NO138182B - Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin e (ige) eller mot fragment av ige - Google Patents

Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin e (ige) eller mot fragment av ige Download PDF

Info

Publication number
NO138182B
NO138182B NO247772A NO247772A NO138182B NO 138182 B NO138182 B NO 138182B NO 247772 A NO247772 A NO 247772A NO 247772 A NO247772 A NO 247772A NO 138182 B NO138182 B NO 138182B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
reagin
antibodies
allergen
ige
directed against
Prior art date
Application number
NO247772A
Other languages
English (en)
Other versions
NO138182C (no
Inventor
Hans Hison Bennich
Sig Gunnar Olof Johansson
Leif Edvin Wide
Original Assignee
Pharmacia Ab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Pharmacia Ab filed Critical Pharmacia Ab
Publication of NO138182B publication Critical patent/NO138182B/no
Publication of NO138182C publication Critical patent/NO138182C/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00—Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001—Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013—Luminescence
    • A61K49/0017—Fluorescence in vivo
    • A61K49/005—Fluorescence in vivo characterised by the carrier molecule carrying the fluorescent agent
    • A61K49/0058—Antibodies
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K49/00—Preparations for testing in vivo
    • A61K49/001—Preparation for luminescence or biological staining
    • A61K49/0013—Luminescence
    • A61K49/0017—Fluorescence in vivo
    • A61K49/0019—Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules
    • A61K49/0021—Fluorescence in vivo characterised by the fluorescent group, e.g. oligomeric, polymeric or dendritic molecules the fluorescent group being a small organic molecule
    • A61K49/0041—Xanthene dyes, used in vivo, e.g. administered to a mice, e.g. rhodamines, rose Bengal
    • A61K49/0043—Fluorescein, used in vivo
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04—Organic compounds
    • A61K51/08—Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins
    • A61K51/10—Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody
    • A61K51/1015—Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody against material from plants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04—Organic compounds
    • A61K51/08—Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins
    • A61K51/10—Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody
    • A61K51/1018—Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody against material from animals or humans
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K51/00—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo
    • A61K51/02—Preparations containing radioactive substances for use in therapy or testing in vivo characterised by the carrier, i.e. characterised by the agent or material covalently linked or complexing the radioactive nucleus
    • A61K51/04—Organic compounds
    • A61K51/08—Peptides, e.g. proteins, carriers being peptides, polyamino acids, proteins
    • A61K51/10—Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody
    • A61K51/1078—Antibodies or immunoglobulins; Fragments thereof, the carrier being an antibody, an immunoglobulin or a fragment thereof, e.g. a camelised human single domain antibody or the Fc fragment of an antibody the antibody being against an immunoglobulin, i.e. being an (anti)-anti-idiotypic antibody
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/16—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from plants
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/42—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins
    • C07K16/4283—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an allotypic or isotypic determinant on Ig
    • C07K16/4291—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against immunoglobulins against an allotypic or isotypic determinant on Ig against IgE
    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01N—INVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00—Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48—Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/53—Immunoassay; Biospecific binding assay; Materials therefor
    • G01N33/531—Production of immunochemical test materials
    • G01N33/532—Production of labelled immunochemicals
    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01N—INVESTIGATING OR ANALYSING MATERIALS BY DETERMINING THEIR CHEMICAL OR PHYSICAL PROPERTIES
    • G01N33/00—Investigating or analysing materials by specific methods not covered by groups G01N1/00 - G01N31/00
    • G01N33/48—Biological material, e.g. blood, urine; Haemocytometers
    • G01N33/50—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing
    • G01N33/74—Chemical analysis of biological material, e.g. blood, urine; Testing involving biospecific ligand binding methods; Immunological testing involving hormones or other non-cytokine intercellular protein regulatory factors such as growth factors, including receptors to hormones and growth factors
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K2121/00—Preparations for use in therapy
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K2123/00—Preparations for testing in vivo

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Optics & Photonics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Botany (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Food Science & Technology (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)

