NO123629B - - Google Patents

Description

Anordning for å fjerne den ene endevegg i en

beholder.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å fjerne den ene endevegg i en beholder som er utfort av metall, hvor en sammenhengende svekningslinje langs kanten av endeveggen begrenser en plate som skal kunne rives los, og hvor en opprivningstunge med ring er festet til platen ved hjelp av en nagle og hvor platen er forsynt med krumme - forsterkningsribber som ligger med sin konkave side vendt mot naglen slik at beholderen kan åpnes og derved tillate lett og fullstendig adgang til innholdet i

"boksen og uttagning av dette.

Det er kjent å forsyne en losbar plate for et lokk med en

vektstang som har en tunge som, under virkningen av et trekk, bevirker brudd i lokket langs et segment av en svekningslinje nær kanten av -lokket. Denne vektstang er i sin alminnelighet forsynt med en ring som er festet ikke-stivt. I visse tilfeller utgjor ringen og vektstangen bare en eneste del, opprivningstungen, idet ringen er bevegelig i forhold til vektstangen og den spisse ende av denne da er forholdsvis bred slik at det er mulig å oppnå det forste stikk gjennom svekningslinjen over en betydelig lengde av denne. I andre tilfeller består vektstangen av en metalltunge som er festet til lokket ved hjelp av en nagle og som kan deformeres ved boyning under sin påvirkning.

Disse utforelser har store mangler, særlig vil opprivningstungen lett brekke og skilles fra lokket, det er nodvendig å utove en stor kraft for- å fremkalle den innledende gjennomhulling, den losbare plate yder motstand mot å skille seg etter hvert langs svekningslinjen etter den forste gjennomhulling, den losrevne plate har lett for å komme i beroring med innholdet av boksen ved slutten av adskillelsen, lokket kan lett plutselig brytes opp langs svekningslinjen som folge av forskjeller i trykket inne i og utenfor boksen, eller som folge av oppvarmning etterfulgt av avkjoling av den lukkede boks, og endelig kan stablingen volde vanskeligheter da bunnen av en boks ikke hviler vannrett på lokket av den boks som ligger like under, som folge av tilstedeværelsen av opprivningstungen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning som erkarakterisertved at det ved en ende av tungen er anordnet et krumt fremspring som normalt ligger rett over svekningslinjen og strekker seg tvers over og forbi denne, og at det i tungen og platen er anordnet samvirkende krumme brettelinjer som begge ligger mellom det krumme fremspring og naglen med brettelinjen for platen nærmere naglen enn brettelinjen for tungen hvorved fremspringet, når det utoves trekk i ringen på tungen vil trekkes innover forbi svekningslinjen og på kjent måte trenge gjennom 'platen innenfor svekningslinjen under svingning av tungen og platen om brettelinjene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til

vedfoyde tegninger.

Fig. 1 viser et grunnriss av en boks som er forsynt med en anordning i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et loddrett snitt etter linjen a-a i fig. 1.

Fig. 3 viser et perspektivriss av den ovre del av samme boks, under forste trinn av åpningen. Fig. k viser den samme boks som i fig. 3?under annet trinn av åpningen.

Fig. 5 viser et forstorret riss av en del av fig. 2.

Fig. 6 viser et riss i likhet med det som er vist i fig. 5j hvor boksen er på forste trinn av åpningen. Fig. 7 viser et riss i likhet med det som er vist i fig. 5^ed boksen under annet trinn av åpningen.

Fig. 8 viser et snitt med platen helt skilt fra lokket.

Fig. 9 viser samme plate i perspektiv.

Fig. 10 viser et riss sett i retningen for pilene b-b i fig. 6.

Fig. 11 viser et delsnitt etter linjen c-c i fig. 9.

Fig. 12 viser et grunnriss av den ringformede opprivningstunge for den boks som er vist i fig. 1. Fig. 13 viser et sideriss sett forfra av den tunge som er vist i fig. 12, parallelt med aksen. Fig. 1<!>+ viser et snitt etter linjen d-d gjennom en del av fig. 12. Fig. 15, 16 og 17 viser henhv. snitt etter linjene e-e, f-f og

g-g i fig. 12,

Fig. 18 viser et sideriss, sett i retningen f or pilene h-h

i fig. 12.

