NO123346B

NO123346B -

Info

Publication number: NO123346B
Application number: NO162948A
Authority: NO
Inventors: J Renz; J Bourquin; H Winkler; C Brueschweiler; G Schwarb
Original assignee: Sandoz Ag
Priority date: 1962-07-19
Filing date: 1966-05-10
Publication date: 1971-11-01
Also published as: BR6350873D0; NL123137C; GB1043852A; US3314948A; GB1043853A; DE1246742B; NL6608685A; OA00707A; FR1363683A; FI42086B; BE635096A; ES290082A1; FR3045M; DE1620242A1; LU44067A1; DK117771B; NO119637B; DK111617B; SE324770B; NL295220A

Description

Fungicid preparat.

Oppfinnelsen angår fungicide preparater som inneholder forbindelser med den generelle formel

hvor fenylkjernen X er substituert med minst ett isotiocyanatradikal og dertil kan være substituert med ett eller flere halogenatomer eller alkylradikaler og R er et metylradikal, et alkenylradikal, et halo-genert alkenylradikal, et alkylradikal som inneholder minst tre kullstoffatomer eller et alkylradikal som er substituert med ett eller flere halogenatomer, acylradikaler, fenylradikaler eller halogenerte fenylradikaler.

Pulver, dispersj oner, emulsjoner, røk

og aerosoler av forbindelsene med den ovenfor nevnte formel (1) har egenskaper som gjør dem verdifulle ved bekjempelse av fungi, f. eks. Venturia inaequalis, Botrytis cinerea, Sclerotinia fructigena, Tilletia ca-

ries, Pythium debaryanum, Corticium so-

lani, Podosphaera leucotricha og Cladospo-

rium fulvum.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som er vel kjent for syntese av organiske isotiocyanater. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan således fremstilles ved innvirk-

ning av tiofosgen på de tilsvarende aminer med den generelle formel:

hvori R er som definert overfor og fenylkjernen Y er substituert med minst én aminogruppe og dertil kan være substituert med ett eller flere halogenatomer eller alkylradikaler. Tiofosgenet kan anven-

des som sådant eller fremstilt in situ fortrinnsvis ved reduksjon av triklormetan-sulfenylklorid med stannoklorid slik som beskrevet av Connolly og Dyson (J.C.S.

1935, side 679).

Dispersj onene som har en fast disper-

gert fase ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte den aktive bestanddel i kom-binasjon med et dispersj onsmiddel og/eller et suspensjonsmiddel i vandig medium. Preparatet kan hensiktsmessig bestå av aktivt stoff blandet med et dispersj onsmiddel og/eller et suspensj onsmiddel slik at det oppstår en dispersj on når blandingen set-

tes til vann. For å lette dannelsen av en dispersj on på denne måte, kan preparatet som skal fortynnes også inneholde et vann-blandbart organisk oppløsningsmiddel, f.

eks. aceton. Dispersj onene ifølge oppfinnel-

sen omfatter også suspensjoner hvori den faste dispergerte fase er blandet med en vandig oljeemulsjon, idet det aktive stoff er i det vesentlige uoppløselig i oljen, hvil-

ken olje fortrinnsvis er en ikke-flyktig olje, f. eks. flytende parafin. I slike preparater omfatter fortynningsmidlet eller bæreren et dispersjons- og/eller suspensjons-

middel, et emulsj onsmiddel og en ikke-flyktig olje.

Emulsjonene ifølge foreliggende oppfinnelse kan omfatte det aktive stoff i kom-binasjon med et emulsj onsmiddel og organisk oppløsningsmiddel, f. eks. xylol, eller et aromatisk oppløsningsmiddel som koker innenfor området 80—300°C. Det kan være fordelaktig å sette en ikke-flyktig vegetabilsk eller mineralsk olje, slik som flytende parafin, til blandingen for å virke som aktivator og/eller klebe-middel. Emulsjonsblandingen ifølge foreliggende oppfinnelse kan også inneholde et fuktningsmiddel. Preparatet kan hensiktsmessig bestå av det aktive stoff blandet med eller i oppløsning i et organisk oppløsningsmiddel, slik som angitt i det foregående, sammen med et emulsj onsmiddel, og hvis ønskes, et fuktningsmiddel, slik at det dannes en emulsjon når preparatet blandes med vann. Slike preparater utgjør også en del av foreliggende oppfinnelse. De vandige dispersj oner og emulsjoner som er beskrevet, kan være fortynnet med vann før anvendelsen, for å oppnå en endelig konsentrasjon av det aktive stoff som ligger innenfor området 0,001— 10 % beregnet som vekt på volum, men oppfinnelsen er ikke begrenset til preparater som inneholder denne konsentrasjon av det aktive stoff. Konsentrasjonen av de oppløsninger som anvendes avhenger av kravene for den spesielle sprøytemaskin som anvendes.

Dispersj oner av det aktive stoff, hvori bæreren foreligger som pulverformet fast fortynningsmiddel, utgjør også en del av foreliggende oppfinnelse. Slike dispersjo-ner kan utgjøre opp til 50 % beregnet som vekt på volum av det aktive stoff.

Det er blitt funnet at det er mulig å anvende forbindelsen ifølge oppfinnelsen i form av røk og aerosoler. Denne anven-delsesmetode er meget hensiktsmessig når de planter som det er ønskelig å behandle for kontroll av fungi, befinner seg i lukkete områder, f. eks. i et drivhus.

Foreliggende oppfinnelse omfatter således også preparater for tilberedning av fungicid røk og aerosoler som inneholder som aktivt stoff en forbindelse med den generelle formel I.

Ved fremstillingen av preparater som egner seg for dispersj on som aerosoler, som inneholder som aktivt stoff forbindelser med den generelle formel I, kan det aktive stoff oppløses i et flyktig oppløsningsmid-del, slik som aceton. Som et alternativ kan det aktive stoff oppløses i et aromatisk oppløsningsmiddel med høyt kokepunkt, slik som xylol eller en ikke-flyktig olje, slik som en vegetabilsk olje sammen med et ekstra oppløsningsmiddel, slik som cyklo-heksanon eller aceton hvis ønskelig. Slike preparater dispergeres lett som aerosoler enten ved hjelp av mekaniske anordninger eller ved hjelp av et flyktig drivmiddel, slik som Freon (en blanding av klorfluor-derivater av metan og etan).

Preparater som egner seg for utvik-ling av fungicid røk omfatter det aktive stoff i forbindelse med en antennelig langsomt brennende blanding, slik at det ut-vikles en røk som inneholder det aktive stoff ved antennelse.