Description

Oppfinnelsen.vedrører antilegemer spesifikt rettet
mot immunglobulin E (IgE) eller mot fragment av IgE inneholdende klasse-spesifikke determinanter, hvilke antilegemer er beregnet til å anvendes in vitro ved immunkjemiske bestemmelsesmetoder basert på reaksjoner, hvori et allergen bundet til en i vann uoppløselig polymer, IgE rettet mot allergenet og antilegemer rettet mot IgE eller fragment herav er innbefattet, karakterisert ved at antilegemene rettet mot IgE eller fragment herav er gitt evne til å utsende radioaktiv stråling eller fluorescens-stråling ved merking med en eller flere radioaktive isotoper eller med en gruppe inneholdende en radioaktiv isotop resp. med en fluorescerende gruppe.
Det er kjent at en del immunogene stoffer, såkalte allergener, av hvilke mange er av protein-, peptid- eller kull-hydratnatur kan gi grunn til allergiske sykdomstilstander, f.eks. astma, høysnue. (Slike allergener forekommer generelt og kan stamme fra f.eks. hår, vekstpollen, mikroorganismer, en del parasitter etc.). Herved forekommer en spesiell type antilegemer, såkalte reaginer, som utgjøres av immunglobuliner som er rettet spesifikt mot allergenet eller allergenene, vanligvis i meget lave konsentrasjoner, i f.eks. pasientens blod og kan på-vises i blodserum. Disse spesielle immunglobuliner kalles i det følgende reagin-immunglobulin eller reagin-Ig. (Se f.eks. Advances in Immunology, bind 3, (1963) side l8l - 183). Med reagin-Ig forstås her og i det følgende således den gruppe immunglobuliner som kan reagere med allergener og som derved,
når reaksjonen finner sted in vivo, forårsaker allergiske reaksjoner hos mennesker eller dyr.' (Nå betegnes ofte disse immunglobuliner med IgE).
Foreliggende oppfinnelse er av betydning ved påvis-.. ning av spesifikke reagin-Ig rettet mot allergener i vannholdige prøver. Å påvise reagin-Ig har spesielt betydning i forbindelse med diagnostisering av overfølsomhet hos mennesker og dyr.
For dette formål har det tidligere blitt anvendt såkalte hudprøver, idet prøveallergen tilføres prøveobjektet, f.eks. intrakutant. Om overfølsomhet (allergi) foreligger, opp-står en reaksjon in vivo mellom allergenet og reagin-Ig rettet mot det omtalte allergenet, som får til følge visse symptomer som rødming eller hovning av det sted hvor injiseringen foregikk, hvilke iakttas og bedømmes med hensyn på graden av virkningen.
In vivo-undersøkelser er også såkalte provokasjons-prøver, idet pasienten får innånde et allergen i aerosolform. Hvis overfølsomhet mot dette foreligger, fåes en reaksjon, som f.eks. kan gi astmasymptom. Om begge prøvetyper kan sies at de er omstendelige og tidskrevende for pasienten samt i visse tilfeller forbundet med ubehag eller fare for dette. I en del tilfeller går det ikke å utføre dem. Videre kreves også en mang-foldig in vivo-prøver for at man skal kunne diagnostisere en overfølsomhet mot et visst eller visse allergener.
Tidligere prøvede in vitro-metoder savner praktisk betydning.
Det er riktignok fra J. Immunology 97 (1966), 840-853 og 98 (1967), 490-501 kjent å påvise Ig-E med en strål-ningsimmunologisk metode, hvor anvendelsen av merket allergen er et vesentlig trekk. Det merkede allergen bringes ved denne metode til å reagere med Ig-E i oppløsning, hvoretter det dannede kompleks utfelles fra oppløsningen ved tilsetning av antilegemer mot Ig-E. Det allergen som herved ble anvendt er allergen fra "ragweed", som er et av de få unntakstilfeller der allergenet kan isoleres i høy renhet. Allergenholdig ekstrakt av annen opprinnelse, f.eks. fra hund- eller hesteepitel eller bjerkpollen har ikke tilstrekkelig renhet til å kunne utnyttes ved denne fremgangsmåte, som derfor har et spesielt begrenset anvendelsesområde. Videre krever fremgangsmåten en merknings-prosedyre for hvert prøveallergen, som blir både kostbart og om-stendelig. Ved denne metode er videre å bemerke at allergenet bare reagerer med Ig-E spesifikt rettet mot dette allergen, mens man ved utfelling av komplekset med antilegemene mot Ig-E sam-tidig får en utfelling av reaksjonsproduktene mellom antilegemene og andre reaginimmunglobuliner (andre Ig-E) enn det som er spesifikt rettet mot det aktuelle allergen. Hvis man i dette system istedenfor å merke allergenet, skulle merke antilegemene, skulle man riktignok også få en fast fase som avgir radioaktiv stråling, men det er i dette tilfelle umulig å avgjøre om allergenet inngår i noen del av denne fase eller ikke. Følgelig skulle man i dette tilfellet ikke få den ønskede informasjon om eventuelt nærvær av et Ig-E spesifikt rettet mot allergenet.
Formålet med oppfinnelsen er å få frem et reagens som kan anvendes for en enkel og tilforlatelig in vitro-metode, hvorved ovennevnte ulemper er fjernet og som kan utføres uten ubehag eller risiko for pasienten.
I norsk patent nr. 127-685 er beskrevet en metode ifølge hvilken den for prøvningen beregnede prøve, f.eks. en kroppsvæske som blodserum eller blodplasma, in vitro bringes i berøring med en i vann uoppløselig polymer, hvortil er bundet et prøveallergen idet en reaksjon mellom prøveallergenet og polymeren og mot dette rettet reagin-Ig finner sted, således at reagin-Ig bindes til prøveallergenet på den uoppløselige polymer, og at polymere med vedsittende prøveallergen og reagin-Ig bringes i berøring med enten a) antilegemer mot reagin-Ig, hvilke antilegemer er merket med et strålingsavgivende atom eller gruppe,
eller
b) antilegemer mot reagin-Ig og med reagin-Ig, idet reagin-Ig er merket med et strålingsavgivende
atom eller gruppe
hvoretter den uoppløselige polymer med vedsittende stoffer skil-les fra væsken og derettermåler strålingen fra den uoppløselige polymer med vedsittende stoffer eller fra den fraskilte væske.
Hvis således reagin-Ig rettet mot allergenet finnes tilstede i prøven, bindes det merkede reagens til den uoppløse-lige fase som derpå utsender stråling. Sistnevnte øker med økende konsentrasjon av reagin-Ig i prøven. Den flytende fases stråling minsker i stedet med økende konsentrasjon av reagin-Ig, da større mengder merket reagens bindes til den uoppløselige fasen. De målte strålingsverdier for prøven kan sammenlignes med verdier på kontrollprøven.
