NO121531B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved bleking og preparater for utførelse av blekepros essen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte for bleking og visse blekende komposisjoner eller preparater.

Særlig vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og komposisjoner, som er skikket til å fjerne flekker fra tekstilmate-rialer.

Mange rensemiddelpreparater inneholder et anorganisk per-salt, som f. eks.

natrium-perborat eller perkarbonat for å

gi preparatet blekende egenskaper. Disse

per-salter tilveiebringer en tilfredsstillende

bleking, når rensemidlet anvendes ved ko-king, men ved lavere temperatur er virk-ningen av saltene temmelig langsom.

Denne ulempe har fått betydning ved den

økende anvendelse av vaskemaskiner, som

arbeider ved temperatur av f. eks. 50—60 °C.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en mere effektiv bleking i løpet av den normale vaskeperiode

ved denne temperatur enn der oppnåes

med per-saltet alene.

Fremgangsmåter og preparater i henhold til oppfinnelsen kan også finne anvendelse i tekstilindustrien og i større

vaskerier.

Det har vist seg at der kan oppnåes

forbedringer ved blekingen ved anvendelse

av en vandig oppløsning, som inneholder

hydrogenperoksyd og en organisk ester av

en karbonsyre av den art som er angitt i

det følgende.

Det har videre vist seg at der kan tilveiebringes forbedrete blekemiddelkompo-sisjoner, som inneholder et anorganisk

per-salt sammen med en organisk ester av

en karbonsyre, som oppviser en eller flere

ester-grupper i molekylet. Estere, som er skikket for anvendelse i henhold til foreliggende oppfinnelse, karakteriseres ved følgende prøve: Til en oppløsning ved 60°C, som inneholder de følgende stoffer i 100 ml. destillert vann: 2,5 g tetranatriumfosfat,

Na4P207lo<H>20

0,615 g natriumperborattetrahydrat,

NaB02 . H202 . 3H20

(ved 10,4 % tilgjengelig hydrogen)

0,5 g natrium-tetrapropylen-benzen-sulfonat

tilsettes en mengde av en ester i ekvimole-kylart forhold til det tilgjengelige oxygen. Vannoppløselige estere og slike som er flytende ved 60°C. tilsettes direkte til den vandige oppløsning. Andre estere skal opp-løses i 10 ml etylalkohol før tilsetningen, og volumet av destillert vann reduseres i

slike tilfeller til 990 ml. Blandingen om-røres mekanisk ved hjelp av en 3,4" glass-rører ved 600 omdreininger pr. minutt, og holdes ved 60°C. Etter fem minutter av-tappes en 100 ml's alikvot del og pipetteres umiddelbart på en blanding av 250 g knust

is og 15 ml iseddikk. Derpå tilsettes 0,4 g

kaliumjodid. Det frigjorte jod titreres umiddelbart med 0,1 N natriumtiosulfat under anvendelse av stivelse som indikator, inntil den blå farve for første gang for-svinner.

Estere som gir en titer av 1,5 ml eller mere ved denne prøve kan anvendes i blekekomposisjoner og fremgangsmåter i henhold til oppfinnelsen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes der en blekeprosess, som er karakterisert ved at der anvendes en vandig oppløsning av hydrogen-peroksyd og en organisk ester av en karbonsyre, hvilken ester har en titer av ikke mindre enn 1,5 ml av 0,1 N natriumtiosulfat i den foran angitte prøve.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre et fast blekepreparat, som er karakterisert ved at det inneholder et anorganisk per-salt og en organisk ester av en karbonsyre, hvilket ester har en titer av ikke mindre enn 1,5 ml av 0,1 N natriumtiosulfat ved den ovenfor angitte prøve.

Estere som har en titer av ikke mindre enn 1,5 ml 0,1 N natriumtiosulfat i den ovenfor angitte prøve, og som følgelig kan anvendes i henhold til oppfinnelsen, om-fatter forbindelser av klassen R1. OOGR2, hvor Rx er en organisk gruppe som utøver en elektron-tiltrekkende effekt, og R2 kan være et alkyl, aryl, et alisyklisk eller heterosyklisk radikal eller et substituert alkyl, aryl, alisyklisk eller heterosyklisk radikal.

