NO124597B - - Google Patents

Description

Pulsgiver, særlig nummervelger for telefonapparater og liknende.

Denne oppfinnelse vedrører en pulsgiver, særlig en nummervelger for telefonapparater og liknende, som tjener til ved helautomatisk eller halvautomatisk betje-ning av elektriske kontakter å sende ut pulsrekker av vekslende eller vilkårlig velg-bart pulstall; herunder driver en kraftkilde, som for eksempel kan trekkes opp for hånd, under sitt tilbakeløp, som styres av en hastighetsregulator, et styreorgan eller manøvrerorgan som påvirker minst et kontaktpar for utsendelse av pulsene.

Et klassisk eksempel på en slik pulsgiver er den nummerskive som brukes i de kjente automattelefoner, hvis fingerhullskive ved oppringning dreies manuelt mot kraften av en fjær over en vinkel som svarer til antallet av de koblingspulser som skal utsendes, for at denne skive under dens frie tilbakeløp — hvis hastighet av-passes med en sentrifugalregulator — over en styredel som er fast sammenkoblet med skiven, skal kunne åpne og slutte en fjær-kontakt. Fingerhullskiven er forbundet med sentrifugalregulatoren over en oversetning med stort oversetningsforhold, foråt , sentrifugalregulatoren skal bli bragt opp i et høyt omdreiningstall, og foråt de bremse-krefter som avgis av denne, og som tjener til innen rimelige grenser å utjevne fjærens minskende kraft under fingerhullskivens tilbakeløp, holdes lave.

Styringen av pulskontaktene skjer for det meste ved de kjente nummer skiver over en styredel, som drives av nummerskivens aksel over en tannhjulstransmisjon, og som bærer et lite antall styrekammer som igjen virker direkte inn mot kontaktf jærer, som de kontakter som sender ut pulsene, sitter på.

Fjæren som driver fingerhullskiven må ved disse kjente utførelser være forholdsvis kraftig, fordi den allerede ved en liten dreievinkel — delingen i hullskiven er ved standardutførelsen med 10 sifre bare —j-j— — skal aksellerere fingerhullskiven, transmisjonen, sentrifugalregulatoren og den styredel som bærer styrekammene, opp til et omdreiningstall som sentrifugalregulatoren deretter virker regulerende på, det vil si avbremsende. Omdreiningstallene for disse deler må følgelig allerede ved utsendelse av den første puls i en pulsrekke ha nådd sin nominelle hastighet, for at samtlige pulser og deres intervaller skal bli nøyaktig like lange. I motsatt tilfelle vil det kunne opptre forstyrrelser i de velgere som styres av pulsene.

Ved de hittil vanlige nummerskiver bortskjæres de siste to pulser, det vil si at disse pulskontakter riktignok blir åpnet, men deres strømkrets blir kortsluttet av en annen kontakt som bare sluttes i de to siste vinkeldelinger på fingerhullskiven; pulskontaktene arbeider følgelig to ganger i tomgang ved hver pulsrekke.

Selvom pulsgiverne av den foran beskrevne art i løpet av mange år allerede har nådd en høy utviklingsstand, så at hyppige skader ikke opptrer og for det meste først opptrer etter lengere tids drift, streber man likevel stadig etter å utforme hele mekanismen slik at den blir stadig driftssikrere og kan arbeide i stadig lengere tid uten ettersyn og reparasjon.

Man har således for å øke driftssikker-heten og levetiden for nummervelgere i telefonapparater for eksempel brukt permanente smøremidler og selvsmørende lågere, som ikke trenger å passes under drift. Likeledes er det også kjent å erstatte de raskest nedslitte pulskontakter av to innbyrdes uavhengige kontaktpar av forskjellig kon-taktmateriale, hvor disse to kontaktpar ligger parallelt med hverandre, og styres på slik måte at ett kontaktpar av hardt og særlig slitesterkt materiale sørger for utkobling og inkobling av strømmen, mens et annet kontaktpar, som er koblet parallelt med det første og som består av mykt materiale med lav kontaktmotstand, sør-ger for at spenningsfallet holdes lavt. Ved bruk av slike forskjellige kontakter kan man øke pulskoblingsinnretningens levetid vesentlig, fordi kontaktskader ved opp-brenning av koblingskontaktene og derav følgende endringer i pulstidene kan holdes lave.

Også et omhyggelig utvalg av de materialer som brukes for de enkelte deler i mekanismen, bedre fremstillingsmåter, osv., kan bidra til å minske slitasjen. De foran beskrevne og eksempelvis omtalte forholds-regler har riktignok gitt visse forbedrin-ger, men har ennå ikke gitt et helt fullkom-ment resultat. Forstyrrelsene ved pulsgiverne danner fremdeles en meget stor an-del av forstyrrelsene ved abonnent-telefonapparater.

Oppfinnelsen har til hensikt, ved grunnleggende endringer i forhold til de kjente byggemåter for pulsgivere, å senke det nødvendige pass og vedlikehold i vesentlig grad, og å fjerne forstyrrelseskilder som ennå er tilstede, og derved å oppnå en vesentlig økning av den tid som driften kan foregå uten ettersyn og reparasjon, uten forstyrrelser.

