NO126018B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO126018B
NO126018B NO165375A NO16537566A NO126018B NO 126018 B NO126018 B NO 126018B NO 165375 A NO165375 A NO 165375A NO 16537566 A NO16537566 A NO 16537566A NO 126018 B NO126018 B NO 126018B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
formula
ring
phenyl
approx
melting point
Prior art date
Application number
NO165375A
Other languages
English (en)
Inventor
A Siegrist
P Liechti
E Maeder
L Guglielmette
H Meyer
K Weber
Original Assignee
Ciba Geigy Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Ciba Geigy Ag filed Critical Ciba Geigy Ag
Publication of NO126018B publication Critical patent/NO126018B/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/06—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom containing only hydrogen and carbon atoms in addition to the ring nitrogen atom
    • C07D213/16—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom containing only hydrogen and carbon atoms in addition to the ring nitrogen atom containing only one pyridine ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D215/00—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems
    • C07D215/02—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D215/04—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with only hydrogen atoms or radicals containing only hydrogen and carbon atoms, directly attached to the ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D235/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings
    • C07D235/02—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazole or hydrogenated 1,3-diazole rings, condensed with other rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D235/04—Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles
    • C07D235/18—Benzimidazoles; Hydrogenated benzimidazoles with aryl radicals directly attached in position 2
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D239/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings
    • C07D239/02—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings
    • C07D239/24—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings having three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D239/26—Heterocyclic compounds containing 1,3-diazine or hydrogenated 1,3-diazine rings not condensed with other rings having three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D241/00—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings
    • C07D241/36—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D241/38—Heterocyclic compounds containing 1,4-diazine or hydrogenated 1,4-diazine rings condensed with carbocyclic rings or ring systems with only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atoms
    • C07D241/40—Benzopyrazines
    • C07D241/42—Benzopyrazines with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to carbon atoms of the hetero ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D249/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D249/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D249/04—1,2,3-Triazoles; Hydrogenated 1,2,3-triazoles
    • C07D249/06—1,2,3-Triazoles; Hydrogenated 1,2,3-triazoles with aryl radicals directly attached to ring atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D249/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D249/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D249/08—1,2,4-Triazoles; Hydrogenated 1,2,4-triazoles
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D249/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D249/16—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D249/18—Benzotriazoles
    • C07D249/20—Benzotriazoles with aryl radicals directly attached in position 2
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D249/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D249/16—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D249/22—Naphthotriazoles
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D249/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D249/16—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D249/22—Naphthotriazoles
    • C07D249/24—Naphthotriazoles with stilbene radicals directly attached in position 2
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D251/00—Heterocyclic compounds containing 1,3,5-triazine rings
    • C07D251/02—Heterocyclic compounds containing 1,3,5-triazine rings not condensed with other rings
    • C07D251/12—Heterocyclic compounds containing 1,3,5-triazine rings not condensed with other rings having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D251/14—Heterocyclic compounds containing 1,3,5-triazine rings not condensed with other rings having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hydrogen or carbon atoms directly attached to at least one ring carbon atom
    • C07D251/24—Heterocyclic compounds containing 1,3,5-triazine rings not condensed with other rings having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hydrogen or carbon atoms directly attached to at least one ring carbon atom to three ring carbon atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D253/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D251/00
    • C07D253/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings having three nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D251/00 not condensed with other rings
    • C07D253/06—1,2,4-Triazines
    • C07D253/065—1,2,4-Triazines having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D263/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-oxazole or hydrogenated 1,3-oxazole rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D263/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-oxazole or hydrogenated 1,3-oxazole rings
    • C07D263/52—Heterocyclic compounds containing 1,3-oxazole or hydrogenated 1,3-oxazole rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D263/54—Benzoxazoles; Hydrogenated benzoxazoles
    • C07D263/56—Benzoxazoles; Hydrogenated benzoxazoles with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached in position 2
    • C07D263/57—Aryl or substituted aryl radicals
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D271/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two nitrogen atoms and one oxygen atom as the only ring hetero atoms
    • C07D271/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two nitrogen atoms and one oxygen atom as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D271/06—1,2,4-Oxadiazoles; Hydrogenated 1,2,4-oxadiazoles
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D271/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two nitrogen atoms and one oxygen atom as the only ring hetero atoms
    • C07D271/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two nitrogen atoms and one oxygen atom as the only ring hetero atoms not condensed with other rings
    • C07D271/10—1,3,4-Oxadiazoles; Hydrogenated 1,3,4-oxadiazoles
    • C07D271/107—1,3,4-Oxadiazoles; Hydrogenated 1,3,4-oxadiazoles with two aryl or substituted aryl radicals attached in positions 2 and 5
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D277/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings
    • C07D277/60—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D277/62—Benzothiazoles
    • C07D277/64—Benzothiazoles with only hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals attached in position 2
    • C07D277/66—Benzothiazoles with only hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals attached in position 2 with aromatic rings or ring systems directly attached in position 2
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D285/00—Heterocyclic compounds containing rings having nitrogen and sulfur atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by groups C07D275/00 - C07D283/00
    • C07D285/01—Five-membered rings
    • C07D285/02—Thiadiazoles; Hydrogenated thiadiazoles
    • C07D285/04—Thiadiazoles; Hydrogenated thiadiazoles not condensed with other rings
    • C07D285/12—1,3,4-Thiadiazoles; Hydrogenated 1,3,4-thiadiazoles

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Nitrogen And Oxygen As The Only Ring Hetero Atoms (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Treatments For Attaching Organic Compounds To Fibrous Goods (AREA)
  • Nitrogen And Oxygen Or Sulfur-Condensed Heterocyclic Ring Systems (AREA)
  • Nitrogen Condensed Heterocyclic Rings (AREA)