Esterne skal ikke lett gi oksyderbare hydrolyseprodukter, som f. eks. flerverdige fenoler, usubstituerte lavere alifatiske aldehyder og alfa- og beta-diketoner.

Eksempler på estere innenfor oppfin-nelsens ramme, d.v.s. som gir en titer av i det minste 1,5 ml 0,1 N natriumtiosulfat ved den foran angitte prøve finnes innenfor følgende grupper: (a) Fenylestere, d.v.s. estere av fenoler og substituerte fenoler.

Eksempler på skikkede estere er:

Fenylacetat

Fenylbenzoat

Fenyl p-nitrobenzoat

Fenyl cinnamat

p-kresylacetat o-Nitrofenylbenzoat o-karboksyfenylbenzoat o-karboksyfenylacetat p-karboksyfenylacetat p-fenyl-fenylacetat Fenylfuroat

p-bromfenylbenzoat Benzoylesterne av et natrium

eller kalium fenolsulfonat Fenylnikotinat. (b) Estere av en-verdige alifatiske alko-holer, som inneholder substituenter, som utøver en elektron-tiltrekkende virkning, som f. eks. trikloretyl, og et eksempel på en slik ester er:

Trikloroetylacetat.

(c) Estere av fler-verdige alifatiske alko- 1

holer, som inneholder fortrinnsvis 3

eller flere ester-grupper som befinner, seg ved tilgrensende kullstoffatomer, særlig:

Mannitolhexa-acetat Sorbitolhexa-acetat. (d) Estere av mono- og disakkarider, som inneholder fortrinnsvis tre eller flere estergrupper på tilgrensende kullstoffatomer, og eksempel på slike er: Fruktosepenta-acetat Glukosepenta-acetat Glukosetetra-acetat Sucroseocta-acetat. (e) Estere som inneholder to estergrupper som er bundet til samme kullstoffatom, og som f. eks. kan fåes ved acylering av aldehyder, og eksempler på disse er:.

p-Nitrobenzaldehyd-diacetat Glykolaldehydtriacetat Benzaldehyd-diacetat Furfuraldiacetat

Kloraldiacetat.

(f) Estere av de enoliske former av ketoner, som fortrinnsvis er ikke alfa-og beta-diketoner eller andre lett oksyderbare ketoner, og eksempler på slike er: A'-Cyklohexenylacetat Isopropenylacetat (g) Estere av N-substituerte derivater av hydroksylamin, og et eksempel på slike er: Acetylaceto-hydroksyaminsyre.

Faste estere kan lett innføres i kom-posisjonene i fast form. Vannuoppløselige faste estere skal imidlertid foreligge i fin-delt tilstand i en fast komposisjon.

Hydrogen peroksyd kan naturligvis ikke innføres i et fast preparat, og bleke-oppløsninger, fremstillet fra hydrogen peroksyd, skal fremstilles for bruk ettersom det kreves.

Hydrogen peroksyd kan tilsettes til oppløsninger som sådant, eller kan frigjø-res på stedet i oppløsningen fra et anorganisk per-salt.

Ved uttrykket «anorganisk per-salt» forståes et salt som vil gi anledning til dannelse av hydrogen peroksyd i vandig oppløsning. Passende forbindelser av al-kalimetallperborater, perkarbonater, per-pyrofosfater og persilikater. Disse er ikke virkelige per-salter i en streng kjemisk forstand, men antas å inneholde bundet hydrogenperoksyd på tilsvarende måte som krystall vann, som frigjøres i vandig opp-løsning.

Oppfinnelsen kan anvendes på blekebad, f. eks. slike som anvendes for behand-ling av tekstilvarer, til vaskevæsker av den art som anvendes i større vaskerier og i faste blekekomposisjoner. Faste blekekomposisjoner kan inneholde, foruten et per-salt og en ester i henhold til oppfinnelsen, inerte salter, alkaliske midler og en liten mengde av et rensemiddel. Oppfinnelsen kan videre anvendes i forbindelse med rensepreparater som inneholder et organisk rensemiddel, som kan være såpe eller et organisk såpefritt rensemiddel. Passende organiske såpefri rensemidler er alkyl-aryl-sulfonater, alkylsulfater og salter av estere eller etere av isethion-syre.