En omsorgsfull undersøkelse av de kjente byggemåter for pulsgivere førte til den erkjennelse at disse forstyrrelser vesentlig kunne føres tilbake på følgende punkter: 1. Oftest er samtlige elementer i puls-givermekanismen, nemlig transmisjonen, sentrifugalregulatoren og kontaktsatsene med deres styreorganer plasert i ett og samme rom, som bare er utilstrekkelig sik-ret mot inntrengen av støv. Avgnissete partikler fra transmisjonselementene og fra smøremidlet kan lett komme hen til pulskontaktene og deres drivmekanisme; til-smussingsfaren for kontaktene og drivorganene er stor. Dessuten kan det ved avslitte partikler og støv bli øket slitasje av de deler i styreorganene og drivorganene som glir mot hverandre. Støvbroer og partikkelbroer kan likeledes gi en minskning av isolasjons-evnen for kontaktsatsene. 2. Driften av pulskontaktene skjer som regel med forholdsvis rasktløpende deler som virker for det meste direkte mot de koblingskontaktbærende fjærer, og som dessuten løper i det vesentlige vinkelrett mot retningen for kontaktenes koblingsbe-vegelse over kontaktf jærene. Denne drifts-måte for kontaktdriften gir høyt friksjonstap og sterk slitasje. 3. Fjærkontaktene påvirkes som regel ved støt, så at kontaktstykkene når kontaktene sluttes, slår hardt mot hverandre og derved utsettes for en hammerpåvirk-ning, som bortsett fra avbrenningen fører • til rask slitasje. I denne forbindelse gjør også den ofte forekommende tomgangskobling av pulskontaktene seg ubehagelig merkbar. Fordi man i hver pulsrekke ved et midlere pulstall på fem pulser dessuten foretar to kontaktbevegelser for hver gang, — selv om disse er strømløse — kobler føl-gelig kontaktene seg ved de hittil vanlige pulsgivere inn og ut syv ganger pr. pulsrekke. Dersom man ved bruk av enkle midler kan unngå de to tomkoblinger og ved hver pulsrekke bare foreta fem koblinger i gjennom-snitt, så blir dette en meget vesentlig for-bedring, idet kontaktenes levetid derved kan økes med antydningsvis —-— = 40 pst.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ny, fordelaktig utforming og plasering av pulsstyremekanismen i pulsgiveren, så at man unngår en stor del av de foran-nevnte ulemper ved de kjente pulsgivere.

Oppfinnelsen består i en pulsgiver, særlig nummervelger for telefonapparater eller liknende, hvor det forefinnes minst et kontaktpar for avgivelse av pulsene, samt et styreorgan som er utført med kamskive, og som er forbundet med en manuelt opptrekkbar kraftkilde i pulsgiveren og ved sitt av en hastighetsregulator styrte til-bakeløp påvirker kontaktparet over et mellomorgan som er opptatt i en føring og utformet som rullelegeme, og som ved opptrekkingen av styreorganet føres ut av den arbeidsstilling som danner drivforbindelsen mellom styreorganet og kontaktparet, hvoretter mellomorganet først ved.styreorganets tilbakeløp atter bringes inn i arbeidsstillingen.

Et kjennetegnende trekk består i at det rullelegemeformete mellomorgan er styrt i en føring som over en slurekobling av vilkårlig art, står i drivforbindelse med styreorganet og er anordnet svingbart om samme akse som styreorganet.

Ved å bruke en slik mellomdel som er utformet som et rullelegeme, og ved å la denne mellomdel påvirkes av kammene på en kamskive som er koblet sammen med den anordning som tjener til å trekke opp kraftkilden, kan man på en enkel måte oppnå at de krefter som virker mot mellomorganet og derved mot de fjærende pulskontakter, bare virker mot fjærene i kontaktene i samme retning som den ønskete kontaktbevegelse. Den hittil vanlige glide-bevegelse for drivorganet i forhold til kon-taktfjæren, som i det vesentlige skjer lodd-rett mot kontaktbevegelsen, foretas ikke lengere mellom fjærkontakten og drivorganet ved den nye utførelse, men mellom drivorganet, hvorved man ved å velge slite-sterke materialer — som ikke behøver å virke som strømledere — og ved omhyggelig å polere de flater som dels ruller mot hverandre og dels glir mot hverandre, kan friksjonstap og glidetap holdes meget lave, særlig når man belegger disse deler med i og for seg kjente permanente smøremid-ler, for eksempel smørefilmer av grafitt eller molybdensulfid.

Som føring for mellomorganet, som er utført som rullelegeme, bruker man fortrinsvis en del som er svingbar om aksen for det styreorgan som er utført som kamskive, og denne del er utstyrt med et radialt kammer som ligger utenfor kammene på kamskiven og opptar mellomorganet. Denne føring kan fortrinsvis være utført som pendelskive og være koblet sammen med akselen for kamskiven over en frik-sjonsslurekobling; den utstyres med to anslag som begrenser dens svingevinkler, idet man lar disse anslag etter å være svinget ut i en bestemt vinkel slå an mot faste anslag som er fastgjort til huset for pulsgiveren.

Et mellomorgan som føres på denne måte, kan ved den pendlende eller svin-gende føring alltid bringes til sin arbeidsstilling, når man virkelig skal sende ut pulser; dette kan skje i den tid hvori man riktignok foretar en bevegelse av kraft-kildens opptrekningsinnretning, for ek-sepel fingerhullskiven, men hvori det ikke avgis noen pulser, og i dette tidsrom svin-ges delen ut av sin arbeidsstilling, så at det da ikke skjer noen overføring av sty-rebevegelser fra styreorganet eller kamskiven til kontaktene. På denne måte kan man unngå tomgangskobling av pulskontaktene, og dermed øke levetiden for disse kontakter.

Pulskontaktene kan skånes ytterligere ved at man på i og for seg kjent måte bruker to parallellkoblete pulskontakter; ifølge en videre utførelse av oppfinnelsestankeh er disse to pulskontakter plasert diametralt overfor hverandre i forhold til styreorganet og blir påvirket av to mellomorganer som likeledes ligger diametralt overfor hverandre og er styrt i tilsvarende kammere i føringen.

For å skåne pulskontaktene kan man dessuten utføre de styreorgankammer som styrer, det rullelegemeformete mellomorgan eller mellomorganene med bølgeformet kurveform, som er utformet slik at når styreorganet roterer med jevn hastighet om sin akse, blir mellomorganet som styres av kammene, i radial retning meddelt en bevegelse som løper etter en sinusfunksjon.