Som bærere av prøveallergenet anvendes i vann uopp-løselige polymere. De kan eksempelvis foreligge i form av partikler av varierende form og størrelse. Som bærere kan også anvendes polymere i form av f.eks. plane gjenstander som skiver eller bånd eller også f.eks. i form av veggen i et rør, f.eks. innersiden av et prøverør. Bindingen mellom den polymere og prøveallergenet skal være slik at prøveallergenet ved normale vaskningsoperasjoner ikke kan løsgjøres fra den polymere.
For dette formål kan den f.eks. være av kjemisk eller eventuelt også av fysikalsk natur. En egnet kjemisk bindingsform er å tilveiebringe broer av kovalent karakter mellom den polymere og prøveallergenet.
For dette formål velges den polymere således at
den har egnede reaktive grupper, f.eks. aminogrupper, hydroksylgrupper og karboksylgrupper for lett å muliggjøre en binding av prøveallergenet til den polymere. Herved velges fortrinnsvis en kjemisk binding med broer med bindinger av kovalent karakter.
Spesielt egnet er det å velge polymere bestående
av et tredimensjonalt nettverk sammenholdt av bindinger av kovalent karakter. Slike polymere er, selv om de er svellbare i vann eller vannoppløselige medier, helt uoppløselige og kan derved ikke slippe ifra seg noe av polymermaterialet eller derpå fastbundet stoff, f.eks. ved vaskeprosedyre. Eksempel på slike polymere er polymerisat dannet ved tverrbinding av stoffer inneholdende et flertall hydroksylgrupper som kullhydrater og sukkeralkoholer, f.eks. dekstran, stivelse, dekstriner og andre polysakkarider samt polyvinylalkohol med et bifunksjonelt stoff, f.eks. et bifunksjonelt stoff av typen X - R - Z, hvor eksempelvis X og Z er halogen eller epoksygrupper og R..resten av det bi-funksj onelle stoff, f.eks. et alifatisk radikal inneholdende 3-10 karbonatomer. Andre eksempler på uoppløselige polymer-materiale er cellulose, agarosegel, polyaminostyren.
For formålet kan det anvendes korn av det kommersielt tilgjengelige produkt "Sephadex", som består av dekstran tverrbundet med glyceroleterbroer, dannet ved behandling av dekstran med epiklorhydrin. Produktet kan anvendes f.eks. i form av små korn. "Sephadex" og på lignende måte oppnådde pro-dukter er i vann svellbare, men uoppløselige gelprodukter, f.eks. i kornform. De inneholder hydroksylgrupper og kan derved lett substitueres også med andre grupper, f.eks. slike inneholdende aminogrupper eller karboksylgru<p>per egner seg derigjennom godt for brodannelse med bindinger av kovalent karakter til prøve-allergenet.
Hensiktsmessig velges en s'lik form av den polymere
at det oppnås en stor kontaktoverflate, f.eks. små partikler.
Til denne bærepolymer bindes prøveallergenet under milde betingelser, således at allergenets immunkjemiske reak-tivitet ikke vesentlig minsker. Ved kjemisk binding mellom allergenet og polymeren utnyttes reaktive grupper i disse som aminogrupper, hydroksylgrupper, merkaptogrupper, amidgrupper og karboksylgrupper, idet det slåes en bro med kjemisk binding, fortrinnsvis av kovalent karakter, fra prøveallergenet til den polymere, f.eks. av typen:
Broen mellom allergenet og polymeren behøver ikke å være strukturbestemt, og kan derfor velges av meget skiftende type da den bare har til formål å hindre at allergenet vaskes bort fra den uoppløselige polymer.
Bestemmelsesmetoden for reagin-Ig er basert på at reagin-Ig kan bindes til såvel det allergen som det er spesielt rettet mot som til antilegemer generelt rettet mot reagin-Ig. Slike antilegemer er minst bivalente, dvs. de kan binde minst to molekyler reagin-Ig. Antilegemer rettet mot reagin-Ig og også reagin-Ig selv kan merkes med et strålingsavgivende atom eller gruppe, f.eks. med radioaktiv isotop, eller en fluorescerende gruppe.
Sammenlignet med de kjente metoder med utførelse av. hudprøver og provokasjonsprøver har ovenstående metode den fordel at man ved en blodprøve fra pasienten på en for denne helt ufarlige måte in vitro med en meget følsom og enkel metode kan bestemme nærvær av og også mengden av reagin-Ig rettet mot en bestemt type allergen eller en viss gruppe allergener, f.eks. dyreallergen og vekstallergen. Vesentlig for metoden er at det prøveallergen mot hvilket det reagin-Ig som skal bestemmes er rettet er meget fast bundet til en i vann uoppløselig bærer. Reagin-Ig som reagerer med allergenet kan således lett separeres fra ikke-allergenbundne reaginimmunglobuliner. Under metodens ytterligere arbeidstrinn kan videre de antilegemer resp. det reagin-Ig som ikke er bundet til den polymere, meget enkelt separeres fra dem som er bundet til den polymere.
Separering av den polymere med vedsittende stoffer fra væsken kan lett utføres. Hvis den polymere foreligger i partikkelform, kan separeringen skje gjennom f.eks. enkel sentrifugering eller filtrering. Separeringen er ufølsom for vari-asjoner i salt- og proteinkonsentrasjon hos væsken innen fysio-logiske grenser. Hele bestemmelsesfremgangsmåten innbefattende separasjonen av frie merkede antilegemer resp. reagin-Ig og polymerbundne merkede antilegemer resp. reagin-Ig kan f.eks. ut-føres i samme prøverør under tilsetning av utfellingsmiddel eller lignende.
Ovenstående metode forutsetter tilgang til isolert
reagin-Ig samt antilegemer mot disse.
Reagin-Ig kan utvinnes fra serum fra allergiske pasienter og i spesielle tilfeller fra serum fra pasienter med tumor i de plasmaceller som danner reagin-Ig. Reagin-Ig kan renses ved forskjellige metoder for separering av proteiner som gelfiltrering, ionebyttekromatografering og elektroforese. I likhet med andre immunglobuliner kan reagin-Ig spaltes kjemisk eller enzymatisk i en antigenbindende del og en del som er bærer av de klassespesifikke determinantene.
