NO127242B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av nye oksyketoner som kan anvendes som beskyttelsesmiddel mot ultrafiolett stråling.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye oksyketoner slik som f. eks. ketoner med formelen

tilsvarende den generelle formel hvori X betyr et hydrogenatom, en alkyl-rest, en fenylrest eller en eventuelt foretret oksygruppe og Y betyr et hydrogenatom eller en eventuelt foretret oksygruppe. Man kommer til disse nye forbindelser med formel (2) ifølge i og for seg kjente fremgangsmåter, idet man i nærvær av Friedel-Crafts-katalysatorer lar l,l'-dife-nyl-4-monokarbonsyrehalogenider, fortrinnsvis syrekloridet, henholdsvis i nærvær av borfluorforbindelser lar l,l'-dife-nyl-4-monokarbonsyre innvirke på forbindelser med formelen hvor X og Y har den angitte betydning,' og Z betyr en neventuelt foretret oksygruppe, eller idet man forestrer oksyforbindelser med formelen

hvorXogYhar den angitte betydning, med 1,1 '-dif enyl-4-monokarbonsyrehalogeni-der, og omleirer det således erholdte ester ved behandling med Friedel-Crafts-katalysatorer, fortrinnsvis aluminiumklorid, til de tilsvarende oksyketoner.

Som utgangsstoffer med formel (3) resp. (4) kan f. eks. anvendes følgende forbindelser: l-oksy-3- eller 4-metylbenzol, 1,3-dioksybenzol, l-oksy-3-metoksybenzol,

l-oksy-3-etoksybenzol,

1,3-dimetoksy- eller -dietoksybenzol.

For omsetningen av forbindelsene med formel (3) med l,l'-difenyl-4-monokarbon-syrehalogenider, fortrinnsvis syrekloridet, kan generelt Friedel-Crafts-katalysatorer, slik som bor.fluorforbindelser, tinn (IV) klo-rid', jern (III)-klorid eller fortrinnsvis aluminiumklorid, anvendes, mens man for omsetningen med den frie l,l'-difenyl-4-mo-nokarbonsyre trenger borfluorforbindelser, fortrinnsvis bortrifluorid. Disse reaksjoner kan for øvrig utføres på i og for seg kjent måte, hensiktsmessig i et organisk oppløs-ningsmiddel som er inert like overfor ut-gangsstoffene og katalysatoren. Også ut-skillingen, og opparbeidelsen av ketonene, som fåes ifølge oppfinnelsen, kan foregå etter i og for seg kjente fremgangsmåter. Ved omkrystallisasjon i egnede oppløs-ningsmidler kan ketonene fåes i meget ren tilstand.

Anvender man ved foreliggende fremgangsmåte forbindelser som utelukkende oppviser foretrede oksygrupper for omsetning med l,l'-difenyl-4-karbonsyre eller deres halogenider, finner det ved reaksjo-nen sted, særlig ved forhøyet temperatur, en spaltning av den foretrede oksygruppe (Z) som befinner seg i o-stilling til den -CO-bro som dannes og, alt etter reak-sjonsbetingelsene, også en spaltning av videre foretrede oksygrupper, således at man også av disse utgangsstoffer får oksyketoner med formel (2).

Også forestringen av oksyforbindelsene av benzolrekken med l,l'-difenyl-4-kar-bonsyrehalogenider kan utføres etter i og for seg kjente fremgangsmåter, f. eks. i vandig medium eller i et inert organisk oppløsningsmiddel, slik som benzol og i nærvær av hydrogenhalogenidbindende midler, f. eks. alkalihydroksyder eller pyridin. Likeledes kan omleiringen av estrene til oksyketonene utføres ved hjelp av Friedel-Crafts-katalysatorer på i og for seg kjent måte.

De nye oksyketoner som kan fremstilles ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er verdifulle lysbeskyttelsesmidler fra de forskjelligste stoffer. Like overfor de forbindelser som er kjent fra eksempel 8 i U.S. patent nr. 2 773 903 og fra eksempel 1 i det franske patent nr. 1 098 344 med lignende kjemisk oppbygning, oppviser de en vesentlig sterkere absorbsjonsevne for ultrafiolett stråling innenfor det område på ca. 250 m(i til 350 m\ i, som er kjent som særlig skadelig. Derved har forbindelsene selv en meget god lysekthet og oppviser over 400 mu.. ingen vesentlig absorbsjon.

