NO126038B - - Google Patents

Description

Lysreflekterende garn.

Denne oppfinnelse angår lysreflekterende tekstilgarn bestemt til å innlemmes i vevede eller strikkede stoffer i kombinasjon med vanlig garn for fremstilling av et sammensatt stoff som beholder de ønskede egenskaper, idet garnet er tilført sterkt lysreflekterende egenskaper.

Garnet ifølge oppfinnelsen er sterkt, bøyelig og varig, og egner seg til å innlemmes i stoffet under vevingen eller strikkin-gen som om det var et vanlig garn. Det kan også innlemmes i stoffet ved sying. Det har usedvanlige lysreflekterende egenskaper og kan brukes selv i meget små mengdefor-hold for å oppnå stoffer av hittil uopp-nådd lysreflekterende effekt. Bruken av dette tillater fremstilling av stoffer med et tiltrekkende utseende under alle synsforhold, og dets nærvær påvirkbar ikke merkbart stoffets grep og draperingsevne. Disse stoffer kan brukes med fordel i ytterklær, såsom frakker, jakker og drak-ter, og i tilbehør som stolaer, skjerf og vot-ter, for å gi bæreren større sikkerhet ved kryssing av gater om natten, når man står på eller beveger seg langs en landevei, og når man stiger ut av eller inn i en bil på kjørerens side. Stoffet tiltrekker seg oppmerksomhet på grunn av det glitrende utseende og den synbarhet på langt hold som utmerker de lysreflekterende garnelemen-ter som kommer til syne når de belyses av lyskasterstrålen på et kjøretøy som nærmer seg. Ved tusmørke og om natten og i tåket eller regnfullt vær, når motorkjøre-tøyene har lys på, er sikten for den som kjører relativt dårlig, og særlig med hensyn til fotgjengere som ikke er på kloss

hold av hovedlysstrålen. Det foreliggende stoff betyr en stor forbedring og tiltrekker

oppmerksomhet selv når den som bærer

det bare er belyst av svakt lys fra lyskjeg-lens sidelinjer.

Barn er særlig utsatt for skade fra motorkjøretøyer på grunn av deres hang til skjødesløst å løpe ut i kjørebaner og uventet fare ut i eller over gater. Sjåfø-ren i en bil som nærmer seg har ofte meget liten tid til å manøvrere og bremse opp. Hvis barnets ytterklær inneholder lysreflekterende garn i henhold til den foreliggende oppfinnelse, forminskes i høy grad sjansen til å bli rammet av et kjøretøy. Kjørerens synsreflekser reagerer hurtigere og tidligere på grunn av de glitrende lys-blink han ser, og som stimulerer oppmerksomheten og sørger for synbarhet på større avstand og mens barnet ennu kan være ute på den ene side. Denne stimulans av oppmerksomheten og synbarheten er begge viktige faktorer til å fremme sikkerheten. Eldre barn og voksne nyter også godt av denne anledning til øket sikkerhet. Sikker-hetspakker kan også lages til hunder for

å minske faren for skader, enten de føres i bånd eller streifer om på egen hånd.

Effektiviteten hos det foreliggende garn skyldes en usedvanlig sterk vidvinklet

lyreflekterende karakteristikk, som fremkaller det ønskete resultat selv om dette garn fysisk sett bare er en høyst under-ordnet bestanddel av stoffet. Dets brukbar-het avhenger også av dets evne til å være

en varig bestanddel av stoffer, og av at det aksepteres av stoff tegnere og av det kjø-pende publikum. Ellers ville det ikke bli

godtatt for noen kommersiell bruk av betydning, og det ville ikke ha noen evne til materielt å bidra til en offentlig sikkerhet. Erfaringen viser at det er lite salg av sik-kerhetsdrakter og tilbehør medmindre de er holdbare, tiltrekkende og ikke utilbør-lig kostbare. Kravet til å bli godtatt med-fører at sikkerhetsfaktoren er tilstrekkelig utpreget og slående til at kjøperne over-tales til å betale det pristillegg som nød-vendiggjøres av de økede fremstillingsom-kostninger.

Garnet ifølge oppfinnelsen er egnet for å innlemmes i såvel vevede som strikkede stoffer, og det karakteriseres ved at det omfatter et tekstilkjernegarn, et bøye-lig og holdbart konsentrisk bindemiddellag som dekke om dette og, bundet i bindemiddellaget, et konsentrisk overflatelag av halvt innleirede transparente mikrokuler av glass med et speilreflekterende metallbelegg bare på overflaten av den innleirede halvdel av hver mikrokule så at de er lysreflekterende innefra, idet glasset har en brytningsindeks på omtrent 1,9 og mikrokulene har en diameter i området omkring 10 til 75 mikron.