Fuktnings- og emulgeringsmidlene som anvendes i preparatene ifølge oppfinnelsen skal fortrinnsvis være fri for aminogrupper og alkoholiske grupper, således at muligheten for at det finner sted en kondensasjon mellom aktivt stoff og en av de nevnte grupper med dannelse av tiourinstoffer og tiouretaner unngås.

I det tilfelle at preparatene skal lag-res i lengere tid og disse inneholder en forbindelse ifølge oppfinnelsen oppløst i et organisk oppløsningsmiddel, skal det siste fortrinnsvis være vesentlig vannfritt, da nærvær av vann i slike oppløsninger har en tendens til å fremkalle hydrolyse av det aktive stoff ved lagringen.

Andre insekticider og fungicider, slik som D.D.T. bensol heksaklorid og svovel kan innføres i preparatene ifølge oppfinnelsen før anvendelsen av disse på planter.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er vist å ha fungicid virkning ved hjelp av prøver som er utført på følgende måte:

Laboratorieprøver :

1. Spore-spireprøve.

Prøven er basert på forskrifter av American Phytopathological Committee

(1943). Det dannes en utfelling av kjent

vekt av den forbindelse som skal prøves på en glassplate ved å tillate en aceton-oppløsning av kjent konsentrasjon av forbindelsen å fordampe. Sporer av et antall patogene fungi i vandige suspensjoner anbringes på disse utfellinger for å spire og man noterer prosent spiring. Resultatene fra disse prøver er vist i tabell I, idet «til-nærmet L.D. 50» er konsentrasjonen i deler pr. million av acetonoppløsningen av stoffet som prøves som det er beregnet ville hindre 50 % av sporene fra spiring. Jo høyere verdien for L.D. 50 er, jo lavere er forbindelsens aktivitet. Tallene som er vist i den kolonne som er betegnet med «Av-

ledet L.D. 50» fåes ved å suspendere sporer i en serie oppløsninger med gradert fortynning av det stoffet som skal prøves og bestemmes av konsentrasjonen som frem-kaller 50 % hindring av spiring. Prøveopp-løsningene er fremstilt ved fortynning med

vann av en 5 % beregnet som vekt pr. volum oppløsning av stoffet i aceton. I tabell I er symbolene B.C., S.F., CF. og V.I. soppene Botrytis cinerea, Sclerotinia fructigina, Cladosporium fulvum og Ven-[turia inaequalis respektive.

2. Prøve på hvetesmut. agar fra en acetonoppløsning før platen støpes. Sentrum av hver plate inokuleres Et antall av forbindelsene ifølge opp- med Botrytis cinerea og platene inkuberes. finnelsen er blitt prøvet på følgende måte. Koloniens størrelse måles diametralt med Hvetekorn infiseres med Tilletia caries og tre dagers mellomrom og sammenliknes impregneres med pulver som inneholder med ubehandlete prøver. De resultater som 10 vektsprosent av stoffet som skal prøves oppnåddes ved denne prøve med et antall i kaolin i et forhold av 1,5 g pr. liter korn. av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er vist De impregnerte korn inkuberes i 5 dager i tabell II.

på agar og ved slutten av denne tid fjernes

kornene fra agaret og soppsporene som ble 4. Avdampning s-sopp-p r øve r. tilbake på agaroverflaten undersøkes på

spiring. De resultater som oppnåddes ved Ved denne prøve ble terninger av agar denne prøve med et antall av forbindelsene som inneholder mycelium av enten Py-ifølge oppfinnelsen er vist i tabell II. thium debaryanum eller Corticium solani dekket med pulver som inneholdt 0,5 vektsprosent av det stoff som skal prøves i kao-3. Impregneringsprøve. lin og anbringes i sentret av agarplater. Et mål for forbindelsenes aktivitet fåes ved I denne prøve ble agarplater preparert, å iaktta diameteren på koloniene med mel-hvor agar inneholder det stoff som skal lomrom. De resultater som oppnåddes med prøves i en konsentrasjon på 10 deler pr. denne prøve med et antall forbindelser million, idet stoffet er innført i den varme ifølge oppfinnelsen er vist i tabell II.

Andre prøver.

Et antall forbindelser er blitt under-kastet videre prøver som er utviklet for å fastslå forbindelsenes aktivitet mot for-skjellige fungi som lever på planter. 1. T o m a t b 1 a d m u g g. (Cladosporium fulvum).

Denne prøve utføres ved å anvende unge tomatplanter som vokser i potter i et drivhus. En gruppe som består av fem tomatplanter sprøytes slik at det drypper av dem med en vandig suspensjon som inneholder 0,05 prosent beregnet som vekt på volum av den forbindelse som skal prø-ves. Når den påsprøytede væske er tørr, lukkes plantene inn i et kammer i en fuk-tig atmosfære ved en temperatur på 24°C og plantene inokuleres med sporer av Cladosporium fulvum. En gruppe ubehandlete planter inokuleres på samme måte. Plantene holdes under disse betingelser i tre dager og holdes deretter under normale drivhusbetingelser i 15—18 dager. Ved slutten av dette tidsrom fjernes tre blader fra hver plante og undersøkes. Antall lesjoner pr. blad telles. Gjennomsnittstallet av lesjoner pr. blad på behandlete planter ut-trykkes som prosentsats av gjennomsnittstallet av lesjoner pr. blad på ubehandlete kontrollplanter og dette tall angis i tabell III som «prosent infeksjon».

Stoffer som viser aktivitet ved den ovenfor anførte sprøyteprøve underkastes en videre prøve hvor det aktive stoff anvendes i form av en aerosol. En gruppe på fem unge tomatplanter anbringes i et røk-kammer med et volum på 300 liter og 0,0125 cm<:i> av en 5 % beregnet i vekt pr. volum oppløsning av stoffet som skal prø-ves i aceton dispergeres i kammeret ved hjelp av en malesprøytepistol. Aerosol-skyen tillates å avsette seg i tre timer, hvoretter plantene fjernes fra røkkamme-ret, inokuleres med sporer av Cladosporium fulvum og infeksjonen bestemmes som beskrevet ovenfor ved sprøyteprøven. De resultater som erholdtes ved ovenstående prøver er oppstilt i tabell III.

