NO132022B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av et ekstrakt av Anacardium occidentale L.

Foreliggende oppfinnelse dreier seg om et nytt plante-ekstrakt fremstilt fra anacardie-barken (Anacardium occidentale L), også kjent under navnet Anacardium senegalensis. Anacaridietreet tilhører familien anacardiaceae som også omfatter sumaktreet, pis-tacie-treet og terpentin-treet.

Anacardium occidentale L er et tre som stammer fra Nord-Amerika og som nå dyrkes i Senegal. Frukten: anacardien, elefant-lus eller cajusnøtten har visse ytre medisinske anvendelser, som behandling av byller og vorter. Den mest utbredte terapeutiske an-vendelsen for frukten er som utvortes anti-lepraid middel. Man lar saften fra mellomkjøttet renne nedad på flekkene og, ved hjelp av blæredannelse, påfører man på de kunstig frembrakte sår et antile-praid middel.

Barken inneholder en gummi som flyter ut når man skjærer i barken og som stivner idet den går over fra rødfarge til gult. Denne gummi benyttes ikke i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Man kjenner til, særlig ifølge en publikasjon av Costa de Aguiar i det brasilske tidskrift "Anais da Faculdade de Medecina da Universidade do Recife", bind 18 nr. 2 side 193-197 (1958), at barken av Anacardium occidentale L inneholder en aktiv forbindelse som fremkaller hypoglykemi. Ifølge ovenstående forfatter er disse hypoglykemiske egenskaper vist hos rotte behandlet med et utkok av 50 g bark i 1 liter vann, konsentrert til 25/» og fortynnet i for-holdet 1/10 med en oppløsning av fysiologisk serum til 8, 5% > med slutt-pH lik 7.

Foreliggende ansøker har nå overraskende funnet at barken av Anacardium occidentale L inneholder en blodtrykkssenkende forbindelse som kan ekstraheres ifølge foreliggende fremgangsmåte som skiller seg fra tidligere teknikk ved at opp.bløtingen og utvasking-en av barken skjer under utelukkelse av lys og ved lav temperatur

(0 til 5°C). Den uventede virkning av ekstraktet ifølge oppfinnelsen illustreres av at et utkok som er fremstilt ved å slippe barken opp i kaldt vann som kokes opp i løpet av en viss tid, ikke har noen slik blodtrykksenkende (antihypertensiv) virkning.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av et blodtrykkssenkende ekstrakt av barken av Anacardium occidentale L som er karakterisert ved at den friske bark, renset for nevnte gummimasse og finpulverisert, underkastes en ekstraksjon med vann under utelukkelse av lys ved lav temperatur mellom 0 og 5°Cj og ved en konsentrasjon av finknust bark på mellom 20 og 50 g/liter destillert vann. Ekstraksjon følges av en filtrering og konsentrering til et ekstrakt som inneholder 2o til 30% tørrstoff i forhold til vekten av finknust bark.

Suspensjonen av den finknuste og pulveriserte bark i et siktknuseapparat kan f.eks. foretas i destillert vann ved 15 til

25°C under røring. Etter denne operasjon gjennomføres ekstraksjonen under utelukkelse av lys ved en temperatur mellom 0 og 5°C. Etter ekstraksjonen filtreres suspensjonen, stadig i mørke og ved lav temperatur mellom 0 og 5°C. Den konsentreres i vakuum, og etter lagring i mørke ved lav temperatur frysetørkes væsken.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen: Eksempel 1

Anvendt bark: 100 g. Man knuser barken på en siktduk og oppsamler 88 g*finpulverisert produkt, finere enn. sagmugg. Barkpulveret suspenderes i 4,4 liter destillert vann ved 20°O, dvs. 20 g pr. liter. Man rører i ca. 5 minutter. Suspensjonen eksrahere i kulden ved +2°C under utelukkelse av lys i 48 timer, og man rører med 2 til 4 timers mellomrom. Man filtreret kaldt ved +2°C og under utelukkelse av lys på et første filter (uklart filtrat), og deretter på et finere filter (klart, rosafarget ekstrakt).

