutsparing visende, horisontale og vertikale flater av båndet til forspent anlegg mot de hosliggende elemen-. ter, og ved at utsparingen henholdsvis utsparingene er bueformet og er tilordnet de i båndet innlagte holderibber.

Fordelaktig kan holderibbene bestå av enkelte, i båndets lengderetning forløpende avsnitt som er forsynt med gjengehylser, hvilke gjengehylser ligger på tvers av dilatasjonsfugen og har inngrep med en respektiv spennskrue som har fritt dreibart anlegg mot den i kjørebaneutsparingen anordnede vinkel-profilbærer. Holderibbenes avsnitt kan fordelaktig hver ha to utoverrettede gjengehylser som slutter i en liten avstand fra fugebåndets frie sideflater.

Forspenningen sikrer at fugebåndets sidekant selv ved ekstreme utvidelser ikke løfter seg fra sitt anlegg. I en dilatasjonsfuge kan man også ha ulike forspenninger, da nemlig holderibbene består av adskilte avsnitt. Ulike forspenninger er hensiktsmessige, da erfaringen viser at enkelte avsnitt av fugeinnlegget stadig påvirkes av kjøretøyhjul, mens mellomliggende avsnitt nesten ikke påvirkes. Deformasjonsarbeidet til kjøretøy-hjulene vil også virke ulikt på fugebåndet i avhengighet av kjøreretningen, og det kan man også ta hensyn til ved innstillingen av forspenningen.

En særlig enkel oppbygging av tildekningen oppnås ved at det i kjørebaneutsparingen innsettes vinkelstål, hvis horisontale gurt er festet

til bunnen av kjørebaneutsparingen og er rettet mot dilatasjonsfugen, og hvis vertikale steg har gjennomgående boringer for spennskruene.

En særlig gunstig avtetting mot vann, støv, smuss eller lignende oppnås ved at det vertikale steg er ført frem til kj ørebaneoverf laten og dan-iner en gjennomgående anleggsflate for fugebåndets sidekant.

For å hindre at båndet ved stuking hvelver seg oppover, kan holderibbene være anordnet slik relativt det vertikale steg på vinkelstålet at de divergerer mot bunnen av kjørebaneutsparingen. Hensiktsmessig kan herfor også undersiden av båndet mellom de to holderibber være forsynt med minst en bueformet utsparing som strekker seg i båndets lengderetning. Ved byggverksdeler som utfører en bevegelse relativt hverandre har båndet hensiktsmessig mellom flere bueformede utsparinger et motsvarende antall anleggsflater, som ligger an mot bunnen av en av de to kjørebaneutsparinger. Ved en stuking av fugeinnlegget blir båndet på denne måten trykket nedover mot bunnen i kjørebaneut-sparingen og får derved en ekstra stillingssikring, noe som er av ut-slagsgivende betydning ved påkjenninger fra rullende belastninger.

Fugeinnlegget kan være slik utformet at de i tverrsnitt bueformede. utsparinger stabi-liserer båndet ytterligere. Derved oppnår man den fordel at ved en kompresjon eller en utvidelse av båndet vil de i- båndet opptredende spenninger avledes jevnt til de i kantområdene anordnede festeorgan. De i tillegg anordnede stabiliserende innret-ninger bidrar til at deformeringskreftene i båndet avledes og at opptredende materialforskyvninger ikke løfter båndet fra bunnen av utsparingene eller fra de sideveis tilsluttede kjørebaner, henholdsvis mel-lominnlegg. Utsparingen kan være utformet som en eksentrisk hvelvning.

Det er en fordel dersom utsparingen i båndets lengderetning har tallrike etter hverandre anordnede eksentriske hvelvninger med relativt kort lengde, hvilke hvelvinger avvekslende er rettet i retning av det ene eller det andre lager.