2. Svineblomstmeldugg.

Ved denne prøve ble 5 svineblomst-planter, som vokser i potter i et drivhus, sprøytet til det dryppet av dem med en vandig suspensjon som inneholdt 0,05 % beregnet som vekt pr. volum av den forbindelse som skal prøves, og såsnart den påsprøytede væske er tørr, infiseres plantene kunstig med Oidium sp. under liknende betingelser som beskrevet for to-matbladmuggprøven. Graden av kontrollen av melduggen ved behandlingen bestemmes ved synlig eksaminasjon av plantene og resultatene er uttrykt i tabell III på en vilkårlig skala som angir meget god kontroll (MG), god kontroll (G), middels kontroll (M) og dårlig kontroll (D). 3. Eplemeldugg. (Podosphaera leucotricha).

Denne prøve utføres på liknende måte som den som er beskrevet ovenfor for svineblomstmeldugg, idet det anvendtes eple-stiklinger som vokste i potter i et drivhus. Resultatene er angitt i tabell III på samme måte som for de resultater som ble oppnådd for svineblomst-melduggprøven. 4. Epleskabb. (Venturia inaequalis).

Aktiviteten av et antall av forbindelser ifølge oppfinnelsen er blitt bestemt ved hjelp av prøver i liten målestokk på feltet. To prøver er blitt utført som følger:

Område A.

Ved denne prøve ble trærne som var to år gamle Bramleys plantet tett sammen i et bed og i vilkårlige grupper som hver inneholdt fire trær ble anvendt for hvert stoff som skal prøves. Trærne ble sprøytet seks ganger mellom april og juli 1956 med vandige suspensjoner som inneholdt 0,1 % beregnet som vekt pr. volum av aktiv bestanddel. En bestemmelse av forbindelsenes effektivitet ble gjort i midten av august ved å oppsamle 100 blader fra hvert tre og måle flater angitt i prosent for hvert som var infisert av sopp. Resultatene er angitt i tabell III og er gjennomsnittene for pro-sentområder infisert på de 400 blader som ble oppsamlet fra hver gruppe trær. For sammenlikningen ble kontrollgrupper av trær som ikke fikk noen behandling, eksaminert på liknende måte og gjennom-snittsgraden av infeksjon for kontrollene var 1,2 %.

Område B.

Ved denne prøve ble det anvendt 8—10 år gamle Lord Lambourne trær og hvert stoff som skulle prøves ble anvendt på fire trær. Prøven ble utført på nøyaktig samme måte som for området A. De erholdte resultater er oppført i tabell III. Gjennom-snittsgraden av infeksjon på bladene på kontrolltrærne var 1,58 %.

5. Selleribladflekk.

Aktiviteten av endel av forbindelsene ifølge oppfinnelsen mot Septoria apii-graveolentis på selleriplanter ble bestemt på liknende måte som beskrevet for den første av de to tomatbladmuggprøver. Resultatene er oppført i tabell III og uttrykt på samme måte som for resultatene oppnådd for tomatbladmuggprøvene.

De utgangsmaterialer som anvendes ved tilberedning av de aktive forbindelser ifølge oppfinnelsen kan, fremstilles som følger: Tilberedning 1.

p-klorfenyletylsulfid fremstilles på føl-gende måte. En blanding av 144,5 g p-klor-

bensoltiol, 40 g natrium-hydroksyd, 60 cm<3 >vann og 500 cm<:i> alkohol tilsettes 109 g etylbromid gradvis og blandingen opphetes med tilbakeløpskjøler i 15 minutter. Reaksjonsproduktet avkjøles og ekstraheres med eter (3 x 250 cm<3>). Eterekstraktene slåes sammen og eteren fjernes ved destillasjon og resten destilleres under forminsket trykk. Det fåes således p-klorfenyl etylsulfid

i form av en olje som har et kokepunkt på 103° C/2 mm.

(Funnet: C, 55,3; H, 5,2. C8H,,C1S krever C, 55,65; H, 5,2 %.

På nøyaktig liknende måte fremstilles følgende forbindelser fra det tilsvarende substituerte benzotiol og det tilsvarende bromalkan.

p-klorfenyl n-propylsulfid, kokepunkt 96° C/1,5 mm.

(Funnet: C, 57,8; H, 5,8. C^H, ,C1S krever C, 57.9; H, 5,9 %).

n-butyl p-klorfenylsulfid, kokepunkt 111° C/l mm.

(Funnet: C, 59,7; H, 6,45. C10H,..C1S krever C, 59,85; H, 6,6 %).

p-klorfenyl isopropylsulfid, kokepunkt 80° C/l mm.

(Funnet: C, 58,0; H, 6,0. C(|H, ,C1S krever C, 57.9; H, 5,9 %).

Isobutyl p-klorfenylsulfid, kokepunkt 96° C/0,5 mm.

(Funnet: C, 60,2: H, 7,0. C1()H,..C1S krever C, 59,85; H, 6 %).

p-klorfenyl 3-metylbutylsulfid, kokepunkt 114° C/l mm.

(Funnet: C, 61,4; H, 6,9. C, ,Hir>ClS krever C, 61,5; H, 7,0 %).

n-amyl p-klorfenylsulfid, kokepunkt 116° C/1,5 mm.

(Funnet: C, 61,5; H, 7,0. CMHr,ClS krever C, 61,5; H, 7,0 %).

Tilberedning 2.

Tert.-butyl p-nitrofenylsulfon fremstilles på følgende måte. En varm oppløs-ning av 50 g tert. butyl p-nitrofenylsulfid i 350 cm'<1> iseddik tilsettes 80 cm<:i> 30 % 's vannstoffperoksyd gradvis under omrøring og den således erholdte blanding kokes i en time. Ved slutten av denne tid tilsettes 500 cm<:i> vann og oppløsningen avkjøles og det faste stoff som utskilles isoleres ved filtrering og omkrystalliseres fra alkohol. Det fåes således tert. butyl p-nitrofenylsulfon i form av et krystallinsk fast stoff som har smeltepunkt 168—171° C.

(Funnet: C, 49,8; H, 5,4. C1()Hia04NS krever C, 49,9; H, 5,3 %).

På nøyaktig liknende måte fremstilles følgende forbindelser fra det tilsvarende sulfid.

p-klorfenyl etylsulfon, smeltepunkt 37 —39° C.

(Funnet: C, 46,6; H, 4,4. CSH,,0.,C1S krever C, 46,9; J, 4,4 %).

p-klorfenyl n-propylsulfon, sm.p. 43— 45° C.

(Funnet: C, 49,9; H, 5,1. C^I^CCIS krever C, 49,5; H, 5,0 %).

n-butyl p-klorfenylsulfon, sm.p. 37—

38° C.