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av heterocykliske,
etylendobbeltbindingholdige forbindelser.
Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av heterocykliske forbindelser med formel
hvori R1betyr et heterocyklisk ringsystem av aromatisk karakter, som
a) inneholder en til to fem- til seksleddede heterocykliske ringer
med en til tre ringnitrogenatomer,
b) fri for hydrogenatomer, som
1) er bundet til ringnitrogenatomene, og
2) kan erstattes med alkalimetall,
c) er bundet med et ringledd til et ringledd av R2eller har to naboplasserte ringledd sammen med to naboplasserte ringledd av R,,,
hvori videre Rg
a) betyr en benzolring, som eventuelt kan inneholde påkondensert et ytterligere aromatisk ringsystem, b) den i formelen angitte gruppe -CH=CH-Ar står i en p-stilling til bindingen på R-^,
og hvori Ar betyr naftyl, difenylyl, tienyl eller en rest
hvori k og 1 betyr hydrogen, klor, metoksy, en alkylgruppe med unntak av metylgruppen, eller en dialkylaminogruppe, og to naboplasserte symboler k og 1 sammen kan danne en gruppe -O-CHg-O-, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedat en forbindelse med formel omsettes med en Schiffsk base med formel idet R^, og Ar har den ovenfor angitte betydning og h betyr hydrogen eller halogen og metylgruppen i ovennevnte formel står i p-stilling til bindingen på R^, og idet omsetningen gjennomføres i nærvær av en sterkt basisk alkaliforbindelse og idet det som reaksjonsmedium er å anvende dimetylformamid som praktisk talt skal være vannfri, og idet i tilfelle anvendelse av alkalihydroksyder som sterkt basisk alkaliforbindelse disse alkalihydroksyder bør ha et vanninnhold inntil 25%. Som sterkt basiske alkaliforbindelser kan det ifølge oppfinnelsen anvendes en■alkalimetallforbiridelse med fprmel
hvori m betyr et helt tall i verdi på maksimalt 6.
Innen oppfinnelsens ramme er det fremfor alt av betydning to hovedtyper av omsetninger ifølge formel 1, som kan omta-les på følgende måte:
1. Omsetning av aniler av aldehyder av aromatisk karakter i den under formel 1 beskrevne måte med forbindelser med formel
idet i denne formel
a) G,B og D hver betyr et ringatom av et 5-eller 6-leddet ringsystem av aromatisk karakter, idet minst et av symbolene G,B og D
betyr et nitrogenatom, D i steden for nitrogen også kan bety et karbonatom og G såvel som B kan bety karbon-, nitrogen-, oksygen- eller svovelatomer i anordningen av i og for seg kjente
ringsystemer,
b) E betyr en ringledd-komplettering til det 5- eller 6-leddede ringsystem av aromatisk karakter, inneholdende karbon-, nitrogen-, oksygen- eller svovelatomer i anordningen av i og for seg
kjente ringsystemer, og idet
c) de sammen med symbolet E dannede ringer kan inneholde ytterligere substituenter, som i samme grad som substituenten Xclikke
inneholder noen med alkali erstattbare atomer, spesielt hydrogenatomer, og p betyr tallene 0 eller 1 og q betyr tallene 0, 1, 2 eller 3.
De ovennevnte substituenter kan være av ønskelig alifatisk, cykloalifatisk, aralifatisk eller aromatisk natur eller være funksjonelle substituenter (f.eks. karbonsyrees"tergrupper osv.)»såvidt de bare oppfyller ovennevnte betingelser.
2. En annen viktig anvendelse av den under formel (1) angitte reaksjonstype omfatter omsetningen av aniler av aldehyder av aromatisk karakter i den under formel (1) angitte måte med forbindelser med formel
idet i denne formel
a) G og B hver betyr et ringatom av et 5- eller 6-leddet ringsys tem av aromatisk karakter og kan bety karbon-, oksygen-, svovel-eller nitrogenatomer, minst et av symbolene G eller B betyr et nitrogenatom og disse atomer foreligger i anordning av i og for
seg kjente ringsystemer,
b) E betyr ringledd-kompletteringen til 5- eller 6-leddet ringsystem av aromatisk karakter, inneholdende karbon-, nitrogen-, oksygen- eller svovelatomer i anordningen av i og for seg kjente
ringsystemer og idet
c) den sammen med symbolet E dannede ring kan inneholde ytterligere substituenter som i samme grad som substituenten X cLikke inneholder med alkali erstattbare atomer, spesielt hydrogenatomer, og q kan angi tallene 0, 1, 2 eller 3.
Disse substituenter kan likeledes som anført under formel (la) være av ønskélig alifatisk, cykloalifatisk, aralifatisk eller aromatisk natur eller være funksjonelle substituenter (f.eks. karbonsyreestergrupper osv.).
Den med foreliggende fremgangsmåte oppfunne reaksjon beror prinsipielt på en omsetning av metylgruppen av forbindelser med formeltypen (1) med azometingrupperingen av en Schiffsk base (f.eks. benzalanilin) under avspaltning av aminkomponenten ifølge følgende skjema:
Herved har og R^ den ovenfor angitte betydning,. A-N= betyr en aminrest og =CH-R betyr en aldehydrest, hvori R betyr resten av et aldehyd av aromatisk karakter.
Det heterocykliske ringsystem R^kan bestå av en eller flere ringer. Forutsetningen er herved i ethvert tilfelle at dette ringsystem R^inneholder en 5 til 6 ringleddholding, ringnitrogen-inneholdende, heterocyklisk ring, som på sin side er bundet til R^nemlig enten således a) at et ringatom av denne heterocykliske ring er bundet med en binding til et ringatom av R^, eller b) at denne heterocykliske ring sammen med R^har to hver gang naboplaserte ringatomer felles, altså danner et kondensert ringsystem. Angivelsen at ringsystem R kan bestå av en eller flere rhger betyr at f.eks. a) bare består av en 5 til 6 ringleddholdig, ringnitrogeninne-holdende heterocyklisk ring eller b) inneholder en slik som under a) definert heterocyklus ytterligere karbocykliske ringer (spesielt 6 ringer) påkondensert
(fortrinnsvis en benzol- eller naftalinring) eller
c) en slik som under a) definert heterocyklus inneholder bundet ytterligere aromatiske ringer av karbocyklisk eller heterocyklisk natur over en enkel valens (altså ikke kondenser) eller, d) en slik som under a) definert heterocyklus er kondensert med ytterligere heterocykliske ringer, idet heteroatomet også kan
være felles for to ringer, eller
e) kombinasjoner av de ovennevnte varianter med hverandre.
Den for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendte
ene reaksjonsdeltaker, nemlig forbindelsen ifølge formel (1) kan un-dergå variasjoner innen det bredeste omfang av de ovenfor gitte defi-nisjoner.
I det følgende er oppstillet grunntyper og noen ut-valgte forbindelsesklasser ifølge formel (1) uten at det dermed betyr en begrensning av denne formel.
A. Forbindelser med formel
hvori R^betyr et heterocyklisk ringsystem, som inneholder en fem-til seksleddet heterocyklisk ring med to naboplaserte direkte til R^bundne ringledd og minst et utelukkende i ringen bundet nitrogenatom og R^betyr en med heteroringen kondensert benzolring, idet de to til de to ringer tilhørende karbonatomer og det til H^C-gruppen bundne karbonatom står i 1,2,4-stilling til hverandre. Med fordel er benzol-resten her monocyklisk og den heterocykliske ring av resten R^bare kondensert med R^. Sistnevnte kan imidlertid selvsagt dessuten ha en-verdige substituenter, f.eks. hydrokarbonrester, som benzolrester eller difenylrester, også kan være cykliske. Det må her fremheves forbindelser med formel og spesielt benzoksazoler med formel
hvori R' betyr en benzolrest eller naftalinrest, X et hydrogenatom,
et kloratom, en metoksygruppe eller en metylgruppe og R^ betyr en på angitte måte med benzolringen kondensert, femleddet heterocyklisk ring med et utelukkende i ringen bundet nitrogenatom. Som nevnt kan benzol-resten R' dessuten inneholde ytterligere substituenter, f.eks. de for X nevnte eller ytterligere enkeltbundne benzolrester.
B. Forbindelser med formel
hvori R^betyr et heterocyklisk ringsystem, som minst inneholder en fem til 6-leddet heterocyklisk ring med et direkte til R^ bundet ringledd og et utelukkende i ringen bundet nitrogenatom, og R^ betyr en i 1,4-stilling til R^og H^C-gruppen bundet benzolrest eller naftalinrest. Her består ringsystemet R^fortrinnsvis av en fem- til seksledet heterocyklisk ring og en med denne kondensert benzol- eller naftalinring, idet de nevnte ringer igjen kan ha ytterligere substituenter som det kan være tilfelle ved forbindelsene med formel hvori R" betyr en på den ved valensstrekene angitte måte med R| kondensert benzolrest eller naftalinrest, R^ betyr en fem- til seksleddet heterocyklisk ring med en direkte til metylfenylresten bundet ringledd og minst et utelukkende i ringen bundet nitrogenatom og X betyr et hydrogenatom, et kloratom, en metoksygruppe eller en metylgruppe. Det kommer spesielt i betraktning triazoloksazol- og diazin-forbindelser f.eks. forbindelser med formelene
hvori R" betyr en på den med valensstrekene angitte måte med triazol-, oksazol- eller diazinringen kondensert benzol- eller naftalinring og Y betyr et hydrogenatom eller en benzolrest.
C. Forbindelser med formel
hvori R£ bet. et heterocyklisk ringsystem med maksimalt to ringer, som inneholder en fem- til seksleddet heterocyklisk ring med to til tre enkelt og direkte til metylbenzolresten bundede ringledd.og minst et utelukkende i ringen bundet nitrogenatom, X betyr et hydrogenatom, et
halogenatom, en metoksygruppe eller en metylgruppe og n er lik 2 eller 3. R!^ kan f.eks. være en oksdiazol-,- tiadiazol-, kinazolin-, pyrimidin-eller 1,3,5-triazinrest. Som eksempler kan her fremheves oksdiazol-
og tiadiazolforbindelsene med formel
hvori Y-^betyr et oksygen- eller svovelatom.
D. Forbindelser med formel
hvori R" ' betyr en f.eks. monocyklisk benzolrest og X betyr et hydrogenatom, et kloratom, en metoksygruppe eller en metylgruppe, spesielt triaziner med formel
hvori Xq, X^, X^, X^ og X^ betyr metylgrupper eller hydrogenatomer. Når minst en av restene R"<1>inneholder en para-plasert metylgruppe, resp. når minst ett av symbolene X^ eller X<£>betyr en metylgruppe kan disse forbindelser også tilsvare formel (13).
E. Forbindelser ifølge en a<y>de følgende anførte formler :
Til de ovennevnte formler gjelder dessutén følgende forklaringer: 1. Endeplaserte fenylrester kan dessuten inneholde ytterligere substituenter av rekken alkyl (spesielt med 1 til 4 karbonatomer)., halogen (spesielt klor) eller alkoksy (spesielt med 1 til 4 karbonatomer). 2. Fenylrester på s-triazinringen kan dessuten inneholde metylgrupper. 3. Til substitusjonsprodukter av forbindelser ifølge formel (19) er det også å regne de tilsvarende 6-fenyl-benzoksazoler såvel som
de analoge 1- og 2-naftoksazoler.
4. Angivelsen jj q_} betyr at enten et hydrogenatom eller en metylgruppe skal stå i det samlede molekyl imidlertid minst en metylgruppe .
5. Som i de tilsvarende eksempler betyr symbolene
Y = -0- eller -S-
Z]_ = -N- eller =CH-
Angivelsen „ „ H— } betyr aft på dette sted kan det enten stå et hydrogenatom eller en fenylgruppe.
Som det fremgår av ovennevnte oppstilling er for omsetningen ifølge oppfinnelsen prinsipielt tilgjengelig i alle p-metylfenyl-derivater av nitrogenheterocykler av aromatisk karakter, hvortil det sammenfattende dessuten skal henvises til de viktigste typer, nemlig til slike derivater av pyrrol, av pyrazoler, av triazoler (1, 2,3-, 1,2,4- eller 1,3,4), av tetrazol, av pyridin, av pyrimidin, av pyraziner, av kinazoliner, av kinoksaliner, av kinoliner, av triaziner (1,3,5-, 1,2,4-, 1,2,3-), av oksdiazoler (1,2,4-, 1,3,4-), av benz- og naftoksazoler, av (iso)xazoler, av imidazoler såvel som av tilsvarende med benzol- eller naftalinringer kondenserte ringsystemer, såvidt det allerede icke er nevnt.
Den ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendte Schiffske base må - som det fremgår av seg selv - være fri for reak-tive metylgrupper, f.eks. slike i p-stilling til azometin-gruppering-en. De angjeldende Schiffske baser er på sin side de (kjente) kon-densasjonsprodukter av aldehyder av aromatisk karakter med primære aminer (alifatisk, aromatisk eller heterocyklisk natur) hvis amino-gruppe er bundet til et tertiært karbonatom. Forbindelser av denne type kan følgelig skrives som azometinforbindelser med formel (45) Ar-CH=N-C(tertiær)^, idet Ar betyr en aromatisk rest. Det kan her såvel en som begge av de til oppbygning av den Schiffske base nød-vendige komponenter (aldehyd og amin) dessuten inneholder ytterligere substituenter - forutsatt ovennevnte begrensning. Da amin-, spesielt anilin-,-resten avspaltes ved omsetningen og ikke mere er tilstede i sluttproduktet er her nærværet av substituenter generelt ikke angitt og er uinteressant. Det kan imidlertid allikevel i denne ring være tilstede substituenter som ikke forstyrrer eller hindrer omsetningen, f.eks. kloratomer. Den til =HC-gruppen bundne benzolrest kan f.eks. ha halogenatomer som brom eller klor eller alkoksygrupper som metoksy eller etoksy. Av foretrukken er Schiffske baser av aromatiske aldehyder med aniliner, altså aromatiske aldehyd-aniler. Slike aniler tilsvarer eksempelvis formelen hvori k og 1 kan være like eller forskjellige og bety hydrogen, kloratom eller metoksygrupper og h betyr klor eller fortrinnsvis hydrogen. Naboplaserte k og 1 kan sammen også danne en -O-CH^-O- gruppe. En annen viktig variant av aromatiske aniler tilsvarer formelen
hvori h (.som ovenlorj betyr et hydrogenatom eller klor og Ar' betyr en naftyl- eller difenylrest. Som for oppbygning av disse schiffske baser egnete mono-aldehyder skal eksempelvis nevnes: aldehyder av benzolrekken som benzaldehyd eller dets halogenerte, som mono- og diklor-analoge, alkoksybenzaldehyder som p-metoksy-benzaldehyd, al-kylerte benzaldehyder, såvidt de ikke inneholder p-metylgrupper som toluyl-, xylyl- eller comoyl-aldehyder, metylendioksybenzaldehyd (piperonal), 4-dimetylamino-benzaldehyd, 4-dietyl-amino-benzaldehyd,
