NO127685B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO127685B
NO127685B NO345868A NO345868A NO127685B NO 127685 B NO127685 B NO 127685B NO 345868 A NO345868 A NO 345868A NO 345868 A NO345868 A NO 345868A NO 127685 B NO127685 B NO 127685B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
reagin
allergen
polymer
reagent
test
Prior art date
Application number
NO345868A
Other languages
English (en)
Inventor
H Bennich
S Johansson
L Wide
Original Assignee
Pharmacia Ab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Pharmacia Ab filed Critical Pharmacia Ab
Publication of NO127685B publication Critical patent/NO127685B/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013Luminescence
    • A61K49/0017Fluorescence in vivo
    • A61K49/005Fluorescence in vivo characterised by the carrier molecule carrying the fluorescent agent
    • A61K49/0058Antibodies
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013Luminescence
    • A61K49/0017Fluorescence in vivo
    • A61K49/0019Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules
    • A61K49/0021Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules the fluorescent group being a small organic molecule
    • A61K49/0041Xanthene dyes, used in vivo, e.g. administered to a mice, e.g. rhodamines, rose Bengal
    • A61K49/0043Fluorescein, used in vivo
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04Organic compounds
    • A61K51/08Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins
    • A61K51/10Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody
    • A61K51/1015Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody against material from plants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04Organic compounds
    • A61K51/08Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins
    • A61K51/10Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody
    • A61K51/1018Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody against material from animals or humans
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04Organic compounds
    • A61K51/08Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins
    • A61K51/10Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody
    • A61K51/1078Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody the antibody being against an immunoglobulin, i.e. being an (anti)-anti-idiotypic antibody
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/16Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from plants
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/42Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins
    • C07K16/4283Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an allotypic or isotypic determinant on Ig
    • C07K16/4291Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an allotypic or isotypic determinant on Ig against IgE
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/531Production of immunochemical test materials
    • G01N33/532Production of labelled immunochemicals
    • GPHYSICS
    • G01MEASURING; TESTING
    • G01NINVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/74Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving hormones or other non-cytokine intercellular protein regulatory factors such as growth factors, including receptors to hormones and growth factors
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K2121/00Preparations for use in therapy
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K2123/00Preparations for testing in vivo

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Optics & Photonics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Botany (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)