(Funnet: C, 51,4; H, 5,5. C10H,oa,ClS

krever C, 51,6; H, 5,6 %).

p-klorfenyl isopropylsulfon, sm.p. 92—

93° C.

(Funnet: C, 49,65; H, 5,1. C.HnCClS

krever C, 49.4; H, 5,0 %).

isobutyl p-klorfenylsulfon, sm.p. 55—

57° C.

(Funnet: C, 51,8; H, 5,75. C,()HI,0.,C1S

krever C, 51,6; H, 5,6 %).

p-klorfenyl 3-metylbutylsulfon, sm.p.

42—45° C.

(Funnet: C, 53,4; H, 6,1. C, ,Hir>0.,ClS krever C, 53,55; H, 6,1 %).

n-amyl p-klorfenylsulfon, sm.p. 29,31° C.

(Funnet: C, 53,8; H, 6,05. CMH,rp.,ClS krever C, 53,55; H, 6,0 %).

Tilberedning 3: 4-klor-3-nitrofenylmetylsulfon fremstilles på følgende måte. En blanding av 100 g p-klorfenylmetylsulfon og 170 cm'<1 >konsentrert svovelsyre, 170 cm<:i> salpeter-20° syre (d. 1,42) tilsettes gradvis under 4° omrøring, idet temperaturen holdes mellom -10° C og 5° C. Etter at tilsetningen er fullstendig, omrøres reaksjonsblandingen ved 0° C i 10 minutter og opphetes deretter til 95° C i 30 minutter. Blandingen avkjøles deretter og helles på et stort overskudd av is og det faste stoff som således fåes isoleres ved filtrering og omkrystalliseres fra iso-propanol. Det fåes således 4-klor-3-nitro-fenylmetylsulfon i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 120— 122° C.

(Funnet: C, 35,8; H, 2,6. ^H^NCIS

krever C, 35,7; H, 2,5 %).

På liknende måte fremstilles følgende forbindelser ved nitrering av de tilsvarende alkyl p-klorfenylsulfon eller alkyl p-metyl-fenylsulfon.

4-klor-3-nitroi'enyletylsulfon, sm.p. 99 —101° C.

(Funnet: C, 38,8; H, 3,3. CsHsCv,NClS

krever C, 38,5; H, 3,2 %).

4-klor-3-nitrofenyl n-propylsulfon,

sm.p. 79—81° C.

(Funnet: C, 41,0; H, 4,0. C^H^O^NCIS

krever C, 41,0; H, 3,9 %).

n-butyl 4-klor-3-nitrofenylsulfon, sm.p.

41—43° C.

(Funnet: C, 43,0; H, 4,4. C,0H,„0.,NC1S krever C, 43,2; H, 4,32 %).

4-klor-3-nitrofenyl isopropylsulfon, sm.p. 69—70° C.

(Funnet: C, 41,3; H, 3,9. C4H10O4NClS krever C, 41,0; H, 3,9 %).

Isobutyl 4-klor-3-nitrofenylsulfon, sm.p. 44—46° C.

(Funnet: C, 43,4; H, 4,6. C,„H,„04NC1S krever C, 43,2; H, 4,3 %).

4-klor-3-nitrofenyl 3-metylbutyl sulfon, sm.p. 88—90° C.

(Funnet: C, 45,2; H, 5,0. CnHl404NClS krever C, 45,3; H, 4,8 %).

Etyl 4-metyl-3-nitrofenylsulfon, sm.p. 87—90° C.

(Funnet: C, 47,1; H, 4,8. C(|Hn04NS krever C, 47,2; H, 4,8 %).

4-metyl-3-nitrofenyl n-propylsulfon, sm.p. 84—86° C.

(Funnet: C, 49,3; H, 5,6. Cl0HriO4NS krever C, 49,4; H, 5,35 %).

n-butyl 4-metyl-3-nitrofenylsulfon, sm.p. 60—62° C.

(Funnet: C, 51,0; H, 5,9. CllH,r,04NS krever C, 51,36; H, 5,8 %).

n-amyl 4-klor-3-nitrofenylsulfon, sm.p. 44—46° C.

(Funnet: C, 45,4; H, 5,0. CnHl404NClS krever C, 45,28; H, 4,8 %).

Tilberedning 4.

3-amino-4-klorfenylmetylsulfon fremstilles på følgende måte. En blanding av 47 g 4-klor-3-nitrofenylmetylsulfon, 60 g jernpulver, 2 cm3 konsentrert saltsyre og 250 cm3 alkohol opphetes under tilbakeløps-kjøling i 20 timer. Ved slutten av denne tid filtreres blandingen gjennom kiselgur og oppløsningsmidlet fjernes ved destillasjon. Residuet krystalliseres fra en blanding av 80 ems bensol og 20 cm- > petroleter (kokepunktsområde 80—100° C), og det således erholdte produkt omkrystalliseres fra trikloretylen og igjen fra 50 %'s etanol. Det fåes således 3-amino-4-klorfenylmetylsulfon i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 99—101° C.

(Funnet: C, 41,1; H, 3,9. C7HsNO.,ClS krever C, 40,9; H, 3,9 %.

På liknende måte fremstilles følgende forbindelser ved reduksjon av det tilsvarende alkyl 4-klor-3-nitrofenylsulfon eller alkyl 4-metyl-3-nitrofenylsulfon.

3-amino-4-£lorfenyletylsulfon, sm.p. 82—85° C.

(Funnet: C, 44,0; H, 4,6. CsH10O.,NClS krever C, 43,7; H, 4,55 %).

3-amino-4-klorfenyl n-propylsulfon, sm.p. 95—96° C.

(Funnet: C, 46,3; H, 5,15. Cl(H,20„NC1S krever C, 46,25: H, 5,1 %).

3-amino-4-klorfenyl n-butylsulfon, sm.p. 41—43° C.

(Funnet: C, 48,5; H, 5,6. C10H14O2NClS

krever C, 48,5; H, 5,65 %).

3-amino-4-klorfenyl isopropylsulfon,

sm.p. 105—106° C.

(Funnet: C, 46,4; H, 5,3. C^H^CvNClS

krever C, 46,3; H, 5,1 %).

3-amino-4-klorfenyl 3-metylbutylsulfon, sm.p. 61—63° C.

(Funnet: C, 50,2; H, 6,0. C, ,H1(109NC1S

krever C, 50,5; H, 6,1 %).

3-amino-4-metylfenylmetylsulfon,

sm.p. 120—123° C.