Preparater i henhold til oppfinnelsen skal fortrinnsvis inneholde en eller flere alkaliske materialer, hvis pH i 0,1 % vandig oppløsning ved 22 °C. er i det minste 9, i mengder som er slik at liknende preparater, som ikke inneholder estere, vil ha en pH-verdi innenfor området 9—11 når de oppløses ved den ønskete blekekonsen-trasjon, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis vandige opp-løsninger som inneholder slike alkaliske materialer. De fleste vanlige rensemiddel-komposisjoner inneholder alkaliske materialer i en mengde som er tilstrekkelig for dette øyemed. Skikkete alkaliske materialer er f. eks. såpe, alkalimetallkarbona-ter, fosfater (innbefattet ortofosfater og vannoppløselige kondenserte fosfater, som f. eks. tripolyfosfater og pyrofosfater) og silikater.

Når bleke- eller vaskevæsker anvendes i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal der fortrinnsvis være tilstede tilstrekkelig alkalisk material for å gi en utgangs-pH9—11 i bleke- eller vaske-væsken før tilsetningen av esteren.

Preparater i henhold til oppfinnelsen kan inneholde hvilke som helst av de vanlige tilsetningsmidler som er tilstede i rensemiddelpreparater. Der skal nevnes supplementerende «builders», inerte og organiske materialer, som f. eks. alkali-metallsulfater, klorider, karboksymetylcel-lulose og fluoriserende midler.

Preparater i henhold til oppfinnelsen må ikke inneholde vann i en mengde som er tilstrekkelig til å tillate en nevneverdig kjemisk reaksjon mellom komponentene før bruken.

Mengden av per-salt og ester som kan være tilstede i preparatet i henhold til oppfinnelsen vil bero på tiden og temperaturen ved blekingen, den grad av bleking som kreves, konsentrasjonen av blekeopp-løsningen og den spesielle ester og per-salt som anvendes. Under de fleste forhold skal disse mengder være slik at man får en per-salt-konsentrasjon i oppløsningen, svarende til 0,001 til 0,1 % tilgjengelig oxygen.

Idet der tas i betraktning disse fak-torer kan der oppnåes blekeeffekter med preparater ifølge oppfinnelsen, som inneholder sterkt varierende forhold av per-salt til esteren. Det er hensiktsmessig å måle aktiviteten av per-saltet uttrykt i form av tilgjengelig oxygen. Generelt fore-trekkes forhold av fra Vi—2, og særlig fra <y>%—iy2 molekyler ester for hvert atom tilgjengelig oksygen for anvendelse ved fremgangsmåten og preparatene ifølge oppfinnelsen. (Ved omregning av slike forhold til vektsforhold må man ta i betraktning mo-lekylarvekten av esteren og det tilgjengelige oxygeninnhold i det anvendte per-salt). Særlig er det å foretrekke å an-vende omtrentlig kjemisk ekvivalente mengder av esteren og per-saltet. Ved fastsettelsen av slike kjemiske ekvivalente mengder må man være oppmerksom på at med estere, som inneholder mere enn en estergruppe, vil ikke nødvendigvis alle estergrupper reagere med tilgjengelig sur-stoff i per-saltet. Med aldehyddiacetater antas således bare en gruppe å reagere, med glykosetetraacetat reagerer en gruppe og med glykosepentaacetat reagerer to grupper.

Når der anvendes oppløsninger, som fåes ved tilsetning av vannstoffperoksyd og en ester i henhold til oppfinnelsen til et alkalisk bad, er det foretrukne vektsforhold fra 2—15 deler av en ester til en del av hydrogen-peroksyd (100 %), be-roende på molekylvekten av den anvendte ester.

Når preparater i henhold til oppfinnelsen skal anvendes primært som et bleke-middel, f. eks. for tilsetning til alkalisk tekstilblekebad eller vaskevæsker, kan slike preparater inneholde en hvilken som helst mengde av en ester og per-salt, og disse komponenter bør fortrinnsvis være tilstede i forholdet Vi—2 molekyler ester for hvert atom tilgjengelig oxygen, og fortrinnsvis y2 til iy> molekyler for hvert atom tilgjengelig oxygen. Som eksempel skal således nevnes at en komposisjon kan inneholde 33 % av per-salt med 10 % tilgjengelig oxygen og 67 % av benzoylesteren av handelsnatriumfenolsulfat. Anvendes per-salter med 15 % tilgjengelig oxygen kan komposisjonen inneholde 25 % av per-saltet og 75 % av benzoylesteren av handels-natriumfenolsulfonat.