Ifølge en annen utførelsesform er det innenfor de bueformede utsparinger anordnet ribber med avstand fra hverandre, hvilke ribber strekker seg på tvers av dilatasjonsfugen. Hensiktsmessig er ribbene utført i ett med båndet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til teg-ningene som viser utførelseseksempler av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en utførelsesform av et fugeinnlegg for stort sett ubevegelige byggverksdeler. Fig. 2 viser et fugeinnlegg for bevegelige byggverksdeler. Fig. 3 viser en tredje utførelsesform av et fugeinnlegg. Fig. 4 viser eti fjerde utf ørelsesf orm. Fig. 5 viser en utførelsesform av et fugeinnlegg med en relativ liten bredde, men med en forholdsmessig stor utvidelsesmulighet. Fig. 6 og 7 viser fugeinnlegg for relativ stor utvidelse.

En dilatasjonsfuge 10 er anordnet mellom de to delene 11 og 12 i et byggverk, såsom f. eks. en bro, en gate eller lignende. Under-lage^ består vanligvis av betong og på dette er det et belegg 13 med et asfaltlag lk. Asfaltlagét danner kjørebaneflaten. Belegget 13 består vanligvis av bitumen og hviler på betongen med et mellomliggende, isolerende kunststofflag 15' Laget 15 kan f. eks. være en glassfiber-forsterket matte.

Lagene 13j:'\L'4 og' 15 er ikke ført helt frem til dilatasjonsfugen 10, og derved dannes det' spor for opptak av fugetildekningen.

I det første utfør.elseséksempel har hver byggverksdel 11 og 12 parallelt med fugen 10 et vinkelstål 16 som har en horisontal gurt 17 og et ver-tikalt steg 18.. Den. horisontale gurt 17 er festet på bunnen 19 i kjø-rebaneutsparingen, idet gurten 17 er sammensveiset med ;én armering 20 x underlaget..':'.. En fri overflate 21 på gurten 17 er utformet glatt og danner en opplagringsflate for fugebåndet 22.

Vinkelstålets 16 vertikale steg 18 er i dette utførelsesek-sempel ført helt opp til kjørebaneflaten. Steget har flere gjennomgående boringer 23 > hvorigjennom spennskruer 2k er stukket. Hodet 25 på spennskruen 2k ligger an mot den mot bitumenlaget 13 rettede overflate av det vertikale steg 18.

Parallelt med de vertikale steg 18 er det i fugebåndet 22 innlagt holderibber 26. De i figurene utelukkende i tverrsnitt viste holderibber 26 består av adskilte avsnitt'som>flukter med hverandre og er lagt inn parallelt med fugen 10' i fugebåndet 22. Hvert avsnitt av holderibbene 26 har fordelaktig to utad rettede gjengehylser 27 som ender i en liten avstand fra fugebåndets 22 frie sideflater 28. Spennskruene 24' har inngrep med gjenge hy Isene- .27.,» slik at man ved håndter-ingen av fugebåndet 22 kan utøve enVforspenning på avsnittene i fugebåndet som ligger mellom holderibbehe."26. og de vertikale steg 18. På denne måten trykkes flaten 28 plant mot- den indre flaten på det vertikale steg 18, og dette gir ved.'-all'é:.<A>bel<;>astnihger en tett lukking mot vann, '.fuktighet, støv, smuss og."lignende-; -'De av enkelte avsnitt bestå-ende holderibber 26 tillater'léveMng-^ay;,-fugebåndet i større lengder, som man så kan kappe til i riktig'-lengde/ på byggeplassen. For dette kreves det ikke spesielle vé.rkt'øy.,' ,da-''man bare behøver å kappe det elastiske bånd 22 mellom' hdlde-ribbérie -}26. Båndet kan på denne måten

• "fl 'y '■ '''W

skjæres til for gjering „og,'ka!n 'legge's4uten- brudd over avsatser.

' I S\,WhC'/'AÉH...

Skruehodene 25 er frie, for innstilling av forspenningen. Deretter kan skruehodene som vist i fig. 1, tildekkes med det isolerende kunststofflag 15- Deretter føres bitumenbelegget 13 og asfaltlagét lH frem til sjiktet 15 eller frem til de vertikale steg 18.