De lysreflekterende og fysiske egenskaper hos det foreliggende garn skyldes at det er laget av et bøyelig tekstilkjernegarn som er konsentrisk dekket med et bøyelig og holdbart lag av bindemiddel hvori er bundet et konsentrisk overflatelag av halvt innleirede katadioptriske lysreflekterende elementer bestående av transparente mikrokuler av glass (bitte små glassperler) som er gjort speilreflekterende på den innleirede halvkuleformede overflate ved et metallbelegg. De utsatte deler av mikrokulene kan gjennomtrenges av innfallende lysstråler. De transparente mikrokuler tjener som kuleformede linser og bryter de innfallende lysstråler både før og etter refleksjon fra deres metalliske baksider på en slik måte at en glitrende lyskjegle reflekteres tilbake i mot lyskil-den. Dette holder stikk tiltross for det faktum at garnet har sylindrisk struktur med liten radius og kan være beliggende i en betydelig vinkel bort fra den perpendiku-lære retning til de innfallende lysstråler, så at de innfallende lysstråler har betrak-telige vinkler til de optiske akser for de fleste av de sfæriske linser. Det er denne evne til effektivt å returnere lys fra lysstråler med tilfeldige vinkler som beteg-nes med begrepet «vidvinkel lysrefleks» i motsetning til de reflekterende overflater som har enten speilende eller diffuse refleks jonsegenskaper, og også i motsetning til de typer av lysreflekterende overflater som ikke gir noen glitrende refleks av stråler som tilfeldig faller inn i vesentlige vinkler i forhold til de reflekterende elemen-ters optiske akser.

Garnets reflekterende overflate frem-byr et uhyre antall lysreflekterende pletter pr. sentimeter lengde. Det menneskelige øye kan ikke skjelne mellom de lysstråler som stråler ut fra nærliggende individu-elle pletter, og således fremtrer garnet for den som betrakter det som om det skulle ha en ensartet kontinuerlig overflate.

Mikrokulene av glass er så bitte små at garnet har en relativt glatt overflate, passende bøyelighet og foldbarhet, og er ikke utilbørlig forøket i tykkelse. De høye forholdstall for overflateareal til volum og vekt tillater at mikrokulene kan være kraf-tig bundet og motstå å bringes ut av stilling under de utallige gjentatte bøynin-ger som garnet er utsatt for under fremstillingen av garnet og stoffet og den nor-male leve- eller slitetid for det klesplagg eller tilbehør som det er føyet inn i. Det er tilveiebragt en binding på grenseflaten mellom metallbelegget på den faste mikrokule og det bøyelige bindemiddelbelegg på garnet, og det er blitt oppdaget at en tilstrekkelig holdbar binding er mulig mellom slike materialer. Det er videre blitt oppdaget at der kan istandbringes en sterk metallbeleggbinding på glassoverfla-ten og mikrokulene med deres lille radius. Begge disse bindinger er viktige for å opprettholde produktets ensartethet. Oppfinnelsen er illustrert i de ledsa-gende skjematiske tegninger hvor: Fig. 1 viser skjematisk en liten flate av et vevet lysreflekterende stoff hvori er innlemmet en liten mengde garn av den foreliggende type, illustrert ved ett par lysreflekterende islett- eller fyllingsgarn 1 brukt i kombinasjon med de vanlige isletts-garn 2 og vanlige renningsgarn 3. Fig. 2 viser det lysreflekterende garn 1 i meget forstørret skjematisk tverrsnitt. Det er sammensatt av en kjerne 4 av vanlig garn som er konsentrisk dekket med et bøyelig bindelag 5 hvori et lag av lysreflekterende transparente mikrokuler 6 som er gitt reflektoregenskaper er omtrentlig halvt innleiret, idet disse mikrokuler har et speilreflekterende metallbelegg 7 på den bakre eller indre overflate som er innleiret i bindemiddellaget, mens den eksponerte glassoverflate er fri for metall og er optisk utsatt for tilfeldige lysstråler. De metallbelagte mikrokuler er således inn-vendig lysreflekterende katadioptriske elementer. Garnkjernen kan bestå av kontinuerlige filamenter i enten tvunnet eller utvunnet forbindelse. Bindemiddellaget impregnerer mellomrommene mellom garnets overflatedeler og gir derved garnet en mekanisk forankring og låser overflatens fibre eller filamenter i stilling.