Bevegelsen av mellomorganet etter en sinusfunksjon har den fordel at det bare opptrer meget lave hastigheter i bevegel-sens vendepunkter, så at man ved egnet utforming av spillerommet mellom mellomorganet og de kontakter som skal utlø-ses, kan hindre at kontaktene slår mot hverandre og dermed i stor utstrekning unngå mekanisk slitasje av disse kontakter. Den nøyaktige utførelse av den mekanisme som styrer pulskontaktene, hvorunder man legger særlig vekt på å minske friksjonen, betinger at man beskytter samtlige deler i denne mekanisme omhyggelig mot støv, metallpartikler og smøremidler. For å oppnå en slik beskyttelse, blir pulsgiveren ifølge oppfinnelsen utført således at styremekanismen er fullstendig skilt fra den friksjonspåkjente transmisjon for sentrifugalregulatoren. For å oppnå dette er samtlige deler av transmisjonen for sentrifugalregulatoren plasert på oversiden av montasjeplaten for pulsgiveren, mens samtlige deler av den mekanisme som styrer kontaktene er plasert under denne montasjeplate.

Dessuten blir hele kontaktstyremekanismen sammen med kontaktene adskilt fra transmisjonen ved å innesluttes full-tsendig støvtett i en beskyttelseskappe, som ligger med sin kant tettende an mot montasjeplaten i pulsgiveren.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av det utførelseseksempel som er

vist på tegningen. Som et slikt illustrer-ende eksempel er det vist en nummervelger for telefonapparater på disse tegninger, hvor:

Fig. 1 viser et oppriss av en slik nummerskive som innbygges i automatiske telefonapparater, omtrent i naturlig størrelse. Fig. 2 viser i større målestokk, et aksialsnitt gjennom en nummerskive av omtrent den samme type som er brukt i de ytterligere figurer. Fig. 3 viser pulskontaktdrivmekanismen, sett bakfra i den stilling som de enkelte deler i denne mekanisme inntar når nummerskiven trekkes opp. Fig. 4 viser <y>tterligere en stilling for delene under opptrekkingen. Fig. 5 viser en stilling for delene ifølge figurene 3 og 4 under velgerskivens automatiske tilbakeløp. Fig. 6 viser en annen stilling for delene under velgerskivens automatiske tilbake-løp. Fig. 7 viser et aksialsnitt gjenom puls-giveranordningen i retningen for de to pulskontakter som samvirker med hverandre. " Fig. 8 viser en del av et sideriss av mekanismen ifølge fig. 7. Fig. 9 viser ét skjematisk riss over til-bakeløpet for den kule som styrer mekanismen, langsetter den bølgeformete omkrets på kamskiven. Fig. 10 viser et diagram over kontakt-påvirkningen, hvorav man kan se åpnings-tidene for de to samvirkende kontakter. Fig. 11 viser en avvikende utførelses-form for drivmekanismen for pulskontaktene, vist i en driftsstilling som svarer til fig. 3. Fig. 12 viser anordningen ifølge fig. 11 i en driftsstilling som svarer til stillingen ifølge fig. 4. Fig. 13 viser den samme anordning som i figurene 11 og 12, i en driftsstilling som svarer til fig. 5. Fig. 14 viser den samme anordning som i fig. 11, 12 og 13, i en driftsstilling som svarer til fig. 6. Fig. 15 viser et aksialsnitt gjennom den anordning hvis drivmekanisme er vist i fig. 11 til 14. Fig. 16 viser et riss, svarende til fig. 8, av driftsanordningen ifølge fig. 11 til 15. Fig. 17 viser et aksialsnitt gjennom en avvikende utførelse for nummervelgeren ifølge oppfinnelsen. Fig. 18 viser et forstørret deloppriss av fig. 17. Fig. 19 viser et snitt etter snittlinjen XIX-XIX i fig. 18. Fig. 20 viser et sideriss av kontakt-mekanismen for en nummervelger ifølge fig. 17. Fig. 21 viser et oppriss av kontakt-mekanismen ifølge fig. 20. Fig. 22 viser et sideriss av drivmekanismen i nummervelgertransmisjonen. Fig. 23 viser et oppriss av den friløp-overføring hvormed sentrifugalregulatoren drives. Den nummervelger som er vist i figurene 1 og 2, inneholder som bærende kon-struksjonsdel, som samtidig danner skille-vegg mellom transmisjonen og pulsstyremekanismen, en montasjeplate 1 av metall. Mellom montasjeplaten 1 og den midterste del av en fingerhullskive 2 befinner det seg et utvekslingskammer 3 som opptar transmisjonen for sentrifugalregulatoren, og som er lukket med et lagerdeksel 4. Utveks-lingskammeret 3 omgis av en ring 5 som fortrinsvis er laget av presstoff, og som er fastgjort på montasjeplaten 1 og bærer de påmalte siffere 1 til 0 på sin overside. Fingerhullskiven 2 sitter i nummervelgeren på en hovedaksel 6 som er lagret i lagerbøssingen 7, som igjen er presset inn 1 den sylindriske midtdel 8 i montasjeplaten. På en avtrappet svingeaksedan-nende endetapp 9 på hovedakselen 6, som raker ut gjennom montasjeplaten 1, er drivmekanismen for pulskontaktene plasert. Hele drivmekanismen og kontaktene, er dekket med en beskyttelseskappe 10, hvis kant ligger tett gjenlukkende an mot undersiden på montasjeplaten 1. På den avtrappete endetapp 9 på hovedakselen 6 er det fastgjort en kamskive 12, som følge-lig er fast forbundet med fingerhullskiven 2 over akselen 6 . Når man trekker opp fingerhullskiven 2, beveges den og følgelig også kamskiven 12 mot urviserretningen, altså i retningen av den pil 13 som er inn-tegnet i figurene 3 og 4. På tappen 9 på hovedakselen er det dessuten lagret en pendelskive 14, som med sin aksiale kantflens 15 fatter løst om kan-ten på kamskiven 12. I kantflensen 15 på pendelskiven 14 er det kammere 16 og 17. I hvert av disse kammere styres en kule 18, henholdsvis 19 (se også fig. 7). På kant-mantelflaten for pendelskiven 14 er det dessuten fastgjort en sigdformet fjær 20 med en skrue 21, og denne fjær ligger foran ytteråpningene for kammerne 16 og 17 og fastholder kulene 18, 19. Pendelskiven 14 bærer dessuten to anslag 22 og 23, som begrenser utslagsvinkelen for pendelskiven 14. I de tilsvarende endestillinger for pendelskiven legger disse anslag seg an mot kantene på en trapésformet anslagsskive 24 som er fast forbundet med grunnplaten 1. Pendelskiven 14 er koblet sammen med tappen 9 på hovedakselen over en frik-sjonskobling eller slurekobling 25. Denne slurekobllng består av en hårnålformet ut-buktet fjær 26, som er fastgjort til pendelskiven 14, og ved sin friksjon mot tappen 9 medtar pendelskiven 14 ved dreining av akselen 6 over en vinkel a i begge retninger.