Description

Fremgangsmåte for kvalitativ eller kvantitativ påvis-
ning av reagin-immunglobuliner (reagin-Ig) rettet mot et visst eller visse allergener i vannholdig prøve
samt middel for anvendelse ved fremgangsmåten.
Det er kjent at en del immunogene stoffer, såkalte allergener, hvorav mange er av protein-, peptid- eller kullhydratnatur,
kan gi grunn til allergiske sykdomstilstander, f.eks. astma og høy-
snue. (Slike allergener forekommer generelt og kan stamme fra f.eks. flass, vekstpoller, mikroorganismer, en del parasitter etc). Herved forekommer en spesiell type antilegemer, såkalte reaginer som ut-
gjøres av immunglobuliner, som er rettet spesifikt mot allergenet eller allergenene, vanligvis i meget lave konsentrasjoner i f.eks. pasientens blod og kan påvises i blodserum. Disse spesielle immunglobuliner kalles i det følgende reagin-immunglobulin eller reagin-Ig (se f.eks. Advances in Immunology, volum 3, 1963, side l8l - 183).
Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for påvisning av spesifikke reagin-Ig rettet mot allergener i vannholdige prøver. Å påvise reagin-Ig har spesielt1 betydning i forbindelse med diagnosti-sering av overfølsomhet hos mennesker og dyr.
For dette' formål har det tidligere blitt anvendt såkalte hudprøver, idet et prøveallergen tilføres prøveobjektet,;f.eks..intra-kutant. Hvis overfølsomhet (allergi) foreligger oppstår en reaksjon in vivo mellom allergenet og reagin-Ig rettet mot det angjeldende allergen, som får til følge visse symptomer som røddannelse eller hevelse på det sted hvor injiseringen foregikk, hvilket observeres og bedømmes med hensyn til virkningsgraden.
In vivo-undersøkelser er også såkalte provokasjonsprøver, idet pasienten får innånde et allergen i aerosolform. Hvis overføl-somhet mot dette foreligger, fåes en reaksjon, som f.eks. kan gi astmasymptom. Om begge prøvetyper kan det sies at de ér omstendelige og tidskrevende for pasienten, samt i visse tilfelle forenet med ubehag eller fare for dette. I de tilfeller går det ikke an å utføre dem. Videre kreves også en mangfoldighet in vivo-prøver for at man skal kunne diagnostisere en overfølsomhet mot ett visst eller visse allergener.
Tidligere:prøvde in vitro-metdder savner praktisk betydning (se f.eks. Immunological Diseases av Max Samter, J.A. Churchill Ltd., London 1965, side 553).
Oppfinnelsens formål er å tilveiebringe en enkel og til-forlatelig in vitro-metode, hvorved overnevnte ulemper unngås og som kan utføres uten ubehag eller risiko for pasienten.
Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte for kvalitativ eller kvantitativ påvisning av reaginimmunglobuliner (reagin-Ig) rettet mot et spesielt eller spesielle allergener i vannholdige prøver, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at prøven, f.eks. en kroppsvæske som blodserum eller blodplasma in vitro bringes i be-røring med en i vann uoppløselig polymer, hvortil det er b.undet et eller flere prøveallergener, idet en reaksjon mellom prøve-allergenet på polymeren og mot dette rettet reagin-Ig finner sted, således at dette reagin-Ig bindes til prøveallergenet på
den uoppløselige polymer og at polymeren med vedsittende prøve>-allergen og reagin-Ig bringes i berøring med enten antilegemer mot reagin-Ig som merkes med et strålingsavgivende atom eller gruppe eller med antilegemer mot reagin-Ig og reagin-Ig som. merkes med en
stråleavgivende atom eller gruppe, hvoretter den uoppløselige polymer med vedsittende stoffer skilles fra væsken, hvoretter strålingen fra den uoppløselige polymer med vedsittende stoffer eller fra den fraskilte væske måles eller virkningen herav eksamineres.
Hvis således reagin-Ig rettet mot allergenet finnes tilstede i prøve, bindes det merkede reagens til den uoppløselige fase og derpå utsender stråling. Sistnevnte øker med økende konsentrasjon av reagin-Ig i prøven. Den flytende fasens stråling minsker i stedet med økende konsentrasjon av reagin-Ig da større mengder merket reagens bindes til den uoppløselige fasen. De utmålte strål-ingsverdier for prøven kan sammenlignes med verdier på konfcrollprøven.
Som bærer av prøveallergenet anvendes i vann uoppløselige polymere. De kan eksempelvis foreligge i form av partikler av vari-erende form og størrelse. Som bærer kan også anvendes polymere i form av f.eks. plane gjenstander som skiver eller bånd eller også f.eks. i form av veggen i et rør, f.eks. innersiden av et prøverør. Bindingen mellom den polymere og prøveallergenet skal være av kjemisk natur, således at prøveallergenet ved normale vaskeoperasjoner ikke. kan løsgjøres fra den polymere. En egnet kjemisk bindingsform er å tilveiebringe broer av kovalent karakter mellom den polymere og prøve-allergenet. For dette formål velges polymeren således at den har egnede reaktive grupper, f.eks. aminogrupper, hydroksylgrupper og karboksylgrupper, for at lett å muliggjøre en bhding av prøvealler-genet til den polymere. Herved velges fortrinnsvis en kjemisk binding med broer med bindinger av kovalent karakter. Spesielt egnet er det å velge polymere bestående av et tredimensjonelt nettverk, sammenholdt av bindinger av kovalent karakter. Slike polymere er selv om de er svellbare i vann eller vannholdige medier helt uoppløse-lige og kan derved ikke slippe i fra seg noe av polymermaterialet eller derpå fast bundet stoff, f.eks. ved vaskningsprosedyre. Eksempel på slike polymere er polymerisat oppnådd ved tverrbinding av stoffer inneholdende et flertall hydroksylgrupper som kullhydrater og sukkeralkoholer, f.eks. åekstran, stivelse, dekstriner og andre poly-saccharider samt polyvinylalkohol med et bifunksjonelt stoff, f.eks. et bifunksjonelt stoff av typen X-R-Z, der eksempelvis X og Z er halogen eller epoksygrupper og R resten av det bifunksjonelle stoff, f.eks. et alifatisk radikal inneholdende 3 til 10 karbonatomer. Andre eksempler på uoppløselige polymermaterial er cellulose, agarosgel, polyaminostyren.
For formålet kan anvendes det kommersielt tilgjengelige produkt "Sephadex" som består av dekstran, tverrbundet med glycerol-eterbroer, oppnådd ved behandling med dekstran med epiklorhydrin. Produktet kan anvendes f.eks. i form av små korn. Sephadex og på lignende måte oppnådde produkter er svellbare i vann, men uoppløse-lige gelprodukter, f.eks. i kornform. De inneholder hydroksylgrupper og kan derved lett substitueres også med andre grupper, f.eks. slike