Fig. 3 er et fabrikasjonsdiagram som skjematisk illustrerer fremstillingsappara-tet og den fremgangsmåte som i det føl-gende er beskrevet i eksemplet.

Den optimale størrelse av de transparente mikroglasskuler til nærværende bruk er i et område på tilnærmet 10 til 75 mikron. En mikron er en tusendels millime-ter. Disse mikrokuler er så bitte små at en tørr masse av dem flyter som en væske og kjennes glatt salveaktig når den gnis mellom fingrene; for øyet ser mikrokulene ut til å være melfine.

Glasset må ha en brytningsindeks på omtrent 1,9 for å fremkalle en høy vidvinklet lysrefleks. Alminnelige glasskuler har en brytningsindeks på omkring 1,5 og kan ikke brukes til de foreliggende øye-med.

Det reflekterte lys som sees av passa-sjerene i et motorkjøretøy hvis lyskastere frembringer illuminasjonen er hvitt sølv-aktig av farve når der brukes sølvklare (farveløse) glassmikrokuler som er belagt med sølv eller aluminium. Slikt garn har et lysegrått utseende når det betraktes i diffust lys, som ved betraktning i vanlig dagslys, men dette betyr ingen innvending forsåvidt som det foreliggende garn kan innlemmes i stoff mønstre som enten gjør det usynlig eller som benytter dets lyse-grå farve som et synlig men tiltrekkende element i stoffets hele utseende. Ønskelige farvevirkninger kan oppnås både ved dag og ved natt ved bruk av mikrokuler som er slik farvet at de virker som farvefiltre, såsom ved å bruke mikrokuler laget av transparent farvet glass eller forsynt med et transparent konsentrisk farvet dekke. Ikke sølvaktig refleksjon fåes også når der brukes et ikke sølvaktig reflekterende metallbelegg på mikrokulene, såsom et belegg av gull eller kobber. Bindemiddellaget kan inneholde farvestoff for å forandre dets virkning på garnets utseende.

Effektiviteten hos det foreliggende garn med hensyn på å oppnå de førnevnte formål og trekk beror på dets usedvanlige grad av brilians under lysreflekterende synsbetingelser. Det har en kombinasjon av egenskaper som setter det istand til å over-stige de skranker for kommersiell aner-kjennelse som er blitt antydet. Et lysreflekterende garn som skulle være nesten godt nok ville ikke oppnå den ønskede suksess. Det er således blitt funnet at ut fra den synsvinkel at det skulle ha hell med seg til å oppfylle de nødvendige krav, så kan det foreliggende garn ansees som kritisk forskjellig (i art snarere enn i grad) fra en tilsynelatende lignende garntype som adskiller seg i sin struktur bare ved at glassmikrokulene er bundet i et reflekterende bindemiddel som er pigmentert med finfordelte aluminiumflak, istedenfor å ha et speilende- eller aluminiumbelegg på den bakre overflate av hver mikrokule. Slikt garn utfolder en betraktelig lysreflekterende brillians, men det foreliggende garn som er fire til seks ganger mere glitrende, og denne forskjell er funnet å være av kritisk betydning.

På den annen side, når det dreier seg om strukturer som brukes til å frembringe lysreflekterende overflater av betydelig omfang slik som når det dreier seg om flate overflater dekket med glasskuler for å danne bokstaver, symboler eller bak-grunn for tegn og markeringer, så gir bruken av glasskuler innleiret i et aluminium-pigmentert lysreflekterende bindemiddellag en rikelig grad av lysreflekterende brillians. Hvis man i slike strukturer har brukt glasskuler med brytningsindeks på 1,9 som er sølvbelagt på baksiden istedenfor et reflekterende bindemiddellag, så har man ansett dette som utilfredsstillende på grunn av det dårlige utseende i dagslys (et prosaisk grått) som ikke oppveies av noe markert fortrinn ved fremvisning om natten. Såvidt som de herværende oppfin-nere vet er den sistnevnte type av lysreflekterende flåtestruktur ikke blitt brukt i kommersiell praksis ved fremstiling av tegn og markeringer.