Når et organisk rensemiddel er tilstede i komposisjoner i henhold til oppfinnelsen kan der oppnåes forbedringer ved blekingen ved vanlige vaskekonsentra-sjoner. Anvendes der f. eks. en rensemid-delkomposisjon i henhold til oppfinnelsen ved en konsentrasjon av 1 % i vandig; opp-løsning kan der oppnåes forbedringer, hvis der er tilstede mengder av så lite som 1 % per-salt og 2 % ester basert på vekten av komposisjonen. I slike komposisjoner skal imidlertid mengden av per-salt tilveiebringe minst 0,1 % tilgjengelig oxygen, basert på komposisjonen. Generelt vil rensemiddelpreparater inneholde fra ca. 10 til ca. 50 vektsprosent av det organiske rensemiddel. Det blandete ester/per-salt-inn-hold kan være så høyt som 70 vektsprosent, forutsatt at disse komponenter anvendes i forholdet <y>4—2, fortrinnsvis <y>2 —iy2 molekyler av ester pr. ett atom tilgjengelig oxygen. Effektiv mengder av ester og per-salt i rensemiddel og andre preparater vil i alminnelighet ligge innenfor områder av fra 2—30 % ester og 1—15 % per-salt, basert på komposisjo-nens vekt.

De beste resultater ved bleking i henhold til oppfinnelsen oppnåes under forhold hvor der bevirkes en effektiv om-røring, som f. eks. vil foreligge i en vaske-maskin.

De følgende eksempler vil tjene til å klargjøre oppfinnelsen:

Eksempel J.-

Et blekebad ved 60 °C. ble fremstillet som inneholdt følgende bestanddeler: 0,5 % tetranatrium-pyrofosfat 0,021 % vannstoffperoksyd (som 100 %)

( <H>202)

0,136 % kloral-diacetat og bestanddelene ble tilsatt i den anførte rekkefølge.

Et stykke av et bomullstøy ble flekket ved neddykking i kokende te-ekstrakt i en time. Derpå ble tøyet omhyggelig skyllet,, tørket og skåret til prøvestykker, og ref leks jonsprosenten ble målt i en Hunter-reflektometer under anvendelse av et blå-filter. Refleksjonsprosenten til prøvestyk-kene ble påny målt etter bleking. Den oppnådde bleking ble uttrykt som forskjel-len mellom de to målte refleksjonsprosen-ter på hvert prøvestykke.

Et stykke av et te-flekket bomullstøy ble neddykket i blekebadet med et forhold mellom tøystykket og væsken som 1 : 20, og der ble omrørt i 15 minutter, og temperaturen ble holdt ved 60 + 2°C. Etter forløpet av denne tid ble tøystykket skylt tre ganger, strøket og refleksjonsprosenten ble målt-. Økningen i refleksjonsprosenten var 22,7. Ved et liknende kontrollforsøk, som ble utført i fravær av kloraldiacetat, var økningen i prosentrefleksjonen bare 13,7.

Eksempel 2:

Et forstøvningstørket rensemiddelpul-ver oppviste følgende prosentuelle sam-mensetning:

Til 77,3 deler av dette rensemiddelpul-ver ble tilsatt 10 deler natriumperborattetrahydrat og 12,7 deler glykose-penta-acetat, og det hele ble blandet.

En 0,5 %'s oppløsning av det ferdige preparat ble fremstillet ved 60 °C. og et tøystykke, som var flekket med te, og fremstillet som beskrevet i eksempel 1, ble neddykket i oppløsningen og omrørt i 15 minutter, og temperaturen ble holdt ved 60°C.+ 2°C. Tøystykket ble derpå skyllet tre ganger, strøket og refleksjonsprosenten ble målt. Økningen i prosentref leksjonen var 19,0. Ved et kontrollforsøk uten gly-kose-penta-acetat var økningen i prosentrefleksjonen bare 13,2.