inneholdende aminogrupper eller karboksylgrupper egner seg derved godt for brodannelse med bindinger av kovalent karakter til prøve-allergenet. Hensiktsmessig velges en slik form av den polymere at det fåes en stor kontaktoverflate, f.eks. små partikler.
Til denne bærepolymer bindes prøveallergenet under milde betingelser således at allergenets immunkjemiske reaktivitet ikke vesentlig minsker. En egnet metode hertil er eksempelvis den som er omtalt av Axén et al. i Nature, volum 214 (1967), side 1'302. Ved kjemisk binding mellom allergenet og den polymere utnyttes reaktive grupper i disse som aminogrupper, hydroksylgrupper, merkaptogrupper, amidgrupper og karboksylgrupper, idet det slåes en bro med kjemisk binding, fortrinnsvis av ko\alent karakter, fra prøveallergenet til den polymere, f.eks. av typen:
allergen - NH - CS - NH - polymer
allergen - NH - CO - NH - polymer
allergen N = N - polymer
allergen - 0 - CO - polymer
allergen - NH - CO - polymer
allergen - CO - NH - polymer
allergen - NH - C - 0 - polymer
0
allergen - NH - C - NH - polymer
NH
Broen mellom allergenet'og den polymere behøver ikke å være strukturbestemt og kan velges av meget skiftende type, da den bare har til oppgave å hindre at allergenet vaskes bort fra det uoppløselige polymer.
Den nye metoden er basert på at reagin-Ig kan bindes til såvel det allergen, som det er spesifikt rettet mot, som til antilegemer generelt rettet mot reagin-Ig. Slike antilegemer er minst bivalente, dvs. de kan binde minst to molekyler reagin-Ig. Antilegemer rettet mot re^in-Ig og også rettet mot reagin-Ig selv kan merkes med et strålingsgivende atom eller gruppe, f.eks. med radioaktivt isotop eller en fluoriserende gruppe.
Sammenlignet med de kjente metoder med utførelse av hud-prøver og provokasjonsprøver har foreliggende fremgangsmåte den fordel at man i en blodprøve fra pasienten på en for denne helt ufarlige måte in vitro, med en meget følsom og enkel metode kan bestemme nærvær av og også mengden av raagin-Ig rettet mot en bestemt type allergen eller en viss gruppe allergener, f.eks dyreallergen og vekstaller-gen. Vesentlig for metoden er at det prøveallergen mot hvilke det reagin-Ig,'som skal bestemmes er rettet er meget fast bundet til en i vann uoppløselig bærer. Reagin-Ig som reagerer med allergenet,
kan således lett separeres fra ikke allergenbundne reaginimmunglobuliner. Under metodens ytterligere arbeidstrinn kan videre di antilegemer resp. det reagin-Ig som ikke er bundet til den polymere,
meget enkelt separeres fra dem, som er bundet til den polymre.
Separeringen av den polymere med vedsittende stoffer
fra væsken kan lett utføres. Hvis den polymere foreligger i partik-kelform kan separeringen skje f.eks. ved enkel sentrifugering eller filtrering.
Separeringen er ufølsom for variasjoner i salt- og proteinkonsentrasjoner i væsken innen fysiologiske grenser. Hele bestemmelsesfremgangsmåten innbefattende separering av fri merkede antilegemer resp. reagin-Ig og polymerbundne merkede antilegemer resp. reagin-Ig kan f.eks. utføres i samme prøverør uten tilsetning av felningsmiddel eller lignende.
Ovenstående metode forutsetter tilgang til isolert reagin-Ig samt antilegemer mot dette.
Reagin-Ig kan utvinnes fra serum fra allergiske pasienter og i spesielle tilfeller fra serum fra pasienter med tumor i de plasmaceller som danner reagin-Ig. Reagin-Ig kan renses ved forskjellige metoder for separering av proteiner som gelfiltrering, ioneut-vekslingskromatografering og elektroforese. I likhet med andre immunglobuliner kan reagin-Ig spaltes kjemisk eller enzymatisk i en antigenbindende del og en del, som er bærer av de klasse-spesifikke determinentene.
Antilegemer mot reagin-Ig kan fremstilles ifølge i og for seg kjente metoder for immunisering av forsøksdyr ved f.eks. gjentatte subkutane interjeksjoner og små mengder reagin-Ig eller fragmenter av reagin-Ig i blanding med et egnet adj uvant, f.eks. Preunds mineraloljesuspensjon. De i dyrene, f.eks. kanin, dannede
antilegemer kan utvinnes fra dyrenes blodserum.
Spesifikke antilegemer, f.eks. antilegemer rettet mot
de klasse-spesifikke determinentene i reagin-Ig kan fåes ved immunisering med spaltstykker av reagin-Ig-molekylene inneholdende disse determinanter eller også ved isolering, av disse spesifikke antilegemer fra en blanding av antilegemer oppnådd ved immunisering med hele reagin-Ig.
Spesifikke antilegemer rettet mot reagin-Ig, kan hvis ønsket, isoleres fra antiserumet ved vanlig immunosorbent-teknikk, idet reagin-Ig kobles til f.eks. bromacetylcellulose og de antilegemer, som er bundet til koblet reagin-Ig, frigjøres ved senkning av pH.
Det er en fordel å anvende spesifikke antilegemer mot
de klassespesifikke determinantene i reagin-Ig for å oppnå høy sikkerhet og nøyaktighet ved bestemmelsene.
Merking med radioaktivt isotop av reagin-Ig reåp. antilegemer mot reagin-Ig kan gjøres på vanlig måte, idet en for formålet egnet isotop velges, f.eks. 12^ Jl (se f.eks. metoden ifølge Hunter og Greenwood, Nature, volum 194, 1962, side 495). Likeledes kan merking med en fluorescensavgivende gruppe foretas på vanlig måte, f.eks. med et fluoresoein-derivat som fluorescein-isotiocyanat.
Allergenholdig ekstrakt, f.eks. fra hund- eller, heste-epitel, timotei- eller bjørkpoller, finnes kommersielt tilgjengelige.
Radioaktivitetsbestemmelsene kan foregå med vanlige metoder, f.eks. ved hjelp av scintillasjonsdetektorer. Likeledes kan fluorescensmålingene skje med vanlige metoder.
Mengden polymer med bundet allergen velges blant
annet med tanke på den ved forsøket nødvendige følsomhetsnivå.
Mengden ved reaksjonen tilsatte antilegemer mot reagin-Ig velges eksempelvis således at et overskudd foreligger i forhold til antallet bindingssteder for disse antilegemer på den polymeres vedsittende stoffer ved full metning av allergenene med reagin-Ig. Likeledes velges hensiktsmessig mengden merkede antilegemer resp. merket reagin-Ig således at et overskudd foreligger i forhold til det maksi-male antall bindingssteder på den polymeres vedsittende stoffer.
I henhold til oppfinnelsen kan prøveallergenet bestå
av et eneste allergen eller en blanding av to eller flere allergener.