Man vil ha bemerket at den foreliggende oppfinnelse betegner en vei til fremstilling av lysreflekterende beklednings-gjenstander som er totalt forskjellig fra den vei som er brukt ved tidligere bekled-ningsgjenstander som ble gjort reflekterende ved bruk av stoff eller filmflater som bar et lag av lysreflekterende bindemiddel eller et dekke hvori glassperler var innleiret for å få ensartet lysreflekterende flater av vesentlig størrelse. Den nevnte tidligere tilnærmelse kan karakteriseres som basert på bruk av lysreflekterende arealer av vesentlig bredde i forhold til lengden for å oppnå tilstrekkelig synbarhet ved nattetid, og slike flater er et synlig og ofte ikke ønskelig trekk ved utseendet i dags-Jys. Ennvidere nedsetter de ofte bøyelig-heten av angjeldende flate på klesplagget, så de resulterer i dårlig grep eller drape-ringsegenskaper.

Den foreliggende løsning er basert på bruken av lysreflekterende «linjer» (idet bredden av garnet er meget liten i forhold til lengden), som opptar bare en liten del av hele flateinnholdet av det stoff som disse garn er innlemmet i; og allikevel gir de en effektiv lysreflekskvalitet til den hele flate uten å forstyrre stoffets utseende i dagslys, og uten merkbart å påvirke stoffets grep og drapering.

Suksessen ved den foreliggende løs-ning beror på optiske illusjonseffekter som er muliggjort ved den usedvanlige grad av lysreflekterende glans (brilliancy) i garnet. For det første frembringer garnet en intensitet med hensyn til reflektert lys når man ser det under lysreflekterende betingelser som får det til å virke som hvitglø-dende, og øyet ser en brilliant strålende glød som synes å ha en bredde flere ganger garnets virkelige fysiske tykkelse. Denne bemerkelsesverdige effekt kan på slående måte demonstreres ved å betrakte en enkelt garntråd på et mørkt eller halvmørkt sted på en avstand av omtrent 30 meter, idet man holder en lommelykt nær øyet, og garnet synes å være strålende som man ville vente at et neonrør skulle være når det var en størrelse flere ganger garnets. Under de samme synforhold ville en vanlig hvit tråd av samme størrelse være usynlig. En enkelt tråd av den foreliggende type er synlig på så store avstander som 150 meter eller enda mer under synsbetingelser som på landeveier ved nattetid. For det annet, et stoff som inneholder det foreliggende garn i form av vidt adskilte indi-viduelle tråder eller trådpar (f. eks. et vevet tøy med en islett som inneholder indi-viduelle tråder i en avstand av 20 mm eller trådpar i en avstand av 40 mm, vil ikke desto mindre på lang avstand ta seg ut som reflekterende over det hele, idet øyet ikke er istand til å skjelne de enkelte reflekterende tråder, fordi det reflekterende lys synes å blandes, så at stoffets flate er synlig endog på avstander på 250 meter eller mer under synsforhold som på landeveier om natten.

Det foreliggende garn, hvor der er brukt forsølvede glassmikrokuler, 300 til 1000 ganger lysere enn vanlig hvitt garn under typiske synsforhold på landeveier om natten. Man får en dramatisk illustra-sjon av størrelsen av denne forskjell ved å sammenligne et vanlig vevet hvitt stykke tøy med et vevet sort tøystykke hvor det foreliggende garn er innlemmet i vevnin-. gen i et forhold mellom trådene på 1 : 50, så at der er en reflekterende tråd pr. 25 mm. Dette «sorte» tøy har en total lysre-fleksjonsverdi pr. flateenhet som er 2 eller 3 ganger så stor som det hvite tøystykke. Den virkelige evne til å sees og bemerkes hos dette «sorte» tøy under lysreflekterende betingelser som på landeveier ved nattetid er enn videre mange ganger over-legen overfor det hvite tøystykket på grunn av den stimulans av oppmerksomheten som fremkalles av ref leks jonsintensiteten hos de enkelte lysreflekterende tråder, som før omtalt. Man har således funnet det mulig med hell å bruke det foreliggende garn i mørke farvede stoffer som skal anvendes til fremstilling av klær med høy sikkerhetsverdi. Dette er et viktig trekk ikke bare fordi klær av mørke stoffer ofte er på topp innen moten, men fordi ytter-plagg såsom frakker og jakker er utsatt for å bli tilsølet, men når de er laget av mørkt stoff behøver de ikke renses så ofte. Dette er et særlig viktig trekk i forbindelse med barnetøy. Dette er ofte blitt laget lyst for å fremby en sikkerhet ved nattetid som mangler når de er mørkfarvede.