Eksempel 3:

Til 76,4 deler av et såpepulver, som inneholdt:

ble tilsatt 8,0 deler av natriumperborattetrahydrat og 15,6 deler av benzoylesteren av handels-natriumfenolsulfonat, og det hele ble blandet. En 0,8 %'s oppløsning av det ferdige produkt ble fremstillet ved 600 C. Til denne oppløsning ble tilsatt et.

te-flekket tøystykke med et forhold mellom tøystykket og væsken av 1 : 20, og der ble omrørt i 15 minutter, hvorunder tem-

peraturen ble holdt ved 60 + 2°C. Tøy-stykket ble derpå skyllet tre ganger, strø-ket og refleksjonsprosenten ble målt. Økningen i refleksjonsprosenten var 20,0. Ved

et kontrollforsøk i fravær av esteren var

økningen i prosentref leksjonen bare 14,3.

I den anførte titreringsprøve ga esterne

i henhold til de foran anførte eksempler

følgende resultat:

Claims (12)

1. Fremgangsmåte ved bleking karakterisert ved at der anvendes en vandig opp-løsning av hydrogenperoksyd og en organisk ester av en karbonsyre som har en

titer ved den titreringsmetode som er angitt i kravets beskrivelse, side 2, av ikke mindre enn 1.5 ml o. IN natrium tiosulfat.

2. Fremgangsmåte som er angitt i påstand 1, karakterisert ved at esteren er en fenylester.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 2, karakterisert ved at esteren er en benzoylester av et natrium- eller kalium-fenolsulfonat.

4. Fremgangsmåte som er angitt i påstand 1, karakterisert ved at esteren er en ester av en enverdig alifatisk alkohol, en ester av en flerverdig alifatisk alkohol, som fortrinnsvis inneholder 3 eller flere ester-grupper som befinner seg på tilgrensede kullstoffatomer, en ester av et mono- eller di-sakkarid, som fortrinnsvis inneholder 3 eller flere estergrupper, som befinner seg på tilgrensende kullstoffatomer, en ester som inneholder 2 estergrupper bundet til det samme kullstoffatom eller en ester av enolformen av et keton.

5. Fremgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert vedat der anvendes y4 til 2 molekyler av ester for hvert atom av tilgjengelig oxygen som tilveiebringes av hydrogenperoksydet.

6. Fast blekepreparat for anvendelse i en fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det inneholder et anorganisk per-salt og en organisk ester av en karbonsyre, hvilken ester har en titer, ved den i beskrivelsen angitte titreringsmetode, av ikke mindre enn 1.5 ml O. IN natrium tiosulfat og fortrinnsvis at den inneholder et organisk rensemiddel.

7. Preparat som angitt i påstand 6, karakterisert ved at det inneholder et alkalisk materiale hvis pH i 0.1 %'s vandig oppløsning ved 22 °C er i det minste 9.

8. Preparat som angitt i påstand 6 eller 7, karakterisert ved at esteren er en fenylester.

9. Preparat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at esteren er benzoylesteren av natrium- eller kalium-fenolsulfonat.

10. Preparat som angitt i påstand 6 eller 7, karakterisert ved at esteren er en ester av en enverdig, alifatisk alkohol, en ester av flerverdig alifatisk alkohol som inneholder fortrinnsvis 3 eller flere ester-grupper som befinner seg på tilgrensende kullstoffatomer, en ester av et mono- eller di-sakkarid som fortrinnsvis inneholder 3 eller flere estergrupper som befinner seg på tilgrensende kullstoffatomer, en ester som inneholder 2 estergrupper som er bundet til det samme kullstoffatom, eller en ester av enolformen av et keton.

11. Preparat som angitt i en av på-standene 6—10, karakterisert ved at det inneholder estere og per-salter i slike mengder at der er tilstede fra y4 til 2 molekyler av ester for hvert atom tilgjengelig oxygen som tilveiebringes av per-saltet.

12. Preparat som angitt i en av på-standene 6—11, karakterisert ved at det inneholder 2 til 30 % av esteren og fra 1 til 15 % av per-salter beregnet på vekten av preparatet.