NO124973B - - Google Patents

Description

Middel for konservering av fisk.

Nærværende oppfinnelse vedrbrer et nytt og forbedret middel

for konservering av frisk fisk.

Tidligere har frisk fanget fisk vanligvis vært konservert for markedet ved lagring i is ved ca. 0°C. Hvis ingen andre foran-staltninger treffes enn isning, odelegges fisk lagret på denne måte etter 3 til 4 dagers lagring. Etter denne tid utvikler fisken en uaksepterbar lukt og smak, som gjor den uegnet for menneskelig bruk.

Forskjellige trinn har tidligere vært forsokt for å oke lagringstiden for frisk fisk pakket i is. Den mest utstrakt brukte metode inntil ganske nylig besto i å dyppe frisk fisk i ca. 20 sekunder i et vandig bad inneholdende ca. IO deler pr. million av et antibiotikum slik som klor- eller oksytetracyklin. Denne metode resulterte vanligvis i en okning av lagringstiden for fiskefileter til ca. 10-20 dager når de var pakket i is.

På grunn av de potensielle uonskede eventuelle folger ved inn-tagning av ukontrollerte mengder antibiotika av mennesker, er anvendelsen av slike antibiotika ikke anbefalt.

Dette har sterkt begrenset det tilgjengelige markedsområde for frisk fanget fisk for mange fjerntliggende produsenter på

grunn av den sterkt begrensede tillatelige lagringsperiode og/ eller okede omkostninger på grunn av nodvendigheten av å bruke hurtigere transportmidler.

Forskjellige forsok på å finne andre effektive metodar for å oke lagringstiden for frisk fanget fisk har vært foreslått og vært mott med forskjellig hell.

Castell og andre medlemmer av the Canadian Fisheries Research Board har funnet at slike chelerende midler som etylendiamintetraeddiksyre, dens natriumsalter, natriumsitrat og lignende oker lagringstiden for fisk. F.eks. ca. 250 p.p.m. etylendiamintetraeddiksyre, når avsatt på fisk, er blitt funnet å oke den tillatelige lagringstid for fisk til ca. 6 dager.

Andre chelerende midler, dietylentriaminpentaeddiksyre, når påfbrt i lignende mengder til friske fiskefileter, gir ca. 8 til 9 dagers beskyttelse.

Kombinasjoner av chelerende midler og forannevnte antibiotika har vært anvendt for å behandle frisk fisk til forskjellige fiskeprodukter som oppnås fra fisken ved en oppslutningsprosess. En slik prosess er beskrevet i U.S. patent nr. 3 249 442. Det konserverende middel, slik som oksytetracyklin eller klortetracyklin, tilsettes for å forebygge bakterievekst og å hindre uonsket tap av næringsverdier hos fiskeproduktene forårsaket av nedbrytning av fisken ved en enzymatisk oppslutningsprosess. I dette tilfelle er det de chelerende midler som brukes for å opprettholde konserveringsvirkningen for de kjente konserverings-midler oksytetracyklin og klortetracyklin.

Det er nå blitt funnet at lagringstiden for frisk fisk kan okes vesentlig utover de tidligere mulige lagringstider ved bruk av chelerende midler alene og uten antibiotika.

Ifolge nærværende oppfinnelse okes lagringstiden for iset frisk fisk sterkt ved å tilfore til fisken en blanding omfattende fra 99,9 til 70 vektsdeler av

(A) en forbindelse med formelen:

hvor x er et tall fra 0 til 6, eller et ^annopploselic alkalimetall, eller ammonium, eller aminsalt av denne, og fra 0,1 til 30 vektsdeler av

(B) en forbindelse med formelen:

hvor R er et halogenatom, og R^ er enten klor eller hydrogen. Særlig anvendelige forbindelser som faller innenfor området av (A) er etylendiamintetraeddiksyre og etylentriaminpentaeddik-syre, og alkalimetall-, ammonium- og aminsaltene av denne.

I forbindelsen (B) er R fortrinnsvis klor, og R^ er fortrinnsvis klor eller hydrogen, og klor er mest foretrukket.

Spesielt foretrukne forbindelser som faller innenfor omfanget av (B) er: 2-hydroksy-3'4,4<1->triklordifenyleter og 2-hydroksy-4,4'-diklordifenyleter, særlig den forstnevnte.

En av fordelene ved å bruke forbindelsene (B) i denne nye blanding er at de vanligvis forflyktiges ved relativt lave temperaturer og således vil for det meste fjernes fra fisken under kokningsbetingelsene.

Ved vurdering av den sammenlignbare effektivitet for forskjellige blandinger for konservering av frisk fisk i is, ble de folgende metoder fulgt.