difenyl-aldehyd; aldehyder av naftalinrekken som a-og 3-naftaldehyd, heterocykliske aldehyder som f.eks. furfurol og tiofenaldehyd.
Som egnede aminer skal det eksempelvis nevnes ani-linene, naftylaminene eller som alifatiske representanter det ter-tiære butylamin.
Forbindelsene med formel (1) omsettes med aldehy-danilinet i nærvær av et sterkt polart, nøytralt til alkalisk organisk oppløsningsmiddel, som er fritt for atomer, spesielt hydrogenatomer, som er erstattbare med alkalimetaller. Slike oppløsningsmidler repre-senteres spesielt ved dialkylerte acylamider, fortrinnsvis slike av typen
idet "alkyl" betyr en lavere (1 til 4 karbonatomholdig) alkylgruppe, spesielt en metylgruppe, "acyl" betyr resten av en lavere (1 til 4 karbonatomholdig) karbonsyre, spesielt maursyre eller eddiksyre, eller fosforsyre og w angir syrens basisitet. Som viktige representanter for slike oppløsningsmidler, skal nevnes: dimetylformamid, di-etylformamid, dimetylacetamid og heksametyl-fosforsyre-triamid. Det kommer også i betraktning oppløsningsmiddelblandinger. For omsetningen er det videre nødvendig med en sterkt basisk alkaliforbindelse. Som sterkt basiske alkaliforbindelser skal det innen oppfinnelsens ramme forståes slike forbindelser av alkalimetaller (I. hovedgruppe i det periodiske system) innbefatten-de ammonium, som har en basestyrke på minst tilsvarende litiumhydroksyd. Det kan herved være forbindelser av litium, natrium,, kalium, rubidium, cesium eller ammonium av typen eksempelvis alkoholater, hy-droksyder, amider, hydrider, sulfider eller sterkt basiske ioneutveks-lere. Fordelaktig anvender man (fremforalt når det synes påkrevet med milde reaksjonsbetingelser med hensyn til reaksjonstemperatur) kaliumforbindelser av sammensetningen
hvori m er et helt tall fra 1 til 6, som eksempelvis kaliumhydroksyd eller kaliumtertiær-butylat. I tilfelle alkali-alkoholater, alkali-amider (og hydrider) er det herved å arbeide i praktisk talt vannfritt medium, mens ved alkalihydroksyder er det mulig med vanninnhold inntil 25% (f.eks. krystallvanninnhold). I tilfelle kaliumhydroksyd
har det vist seg som hensiktsmessig et vanninnhold på inntil ca 10%. Som eksempler for andre anvendbare alkaliforbindelser skal nevnes, natriummetylat, natriumhydroksyd, natriumamid, litiumamid, litiumhydroksyd, rabidiumhydroksyd, cesiumhydroksyd osv. Selvsagt er det også mulig å arbeide med blandinger av slike baser.
En praktisk viktig utførelsesform ifølge oppfinnelsen består etter de ovenfor angitte forklaringer i at aniler av aldehyder av benzol- og naftalinrekken omsettes med forbindelser som tilsvarer formelen
idet i denne formel
a) G,B og D hver betyr et ringatom av en 5-eller 6-leddet ringsystem av aromatisk karakter, idet minst ett av symbolene
G,B og D betyr et nitrogenatom, D kan i steden for nitrogen også be-ty et karbonatom og G såvel, som B kan danne karbon-, nitrogen-, oksygen- eller svovel-atomer i anordningen av i og for seg kjente ringsystemer,
b) E. betyr ringedd-kompletteringen til 5~eller 6-leddet ringsystem av aromatisk karakter, inneholdende karbon-, nitrogen-, oksygen- eller svovelatomer i anordning av i og for seg kjente ringsystemer, og idet c) den sammen med symbolet E dannede ring kan inneholde ytterligere substituenter, som ikke inneholder med alkali erstattbare atomer -""spesielt hydrogenatomer - og idet denne omsetning gjennomføres i nærvær av en alkaliforbindelse med en bas.estyrke på minst litiumhydroksyd, fortrinnsvis kaliumtertiærbutylat eller kaliumhydroksyd i et oppløsningsmiddel som tilsvarer formelen
hvori "Alkyl" betyr en lavere alkylgruppe, "acyl" betyr resten av en lavere alifatisk karbonsyre eller fosforsyren og w betyr syrens basisitet, fortrinnsvis i dimetylformamid.
Hensiktsmessig "bringes forbindelsene med formel (1) til omsetning med aldehydaniler i ekvivalente mengder således at det ikke av noen komponenter er tilstede et vesentlig overskudd. Av al-kaliforbindelsen anvender man fordelaktig minst en ekvivalent mengde, dvs. et mol av en forbindelse med f.eks. en KO-gruppe på ett mol al-dehydanil. Ved anvendelsen av kaliumhydroksyd anvendes fortrinnsvis den 4- til 8-dobbelte mengde.
Omsetningen ifølge oppfinnelsen kan generelt gjen-nomføres ved temperaturer i området mellom ca. 10 og 150°C. Anvendes ved reaksjonen som kaliumforbindelse alkoholater, så er det vanlig-vis ikke nødvendig med noen varmetilførsel. Man går f.eks. frem således, at man setter aldehydanilet til blandingen av forbindelsen med formel (1) oppløsningsmidlet og kaliumalkoholatet, hensiktsmessig under omrøring og under luftutelukkelse, ved en temperatur mellom 15 og 30°C, hvorpå reaksjonen uten videre finner sted under lett temperaturøkning. Ved'anvendelsen av kaliumhydroksyd er det ofte nødvendig å arbeide ved høyere temperatur. Eksempelvis oppvarmes reaksjonsblandingen langsomt til 30 til 100°C og holdes deretter i noen tid, f.eks. 1/2 til 2 timer ved denne temperatur. Fra reaksjonsblandingen kan sluttproduktene opparbeides etter vanlige, i og for seg kjente metoder.
De ved foreliggende fremgangsmåte oppnåelige forbindelser er delvis kjent. Nye er blant annet forbindelsene med føl-gende sammensetning:
hvori R^betyr et heterocyklisk ringsystem, som inneholder en fem-til seksleddet heterocyklisk ring med to naboplasserte direkte til R^bundne ringledd og minst et utelukkende i ringen bundet nitrogenatom, R^betyr en med heteroringen kondensert benzolring, idet de to til begge ringer tilhørende karbonatomer og det til -CH=gruppen bundede karbonatomer står i 1,2,4-stilling til hverandre, og R betyr en aromatisk rest.
II. Forbindelse med formel
hvori a2betyr hydrogen, halogen, metylgruppen eller metoksygruppen, Z-L og/eller Z2betyr et ringledd =CH- eller =N- og a betyr et hydrogenatom, en fenylrest eller en rest av rekken,
idet I) minst en rest ot er forskjellig fra hydrogen eller fenyl og har betydningen av en av de andre for a angitte rester, og idet II) endeplaserte fenyl- eller naftylrester dessuten kan inneholde 1 til 3 alkylgrupper, 1 til 2 halogenatomer eller en alkoksygruppe.
III. Forbindelse med formel
hvori R" ' betyr en gjennom en benzolring til triazinringen bundet organisk rest, R^ betyr en i 1,4-stilling til triazinringen og den
-CH=gruppen bundne benzolrest og R betyr en aromatisk rest.
IV. Triazinderivater av formel
hvori betyr en fenyl- eller difenylrest og B^betyr hydrogen, en fenylrest eller en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer og endeplaserte fenylrester kan inneholde en 1 til 4 karbonatomholdige alkylgruppe, halogen eller en metoksygruppe.
V. Pyridinderivater med formel
hvori V^, V2eller V^betyr hydrogen, en styryl- eller en p-fenylstyrylrest, imidlertid er minst en rest V forskjellig fra hydrogen.
VI. Pyrimidinderivatet med formel
hvori W betyr en fenyl-, difenyl-, 1-naftyl- eller 2-naftylrest.
VII. Forbindelse med formel
hvori betyr et hydrogenatom, en metylgruppe eller et halogenatom, betyr en rest fra rekken fenyl, difenyl, 1-naftyl eller 2-naftyl og Sg betyr en rest fra rekken fenyl, difenyl, styryl, stilbenyl, p-fenyl-stilbenyl, 1-naftyl- eller 2-naftyl, idet endeplaserte fenyl- eller naftylrester dessuten kan inneholde 1 til 3 alkylgrupper, 1 til 2 halogenatomer eller en alkoksygruppe.
VIII. Benzoksazblderivater med formel
hvori Xg betyr hydrogen eller en metylgruppe, Ag betyr en fenylgruppe, difenylgruppen eller en 1- eller 2-naftylgruppe og A^betyr, halogen., hydrogen, en 1 til H karbonatomholdig alkylgruppe, en styryl- eller p-fenylstyrylgruppe og idet endeplaserte fenyl- eller naftylgrupper dessuten kan inneholde 1 til 3 alkylgrupper, 1 til 2 halogenatomer eller en alkoksygruppe. IX. Forbindelse med formel hvori b betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe,y betyr en p-isopropylfenyl-j difenyl-, 1- eller 2-naftylrest og 6 betyr en rest fra rekken idet I) d betyr hydrogen eller fenyl, e og f betyr fenyl, stilbenyl, p-fenylstilbenyl eller benzostilbenyl, videre betyr etbroledd -0-, -NH- eller -N(alkyl)-, idet II) UV o betyr hydrogen, en styryl-eller --p-fenylstyrylrest, og idet III) endeplaserte fenyl- eller naftylrester kan inneholde 1 til 3 alkylgrupper, 1 til 2 halogenatomer eller en alkoksygruppe.
X. Forbindelsene med den generelle formel
hvori symbolet Q betyr en benztriazol-, naftotriazol-, 2-benzoksazol-, 2-naftoksazol-, benzdiazin-, 2-oksazol-, s-triazin-, as-triazin, oksdiazol- (eventuelt arylsubstituert) eller benztiazolrest og X-, og Xjj betyr forgrenede alkylgrupper, eller en av substituentene X^ og X^betyr en fenylgruppe eller to naboplaserte substiuen-ter i en påkondensert karboksyklisk ring.
XI. Forbindelser med formel
hvori R" betyr en på den med valensstreken angitte måte med triazolringen kondensert benzol- eller naftalinring, R2betyr en i 1, in-stilling til triazolringen og -CH= gruppen bunden benzolrest og R betyr en p-isopropylfenyl-, bifenylyl- eller naftylrest.
XII. Oksazolforbindelse. med formel
hvori G2betyr hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer, en fenylgruppe, en fenylalkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer i alkyl-gruppen, halogen eller en sulfonamidgruppe, G, betyr hydrogen eller en alkylgruppe eller sammen med en naboplasert rest G2og benzolringen, hvorpå denne G-rest står, kan danne en naftalinring, g betyr hydrogen eller metyl og J.^ betyr en p-isopropylfenyl-, difenyl-eller 1- eller 2-naftylrest, idet endeplaserte fenyl- eller naftylrester dessuten kan inneholde 1 til 3 alkylgrupper, 1 til 2 halogenatomer eller en alkoksygruppe.
XIII. Forbindelser med formel
hvori M betyr en 1,2,4-oksdiazol-, 1,3,4-triazol-, tiadiazol-, s-triazin- eller bisbenzoksazolrest med formel
og X., og X^betyr hydrogen-, halogen-, alkyl (rettlinjet og for-grenet) eller alkoksygrupper, eller en av substituentene X^og X^betyr en fenylgruppe eller to naboplaserte substituenter av en påkondensert karbocyklisk ring, idet r betyr tallene 1 eller 2.
XIV. Forbindelser med formel
hVori R" betyr en på den med valensstrekene angitte måte med diazinringen kondensert benzolring, Y betyr et hydrogenatom eller en benzolrest, R2betyr i 1,4-stilling til diazinringen og -CH= gruppen bundet benzolrest og R betyr en aromatisk rest.
XV. Forbindelser med formel
hvori en til to rester e betyr en styryl- eller p-fenylstyrylrest og de gjenblivende rester e betyr hydrogenatomer. XVI. Forbindelser med formel
hvori betyr hydrogen eller en fenylrest og R2betyr hydrogen, en styryl eller p-fenylstyrylrest.
XVII. 1,2,4-triazinforbindelser med formel
hvori n betyr en styryl eller p-fenylstyrylrest. XVIII. Benztiazolforbindelser med formel
hvori K2betyr en difenyl- eller 1- eller 2- naftylrest.
XIX. Forbindelser med formel
hvori L' betyr en difenyl- eller naftylrest og LJ, betyr hydrogen, en styryl- eller p-fenylstyrylrest.
XX. Forbindelser med formel
hvori M1og M2betyr hydrogen eller fenyl og Z1 betyr et broledd =CH- eller =N-.
XXI. Forbindelser med formel
hvori P1betyr hydrogen, en 1 til 6 karbonatomholdig alkylgruppe eller en fenylgruppe og P2betyr hydrogenatom eller en fenylgruppe. XXII. Forbindelser med formel hvori U^, U ? og U betyr et hydrogenatom, en styrylrest eller en fenylstyrylrest og minst et symbol U er forskjellig fra hydrogen. XXIII. Forbindelser med formel
hvori W'1 og W2betyr et hydrogenatom, en styrylgruppe eller en p-fenylstyrylgruppe, idet minst ett symbol W er forskjellig fra hydrogen.
XXIV. Forbindelser med formel
hvis endeplaserte aromatiske ringer dessuten kan inneholde alkylgrupper, halogenatomer eller alkoksygrupper.
I disse, under tallene I til XXIV oppførte formler er det med alkylgrupper prinsipielt mulig også langkjedede alkylgrupper, for det meste kommer det imidlertid i betraktning omtrent inntil 8 karbonatomholdige alkylgrupper, fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer og spesielt forgrenede.
Enskjønt det ved alkoksygrupper er mulig høyere ledd, dvs. 4 og flere karbonatomholdige såvel som polyalkylenoksy-grupper, tilkommer den overveiende praktisk betydning i 1 til 4 kar bonatomholdige alkoksygrupper. Blant de nevnte halogener er klor av spesiell interesse.
De nye forbindelser med formler angitt under de ovenstående grupper 1 til XXIV kan anvendes som mellomprodukter, f.eks. til fremstilling av farvestoffer eller farmasøytika. I de nye forbindelser kan det også etterpå innføres sure vannløseliggjørende grupper etter i og for seg kjente metoder.
Et stort antall av forbindelser med den generelle formel (49), spesielt slike med formlene (50), (51), (52), (53), (54), (55), (56), (57), (61), (111), (158), (306), (363) og (371) kan - som det videre ble funnet - hvis de inneholder en kromofor gruppe anvendes som optiske lysgjørere.
Med hensyn til en anvendelse som optiske lysgjøre-re for de forskjelligste organiske materialer hvor det tilstrebes en optisk lysgjøring kan de fordelaktig ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilgjengelige forbindelsestyper også klassifiseres på følgende måte:
a) Forbindelser med formel
hvori A1betyr en fenyl-, difenylyl- eller naftylrest, A betyr en
fenyl-, difenylyl-, naftyl- eller stibenylrest, og X,5_ betyr hydrogen, alkyl eller halogen.
b) Forbindelser med formel
hvori A.j betyr hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 18 karbonatomer,
en arylrest, spesielt fenylresten, en aralkylrest (spesielt fenyl-C1_i(-alkylresten) eller et halogenatom og s betyr et helt tall fra 1 til 3, fortrinnsvis 1, og X,, betyr hydrogen, alkyl eller halogen,
c) Forbindelser med formel
hvori A^betyr hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 18 karbonatomer, en arylrest, spesielt fenylresten, en aralkylrest, spesielt fenyl-C^_^-alkylrest eller et halogenatom og s betyr et helt tall fra 1 til 3, fortrinnsvis 1, og X,- betyr hydrogen, alkyl eller halogen,