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en fugetildekning 2j2 for byggverksdeler som beveger seg sterkt relativt hverandre. Like deler er forsynt med like henvisningstall. Til forskjell fra fig. 1 har fugebåndet 22 i dette utførelseseksempel to bueformede utsparinger 29 på undersiden, mellom holderibbene 26. De to utsparingene 29 strekker seg i retning av dilatasjonsfugen 10. Mellom utsparingene 29 er det en opplagringsflate 30 på fugebåndet 22. Denne opplagringsflate 30 hviler mot bunnen 19 i kjørebanens 11 utsparing.

På fugebåndets 22 frie overflate kan det i området ved opp-lagringsf laten 30 og mellom utsparingene 29 være anordnet langhull-lignende utsparinger 31. Disse langhullignende utsparinger 31 strekker seg i retning av fugen og flukter med hverandre. De kan f. eks. ha samme lengde som avsnittene til holderibbene 26.

Tett under de langhullignende utsparinger 31 er det i dette tilfelle innlagt stive plater 32 i fugebåndet 22. Dette er ikke ube-tinget nødvendig og derfor er platene bare vist med en stiplet linje i fig. 2. De stive plater 32 består likeledes av adskilte avsnitt.

Ved en stuking av fugebåndet 22 vil utsparingene 29 sikre at båndet trykkes i-retning mot opplagringsflaten 30, som antydet med pilene P, og båndet tr.ykker seg derfor fast mot flaten 19. Fugebåndet '22 vil derfor ikke hvelve seg jevnt i form av en kuppel, men vil ved en sterk stuking bare danne en svak bølgelinje. Dersom båndet i denne form påvirkes av en rullende belastning, så vil båndet ikke i hele sin lengde skyves fra et lagersted til et annet, fordi endel av forskyv-ningsbevegelsen allerede opptas i området ved opplagringsflaten 30.

På denne måten hindres det at sideflatene 28 løfter seg for sterkt fra de vertikale steg 18, og man er derfor selv ved ekstreme belastninger sikret at endel av forspenningen blir igjen, slik at fuktighet eller smuss ikke kan få adgang.

Også ved en utvidelse av båndet vil båndet ha en tendens til å trykke opplagringsflaten 30 mot flaten 19.

De langhullignende utsparinger 31 og/eller de stive plater 32 begunstiger deformeringen av båndet 22 i retning av pilene P under stukingen. De langhullignende utsparinger 31 på båndets overside til-later videre, særlig ved lengre bånd for bevegelige dilatasjonsfuger, en kraftutligning i overflateområdet, slik at den av kjøretøyhjulene påkjente flate blir aldringsbestandig.

Ved utføreIsesformen i fig. 3 er det vist en tildekning for byggverksdeler som beveger seg relativt hverandre. I byggverksdelen 11 er det ikke vist noen spennskrue, men ved byggverksdelen ,12 er spennskruen 24 innsatt.. Holderibbene 36 har ved denne utf ørelsesf orm en utsparing hvori gjengehylsene 27 er innsatt. Vinkelstålet 16 er tilknyttet et annet vinkelstål 33, hvis vertikale steg 34 ligger an mot det vertikale steg 18 på vinkelstålet 16. En horisontal gurt 35 på vinkelstålet 33 ligger litt dypere enn vinkelstålets:..l6 horisontale gurt 17 og er likeledes forbundet med armeringen 20. De to vertikale steg 18 og 34 har gjennomgående boringer 23 for spennskruene 24. Denne anordningen er egnet for større forspenninger og bredere overganger. Videre er det ved denne utførelsesform anordnet en kileformet strimmel 37 av faste elastiske materialer. Denne strimmel skyves inn etter at skruene 24 er trukket til. Por hodene 25 på skruene 24 kan det være anordnet utsparinger 38. Som vist i den høyre del av fig. 3, kan det isolerende kunststofflag 15 på samme måten som ved det foregående ut-førelseseksempel, strekke seg mellom den kileformede strimmel 37 og vinkelstålet 33 og frem til .kjørebanens overflate. De vertikale steg 18 og 34 ender i denne utførelsesform under kjørebaneoverflaten og er derfor beskyttet.