Disse to' egenskaper er forutsetningen for anvendeligheten av forbindelsene som

lysbeskyttelsesmiddel mot de energirike-ultrafiolette stråler.

Det kan skilles mellom tre forskjel-lige anvendelsesmåter, som hver for seg eller i kombinasjon kan komme til utførelse.

A) Lysbeskyttelsesmidlet innføres i et substrat med det formål å beskytte dette substrat for lysangrep ved ultrafiolette stråler, idet en forandring av en eller flere fysikalske egenskaper, slik som f. eks. en misfargning, forandring av rivefasthet, sprøhet osv. og/eller ved ultrafiolette stråler insiterte kjemiske reaksjoner, slik som f. eks. oksydasjonsforløp, skal hindres. Derved kan innføringen foretas før eller under

.fremstillingen av substratet eller etterpå ved hjelp av en egnet fremgangsmåte, f. eks. ved hjelp av en fikseringsfremgangs-måte i likhet med en fargeprosess. B) Lysbeskyttelsesmidlet innføres i et substrat for å beskytte ett eller flere stoffer som er innført i substratet, slik som f. eks. fargestoffer, hjelpemidler osv., idet den under A) nevnte substratbeskyttelse kan. inntre samtidig. C) Lysbeskyttelsesmiddel innarbeides i et «filterlag» med det formål, å. beskytte et direkte derunder liggende eller også i noen avstand (f. eks. i et utstillingsvindu) be-finnende substrat mot angrep av ultrafiolette stråler, idet filterlaget kan være fast

(film, folie, appretur) eller halvfast (kremer, olje, voks).

Som materialer som kan beskyttes, skal nevnes: a) tekstilmaterialer i sin alminnelige het, som kan foreligge i vilkårlig form, f.

eks. som fibre, tråder, garn, vevninger eller strikkede varer, eller som filt og alle derav

fremstilte produkter. Slike tekstilmaterialer

kan bestå av: Naturlige materialer av animalsk opprinnelse, slik som ull og silke, eller vegetabilsk opprinnelse, slik som cel-lulosematerialer av bomull, hamp, lin, jute og rami, videre av halvsyntetiske materialer, slik som regenerert cellulose, f. eks.

kunstsilke, viskoser, inklusive cellull eller

syntetiske materialer, som- kan fåes ved polymerisasjon eller blandingspolymerisa-ter, f. eks. polyakrylnitril eller slike som kan fåes ved polykondensasjon, slik som polyeter og fremfor alt polyamider. Det er hensiktsmessig ved halvsyntetiske materialer å tilsette lysbeskyttelsesmidlet allerede til en. spinnemasse, f. eks. viskose-spinnemasse, acetylcellulosespinnemasse (inklusive cellulosetriacetat) og ved de til fremstilling av fullsyntetiske fibre' bestemte

masser, slik som polyamidsmelter eller po-lyakrylnitrilspinnemasser å tilsette dette

■før, under eller etter polykondensasjonen resp. polymerisasjonen.

b) Fiberstoffer av annen art, som ikke er tekstilstoffer, som kan være av animalsk

opprinnelse, slik som fjær, hår, videre skinn og huder og av de siste lær som er fremstilt ved naturlig eller kjemisk garv-ning, samt derav fremstilte produkter, videre slike av vegetabilsk opprinnelse, som halm, tre, tremasse eller fibermaterialer som består av forfiltede fibre, slik som papir eller presstre, samt av disse fremstilte materialer. Videre papirmasser (f. eks. hol-lendermasser.) som tjener til fremstilling av papir.