d) Forbindelser med formel
hvori A^betyr kompletteringen til benzol- eller naftalinrekken, A,.
betyr en difenylyl- eller naftylrest og X<- betyr hydrogen, alkyl eller halogen idet r betyr 1 eller 2.
e) Forbindelser med formel
hvori Ag betyr en rest fra rekken
A^betyr en fenyl-, difenylyl-, naftylrest eller en rest Ag og disse nevnte aromatiske rester kan dessuten inneholde en til to substituenter X,- med betydningen hydrogen, alkyl eller halogen, fortrinnsvis i den med Ag betegnede fenylenkjerne.
De ovenfor med hensyn til deres lysgjøringsvirk-ning fremhevede forbindelsestyper har i oppløst eller finfordelt tilstand en mer eller mindre utpreget fluoresens. De egner seg for den optiske lysgjøring av de forskjelligste organiske materialer av naturlig eller syntetisk opprinnelse, resp. slike materialer som inneholder organiske stoffer, hvortil det kommer i betraktning en optisk lysgjøring. Som slike materialer skal det eksempelvis uten at det med den følgende oppstilling skal forståes noe som helst begrensning nevnes følgende grupper av organiske materialer: I. Syntetiske organiske høymolekylære materialer som A) Polymerisasjonsprodukter på basis av minst en po-lymeriserbar karbon-karbon-dobbeltbindingholdig organisk forbindelse (homo- eller kopolymerisater, såvel som deres etterbehandlingsprodukter som nettdannelses-, podnings- eller avbygningsprodukter, polymerisatsnitt og så videre), hvortil det eksempelvis kan nevnes: polymerisater på basis av a, 3-umettede karbonsyrer (f.eks. akryl-forbindelser) av olefin-hydrokarboner, av vinyl- og vinyliden-forbindelser av halogenerte hydrokarboner, av umettede aldehyder og ketoner, allylforbindelser'osv.; videre polymerisasjonsprodukter som de fåes ved ringåpning (f.eks. polyamider av polykaprolaktam-typen) videre formaldehyd-polymerisater, eller polymere, som såvel er oppnåelig over polyaddisjon som også polykondens&sjon som poly-
tioeter, polyacetaler, tioplaster.
B) Polykondensasjonsprodukter eller forkondensater på basis av bi- eller polyfunksjonelle forbindelser med kondensasjons-dyktige grupper, hvis homo- og blandingskondensasjonsprodukter såvel som produkter fra etterbehandlingen (f.eks. polyester, mettede og umettede, uforgrenede såvel som forgrenede) polyamider, malei-natharpikser, deres forkondensater og analogt byggede produkter, po-lykarbonater, silikonharpikser og andre; C) Polyaddisjonsprodukter som polyuretaner (fornettede og ikke fornettede), epoksydharpikser. II. Halvsyntetiske organiske materialer som f.eks. celluloseestere, nitrocellulose, celluloseetere, regenerert cellulose eller deres etterbehandlingsprodukter, kasein-kunststoffer. III. Naturlige organiske materialer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, eksempelvis på basis av cellulose eller proteiner, som ull, bomull, silke, lær, tremasse i finfordeling, naturharpikser, videre kautsjuk, gutaperka, balata, såvel som deres etterbehandlingsprodukter og modifiseringsprodukter.
De angjeldende organiske materialer kan foreligge
i de forskjelligste forarbeidelsestilstander (råstoffer, halvfabri-kata eller ferdigfabrikata) og aggregattilstander. De kan på den ene side foreligge i form av de forskjelligste formede strukturer, f.eks. som plater, profiler, sprøytestøpeformlegemer, kutt, granulater, skumstoffer, film, folier, lakk, bånd, overtrekk, impregneringer og belegninger eller tråder, fibre, fnokker, børster, tråder. De om-talte materialer kan på den annen side også foreligge i uformet tilstand i de forskjelligste homogene og uhomogene fordelingsformer og aggregattilstander, f. eks. som pulver, oppløsninger, emulsjoner, dispersjoner, soler, geler, kitt, pasta, voks, klebe- og sparkel-masse osv.
Pibermaterialene kan eksempelvis foreligge som ende-løse tråder, stapelfibre, fnokker, strengvarer, garn, tvinninger, fiberflor, filt, vatt, befnokkningsstruktur, tekstiler, vevnader eller forbindelsestoffer, virkede stoffer såvel som papir, papp eller papirmasse osv.
Som lysgjøringsmidler kan disse forbindelser settes til de nevnte materialer før eller under formningen. Således kan man eksempelvis tilsette dem ved fremstillingen av filmer eller andre formlegemer til pressmassen eller oppløse dem, dispergere dem eller på annen måte finfordele dem før spinningen i spinnemassen.
De optiske lysgjørere kan også settes til utgangsstoffene, reaksjons-blandingene eller mellomproduktene for fremstilling av hel- eller halvsyntetiskeorganiske materialer, altså også før eller under den kjemiske omsetning, eksempelvis ved en polykondensasjon, en polymeri-sasjon eller en polyaddisjon.
De nye optiske lysgjørere kan selvsagt også anvendes overalt der hvor organiske materialer av den ovenfor angitte type kombineres med organiske materialer på en eller annen måte. De ut-merker seg ved spesielt god varmebestandighet, lysekthet og migrer-ingsbestandighet.
Mengden av de nye optiske lysgjørere som skal anvendes referert til materialet som skal optisk lysgjøres kan svinge innen vide grenser. Allerede ved meget små mengder, i visse tilfelle f.eks. slike på 0,001 vektsprosent kan det oppnåes en tydelig og holdbar effekt. Det kan imidlertid også komme til anvendelse mengder inntil ca. 0,5 vektsprosent og mer. Por de fleste praktiske formål er det fortrinnsvis av interesse mengder mellom 0,01 og 0,2 vektsprosent.
De forbindelser som benyttes som lysgjøringsmidler kan eksempelvis også anvendes på følgende måte: a) I blanding med farvestoffer eller pigmenter eller som tilsetning til farvebad, trykk-, etse- eller reservepastaer. Videre også til etterbehandling av farvninger, trykk eller etse-trykk. b) i blanding med såkalte ''Carriern", antioksydanter, lysbeskyttelsesmidler, varmestabilisatorer, kjemiske blekemidler eller som tilsetning til blekebad. c) i blanding med nettdannere, appreturmidler, som stivelse eller syntetiske tilgjengenlige appreturer, d) i kombinasjon med vaskemidler, idet vaskemidlene og lysgjøringsmidlene adskilt kan tilsettes de vaskebad som skal benyttes eller det anvendes fordelaktig vaskemidler som inneholder lys-gj øringsmidlet tilblandet. e) i kombinasjon med polymere bærematerialer (polyme-risasjon-, polykondensasjons- eller polyaddisjonsprodukter), hvori lysgjøreren eventuelt er innleiret ved siden av andre stoffer i opp-løst eller dispergert form, f) som tilsetninger til de forskjelligste industriel- le produkter, for å gjøre disse mere markedsegnet eller å unngå ulemper i bruksevnen, f.eks. som tilsetning til lum, klebemidler, påstrykningsstoffer osv.
De som optiske lysgjørere fremhevede forbindelser lar seg også anvende som scintillatorer, for forskjellige formål av fotografisk art, som for den elektrofotografiske reproduksjon eller til supersensibilisering.
I de nedenfor angitte tabeller betyr:
Spalte I = formel-nummer
Spalte II = strukturelement
Spalte III = Råutbytte i %
Spalte IV = Omkrystallisasjonsmedium, idet disse betegnes med følgende oppførte tall:
1 = vann
2 = etanol
3 = dioksan
4 = dimetylformamid
5 = tetrakloretylen
6 = klorbenzol
7 = o-diklorbenzol
8 = triklorbenzol
9 = toluol
10 = n-heksan
11 = xylol
Spalte V = Det rensede reaksjonsprodukts farve, idet denne betegnes med de nedenfor oppførte tall:
1 = farveløs
2 = omtrent farveløs
3 = blass-grønn
4 = lysegrønn
5 = blass-gul
6 = lysgul
7 = gul
8 = blass grønnaktiggul
9 = lys grønnaktiggul
10 = grønnaktig-gult
Spalte VI = smeltepunkt (ukorrigert) i °C.
Spalte VII = Summeformel og analysedata (øvre linje beregnet,
nedre linje funnet).
Eksempel 1.
8,63 g av forbindelse med formel
og 7,05 g_4'-metoksybenzal-anilin (CgH,--N=HC-CgH!|-OCH3) utrøres i 200 ml vannfri dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes med en gang med 11,2 g kaliumtertiærbutylat. Reaksjonsblandingens farve slår med engang om fra blass gul til mørkeblått og temperaturen øker i løpet av 10 minutter omtrent ca. 12°C. Man omrører videre i 15 minutter uten ytre oppvarmning, idet temperaturen faller med ca 3°C Deretter tildryppes 400 ml vann ved 5 til 15°C, re-aks j onsproduktet nutsjes og vaskes nøytralt med vann. Nu oppløses den fuktige nutschegods varmt i 270 ml dimetylformamid, blandes med 25 ml 10%- ±g saltsyre og etter no-en minutter med 300 ml vann og avkjøles til ca. 10°C. Etter nutsching, vasking med vann og metanol og etterfølgende tørkning fåes ca. 11,7 g, tilsvarende 9J>% av det teoretiske av forbindelsen med formel i form av et blassgult pulver med smeltepunkt 206 til 207,5°C. Tregangers omkrystallisering ;fra tetrakloretylen under hjelp av blekjord gir blassgule, glinsende små blader med smeltepunkt 214 til 214,5°C
Anvender man i steden for de 7,05 g 4-metoksybenzalanilin 6,05 g benzal-anilin, så får man 10,4 g, tilsvarende 90% av det teoretiske, av forbindelsen med formel: i form av et beige-gult lyst pulver, som smelter ved 171 til 171,5°C. Etter tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen, under hjelp av blekjord, fåes blasse grønnaktig-gule, glinsende små blader med smeltepunkt 173,5 til 174°C.
Eksempel 2.
7,1 g l-/~6'-fenyl-benzoksazolyl-(2' )_7-4-metyl-benzol med formel
og 4,53 g benzal-anilin utrøres i 150 ml vannfritt dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes på en gang med 7,45 g kalium-tertiærbutylat. Reaksjonsoppløsningens farve slår med en gang om fra gult mot rødbrunt og temperaturen øker i løpet av 4 minutter f.eks. fra 20°C til 31°C. Man omrører ytterligere 10 minutter uten ytre oppvarmning, idet temperaturen faller med ca 5°C. Deretter tildryppes 350 ml vann ved 5 til 15°C, og det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch og vaskes nøytralt med vann.
Nu oppløses det fuktige nutschgods varmt i 250 ml dimetylformamid, blandes med 25 ml 10%- ig saltsyre og etter noen minutter med 350 ml vann og avkjøles til ca. 10°C. Etter nutsching, vasking med vann og metanol og etterfølgende tørkning fåes ca. 5,38 g, tilsvarende 57,7% av det teoretiske, 4-/~6'-fenyl-benzoksazolyl-(2')_7-stilben med formel.
i form av et svakt gulaktig beige pulver med smeltepunkt 222 til 223°C. Tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen, under hjelp av blekjord gir blass grønnaktig-gule, glinsende små blader, som smelter ved 226 til 226,5°C. Hvis man i steden for 4,53 g benzalanilin anvender 5,3 g 4'-metoksybenzalanilin, så får man 6,2 g tilsvarende 61,6% av det teoretiske av forbindelsen med formel i form av et lysegult pulver, som smelter ved 245 til 247°C. Etter tre gangers omkrystallisering fra tetrakloretylen, under hjelp av blekjord, fåes lyse, grønnaktig-gule, glinsende små blader med smeltepunkt 250 til 251°C. funnet: C 83.11 H 5,44 N 3,46 På analog måte kan det av 10,01 g av forbindelsen med formel og 4,53 g benzal-anilin fåes 8,1 g, tilsvarende 66,2% av det teoretiske av forbindelsen med formel
Etter tregangers omkrystallisering fra etanol under hjelp av aktiv-k-ull fåes farveløse, glinsende blader av smeltepunkt 194 til 194,5°C.
Eksempel 3.
7,13 g 2-difenylyl-(4')-6-metylbenzoksazol med formel
og 4,53 g benzal-anilin utrøres i 200 ml vannfri dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes på en gang med 7,45 g kalium-tetti-ærbutylat. Reaksjonsblandingens farve slår med engang om fra blass gul til mørkebrunt, og temperaturen øker i løpet av 4 minutter med 5 til 10°C. Man omrører ytterliger i 35 minutter uten ytre oppvarmning, idet temperaturen faller noen grader Celsius. Deretter tildryppes 350 ml vann ved 5 til 15°C og det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch og vaskes nøytralt med vann. Nu oppløses det fuktige nutschgods varmt i 200 ml dimetylformamid, blandes med 25 ml 10%-ig saltsyre og etter en time med 200 ml.vann, og avkjøles til oa. 10°C. Etter nutsching, vasking med vann og metanol og etterfølgende tørkning fåes ca. 6,3 g, tilsvarende 67,5% av det teoretiske, av forbindelsen med formel i form av et brunaktig gult pulver. Tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen under hjelp av blekjord, gir blassgrønne, glinsende små nåler av smeltepunkt 203 til 203,5°C. På tilsvarende måte kan de i følgende tabell oppførte benzoksazol-derivater med formel fremstilles, idet reaksjonsvarigheten utstrekkes til 60 minutter.
Eksempel 4.
5,93 g l-/_~5' ,6'-dimetyl-benzoksazolyl-(2' )_7-4-metyl-benzol med formel
/ smeltepunkt: 207 til 207,5°C_7 og 9,06 g benzalanilin utrøres i 250 ml vannfri dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes med en gang med 16,8 g kaliumtertiærbutylat. Den lysbeige reaksjons-blanding farves med en gang fiolett-brun og temperaturen øker med 6 o C. Man omrører i 90 minutter uten ytre oppvarmning og tixldryp<p>e<r>deretter først 300 ml vann og derpå 100 ml 10%-ig vandig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra, vaskes med vann og metanol og tørkes. Man får ca. 4,5 g, tilsvarende 43,5% av det teoretiske av forbindelsen med formelen i form av et brunt pulver. Etter kromatografering i tetrakloretylen på aktivert aluminiumoksyd og omkrystallisering fra dioksan/etanol, fåes lyse, grønnaktige gule, fine små nåler av smeltepunkt 222 til 223°C
På tilsvarende måte kan de følgende benzoksazol-derivater.fremstilles:
Utbytte: ca. 12j8 g, tilsvarende 90,5% av det teoretiske. Grønnaktig-gule, fine små nåler av o-diklorbenzol.
Smeltepunkt: 296,5 til 298,5°C
utbytte: 22% av det teoretiske. Lyse, grønnaktig-gule, fine glinsende små nåler fra tetrakloretylen.
Smeltepunkt 260 til 260,5°C.
Eksempel. 5.
14,8 g av forbindelsen med formel