Etter innleggingen av den kileformede strimmel 37 blir bitumenlaget 13 og asfaltlagét 14 ført frem til strimmelen 37.

Pig. 4 viser en modifisert utførelsesform av festeinnretnin-gen., Innbyrdes motliggende holderibber 46 divergerer i retning mot bunnen 19 i kjørebaneutsparingen. Denne skrå anordning av holderibbene 46 sikrer en jevn forspenning. Ved stuking av fugebåndet 22 blir dette imidlertid trykket sterkere mot underlaget, dvs. flatene 19 og 21 på de horisontale gurter 17. Dette fører til en ytterligere fikser-ing av båndet relativt underlaget.

Ved utførelsesformen i fig. 5 - 7 er det på den frie overflaten 21 til gurten 17 festet et T-stykke.82. Dette T-stykke har en gurt 83 og et steg 84 og det er festet ved hjelp av en skruebolt 85. Steget 84 er utformet som en ribbe, på samme måte som ribbene 26, 36, 46, og ribben griper nedenfra inn i båndets 22 kantområde. Hensiktsmessig er båndet 26 vulkanisert sammen med ribben 24.

Videre er det på overflaten av den horisontale gurt 83 til T-stykket 82 festet et fjærende vinkelstykke 87 ved hjelp av skruebolten 85- Vinkelstykkets vertikale ben ligger med forspenning an mot den frie sideflaten 28 på båndet 22. Forspenningen oppnås ved å trek-ke til mutteren på skruebolten.

Ved utførelsesformen i fig. 5 har vinkelstålet 16 i det vesentlige form av en T, slik at den horisontale gurt 17 går over i gurtdelen 35• Det isolerende kunststofflag 15 er ført frem til over den horisontale gurtdel 35 og kan også trekkes opp parallelt med steget 18. Rommet mellom det fjærende vinkelstykke 87 og det vertikale steg 18, henholdsvis det tilsluttede asfaltlag 14 og belegget 13 blir etter fikseringen av skrueboltene lukket ved hjelp av en støpemasse 89> innlagte elastiske bånd 37 eller lignende.

Isteden for det fjærende vinkelstykke 87 og støpemassen 89 kan det benyttes et profilstykke 70, som vist i fig. 7- Profilstykket 70 består fordelaktig av metall, særlig aluminium. Det strekker seg parallelt med fugen 10 og har utsparinger 71 for skruene 25- Profilstykket 70 ligger an mot den frie sideflaten 28 på båndet 22, eventuelt .med en forspenning. Tverrsnittet kan være trapesformet, rettvinklet eller som i fig. 7, i det vesentlige trekantet, og bitumenbelegget 13 og asfaltlagét 14 er ført helt frem til .den skrå sideflate 72 og eventuelt inn i utsparingene 71. I kjørebaneområdet er det bare en smal strimmel av profilstykket 70 som er fri. Denne smale strimmel har en nese 73 som hindrer en oppskyving av det hosliggende kjørebanebelegg på flaten 72. I forbindelse med profilstykket 70 kan vinkelstålet 16 bortfalle og erstattes av en plate 76 som er sammensveiset med armeringen 20. I området ved fugen 10 har platen 76 en ombøyet kant 75 som ved forskalingen for støping av betongen rundt armeringen 20 tjener som referansekant og kan være avstivet med en ribbe. Under platen 76 kan det være anordnet et lag 77 av seigelastiske kunststoffer. Dette lag sprøytes etter støpingen gjennom åpningen for skruen 85 og inn mellom platen 76 og oversiden av byggverket 12. Hulrom lukkes derved og dannelsen av fuktige rom forhindres.