I sistnevnte tilfelle byr metoden på den fordel at man ved under-søkelse hurtig kan få et ja-eller nei-svar på spørsmål om overføl-somhet mot ett eller flere allergener i en større gruppe allergener foreligger. Hvis et ja-svar fåes må selvsagt ytterligere bestemmelser gjøres for å fastslå mot hvilket eller hvilke allergener overfølsom-het foreligger innen den større gruppen.
I henhold til oppfinnelsen kan også metoden tilpasses for kvantitativ bestemmelse av reagin-Ig. For dette formål analy-seres en fortynningsserie av prøveserum og resultatet uttrykkes etter samtidig sammenligning med effekten av en standardoppløsning, som analysert på analog måte.
Oppfinnelsen omfatter også et hjelpemiddel for bestemmelse av spesifikke reagin-immunglobuliner (reagin-Ig) rettet mot allergener i vannholdige prøver som er beregnet til å komme til anvendelse ved overnevnte, bestemmelsesmetodé. Hjelpemidlet omfatter et første reagens,, hvori det inngår en i vann med uoppløselig polymer, hvortil det er bundet et eller flere prøveallergen, et annet reagens, hvori det inngår antilegemer mot reagin-Ig og eventuelt et tredje reagens, hvori det inngår reagin-Ig, idet antilegemene mot reagin-Ig gjennom merkning er bibragt evnen til å utsende stråling, hvis det trslje reagens ikke inngår i hjelpemidlet og idet det tredje reagensets reagm-Ig gjennom merkning er bibragt evne til å utsende stråling, idet det første reagens er beregnet til in vitro å bringes i berøring med en vannholdig prøve inneholdende re^in-Ig for å binde reagin-Ig til prøveallergenet {å den uoppløselige polymer og idet det andre reagens eventuelt sammen med det tredje reagens er beregnet til å bringes i berøring med den uoppløselige polymer med vedsittende prøve-allergen og reagin-Ig for dannelse av en blanding inneholdende strålende uoppløselig materiale og uoppløselig polymer og vedsittende stoffer som strålende flytende faser, idet det uoppløselige materialets og den flytende fasens stråling hver er en funksjon av konsentrasjonen av reagin-Ig rettet mot prøveallergenet i prøven.
I henhold til en egnet utførelsesform av oppfinnelsen kan den uoppløselige polymer foreligge i form av partikler.
Reagenset kan ifølge oppfinnelsen inngå i en reagens-kombinasjon, som er beregnet til å anvendes for undersøkelse av prøver fra allergikere.
I reagenskombinasjonen kan det inngå en ampulle eller lignende med antilegemer mot reagin-Ig, fortrinnsvis i tørket, f.eks. lyofilisert form og eventuelt også en ampulle med merket reagin-Ig, fortrinnsvis i tørket, fortrinnsvis i tørket, f.eks. lyofiliært form, idet for det tilfellet at sistnevnte ampulle savnes, antilegemene mot reagin-Ig er merket.
Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler, som mer i detalj viser gangen ved bestemmelsesmetoden. Eksempel 1.
Bestemmelse av reagin- Ig rettet mot et dyreallergen ( hundeepitel).
A. Fremstilling av partikler med kjemisk bundet allergen.
Som utgangsmateriale anvendes finkornede partikler av
et sampolymerisat av dekstran og epiklorhydrin, hvori dekstranet er tverrbundet med glyserineter-broer (Sephadex, partikkelstørrelse l-10m^u). Sampolymerisatet er uoppløselig i vann, men er svellbart i dette, idet det opptar ca. 2,5 g vann pr. g tørrstoff. Utgangs-materialet aktiveres først med bromcyan i alkalisk oppløsning, hvorpå partiklene av det aktiverte polymerisat vaskes, til en suspensjon av partiklene i vann ble det satt et kommersielt tilgjengelig allergen-, ekstrakt av hundeepitel, hvilket ekstrakt inneholder 0,2 mg/ml, i forholdet 1 ml allergenekstrakt på 100 mg aktivert polymer.' Deretter bindes allergenet kjemisk til det aktiverte sampolymerisat. Etter reaksjonen sentrifugeres partiklene av sampolymerisatet med derved bundet allergen og ble vasket to ganger med 0,5 M NaHCO^; o,l M acetatpuffer; 0,1 M trispuffer med 1$ bovinserumalbumin. Partiklene ble homogenisert og suspendert i 0,1 M trispuffer med 1% bovin serumalbumin.
B. Fremstilling av reagin- Ig.
Reagin-Ig fåes fra serum av en myelom-pasient med høyt innhold av reagin-Ig i blodet. Reagin-Ig ble isolert fra serumet ved saltutfelling, gelfiltrering og ioneutvekslingskromatografi.
Prøver av opptint eller nysamlet plasma fra en pasient med myelomatosis ble fortynrBb med 0,15 M natriumklorid for å inne-holde ca. 15 mg/ml av M-komponenten (reagin-Ig). Utfelling med vannfritt natriumsulfat (18 g/100 ml) ble utført ved 25°C. Etter 1 time ble utfellingen samlet ved sentrifugering (10.000 x g, 20 min. 25°C). Sedimentet ble samlet og vasket med natriumsulfatoppløsning (1| g/100 ml) og oppløst i 0,8 volum 0,1 M natriumfosfatpuffer, pH 7,5. Materialet ble gjenutfelt en gang som omtalt. Etterfølgende den siste utfelling ble sedimentet oppløst til 0,1 M tris-HCl-puffer, pH 8,0 (20°C) og påført på en kolonne (3,2 x 30 cm) av DEAE-Sephadex A-50 frigjort med samme puffer. Materialets eluering ble utført ved en kontinuerlig gradient, fra 0,1 M til 1 M tris-HCl ved en konstant pH på 8,0 ved 20°C. Fraksjoner inneholdende reagin-Ig ble samlet og konsentrert og påført til en kolonne (3,2 x 95 cm) med "Sephadex
G 150" frigjort med 0,1 M tris-HCl - 0,2 M NaCl - 0,002 M EDTANa^~
pH 7,7 og inneholdende 0,02% natriumazid. Materialet ble ført gjennom kolonnen tre ganger (recykling kromatografisk teknikk). Fraksjoner inneholdende reagin-Ig ble samlet og konsentrert ved ultrafiltrering (Visking-rør 8/32") ved 4°C.
Reagin-Ig fremstillet som omtalt var forurenset med mindre enn 0, 1% totalt protein.av andre immunoglobuliner (IgA, IgD, IgG og IgM). Det rensede reagin-Ig har en enkel topp i elektroforese pH 8,6 I = 0,05 migrering i g-y regionen.. Ultrasentrifuger-ingsstudier viste en enkel binding og sedimentasjonskonstant, S°9 <Ln\ J ,W, var beregnet til 8,20 S. Molekylvekten av reagin-Ig var beregnet til å være 200.000 ± 5.000, idet det ble benyttet et delvis spesifikt volum.på 0,713 cm^/g basert på bas.is av monosyre og kullhydratsam-mensetning av reagin-Ig. Diffusjonskonstanten D°„n ., ble beregnet til å være 3)71 x.10 cm /sek.
Reduksjonseksperimenter viser at reagin-Ig består av
to typer av polypeptidkjeder, og således ligner andre serumimmuno-globuliner. Sikkerhet er blitt•oppnådd for nærvær av to lette polypeptidkjeder av molekylvekt 22.600 i reagin-Ig. Molekylvekten av den tunge polypeptidkjedé. innbefattende dets kullhydrat pros-tetiske grupper ble beregnet til å være ca. 77.400 antagende et molarforhold på 1:1 for tunge og lette polypeptidkjeder i nativ reagin-Ig. Aminosyre og kullhydratsammensetningen er vist i tabell 1.