°g 9,6 g benzal-anilin utrøres i 200 ml vannfri dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes på en gang med 16,8 g kalium-tertiaer-—-15utylat. Reaksjonsblandingens farver slår med en gang om fra blassgult til mørkegrønt og temerpaturen øker i løpet av 15 minutter med ca. 7°C. Man etteromrører ytterligere 1 3/4 time uten ytre omrøring, idet temperaturen faller omkring ca. 5°C Deretter tildryppes 300 ml vann ved 10 til 20°C, reaksjonsproduktet suges fra på nutsch og vaskes nøytralt med vann.
Nu oppløses det fuktige nutschgods i 300 ml dimetylformamid varmt, blandes med 25 ml 10%-ig saltsyre og etter 50 minutter med 300 ml vann og avkjøles til ca. 10°C. Etter avsugning på nutsch, vasking med vann og metanol og etterfølgende tørkning fåes ca.. l8,l g, tilsvarende 94,1% av det teoretiske av forbindelsen med formel
i form av et lysegult pulver med smeltepunkt l60 til l6l°C. Etter tregangers omkrystallisering fra dimetylformamidvann /~10:l7 under hjelp av aktivkull fåes lysegule, fine små nåler med smeltepunkt 162,5 til 163°C v Hvis man i steden for de 9,6 g benzalanilin anvender. 10,6 g 4'-metoksybenzalanilin, så får man 18,9 g tilsvarende 94,2% av det teoretiske av forbindelsen med formel i form av gule, fine smånåler, som smelter ved 163,5 til 165°C. Ved hjelp av tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen under hjelp av blekjord fåes lysende gulefiltede små nåler med smeltepunkt 167,5 til168,5.
Med 10,8 g 4'-klorbenzalanilin får man ca. 19.8 g, tilsvarende 94,5% av det teoretiske av forbindelsen med formel
Utbytte: 9^, 5% av det teoretiske.
Blassgule, meget fine krystaller fra dimetylformamid/etanol. Smeltepunkt 185 til 186°C.
Eksempel 6.
6,65 g av forbindelsen med formel
og 10,55 g 4'-metoksybenzalanilin utrøres i 200 ml vannfri dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes med en gang med 11,2 g kalium-tertiærbutylat. Reaksjonsblandingens farve slår med en gang om fra blassgult til blågrønt, og temperaturen øker i løpet av 4 minutter bare ca. 12°C. man etteromrører ytterligere 2 1/2 time uten ytre oppvarmning, idet temperaturen igjen synker. Deretter tildryppes 400 ml vann ved 10 til 20°C, reaksjonsproduktet suges fra på nutsch og vaskes nøytralt med vann.
Nu oppløses det fuktige nutschgods varmt i 3 li-
ter dimetylformamid,blandes med 25 ml 10%-ig saltsyre og etter en time med 3 liter vann og avkjøles til ca. 10°C. Etter frasugning på nutsch, vasking med vann og metanol og etterfølgende tørkning fåes ca. 10,5 g, tilsvarende 83,5% av det teoretiske, 2,5-bis-/4~"-metoksy-stilbenyl-(4'V7-l,3,4-tiadiazol med formel
i form av et gult pulver med smeltepunkt 294 til 297°C. Togangers omkrystallisering fra o-diklorbenzol under hjelp av blekjord gir lysegule, glinsende småblad med smeltepunkt 300 til 300,5°C. Hvis man i steden for de 6,65 g 2,5-bis-/JT'-metylfenyl-(l'_)7-l,3,4-tiadiazol med formel (136) anvender en ekvimolar mengde 2,5-bis-A' -metyl-f enyl-(1 'V7-1,3,4-oksdiazol med formel så får man ca. 10,8 g, tilsvarende 89% av det teoretiske, 2,5-bis-/4~"-metoksy-stilbenyl-(4 '_)7-l, 3,4-oksdiazol med formel i form av et lysegult pulver, som etter tre gangers omkrystallisering fra o-diklorbenzol under hjelp av blekjord i blassgule, glinsende småblad av smeltepunkt 311 til 311,5°C.
På tilsvarende måte kan det av 3-A'-metyl-fenyl-(!'V7-5-fenyl-l,2,4-oksdiazol med formel
og 3,5-di-A'-metylphenyl-(l'_)7-l,2,4-oksdiazol med formel fremstilles de i følgende-tabell oppførte 1,2,4-oksdiazol-derivater med formel
Eksempel 7»
10,8 g 2,4-difenyl-6-/?,-metylfenyl(l,_)7-l,3,5-triazin med formel
°g 7,05 g 4'-metoksybenzalanilin utrøres i 200 ml vannfri dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes med en gang med 11,2 g kalium-tertiærbutylat. Reaksjonsblandingens farve slår med en gang om fra lysebeige til blåfiolett og temperaturen øker i løpet av 2 minutter noen grader C. Man etter-omrører en ytterligere time uten ytre oppvarmning, idet temperaturen synker noe igjen. Deretter tildryppes 400 ml vann ved 10 til 15°C, reaksjonsblandingen suges fra på nutsch og vaskes nøytral med vann.
Nu oppløses det 'fuktige nutschgods varmt i 120 ml dimetylformamid, blandes med 25 ml 10%-ig saltsyre og etter noen minutter med 120 ml vann og avkjøles til ca. 10°C. Etter frasugning på nutsch, vasking med vann og metanol og etterfølgende tørkning fåes ca. 14,7 g, tilsvarende 100% av det teoretiske 2,4-difenyl-6-A'M<->metoksystilbenyl-(4'27-1, 3,5-triazin med formel i form av et gult pulver med smeltepunkt 243,5 til 246,5°C. Etter kromatografering i tetrakloretylen på aktivert aluminiumoksyd og omkrystallisering fra dioksan-etanol fåes blasse-grønnaktig-gulefilt-lignende små nåler med smeltepunkt 235,5°C.
Eksempel 8.
11,7 g 2,i»,6-tri-/IT,-metylfenyl-(l,27-l,3,5-triazin med formel
og 18,1 g benzalanilin utrøres i 350 ml"vannfri dimetylformamid under luftutelukkelse og blandes med en gang med 28,0 g kalium-tertiærbutylat. Reaksjonsblandingens farver slår med en gang om fra blass-gul til fiolett og temperaturen øker i løpet av 5 minutter med ca. 10°C. Man etter-omrører ytterligere 1 1/2 time uten ytre pppvarm-ning, idet temperaturen igjen synker. Deretter tildryppes 350 ml vann ved ti til tyve grader Celsius, reaksjonsproduktet suges fra på nutsch og vaskes nøytralt med vann.
Nu oppløses det fuktige nutschgocs i 500 ml dimetylformamid varmt, blandes med 50 ml 10%-ig saltsyre og deretter med 500 ml vann. Må avkjøles til ca. 10°C, suges fra på nutsch, vaskes først med vann, deretter med metanol og tørker. Man får ca. 20,4 g tilsvarende 99,5" av det teoretiske 2,4,6-tri-/stilbenyl-(4'V7-1,3, 5-triazin med formel i form av lysegule, meget fine små nåler, som smelter ved 251 til 254°C. Etter firegangers omkrystallisering fra tetrakloretylen under hjelp.av blekjord, fåes lyse, grønnaktig-gule små nåler med smeltepunkt 275 til 277°C.
Hvis man i steden for de 18,1 g benzalanilin anvender 21,1 g 4'-metoksybenzalanilin, så får man ca. 22,7 g, tilsvarende 96,6% av det teoretiske, 2,4,6-tri-A"-metoksy-stilbenyl-(4'_).7-l, 3,
5-triazin med formel
i form av et gult pulver av smeltepunkt 263,5 til 265°C. Etter kromatografering i o-diklorbenzol på aktivert aluminiumoksyd og togangers omkrystallisering fra tetrakloretylen får man gule, meget fine små nåler med smeltepunkt 300°C.
Eksempel 9-
11,7 g 2,4,6-tri-A'-™etylfenyl-(l'_)7-l,3,5-triazin med formel (148), 18,1 g benzalanilin og 12,6 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse idet det etter noen minutter oppstår en mørkebrun farvning. Man øker temperaturen i løpet av en time til 90°C, omrør-er deretter i 40 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til ca. 10°C. Nu tildryppes i rekkefølge ved 10 til 20°C 100 ml vann, 150 ml 10%-ig saltsyre og ytterligere 250 ml vann. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og befries ved ytterligere vaskning med metanol for et biprodukt. Etter tørkning får man ca. 19,7 g, tilsvarende 96,i% av det teoretiske, 2, 4,6-tri-/stilbenyl-(4'27-1,3,5-triazin med formel (149) i form av et gult pulver, som smelter ved 262 til 267°C. Etter kromatografering i tetrakloretylen på aktivert aluminiumoksyd og deretter tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen, fåes lyse, grønnaktig-gule filtformede nåler av smeltepunkt 293 til 293,5°C
Hvis man i steden for 18,1 g benzalanilin anvender 25,73 g difenyl-(4)-aldehyd-anil og gjennomfører reaksjonen i 30 minutter ved 60°C, så får man 2,4,6-tri-/"4""-fenyl-stilbenyi- (4 '_)7-l, 3,5-triazin med formel
Utbytte: 93, 1% av det teoretiske.
Grønnaktig-gule krystaller av o-diklorbenzol. Smeltepunkt: 361 til 362°C.
På tilsvarende måte kan de følgende stilbenyl-1,3,5-triazin-derivater fremstilles:
Fra 2,4,6-tri-A'-metylfenyl-(l'27-l,3,5-triazin med formel (148) og 4'-klorbenazalanilin forbindelsen med formel
Utbytte: 9^,0% av det teoretiske.
Lysegule, meget fine små nåler fra tetrakloretylen.
Smeltepunkt: 315 til 317°C
Fra 2,4-difeny1-6- P\'-metylfeny1-(1'V7-1,3,5-triazin med formel (146) og difenyl-(4)-aldehyd-anil forbindelsen med formel
Utbytte: 98,5% av det teoretiske.
Lysegule, meget fine små nåler fra tetrakloretylen.
Smeltepunkt: 284 til 285°C
Fra 2,4,6-tri-/?', 4'-dimetyl-fenyl-(1_)_7-1, 3,5-triazin med formel og difenyl-(4)-aldehyd-anil forbindelsen med formel
Utbytte: 100% av det teoretiske.
Gule, meget fine små nåler av xylol. Smeltepunkt: 162 til 162,5°C.
Eksempel 10.
16,87 g 2,4-di-/J,-metylfenyl-(l'27-6-fenyl-l,3,5-triazin med formel
(smeltepunkt: 218 til 2l8,5°C), 18,1 g benzalanilin og 50 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 400 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det etter noen minutter inntrer en fiolett farvning. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 50 ml vann og 500 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og befries ved ytterligere vaskning med 300 ml metanol for et biprodukt. Etter tørkning får man ca. 24,8 g, tilsvarende 96,6% av det teoretiske, 2,4-di-/stilbenyl-(4'27-6-fenyl-, 1,3,5~triazin med formel som lysegult pulver. Etter kromatografering i tetrakloretylen på aktivert aluminiumoksyd og omkrystallisering fra tetrakloretylen fåes omtrent farveløse krystaller med smeltepunkt 241 til 241,5°C
På tilsvarende måte kan de i følgende tabell opp-førte 1,3,5-triazinderivater med formel
Eksempel 11.
14,8 g av forbindelsen med formel (131) 9,06 g benzalanilin og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på
ca. 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det etter hvert opptrer en fiolett farvning. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 100 ml vann og 260 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt vaskes med meget vann og deretter med 600 ml metanol og tørkes. Man får ca. 16,7 g, tilsvarende 87,0% av det teoretiske, med forbindelsen med formel (132) i form av et gult pulver som smelter ved 159,5 til l60°C. Etter kromatografering i tetrakloretylen på aktivert aluminiumoksyd og omkrystallisering fra dioksan-etanol fåes.omtrent farveløse, filtede små nåler med smeltepunkt 164,5 til 165°C
På tilsvarende måte kan følgende kinazolinderivater fremstilles.
utbytte: 94,3% av det teoretiske.
Lysegule, filtdannede små nåler av tetrakloretylen. Smeltepunkt: 226,5 til 227°C
Utbytte: 93,5% av det teoretiske.
Lysegule, fine, filtdannede smånåler fra tetrakloretylen. Smeltepunkt: 198 til 198,5°C.
Utbytte: 97,0% av det teoretiske.
Lyse, grønnaktig-gule, glinsende smånåler fra dioksan-etanol. Smeltepunkt: 243 til 243,5°C.
Utbytte: 96,5% av det teoretiske.
Lysende grønnaktig-gule, fine smånåler av o-diklor-benzol. Smeltepunkt: 384 til 385°C.
Utbytte: 87,5% av det teoretiske. Lysegule, filtdannede smånåler fra dioksan-etanol. Smeltepunkt: 166 til .166,5°C.
Utbytte: 92,5% av det teoretiske.
Blassgule, filtdannede smånåler fra tetrakloretylen. Smeltepunkt: 242 til 242,5°C
Utbytte: 92,0% av det teoretiske.
Omtrent farveløse, meget fine krystaller fra tetrakloretylen. Smeltepunkt: 218 til 219°C.
Utbytte: 97,7% av det teoretiske.
Blassgule, glinsende småkrystaller fra o-diklorbenzol. Smeltepunkt: 300 til 301°C.
Eksempel 12.
10,31 g 3-A*-metyl-fenyl-(l,_)7-5,6-difenyl-l,2, 4-triazin med formel
(smeltepunkt: 137,5 til 138°C), 6,04 g benzalanilin og 16,7' g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 200 ml dimetylformamid under luftutelukkelse idet det etterhvert opptrer en gulbrun farvning. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og av-kjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 100 ml vann og 200 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt vaskes med meget vann og 500 ml metanol og tørkes. Man får ca. 9,5 g, tilsvarende 69,2% av det teoretiske, 3-/stilbenyl-(4')7-5,6-difenyl-, 1,2,4-triazin med formel i form av et lysegult pulver. Etter tregangers omkrystallisering fra dimetylformamid-etanol-vann, under hjelp av aktivkull, fåes lysegule, meget fine filtdannede krystaller med smeltepunkt 202,5 til 203,5°C
På tilsvarende måte får man det følgende 1,2,4-triazinderivat:
Utbytte: 85,5% av det teoretiske.
Lysegule, glinsende små nåler fra dimetylformamid. Smeltepunkt: 264 til 265°C.
Eksempel 13.
12,96 g av forbindelsen med formel (101), 9,1 g benzalanilin og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, i-det det etter hvert inntrer en rød farvning. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60QC, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler derpå til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 100 ml vann og 240 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt vaskes med meget vann og deretter med 80 ml metanol og tørkes. Man får ca. 15,7 g, tilsvarende 90,5% av det teoretiske, av naftriazolderivatet av formel (103) i form av et beige pulver som smelter ved 173,5 til 174°C. Tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen under hjelp av blekjord gir blass-grønnaktig-gule, glinsende småblader med smeltepunkt 182 til l82,5°C.
På tilsvarende måte kan det fremstilles de i føl-gende tabell oppførte naft-triazolderivater med formel
Eksempel 14.
5,19 g av benztriazolderivater med formel
(smeltepunkt: 119,5 til 120°C), 4,53 g benzalanilin og i2,5 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 150 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 13 og opparbeides. Man får ca. 3,7 g, tilsvarende 49,8% av det teoretiske, av benztri-azolforbindelsen med formel i form av et lys beige pulver méd smeltepunkt 194 til 194,5°C. To gangers omkrystallisering fra etanol under hjelp av aktivkull gir farveløse, glinsende småblader som smeler ved 196 til 196,5°C. Anvender man i steden for benzalanilin 6,43 g difenyl- (4)-aldehyd-anil, så får man forbindelsen med formel
Utbytte: 86,7% av det teoretiske.
Biss-grønnaktig-gule, glinsende smånåler fra tetrakloretylen. Smeltepunkt: 271 til 271,5°C
Eksempel 15 .