Som det går frem av fig. 5 - 7, kan T-stykkets 82 vertikale steg,84 være utklinket i bestemte avstander, som antydet med det skråttstilte steg 84'. På denne måten forbedres fikseringen av båndet 22 på ribbene, henholdsvis stegene 84, 84'. Tilsvarende utførelser kan også ribbene 26, "36, 46 ha.

På undersiden av fugebåndet er det som vist i fig. 5, en utsparing 60 som strekker seg i retning av fugen 10. Denne utsparing har form av en flat bue som i utførelseseksempelet i fig. 5 er eksentrisk. Videre har utsparingen i båndets 22 lengderetning tallrike etter hverandre anordnede eksentriske hvelvinger som har en relativ kort lengde. I fig. 5 ligger hvelvingen 60 i snittplanet, og bak den ligger en hvelving 60'. Denne er forskjøvet relativt den eksentriske hvelving 60, slik at kuppelen 6l' ligger ved det høyre låger, mens kuppelen 61 i hvelvingen 60 ligger ved det venstre lager. Nedenfra sett vil de skrått forløpende kanter 62 og 62' i hvelvingene 60 og 60' danne ribber som griper som fingre i hverandre. Ved en kompresjon av båndet 22 vil derfor materialet ikke bare deformeres i retning av kom-presjonsbevegelsen, men også på tvers av denne. Inne i båndet vil man , få en S-formet hovédspenningslinje. Det samme gjelder ved en utvidelse av båndet..

I de bueformede utsparinger kan det også være anordnet ribber. • Disse ribber strekker seg da på tvers av fugen og er anordnet med bestemte avstander fra hverandre. Alt etter størrelsen av båndet kan avstanden ligge mellom 15 og 40 cm.

Ved utførelsesformen i fig. 6 er det anordnet to i lengde-retningen forløpende bueformede utsparinger 60. Disse strekker seg med like tverrsnitt over hele lengden av båndet. 22 og parallelt med fugen 10. Utsparingene 60 er eksentriske, og deres kupler 61 er således forskjøvet i retning mot sidelagrene. I utsparingene 60 er det anordnet ribber 63 som avsmalner trapesformet mot bunnen i' kjørebaneutspar-ingen. Ribbene slutter litt over bunnen av kjørebaneutsparingen.

Utsparingene ved ribbene 63 behøver ikke å flukte med hverandre. Fordelaktig kan de være forskjøvet relativt hverandre, slik at ved en kompresjon av båndet 22 vil man få en deformering på samme måte som béskrevet i forbindelse med fig. 1.

Ribbene 63 kan være forsynt med stive innlegg, som antydet med henvisningstallet 64. Disse stive innlegg 64 bidrar til at ved en • kompresjon av båndet vil dette deformeres ennu sterkere S-formet når ribbene 63 ikke flukter med hverandre, eller, dersom ribbene 63 flukter med hverandre, fugebåndet 22 i.det midtre område mellom utsparingene 60 trykkes mot bunnen 19.

Både de langhullignende utsparinger-31 på kjørebaneoverflaten såvel som de kuppelformede utsparinger 29, 69 på undersiden av fugebån-

det 22 sikrer at ved forspenningen og også ved "arbeidet" som følge av klimapåkjenninger og mekaniske påkjenninger vil tetningen i området ved flatene 21 og 28 hele tiden opprettholdes, slik at metalldelene er beskyttet.

Claims (14)

1. Fugeinnlegg for dilatasjonsfuger i byggverk, såsom broer, veier og lignende, hvilket fugeinnlegg består av et strimmelformet bånd av elastisk materiale, såsom gummi eller lignende, hvilket bånd på begge sider av dilatasjonsfugen er fiksert i utsparinger i kjørebanen ved hjelp av i båndet innlagte, i båndets lengderetning forløpende holderibber som ved hjelp av skrueelementer er forbundet med en i hver kjørebaneutsparing fast anordnet bærer, og på sin underside, mellom holderibbene, har minst en i båndets lengderetning forløpende utsparing, karakterisert ved at skrueelementene (24,85) er utformet som direkte eller delvis indirekte virksomme spennelementer som bringer samtlige frie, i retning mot den tilordnede kjørebaneutsparing visende, horisontale og vertikale flater av båndet (22) til forspent anlegg mot de hosliggende elementer, og ved at utsparingen henholdsvis utsparingene (29,60) er bueformet og er tilordnet de i båndet (22) innlagte holderibber (26, 36, 46, 84).