C. Fremstilling av entilegemer mot reagin- Ig.
Kaniner sprøytes intramuskulært-med hver en blanding av 0,5 mg reagin-Ig i 0,2 ml 0,15 M natriumkloridoppløsning og 0,8 ml komplett Freund's adjuvant. Immuniseringen gjentas etter .14.dager og deretter hver uke i tre uker. Etter ytterligere 10 dager uttappes blodet av kaninene og antiserum fremstilles fra blodet ved at dette fikk koagulere og blodkoagelet derpå ble fraskilt.
Antiserumet ble gjort spesifikt ved adsorbsjoh i 1 time ved +37°C og 16 timer ved +4°C. Etter sentrifugerng ble spesifiteten testet ved dette antiserum ved åmmun-elektroforese mot normalt humanserum og med Ochterlony-geldiffusjonsanalyse mot rene immunglobuliner A, G og M, lette polypeptidkjeder fra normalt polet immunglobulin G samt Bence-Jones-proteiner, idet det viste seg å være spesifikt for reagin-Ig. Antiserumet ble anvendt som antilegememateriale for be-stemmelsen.
D. Fremstilling av merket reagin- Ig.
Reagin-Ig ble merket med 125 Jl overensstemmende med en fremgangsmåte omtalt av Hunter og Greenwood, Nature, 194 (1962), side 495. Merkningen kan også utføres i henhold til følgende omtale.
Radioaktivt - jod, ( 125T .)..
Jod-125i. bærefr.itt:,, opprøst s:om: Nå-i: 1 0,1 molar NaOH og
fritt fra reduksjonsmiddel, anvendes:..
J odmonoklor id..
Jodmonoklorid. ble- fr-emstilTet: ifølge J.L. Izzo, W.F. Bale, M,J. Izzo og A. Roncone, J". Biol. Chem.. 239, nrv 11 (1964) 3742 og. jodinnholdet ble bestemt, ved reduksjon av alt jod til jodid med arsen-trioksyd og etterfølgende ti.tr.er.ing,.med: 0,r. mcfer AgNO^. Stamoppløs-ningen av ICI inneholdt 2-,.54-mgr r/ml-i. 0,02 molar KC1, 2,0 molar NaCl og 1,0 molar HC1 og er stabil., ved- vær.e-lsestearperatur i i det minste 18 måneder. Før anvendelsen_b:le.-stamoppløsningen av ICI fortynnet til den nødvendige konsentrasjon. Som. fortynningsmiddel ble det fremstilt en HCl-NaCl-oppløsning., hvis. konsentrasjon ble justert individuelt for hvert eksperiment- for_: å. være vel over de minimumskon-sentrasjoner av HC1. og NaCl.,.. h.vor.ved: ICI. er kjent til å være stabilt (R.W. Helmkamp, M.A. Contreras:-og-W-.E". Bale: Int. J. appl. Radiat. Isotopes, 18 (1967) 737).
Merknings fremgangsmåte-.
Joderingen er basert på.Helmkamps modifikasjon av McFairlanes jodmonokloridmetodei (A.S.. McFairlane, Nature, 182 (1958) 53) med ytterligere modifikasjoner: (J.L. Izzo, W.F. Bale, M.J. Izzo og A. Roncone, J. Biol. Chem.,, 239, nr. 11 (1964) 3743, W.F. Bale, R.W. Helmkamp, T.P. Davis, M..JT... Izzo, R.L. Gooland,, M.A. Contreras og J.L. Spar, Proc.Soc. Exp. Med., 122 (1966) 407 og R.W. Helmkamp, M.A. Contreras og W.F. Bale, Int. J. Appl. Radiat. Isotopes, 18
(1967) 737). Reagin-Ig (100 .ug) ble merket med et molforhold for
ICI til reagin-Ig på 2:1 og ICX til <3>I på 1:1. Følgende oppløs-ninger ble anvendt: Oppløsning I: Reagin-Ig ble oppløst i 0,2 molar tris-H61-puffer pH 8 til en konsentrasjon av 11,17" mg/ml. Dette preparat inneholdt
under 3% aggregat av reagin-Ig: og under 0, 5% IgG.
Oppløsning II: Fortynningsmidlet for stamoppløsningen av ICI ble fremstillet ved å oppløse 2,92.. g. NaCl i 12,5 ml 2,0 molar HC1 og 87,5 ml destillert vann.
Oppløsning III: Den endelige jodmonpkloridoppløsningen ble fremstillet ved å fortynne lOO^ul av stamoppløsningen av ICI med 53,55 ml
av oppløsning II. Oppløsning IV: 7,9yUl av radiojodidet (3,0 mCi) ble satt til 45^ul av oppløsning III og hensatt i et isbad før anvendelse. Alle oppløs-
ninger ble holdt kalde og joderingsreaksjonen utført ved istemperatur. Reagensene ble tilsatt i følgende rekkefølge i et lite glassrør: Til 200/ul boratkarbonatpuffer (0,4 molar, pH9,1) og 8,95/Ul oppløs-ning I (lOO^ug reagin-Ig) ble det satt 50^ul av oppløsning IV og blandet umiddelbart kraftig. Etter 60 sekunder ble det tilsatt 20^ul 0. 1 molar Na^^^, 50/Ul 2% Kl og 200/ul 5% humanserum-albumin-blått (HSA-blått). HSA-blått fremstillet ifølge Melani (F. Melani, K.M. Bartelt, R. Conrads, E.F. Pfeiffer, Z.klin. Chem., 4. Jahrg.1966, hefte 4). Dette ble tilsatt for å minske strålingsskader og adsorb-125
sjon av reagin-Ig mot glassveggene. I-joderte reagin-Ig-preparat kan renses ved anvendelse av tverrbundet dekstran ("Sephadex") eller agarosgelfiltrering ("Sepharose") eller ioneutveksler (som "Dowex" eller "Amberlite". Fraksjoner fra kolonnen ble oppbevart ved omkring 4°C i 0,1 molar tris-HCl-puffer pH 7,72 inneholdende 5% humant serumalbumin. Fraksjonene inneholdende merket reagin-Ig ble slått sammen og oppbevart i frosset tilstand.
Denne metode ga 83,0% binding av den totale jodmengde til reagin-Ig. Det merkede immunglobulinet inneholdt omkring 1 atom 125 I og omkring 1 atom <1>27 I per molekyl (molekylvekt 200.000) og hadde en spesifikk aktivitet på omkring 12 mCi/mg.
E. Bestemmelse.
Analysene ble utført i glassrør eller plastrør med di-mensjoner 50 x 10 mm. 1. 0,5 ml suspensjsn av partikler med kjemisk bundet allergen oppnådd i henhold til punkt A ovenfor, hvilken suspensjon inneholder 1 mg partikler pr. ml, ble innført i hvert av to prøverør. 2. 0,05 ml av det for testing beregnede pasientserum ble satt til det ene av rørene. 3. 0,05 ml kontrollserum fra ikke-allergiker ble satt til det andre rør. 4. Rørinnhidet ble inkubert i 20 timer ved værelsestemperatur, idet rørene fikk rotere langsomt i vertikalplanet. 5. Partiklene ble nedsentrifugert ved 3000 omdr. pr. minutt i 1 min., hvorpå den ovenstående væske ble fjernet. 6. Partiklene ble vasket tre ganger med 0,1 molar trispuffer (pH 7,4) med 1 vekt!? bovint serumalbumin med nedsentrifugering og frasugning av ovenstående væske etter hver vasking. ■ Ved hver. avsugning ble det påsett at faste partikler ikke fulgte med. 7. 0,1 ml av det i henhold til punkt C ovenfor dannede antiserum ble- tilsatt til hvert rør....
8. Inkubering som under punkt 4 ovenfor.
9. Nedsentrifugering som i punkt 5 ovenfor.
10. Vasking som under punkt 6 ovenfor.
11. 0,1 ml av en oppløsning med 125 I-reaginer oppnådd i
henhold til punkt D ovenfor ble tilsatt rørene.
12. Rørinnholdet ble inkubert som under punkt 4.
13. Nedsentrifugering som under punkt 5.
14. Vasking som under punkt 6.