10,41 g 2-/J' -metyl-f enyl-(l' _)7-5 -/bi f eny lyl-(4"_)7-l,3,4-oksdiazol -med formel
7.05 g 4'-metoksybenzalanilin og 6,3 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca 10% utrøres i 200 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det etter noen minutter oppstår en blåaktig-rød farvning. Man øker temperaturen i løpet av 45 minutter til 90°C, etteromrører i 30 minutter ved 90 til 95°C og avkjøler deretter til ca. 10°C. Nu tildryppes i rekkefølge ved 10 til 15°C 100 ml vann, 100 ml 10%-ig saltsyre og ytterligere 250 ml vann. Det utfelte re-aks j onsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og befries ved ytterligere vaskning med metanol for et biprodukt. Etter tørkning får man ca. 9.8 g, tilsvarende 68,3% av det teoretiske, 2-/"4""-metoksy-stilbenyl-(4 '27-5-/bifenylyl-(4" '27-1, 3,4-oksdiazol med formel i form av et lysegult pulver, som etter tre gangers omkrystallisering først fra o-diklorbenzol, deretter fra tetrakloretylen, under hjelp av blekjord, gir blassgule filtede små nåler med smeltepunkt 248 til 248,5°C
På tilsvarende måte kan de i følgende tabell opp-førte 1,3,4-oksdiazolderivater med formel
fremstilles idet reaksjonstemperaturen begrenses til 60°C, hertil ble det anvendt 8 mol kaliumhydroksyd pr. metylgruppe som skulle omsettes .
UKsempei id.
12,52 g 2,5-bis-/?*-metyl-fenyl-(l'27-l,3,4-oksdiazol med formel (137), 18,12 g benzalanilin og 12,6 g kaliumhydroksyd-pulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det etter noen minutter opptrer en rød
farvning. Man øker temperaturen i løpet av 25 minutter til 90°C, et-teromrører i 40 minutter ved 90 til 95°C og avkjøler deretter til ca. 10°C. Nu tildryppes i rekkefølge ved 10 til 20°C 100 ml vann, 140 ml 10%-ig saltsyre og ytterligere 250 ml vann. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og befries ved ytterligere vaskning med metanol for et biprodukt. Etter tørkning får man ca. 18,0 g, tilsvarende 84,5% av det teoretiske, 2,5~bis-/stilbenyl-(4'27-1,3,4-oksdiazol med formel
i form av et lysegult pulver, som smelter ved 270 til 274°C. Etter~ tregangers omkrystallisering fra o-diklorbenzol, under hjelp av blekjord, fåes blass-grønnaktig-gule, glinsende småblad med smeltepunkt . 279 til 280°C. På analog måte kan de i følgende tabell oppførte 1, 3,4-oksdiazol- og 1,3,4-tiadiazol-derivater med formel fåes, idet det i kolonne VIII er angitt reaksjonstemperaturen i °C.
Eksempel 17.
14,3 g l-/__6,-fenyl-benzoksazolyl-(2'_)7-4-metylben-zol med formel (104), 9,2 g benzalanilin og 6,3 g kaliumhydroksyd-pulver med et vanninnhold på 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse. Man øker temperaturen i løpet av en time til
90°C, idet det først opptrer en fiolett, deretter en mørkebrun farve. Man etteromrører reaksjonsblandingen i 30 minutter ved 90 til 95°C, avkjøler derpå til ca. 10°C og tildrypper ved 10 til 20°C i rekkefølge 100 ml vann, 150 ml 10%-ig saltsyre og ytterligere 300 ml vann. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøy-tralt med vann og befries med metanol fra et biprodukt. Etter tørk-ning får man ca. 9>9g>tilsvarende 53,2% av det teoretiske, 4-/5"'-fenyl-benzoksazolyl-(2'_)7-stilben med formel (105) i form av et gulaktig beige pulver med smeltepunkt 222 til 225,5°C. Etter tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen ved hjelp av blekjord fåes blasse-grønnaktig-gule, glinsende smånåler og småblader som smelter ved 224 til 224,<5>°C
På tilsvarende måte kan de i følgende tabell opp-førte 4-/_aryloksazolyl-(2'27-stilbenderivat med formel fremstilles idet reaksjonstemperaturen begrenses til 60°C, hertil ble det anvendt 4 mol kaliumhydroksyd pr. metylgruppe som skulle omsettes .
Eksempel 18.
10,47 g Wbenzoksazolyl-(2'_).7-4-metyl-benzol.med formel
12,87 g difenyl-(4)-aldehyd-anil og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det opptrer en rødbrun farve. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 150 ml vann og 250 ml 10%-ag saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og befries for et biprodukt ved ytterligere vaskning med 600 ml metanol. Etter tørkning får man ca. 12,3 g, tilsvarende 66,0% av det teoretiske, 4-/_benzoksazolyl-(2"_)7-4 '-fenyl-stilben med formel i form av et lysegult pulver, som smelter ved 270 til 272°C. Etter tregangers omkrystallisering fra o-diklorbenzol, under hjelp av blekjord, fåes ca. 8,4 g, tilsvarende 45,2% av det teoretiske, lysegule, glinsende småblad med smeltepunkt 276 til 276,5°C.
På lignende måte kan det fremstilles de i følgende tabell oppførte 4-/aryloksazolyl-(2*0.7-4 '-fenyl-stilbenderivater med formel
Eksempel±y.
5,23 g l-Æenzoksazolyl-(2'_)7-4-metyl-benzol med formel
5,78 g naft-(l)-aldehyd-anil og 12,5 g kaliumhydroksyd-pulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 150 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det først opptrer en vinrød, og deretter en fiolett farvning. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 200 ml vann og 140 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt avkjøles til 5°C, suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og befries for et biprodukt, ved ytterligere vaskning med litt metanol. Etter tørkning får man ca. 7,73 g, tilsvarende 89% av det teoretiske, av forbindelse med formel i form av et brunaktig-gult pulver. Etter kromatografering på aktivert aluminiumoksyd i tetrakloretylen og omkrystallisering fra dioksan-etanol fåes blass-grønnaktig-gule, glinsende smånåler ogsmånåler og småblader av smeltepunkt 165 til 166°C.
På tilsvarende måte kan det fremstilles de i føl-gende tabell oppførte forbindelser med formel
Eksempel 20.
10,42 g av bis-benzoksazol-forbindelsen med formel
(fremstilles ved kondensasjon av 1 mol 3,3'-dioksybenzidin med 2 mol p-toluylsyre og etterfølgende ringslutning ved oppvarmning over 200°C med borsyre som katalysator; smeltepunkt: 316 til 316,5°C), 9,06 g benzalanilin og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det etter hvert opptrer en brun-fiolett farve. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter1til 60°C, etteromrører i 35 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 100 ml vann og 230 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte re-aks jonsprodukt .suges fra på nutsch, vaskes med vann og metanol og tørkes. Man får ca 11,2 g, tilsvarende 75,6% av det teoretiske, av forbindelser med formel som etter tregangers omkrystallisering fra o-diklorbenzol gir lysegule, glinsende krystaller med smeltepunkt 352 til 353°C.
På tilsvarende måte kan det fremstilles forbindeler med formel
Utbytte: 62,7% av det teoretiske.
Lysegule, filtede småkrystaller fra o-diklorbenzol. Smeltepunkt: over 380°C.
Eksempel 21.
7,24 g l-/benztiazolyl-(2'y7-4-metyl-benzol med formel
6,04 g benzalanilin og 16,7 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 200 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det opptrer en fiolett farve. Man bringer temperaturen i t løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 100 ml vann og 190 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte re-aks jonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og befries for et biprodukt ved ytterligere vaskning med 300 ml metanol. Etter tørkning får man ca. 8,1 g, tilsvarende 80,6% av det teoretiske, 4-_/benztiazolyl-(2'27-stilben med formel i form av et lysegult pulver, som smelter ved 226 til 228°C. Etter tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen under hjelp av blekjord fåes-blassgrønne, meget fine krystaller med smeltepunkt 231 til 231,5°C.
På tilsvarende måte kan det fremstilles de i følgende tabell oppførte 4-/_benztiazolyl-(2 ' V7-stilbenderivater med formel
hksempel dd .
5,88 g 2-/<J>'-<me>t<y>lfen<y>l-(l'<_>)7-5-f enyl-oksazol med formel
5,44 g benzalanilin og 12,5 g akliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca 10% utrøres i 150 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det opptrer en rød-fiolett farvning. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge 150 ml vann og 130 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og renses ved ytterligere vaskning med 150 ml metanol. Etter tørkning får man ca. 6,2 g, tilsvarende 76,8% av det teoretiske, 2-/itilbenyl-(4 '_)7-5-fenyl-oksazol med formel i form av et blassgult pulver, som smelter ved 154,5 til 155,5°C. Togangers omkrystallisering fra etanol, under anvendelse av aktivkull, gir blassgrønne, meget fine glinsende nåler eller blader av smeltepunkt 156 til 156,5°C.
På samme måte kan det av 2-A'-metylfenyl-(1 *_)7-5-fenyl-oksazol med formel (277) og 2-A<1->metylfenyl-(1M7-4,5-difenyl-oksazol med formel
fremstilles de i følgende tabell oppførte 2-_/stilbenyl-(4'2/-oksazol-derivater med formel
Eksempel 23.
8,13 g 2-fenyl-4,5-di-/?'-metylfenyl-(l'_)7-oksazol med formel
12,9 g difenyl-(4)-aldehyd-anil og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det opptrer en fiolett farve. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, omrører reaksjonsblandingen i 30 minutter ved 60 til 65°C og avkjøler deretter til værelsetemperatur. Nu tildryppes i rekkefølge under avkjøling 150 ml vann og 180 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes nøytralt med vann og renses ved ytterligere vaskning med 400 ml metanol. Etter tørkningen får man ca. 15,3 g, tilsvarende 93,6% av det teoretiske, 2-fenyl-4,5-di/?"-fenyl-stilbenyl- (4 *_)7-oksazol med formel i form av et gult pulver. Etter tregangers omkrystallisering fra te-trakloretyelen under anvendelse av blekjord fåes grønnaktig-gule, meget fine krystaller som smelter ved 319 til 319,5°C.
På tilsvarende måte kan det fra 2-fenyl-4,5-di-A4~'-metylfenyl-(l<*>_)7-oksazol med formel (294) og .2,4 ,5-tri-/J'-metylfenyl-(1 '_)7
-oksazol med formel
fremstilles de i følgende tabell oppførte stilbenyl-oksazol-derivater med formel
Eksempel 24.
6,28 g 2-A'-metylfenyl-(l<*>27-5-fenyl-tiazol med formel
4,55 g benzalanilin og 12,5 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 150 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 22. Man får ca. 7,4 g, tilsvarende 87,3% av det teoretiske, 2-/itilbenyl-(4 '_)7-5-f enyl-tiazol med formel i form av et lysegult pulver som smelter ved 208,5 til 209°C. Tregangers omkrystallisering, først fra tetrakloretylen, deretter fra xylol, under anvendelse av blekjord, gir lyse, grønnaktig-gule, glinsende små blad med smeltepunkt 210 til 210,,5°C.
På tilsvarende måte kan det 2-/V-metylfenyl- (1 'JT7-5-fenyl-tiazol med formel (302), av 2-/J'-metyl-fenyl-(1<*>27-5-fenyl-1,3,4-tiadiazol med formel
og av 2-/J*-metylfenyl-(l'2/-5-/.difenylyl-(4',27-l,3,il-tiadiazol med formel fremstilles de i følgende tabell oppførte 2-/_stilbenyl- (4 '_)7-tiazol-resp. tiadiazol-derivater med formel
Eksempel 25.
5,73 g 3-fenyl-5-A'-metylfenyl-(l*j7-l,2,4-oksdiazol med formel
4,55 g benzalanilin og 13,5 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 150 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 22. Man får ca. 4,4 g, tilsvarende 54,2% av det teoretiske, 3-fenyl-5-/itilbenyl-(4 *_)7-l,2,4-oksdiazol med formel i form av et lysegult pulver. Ved togangers omkrystallisering fra etanol, under anvendelse av aktivkull, fåes farveløse, filtede små nåler med smeltepunkt 144 til 144,5°C.
På analog måte kan det av 3-fenyl-5-A'-metylfenyl-(1 '_)7-1,2,4-oksdiazol med formel (312) og 3,5-di-A'-metylfenyl-(107-1,2 , 4-oksdiazol med formel (140) fremstilles de i følgende tabell opp-førte 5~stilbenyl-l,2,4-oksdiazol-derivater med formel
Eksempel 26.
8,13 g l-fenyl-2,5-di-A*-metyl-fenyl-(lM7-l,3,4-triazol med formel
9,06 g benzalanilin og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 300 ml dimetylformamid under luftutelukkelse, idet det etterhvert inntrer en rødbrun farvning. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, etteromrører i 30 minutter ved denne temperatur og avkjøler deretter den nu fiolettrøde reak-sjonsblanding til værelsetemperatur og suger fra på nutsch. Nu tildryppes i rekkefølge 100 ml vann og 250 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt vaskes med meget vann og deretter med 300 ml metanol og tørkes. Man får ca. 11,3 g, tilsvarende 90,0% av det teoretiske, l-fenyl-,2,5-di-/_stilbenyl-(4 '_)7-l,3,4-triazol med formel i form av et omtrent farveløst pulver, som smelter ved 333 til 339°C. Etter tregangers omkrystallisering av o-diklorbenzol under anvendelse av blekjord fåes farveløse, meget fine, filtede små nåler med smeltepunkt 3^3 til 344°C. På tilsvarende måte kan det av l-fenyl-2,5-di-/<_>"?'-metylfenyl-(l'V7-l,3,4-triazol med formel (318) av 5-fenyl-l,2-di/J'-metylfenyl-(1')/-l,3,4-triazol med formel og av l,2,5-tri-_/'zr,-metylfenyl-(l,_)_/-lJ3j4-triazol med formel fremstilles de i følgende tabell oppførte stilbenyl-1,3,4-triazolderivater med formel 8,13 g l-fenyl-3,5-di-A'-metylfenyl-(l*27-l,2,4-triazol med formel 9,06 g benzalanilin og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 300 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 26. Man får ca. 11,4 g tilsvarende 91% av det teoretiske, 1-fenyl-3,5-di-/itilbenyl-(4 '_)7-l,2,4-triazol med formel i form av et grønnaktig-gult pulver. Tregangers omkrystallisering fra xylol-n-heksan, under anvendelse av blekjord gir ca. 2,7 g, tilsvarende 21,6% av det teoretiske, fine, farveløse små nåler med smeltepunkt 219,5 til 220°C.
På tilsvarende måte vil man av 12,87 g difenyl-(4)-aldehyd-anil få l-fenyl-3,5-diA"-fenyl-stilbenyl(4 '_)_7-l,2,4-triazol med formel
Utbytte: 90,5% av det teoretiske.
Blasse, beige-gule, meget fine krystaller fra dimetylformamid. Smeltepunkt: 315 til 317°C.
Eksempel 28.
15,5 g I-A'-metylfenyl-(1'27-3,5-difenylpyrazol med formel