Oppfinnelsen vedrører antilegemer mot reagin-Ig eller fragment herav, hvilke antilegemer ved merkning har blitt gitt evnen til å utsende stråling og er beregnet til å anvendes ved strålings-immunologiske metoder, eksempelvis som angitt for bestemmelse av reagin-Ig..
Antilegemer mot reagin-Ig kan fremstilles ifølge i og for seg kjente metoder for immunisering av forsøksdyr ved f.eks. gjentatte subkutane injeksjoner av små mengder reagin-Ig eller fragment av reagin-Ig i blanding med et egnet adjuvant, f.eks. Freunds mineraloljesuspensjon. De i dyrene, f.eks. kanin, dannede antilegemer kan utvinnes fra dyrenes blodserum.
Spesifikke antilegemer, dvs. antilegemer rettet mot de klassespesifikke determinantene i reagin-Ig, kan fåes ved immunisering med spaltstykker av reagin-Ig-molekylene inneholdende disse determinanter eller også ved "isolering av disse spesifikke antilegemer fra en blanding av antilegemer dannet ved immunisering med hele reagin-Ig.
Spesifikke antilegemer rettet mot reagin-Ig kan, hvis ønsket, isoleres fra antiserumet ved konvensjonell imrnuno-sorbentteknikk, idet reagin-Ig koples til f.eks. bromacetylcellulose og de antilegemer som blir bundet til koplet reagin-Ig, frigjøres ved senkning av pH.
Det er en fordel å anvende spesifikke antilegemer mot de klassespesifikke determinantene i reagin-Ig for å oppnå høy sikkerhet og nøyaktighet ved bestemmelsene.
Merkning med radioaktiv isotop av reagin-Ig resp. antilegemer mot reagin-Ig kan gjøres på vanlig måte idet en for formålet egnet isotop velges, f.eks. <125>I (se f.eks.
metoden ifølge Hunter og Greenwood, Nature, bind 194 (1962)
side 495). Likeledes kan merkningen med en fluorescensav-givende gruppe gjøres på vanlig måte, f.eks. med et fluores-cein-derivat som fluorescein-isotiocyanat.•
Allergenholdige ekstrakter, f.eks. fra hund- eller heste-epitel, timotei- eller bjerkepollen, finnes kommersielt tilgjengelig.
Radioaktivitetsbestemmelsene kan skje med vanlige metoder, f.eks. ved hjelp av scintillasjonsdetektorer. Likeledes kan fluorescensmålinger skje med vanlige metoder.
De merkede antilegemer ifølge oppfinnelsen kan anvendes i et _hjelpemiddel for bestemmelse av spesifikke reagin-Ig rettet mot allergener i vannholdige prøver, omtalt i norsk patent nr. 127.685, hvilke omfatter et første reagens, hvori inngår en i vann uoppløselig polymer hvortil ved hjelp av kovalente bindinger, ionebindinger eller adsorbsjonsbindinger det er bundet et prøveallergen et annet reagens hvori inngår antilegemer mot reagin-Ig, idet antilegemene mot reagin-Ig ved merking er gitt evne til å utsende stråling, idet det første reagens er beregnet til in vitro å komme i berøring med en vannholdig prøve inneholdende reagin-Ig for å binde•reagin-Ig til prøveallergenet på den uoppløselige polymer, og idet det andre reagenset er beregnet til å bringes i berøring med den uoppløselige polymer med det vedsittende prøveallergen og reagin-Ig for dannelse av en blanding inneholdende uoppløselig materi-ale som stråler og som består av uoppløselig polymer og ved denne fastsittende stoffer og strålende væskefase, idet det oppløse-lige materialets og væskefasens stråling hver er en funksjon av konsentrasjonen av reagin-Ig rettet mot prøveallergenet i prøven.
Den uoppløselige polymer foreligger hensiktsmessig
i form av partikler.
Reagenset kan inngå i en reagenskombinasjon som
er beregnet til å anvendes for prøving av prøver fra aller-gikere .
I reagenskombinasjonen kan det inngå en ampulle
eller lignende med merkede antilegemer mot reagin-Ig, fortrinnsvis i tørket, f.eks. lyofilisert form.
Bestemmelsesmetoden for reagin-Ig skal i det følg-ende beskrives med eksempel, som mere detaljert viser fremstil-lingen av merkede antilegemer mot reagin-Ig og hvorledes de kan anvendes ved bestemmelse av reagin-Ig.
Eksempel 1.
Bestemmelse av reagin- Ig rettet mot et vekstallergen ( Bjerkepollen) A. Fremstilling av partikler med kjemisk bundet allergen.
Som utgangsmateriale anvendes finkornede partikler bestående av dekstran tverrbundet med glyceroleter-broer ("Sephadex G 25", superfine) og som substitueres med isotiocya-natofenoksyhydroksypropylgrupper (R. Axén og J. Porath, Acta Chem. Sean., 18 (1964), side 2193). Til en suspensjon av 100 mg av partiklene i en vannoppløsning av natriumhydrogenkarbonat ble det satt 1 ml allergenoppløsning (kommersielt tilgjengelig allergenekstrakt) med en omtrentlig konsentrasjon 0,2 mg allergen pr. ml. Blandingen ble inkubert 3 døgn ved værelsestemperatur under konstant langsom vertikal rotasjon. Partiklene ble deretter sentrifugert og vasket to ganger med hver gang 0,5 M NaHCO^, 0,1 M acetatpuffer, 0,1 M trispuffer med 1% bovint serumalbumin. Partiklene ble homogenisert og suspendert i 0,1 M trispuffer med 1% bovint serumalbumin.
B. Fremstilling av reagin- Ig
Prøve av opptinet eller nylig oppsamlet plasma fra
en pasient med myelomatosis ble fortynnet med 0,15 M natrium-klorid til et innhold på omkring 15 mg/ml med hensyn på M-komponenten (reagin-Ig). Utfelling med vannfritt natriumsulfat (18 g/100 ml) ble gjort ved 25°C. Etter en time oppsamles fel-lingen ved sentrifugering (10.000 x g, 20 minutter, 25°C). Sedimentet ble tatt vare på, vasket med natriumsulfatoppløsning
(18 g/100 ml) og ble oppløst i 0,8 volum 0,1 M natriumfosfatpuffer, pH 7,5- Materialet ble gjenutfelt en gang, som'omtalt. Etter siste utfelling ble sedimentet oppløst i 0,1 M tris-HCl-puffer, pH 8,0 (20°C) og anbragt på en kolonne (3,2 x 30 cm)
med DEAE-"Sephadex" A-50 ekvilibrert.med samme puffer. Eluering av materialet ble utført med en kontinuerlig gradient fra 0,1 M til 1 M tris-HCl ved konstant pH på 8,0 ved 20°C. Fraksjoner inneholdende reagin-Ig ble oppbevart og konsentrert og anbragt på en kolonne (3,2 x 95 cm) med "Sephadex" G 150 ekvi-librert med 0,1 M tris-HCl- 0,2 M NaCl - 0,02 M EDTANa2 pH 7,7 og inneholdende 0,02% natriumazid. Materialet fikk passere gjennom kolonnen tre ganger (resirkulasjonskromatografimetoden): Fraksjoner inneholdende reagin-Ig ble tatt vare på og konsentrert ved ultrafiltrering (Visking tubing 8/32") ved 4°C.