15. Rørene ble plassert i scintillasjonsdetektor for måling av gammastråling.
For vurdering ble den oppnådde verdi på strålingen fra det ene rør sammenlignet med verdien på strålingen fra det andre rør, som inneholdt kontrollserum fra ikke-allergiker.
Alternativt kan etter nedsentrifugering i henhold til punkt 13 ovenfor et visst volum av den ovenstående væske overføres i regnerør, hvoretter gammastrålingen fra 125 I-reagin fritt i opp-løsningen kan måles.
For kvantitativ bestemmelse kan i punkt 2 ovenfor 0,05 ml prøveserum i forskjellige fortynninger tilsettes hvert og ett av et antall prøverør. Et antall prøverør ble på samme måte utstyrt med forskjellige fortynninger av et standardserum. Aktiviteten kan deretter uttrykkes i relasjon til standardserumets.
Eksempel 2.
Bestemmelse av reagin- Ig rettet mot et planteallergen ( bjørkpoller). A. Fremstilling av partikler med kjemisk bundet allergen.
Som utgangsmateriale anvendes fihkornede partikler bestående av dekstran tverrbundet med glycerin-eterbroer ("Sephadex G 25"j superfine) og som er substituert med isotiocyanatfenoksy-hydroksypropylgrupper. Til en suspensjon av 100 mg av partiklene i en vannoppløsning av natriumhydrogenkarbonat ble det satt 1 ml allergenoppløsning (kommersielt tilgjengelig allergenekstrakt) med omtrent samme-konsentrasjon som allergenoppløsningen i eksempel 1. Blandingen ble inkubert i tre døgn ved værelsestemperatur under konstant langsom, vertikal rotasjon. Partiklene ble deretter, sefitr-tfu-gert og vasket to ganger med hver gang 0,5 molar NaHCO^, 0,1 molar
-aoefeatpuffer, 0,1 molar trispuffer med 1% bovint serumalbumin. ' Partiklene ble homogenisert og suspendert i 0,1 molar trispuffer med 1% bovint serumalbumin. B. Isolering av fragment av reagin-Ig inneholdende klasse-spesifikke determinanter ( såkalt Fc- fragment). 100 mg reagin-Ig fremstilt ifølge eksempel 1 B i 0,1 molar natriumfosfatpuffer (pH 7,0) med 0,1 molar cystein ble inkubert ved 37°C i 4 timer med 1 mg pepsin, hvorpå reaksjnnen ble avbrutt ved tilsetning av jodacetamidoppløsriing til en sluttkonsentrasjon på 0,05 molar. Reaksjonsblandingen ble fraksjonert ved gelfiltrering ("Sephadex G 150"), idet det ble anvendt et sampolymerisat av dekstran og epiklorhydrin med vannopptagningsevne 15 g pr. g tørrstoff og eluering av gellagringen skjedde med 0,1 molar tris-HCl, 0,2 molar NaCl-puffer (pH 7,7). Fraksjoner som inneholder Fc-fragment, ble utvunnet for immunisering. C.. Fremstilling av antilegemer mot Fc- fragmentet av reagin- Ig.
Antiserum mot det i henhold til B ovenfor dannede Fc-fragment av reagin-Ig ble oppnådd på samme måte som beskrevet i eksempel 1 C for antiserum mot reagin-Ig. Fra dette antiserum som ble absor-bert på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 1 C, ble det isolert antilegemer rettet mot Fc-fragmenter på følgende måte: 2 g av et kom-pleks mellom bromacetylcellulose og reagin-Ig ble blandet med 34 ml oppløsning inneholdende ca. 95 mg immunoglobulin isolert fra antiserum ved ionebytterkromatografi. De dannede suspensjoner ble aktivert ved pH 7 og +4°C i 2 timer, hvoretter det ble sentrifugert med 20.000 xg i 20 min. ved +10°C. Overvæsken ble fraskilt, cellulosen vasket med 0,15 molar NaCl, 8 molar karbamid, pH 6-7, ble sentrifugert og overvæsken fraskilt. Denne vaskingsprosedyre ble gjentatt til overvæsken ble fri for protein. Celluloseproteinkomplekset ble blandet med 9 ml 0. 1 molar glycin-HCl-puffer (pH 3,1) og inkubert under omrøring ved 37°C i 40 min. Det hele ble sentrifugert og overvæsken dialyeert mot 1200 ml 0,01 molar tris-HCl 0,1 molar NaCl (pH 7,1) ved +4°C i 48 timer. Denne oppløsning inneholder antilegemer i en mengde av 1 mg pr. ml, som er spesifikk for Fc-fragmentet av reagin-Ig og således også mot hele reagin-Ig. Dette antilegememateriale strekker til for noen 10-talls millioner bestemmelser. D. Merkning av antilegemer spesifikke mot Fc-delen av reagin- Ig.
Merkningen ble utført på samme måte som beskrevet ovenfor
i eksempel 1 for reagin-Ig.
E. Bestemmelse.
1. 0,5 ml suspensjon av partikler med kjemisk bundet planteallergen oppnådd i henhold til punkt A ovenfor, hvilken suspensjon inneholder 1 mg partikler pr. ml ble innført i hvert og et av to prøverør.
2. 0,05 ml av det for testing beregnede pasientserum ble
satt til det ene av rørene.
3. 0,05 ml kontrollserum fra ikke-allergiker ble satt til
det andre røret.
4. Rørinnholdet ble inkubert i 5 timer ved værelsestemperatur, idet rørene fikk rotere langsomt i vertikalplanet.
5. Partiklene ble nedsentrifugert ved 3000 omHr. pr. min.
i 1 min., hvorpå ovenstående væske ble fjernet.
6. Partiklene ble vasket tre ganger med 0,1 molar trispuffer pH 7,4 med 1% bovint serumalbumin. Overvæsken ble suget fra etter hver sentrifugering. Ved hver avsugning ble det påsett at faste partikler ikke fulgte med. 7. 0,1 ml av den ifølge punkt C ovenfor oppnådde oppløsning med antilegemer mot Fc-delen av reagin-Ig og merket med 125 I ble tilsatt alle rør. 8. Rørinnholdet ble inkubert 15 timer ved værelsestemperatur, idet rørene ble bragt til å rotere langsomt i vertikalplanet.
9. Partiklene ble nedsentrifugert ved 3000 omdr. pr. min.
i 1 min., hvorpå overvæsken ble fraskilt.
10. Partiklene ble vasket tre ganger med 0,1 molar trispuffer
(pH 7,4) med 1 vekt% bovint serumalbumin med nedsentrifugering og avsugning av overvæsken etter hver vasking. Ved hver avsugning ble det påsett at faste partikler ikke medfulgte. 11. Rørene ble plassert i scintillasjonsdetektor for måling av gammastråling.
For vurdering ble det sammenlignet den oppnådde verdi
på strålingen fra det ene rør med verdi på strålingen fra det andre rør, som inneholdt kontrollserum fra ikke-allergiker.
Alternativt kan etter nedsentrifugeringen i henhold til punkt 9 et visst volum av overvæsken overføres i regnerør, hvoretter gammastrålingen fra merkede antilegemer mot Fc-delen fri i oppløs-ningen måles.
For kvantitativ bestemmelse kan i punkt 2 ovenfor 0,05 ml prøveserum i forskjellige fortynninger tilsettes hvert og et av et antall prøverør. Et antall rør ble på samme måte utstyrt med forskjellige fortynninger av et standardserum. Aktiviteten kan deretter uttrykkes i forhold til standardserumet.
Eksempel 3.
Merking av antilegemer mot reagin- Ig.
Antilegemer mot reagin- Ig.