(Funnet: C, 51,8; H, 5,9. C8Hn02NS

krever C, 51,9; H, 5,9 %).

3-amino-4-metylfenyletylsulfon.

sm.p. 87—89° C.

(Funnet: C, 54,3; H, 6,5. C9Hrj02NS

krever C, 54,3; H, 6,5 %).

3-amino-4-metylfenyl n-propylsulfon,

sm.p. 121—122° C.

(Funnet: C, 56,4; H, 7,2. C^EvOoNS

krever C, 56,3; H, 7,0 %).

p-aminofenyl tert.-butylsulfon, sm.p.

194—195° C.

(Funnet: C, 56,2; H, 7,2. C10H15O2NS

krever C, 56,3; H, 7,1 %).

3-amino-4-metylfenyl n-butylsulfon,

sm.p. 67—70° C.

(Funnet: C, 58,4; H, 7,7. C,,H1702NS

krever C, 58,15; H, 7,4 %).

3-amino-4-klorfenyl n-amylsulfon,

sm.p. 67—69° C.

(Funnet: C, 50,5; H, 5,8. C, ,H|(10.,NC1S krever C, 50,5; H, 6,1 %).

Tilberedning 5.

Tert.-butyl p-nitrofenylsulfid fremstilles på følgende måte: En blanding av 220 cm3 konsentrert svovelsyre og 1250 cm3 vann avkjøles til 0°C i is og det tilsettes 47 cm<3> tert. butanol. Den således erholdte blanding omrøres grundig og tilsettes por-sjonsvis 68 g p-nitrobensoltiol. Når tilsetningen er fullstendig, tillates blandingen å nå romtemperatur og omrøres deretter i 5L/ z time. Blandingen blir deretter fortynnet med like volumdeler iskoldt vann, filtrert og ekstrahert med eter (3 X 200 cm<3>). Eterekstraktene slåes sammen, fordampes til tørrhet og residuet omkrystalliseres fra metanol. Det fåes således tertiært butyl-p-nitrofenylsulfid i form av et krystallinsk fast stoff, som har et smeltepunkt 35— 38°C.

(Funnet: C, 56,5; H, 6,2. C10H,,.OQNS krever C, 56,9; H, 6,2 %).

Tilberedning 6.

p-(l-metylbutyl)sulfonylanilin som anvendes ved fremstilling av p-(l-metylbutyl)sulfonylfenyl isotiocyanat fremstilles på følgende måte: En blanding av 30,2 g 2-brompentan, 39,8 g p-acetamidobensolsulfinsyre, 8 g natriumhydroksyd, 10 cm3 vann og 75 cm'<1> alkohol opphetes under tilbake-løpskjøling i 30 timer. Alkoholen fjernes ved destillasjon og residuuet kokes i 10 minutter med et overskudd av 6n.saltsyre. Den klare oppløsning som fåes på denne måte nøytraliseres ved tilsetning av natrium-hydroksydoppløsning og den således fremstilte utfelling omkrystalliseres fra metanol og igjen fra bensol. Det fåes således p-(l-metylbutyl)sulfonylanilin i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 139—140°C.

(Funnet: C, 58,5; H, 7,8. C1XH1702NS krever C, 58.15; H, 7,9 %).

Tilberedning 7.

p-aminofenyl-diklormetylsulfon fremstilles som følger: En blanding av 60 g p-acetamidobensol-sulfinsyre, 200 cm3 vann, 12 g natriumhydroksyd og 30 cm3 alkoholfri kloroform opphetes med tilbakeløpskjøling i 24 timer. Blandingen avkjøles deretter og det faste stoff som utskilles isoleres ved filtrering og omkrystalliseres fra alkohol. Det fåes således p-acetamidofenyl-diklormetylsulfon i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 178—182°C.

(Funnet: C, 38.4; H, 3,4. C9H903NC12S krever C, 38,3; H, 3,2 %).

Denne forbindelse hydrolyseres ved kokning i 10 minutter med et overskudd av 6n. saltsyre. Den klare oppløsning som fåes på denne måte nøytraliseres ved tilsetning av natriumhydroksydoppløsning og det faste stoff som utskilles isoleres ved filtrering og omkrystallisering fra vandig alkohol. Det fåes således p-aminofenyl-di-klormetyl-sulfon i form av et krystallinsk fast stoff, som har et smeltepunkt av 94— 98°C.

(Funnet: C, 34,95; H, 3,0. C7H.02NC12S krever C, 35,0; H, 2,9 %).

Idet det anvendes metylendibromid i stedet for kloroform fremstilles følgende forbindelse på nøyaktig liknende måte, p-(brommetyl)sulfonylacetanilid, sm.p. 202

—210°C. (Funnet: C, 37,3; H, 3,4. C()H10O3NBrS krever C, 37,0; H, 3,4 %). p-(brommetyl)sulfonylanilin, sm.p. 122 —125°C.

(Funnet: C, 33,6; H, 3,3. C7Hs00NBrS krever C, 33,6; H, 3,2 %).

Tilberedning 8.

p-klorbensyl p-aminofenylsulfon fremstilles på følgende måte: Til en oppløsning av 4 g natriumhydroksyd i en blanding av 5 cm3 vann og 75 cm" alkohol tilsettes 19,9

g p-acetamidobensolsulfinsyre og 18 g n-klorbensylklorid. Den således erholdte blanding opphetes med tilbakeløpskjøler natten over og reaksjonsblandingen tillates å avkjøle. Det således fremstilte faste stoff isoleres ved filtrering og omkrystalliseres fra eddiksyre og igjen fra cellosolve. Det fåes således p-klorbensyl p-acetamido-fenylsulfon i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 256— 261°C. (Funnet: C, 55,2; H, 4,4. C15H1403 NC1S krever C, 55,6; H, 4,3 %). Dette stoff opphetes med tilbakeløpskjøling i 10 timer med 100 cm3 6n-saltsyre. Den således erholdte suspensjon nøytraliseres ved tilsetning av natriumhydroksydoppløsning og den således fremstilte utfelling omkrystalliseres to ganger fra cellosolve. Det fåes således p-klorbensyl p-aminofenylsulfon i form av et krystallinsk stoff som har et smeltepunkt på 275—280°C. (Funnet: C, 55.6; H, 4,3. C13H,90.,NC1S krever C, 55,4;

H, 4,3 %).

De følgende eksempler som ikke er be-grensende for oppfinnelsen illustrerer denne.