c) Beskiknings- og appreturmiddel for tekstiler og papir, f. eks. slike på stivelse-eller kaseinbasis eller slike på kunsthar-piksbasis f. eks. av vinylacetat eller deri-vater av akrylsyre. d) Lakk og filmer av forskjellig sammensetning, f. eks. slike av acetylcellulo-lose, cellulosepropionat, cellulosebutyrat og celluloseblandinger, slik som f. eks. cellu-loseacetat-butyrat og célluloseacetat-pro-pionat, videre nitrocellulose, vinylacetat, polyvinylklorid, kopolymere av vinylklorid og vinylidenklorid, alkydlakker, polyetylen, polyamider, polyakrylnitril, polyester osv. En særlig viktig anvendelse for de nye oksyketoner er innarbeidelse i innpaknings-materialer, særlig de kjente, gjennomsik-tige folier .av regenerert cellulose (viskose) eller acetylcellulose. Herved er det som re-gel hensiktsmessig å sette lysbeskyttelsesmidlet til massen av hvilken disse folier fremstilles. e) Natur- eller kunstharpikser, f. eks. epoksyharpikser, polyesterharpikser, vinyl-harpikser, polystyrolharpikser, alkydhar-pikser, aldehydharpikser, slik som fenol-, urinstoff- eller melamin-formaldehyd-kondensasjonsprodukter, samt emulsjoner av kunstharpikser (f. eks. olje-i-vann eller vann-i-blje-emulsjoner). Herved kan lysbeskyttelsesmidlet hensiktsmessig tilset-tes før eller under polymerisasjonen, henholdsvis polykondensasjonen. Videre skal det nevnes kunstharpikser som er forster-ket med glassfibre, og laminater som er fremstilt av dette. f) Hydrofobe, olje-, fett-eller vokshol-dige stoffer, slik som matolje og -fett, smør, lys, gulvvoks, gulvbeiser eller andre trebei-ser, møbelpøliturer, særlig slike som er be-stemt før behandling av lyse, eventuelt blekede treoverflater. g) Naturlige, kautsjuklignende materialer slik som kautsjuk, balata, guttaperka, eller syntetisk vulkaniserbare materialer, slik som polykloropren, olefiniske polysul-fider, polybutadien eller kopolymere av bu-tadienstyrol (f. eks. «Buna S») eller buta-dien-akrylnitril (f. eks. «Buna N»), som .også kan inneholde fyllstoffer, pigmenter, vulkanisasjonsakseleratorer osv., og hvor tilsetningen av oksyketonene fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for-sinker aldring og dermed hindrer endring av plastisitetsegenskapene og tilbøyelighe-ten til å bli sprø. h) Kosmetiske preparater, slik som parfymer, fargede og ufargede såper og badtilsetninger, hud- og ansiktskremer, pudder, avstøtende midler og særlig solbe-skyttelsesoljer og -kremer. De nye oksyketoner anvendes for dette formål når man ønsker å redusere både den skadelige virkning som fremkaller en rødmen av huden, .og som skriver seg fra .stråler med en bølgelengde på 270 til 320 mu, og den bru-ning som forårsakes av de ultra-fiolette stråler med større bølgelengde (inntil ca. 400 mu).

i) Til fremstilling av filterlag for foto-grafiske formål, særlig for fargefotografi.

Det er selvfølgelig at de nye oksyketoner ikke bare egner seg som lysbeskyttelsesmidler for ufargede, men også for fargede, henholdsvis pigmenterte materialer. Derved virker lysbeskyttelsen også på farge-stoffene, hvorved det i mange tilfeller opp-nås en ganske betydelig lysekthetsforbed-ring. Eventuelt kan behandlingen med lysbeskyttelsesmiddel og farge- eller pigment-erings-prosessen kombineres med hverandre.

Alt etter arten av det materiale som skal behandles, krav på virksomhet og va-righet og andre egenskaper, kan mengden av det lysbeskyttelsesmiddel som skal inn-føres i de angjeldende materialer variere innen temmelig vide grenser, f. eks. ca. 0,01 til 10 pst., fortrinnsvis 0,1 til 2 pst. av materialer, hvilket umiddelbart skal beskytte mot ultrafiolett stråling.

■I de følgende eksempler betyr deler, såfremt intet annet bemerkes, vektsdeler, prosentene vektsprosenter, og temperatu-rene er angitt i Celsiusgrader. Smeltepunk-tene er ukorrigert.

Eksempel 1.