9.1 g benzalanilin og 25 g akliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 300 ml dimetylformamid ifølge det som er angitt i eksempel 26. Man får ca. 17,9 g tilsvarende 89,8% av det teoretiske, av en lysebrun harpiks. Etter kromatografering i toluol på aktivert aluminiumoksyd og togangers omkrystallisering fra ligroin fåes ca. 1.2 g farveløse, fine smånåler av l-/itilbenyl-(4 '_)7-3,5-difenyl-pyrazol med formel med smeltepunkt 164,5 til 165°C. På tilsvarende måte kan det av 1-/J'-metylfenyl-(107-3,5-difenyl-pyrazol med formel (335) av 3-/J'-metylfenyl-(1 07-1,5-difenyl-pyrazol med formel av 5-A^-metylfenyl-dOZ-l^-difenyl-pyrazol med formel og av 1,3-di-A'-metylfenyl-(1 0/~5-f enyl-pyrazol med formel fremstilles de i følgende tabell oppførte stilbenyl-pyraaol-derivater med formel
De i spalte III i klammer angitte tall betyr utbytte av rent produkt.
Eksempel 29.
9,66 g 1,4,5-trifenyl-2-A'-metyl-fenyl-(l'_)7-imidazol med formel
6,45 g difenyl-(4)-aldehyd-anil og 12,5 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 200 ml dimetylformamid under luftutelukkelse. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 90°C, idet det etter hvert opptrer en rød farvning. Man omrører i 30 minutter ved 90 til 95°C og avkjøler derpå reaksjonsblandingen til værelsetemperatur. Nu tildryppes under avkjøling i rekkefølge 200 ml vann og 110 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes med meget vann og deretter med 400 ml metanol og tørkes. Mån får ca. 8,0 g, tilsvarende 58,2% av det teoretiske, l,4,5-trifenyl-2-/4""-fenyl-stilbenyl-(4 '_)7-imidazol med formel i form av et lysegult pulver som smelter ved 307 til 308°C. Tregangers omkrystallisering fra o-diklorbenzol, under anvendelse av blekjord gir 6,2 g, tilsvarende 45,1% av det teoretiske av lyse, grønn-aktig-gule, filtede nåler med smeltepunkt 308 til 308,5°C.
På tilsvarende måte kan det av 1,4,5-trifenyl-2-A'-metyl-fenyl-dMT-imidazol med formel (348) fra 2 , 4 ,5-trif eny 1-1-/4~'-metylfenyl-(1 * )_7-imidazol med formel
(350)
og av 4 ,5-difenyl-l ,2-di-A'-metyl-f enyl-(1'2/-imidazol med formel fremstilles de i følgende tabell oppførte stilbenyl-imidazol-derivater med formel
Eksempel 30.
6,42 g 4-A4"'-metyl-f enyl-(1'27-2,6-dif eny lpyridin med formel
3,7 g benzalanilin og 10 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% utrøres i 150 ml dimetylformamid under luftutelukkelse. Man bringer temperaturen i løpet av 30 minutter til 60°C, idet det opptrer en fiolett farve. Man etteromrører i 30 minutter ved 60 til 65°C og avkjøler deretter reaksjonsblåndingen til værelsetemperatur. Nu tildryppes under avkjøling i rekkefølge 150 ml vann og 150 ml 10%-ig saltsyre. Det utfelte reaksjonsprodukt suges fra på nutsch, vaskes med meget koldt vann og 400 ml metanol og tørkes. Man får ca. 4,9 g, tilsvarende 59,8% av det teoretiske, 4-_/s ti lb enyl-(4 '27-2 ,6-difenyl-pyridin med formel i form av et blassgult pulver, som smelter ved 168 til 170°C. Tregangers omkrystallisering fra dioksan-etanol, under anvendelse av aktivkull, gir farveløse, meget fine krystaller med smeltepunkt 177,5 til 178°C. På tilsvarende måte kan det av 4-/4"'-metyl-fenyl- (1 '_)7-2 ,6-difenyl-pyridin med formel (359) av 4-fenyl-2,6-di-/4~'-metyl-fenyl-(1 '_)7-pyridin med formel og av 2 ,4 36-tri-_/?,-metyl-fenyl-(l'2/-pyridin med formel fremstilles de i følgende tabell oppførte stilbenyl-pyridin-derivater med formel
Eksempel 31.
5,84 g 2,4,6-tri-A'-metyl-fenyl-(1'27-pyrimidin med formel
9,1 g benzalanilin og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 300 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 30. Man får ca. 9,9 g, tilsvarende 79,5% av det teoretiske, 2,4,6-tri-/stilbenyl-(4'j7-pyrimidin med formel i form av et lysegult pulver. Etter tregangers omkrystallisering fra xylol, under anvendelse av blekjord, fåes ca. 4,1 g, tilsvarende 33% av det teoretiske, lyse, grønnaktig gule, meget fine nåler med smeltepunkt 247 til 248°C.
Pa tilsvarende mate kan det av 2,4,6-tri-/_4 *-metylfenyl- (l'_)7-pyrimidin jned formel (369) fremstilles de i følgende ta bell oppførte stilbenyl-pyrimidin-derivater med formel
Eksempel 32.
7,41 g 2,3_difenyl-6-metyl-kinoksalin med formel
6,45 g difenyl-(4)-aldehyd-anil og 12,5 g akliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 150 ml dimetylformamid etter cfet som er angitt i eksempel 30. Man får ca. 10,9 g, tilsvarende 94,4% av det teoretiske, 2,3_difenyl-6-/p-fenyl-styry]_/-kinoksalin med formel i form av et gulaktig pulver,som smelter ved 225 til 227°C. Tregangers omkrystallisering fra tetrakloretylen, under anvendelse av blekjord gir ca. 4,7 g tilsvarende 40,8% av det teoretiske, grønaktige-gule, fine smånåler med smeltepunkt 230,5 til 231°C.
På tilsvarende måte kan det av 2,3-difenyl-6-metyl-kinoksalin med formel (375) av 2 ,3-di/4"'-metyl-fenyl- (1 '_)7-kinoksalin med formel
og av 2,3-di-/<?>'-met<y>l-fen<y>l-(l,_)/-6-metyl-kinoksalin med formel fremstilles de i følgende tabell oppførte styryl- og stilbenyl-kinoksalin-derivater med formel
Eksempel 33-
6,24 g 2,5-di-/_"4",-metyl-fenyl-(l'J_7-l,3,4-oksdiazol med formel (137), 11,1 g av anilet med formel
(fremstilles av tiofen-2-aldehyd og p-kloranilin; smeltepunkt 73 til 73,5°C) og 25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 250 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 30. Man får ca. 10,3 g, tilsvarende. 94% av det teoretiske 1,3,4-oks-diazolforbindelser med formel i form av et lysegult pulver, som smelter ved 262 til 267,5°C. Etter tre gangers omkrystallisering fra o-diklorbenzol under anvendelse av blekjord, fåes ca. 6,3 g, tilsvarende 57,6% av det teoretiske, lysegule, glinsende små blader qg små nåler med smeltepunkt 272,5 til 273,5°C. På tilsvarende måte kan det av 1-/benzoksazoly 1 (2'_)/-' 4-metyl-benzol med formel (238) fremstilles benzoksazol-derivatet av formel
Utbytte 44,2% av det teoretiske.
Lyse, grønnaktig-gule, glinsende blader og nåler fra etanol. Smeltepunkt: 216 til 2l6,5°C.
Eksempel 34.
7,78 g 2-A'-metyl-f eny 1-(1'27-4,5-dif enyl-oksazol med formel (279), 7,l8 g av anilet med formel
(fremstillet av p-dietylamino-benzaldehyd og p-kloranilin; smeltepunkt 88 til 88,5°C) og 12,5 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 200 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 30. Man får ca. 9.8 g, tilsvarende 82, 1% av det teoretiske, 2-74~"-dietylamino-stilbenyl- (.4 '27-4 ,5-difenyl-oksazol med formel i form av et gult pulver, som smelter ved 192 til 193°C. Tregangers omkrystallisering fra dioksan-etanol, under anvendelse av aktivkull, gir ca. 4,3 g, tilsvarende 36,3% av det teoretiske, orange-gule, glinsende krystaller med smeltepunkt 198,5 til239°C.
Eksempel 35.
10,61 g av oksdiazol-forbindelsen med formel
(fremstillet av 5-fenyl-tiofen-2-karbonsyreklorid og 4-metyl-benzo-syre-hydrazid med etterfølgende ringslutning med tionylklorid; smeltepunkt: 195,5 til 196°C), 8,58 g difenyl-(4)-aldehyd-anil og 16,7 g kaliumhydroksyd-pulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 250 ml dimetylformamid etter det som er angitt i eksempel 30. Man får ca. 10,2 g, tilsvarende 63,5% av det teoretiske av stilbenyl-1,3, 4-oksdiazolfo-rbindelse med formel i form av et lysegult pulver som smelter ved 280 til 285°C. Tre gang-\ers omkrystallisering fra o-diklorbenzol, under anvendelse av blekjord, gir ca. 7,0 g, tilsvarende 43,8% av det teoretiske, lyse, grønn-aktig-gule, glinsende små nåler og små blader med smeltepunkt 288 til 288,5°C.
Eksempel 36.
7,78 g 2-A'-metyl-fenyl-(l'27-4,5-difenyl-oksazol med formel (279) og 6,45 g difenyl-(4)-aldehydanil omsettes i 200 ml dimetylformamid med de i følgende tabell oppførte mengder av alkaliforbindelser ifølge de i denne tabell oppførte reaksjonstider og temperaturer under luftutelukkelse. Etter omsetningen avkjøles reaksjonsproduktet til værelsetemperatur, gjøres kongusurt med 400 ml fortynnet vanlig saltsyre, suges fra på nutsch, vaskes, nøytralt med vann og renses ved ytterligere vaskning med 500 ml metanol. Etter tørkning får man de i følgende tabell oppførte utbytter og smeltepunkter av rått 2-A"-fenyl-stilbeny-(4'27-4,5-difenyl-oksazol med formel (291). Etter en gangs omkrystallisering fra tetrakloretylen, under anvendelse av blekjord får man de i følgende tabell oppførte utbytter av rent 2-_/1j"'t-fenyl-stilbenyl-(4 07-4,5-difenyl-oksazol med smeltepunkt 254,5 til 255°C.
Eksempel 37.
3,89 g 2-/4~*-metylf enyl-(1'27-4,5-difenyl-oksazol med formel ( 279), 3,23 g difenyl-(_4)-aldehydanil og 6,25 g kaliumhydroksydpulver med et vanninnhold på ca. 10% omsettes i 100 ml dietylfor-mamid under utelukkelse av luft i 1 time ved 90 til 95 °C. Etter opp-arbeidelse og omkrystallisering analogt eksempel 35 fåes ca. 1,5 g, tilsvarende 8,85% av det teoretiske, 2-/4~"-fenyl-stilbenyl- (4"j7-4 , 5-difenyl-oksazol med formel (291) med smeltepunkt 254 til 254,5°C.
Hvis man i steden for dietylformaid anvender dimetylacetamid som oppløsningsmiddel og gjennomfører reaksjonen i 1 time ved 120 til 125°C så får man ca. 0,1 g, tilsvarende 2,13% av det teoretiske, 2-74~"-f enyl-stilbenyl- (4 '_)_/-4 ,5-difenyl-oksazol med formel (29D med smeltepunkt 255°C.
Eksempel 38.
Man foularderer ved værelsetemperatur (ca. 20°C) en polyestervevnad (f.eks. "Dacron") med en vanlig dispersjon som pr. liter inneholder 2 g av en forbindelse med formlene (110), (114) til
(126), (128), (147), (149), (152), (153), (157), (159) til (163),
(177) til (179), (181), (184), (185), (217), (239), (24l) til (250),
(253), (255) til (265), (283) til (286), (291) til (293), (323), (327),
(349), (354), (357), (358), (364), (366), (368), (370) og (372) til
(374) såvel som 1 g av tilleiringsprodukt av ca. 8 mol etylenoksyd og 1 mol p-tert.oktylfenol og tørket ved ca. 100°C. Det tørre material underkastes deretter en varmebehandling ved 150 til 220°C som alt etter temperaturen varer 2 minutter til noen sekunder. Det således behandlede material har i det vesentlige hvitere utseende enn det ube-handlede material.
Eksempel 39-
100 deler polyester-granulat av tereftalsyreetylen-glykolpolyester blandes godt med 0,05 deler av ett av stilbenderiva-tene med formlene (110), (114) til (126), (128),- (147), (149), (152),
(153), (157), (159) til (163), (177) til (179),"' (181), (184), (185),
(217), (239), (241) til (250), (253), (255) til (265), (267), (268),
(283) til (286), (291) til (293), (323), (327), (349), (354), (357),
(358), (364), (366), (368), (370) og (372) til (374) og smeltes ved 285°C under omrøring. Etter spinnemassens utspinning gjennom vanlige spinndyser fåes sterkt lysgjorte polyesterfibre.
Man kan også sette de ovenfor nevnte forbindelser før
eller under polykondensasjonene til polyesteren til utgangsstoffene.
Eksempel 40.
10.000 deler av et fra heksamtylendiaminadipat på kjent
måte fremstillet polyamid i snittform blandes med 30 deler titandiok-
syd (Rutil-modifikasjon) og 2 deler av forbindelsen med formel (110),
(114) til (126), (128), (147), (149), (152), (153), (157), (159) til
(163), (177) til (179), (181), (184), (185), (217), (239), (241) til
(250), (253), (255) til (265), (267), (268), (283) til (286), (291)
til (293), (323), (327), (349), (354), (357), (358), (364), (366),
(368), (370), (372) til (374) i et rullekar i 12 timer. De således
behandlede kutt smeltes i en med olje eller difenyldamp til 300 til 310°C oppvarmet kjele, etter fortrengning av luftoksygenet med over-
opphetet vanndamp og omrøres en halvtime. Smeiten utpresses derpå un-
der nitrogentrykk av 5 ato gjennom en spinndyse og det således spunne,
avkjølte filament appvikles på en spinnespole. De dannede tråder har en utmerket lyseffekt.
Eksempel 41.
100 g polypropylen "Fibre-Grade" blandes godt hver
gang med 0,02 g av forbindelsen med formel (177), (185), (239), (243)
eller (244) og smeltes ved 280 til 290°C under omrøring. Etter ut-
spyling gjennom vanlige spinndyser og strekning fåes polypropylen-
fibre med utmerket lysekte lysgjøringseffekt.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av heterocykliske forbindelser med formel
hvori R^ betyr et heterocyklisk ringsystem av aromatisk karakter, som a) inneholder en til to fem- til seksleddede heterocykliske ringer med en til tre ringnitrogenatomer, b) fri for hydrogenatomer som 1) er bundet til ringnitrogenatomene, og 2) kan erstattes med alkalimetall, c) er bundet med et ringledd til et ringledd av R^ eller har to na boplasserte ringledd sammen med to naboplasserte ringledd av R2 , hvori videre R ? a) betyr en benzolring, som eventuelt kan inneholde påkondensert et ytterligere aromatisk ringsystem, b) den i formelen angitte gruppe -CH=CH -Ar står i en p-stilling til bindingen på R^ , og hvori Ar betyr naftyl, difenylyl, tienyl eller en rest
hvori k og 1 betyr hydrogen, klor, metoksy, en alkylgruppe med unntak av metylgruppen, eller en dialkylaminogruppe, og to naboplasserte symboler k og 1 sammen kan danne en gruppe -O-CHg-O-, karakterisert ved at en forbindelse med formel
omsettes ved en Schiffsk base med formel
idet R , R2 og Ar har den ovenfor angitte betydning og h betyr hydrogen eller halogen og metylgruppen i ovennevnte formel står i p-stilling til bindingen på R^ , og idet. omsetningen gjennomføres i nærvær av en sterkt basisk alkaliforbindelse og idet det som reaksjonsmedium er å anvende dimetylformamid som praktisk talt skal være vannfri, og idet i tilfelle anvendelse av alkalihydroksyder som sterkt basisk alkaliforbindelse disse alkalihydroksyder bør ha et vanninnhold inntil 25%.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som sterkt basisk alkaliforbindelse anvender en alkalime-tallforbindelse med formel
hvori m betyr et helt tall i verdi på maksimalt 6.
NO165375A 1965-10-28 1966-10-27 NO126018B (no)