Eksempel 1:

Ved fremstilling av p-metylsulfonylfenyl isotiocyanat opphetes en blanding av 9,5 cm- tiofosgen, 15,9 g p-aminofenylme-tylsulfon og 100 cm3 tørr alkoholfri kloroform under tilbakeløpskjøling i 18 timer. Ved slutten av dette tidsrom fjernes den lille mengde fast stoff som er tilstede i reaksjonsproduktet ved filtrering og fil-tratets volum reduseres til ca. 40 cm<3> ved hjelp av destillasjon. Det således erholdte filtrat tilsettes 20 ems petroleter (kokepunktsområde 60—80°C) og oppløsningen tillates å krystallisere. Det krystallinske faste stoff som fåes omkrystalliseres fra 50 cm3 av en blanding av to volum kloroform og et volum petroleter (kokepunktsområde 60—80°C). Det fåes således p-metylsulfonylfenyl-isotiocyanat i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 128—130°C.

(Funnet: C, 44,9; H, 3,2. C8H702NSo krever C, 45,1; H, 3,3 %).

Eksempel 2:

a) Ved fremstilling av p-isopropylsul-jfonylfenylisotiocyanat, settes en oppløs-ning av 10,5 cm<3> tiofosgen i 100 cm<3> kloroform til en suspensjon av 19,9 g p-iso-propylsulfonylanilin i 50 ems 2n. saltsyre med kraftig omrøring. Det tilsettes kaliumkarbonat til blandingen under fortsatt om-røring inntil det vandige lag er permanent nøytralt. Kloroformlaget skilles fra, tør-kes over vannfritt natriumsulfat og fordampes til tørrhet. Residuet omkrystalliseres fra petroleter (kokepunktsområde 60 —80°C). Det fåes således p-isopropylsul-fonylfenyl-isotiocyanat i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 107—108°C. (Funnet: C, 49,5; H, 4,2; N. 6,1. CtqH^OoNS, krever C, 49,8; H, 4,6; N, 5,8 %).

I det det anvendes det tilsvarende substituerte anilin, fåes på nøyaktig liknende måte følgende forbindelser, p-n-butylsul-fonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 70—74 °C.

(Funnet: C, 51,8; H, 5,1. C„H1302NS2 krever C, 51,8; H, 5,1 %).

p-n-propylsulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 88,5—90,5°C. (Funnet: C, 49,4; H, 4,8. cioHii02NS2 krever C, 49,8; H, 4,6 %).

p-sek.-butylsulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 58—61°C. (Funnet: C, 51,4; H, 4,9. CnH1302NS2 krever C, 51,8; H, 5,1

p-n-amylsulfonylfenylisotiocyanat, sm.p. 88—92° C. (Funnet: C, 53,6; H, 5,4; <C>2i<H>i5°2NS2 krever C, 53,5; H, 5,6 %).

p-allylsulfonylfenyl-isotiocyanat, sm p 93—94,5°C. (Funnet: C, 50,4; H, 4,0. C10 H902NS2 krever C, 50,2- H, 3,8 %).

p-(3-metylbutyl)sulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 98—101°C. (Funnet: C, 53 9-H, 5,6. C12H]502NS2 krever C, 53,5; H, 5,6 %).

p-n-oktylsulfonylfenyl-isotiocyanat sm.p. 73°C. (Funnet: C, 58,3; H, 6,8. C^-H2102NS2 krever C, 57,9; H, 6,7 %).

p-isobutylsulfonylfenyl-isotiocyanat sm.p. 59—62°C. (Funnet: C, 51,8; H, 5,0. CnH1302NS2 krever C, 51,8; H, 5,1 %).

p-n-heksylsulfonylfenyl-isotiocyanat sm.p. 68—71°C. (Funnet: C, 54,8; H, 6,1. ciaHi7°2NS2 krever C, 55,1; H, 6,0 %').

p-n-heptylsulfonylfenyl-isotiocyanat sm.p. 80—83°C. (Funnet: C, 56,7; H, 6,4. C14H1902NS2 krever C, 56,6; H, 6,4 %)'.

p-cetylsulfonylfenyl-isotiocyanat, sm p 82—88°C. (Funnet: C, 65,1; H, 8,9. C9,H„ 02NS2 krever C, 65,2; H, 8,75 %).

p-bensylsulfonylfenyl-isotiocyanat sm.p. 131—134°C. (Funnet: C, 58,1; H, 3,6. ci4Hii02NS2 krever C, 58,1; H, 3,8 %)'.

p-(3-klorallyl)sulfonylfenyl-isotio-

cyanat, sm.p. 107°C. (Funnet: C, 43,5; H, 3.0. C10H8O2NClS2 krever C, 43,9; H, 2,9 %).

p-(2-fenyletyl)sulfonylfenyl-isotio-sm.p. 110—112°C. (Funnet: C, 46,9; H, 3,4. C10H9O3NS2 krever C, 47,1; H, 3,5 %)'.

P- (2-f enyletyl) sulf onylf enyl-isotiocyanat, sm.p. 102—104°C. (Funnet: C, 59 4-H, 4,3. CI5H,309NS9 krever C, 59 4- H 4,3 %).

P-tert.-butylsulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 99—101°C. (Funnet: C, 52,1; H, 4,9. C^H^C^NS,, krever C, 51,8; H, 5,1 '%)'

4-klor-3-isotiocyanat-fenyl-metylsul-fon, sm.p. 110—112°C. (Funnet: C 39 1- H 2,7; N, 5,9. C8H(i02NClS2 krever C, 388: H 2,5; N, 5,7 %).

p-(l-metylbutyl)sulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 56—59°C. (Funnet: C, 53,4; H 5,6. C]2H1502NS2 krever C, 53,5; H, 5,6 %').

4-klor-3-isotiocyanatfenyl-etylsulfon sm.p. 68°C. (Funnet: C, 41,3; H 3 2 C9H802NC1S2 krever C, 41,3; H, '3,1 %).'

4-klor-3-isotiocyanatfenyl n-propylsulfon, sm.p. 77—79°C. (Funnet: C 43 4-3 6 3/) CloHio02NClS2 krever C, 43,5; H,

n-butyl 4-klor-3-isotiocyanatfenylsul-fon, sm.p. 53—54°C. (Funnet: C, 45,9; H, 4,2. CnHj202NClS2 krever C, 45 6-' h' 4,1 %).

4-klor-3-isotiocyanatfenyl-isopropylsulfon, sm.p. 71—73° C. (Funnet: C 43 7-H, 3,9. C10<H>10O2NClS, krever C, 43 5- H 3.6 %).