Disse ble fremstillet ved immunisering av kaniner med reagin-Ig på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 2 C.
Radioaktivt jod ( 125 I).
Jod-125, bærefritt, oppløst som Nal i 0,1 molar NaOH
og fritt fra reduksjonsmiddel ble anvendt.
Jodmonoklorid.
Jodmonoklorid ble fremstillet ifølge J.L. Izzo, W.F. Bale, M.J. Izzo og A. Roncone, J. Biol. Chem, 239, nr. 11 (1964) 3742 og jodinnholdet ble bestemt ved reduksjon av alt jod til jodid med arse-nik-trioksyd og etterfølgende titrering med 0,1 molar AgNO^. Stam-oppløsningen av ICI inneholder 2,54 mg I/ml i 0,02 molar KC1, 2,0 molar NaCl og 1,0 molar HC1 og er stabil ved værelsestemperatur i i det minste 18 måneder. Før anvendelsen ble stamoppløsningen av ICI fortynnet til den nødvendige konsentrasjon. Som fortynningsmiddel ble det fremstillet en HCl-NaCl-oppløsning, hvis konsentrasjon ble justert individuelt for hvert eksempel for å være vel over de minste konsentrasjoner av HC1 og NaCl, hvorved ICI er kjent for å være stabil (R.W. Helmkamp, M.A. Contreras og W.F. Bale: Int. J. appl. Radiat. Isotopes, 18 (1967) 737).
Merkningsfremgangsmåte.
Joderingen er basert på Helmkamps modifikasjon av McFairlanes jodmonokloridmetode (A.S. McFairlane, Nature, 182 (1958) 53)
med ytterligere modifikasjoner (J.L. Izzo, W.F. Bale, M.J. Izzo og A. Roncone, J.Biol. Chem. 2_39, nr. 11 (1964) 3743, W.F. Bale, R.W. Helmkamp, T.P. Davis, M.J. Izzo, R.L. Gooland, M.A. Contreras og I.Lo Spar, Proe. Soc. Exp. Med. 122 (1966) 407 og R.W. Helmkamp, M.A. Contreras og W.F. Bale, Int. J.appl. Radiat. Isotopes, 18 (1967) 737). Antilegemer mot reagin-Ig (100,ug) ble merket med et molforhold for ICI til antilegemer mot reagin-Ig på 2:1 og ICI til 125I på 1:1. Følgende oppløsninger ble anvendt: Oppløsning,I: Antilegemer mot reagin-Ig ble oppløst i 0,2 molar tris-HCl-puffer pH 8 til en konsentrasjon på 10,0 mg/ml.
Oppløsning II: Fortynningsmidlet for stamoppløsningen av ICI ble fremstillet ved å oppløse 5,84 g NaCl i 35 ml 2,0 molar HC1 og 65 ml destillert vann.
Oppløsning III: Den endelige jodmonokloridoppløsning ble fremstillet ved å fortynne 100^ul av stamoppløsningen av ICI med 20,2 ml av opp-løsning II.
Oppløsning IV: 44,29/Ul av radiojodidet.(4,0 mCi) ble satt til 25/Ul av oppløsning III og hensatt i et isbad før anvendelse. Alle opp-løsninger ble holdt kalde og joderingsreaksjonen ble utført ved istemperatur. Reagensene ble tilsatt i følgende rekkefølge i et lite glassrør: Til 200^ul borat-karbonatpuffer (0,4 molar, pH 9,1) og lO^ul oppløsning I (lOO^ug antilegemer mot reagin-Ig) ble satt 50^ul oppløsning IV og blandet umiddelbart kraftig. Etter 60 sekunder ble det tilsatt 20/ul 0,1 molar Na^O^, 50/Ul 2% Kl og 200^1 5% humanserumalbumin-blått (HSA-blått). HSA-blått ble fremstillet ifølge Melani (F. Melani, K.M. Bartelt, R. Conrads, E.F. Pfeiffer, Z.klin. Chem, 4. årgang 1966, hefte 4). Dette ble tilsatt for å minske strålingsskader og adsorbsjon av antilegemer mot reagin-Ig mot glass-
125
veggene. Preparat med I-joderte antilegemer mot reagin-Ig kan renses ved "Sephadex"-tverrbundet dekstran eller "Sepharose"-gelfiltrering (agaros-gel) eller med "Dowex" eller "Amberlite"-ioneutveksler. Fraksjoner fra kolonnen ble oppbevart ved omkring 4°C i 0,1 molar tris-Hcl-puffer pH 7,72 inneholdende 5% HSA. Fraksjonene inneholdende de merkede antilegemer mot reagin-Ig ble slått sammen og oppbevart i frosset tilstand.
Denne metode ga 81,3% binding av den totale jodmengde til antilegemer mot reagin-Ig. Det merkede immunoglobulinet inneholdt omkring 1 atom 125 I og omkring 1 atom <127>I per molekyl (MW 150. 000) og hadde en spesifikk aktivitet på omkring 16 mCi/mg.
Eksempel 4.
Eksempel 1 ble gjentatt, men som polymer ble det anvendt finkornede partikler av mikrokrystallin cellulose.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for kvalitativ eller kvantitativ påvisning av reagin-immunglobuliner (reagin-Ig) rettet mot spesielt allergen, i vannholdige prøver, karakterisert ved at prøven, f.eks. en kroppsvæske som blodserum eller blodplasma, in vitro bringes i berøring med en i vann uoppløselig polymer, hvortil er bundet ett eller flere prøveallergener, idet en reaksjon mellom prøveallergenet på polymeren og mot dette rettet reagin-Ig finner sted, således at dette reagin-Ig bindes til prøveallergenet på den uoppløselige polymer og at polymeren med vedsittende prøveallergen og reagin-Ig bringes i berøring med enten antilegemer mot reagin-Ig, som merkes med et strålingsavgivende atom eller gruppe eller med antilegemer mot reagin-Ig og reagin-Ig som merkes med et stråleavgivende atom eller gruppe, hvoretter den uoppløselige polymer med vedsittende stoffer skilles fra væsken, hvoretter strålingen fra den uoppløselige polymer med vedsittende stoffer eller fra den fraskilte væske måles eller virkningen herav eksamineres.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bindingen mellom prøveallergenet og den polymere er av kovalent natur.
3. • Hjelpemiddel beregnet til å anvendes ved fremgangsmåten i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter et første reagens hvori det inngår en i vann uoppløselig polymer, hvortil er bundet ett eller flere prøveallergen, et annet reagens, hvori inngår antilegemer mot reagin-Ig og eventuelt et tredje reagens, hvori inngår reagin-Ig idet antilegemene mot reagin-Ig gjennom merkning er bibragt evnen til å utsende stråling, hvis det tredje reagens ikke inngår i hjelpemidlet og idet det tredje reagensets reagin-Ig gjennom merkning er bibragt evne til å utsende stråling, idet det første reagens er beregnet til in vitro å bringes i berøring med en vannholdig prøve inneholdende reagin-Ig for å binde reagin-Ig til prøveallergenet på den uoppløselige polymer og idet det andre reagens eventuelt sammen med det tredje reagens er beregnet til å bringes i berøring med den uoppløselige polymer med vedsittende prøveallergen og reagin-Ig for dannelse av en blanding inneholdende strålende uoppløselig materiale og uoppløselig polymer og vedsittende stoffer samt strålende flytende fase, idet det uoppløselige materialets og den flytende fasens stråling hver er en funksjon av konsentrasjonen av reagin-Ig rettet mot prøveallergenet i prøven.
NO345868A 1967-09-06 1968-09-05 NO127685B (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE1229767A SE341239B (no) 1967-09-06 1967-09-06