I alle figurer betyr samme henvisningstall de samme elementer.

Boksen, som i sin helhet er betegnet 1, har vanlig utforelse

og omfatter en sylinderformet sidevegg 2 og en bunnvegg 3.

Denne boks er,lukket i sin ovre del ved hjelp av en endevegg k

som er falset på ved hjelp av en dobbelt-fals 5>slik som vist i fig. 2 og 5»Den del 6 av endeveggen som ligger innenfor falsen omfatter en svekningslinje 7 som ligger like ved falsen,

og begrenser således en plate 8 som kan skilles helt fra endeveggen h langs linjen 7, slik at boksen 1 kan åpnes fullstendig. På endeveggen k er det festet en ringformet opprivningstunge som

i sin helhet er betegnet 9.

Denne opprivningstunge 9, som er vi-st i fig. 12-18, består fortrinnsvis av metallblikk som er litt tykkere enn blikket i endeveggen h. De to metallblikk er fortrinnsvis, men ikke nodvendigvis utfort av aluminium. Tungen 9 omfatter en hoveddel 10 hvis ene ende 11 er forholdsvis smal og ligger mellom to avrundede kanter 12. I nærheten av denne ende 11 er det anordnet et nedtrykket parti 13 med stort sett sirkelform og forlenget ut i en fremskutt del 1 5 av enden 11 ved hjelp av en halvrorformet kanal 1>+. Bunnen 16 i det nedtrykkede runde parti 13 ligger i samme plan som bunnen 17 i kanalen lh og dette plan ligger under hoved-planet for delen 10 av tungen. To fremspring 18 er trykket opp fra hoveddelen 10 utenfor det nedtrykkede parti 13 ut for den indre ende av dette, fig. 12. De har kanter 18a som ligger i et loddrett plan vinkelrett på tungekantene for derved å lette anbringelsen av tungen.

Den annen ende 20 av delen 10 omslutter et sirkelformet rom 19 slik at det er mulig å fore inn en finger for å påvirke tungen. Enden 20 av tungen består av en ytre runding 21 som omgir halvparten av rommet 19 på hoyre side i fig. 12. Delen 10 strekker seg rundt omkretsen av rommet 19 med en sammenhengende indre runding 22. Rundingene 21 og 22 danner, ved enden 20 av tungen 9 en hul åpen toroid-ring 23, fig. 5.

Tungen 9 har parallelle kanter 2h som forbinder de avrundede kanter 12 på enden 11 med den halvsirkelformede del av ringen som ligger ved enden 20 av tungen 9.

Disse parallelle kanter 2h og de avrundede kanter 12 består av utvendige rundinger 25 i forlengelse av den utvendige runding 21

i ringen.

Den fremskutte del 15 av enden 11 av tungen er omtrent rettlinjet på begge sider av kanalen 1<*>+, fig. 12, og vinkelrett på aksen for tungen. Den flate bunn 17 i kanalen IK, som forlenger bunnen 16 i det sirkelformede, nedtrykkede parti 13 har et fremspring 26 med krum endekant. Den rager utover i forhold til det fremskutte parti 155fig. 5 og 12.

Omtrent midt i bunnen 16 i det runde nedtrykkede parti 13 er det tatt ut en åpning 27 som kan oppta en nagle 28 for å feste tungen til endeveggen. Bunnen 16 er videre forsynt med et innaitt 29 hvis form og beliggenhet er av stor betydning, fig. 1 og 12. Dette innsnitt omfatter et halvsi*elformet parti 30 som ligger nær kanten av åpningen 27 og langs hodet på naglen 28,

fig. 1. Ved begge ender går dette halvsirkelformede parti 30

over i rette partier 31>som divergerer i retning mot enden 1 1

og som hver ender i krumme partier 32.

Strekningen mellom partiene 32 danner en svingeakse 33 for

tungen 9 når den bakre ende av denne påvirkes for åpning av boksen. Avstanden mellom endene av de rettlinjede partier 31 med partiene 32 av innsnittet 29 sikrer den storst mulige styrke av denne akse i forbindelsen mellom tungen 9 og den del 16a av bunnen 16

i det nedtrykkede parti 13 som ligger mellom innsnittet 29 og omgir åpningen 27 i naglehullet.