Isobutyl 4-klor-3-isotiocyanatfenylsul-fon, sm.p. 99—lorC. (Funnet: C, 45,4; H, 4.1. CnH1202NClS9 krever C '456-' h' 4,1 %).

4-klor-3-isotiocyanatfenyl 3-metylbutylsulfon, sm.p. 85°C. (Funnet: C, 47,4;

H, 4,9. C12H1402NC1S2 kreves C, 47 4- H 4,6 %).

m-metylsulfonylfenyl-isotiocyanat S0V8:a (Funnet: c- 45-5; H- 3>4-u8n702NS2 krever C, 45,1, H, 3,3 %).

2-metyl-5-metylsulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 120—122°C. (Funnet: C, 47,8;

H, 4,1. C9H902NS2 krever C, 47,6; H, 4,0 %)'

Etyl 4-metyl-3-isotiocyanatfenyl'-sulfon, sm.p. 76—77°C. (Funnet: C, 49,6;

H, 4,6. C10HnO9NS9 krever C, 49 8- H 4,6 %). 4-metyl-3-isotiocyanatfenyl n-propylsulfon, sm.p. 69°C. (Funnet: C, 51,9; H, 5,2 CJiHi3°2NS2 krever C, 51,8; H, 5,1%)

p-diklormetylsulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 108—112°C. (Funnet: C, 34,1; H, I, 8. CSH,-02NC12S2 krever C, 34,0; H, 1 8

p-(2-kloretyl)sulfonylfenyl-isotiocyanat, sm.p. 126—128°C. (Funnet- C 41 7-

H, 3,2. CnH8OoNClS2 krever C, 41,3; H, 3,1 %).

p- (brommetyl) sulf onylf enyl-isotiocyanat, sm.p. 145—152°C. (Funnet: C, 33,15; H, 2,3. C8H0O2NBrS9 krever C, 32,9; H, 2,1 %).

p-(l: l-dimetyl-3-oksobutyl)sulfonylfenyl isotiocyanat, sm.p. 121—125° C. (Funnet: C, 52,4; H, 5.0. Cl,.H|r|0,,NS9 krever C, 52,5; H, 5,1 %).

n-amyl 4-klor-3-isotiocyanatfenyl-sulfon, sm.p. 54—56°C. (Funnet: C, 47,6, H, 4,6. C12HI402NC1S9 krever C, 47,4; H, 4,6%).

n-butyl 4-metyl-3-isotiocyanatfenyl-sulfon, sm.p. 45—46°C. (Funnet: C, 53,1; H, 5,5. C19Hl50.,NS2 krever C, 53,53; H, 5,6%).

b) Ved fremstilling av p-3-(metylbutyl)sulfonyl-fenyl-isotiocyanat settes 12,5

cm<3> redestillert triklormetansulfenyl-klorid langsomt til en omrørt blanding av 22,7 g p-3-metylbutylsulfonylanilin, 100 cm'<1> alkoholfri kloroform, 33,8 g stannoklorid, 105 cm<3> 2n. saltsyre og 195 cm3 vann. Reaksjonsblandingen omrøres i tre timer, filtreres gjennom kiselgur for å bryte emulsjonen og lagene skilles. Det vandige lag vaskes med 50 cm<3> alkoholfri kloroform og de sam-menslåtte kloroformoppløsninger tørkes over vannfritt natriumsulfat. Kloroformen fjernes ved destillasjon under forminsket trykk og residuet oppslemmes med 100 cm<3 >petroleter (kokepunktsområde 60—80°C), isoleres ved filtrering og omkrystalliseres fra petroleter (kokepunktsområde 80— 100°C). Det fåes således p-(3-metylbutyl)-sulfonylfenyl-isotiocyanat som er identisk med den forbindelse som er angitt ovenfor fremstilt på en måte i likhet med den fremgangsmåte som er beskrevet under a).

På nøyaktig samme måte, idet man går ut fra p-n-amyl-sulfonylanilin fåes p-n-amylsulfonylfenyl-isotiocyanat som er identisk med den forbindelse som er opp-ført ovenfor fremstilt i likhet med den fremgangsmåte som er beskrevet under a).

Eksempel 3:

Ved fremstilling av p-(klormetyl) sulfonylfenyl-isotiocyanat settes en opp-løsning av 4,5 cm<3> tiofosgen i 50 cm<3> kloroform til en suspensjon av 10,5 g p-(klor-metyl)sulfonylanilin i 25 cm<3> 2n. saltsyre under omrøring. Det settes kaliumkarbonat til blandingen under fortsatt omrøring inntil det vandige lag er permanent nøytralt. Kloroformlaget skilles fra, tørkes over vannfritt natriumsulfat og fordampes til tørrhet. Residuet omkrystalliseres fra petroleter (kokepunktsområde 100—120°C) og igjen fra trikloretylen. Det fåes således p-(klormetyl)sulfonylfenyl-isotiocyanat i form av et krystallinsk fast stoff, som har et smeltepunkt på 140—144°C. (Funnet: C, 39,0; H, 2,5. C8HG09NC1S9 krever C, 38,8:, H, 2,5%).

På nøyaktig liknende måte, idet det anvendes p-fenacylsulfonylanilin i stedet for p-(klormetyl)sulfonylanilin, fåes p-fenacylsulfonylfenyl-isotiocyanat i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 124—127°C. (Funnet: C, 56,4; H, 3,5. C^H^CNS., krever C, 5,67. H, 3,4%).

Eksempel i:

Ved fremstilling av p-klorbensyl-p-isotiocyanat-fenylsulfon opphetes en blanding av 11 g p-klorbensyl p-aminofenylsulfon, 3,5 cm<3> tiofosgen og 100 cm<3> tørr, alkoholfri kloroform under tilbakeløpskjøling i 48 timer. Ved slutten av dette tidsrom fjernes den lille mengde fast stoff i reaksjonsblandingen ved filtrering og filtratet fordampes til tørrhet. Residuet omkrystalliseres to ganger fra trikloretylen. Det fåes således p-klorbensyl-p-isotiocyanatfenyl-sulfon i form av et krystallinsk fast stoff som har et smeltepunkt på 172—176°C.

(Funnet: C, 52,0; H, 3,3. Cl4H10O2NClS2 krever C, 51,9; H, 3,1 %).

Eksempel 5:

Ved fremstilling av et dispergerbart pulver, blandes 20 vektsdeler p-metylsulfonylfenyl-isotiocyanat grundig med 8 vektsdeler Belloid T.D. (et kondensat av formaldehyd og et alkylarylsulfonat) og 72 vektsdeler kaolin. Denne blanding kan settes til vann, slik at det dannes en dispersj on som egner seg for hagebruk.