2. Fugeinnlegg ifølge krav 1, karakterisert

ved at holderibbene (26,36,46) består av enkelte, i båndets (22) lengderetning forløpende avsnitt som er forsynt med gjengehylser (27), hvilke gjengehylser ligger på tvers av dilatasjonsfugen (10) og har inngrep med en respektiv spennskrue (34) som har fritt dreibart anlegg mot den i kjørebaneutsparingen anordnede vinkel-profilbærer (16).

3. Fugeinnlegg ifølge krav 2, karakterisert ved at holderibbenes (26,36,46) avsnitt hver har to utover rettede gjengehylser (27) som slutter i en liten avstand fra fugebåndets (22) frie sideflater (28).

4. Fugeinnlegg ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at bæreren er en vinkelprofil (16) hvis horisontale gurt (17) er rettet mot dilatasjonsfugen (10) og er festet til bunnen (19) i kjørebaneutsparingen, idet dens vertikale steg (18) har gjennomgående boringer (23) for spennskruene (24).

5. Fugeinnlegg ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det vertikale steg (18) er ført opp til kjørebaneoverflaten og danner en gjennomgående anleggsflate for fugebåndets (22) sidekant (28).

6. Fugeinnlegg ifølge krav l-5>karakterisert ved at hver gjengehylse (27) er ført gjennom en utsparing i holderibben (36).

7. Fugeinnlegg ifølge krav 1-6, karakterisert ved at holderibbene (26,36) forløper parallelt med vinkel-profilbærerens (16) vertikale steg (18).

8. Fugeinnlegg ifølge krav 1-6,- karakterisert ved at de motliggende holderibber (46) er anordnet divergerende mot bunnen (19) i kjørebaneutsparingen i forhold til vinkelprofil-bærerens (16) vertikale steg (18).

9. Fugeinnlegg ifølge krav 1-8, karakterisert v ed at det til vinkelprofilbæreren (16) er knyttet et ytterligere vinkelstål (33), idet deres vertikale steg (18^henholdsvis 34) ligger an mot hverandre og har en felles gjennomgående boring (23) for spennskruene (24), idet den horisontale gurt (35) på vinkelstålet (33) ligger dypere enn den horisontale gurt på vinkel-prof ilbæreren (16) og er forankret i-underlaget.

10. Fugeinnlegg ifølge krav 1-9, karakterisert ved at det mellom kjørebanebelegget (13,14) og fugeinnlegget er anordnet en kileformet strimmel (37) av et fast, elektrisk materiale, hvilken strimmel hviler på den nedre horisontale gurt (35) på det nevnte ytterligere vinkelstål (33), fortrinnsvis med et mellomlegg av et isolerende kunststofflag (15) mellom belegget (13) og underlaget (11 henholdsvis 12).

11. Fugeinnlegg ifølge krav 10, karakterisert ved åt den kileformede strimmel har utsparinger (38) for hodene (25) på spennskruene (24).

12. Fugeinnlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at båndet (22) mellom flere bueformede utsparinger (29) har et motsvarende antall opplagringsflater (30) som ligger an mot bunnen (19) i en av de to kjørebaneutsparingér.

13. Fugeinnlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at utsparingen (60) i lengderetningen'har flere etter hverandre anordnede, eksentriske hvelvinger (60,60') med relativ kort lengde, hvilke hvelvinger avvekslende er rettet i retning av det ene eller,det andre lager.

14. Fugeinnlegg ifølge krav 13, karakterisert ved at den bueformede utsparing har ribbér (63)' som forløper på tvers av dilatasjonsfugen (10).