Det halvsirkelformede parti 30 av innsnittet 29 er dessuten anbragt så nær som mulig til åpningen 27, men slik at det i delen 16a av bunnen 16 blir tilbake tilstrekkelig metall til å sikre en fast klinke-forbindelse og dessuten slik at det blir tilstrekkelig metall tilbake i den del av bunnen 16 som ligger utenfor innsnittet 29 til å gjore den del av tungen 9 som ligger til venstre for åpningen 19 i ringen, fig. 12, tilstrekkelig stiv og fast. Denne stivhet og styrke kommer av at bunnen 16 i det runde nedtrykkede parti 13 er forskjovet i forhold til den ikke-nedtrykkede overflate av tungedelen 10.

De krumme partier 32 som avslutter innsnittet 29 hindrer at metallet rives opp i forlengelsen av de rettlinjede partier 31

av innsnittet 29, i retning mot enden 11 av tungen, når denne utsettes for en boyning langs aksen 33*

Det er av betydning at tungen 9 blir anbragt noyaktig på plass

på endeveggen h under sammensetningen av disse to elementer og ved anbringelsen av naglen 28. De parallelle kanter 2h av tungen gjor det mulig å oppnå noyaktig plassering i forhold til aksen for tungen, mens enden 18a av de nedtrykkede fraiEpring 18 gjor det mulig å oppnå en noyaktig stilling parallelt med aksen.

Formen og beliggenheten av fremspringet 26 ved enden av bunnen

17 av det hule halv-rorformede parti 1 h har stor betydning.

Denne nese 26 skal forst og fremst strekke seg utover, til venstre for fremspringet 15}fig. 5 og 12. Under naglingen av tungen til endeveggen er det dessuten nodvendig at nesen 26 strekker seg forbi svekningslinjen 7. Endelig er de ytre rundinger 25 som begrenser de avrundede kanter 12 stanset og frigjort slik som vist ted 3<>>+ i fig. 12, 13 og 1 h og 18.

I fig. 3-11 er det vist hvorledes en boks forsynt med endeveggen

h og opprivningstungen 9 kan åpnes. Fig. 5 viser hvorledes disse elementer er samlet i en lukket boks. Enden 20 av ringen blir grepet mellom tommel- og pekefinger på en hånd og trekkes oppover, fig. 3 og 6. Mens tungen 9 svinger fra sin vannrette stilling, fig. 5j til sin loddrette stilling, fig. 6, boyer metallet i tungen 9 seg og svinger om linjen 33. Herunder glir den krumme nese 26 på lokket h og trenger gjennom svekningslinjen 7 idet den trykker mot denne. På grunn av formen og beliggenheten av kanalen 1<>>+ og nesen 26, vil denne danne et merke innenfor linjen

7 med samme form som kanalen 1<*>f, slik som vist ved 35 i fig. 35

k, 9 og 11.

Folgen er at metallet i lokket begynner å rives opp langs linjen

7 utenfor det opprinnelige merke 35 og det vil kreves meget liten kraft for å bringe tungen fra den vannrette stilling i fig, 5 til den loddrette stilling i fig. 6.

Etter den forste gjennomhulling, rives metallet lett los langs linjen 7 på hver side av området 35. Når den stilling som er vist i fig. 3 er nådd, blir det losrevne parti krummet slik som vist ved 36, ved boyning om en linje 37. I mellomtiden fortsetter det loddrette trekk i tungen, og platen rives opp langs svekningslinjen 7 slik som vist i fig.<*>t og 7, inntil den er helt los. Platen har da det utseende som er vist i fig. 8 og 9. Selv om den virkning sommedforer åpning er oppdelt i en bevegelse av tungen fra vannrett stilling til loddrett stilling etterfulgt av et loddrett trekk, er disse bevegelser i virkeligheten kombinert, og det loddrette trekk blir utovet under svingningen. Det konkave parti 36 som er brettet om bretteaksen 37 vil således aldri trenge inn i det indre av boksen og aldri komme ned i boks-innholdet, i motsetning til hva som skulle synes rimelig i fig. 6.