Friske fileter av kolje fanget i Midtatlanteren ble skåret til sirkulære plugger målende 7,5 cm i diameter ved anvendelse av steril teknikk. Provepluggene ble derpå dyppet i 20 sekunder i de vandige proveopp.16sninger, ble avvannet i 30 sekunder og anbragt i sterile petri-skåler av plast. Petri-skålene ble pakket inn i polyvinylidenkloridfilmer, pakket i knust is og anbragt i et kjoleskap, hvor temperaturen ble holdt ved ca. 0°C.

Dobbelte blind-luki^yurderingsprover ble utfort på hver prove en gang daglig av to dommere. Lukten for hver prove ble vurdert som aksepterbar eller ikke-aksepterbar.

Den vandige opplbsning som ble brukt i alle tilfeller besto av 50% vann og 50% propylenglykol av næringskvalitet. Forbindelsene (A) er bare svakt opplbselige i vann og bruken av propylenglykol eller et lignende middel tillater anvendelse av forbindelsene i opplbsningsnivåer på over 1%'s konsentrasjon.

I tabell I er effektiviteten av to representative midler som vanligvis ble brukt tidligere angitt. Na2EDTA er et natrium-salt av etylendiamintetraeddiksyre, og Na2DTPA er et natrium-salt av dietylentriaminpentaeddiksyre.

Tabell II angir mangelen av beskyttende verdi for representative forbindelser med formel B ved konservering av friskt fanget fisk fra odeleggelse. Forbindelsen B^ er 2-hydroksy-3<1>,4,4'-triklordifenyleter og forbindelse B» er 2-hydroksy-4, 41 - diklordifenyleter. Bare den relativt boye konsentrasjon på 1,0% med formel B oppviser en om enn i mindre grad konserverende virkning. slike hoye konsentrasjoner av forbindelser med formel B er vanligvis ikke praktiske på grunn av hoyere omkostninger og tendens til å ville meddele en svak sotsmak. Diagrammet på vedfbyede tegning viser en sterkt okende lagringstid for friske fiskefileter behandlet med midlet ifolge nærværende oppfinnelse. Ordinaten angir antall dager for fiskefileter lagret i is ved 0°C etter konservering med midlet ifolge oppfinnelsen.

Abscissen.angir prosentandeler for fire representative komponenter i midlet etter nærværende oppfinnelse. I hvert tilfelle er den totale opplbsning av komponenter 1%.

Ved denne prove, hvor opplbsningen inneholder I,0% av enten forbindelse eller B2> var det ingen bknlng i antall dagers konservering over tiden for ubehandlet fisk.

Natriumsaltet av EDTA, når brukt alene i 1,0%'s konsentrasjon, oker konserveringstiden til 6 dager, og natriumsaltet av DPTA oker konserveringen til 9 dager. Som angitt oker tilsetningen av mindre mengder av enten forbindelse B^ eller B2 konserveringstiden opp til 6 ytterligere dager i mange tilfeller, hvilket er meget uventet når det tas i betraktning at hverken forbindelse B^ eller B2 når tilstede i en konsentrasjon på 1% oker konserveringstiden utover den for ubehandlet fisk.

Konsentrasjoner av opplbsninger mellom ca. 0,5 og ca. 5,0 vekts% av opplbsningen anbefales med ca. O,5 til ca. 2,0% som foretrukket. En konsentrasjon på ca. 1,0% synes å være den mest bnskede. En neddypningstid på ca. 20 sekunder med en 1,0%'s konsentrasjon er meget tilfredsstillende, men tiden kan hensiktsmessig variere fra ca. 10 sekunder til 1 minutt avhengig av opplos-ningskonsentrasjonen og den onskede opptagning.

Vanligvis oppnås meget tilfredsstillende resultater når fra

50 til 500 ppm. av blandingen etter nærværende oppfinnelse påfores fisken.

Mens i foranstående eksempler den konserverende blanding er blitt påfort fisken ved neddypning i opplbsninger, kan også andre påforingsmåter brukes. Fisken kan påsproytes på over-flaten med blandingen, eller en pulverform kan fordeles på den, eller blandingen kan innarbeides i isen. Andre alternativer omfatter injisering i fiskens vaskulære system.

Claims (3)

1. Middel for konservering av fisk, karakterisert ved at det består av fra 99,9 til 70 vektsdeler av (A) en forbindelse med formelen I

hvor x er et tall fra 0-6, eller et vannopploselig alkali- metall-, ammonium- eller aminsalt av denne, og fra 0,1 til 30 vektsdeler av (B) en forbindelse med formel II hvor R er et halogenatom, og R^ er enten klor eller hydrogen.

2. Middel etter krav 1, karakterisert ved at B er 2-hydroksy-3',4,4'-triklordifenyleter.

3. Middel etter krav 1, karakterisert ved at B er 2-hydroksy-4,4'-diklorodifenyleter.