Filtratet har volum 3,8 liter og karakteriseres ved pH = 5,8 og en konsentrasjon på 0,68$ tørrstoff, dvs. en total oppløst mengde tørrstoff på 25,64 g. Man konsentrerer ekstraktet i vakuum ved 25°C til et volum på 380 ml, dvs. et innhold på 6, 8% tørrstoff. Etter henstand ved +2°C finner det sted en utfelling. Man filtrerer på foldefilter. Fellingen på filteret omdannes ved oppvarming til en gummiaktig brun lakk-liknende masse. Resten av oppløsningen, dvs. 320 ml, fylles på et plate-frysetørringsapparat. Man får 20 g produkt av blekgul farge og meget lav egenvekt.

Eksempel 2

Anvendt mengde bark: 90 g. Under knusingen viser det

seg vanskligheter ved at utgangsmaterialet er for fuktig (svak ten-dens til karamelliseringsdannelse i knuseapparatet)• I dette tilfelle gjennomføres to siktinger på sikteduken. Det oppsamlede finknuste produkt veier 90 kg. Barkpulveret suspenderes i 4,5 liter destillert vann ved 20°C, hvilket gir 20 g/liter, under manuell røring i ca. 5 minutter. Deretter settes suspensjonen i kjøleskap-et ved +2°C og under utelukkelse av lys i 9 timer idet man rører to ganger i timen noen minutter. Man filtrerer i kulden ved +2°C og i mørke på et første filter (uklart filtrat), og på mere finporøst filter (klart rosafarget ekstrakt).

Filtratet utgjør 4,2 liter og har pH : 5,25 samt et tørr-stoffinnhold på 0,62 %• Man konsenterer under vannstrålevakuum ved 25°C til 400 ml, dvs. ca. 6,5$ tørrstoffinnhold, og hensetter ekstraktet ved +2°C hvorved det finner sted en utfelling. Man filtrerer til klarhet på foldefilter, idet massen som fanges opp på filteret under tilbakegange til værelsestemperatur omdannes til en brun gummimasse. Resten av oppløsningen utgjør 320 ml og fryse-tørres. Man får 25 g blekgult produkt, med meget lav egenvekt.

Man har studert ekstraktets sammensetning ved hjelp av todimensjonal kromatografi på cellulosepulver under en vandrings-tid på 5 timer, ved bruk av forskjellige oppløsningsmidler og far-gestoffer alt etter de aktive forbindelser som ble funnet.

Denne fraksjon er ikke av protein-natur og inneholder meget lite aminosyrer.

Man har fastslått 'indol-kjerne ved behandling med p-dime-tylaminobenzaldehyd i 1 N saltsyreoppløsning. Man fikk rosafiolette flekker.

Ekstraktet synes ikke å inneholde purinderivater (rosa-fiolett farging med eosin), heller ikke reduserende sukkerforbind-elser eller deres fosfatestere (ingen orange flekker med pikrinsyre). Imidlertid må det nevnes at ekstraktets egenfarge vanskeliggjør bestemmelsen av visse fargetoner, særlig for reduserende sukkere.

Man har derimot funnet desoksyribosider, hvilket er be-stemt ved hjelp av en cystein-hydrokloridoppløsning i 3 N svovel-syre, tioler i meget store mengder, disulfid, forbindelser som inneholder fosfor og endelig spor av aminosyrer.

Med Draggendorf-reagens konstanteres fravær av alkaloid-reaksj on.

Kromatogrammene fra ekstraktet av Anacardium occidentale L er sammenliknet med kromatogram fra nyre- ekstrakt ifølge eng-elsk patent nr. 991.491. De rosa flekker som skylles indolkjernene i ekstraktet synes å tilsvare de fiolette flekker i nyrefraksjonen. De to ekstrakter har analoge flekker når det gjelder desoksyrebos-ider. Derimot har nyreekstraktet reduserende sukkere, små mengder disulfider og ingen tioler.

Planteekstraktet ifølge oppfinnelsen har vært underkastet farmakologiske forsøk som har klarlagt produktets egenskaper som antihypertensivt middel.

Man har benyttet en teknikk som ifølge Page-Patton-Ogden består i å pensle den frittlagte nyre med kollodium, og fjerne den motsatte nyre etter 1 til 4 uker. Denne teknikk gir kronisk høyt blodtrykk hos 2/3 av de opererte dyr.