Når fingerhullskiven trekkes opp i retning av pilen 13 (se figurene 3 og 4), slår anslaget 22 på pendelskiven 14 mot det faste anslag 24, mens pendelskiven ved nummerskivens automatiske tilbakeløp deretter medtas av friksjonen, inntil endeflaten på det annet anslag 23 etter dreining over vinkelen a slår an mot anslags-platen 24 (se figurene 5 og 6).

De to parallellkoblete pulskontaktpar 27 og 28 ligger diametralt overfor hverandre ved pendelskivens ytteromkrets, og er iso-lert fra hverandre av et bærestykke 29 (se figurene 2, 7 og 15) som består av isola-sjonsstoff og som begge er fastgjort til. Kontaktparet 27 sitter på to kontakt-bærere 30 og 31 som er utformet som bladfjærer. Blandfjæren 30 er forholdsvis tykk og følgelig lite elastisk, mens bladfjæren 31 er tynn og virker som arbeidsfjær. På fjæren 31 sitter det en drivknapp 32, som løper gjennom en åpning i fjæren 30 og helt hen til nær omkretsen på pendelskiven 14. Pulskontaktparet 28 er plasert på samme måte som pulskontaktparet 27 og sitter på fjærene 30' og 31', idet den tynne fjær 31' bærer drivknappen 32'.

Por å kunne innstille kontaktparene 27 og 28 forefinnes det stilleskruer 33 og 33'

(se figurene 7 og 8) som virker mot bladfjærene 30 og 30'. Disse innstillingsskruer er fritt tilgjengelig utenfra ved at de tynne bladfjærene 31 og 31' er utformet gaffelformete, så at hodet på stilleskruen 33 lett kan nåes av et skrue jern eller liknende gjennom åpningen mellom benene på disse fjærer.

Virkemåten for kontaktanordningen fremgår av figurene 3 til 6. Når nummer - skiven 2 trekkes opp, blir kamskiven 12, og — ved friksjon i friksjonskoblingen 25 — også pendelskiven 14 tatt med i retningen av pilen 13. Når anlegget 22 legger seg an mot anslaget 24, blir pendelskiven 14 og dermed de kuler 18, 19 som ligger i kammene 16 og 17 på denne pendelskive, stå-ende, mens kamskiven 12 beveger seg videre i retningen av pilen 13. Av kammene på kamskiven 12 blir da kulene 18 og 19, som derunder i en viss grad virker som avfjærte rastelementer, idet fjæren 20 samtidig spennes, trykket utad (se fig. 4). Denne opptrekking av fingerhullskiven 2 skjer samtidig som fjæren 34 spennes.

Slipper man nå fingerhullskiven 2 i den nådde endestilling, så blir den på i og for seg kjent måte tilbakeført av fjæren 34, hvorunder dens tilbakeføringshastighet holdes konstant ved hjelp av den automatisk virkende sentrifugalregulator 35.

Ved fingerhullskivens 2 tilbakeløp dreier kamskiven og pendelskiven 14 seg deretter tilbake i retningen av pilen 36 (se fig. 5), inntil anslaget 23 støter mot anslaget 24. Den vinkel som er gitt ved avstanden mellom anslagene 22 og 23 i forhold til det faste anslag 24, nemlig vinkelen a, danner forløpsvinkelen for nummervelgeren, i hvilket område det ikke skjer noen påvirkning av kontaktene. Først etter å ha nådd den stilling for drivmekanismen som er vist i fig. 5 vil ytterligere tilbakeløp av fingerhullskiven 2, det vil si ytterligere dreining av kamskiven 12 i retning av pilen 36, bevirke at kulene 19 og 18 presses ut-ad av de bølgeformet forløpende kammer på kamskiven 12 i føringskamerne 16 og 17 for kulene, hvorved disse kuler presser en-dene på fjærene 20 mot de avrundete en-deflater på drivknappene 32 og 32', og derved skiller kontaktene i kontaktparene 27 og 28. Når kamskiven 12 dreier seg videre, kommer kulene 18 og 19 atter inn i for-dypninger på kamskivekanten, hvorved fjærene 20 presser kulene 18 og 19 innad, så at kontaktene 27 og 28 kan sluttes. Alt etter størrelsen for opptrekksvinkelen for fingerhullskiven 2 gjennomføres det et bestemt antall koblinger for kontaktene 27 og 28.

For at påvirkningen av kontaktene 27 og 28 kan skje støtfritt og med minst mulig slitasje, er kammene på kamskivens 12 omkrets utført slik at kulenes bevegelse

18 og 19 skjer i radial retning etter en

sinusfunksjon (se fig. 9). Som man direkte kan se av figur 9, beveger midtpunktet for kulene 18 og 19 seg etter en sinuslinje 37, som overlagrer en sirkellinje. Den sinus-formete bevegelse for kulene 18 og 19 har til følge at begynnelsen på og avbremsingen av koblingsbevegelsen for fjæren 20 skjer praktisk talt uten støt, fordi tangentene i området for toppunktene på sinuslinjen bare har meget lav stigning, hvorfor den hastighet hvormed kulene treffer på fjæren 20 og denne innvirker på drivknappen 32, bare behøver å være meget liten.