Reagin-Ig fremstilt som beskrevet var forurenset med mindre enn 0, 1% av totalt protein med andre immunglobuliner (IgA, IgD, IgG og IgM). Renset reagin-Ig ga en eneste topp
ved elektroforese pH 8,6 I = 0,05 vandre i B-a-området. Ultra-sentrifugeringsstudier viste en eneste grenselinje og sedimen-tas j onskonstanten S°£o. U n i W, ble beregnet til 8,20s. Molekylvekten for reagin-Ig ble beregnet til 200.000 ± 5000 ved anvendelse
av et partielt spesifikt volum på 0,713 cm^/g bestemt på basis av aminosyre- og kullhydratsammensetningen for reagin-Ig. Dif-fusjonskonstanten, D°on . ble beregnet til 3,71 x 10 cm /sek.
du ,w
Reduksjonseksperimentet viste at reagin-Ig består av to typer av polypeptidkjeder og således ligner andre serum-immunglobuliner. Bevis har fremkommet for nærvær av to lette polypeptidkjeder med molekylvekter 22600 i reagin-Ig. Molekylvekten for de tunge polypeptidkjedene innbefattende dets pros-tetiske kullhydratgruppe(r) ble beregnet til å være omkring 77»^00 under antagelse av molforhold på 1 : 1 for tunge og lette peptidkjeder i nativt reagin-Ig. Aminosyre- og kullhydratsammensetningen vises i tabell 1.
C. Isolering av fragment av reagin-Ig inneholdende klasse- spesifikke determinanter ( såkalt Fc- fragment)
100 mg reagin-Ig fremstilt ifølge eksempel 1 B i 0,1 M natriumfosfatpuffer (pH 7,0) med 0,1 M cystein ble inkubert ved 37°C i 4 timer med 1 mg papain, hvorpå reaksjonen ble avbrutt ved tilsetning av jodacetamidoppløsning til en slutt-konsentrasjon på 0,05 M. Reaksjonsblandingen ble fraksjonert ved gelfiltrering ("Sephadex G 150"), idet det ble anvendt et
sampolymerisat av dekstran og epiklorhydrin med vannopptag-ningsevne 15 g pr. g tørrstoff og eluering av gelmassen foregikk ved 0,1 M tris-HCl, 0,2 M NaCl-puffer (pH 7,7). Ved ana-lyse ble det fastslått den fraksjon som inneholdt Fc-fragment, som deretter ble isolert og anvendt for immunisering. D. Fremstilling av antilegemer mot Fc-fragmentet av reagin- Ig.
Kaniner ble sprøytet intramuskulært med hver en blanding av 0,5 mg Fc-fragment av reagin-Ig i 0,2 ml, 0,15 M natriumkloridoppløsning og 0,8 ml komplett Freunds adjuvant. Immuniseringen ble gjentatt etter 14 dager og deretter hver uke i tre uker. Etter ytterligere 10 dager ble det tappet blod av kaninene og antiserum ble fremstilt fra blodet ved at dette fikk koagulere og blodkoagulatet derpå fraskiltes.
Antiserumet ble gjort spesifikt ved absorbsjon i under 1 time ved +37°C og 16 timer ved + 4°C ved tilsetning av en del normalt humanserum til en del av antiserumet. Etter sentrifugering ble det prøvet spesifikiteten hos dette antiserum ved immun-elektroforese mot normalt humanserum og med Ochterlonygeldiffusjonsanalyse mot rene immunglobuliner A, G og M, såkalt lette polypeptidkjeder fra normalt polart immunglobulin G samt Bence-Jones-proteiner, hvorved det viste seg å være spesifikt for reagin-Ig.
Fra dette antiserum ble det isolert antilegemer rettet mot Fc-fragmentet på følgende måte: 2 gram av et kompleks mellom bromacetylcellulose og reagin-Ig ble blandet med 34 ml oppløsning inneholdende ca. 95 mg immunglobulin isolert fra antiserum rettet mot Fc-fragment ved ionoutvekslerkromato-grafi. Den dannede suspensjonen ble aktivert ved pH 7 og 4°C
i 2 timer, hvoretter det ble sentrifugert med 20.000 xg i 20 minutter ved 10°C. Overvæsken ble fraskilt, cellulosen ble vasket med 0,15 M NaCl - 8 M karbamid, pH 6 - 7, sentrifugert
og overvæsken fraskilt. Denne vaskningsprosedyre ble gjentatt til overvæsken ble fri for protein. Celluloseproteinkomplekset ble blandet med 9 ml 0,1 M glycin-HCl-puffer (pH 3,1) og inkubert under omrøring ved 37°C i 40 minutter. Det hele ble sentrifugert og overvæsken dialysert mot 1200 ml 0,01 M tris-HCl 0,1 M NaCl (pH 7,1) ved 4°C i 48 timer. Denne oppløsning inneholdt antilegemer i en mengde på ca. 1. mg pr. ml, som er spesifikke for Fc-fragmentet av reagin-Ig og således også mot
hele reagin-Ig. Dette antilegememateriale rekker for noen 10-talls millioner bestemmelser.
E. Merking av antilegemer spesifikke mot Fc-delen av reagin- Ig.
Merkingen ble utført med I ifølge en fremgangsmåte omtalt av Hunter og Greenwood, Nature, bind 194 (1962), side 495-
Merkingen kan også utføres på samme måte som beskrevet nedenfor i eksempel 2 for antilegemer mot reagin-Ig.
F. Bestemmelse:
1. 0,5 ml suspensjon av partikler med kjemisk bundet vekstallergen dannet i henhold til punkt A ovenfor, hvilken suspensjon inneholder 1 mg partikler pr.
ml ble innført i hvert og ett av to prøverør.
2. 0,05 ml av det for prøving beregnede pasientserum
ble satt til det ene av rørene.
3- 0,05 ml kontrollserum fra ikke-allergiker ble satt
til det andre rør.
4. Rørinnholdet ble inkubert i 5 timer ved værelsestemperatur idet rørene fikk rotere langsomt i
vertikalplanet.
5- Partiklene ble nedsentrifugert ved 3000 omdreininger pr. minutt i 1 minutt, hvorpå ovenstående
væske ble fjernet.
6. Partiklene ble vasket tre ganger med 0,1 M trispuffer pH 7,4 med 1% bovint serum-albumin. Overvæsken ble frasuget etter hver sentrifugering. Ved hver avsugning ble det påsett at faste partikler ikke fulgte med. 7. 0,1 ml av den i henhold til punkt D ovenfor dannede oppløsning av antilegemer mot Fc-delen av
125
reagm-Ig og merket med I ble tilsatt til alle
rørene.
8. Rørinnholdene ble inkubert 15 timer ved værelsestemperatur, idet rørene ble bragt til langsomt å
rotere i vertikalplanet.
9. Partiklene ble nedsentrifugert ved 3000 omdreininger pr. minutt i 1 minutt, hvorpå ovenstående
væske ble fraseparert.
10. Partiklene ble vasket tre ganger med 0,1 M tris-
HCl-puffer (pH 7,4) med 1 vekt# bovint serumalbumin med nedsentrifugering og avsugning av overvæsken etter hver vasking. Ved hver avsugning ble
det påsett at faste partikler ikke medfulgte.
11. Rørene ble plassert i scintillasjonsdetektor for måling av gammastråling.