Det faktum at det foreliggende garn kan anvendes i små mengder i stoffstruk-turen for å fremkalle ovennevnte resulta-ter er avgjørende for økonomisk gjennom-føring på grunn av den relativt høye pris på dette garn i sammenligning med vanlige tekstilgarn. F. eks., når det brukes i et firkantvevet stoff (like trådtall for ren-ning og islett) for å innlemme fire lysreflekterende islett-tråder, og 396 islett-tråder på 10 cm, så utgjør det 0,5 pst. av det totale antall stofftråder beregnet på stoffets totale garnlengde. Et typisk garn av den foreliggende art gir omtrent 16 500 meter pr. kilo. Selv om prisen er kr. 475,— pr. kilo, så er det foreliggende garn økonomisk overkommelig, idet det øker prisen med omtrent kr. 1,22 pr. m2 for stoffet.

Den foreliggende garntype kan også nyttiggjøres til å lage ønskelige stoffer

hvor sikkerheten ikke er det bestemmende, såsom stoffer til drapering og tapetsering og stoffer til damers aftenkjoler og stolaer. Disse kan nu tegnes for å gi nye og tiltrekkende effekter med hensyn til utseende på grunn av de uventede glitrende fremtreden av garnelementene slik som de sees av tilskuere når de slumper til å være i en stilling i forhold til stoffet og lyskil-dene som tillater lysreflekterende betraktning.

Bruken av det foreliggende garn er ikke begrenset til bruk i vevede eller strikkede stoffer eller til å innlemmes ved sying. Det kan føyes inn i ikke vevede tekstilstoffer såsom filtede stoffer og slike som er laget av kardete og kalendrerte fibernett hvor fibrene er bundet sammen i kryssende punkter ved sammen-smelting eller ved et klebemiddel. I slike stoffer kan det foreliggende garn innlemmes i kontinuerlige lengder bundet inn i fiberstoffet på et mel-lomtrinn i fremstillingen, eller det kan hak-kes opp i korte lengder (10—50 mm lange) som blandes med de vanlige fibre, idet de utgjør en liten del av det totale fiberinn-hold.

De foreliggende garn kan fremstilles kontinuerlig ved (1) å sende et tekstilgarn gjennom en oppløsning av et vulkaniserbart gummiaktig bindemiddel for glassperler og derpå gjennom et munnstykke for å kon-trollere tykkelsen av det konsentriske bindemiddellag, (2) påføre fullstendig metall - belagte mikroglassperler på bindemiddellaget mens dette ennu er bløtt og klebrig så at en halvdel av hver mikrokule inn-leires, (3) tørre det belagte garn og derpå sende det gjennom et etsebad for å løse opp metallet fra den utsatte frie halvdel av hver innleiret mikrokules overflate og (4) vaske og tørke garnet. Oppvarmning eller «stekning» for å herde bindemidlet kan utføres på ethvert passende trinn etterat mikroglasskulene er innlemmet, og bindemiddellaget kan delvis herdes før ets-ningen og herdes fullstendig etterpå. Et gjennomskinnelig appreturdekke kan på-legges om ønsket, men dette bør være tynt nok til å fremskaffe en tilsvarende kule-eller linseformet kontur mot atmosfæren for ikke å forstyrre nevneverdig kulenes ønskede optiske funksjon.

Materialet til bindemiddeldekket vel-ges fortrinsvis slik at det gir et bindelag for det ferdige garn som binder sterkt til metallbelegget på glasskulenes bakre overflate, som er bøyelig og fjærende, som er varmeresistent og ikke termoplastisk, som er vanntett, og som motstår vanlige tør-rensningsmidler. Bøyelighet og f jæring kan oppnås ved å bruke et vulkaniserbart gummiaktig polymerstoff som bindemiddel, med tilsetning av et forenlig reaktivt mod-ningsstoff som tillater modning til en fas-tere og mere varmeresistent og uoppløselig tilstand uten tap av passende bøyelighet og fjæring. Et slikt modningsmiddel tjener som «vulkaniseringsmiddel» i ordets vide betydning og behøver ikke å være et agens av svoveltypen, men kan f. eks. være ett av de varmefremmende reaktive fenol-aldehyd-harpikser som er vel kjent som agenser for modning av gummipolymere for å forbedre deres varmeresistens, øke deres fasthet og seighet og nedsette deres oppløselighet. Bindemidlet må være motstandsdyktig mot etsebadet som brukes til oppløsning av det utsatte metall. En foretrukken type av gummipolymer får man ved de copolymere av butadien og akrylo-nitril (buna N gummi). En foretrukken type av modningsmiddel (vulkaniseringsmiddel) skaffes fra den kjente klasse av varmefremmende ketonoppløselige bensen-uoppløselige fenol-aldehydharpikser. Dette bindestoff er motstandsdyktig mot sure ok-syderende oppløsninger som kan brukes til å fjerne det eksponerte metall fra sølvbe-lagte mikroperler. Modningen virker også til i høy grad å øke bindestyrken mellom bindemiddellaget og metallbelegget på mi-kroperlenes glassoverflate.