222 deler 1,3-dioksybenzol og 396 deler l,l'-difenyl-4-karbonsyre utrøres >i 600 volumdeler tetrakloretan. Man leder i løpet av 2 til 3 timer under omrøring inn 180 deler bortrifluorid, hvorved temperaturen ved kjøling fra tid til annen holdes under 45°C.

Deretter røres reaksjonsblandingen ennå i 5 timer på kokende vannbad, avkjøles til romtemperatur og uthelles i 5000 deler vann som inneholder 550 deler krystallisert natriumacetat. Etter lengre tids omrøring og henstand natten over suges fra, filtermaterialet vaskes med koldt vann og om-krystalliseres fra 1700 volumdeler metanol under tilsetning av aktivkull. Etter tørking får man ca. 394 deler (tilsvarende 67,6 pst. av det teoretiske) 2,4-dioksy-4'-fenyl-ben-zofenon med formelen

som gult krystallinsk pulver, som smelter ved 182—183° C. Etter to gangers omkrystallisasjon fra etanol økes smeltepunktet fra 183 til 184° C.

Analyse: beregnet: C 78,60 H 4,85 CujH^Oy funnet: C 78,60 H 4,83

Oppløst i etanol har stoffet et absorb-sjonsmaksimum ved 293 m\. i (e = 21.900).

Eksempel 2.

495 deler l,l'-difenyl-4-karbonsyre opphetes med 2500 deler tionylklorid inntil av-slutning av klorvannstoffutviklingen under tilbakeløpskjøling. Etter avdampning av overskudd av tionylklorid i vakuum tilset-ter man 275 deler 1,3-dioksybenzol samt 1500 volumdeler nitrobenzol og innfører under omrøring og avkjøling til mellom 25 og 30° C 360 deler vannfritt aluminiumklorid. Innen en time opphetes reaksjonsblandingen til 55 til 60° C, omrøres ved denne temperatur i 4 timer og avkjøles. Spaltningen av reaksjonsblandingen foregår ved innføring i 1000 deler vann, 2000 deler is og 250 volumdeler konsentrert saltsyre under omrøring, idet temperaturen ikke stiger over 10 til 15° C. Tilsetning av noen dråper fuktemiddel påskynder spaltningen og av-setningen av den organiske fase. Etter fra-skilling av det vandige sjikt vaskes nitrobenzol-laget nøytralt med vann og destilleres med vanndamp. Det suges fra gult, kornet rest, filtermaterialet vaskes med koldt vann og tørkes.

Man får ca. 664 deler (91,5 pst.) gult, krystallinsk pulver med formel (1) med smeltepunkt 175 til 180° C. En gangs omkrystallisasjon fra etanol øker smeltepunktet til 180,5 til 182° C.

En blandingsprøve med det produkt

som fåes ifølge eksempel 1 med smeltepunkt 183 til 184° C ga ingen smeltepunkt-depresjon.

Eksempel 3.

Av 991 deler l,l'-difenyl-4-karbonsyre og 5000 deler tiofenylklorid fremstilles på vanlig måte l,l'-difenyl-4-karbonsyreklo-rid. Etter tilsetning av 691 deler 1,3-dim-etoksybenzol og 2800 volumdeler nitrobenzol innfører man under omrøring og avkjø-ling mellom 25 og 30° C 716 deler vannfritt aluminiumklorid i porsjoner. Innen 2 timer stiger reaksjonstemperaturen til 80°C, og ved denne temperatur omrøres i 4 timer og avkjøles. Den seigt flytende masse inn-føres deretter under omrøring i 3000 deler vann, 7000 deler is og 350 volumdeler konsentrert saltsyre. Etter at den organiske fase har avsatt seg, avhelles det vandige lag, det organiske lag vaskes nøytralt og destilleres med vanndamp. Den brune harpiks som fåes etter avkjøling, gir etter omkrystallisasjon fra etanol under tilsetning av aktivkull ca. 860 deler (56,5 pst.) lyse-gule, små blader med formelen

med smeltepunkt 99 til 100,5° C. Det rene produkt som fåes ved flere gangers omkrystallisasjon fra kloroform-metanol, smelter ved 105 til 106° C.