Under tildannelsen av det brettede parti 36, boyer metallet i lokket seg om linjen 37 som ligger meget nær kanten av naglen 28, men forskjovet i forhold til aksen 33 for tungen, på grunn av at metallet i lokket er tynnere. Denne forskyvning er vist ved 38 i fig. 6 og 7»Folgen er at den krumme nese 26 trekkes tilbake langs overflaten av lokket, fra stedet for enden 39 av det losgjorte parti av lokket, slik som vist ved ^0 i fig. 7.

Da endene av den ytre runding 25 er frigjort slik at det dannes ender 3^ på hver side av den krumme nese 26, fig. 12-1 k- og 18, når nesen 26 glir på platen 8 og danner merket 35, fig. 10 og 11, når tungen 9 boyer seg om aksen 33 og platen 8 boyer seg om aksen 37 hvoretter nesen 26 glir bakover i forhold til enden 39 på den frigjorte del av lokket, slik som vist ved h- 0, vil enden 11 av tungen 9 ikke rore metallet i lokket, bortsett fra den nedre vegg i bunnen av kanalen 1>+, som danner merket 35. Dette er vist ved

hjelp av spillet mellom platen 8 og tungen 9 i fig. 11.

For å gjore det lettere å gripe ringen er det mulig å forsyne lokket med et hulrom<*>f1 og boyde den bakre ende av ringen litt oppover, slik som vist i fig. 5 ved k- 2.

Det har vist seg at en endevegg som er forsynt med den svekningslinje og tunge som er beskrevet ovenfor, under svingningen av tungen har lett for å bule med en konveksitet oppover, fra venstre mot hoyre, fra det område hvor den forste gjennomhulling ble utfort. Slutten av frigjøringen blir derved vanskeligere. Denne vanskelighet blir overvunnet ved at endeveggen er forsynt med krumme forsterkningsribber<1>+3. Det er å foretrekke at alle disse ribber har samme krumningsradius, som er stor i forhold til bredden av ribbene, og at de vender sin konkave side mot naglen 28. Den ytterste venstre ribbe *+3a strekker seg fortrinnsvis til begge sider for naglen.

Disse ribber har et stort antall fordeler. De gjor det lettere

å fjerne platen 8, slik som vist i fig. h og 7-9. De hindrer at platen 8 deformerer seg slik at den kan komme ned i innholdet i boksen ved slutten av fraskillelsen. De nedsetter loftingen av dåen hk av endeveggen, som holder seg på plass etter fraskillelse av platen 8 og de forsterker endeveggene ved å unngå at det boyer seg og deformerer seg oppover og nedover når den lukkede boks skal varmebehandles.

Det vil ses i fig. 5 og 7 at svekningslinjen 7 hvor platen 8 blir revet los, ligger omtrent i forlengelsen av sideveggen 2 i boksen. Det er mulig å anordne en annen svekningslinje ^6 innenfor den forste og mindre svekket enn denne. Denne linje har til formål å avlaste hoved-svekningslinjen 7 under endringer i de relative trykk som foreligger mellom innsiden og utsiden av boksen, og også virkning av boyebevegelsen. Under varmebehandlingen vil den storste del av boye-kreftene opptas av den indre svekningslinje ^6 som derved avlaster den ytre linje 7 og hindrer tilfeldig brudd i denne.

Claims (1)

1. Anordning for å fjerne den ene endevegg i en beholder som er utfort av metall, hvor en sammenhengende svekningslinje langs kanten av endeveggen begrenser en plate som skal kunne rives los,

   og hvor en opprivningstunge med ring er-festet til platen ved hjelp av en nagle og hvor platen er forsynt med krumme forsterkningsribber som ligger med sin konkave side vendt mot naglen,karakterisert vedat det ved en ende (11) av tungen (9) er anordnet et krumt fremspring (26) som normalt ligger rett over svekningslinjen (7) og strekker seg tvers over og forbi denne, og at det i tungen (9) og platen ( h) er anordnet samvirkende krumme brettelinjer (33 537) som begge ligger mellom det krumme fremspring (26) og naglen (28) med brettelinjen (37) for platen ( h) nærmere naglen (28) enn brettelinjen (33) for tungen (9), hvorved fremspringet (26), når det utoves trekk i ringen (20) på tungen (9) vil trekkes innover forbi svekningslinjen (7) og på kjent måte trenge gjennom platen (h) innenfor svekningslinjen (7) under svingning av tungen (9) og platen ( h) om brettelinjene (33,37).