Kjernegarnet kan enten være et garn av kontinuerlige fibre (laget av en tvunnet eller ikke tvunnet bunt av fibre i form av kontinuerlige filamenter) eller et garn spunnet av stapelfiber. De for tiden foretrukne garn er «polyester» garn av kontinuerlige filamenter, hvor der menes, som velkjent i tekstilindustrien, garn dan-net av filamenter laget av en lineær polyester med høy molekylarvekt av en dihy-drisk alkohol (såsom etylenglykol) og en dikarboksyl aromatisk syre (såsom tereftal-syre), såsom de garn som kommersielt kan fåes under handelsnavnet «Dacron». Imidlertid kan man også gjøre bruk av cellulo-segarn (såsom rayon), ullgarn, og poly-akrylonitrilgarn (slike som kommersielt fåes under navnet «Orlon»), for eksempel.

Eksempel:

Dette eksempel beskriver i noen detalj fremstillingen av den for tiden foretrukne type av lysreflekterende garn med bruk av det apparat og den fremgangsmåte som er illustrert i fig. 3, men oppfinnelsen er ikke begrenset til dette og omfatter likeverdige konstruksjoner.

Som det fremgår av fig. 3 dras et kjer-negarn 10 kontinuerlig fra en tilførsels-spole og dras gjennom det strekkende lede-apparat 11, idet garnet deretter dras gjennom hele apparatet under et strekk som frembringes av den endelige oppspolings-mekanisme. Garnet går nedad rundt en innstillingsstang 12 med spor, som er anbragt inne i en beholder med en viskos bindemiddeloppløsning 13 og dras derfra oppad mot og gjennom en plate med et sirkulært munnstykke 14, som tjener til å fjerne overskudd av bindemiddel og fremskaffe et konsentrisk bindemiddellag med den ønskede vekt av faste stoffer pr. leng-deenhet, som etter den påfølgende tørring vil resultere i et bindemiddellag av den ønskede tykkelse. Det dekkede garn vandrer oppad til og gjennom en del av den nedre side av en ovn 15 som tjener til å fjerne en del av oppløsningsmidlet og derved i en viss grad å festne bindemiddeldekket og gjøre det mere klebrig, skjønt det fremdeles er viskost eller plastisk. Garnet kommer ut fra denne del av ovnen og trekkes oppad gjennom innløpsåpningen i bunnen av en traktlignende beholder 16 som inneholder en tørr væskeaktig masse av bittesmå forsølvede glassperler 17. En vibrator (ikke vist) fremkaller vibrasjon av beholderen og vibrerer derved massen av mikrokuler så at der fremkommer et konsentrisk pakket enkeltlag av forsølvede mikrokuler som blir tatt opp og delvis innleiret i bindemiddellaget, mens overskud-det drives av. Det belagte garn går oppad inn i og gjennom øvre sidedel av ovnen, og deretter vandrer det gjennom ovnen i tørn vekselvis nedad og oppad dirigert av en rekke øvre lederuller 18 og nedre lederuller 19. Varmen i ovnen innstilles slik at dekket av bindemiddel vil være tørt nok når garnet når den første lederull så at oppfangning (overføring av belegg til lederuller) ikke vil finne sted under den første rundtørn. Kapillærvirkningen av det kleb-rige plastiske belegg av bindemiddel og rul-lenes pressvirkning resulterer i at de for-sølvede mikroperler blir innleiret omtrent halvveis inn i bindemiddelbelegget på det tidspunkt da det i det vesentligste er blitt tørt ved passasjen gjennom ovnen, idet temperaturen og vandringshastigheten er passende regulert. I sluttstadiet av vand-ringen gjennom ovnen fordrives oppløs-ningsmidlet fullstendig så at bindemiddelbelegget tørkes helt ut og der inntrer en delvis modning.

Det tørrede garn 20 forlater ovnen og trekkes nedad til og over en trinse 21 som er anbragt i et syreetsebad 22 som løser sølvet vekk fra overflaten på den utsatte halvpart av hver glassmikrokule, hvorved den ytre eller forreste glassoverflate blottlegges, mens sølvbelegget på den innleirede eller bakre halvdel får bli igjen. Dette resulterer i et garnprodukt med en slik struktur som vist i fig. 2.