Eksempel 6:

Ved fremstilling av et fungicid pulver blandes 5 vektsdeler p-metylsulf onylf enyl-isotiocyanat grundig med 95 vektsdeler kaolin.

Preparater i likhet med disse som er beskrevet i eksemplene 5 og 6 kan fremstilles hvor det aktive stoff som er spesielt nevnt, erstattes med en hvilket som helst av de forbindelser som er angitt i eksemplene 2, 3 og 4.

Eksempel 7:

Ved fremstilling av et preparat som egner seg for dispersj on som en aerosol opp-løses tilstrekkelig p-metylsulfonylfenyl-1 isotiocyanat i en blanding av 5 deler arachis-olje og 95 deler vesentlig vannfri aceton, slik at det fåes en oppløsning som inneholder 5 % beregnet som vekt pr. volum av aktivt stoff.

Dette preparat dispergeres lett som en aerosol ved hjelp av mekaniske anordninger, f. eks. ved bruk av en malersprøyte-pistol.

Det kan fremstilles preparater på en liknende måte, hvori det aktive stoff er en av de følgende forbindelser: 4-klor-3-isotiocyanatfenyl-metylsulfon. p-n-propylsulfonylfenyl-isotiocyanat. p-n-butylsulf onylf enyl-isotiocyanat, p-sek.butylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-n-amylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-allylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-3-metylbutylsulf onylf enyl- isotiocyanat. p-n-heksylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-bensylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-3-klorallylsulf onylf enyl- isotiocyanat. p-fenacylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-klormetylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-klorbensyl-p-isotiocyanatfenyl- sulfon.

Eksempel 8:

Ved fremstilling av et preparat som egner seg for dispersj on som en aerosol, oppløses tilstrekkelig p-metylsulfonylfenyl-isotiocyanat i vesentlig vannfri aceton for å oppnå en oppløsning som inneholder 5 % beregnet som vekt pr. volum av aktiv bestanddel.

Dette preparat dispergeres lett som en aerosol ved hjelp av mekaniske anordninger, f. eks. ved bruk av en maler-sprøyte-pistol. Preparater i likhet med det som er beskrevet i eksempel 8 kan fremstilles, hvori det aktive stoff som spesielt er nevnt er erstattet med en forbindelse som er angitt i eksemplene 2, 3 og 4, med unntakelse av p-cetylsulfonylfenyl-isotiocyanat som ikke er tilstrekkelig oppløselig i aceton.

Eksempel 9:

Ved fremstilling av et dispergerbart pulver blandes 10 vektsdeler p-n-amylsulfonylfenyl-isotiocyanat grundig med 8 vektsdeler Belloid T.D. (et kondensat av formaldehyd og en alkylarylsulfonat) og 82 vektsdeler kaolin. Dette preparat kan settes til vann, slik at det dannes en dispersj on som egner seg for havebruk. På liknende måte kan det fremstilles preparater, hvori det aktive stoff, som spesielt er nevnt, er erstattet med en av følgende forbindelser: p-n-heksylsulfonylf enyl-isotiocyanat. p-3-metylbutylsulf onylf enyl- isotiocyanat. p-klormetylsulfonylf enyl-isotiocyanat. p-fenacylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-bensylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-n-propylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-klorbensyl p-isotiocyanatfenyl- sulfon. 4-klor-3-isotiocyanatfenyl-metylsulfon.

Eksempel 10:

Ved fremstilling av et dispergerbart pulver blandes 10 vektsdeler p-n-amylsulfonylfenyl-isotiocyanat grundig med 8 vektsdeler Belloid T.D., 5 vektsdeler Nansa S (natriumsaltet av en alkyl-aryl-sulfonsyre) og 77 vektsdeler kaolin. Dette preparat kan settes til vann slik at det dannes en dispersj on som egner seg for hagebruk.

På liknende måte kan det fremstilles preparater hvori den aktive bestanddel som spesielt er nevnt, er erstattet med en av de følgende forbindelser: p-n-heksylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-3-metylbutylsulf onylf enyl- isotiocyanat.

Eksempel 11:

Ved fremstilling av et preparat som egner seg for fortynning med vann, slik at det gir en stabil dispersj on, oppløses tilstrekkelig p-metylsulf onylf enyl-isotiocyanat i en blanding av 1 volumdel Etylan CP. (et polyetylenoksydkondensat av en oktylfenol) og 100 volumdeler i det vesentlige vannfri aceton for å fremstille en opp-løsning som inneholder 10 vektsprosent beregnet som vekt pr. volum av aktivt stoff.

Liknende preparater kan fremstilles som inneholder en av de følgende forbindelser som aktivt stoff. p-n-propylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-n-butylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-n-amylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-n-heksylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-n-heptylsulfonylf enyl-isotiocyanat. p-3 -metylbutylsulf onylf enyl-isotiocyanat.

p-iso-butylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-klormetylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-bensylsulf onylf enyl-isotiocyanat. p-fenacylsulf onylf enyl-isotiocyanat. 4-klor-3-isotiocyanatfenyl-metylsulfon.

Eksempel 12:

Ved fremstilling av et preparat som

egner seg for fortynning med vann, slik at

det gir en stabil emulsjon, oppløses tilstrekkelig p-n-amylsulf onylf enyl-isotiocyanat i en blanding av 10 volumdeler

etylan S.E. (et kommersielt emulgerings-middel som er en blanding av laurin-dietanolamid og et polyetylenoksydkondensat av oktylfenol) og 90 volumdeler bensol,

slik at det fåes en oppløsning som inneholder 20 % beregnet som vekt pr. volum

aktivt stoff.

På liknende måte kan det fremstilles

preparater som inneholder som aktivt stoff

p-3-metylbutylsulf onylf enyl-isotiocyanat.

Som et alternativ kan liknende preparater

fremstilles hvori toluol erstatter bensol.

Claims

Fungicid preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse med formelen

hvori fenylkjernen X er substituert med minst ett isotiocyanatradikal, og dertil kan være substituert med ett eller flere halogenatomer eller alkylradikaler og R betyr et metylradikal, et alkenylradikal, et halogen-ert alkenylradikal, et alkylradikal som inneholder minst tre kullstoffatomer eller et alkylradikal som er substituert med ett eller flere halogenatomer, acylradikaler, fenylradikaler eller halogenerte fenylradikaler.