Por vurdering ble den oppnådde verdi sammenlignet med strålingen fra det ene røret med verdien på strålingen fra det annet rør som inneholdt kontrollserum fra ikke-allergiker.
Alternativt kan etter nedsentrifugering i henhold til punkt 9 et visst volum av overvæsken overføres i regnerør, hvoretter gammastrålingen fra merkede antilegemer mot Fc-delen fri i oppløsningen måles.
For kvantitativ bestemmelse kan i punkt 2 ovenfor 0,05 ml prøveserum i forskjellige fortynninger tilsettes hvert og ett av et antall prøverør. Et antall rør utstyres på samme måte med forskjellige fortynninger av et standardserum. Aktivi-teten kan deretter uttrykkes i forhold til standardserumets. Eksempel 2.
Merking av antilegemer mot reagin- Ig.
Antilegemer mot reggin- Ig.
Disse ble fremstilt ved immunisering av kaniner
med reagin-Ig på tilsvarende måte som omtalt i eksempel 1 D. Radioaktivt jod ( 125 I).
Jod-125, bærerfritt, ble oppløst som Nal i 0,1 M NaOH og anvendes fritt for reduksjonsmiddel.
Jodmonoklorid.
Jodmonoklorid ble fremstillet ifølge J.L. Izzo,
W.F. Bale, M.J. Izzo og A. Roncone, J. Biol. Chem., 239, nr.
11 (1964) 3742 og jodinnholdet ble bestemt ved reduksjon av alt jod til jodid med arsenikk-trioksyd og etterfølgende ti-trering med 0,1 M AgNO-j. Stammoppløsningen av ICI inneholdt 2,54 mg I/ml i 0,02 M KC1, 2,0 M NaCl og 1,0 M HC1 og er stabil ved værelsestemperatur i det minste i 18 måneder. Før anvendelsen ble stammoppløsningen av ICI fortynnet til den nødvendige konsentrasjon. Som fortynningsmiddel ble det fremstilt en HC1-NaCl-oppløsning, hvis konsentrasjon ble justert individuelt for hvert enkelt -eksperiment for å være godt over de minimumskonsen-trasjoner av HC1 og NaCl hvor ICI er kjent for å være stabilt (R.W. Helmkamp, M.A. Conteras og W.F. Bale: Int. J. appl. Radiat. Isotopes, 18 (1967) 737).
Merkningsfremgangsmåte.
Joderingen er basert på Helmkamps modifikasjon av McFairlanes jodmonokloridmetode (A.S. McFairlane, Nautre, 182
(1958) 53) med ytterligere modifikasjoner (J.L. Izzo, W.F. Bale, M.J. Izzo og A. Roncone, J.Biol.Chem. 239, nr. 11 (1964). 3743, W.F. Bale, R.W. Helmkamp, T.P. Davis, M.J. Izzo, R.L. Gooland, M.A. Contreras og I.L. Spar, Proc.Soc. Exp.Med. 122
(1966) 407 og R.W. Helmkamp, M.A. Contreras og W.F. Bale, Int. J. appl. Radiat. Isotopes, 18 (1967) 737). Antilegemer mot reagin-Ig (100 ,ug) ble merket med et molforhold på ICI til antilegemer mot reagin-Ig på 2 : 1 og ICI til 12^;I på 1 : 1. Følgende oppløsninger ble anvendt: Oppløsning.I: Antilegemer mot reagin-Ig ble oppløst i 0,2 M tris-HCl-puffer pH 8 til en konsentrasjon på 10,0 mg/ml. Oppløsning II: Fortynnings-midlet for stamoppløsningen av ICI ble fremstilt ved å oppløse 5,84 g NaCl i 35 ml 2,0 HC1 og 65 ml destillert vann. Oppløsning III: Den endelige jodmonokloridoppløsningen ble fremstilt ved å fortynne lOO^ul av stamoppløsningen av ICI med 20,2 ml av oppløsning II. Oppløsning IV: 44,29/Ul av radiojodidet (4,0 mCi) ble satt til 25/Ul av oppløsning III og hensatt i et isbad før anvendelse. Alle oppløsninger holdes kalde og jodineringsreaksjonen ble utført ved istemperatur. Reagensene ble tilsatt i følgende rekkefølge i et lite glassrør: Til 200^ul boratkarbonatpuffer (0,4 M, pH 9,1) og lO^ul oppløsning I (lOO^ug antilegemer mot reagin-Ig) ble satt 50^ul av oppløsning IV og blandet umiddel-bart kraftig. Etter 60 sekunder ble det tilsatt 20^,ul 0,1 M Na2S2°3' 5°/ul 2# Kl og 200/Ul 5% humanserumalbumin-blått
(HSA-blått). HSA-blått ble fremstilt ifølge Melani (F. Melani, K.M. Bartelt, R. Conrads, E.F. Pfeiffer, Z.klin.Chem. 4. årgang 1966, hefte 4). Dette ble tilsatt for å minske strålingsskader og adsorbsjon av antilegemer mot reagin-Ig mot glassveggene.
125
Preparat med I-joderte antilegemer mot reagm-Ig kan renses ved "Sephadex"-tverrbundet dekstran eller "Sepharose"-gelfiltrering (agarosegel) eller med "Dowex" - eller "Amberlite"-ionevekslere. Fraksjoner fra kolonnen ble tatt vare på omkring 4°C i 0,1 M tris-HCl-puffer pH 7,72 inneholdende 5% HSA. Fraksjonene inneholdende de merkede antilegemer mot reagin-Ig ble slått sammen og oppbevart i frosset tilstand.
Denne metode ga 81,355 binding av den totale jod-mengde til antilegemer mot reagin-Ig. Det merkede immunoglo-binet inneholdt omkring 1 atom "'"^-I og omkring 1 atom <12>^-l pr. molekyl (molekylvekt 150.000) og hadde en spesifikk aktivitet rundt 16 mCi/mg.
Eksempel 3»
Merking av antilegemer som er spesifikke mot Fc-fragmentet av reagin- Ig ( merking med en fluorescerende gruppe).
For merking med en fluorescerende gruppe kan antilegemer mot Fc-fragmentet av reagin-Ig fremstilt ifølge eksempel 1 D anvendes. 2 ml 0, 9%- ig vannoppløsning av NaCl og 2 ml 0,5 M vannoppløsning av natriumkarbonat-natriumhydrogenkarbonat-puffer med pH 9 ble blandet. Antilegemene ble oppløst i denne blanding i slik mengde at en enprosentig oppløsning av antilegemer fremkom. 3 mg fluoresceinisotiocyanat ble adsorbert på 30 mg kiselgur ("Ce.lite") tilsettes. Blandingen ble rystet i 3 minutter, hvoretter den ble sentrifugert ved 2000 omdreininger pr. minutt i 5. minutter. Den overstående klare oppløsning, hvilken inneholdt de merkede antilegemer, ble oppbevart. For å rense de merkede antilegemer som hadde reagert med fluoresceinisotio-cyanatet, fra ikke-reagert fluoresceinisotiocyanat, ble det ut-ført gelfiltrering for å separere de høymolekylære, merkede antilegemer fra lavmolekylære forurensninger. For dette formål ble det anvendt en kolonne (lengde 15 cm, diameter 1 cm), som var fylt med gelpartikler av et uoppløselig men i vann svell-bart gelfiltreringsmateriale bestående av dekstran tverrbundet med epiklorhydrin ("Sephadex G 25"), idet gélmassen ble bragt i likevekt med 0,9%-ig vannoppløsning av NaCl. Elueringen foregikk med 0, 1%- ig vandig oppløsning av NaCl.
De merkede antilegemer som ble eluert i en fraksjon før de lavmolekylære forurensninger ble oppbevart, i frosset tilstand. De dannede, merkede antilegemer hadde kraftig fluorescens i ultrafiolett lys og kan anvendes for påvisning og bestemmelse av reagin-Ig.