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO127685B true NO127685B (no) 1973-07-30

Family

ID=20295495

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO345868A NO127685B (no) 1967-09-06 1968-09-05
NO247772A NO138182C (no) 1967-09-06 1972-07-11 Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin e (ige) eller mot fragment av ige.

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO247772A NO138182C (no) 1967-09-06 1972-07-11 Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin e (ige) eller mot fragment av ige.

Country Status (13)

Country Link
JP (1) JPS50892B1 (no)
AT (2) AT295744B (no)
BE (1) BE720341A (no)
CH (1) CH534878A (no)
CS (1) CS191857B2 (no)
DK (1) DK131400B (no)
ES (1) ES357863A1 (no)
FI (1) FI48785C (no)
FR (1) FR1588874A (no)
GB (1) GB1248764A (no)
NL (1) NL162209C (no)
NO (2) NO127685B (no)
SE (1) SE341239B (no)

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
USRE31006E (en) * 1968-09-24 1982-08-03 Akzona Incorporated Process for the demonstration and determination of reaction components having specific binding affinity for each other
DK153425B (da) * 1975-08-14 1988-07-11 Sinai School Medicine Fremgangsmaade til bestemmelse af celletype eller kompatibilitet paa en fast matrix.

Families Citing this family (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NL154600B (nl) * 1971-02-10 1977-09-15 Organon Nv Werkwijze voor het aantonen en bepalen van specifiek bindende eiwitten en hun corresponderende bindbare stoffen.
US3966897A (en) * 1973-04-02 1976-06-29 Marine Colloids, Inc. Medium for use in bioassay and method of using same
US4041146A (en) * 1975-05-01 1977-08-09 General Electric Company Method for detection of biological particles
AT343822B (de) * 1976-08-20 1978-06-26 Immuno Ag Radioimmunologisches verfahren und einrichtung zur bestimmung von antigenen
US4289748A (en) * 1979-05-31 1981-09-15 United States Of America Ultrasensitive enzymatic radioimmunoassay method
FR2502786B1 (fr) * 1981-03-24 1985-06-21 Stallergenes Laboratoire Procede de fixation d'antigenes et d'anticorps sur support de polysaccharides, et utilisation du produit ainsi obtenu pour les dosages immunologiques
US4481298A (en) * 1981-04-13 1984-11-06 Amf Incorporated Pre-precipitated double antibody immunoassay method
NL8102178A (nl) * 1981-05-02 1982-12-01 Stichting Centraal Lab Werkwijze voor het aantonen van tegen bepaalde antigenen gerichte antistoffen, alsmede inrichting en reagentia voor het uitvoeren van deze werkwijze.
JPS6199195U (no) * 1984-11-30 1986-06-25

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
USRE31006E (en) * 1968-09-24 1982-08-03 Akzona Incorporated Process for the demonstration and determination of reaction components having specific binding affinity for each other
DK153425B (da) * 1975-08-14 1988-07-11 Sinai School Medicine Fremgangsmaade til bestemmelse af celletype eller kompatibilitet paa en fast matrix.

Also Published As

Publication number Publication date
NO138182B (no) 1978-04-10
JPS50892B1 (no) 1975-01-13
DK131400B (da) 1975-07-07
DE1798170B1 (de) 1972-04-27
NL6812559A (no) 1969-03-10
AT288593B (de) 1971-03-10
SE341239B (no) 1971-12-20
BE720341A (no) 1969-02-17
ES357863A1 (es) 1970-04-01
GB1248764A (en) 1971-10-06
NL162209B (nl) 1979-11-15
NO138182C (no) 1978-07-26
FR1588874A (no) 1970-03-16
DK131400C (no) 1975-11-24
NL162209C (nl) 1980-04-15
FI48785C (fi) 1974-12-10
AT295744B (de) 1972-01-10
CS191857B2 (en) 1979-07-31
FI48785B (no) 1974-09-02
CH534878A (de) 1973-03-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Sapin et al. Induction of anti-glomerular basement membrane antibodies in the Brown-Norway rat by mercuric chloride.
US4584268A (en) Method and compositions for carcinoma diagnosis
Askonas et al. The significance of multiple antibody components in serum of immunized rabbits
US4123427A (en) Method for the purification of mycobacterial protein antigens and resulting product
JPS6218869B2 (no)
NO127685B (no)
DK150810B (da) Fremgangsmaade til bestemmelse af et eller flere antigener i en proeve ved hjaelp af antistof bundet til smaa partikler
JPH0784479B2 (ja) L1蛋白質に対する抗体、該抗体を含んで成る試薬及び該抗体を用いる測定法
JPS6057254A (ja) 免疫学的測定法による糖脂質の定量方法
NO774240L (no) Fremgangsmaate ved paavisning og bestemmelse av antigener
Aalund et al. A radioimmunoassay for ochratoxin A: A preliminary investigation
Korngold et al. The comparative retention of antigen in the skin of immune and normal rabbits as determined with egg albumin labelled with radioactive iodine
Campbell et al. Immunoadsorbents-Preparation and use of cellulose derivatives
ŁUOWSKI et al. Biological properties of lipid A from Shigella sonnei
Sarsfield et al. A modified radioallergosorbent test for the in vitro detection of allergen antibodies
JP2721900B2 (ja) 癌診断薬及びそれを用いた腫瘍マーカーの回収方法
CN104977419A (zh) 一种自身免疫性抗原阳性血清的纯化制备方法
EP0007214B1 (en) Product for detecting the presence of cancerous or malignant tumor cells
JPH0232258A (ja) ヒトの体液中の抗体力価の測定法及びクラス特異性抗体の測定法
DE2126128A1 (de) Medizinisches Testverfahren, Reagens und Additiv zur Durchführung des Verfahrens
Oka et al. Purification of two types of sea-squirt antigens
Ceska et al. Effect of non‐ionic polymers on radioallergoimmunosorbent reactions
Hagadorn et al. Immunologic and morphologic studies of the acute effect of anti-lung serum
Vogle The polysaccharides of Candida albicans.
JPS6212859A (ja) 特定の細菌ポリペプチド及びそれに対する抗体の定量法