Garnet går så oppad fra etsebadet og rundt ledetrinser 23 og 24, og går derfra inn i innløpet til bunnenden av det verti-kale vaskerør 25 hvor det går i motstrøm mot en nedadgående strøm av vaskevann som innføres gjennom en åpning 26 i den øvre del av røret. Vannet kommer ut gjennom åpningen i bunnen av røret og samles i et avløp (ikke vist). Det vaskede garn går ned rundt en trinse 27 til og rundt en trinse 28 anbragt i et alkalisk nøytralisa-sjonsbad 29, som tjener til å nøytralisere det gjenværende sure vann som hefter ved garnet og oppløser eventuelle salter fra et-seprosessen. Garnet går så i rekkefølge gjennom vaskerør 30 og 31 på den måte som tidligere er beskrevet i forbindelse med vaskerøret 25. Det ferdigvaskede garn går ned til og rundt en trinse 32, opp gjennom en rørformet tørkeovn 33, rundt en trinse 34, tilbake ned gjennom ovnen til og rundt en trinse 35 plasert under ovnen. Ovns-temperaturen er tilpasset til å tørke det våte garn til et fuktighetsinnhold på mindre enn 2 pst. Der kan brukes en serie slike ovner, bedre enn en enkelt ovn, for å få den nødvendige tørretid.

Det tørre garn går videre gjennom trekkruller 36 som drar garnet under strekk gjennom hele det foregående apparat som er beskrevet foran. Garnet går over en lederull 37 og så rundt en drivende og le-dende trommel 38, og spoles opp på en sylindrisk spole 39 som er i dreibar kontakt med trommelen. Garnet spoles i et åpent rutemønster så det danner en «krysspole».

De garnspoler som er laget på denne måte opphetes i en ovn (ikke vist) for fullstendig modning av bindemiddelbelegget, og omspoles derpå så det gir spoler eller pakninger av ønsket lengde ferdig til salg.

Detaljene ved å lage et foretrukket produkt ved denne fremgangsmåte er som følger.

Kjernegarnet er et utvunnet lyst «Dacron» garn med en vekt på 100 denier sammensatt av 34 kontinuerlige tråder med høy strekkstyrke.

Bindemiddeloppløsningen har følgende

sammensetning:

Et egnet buna N-gummi er det som fås i handelen under handelsnavnet «Hy-car 1001 (OR—15)» med en Mooneyverdi på 85 til 115 og et butadien-akrylonitril-forhold på omtrent 2:1. Fenolharpikset var et varmeherdende ketonoppløselig, bensenuoppløselig fenol-aldehydharpiks. Et slikt harpiks fåes kommersielt under handelsnavnet «Durez 175». Dioktylftalatet er en mykner av esterkarakter, og metyl-isobutylketonet er et flyktig oppløsnings-middel.

Ovennevnte bindemiddel-beleggsopp-løsning har et innhold av faste (ikke flyk-tige) stoffer på omkring 27 vektsprosent og har stor nok viskositet til å gi dekke. Viskositeten kan tilpasses etter ønske ved å variere mengden av oppløsningsmiddel. Ingrediensene blandes omhyggelig ved blanding i en innebygget mikser for tungt arbeide såsom den mikser som fåes kommersielt under handelsnavnet «Mogul». Der tilsettes fortrinsvis en antioksydant for gummi, som det lett vil forståes av folk som er fortrolig med sammensetninger av klebemidler av gummitype. En slik antioksydant er innlemmet i «Hycar»-gummiet etter ovenstående formel slik som det fåes fra produsenten.

Mikroglasskulene har en brytningsindeks på 1,9 og varierer i diameter i området 20 til 45 mikron. Det er ikke nødvendig å bruke mikrokuler av ensartet diameter. De belegges med sølv etter følgende fremgangsmåte. (1) Der lages en alkalisk oppløsning ved å oppløse 0,68 kg kaliumhydroksyd i 9,08 kg avjonisert vann. Lagres på et kjø-lig sted inntil det er ferdig til bruk. (2) Der lages en sølvnitratoppløsning i en beholder av rustfritt stål på 208 liter ved å oppløse 1,36 kg sølvnitrat i 136,0 kg avjonisert vann. (3) Mens sølvnitratoppløsningen røres om, tilsettes langsomt 13,6 kg mikroglasskuler. Tilsett så, med 0,5 kg ad gangen, alt i alt 2,7 kg av en 28 pst. ammoniumhy-droksydoppløsning. (4) I den kolde kaliumhydoksydopp-løsning røres inn 1,1 kg dekstrose, og der røres uten stans til oppløsningen er klar. Hell så denne oppløsning hurtig opp i den blanding som inneholder glasskuler og fortsett røringen i 30 minutter for å full-byrde reaksjonen hvorved mikroperlene blir sølvbelagt. (5) De sølvbelagte mikrokuler skilles fra ved filtrering (der brukes fortrinsvis et filter av rustfritt stål, såsom den type som fåes kommersielt under handelsbeteg-nelsen «Nutsche»). Der vaskes fire ganger med 18 kg porsjoner avjonisert vann og suges av så tørt som mulig. Der tørres med varm luft. Lagres i beholdere utformet med polyetylen.