Som allerede anført til å begynne med, er av de to pulskontaktpar 27 og 28 det ene par, nemlig kontaktparet 27, laget av harde og særlig motstandsdyktige kontaktstykker (kontaktnagler), mens kontaktparet 28 har kontaktstykker av bløtt kon-taktmateriale, som har en særlig lav overgangsmotstand. Ved å innregulere stille-skruene 33 og 33', innstiller man nå de kraftige indre kontaktbærerfjærene 30 og 30' på den måte, at avstanden i hvilestillin-gen mellom ytterflaten for fjæren 20 og endeflaten for drivknappen 32 ved kontakten 27 (se avstanden a fig. 7) er litt mindre enn ved kontakten 28 (se avstanden b). Under kamskivens tilbakeløp blir den ene ende av fjæren 20 trykket litt tid-ligere mot endeflaten for drivknappen 32' for kontakten 28 enn den annen ende av denne fjær blir trykket mot endeflaten på den drivknapp 32 som hører til kontakten 27. Følgelig blir kontakten 28 åpnet litt før kontakten 27. Da de to kontakter stadig er koblet parallelt med hverandre, åpner følgelig kontakten 28 seg strømløst, mens kontakten 27 overtar utkoblingsarbeidet.

På samme måte virker forskjellen i av-standene a og b når kontaktene sluttes. Når kulene går tilbake i de avrundete spor i kamskiven 12, blir stadig kontakten 27 sluttet først, og først kort tid etter sluttes kontakten 28. Dermed overtar også her den mere robuste og mindre slitasjepåkjente kontakt 27 innkoblingen, og avlaster føl-gelig kontakten 28.

Denne overlagrete kobling av kontaktene 27 og 28 er illustrert i fig. 10. Denne figur viser koblingspulsenes forløp i tiden. Firkantene anviser at kontaktene er sluttet og strømførende. Med strekete linjer er innkoblingstidene og utkoblingstidene for det kontaktpar 28 som er laget av mykt materiale tegnet inn, mens de fullt opp-trukne linjer viser innkoblingstidene og utkoblingstidene for kontaktparet 27 som er laget av motstandsdyktig materiale. Man ser uten videre at kontaktparet 28 alltid åpnes før kontaktparet 27 og først sluttes etter kontaktparet 27, så at åpnings-tidén herfor, d, er litt større enn åpnings-tiden c for kontaktparet 27. Den samlede pulsvarighet, nemlig utsendelsestiden, er vist ved avstanden e.

Det bør uten videre være klart, at man kan fastlegge pulsforholdet c : e (åpning : slutting) ved innregulering av kontaktparet 27, og at kontaktparet 28 bare har til oppgave sterkt å senke overgangsmotstan-den for kontaktparet 27.

Den avvikende utførelsesform for drivmekanismen for pulskontaktene, som er vist i figurene 11 til 16, adskiller seg i det vesentlige bare ved en endret og forenklet utførelse av pendelskiven 14' i forhold til utførelsen ifølge figurene 1 til 10. Den fjær som er bestemt til å holde kulene 18 og 19 tilbake i deres kammere er ved denne nye utførelse erstattet av fire enkeltfjærer 38, 39, 40 og 41, som imidlertid er fast forbundet med grunnplaten 1 og bare er plasert. på de steder på ytteromkretsen for pendelskiven, hvor kulene 18, 19 presses utad av kammene på denne skive under opptrekking eller tilbakeløp for kamskiven 12. De frittfjærende ender på fjærene 38 og 39 ligger følgelig forskjøvet over en vinkel a i forhold til de fri ender på fjærene 40 og 41. Fjærene 40 og 41 ligger direkte foran kontaktene 27 og 28, eller de driv-knapper 32 og 32' som påvirker disse kontakter. Foråt kulene 18 og 19 under dreining av kamskiven 12 og pendelskiven 14' over utslagsvinkelen a ikke skal kunne falle ut av deres kammere, er det over hele området for denne forløpsvinkel festet et fast steg 42 og 43.

I figurene 17 til 23 er det vist ytterligere en utførelsesform for en nummervelger, og enkelte detaljer ved denne ut-førelse for nummervelgeren.

Fig. 17 som viser et aksialsnitt gjennom kontaktsatsplanet i nummervelgeren, viser at fjæren 34' i nummervelgeren er ut-ført som spiralbåndfjær og på i og for seg kjent måte ligger direkte under fingerhullskiven 2. Derved er det mulig å minske konstruksjonshøyden for nummervelgeren endel, og dessuten å skaffe plass for en kobling som bare virker i en retning (fri-løpskobling) mellom hovedakselen for nummervelgeren og sentrifukalregulatoren 35. Avvikende fra tuførelsene for nummervelgeren ifølge figurene 1 til 8 og 11 til

16 forefinnes det ved omkretsen for pendelskiven 14 heller ingen spesielle fjærer som hindrer mellomorganene i form av kuler 18 og 19 i å falle ut av deres kammere 16

og 17, og heller ingen fjærer som under trykk fra kulene 18 og 19 påvirker pulskontaktene 27 og 28.

I utførelsesformen ifølge fig. 17 styres kulene 18 og 19 i portformete utsparinger i pendelskiven 14, og hindres i å falle ut av en oppadhvelvet ytterrand 12a på kamskiven 12.

Kulene 18 og 19 trykkes av kammene på kamskiven 12 mot fjærende ansatser 44 på de ytre bladfjærer 31 og 31', hvorved kontaktparene 27 og 28 åpnes på den foran beskrevne måte. Ved at ytterfjærer som. holder igjen kulene 18 og 19 utelates, kan man — slik det har vist seg ved forsøk — ytterligere øke nøyaktigheten for kontakt-givningen.

Mens kamskiven 12 alltid er stivt forbundet med hovedakselen 6 i nummervelgeren, er pendelskiven 14 bare koblet sammen med akselen 6 ved friksjonsinngrep.

Friks jonskoblingen består av to flate friksjonsskiver 45 og 46, som er plasert på hver sin side av pendelskiven 14. Friksjonsskiven 45 støtter seg mot avsatsen 6' på hovedakselen 6, og blir ved tiltrekking av mutteren 47, hvormed kamskiven 12 fastholdes på endetappen 9 på hovedakselen, trykket fast an mot avsatsen 6' av navet på kamskiven 12. Friksjonsskiven 46 står under trykket av en sprederf jær 48, som på en side presser mot overflaten på friksjonsskiven 46 og på den motsatte side mot kamskiven 12.