Analyse: beregnet: C 78,93 H 5,30 <C>20H1(iO:i funnet: C 78,90 H 5,41 UF.-absorbsjonsspektrum i etanol: Xmaks. = 292 mu. smaks = 23.300 Amaks. = 235 mu emaks. = 16.500 Anvender man i stedet for 1,3-dimetok-sybenzol 1,3-dietoksybenzol og utfører re-aksjonen under de samme betingelser, får man et produkt med formelen

Renproduktet med smeltepunkt 114 til 115° C utvinner man ved flere gangers omkrystallisasjon fra kloroform-metanol. Analyse: beregnet: C 79,27 H 5,70 C12H1803 funnet: C 79,29 H 5,77 UF.-absorbsjonsspektrum i etanol: Xmaks. = 294 m^i gmaks. = 23.600

Amaks. = 325 mu gmaks. = 17.200

Eksempel 4.

180 deler aluminiumklorid opphetes i 1000 volumdeler triklorbenzol under om-røring til 100° C, og ved denne temperatur innføres 135 deler l-oksy-4-metylbenzol, samt 271 deler l,l'-difenyl-4-karbonsyre-klorid. Innen 30 minutter økes reaksjonstemperaturen til 190—200° C, og ved denne temperatur omrøres i 2 timer, og deretter avkjøles. Reaksjonsproduktet innføres deretter i 3000 deler is og 200 volumdeler konsentrert saltsyre og omrøres inntil den organiske fase har avsatt seg. Etter avhelling av det vandige lag vaskes det organiske lag nøytralt med vann og destilleres med vanndamp. Den brune harpiks som fåes opptar mann i 3000 volumdeler kokende kloroform og filtrerer etter tilsetning av aktivkull. Inndampning av filtratet og tilsetning av varm metanol inntil uklarhet gir ca. 232 deler (64 pst.) gult krystallinsk bunnfall med smeltepunkt 78 til 79° C. Renproduktet med formelen

fåes av aceton-petroleter i form av gule prismer med smeltepunkt 79 til 80° C. Analyse: C.,0Hu;O2

beregnet": C 83,31 H 5,59

funnet: C 82,36 H 5,67 UF.-absorbsjonsspektrum i etanol:

Amaks. == 291 mu gmaks. = 18.700 Amaks. = 345 mu gmaks. = 6.500 Anvender man som reaksjonskompo-nenter l-hydroksy-4-fenylbenzol, får man et produkt med formelen med smeltepunkt 135,5 til 136° C. Analyse: Cor)H1809 beregnet": C 85,69 H 5,18 funnet: C 85,29 H 5,17 UF.-absorbsjonsspektrum i etanol: Ainaks. = 250 mu <g>maks. = 33.200

Amaks. = 286 mu gmaks. = 20.600

Åmaks. = 359 mu <g>maks. = 4.500

Eksempel 5.

250 deler p-kresyl-difenyl-4-karbonsy-rerester med formelen

oppvarmes med 2000 volumdeler triklorbenzol til 140° C, og ved denne temperatur inn-føres under omrøring porsjonsvis 200 deler vannfritt aluminiumklorid. Etter y0 time økes reaksjonstemperaturen i 30 minutter til 200° C og ved denne temperatur røres i 3 timer og deretter avkjøles. Man innfører

reaksjonsblandingen under omrøring i 5000 deler is og 200 volumdeler konsentrert saltsyre. Etter at den organiske fase har avsatt seg, avhelles det vandige lag, og det organiske lag vaskes nøytralt, tørkes og destilleres med vanndamp. Den harpiksak-tige rest opptas i 3000 volumdeler kloroform, opphetes etter tilsetning av aktivkull til kokning og filtreres. Etter inndampning av filtratet og tilsetning av metanol inntil uklarhet, faller det ut et gult krystallinsk bunnfall (ca. 205 deler tilsvarende 82 pst.) med smeltepunkt 75 til 77°C. Ved hjelp av en blandingsprøve kan det be-vises at produktet er identisk med det likt-smeltende produkt med formel (7) som fåes under eksempel 4.