Anvendt dyremateriale:

Wistar-rotter som i middel veier 230 g ved første inn-grep .

Måleapparat for blodtrykket:

Man benyttet et oscillometer av typen Giono-Chevillard-Krauthamer som muliggjør indirekte måling av arterietrykket idet man benytter tilbakestrømmende veneblod i et fjerntliggende organ, i dette tilfelle rottehalens basis, under langsom oppslipping av mansjett-trykket omkring halen.

Dyret holdes ca. 30 minutter ved en temperatur omkring 30°C for å oppnå en karutvidelse, og den oscillometriske mansjett anbringes. Por å foreta pålitelige målinger må dyret være abso-lutt i ro, hvilket ofte nødvendiggjør meget lang ventetid-. Man benytter med fordel et anneksbur hvor man kan holde flere rotter ved 30°C og således spare betraktelig tid.

Operasj onsteknikk:

Rottene bedøves med eter, deretter gjennomskjæres huden og muskellagene, nyren frigjøres, nyrehinnen fjernes forsiktig uten å skade parenchymet. Etter å ha tørket nyren forsiktig pensles et lag av kollodium på hele overflaten idet nyren.er hengt opp i en tråd. Man påfører flere lag av kollodium og deretter skjæres trå-den over i høyde med parenchymet. Man innsprøyter neste dag 10 000 enheter penicillin og 8000 enheter penicillin, og 10 til 15 dager senere fjernes den ubehandlede nyre.

Resultater:

Man har foretatt to serier målinger, en serie ved en dose på 1 ml/kg av en vandig oppløsning inneholdende 50 g pr. liter vegetabilsk ekstrakt fremstilt ifølge oppfinnelsen, og den andre serie målinger etter en dose vandig oppløsning inneholdende 100 g/liter ekstrakt. Resultatene sammenliknes med resultatene fra forsøk med hypertensive rotter som er behandlet som ovenfor angitt, men som bare har fått identiske oppløsninger med fysiologisk salt-vann.

Man har observert en nettosenkning av arterietrykket (TA) på 1 til 3 enheter for det systoliske trykk (Tm) og 2 til 4 enheter for det diastoliske trykk (TM). Denne senkning av trykket som mål-es femte time etter administrasjon av preparatet holder seg flere dager etter siste injeksjon. Disse forsøk illustrert ved neden-stående tabeller gjør at man sikkert kan fastslå en blodtrykksenkende virkning på dyr som er ekspreimenelt hypertensivert (nyrehyp-ertensjon).

I tabellene Ia og Ib er det oppført resultater fra to kontrollgrupper som har fått doser på 1 ml/kg 5%- ig fysiologisk saltoppløsning, og tabellene Illa og Illb inneholdet resultater fra kontrollgrupper som har fått 1 ml/kg fysiologisk saltoppløsning, 1058-ig.

Dyr behandlet med ekstraktet fremstilt ifølge oppfinnelsen er delt i seks grupper. Tre grupper har fått 1 ml/kg ekstrakt Anacardium occidentale L i vandig oppløsning inneholdende 50 g/liter (tabellene IIa,IIb og lic), de tre andre grupper har fått 1 ml/kg ekstrakt Anacardium ifølge oppfinnelsen i vandig opp-løsning med styrke 100 g/liter (tabellene IVa,IVb og IVc).

Sammenliknet med resultater oppnådd med reserpin i doser på 1 ml/kg subkutant, doser av a-metyl-dopa, L-a-metyl-g-(3>4 di-hydroksyfenyl)-alanin i doser på 200 mg/kg, guanetidin i doser på 30 mg/kg, synes den blodtrykksenkende virkning å være mere varig for foreliggende blodtrykksenkende ekstrakt enn for de nevnte kjente stoffer som utøver virkningen via det sympatiske nervesys-tem.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et blodtrykksenkende ekstrakt av barken fra Anacardium occidentale L,karakterisert ved at den friske og pulveriserte bark som er be-fridd for.gummi, underkastes en ekstraksjon med vann under utelukkelse av lys og ved en temperatur på mellom 0 og 5°C> idet man ek-straherer en mengde bark på mellom 20 og 50 g/liter destillert vann.