Claims (2)

1. Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin E (IgE) eller mot fragment av IgE inneholdende klasse-spesifikke determinanter, hvilke antilegemer er beregnet til å anvendes in vitro ved immunkjemiske bestemmelsesmetoder basert på reaksjoner hvori et allergen bundet til en i vann uoppløselig polymer., IgE rettet mot allergenet og antilegemer rettet mot IgE eller fragment herav er innbefattet, karakterisert ved at antilegemene rettet mot IgE eller fragmenter derav er gitt evne til å utsende radioaktiv stråling eller fluorescenss.tråling ved merking med en eller flere radioaktive isotoper eller med en gruppe inneholdende en radioaktiv isotop resp. med en fluorescerende gruppe.
2. Antilegemer ifølge krav 1, karakterisert ved at de er merket med en radioaktiv jodisotop.
NO247772A 1967-09-06 1972-07-11 Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin e (ige) eller mot fragment av ige. NO138182C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE1229767A SE341239B (no) 1967-09-06 1967-09-06

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO138182B true NO138182B (no) 1978-04-10
NO138182C NO138182C (no) 1978-07-26

Family

ID=20295495

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO345868A NO127685B (no) 1967-09-06 1968-09-05
NO247772A NO138182C (no) 1967-09-06 1972-07-11 Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin e (ige) eller mot fragment av ige.