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH1490265A CH484918A (de) 1965-10-28 1965-10-28 Verfahren zur Herstellung heterocyclischer, Aethylendoppelbindungen enthaltender Verbindungen
CH964966A CH517101A (de) 1965-10-28 1966-07-04 Verfahren zur Herstellung heterocyclischer, Äthylendoppelbindungen enthaltender Verbindungen
US6796770A 1970-08-28 1970-08-28
US00295405A US3849163A (en) 1965-10-28 1972-10-05 Process for the optical brightening of organic materials

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO126018B true NO126018B (no) 1972-12-11

Family

ID=27429238

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO165376A NO121832B (no) 1965-10-28 1966-10-27
NO165375A NO126018B (no) 1965-10-28 1966-10-27

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO165376A NO121832B (no) 1965-10-28 1966-10-27

Country Status (13)

Country Link
US (6) US3725395A (no)
BE (1) BE688963A (no)
BR (1) BR6684095D0 (no)
CH (2) CH484918A (no)
CS (1) CS154567B2 (no)
DE (4) DE1594832B1 (no)
FI (1) FI50336C (no)
FR (1) FR1499546A (no)
GB (1) GB1131484A (no)
IL (3) IL26742A (no)
NL (4) NL6615211A (no)
NO (2) NO121832B (no)
SE (4) SE329992B (no)

Families Citing this family (42)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3880841A (en) * 1971-03-18 1975-04-29 Sandoz Ltd Triazolyl ethenyl phenylene derivatives
US3849155A (en) * 1971-06-18 1974-11-19 Ciba Geigy Ag Brightening of polyacrylonitrile wet tow
IT966203B (it) * 1971-10-07 1974-02-11 Sbiancanti alchilbenzossazolilstil benici
CH1917171A4 (no) * 1971-12-30 1975-04-30
CH567054A5 (no) * 1972-03-08 1975-09-30 Ciba Geigy Ag
US3926963A (en) * 1973-04-20 1975-12-16 Ciba Geigy Ag New benzoxazolylstilbenes as optical brighteners
US3912697A (en) * 1973-04-27 1975-10-14 Eastman Kodak Co Light-sensitive polymers
US3993645A (en) * 1973-05-29 1976-11-23 Sterling Drug Inc. Stilbene optical brighteners and compositions brightened therewith
US4215125A (en) * 1973-07-13 1980-07-29 Smith Kline & French Laboratories Limited Pyridyl ureas, thioureas and guanidines
GB1431589A (en) * 1973-07-13 1976-04-07 Smith Kline French Lab Ureas, thioureas and guanidines n,n-disubstituted by heterocyclo- alkylene and/or heterocycloalkylenethioalkylene groups
US4008224A (en) 1973-11-19 1977-02-15 Ciba-Geigy Corporation Process for the manufacture of cyano-substituted stilbene compounds
CH579173B5 (no) * 1974-06-06 1976-08-31 Hoechst Ag
DE2525683A1 (de) * 1974-06-12 1976-01-02 Ciba Geigy Ag Sulfogruppenhaltige heterocyclen
DE2525682A1 (de) * 1974-06-12 1976-01-02 Ciba Geigy Ag Herstellung von sulfogruppenhaltigen stilbenverbindungen
US3951654A (en) * 1974-06-20 1976-04-20 Xerox Corporation Method for enhancement in the rate and efficiency of photodischarge of electrostatographic imaging members comprising phthalocyanine
CH597225A5 (no) * 1974-08-14 1978-03-31 Ciba Geigy Ag
CH598309A5 (no) * 1974-08-14 1978-04-28 Ciba Geigy Ag
CH598307A5 (no) * 1974-08-14 1978-04-28 Ciba Geigy Ag
US4172045A (en) * 1974-09-09 1979-10-23 Ciba-Geigy Corporation Process for the manufacture of 2-stilbenyl-1,2,3-triazoles which contain carboxyl groups, novel 2-stilbenyl-1,2,3-triazoles which contain carboxyl groups and the use thereof as fluorescent brighteners
DE2525610C2 (de) * 1975-06-09 1985-04-11 Henkel KGaA, 4000 Düsseldorf Kationische Avivagemittel mit verbesserter Kaltwasserlöslichkeit
DE2724408A1 (de) * 1976-06-02 1977-12-15 Ciba Geigy Ag V-triazole
LU76467A1 (no) * 1976-12-23 1978-07-10
DE2712686C2 (de) * 1977-03-23 1986-09-04 Bayer Ag, 5090 Leverkusen 4-Triazinyl-4'-benzoxazolyl- bzw. 4'-phenyl-stilben-derivate
LU77024A1 (no) * 1977-03-25 1978-11-03
DE2730644A1 (de) * 1977-07-07 1979-01-25 Bayer Ag Fluoreszenz-farbstoffe
LU78483A1 (de) * 1977-11-10 1979-06-13 Ciba Geigy Ag Verfahren zur herstellung von benzoxazolyl-phenylstilbenen
LU78484A1 (de) * 1977-11-10 1979-06-13 Ciba Geigy Ag Verfahren zur herstellung von benzoxazolyl-phenyl-stilbenen
DE2833470A1 (de) * 1978-07-29 1980-02-07 Hoechst Ag 1,3,4-oxadiazolon(2)-verbindungen und verfahren zu deren herstellung
US4297234A (en) * 1979-05-17 1981-10-27 Ciba-Geigy Corporation Benzoxazolyl-stilbenes
US4381101A (en) * 1981-02-23 1983-04-26 Halliburton Company Draft gear removal apparatus
FR2539509B1 (fr) * 1983-01-13 1986-08-22 Sandoz Sa Procede pour le marquage des peaux ayant subi un tannage mineral
US4500533A (en) * 1983-06-22 1985-02-19 Eli Lilly And Company 2,4,5-Triaryl pyrimidines and a method of treating pain, fever, thrombosis, inflammation and arthritis
DE3337024A1 (de) * 1983-10-12 1985-04-25 Hoechst Ag, 6230 Frankfurt Lichtempfindliche, trichlormethylgruppen aufweisende verbindungen, verfahren zu ihrer herstellung und diese verbindungen enthaltendes lichtempfindliches gemisch
DE3706880A1 (de) * 1987-03-04 1988-09-15 Hoechst Ag 4-chloroxazol-derivate, verfahren zu ihrer herstellung und ihre verwendung
US5216157A (en) * 1988-03-08 1993-06-01 Egis Gyogyszergyar 1,4,Dihydro-pyridine intermediates
JP2832028B2 (ja) * 1989-04-20 1998-12-02 キヤノン株式会社 化合物およびこれを含む液晶組成物およびこれを使用した液晶素子
AU6279100A (en) * 1999-08-09 2001-03-05 Ciba Specialty Chemicals Holding Inc. Benzothiazole compounds and their use as optical brighteners
WO2007087429A2 (en) * 2006-01-25 2007-08-02 Synta Pharmaceuticals Corp. Phenyl and pyridyl compounds for inflammation and immune-related uses
US8367680B2 (en) 2008-03-28 2013-02-05 Wisconsin Alumni Research Foundation Antibacterial small molecules and methods for their synthesis
CA2737028C (en) 2008-09-23 2017-06-27 Wista Laboratories Ltd. Ligands for aggregated tau molecules
CN108286186B (zh) * 2018-01-09 2020-05-26 上海雅运新材料有限公司 一种新型低温氧漂催化剂及其制备方法和应用
CN111635523A (zh) * 2020-06-03 2020-09-08 河北科技大学 以三聚喹唑啉为结点的二维共价有机框架材料及其制备方法和应

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NL265443A (no) * 1960-06-02
GB944265A (en) * 1961-03-31 1963-12-11 Gen Aniline & Film Corp Naphthotriazole brightening agents
FR1345260A (fr) * 1961-12-04 1963-12-06 Ici Ltd Nouvelles polycyclo-triazines substituées, production et applications
BE669951A (no) * 1964-09-23 1900-01-01
FR1479071A (no) * 1965-05-10 1967-07-19
CH477469A (de) * 1965-12-02 1969-08-31 Ciba Geigy Verfahren zur Herstellung heterocyclischer Stilbenverbindungen

Also Published As

Publication number Publication date
DE1670394A1 (de) 1972-03-02
NO121832B (no) 1971-04-19
DE1594834B1 (de) 1971-11-11
SE329992B (no) 1970-11-02
IL40374A (en) 1972-12-29
US3711472A (en) 1973-01-16
FR1499546A (fr) 1967-10-27
DE1670394B2 (de) 1982-04-08
DE1594833A1 (de) 1971-01-28
FI50336B (no) 1975-10-31
SE340436B (no) 1971-11-22
CS154567B2 (no) 1974-04-30
NL6615214A (no) 1967-05-02
SE334856B (no) 1971-05-10
BR6684095D0 (pt) 1973-12-26
GB1131484A (en) 1968-10-23
IL40375A (en) 1972-12-29
DE1594833C3 (no) 1974-02-14
US3732221A (en) 1973-05-08
NL6615213A (no) 1967-05-02
NL6615211A (no) 1967-05-02
FI50336C (fi) 1976-02-10
US3781278A (en) 1973-12-25
DE1594832B1 (de) 1971-08-12
SE347746B (no) 1972-08-14
DE1594833B2 (de) 1973-07-12
DE1670394C3 (de) 1982-11-18
US3758462A (en) 1973-09-11
CH484918A (de) 1970-01-31
BE688963A (no) 1967-04-27
US3725395A (en) 1973-04-03
US3849163A (en) 1974-11-19
CH517101A (de) 1971-12-31
NL6615215A (no) 1967-05-02
IL26742A (en) 1972-12-29

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO126018B (no)
US4122257A (en) Benzofuran-oxadiazole compounds
US3682946A (en) New bis-naphthoxazolyl-derivatives
US2879269A (en) Water-insoluble diphenylamine dyestuffs
US3642783A (en) Methene stilbenyl-1 3 4-oxdiazole derivatives
US3644345A (en) Benzoxazolyl-1 3 4-oxdiazole derivatives
US3351591A (en) 4-azolyl-4&#39;-oxdiazolyl-stilbenes
US4061860A (en) Stilbene compounds
US3912712A (en) Disazo dyestuffs of the disperse series wherein two azobenzene molecules are linked together
US3784570A (en) 4-chloropyrazolyl compounds
EP0000346B1 (de) Chinoxalinverbindungen, Verfahren zu deren Herstellung, deren Verwendung zum Weisstönen organischer Materialien und damit weissgetönte Materialien
US3940417A (en) Quaternised benzofuranyl-benzimidazoles
DE2535612A1 (de) Neue stilbenverbindungen
US3737437A (en) Water-soluble metal phthalocyanine dyestuffs
DE1794400B2 (de) Verwendung von 4,4&#39;-disubstituierten Stilbenderivaten als optische Aufhellungsmittel
CH542212A (de) Verfahren zur Herstellung heterocyclischer Äthylendoppelbindungen enthaltender Verbindungen
US3872094A (en) Bis-aroxazolyl compounds, processes for their manufacture and their use
US3401048A (en) 2-styrylazole optical brightener
US4271293A (en) Benzofuranyl-benzimidazoles
US4222739A (en) Certain bis(phenyl)-benzodifurans
US3780057A (en) Pyrazolone pigments
US2853482A (en) New direct-dyeing dyestuffs of the triazine series
US3740393A (en) Styryl compounds
US3776905A (en) Styryltriazoles,their use for the opti-cal brightening of organic materials,and processes for their manufacture
US3157644A (en) Brightening agents