Pendelskiven 14 har på sin overside og underside to ringformete, konsentriske vulster 49 og 50, som ligger an mot begge friksjonsskivene 45 og 46. Ved friksjonen mellom friksjonsskivene 45 og 46, og vuls-tene 49 og 50, blir pendelskiven 14 ved en viss dreining av hovedakselen 6 tatt så langt med, at deres anslag på den foran beskrevne måte slår an mot faste anslag. Også her er bevegelsesvinkelen « (se fig. 19) så stor, at den svarer til omtrent vinkelen for to pulser, det vil si to fjortende-parter av hele sirkeldelingen. Som faste anslag for begrensingen av svingevinkelen for pendelskiven 14 forefinnes det i det foreliggende tilfelle to tapper 51 og 52, som er plasert på en bro på grunnplaten 1 i nummervelgeren.

Av figurene 18 og 19 vil det fremgå at ved opptrekking av nummervelgeren i retning av pilen 13, blir kulene 18 og 19 som sitter i deres i deres kammere 16 og 17 medtatt over vinkelen a, og kommer derved ut av inngrep. Først ved nummer - skivens 2 og kamskivens 12 tilbakeløp i retning for pilen 36 kommer kulene 18 og 19 inn i området for bladfjærene 30 og 31. henholdsvis 30' og 31', hvorved de deretter presses periodisk av kammene på kamskiven 12 mot ansatsene 44 og bladfjærene 31 og 31'. Ved trykket fra kulene 18 og 19 åpnes kontaktparene 27 og 28; når trykket opphører, sluttes de atter.

Figurene 20 og 21 viser et eksempel hvori det er plasert en ytterligere kontakt 53 ved omkretsen for kamskiven 12. Denne ekstra kontakt 53 holdes sluttet under driften av pulsgiveren, og åpnes bare når kamskiven 12 befinner seg i hvilestilling. Hertil tjener en nese 54 som sitter på yt-terkanten av kamskiven 12, og som (se fig.

20) i kamskivens 12 hvilestilling trykker

de lengere kontaktbladfjærer 55 i kontakten 53 bort fra den kortere kontakt-bladfjær. Med en stilleskrue 57 kan den kortere kontaktfjær 56 i kontakten 53 bøyes mer eller mindre, så at koblingsøyeblikket kan endres litt, hvorved kontakten 53 bringes til å åpne seg nøyaktig i endestillingen for kamskiven 12 og dermed for fingerhullskiven 2.

Nesen 54 treffer — som figurene 20 og 21 viser — nøyaktig vinkelrett mot den

lengere kontaktfjær 55 i kontakten 53. Denne utforming er særlig gunstig, idet det ikke skjer noen friksjon mellom kontaktfjær en 55 og nesen 54, og nesens 54 påvirk-ningspunkt beveger seg på en forholdsvis stor radius.

Fig. 22 viser skjematisk, det vil si i sideveis uttrukket form, nummervelgerens drivmekanisme. Nummervelgerens hovedaksel 6 som er lagret i sine to lågere 7, bærer ved sin nedre ende kamskiven 12 som er fast forbundet med den, mens pendelskiven 14 på den allerede beskrevne måte bare er koblet sammen med akselen 6 i friksjonsinngrep. Kulene 18 og 19, som fastholdes mellom kamskiven 12 og pendelskiven 14, er opptegnet i den stilling hvori de samtidig av kammene på kamskiven 12 er presset utad og over ansatsene 44 på de ytre bladfjærer 31 og 31' har åpnet puls-kontaktparene 27 og 28. Fingerhullskiven 2, som bare er antydet strekpunktert, er forbundet med akselen 6 over skruen 58. Under fingerhullskiven 2 befinner det seg et fjærhus 59, hvori den spiralformede drvi-fjær 34' i nummervelgeren er opptatt. Hovedakselen 6 er utstyrt med en sekskant-bunn 60 som griper inn i en tilsvarende sekskant-fordypning i fjærhuset 59. Ved hjelp av denne sekskantutformning er fingerhullskiven 2 og fjærhuset 59 forbundet stivt med akselen 6 . Den spiralformete drivfjær 34 er med sin innerende 61 fastgjort til den faststående lagerplate 4. Driv-fjærens 34' ytterende 62 er innhengt i fjærhuset 59, og overfører således dreiemomen-tet til hovedakselen 6.

Fjærhuset 59 kan løftes opp etterat man har tatt bort fingerhullskiven 2, og kan dreies om akselen på den måte at seks-kanten 60 for hver gang kan stilles 60° forover eller bakover. Denne vinkelinnstil-ling av fjærhuset 59 i forhold til hovedakselen 6 muliggjør en meget fin innstilling av drivkraften for drivfjæren 34'.

For at fingerhullskiven etter en slik innstilling av fjærhuset 59 atter kan på-settes i sin riktige stilling i forhold til den tallbærende ring 5 (se fig. 17), bærer fjærhuset 59 på sin omkrets fremspring som er forskjøvet 60° i forhold til hverandre, og som svarer til tilsvarende utsparinger i fingerhullskiven 2.

Nummervelgerens hovedaksel 6 er forbundet med sentrifugalregulatoren 35 over den sideveis liggende transmisjon, som består av en friløpskopling 63, en hovedtrans-misjon 64, og en mellomtransmisjon 65, hvis største tannhjul griper inn i det lille tannhjul 66 på sentrifugalregulatoren 35.

Friløpskoblingen 53, som er utstyrt med rullelegemer i form av kuler, har en sentral kjerne 67, som sitter direkte på hovedakselen 6 og med en stift 68 er fast forbundet med denne hovedaksel 6. På sin overside er kjernen 67 utformet med en flens, og bærer ved sin omkretskant et neseliknende fremspring 69, som ved tilbakeløp slår an mot et fast anslag 70 og lagerdekslet 4, og derved begrenser nummervelgerens tilbake-løp.