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO345868A NO127685B (no) 1967-09-06 1968-09-05

Country Status (13)

Country Link
JP (1) JPS50892B1 (no)
AT (2) AT295744B (no)
BE (1) BE720341A (no)
CH (1) CH534878A (no)
CS (1) CS191857B2 (no)
DK (1) DK131400B (no)
ES (1) ES357863A1 (no)
FI (1) FI48785C (no)
FR (1) FR1588874A (no)
GB (1) GB1248764A (no)
NL (1) NL162209C (no)
NO (2) NO127685B (no)
SE (1) SE341239B (no)

Families Citing this family (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NL154600B (nl) * 1971-02-10 1977-09-15 Organon Nv Werkwijze voor het aantonen en bepalen van specifiek bindende eiwitten en hun corresponderende bindbare stoffen.
USRE31006E (en) * 1968-09-24 1982-08-03 Akzona Incorporated Process for the demonstration and determination of reaction components having specific binding affinity for each other
US3966897A (en) * 1973-04-02 1976-06-29 Marine Colloids, Inc. Medium for use in bioassay and method of using same
US4041146A (en) * 1975-05-01 1977-08-09 General Electric Company Method for detection of biological particles
GB1555142A (en) * 1975-08-14 1979-11-07 Sinai School Medicine Blood cell typing and compatibility test procedure
AT343822B (de) * 1976-08-20 1978-06-26 Immuno Ag Radioimmunologisches verfahren und einrichtung zur bestimmung von antigenen
US4289748A (en) * 1979-05-31 1981-09-15 United States Of America Ultrasensitive enzymatic radioimmunoassay method
FR2502786B1 (fr) * 1981-03-24 1985-06-21 Stallergenes Laboratoire Procede de fixation d'antigenes et d'anticorps sur support de polysaccharides, et utilisation du produit ainsi obtenu pour les dosages immunologiques
US4481298A (en) * 1981-04-13 1984-11-06 Amf Incorporated Pre-precipitated double antibody immunoassay method
NL8102178A (nl) * 1981-05-02 1982-12-01 Stichting Centraal Lab Werkwijze voor het aantonen van tegen bepaalde antigenen gerichte antistoffen, alsmede inrichting en reagentia voor het uitvoeren van deze werkwijze.
JPS6199195U (no) * 1984-11-30 1986-06-25

Also Published As

Publication number Publication date
JPS50892B1 (no) 1975-01-13
DK131400B (da) 1975-07-07
NO127685B (no) 1973-07-30
DE1798170B1 (de) 1972-04-27
NL6812559A (no) 1969-03-10
AT288593B (de) 1971-03-10
SE341239B (no) 1971-12-20
BE720341A (no) 1969-02-17
ES357863A1 (es) 1970-04-01
GB1248764A (en) 1971-10-06
NL162209B (nl) 1979-11-15
NO138182C (no) 1978-07-26
FR1588874A (no) 1970-03-16
DK131400C (no) 1975-11-24
NL162209C (nl) 1980-04-15
FI48785C (fi) 1974-12-10
AT295744B (de) 1972-01-10
CS191857B2 (en) 1979-07-31
FI48785B (no) 1974-09-02
CH534878A (de) 1973-03-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Johansson et al. A new class of immunoglobulins in human serum
Seligmann et al. Immunochemical studies in four cases of alpha chain disease
JP5944543B2 (ja) 抗Ａおよび抗Ｂ抗体、ならびに多反応性ＩｇＧが減少した免疫グロブリンＧ（ＩｇＧ）濃縮物
Bennich et al. Structure and function of human immunoglobulin E
Askonas et al. The significance of multiple antibody components in serum of immunized rabbits
Vander Mallie et al. Production and study of antibody produced aganist rat cadmium thionein
NO138182B (no) Antilegemer spesifikt rettet mot immunglobulin e (ige) eller mot fragment av ige
JPS6129464B2 (no)
Amos et al. Hypersensitivity reactions to acetylsalicylic acid. I. Detection of antibodies in human sera using acetylsalicylic acid attached to proteins through the carboxyl group
NO774240L (no) Fremgangsmaate ved paavisning og bestemmelse av antigener
ŁUOWSKI et al. Biological properties of lipid A from Shigella sonnei
Campbell et al. Immunoadsorbents-Preparation and use of cellulose derivatives
JP2721900B2 (ja) 癌診断薬及びそれを用いた腫瘍マーカーの回収方法
Oka et al. Purification of two types of sea-squirt antigens
CA1218299A (en) Antibodies against bacterial peptidoglycans, processes for preparing them and methods of quantitively measuring them
Stiller et al. Affinity purification of bovine antibodies to Brucella abortus lipopolysaccharide
Benveniste et al. Heterogeneity of Purified Human Pituitary Luteinizing Hormone: Effect on HormoneMeasurement by Radioimmunoassay
JPH0232258A (ja) ヒトの体液中の抗体力価の測定法及びクラス特異性抗体の測定法
Ceska et al. Effect of non‐ionic polymers on radioallergoimmunosorbent reactions
AU624071B2 (en) General cancer-associated scm-recognition factor, preparation and method of use
Vogle The polysaccharides of Candida albicans.
Baldo et al. Radioallergosorbent test (RAST) studies with insolubilized polysaccharides
Schenkein et al. Complement cleavage products in inflammatory exudates from patients with periodontal diseases
Reglinski Purification of Prospective Vaccine Antigens from Gram-Positive Pathogens by Immunoprecipitation
Hoffmann et al. Immunoadsorbents for the isolation of high-affinity anti-hapten antibodies in high yield