Denne fremgangsmåte fører til et matt sølvbelegg med en tykkelse i størrel-sesorden 0,05 mikron.

Det sure etsebad som brukes til å fjerne sølvet fra de blottlagte deler av mikroperlene på garnet er en oppløsning av 100 deler vann, 9 deler 98 pst. svovel-syre, og 2,33 deler kaliumdikromat (oksy-dasjonsmiddel), etter vekt. Dette bad hol-des ved en arbeidstemperatur på 71 til 82° C.

Det alkaliske nøytralisasjonsbad er en 1,5 pst. oppløsning av ammoniumhydrok-syd og brukes ved værelsestemperatur.

Disse bad etterfylles under bruken ved fremstillingsprosessen for å opprettholde en i det vesentligste ensartet sammensetning.

Bindemiddeloppløsningen 13 påføres garnet slik at der fremkommer en endelig tørr dekkvekt av faste bindemiddelstoffer som utgjør ca. 9,65 gr pr. tusen løpende meter, idet dekkvekten kontrolleres av dekkmunnstykket 14. Når det går gjennom ovnen til den beholder 16 hvor de sølvbe-lagte glassmikrokuler påføres utsettes det dekkede garn for en lufttemperatur på ca. 71° C, hvilket tjener til delvis å tørke be-legget og øke dets klebrighet, idet garnet løper med en slik hastighet at det tar omtrent fire sekunder å gå gjennom denne oppvarmningssone. I den siste del av passasjen gjennom ovnen utsettes garnet for en temperatur på omtrent 193° C, hvilket er tilstrekkelig til å fullende avdrivningen av oppløsningsmidlet og delvis å modne bindemidlet så at det bedre vil motstå virk-ningen av det sure etsebad og påfølgende vaskinger. Den endelige modning av garn-produktet utføres ved å utsette garnhesp-lene for en ovnstemperatur på 88° C i 48 timer.

Det lysreflekterende garn som er frem-stilt på denne måte har en vekt av 0,6 kg. pr. 10.000 m. Den totale caliper diameter er omkring 0,305 mm når det måles slik at man unngår å klemme det flatt. Garnet kan lett deformeres eller gi etter i tverr-gående retning og kan få en bredde på 0,635 mm eller mere hvis det flates ut; fj æringen i gummibelegget får imidlertid garnet til gradvis å gå tilbake når belast-ningen fjernes, medmindre det er blitt permanent deformert slik som når et stoff laget med det er blitt utsatt for varme og trykk for å flate ut de reflekterende tråder og derved å øke det effektive reflekterende flateinnhold.

Claims (3)

1. Lysreflekterende tekstilgarn egnet til å innlemmes i vevede eller strikkede stoffer, karakterisert ved at det omfatter et tekstilkjernegarn, et bøyelig og holdbart konsentrisk bindemiddellag som dekke om dette og, bundet i bindemiddellaget, et konsentrisk overflatelag av halvt innleirede transparente mikrokuler av glass med et speilreflekterende metallbelegg bare på overflaten av den innleirede halvdel av hver mikrokule så at de er lysreflekterende

innefra, idet glasset har en brytningsindeks på omtrent 1,9 og mikrokulene har en diameter i området omkring 10 til 73 mikron.

2. Garn som angitt i påstand 1, karakterisert ved at bindemiddellaget består av et varmeherdet gummiaktig bindelag, som er bøyelig og ettergivende, varmemot-standsdyktig og ikke termoplastisk, vann-sikkert og holdbart overfor vanlige tørr-rensemidler.

3. Garn som angitt i påstand 2, karakterisert ved at bindemiddellaget består av en varmeherdet blanding av en gummiaktig butadienakrylonitril copolymer og et ketonoppløselig bensenuoppløselig varme-reaktivt fenol-aldehydharpiks.