Den som utgangsprodukt anvendte p-kresyl-difenyl-4-karbonsyreester med smeltepunkt 125 til 126° C fremstilles i 90 pst.'s utbytte av l,l'-difenyl-4-karbonsyre-klorid og l-oksy-4-metylbenzol i pyridin. Det rene produkt som er omkrytsallisert fra kloroform-etanol og som fåes i form av hvite, små nåler, smelter ved 127 til 128° C. Analyse: C20Hi(jO2

beregnet": C 83,31 H 5,59

funnet: C 83,40 H 5,43

UF.-absorbsjonsspektrum i etanol: Amaks. == 278 mu <g>maks. = 28.400.

Eksempel 6.

Av en 10. pst.'s acetylcelluloseoppløs-ning i aceton som beregnet på acetycellu-losen inneholder 1 pst. av det ifølge eksempel 1 fremstilte 2,4-dioksy-4'-fenylben-zofenon fremstilles en film med omtrent 40 u tykkelse. Etter tørkning belyses en del av den erholdte film i 4 timer med et fadeometer. Man får de følgende verdier for den prosentuelle gjennomtrengelighet:

Eksempel 7.

50 deler av en alkyd-melamin-innbren-.ningslakk, .bestående av

■47,5 deler av en kokosfettsyre-modifisert, likke .tørkende aik<y>dhar;piks,

.31,6 deler toluol,

•12,5 deler av en -konsentrert oppløsning av et med ibutanol delvis foretret mela-min-formaldehyd-kondensasjonsprodukt i ;butanol,

blandes ved romtemperatur i 10 minutter med en oppløsning av 0,15 deler kobberftalocyanin-tetrametoksy-propylsulfamid og 0,3 deler av lysbeskyttelsesmidlet med formel ,(5) som er .fremstilt ifølge -eksempel 3 i

10 deler aceton.

Med denne blanding 'overtrekkes en stanniol-folie ved .'hjelp ;av en filmtaekke-anordning med eni0,2»mm tykk, våt film og innbrennes deretter ;i en time ved 120° C. Over den således behandlede film trekkes etter avkjøling en annen film av samme tykkelse, og som tilsvarer .den første i sammensetning, men ikke inneholder ,det oven-nevnte fargestoff. Etter innbrenning oppviser den således erholdte blåfargede tolags lakkfilm ved belysning med Æadeo-meter en omtrent 2i/2 mote 'bedre iysekthet enn en slik som ikke inneholder lysbeskyttelsesmidlet ifølge eksempel 3 med formel (5), og en ca. 2 noter bedre Iysekthet, hvis lysbeskyttelsesmidlet bare inneholdes i et av de to lakksjikt.

Eksempel 8.

50 deler av en vinylharpikslagg bestående av 240,4 deler av et stabilisert polyvinylklorid (f. eks. 228 deler «Vinylite VNOHs fra Union Carbide and Carbon Corp., stabilisert med 12,4 deler «Stabilisator No. 52>:

fra Advance Solvents)., og

24,6 deler dioktylftalat,

,367,5 deler metyl-etyl-keton og

267,5 deler toluol

blandes ved romtemperatur i 10 minutte:

med en oppløsning av

0,133 deler kobberftalocyanin-tetrametok-sypropylsulfamid,

0,133 deler av det lysbeskyttelsesmidde med formel (1) som kan fåes ifølge ek-semplene 1 eller 2 i

11,5 deler aceton.

Dermed overtrekkes en stanniol-folif ved 'hjelp av et filmtrekkeapparat med er 0,2 mm tykk våtfilm, og deretter brenne; den i 5 minutter ved 120° C. Over den således behandlede film trekkes etter avkjø-ling en ytterligere film av samme tykkelse og som i sammensetning tilsvarer den før ste, men ikke inneholder det ovenfor nevnte fargestoff. Deretter tørkes igjen i 5 mi nutter ved 120° 'C. Den således erholdti blåfargede, tolags låkkfilm viser etter be lysning med fadeometer en omtrent 11/ note bedre Iysekthet enn en slik som ikki inneholder lysbeskyttelsesmidlet ifølge formel (1).

Eksempel 9.