Friløpskoblingen 63, som er utformet som friløpssperring, har til oppgave å medta hoveddrivhjulet 64 bare når nummerskiven og akselen 6 løper tilbake.

Oppbyggingen for friløpskoblingen 63 fremgår av fig. 23. Den sentrale koblingsplate 71 er forbundet med friløpskoblingens 63 kjerne over hulnagler 72. Mellom kjer-nens 67 flens og en ytterflens på den sentrale koblingsplate 71 ligger innerkanten for det ringformete hoveddrivhjul 64, som glir på omkretsen 73 i koblingsplaten 71. I tre utsparinger 74 som er fordelt symme-trisk om omkretsen 73, og som har en side forløpende i en sirkelkorderetning, er det anbragt sperrekuler 75, som presses av hår-nålformete bladfjærer 76 inn i den innsnevrende del av utsparingene 74.

På den måte som er kjent ved kule-sperrekoblinger oppnås ved dreining av den sentrale koblingsplate 71 i retningen av en pil 77 et friksjonsinngrep ved hjelp av kulene 75, og hoveddrivhjulet 64 medtas. Denne medføring skjer praktisk talt uten enhver sluring, fordi bladfjærene 76 til enhver tid presser kulene 75 så langt inn i de innsnevrende utsparinger 74, at friksjonen er tilstrekkelig til å medta hoveddrivhjulet 64. Hvis derimot koblingsplaten 71 dreier seg i motsatt retning, løses friksjonsinn-grepet, fordi kulene 75 under lett sammen-trykking av bladfjærene 76 rulles inn i en del av utsparingen 74, hvori de ikke lenger utøver noe vesentlig trykk mot den sentrale koblingsplate 71 og innerflaten for hoveddrivhjulet 64.

Bruken av en friløpskobling 63 for driften av hastighetsregulatoren har den vesentlige fordel at, når endestillingen for fingerhullskiven 2 nåes, stoppes ikke regu-latoren slik som ved de hittil kjente nummervelgere av et hardt anslag. På grunn av friløpkoblingen kan hastighetsregulatoren ennu løpe ut etter at fingerhullskiven 2 har nådd sin endestilling, hvorunder den raskt men mykt nedbremses ved friksjon av kulene 75 i friløpskoblingen og ved transmisjonsfriksjonen generelt.

Den nye utførelsesform for drivanord-ningen for pulskontaktene i pulsgiveren muliggjør at det forskyvbare mellomorgan i sine to forskjellige stillinger kan påvirke en koblingskontakt eller en pulskontakt, så at for eksempel en ytterligere kontakt som er anbragt i den stilling som mellomorganet befinner seg i under opptrekkingen, kan brukes ved avtelling eller for kontroll eller overvåking. Man kan for eksempel bruke denne kontakt til å styre en velgeranviser, som på i og for seg kjent måte kan la det til enhver tid valgte nummer anvises i en rute, så at den telefonerende derved er istand til å kontrollere nummervalget. • Dessuten er det også mulig å plasere på vilkårlig annet sted på omkretsen for det kamskiveformete styreorgan koblings-kontakter for styreformål eller kontrollfor-mål, og å anordne ytterligere kammere i føringen for mellomorganet, det vil si i pendelskiven som fører rullelegemet eller kulene, og å utstyre disse kammere med tilsvarende mellomorganer. Man kan på denne måte også utføre bestemte styringer som er avhengige av hverandre innbyrdes.

Som det forøvrig fremgår av beskrivel-sen av utførelseseksemplene, skjer også ut-sendelsen av pulsene, det vil si påvirkningen av pulskontaktene, ved den nye pulsgiver i en annen tidsrekkefølge enn ved de

hittil vanlige pulsgivere eller nummervelgere. Mens man nemlig ved de kjente nummervelgere lar de siste to impulser under-trykkes, idet man kortslutter pulskontaktene med en ekstra kontakt og lar disse arbeide i tomgang, unngår man ved den nye pulsgiver at pulskontaktene arbeider i tomgang. Den del som danner føring for mellomorganet i foreliggende tilfelle pendelskiven 14 bringer mellomorganet (de to kuler 18 og 19) først i den stilling hvori dette eller disse påvirker pulskontaktene, når kamskiven som danner styreorgan har gjennomløpet to vinkelintervaller. Ut-sendelsen av pulsene begynner først etterat kamskiven 12 har gjennomløpt vinkelen a (se fig. 3 og 4).

Ved denne nye måte for pulsstyring oppnår man den fordel at aksellerasjonen av de deler som skal tilbakeføres av kraftkilden, etter at denne er trukket opp, kan være lavere enn ved de kjente anordninger, fordi det står en vesentlig lengere veistrek-ning til disposisjon for denne aksellerasjon.

Herved har man ytterligere sikkerhet for at man har nådd jevn hastighet for kamskiven når påvirkningen fra pulskontaktene begynner, så at det på ingen måte kan oppstå noen forskjell i pulslengden.

Den nye impulsgiver ifølge den foreliggende oppfinnelse, har dessuten den mulighet å kunne regulere varigheten av pulsene og deres rekkefølge innen visse grenser ved hjelp av flere innbyrdes uavhengig virkende foranstaltninger. Således kan man for eksempel ved å endre fjærspenningen for den fjær som tjener som kraftkilde for tilbakeføring av nummerskiven, påvirke pulstiden endel, tross virkningen fra sentrifugalregulatoren; vesentlig større endringer i pulsforholdene er dog også mulig ved forskjellig innstilling av pulskontaktene.

Ved å påvirke stilleskruen 33 (se for eksempel fig. 7) kan man innstille pulsforholdene innenfor et reguleringsområde fra omlag 1 : 1 til 1 : 2.

Ved pulsgivere som eventuelt skal brukes i internasjonale telefonsamband, kan man for eksempel plasere flere pulskontakter på omkretsen av kamskiven 12, og disse kan være innstillet på forskjellige pulsforhold. Disse kontaktpar kan med en omkob-lingsanordning valgvis innkobles inne i ap-paratet.