0,01 deler .av en pasta, som består a' 50 deler av azopigment med formelen

50 deler dioktylftalat, utrevet på en tre-valse-stol,

0,10 deler av det lysbeskyttelsesmiddel med formel (6) som kan fåes ifølge eksempel 3,

13,00 deler stabilisert polyvinylklorid og 7,00 deler dioktylftalat blandes godt og gelatineres på en kalander ved 145—150° C i 5 minutter. Den erholdte folie viser etter belysning ved et fadeometer en omtrent minst 1 note bedre Iysekthet enn en slik som ikke inneholder lysbeskyttelsesmidlet ifølge eksempel 3 med formel (6).

Eksempel 10.

5 deler 2,4-dioksy-4'-fenylbenzofenon med formel (1), 10 deler adipinsyreisopropyltetrahydro-furfurylester og 1 del glycerinmonostearat oppløses i

84 deler etylalkohol.

Man får en mot solbestråling beskyt-tende og insektfrastøtende oppløsning, som egner seg utmerket til inngnidning av ube-dekkede legemssteder.

Eksempel 11.

Man oppløser 4 deler av det i eksempel 1 beskrevne kondensasjonsprodukt med formel (1) i 96 deler etylalkohol og tilset-ter ennå 0,5 deler parfymeolje. 40 deler av den således erholdte oppløsning fylles på en med ventil forsynt trykkbeholder sammen med 60 deler av en blanding som består av like deler av triklormonofluorme-tan og dikloridfluormetan. Man får således en aerosol-spray som kan anvendes som solbeskyttelsesmiddel.

Eksempel 12.

10 deler adipinsyre-isopropyltetrahy-drofurfurylester, 5 deler benzosyredietyl-amid, 8 deler ftalsyredimetylester og 5 deler av det i eksempel 1 beskrevne kondensasjonsprodukt med formel (1) oppløses i 36 deler jordnøttolje og 36 deler parafin-olje. Man får et solbeskyttelsesmiddel med insektfrastøtende virkning.

Eksempel 13.

4 deler av det i eksempel 1 beskrevne kondensasjonsprodukt med formel (1), 10 deler glycerin-monostearat, 4 deler cetylalkohol, 1 del natriumcetylsulf at, 1 del. ste-

arinsyre og 5 deler glycerkr blandes grundig- med. hverandre og emulgeres i. 75 deler vann. Man får en emulsjon' som egner seg. meget godt som ikke fetende hudkrem, og som beskytter de- behandlede steder, mot solbestråling.

Eksempel 14.

5 deler adipinsyre-isopropyl-tetrahy-drofurfurylester, 5 deler toluylsyre-dietyl-amid, 3 deler av det kondensasjonsprodukt med formel (1) som er beskrevet i eksempel 1, 6 deler cetylalkohol, 14 deler vaselinolje, 10 deler hvit bievoks, 10 deler lanolin, 3 deler kakaosmør, 39,7 deler vann og 0,3 deler natriumbenzoat forarbeides ved hjelp av grundig blanding til en utmerket virkende, insektfrastøtende solbeskyttelseskrem.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av oksyketoner som kan anvendes som beskyttelsesmiddel mot ultrafiolett stråling og som har formelen hvori X betyr et hydrogenatom, en alkyl-rest, en fenylrest eller en eventuelt foretret oksygruppe og Y betyr et hydrogenatom eller en eventuelt foretret oksygruppe, karakterisert ved at man i nærvær av Friedel-Crafts-katalysatorer lar l,l'-difenyl-4-monokarbonsyrehalogen-ider innvirke på forbindelser med formelen hvor X og Y har den angitte betydning, og Z betyr en eventuelt foretret oksygruppe, eller at man forestrer oksyforbindelser med formelen hvor X og Y har den angitte betydning, med l,l'-difenyl-4-monokarbonsyre-halogenider, og omleirer de således erholdte estere ved behandling med Friedel-Crafts-katalysatorer til de tilsvarende oksyketoner.

2. Modifikasjon av fremgangsmåten ifølge påstand 1, karakterisert ved at man som utgangsmateriale anvender l,l'-difenyl-4-monokarbonsyrer og ved dens omsetning med forbindelser med formelen hvori X, Y og Z har den i påstand 1 angitte betydning, arbeider i nærvær av borfluorforbindelser, f. eks. bortrifluorid.