Herved har man den mulighet ved valg av en pulsrekkefølge å bruke de første pulser for styring av sambandsinnretningene i hjemlandet, og de siste pulsrekker for styring av formidlingsinnretningene i en annen stat som arbeider med avvikende pulsforhold, idet man etter å ha valgt med den første pulsrekke, kobler over + eventuelt automatisk — fra det ene pulskontaktpar til det annet, og derved sender ut de forskjellige pulsrekker med det til enhver tid riktige pulsforhold.

Claims (16)

1. Pulsgiver, særlig nummervelger for telefonapparater eller liknende, hvor det forefinnes minst et kontaktpar for avgivelse av pulsene, samt et styreorgan som er utført med kamskive, og som er forbundet med en manuelt opptrekkbar kraftkilde i pulsgiveren og ved sitt av en hastighetsregulator styrte tilbakeløp påvirker kontaktparet over et mellomorgan som er opptatt i en føring og utformet som rullelegeme, og som ved opptrekkingen av styreorganet føres ut av den arbeidsstilling som danner drivforbindelsen mellom styreorganet og kontaktparet, hvoretter mellomorga-

net først ved styreorganets tilbakeløp atter bringes inn i arbeidsstillingen, karakterisert ved at det rullelegemeformete mellomorgan (18, 19) er styrt i en føring (14) som over en slurekobling (25) av vilkårlig art, står i drivforbindelse med styreorganet (12) og er anordnet svingbart om samme akse (9) som styreorganet (12).

2. Pulsgiver i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at mellomorganet er en kule (18, 19).

3. Pulsgiver i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at føringen (14) for mellomorganet (18, 19) inneholder minst et radialt kammer (16, 17) som ligger utenfor kammene på styreorganet (12) og som opptar mellomorganet (18, 19).

4. Pulsgiver i samsvar med påstand 3, hvor styreorganet over en aksel er koblet direkte sammen med en fingerhullskive som tjener til å trekke opp kraftkilden, karakterisert ved at mellomorganets (18, 19) fø-ring (14), som er koblet sammen med styreorganets (12) aksel over en friksjonsslure-kobling (25), er utformet som pendelskive og bærer to anslag, som ved å legge seg an mot faste anslag begrenser føringens (14) utslagsvinkel.

5. Pulsgiver i samsvar med en av på-standene 1 til 4, karakterisert ved at den styremekanisme som påvirker pulskontaktene er fullstendig adskilt fra drivanord-ningen for hastighetsregulatoren, idet denne drivanordning ligger på den ene side og kontaktstyremekanismen på den annen side av en felles montasjeplate.

6. Pulsgiver i samsvar med påstand 1 eller en av de følgende påstander, karakterisert ved to pulskontakter som ligger diametralt overfor hverandre i forhold til styreorganets akse, samt to mellomorganer som likeledes ligger diametralt overfor hverandre og som styres i tilsvarende kammere i føringen.

7. Pulsgiver i samsvar med en av på-standene 2 til 6, karakterisert ved at de kammer på styreorganet som styrer det rullelegemeformete mellomorgan og har bølgeformet kurveform, er utformet slik at en jevn dreining av styreorganet setter det kamstyrte mellomorgan i en radialt rettet bevegelse som løper omtrent etter en sinusfunksjon.

8. Pulsgiver i samsvar med påstand 6 eller 7, karakterisert ved at en bladfjær som i sin arbeidsstilling trykker mellomorganet i dets arbeidsstilling konstant an mot omkretsen på styreorganet.

9. Pulsgiver i samsvar med påstand 6, 7 eller 8, karakterisert ved at de to pulskontakter er innstillbare uavhengig av hverandre til å innkobles til forskjellig tids-punkt, og at den ene kontaktsats er særlig slitesterk overfor påkjenningene ved inn-kobling og utkobling, mens den annen kontaktsats har særlig lav overgangsmotstand.

10. Pulsgiver i samsvar med en av på-standene 1 til 9, karakterisert ved at det ved omkretsen av det kamskiveformete styreorgan er plasert ytterligere koblings-kontakter som kan tjene forskjellige andre formål enn pulsutsendelsen.

11. Pulsgiver i samsvar med påstand 10, karakterisert ved at minst en av disse kob-lingskontakter er plasert på det sted hvor mellomorganet befinner seg under opptrekkingen av kraftkilden, og at den koblingskontakt som sitter på dette sted tjener til å styre en strømkrets som brukes til kontroll eller telling.

12. Pulsgiver i samsvar med en av på-standene 1 til 11, hvor påvirkningen av pulskontaktene er avhengig av den momen-tane vinkelstilling for det fritt tilbakelø-pende opptrekkingsorgan for kraftkilden, karakterisert ved at føringen av mellomorganet sørger for at det under den første del av tilbakeløpet ikke utsendes pulser, mens det på den annen side ikke utsendes noen blindpulser på slutten av tilbakeløps-bevegelsen.

13. Pulsgiver i samsvar med en av på-standene 1 til 4, hvor også hastighetsregulatoren drives over en enveiskobling, karakterisert ved at enveiskoblingen er en rulle-kobling som er plasert foran den drivanordning som driver hastighetsregulatoren.

14. Pulsgiver i samsvar med en av på-standene 3 til 13, hvor mellomorganene er utformet som kuler, karakterisert ved at kulene er styrt i sektorutsparinger i pendelskiven, mens kamskiven har en oppadhvelvet ytterrand, som hindrer kulene i å falle ut.

15. Pulsgiver i samsvar med en av på-standene 4 til 21, karakterisert ved at frik-sjons-slurekoblingen mellom hovedakselen for pulsgiveren og pendelskiven dannes av to flate friksjonsskiver som ligger an under fjærtrykk mot begge sider på pendelskiven.

16. Pulsgiver i samsvar med påstand 10, karakterisert ved at kamskiven på sin ytterkant har en eller flere neser som tjener til å påvirke kontaktene som er plasert ved omkretsen av kamskiven.