NO120933B - - Google Patents

Description

Lagrings- og innmatningsanordning for faksimileapparat.

Denne oppfinnelse vedrører en lagrings- og innmatningsanordning for faksimileapparat.

I de fleste faksimileapparater legges der papirark eller annen original som skal

avsøkes (meldingsarket), direkte på av-søkeren. Dette er blitt gjort på forskjellig vis, såsom ved å legge arket om en trommel og fastholde det på denne ved hjelp av et eller flere elastiske bånd, eller ved å legge arket inn i et gjennomsiktig omslag og anbringe det på innersiden av en gjennomsiktig trommel som er forsynt med innvendige klemmeelementer som holder

arket mot trommelens innerside. De nevnte metoder er imidlertid beheftet med den ulempe at et enkelt ark må settes inn og tas ut manuelt, hvilket betyr spill av den kostbare overføringstid, dessuten at over-føringen for en stor del må overvåkes av betjeningen. Det er derfor ønskelig at til-førselen av ark til senderen og opptaks-blad til mottakeren kan foregå helt automatisk.

I et faksimile apparat er det strengt

nødvendig at avsøkerhodet, etter at en original er blitt avsøkt, fortest mulig går tilbake til utgangsstillingen og står klart til avsøkning av neste ark. Skulle avsøker-hodet gå med avsøkningshastighet tilbake til utgangsstillingen, ville den automatiske innretning, tatt under ett, ikke spare inn noe av overføringstiden. Innretningen i henhold til oppfinnelsen er derfor utstyrt med en hurtiggående tilbakeføringsanord-ning.

Oppfinnelsen skal forklares ved et ek-sempel under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er en perspektivskisse av en fak-similesender som er tatt fra hverandre og har visse deler fjernet, fig. 2 til 10 skjematisk apparatet ifølge fig. 1 under forskjellige trinn av operasjonen, fig. 11 en mekanisk styreanordning i forbindelse med apparatet ifølge fig. 1, fig. 12 virkemåten av elektriske kontakter under automatisk overføring av et antall meldinger, og fig. 13 viser bevegelse av et parti av anordningen ifølge fig. 12.

Lagrings- og innmatningsanordningen skal beskrives i forbindelse med en faksi-milesender som har en optisk avsøkeran-ordning for avsøkning av et meldingsark som er anbragt på en trommel. Anordningen kan imidlertid også anvendes sammen med faksimilesendere av andre typer eller sammen med opptakerapparater som regi - strerer meldinger på separate ark.

Fig. 1 og 2 viser anordningen i inn-føringsstilling. En plate 1 er anordnet på skrå i en slik vinkel at et ark papir som med sin nedre kant hviler på en plate 2 under platen 1, også vil hvile mot denne plate. Platen 1 er på figuren vist som et plant legeme som er orientert svakt på skrå i forhold til vertikalen. Platen 2 kan også være krum, men må gi en tilstrekkelig støtte for et meldingsark og er anordnet noe under platen 1, slik at der dannes en spalte mellom delene 1 og 2, gjennom hvilken et ark papir kan trekkes. På den ene side av bordet 1 og platen 2 er anbragt en føringsskinne eller -plate 3 som heller nedover mot bordets 1 nedre kant og fortsetter på den annen side av bordet i en slik høyde at runde staver 4 kan passere tett under bordets 1 nedre kant når de ruller nedover føringsskinnene 3. Stavene 4 hindres fra å rulle ukontrollert nedover skinnene 3 ved to sett armer 5 hhv. 6 hvor hver arm ved sin ende har en utløsningsinnretning for stavene. Utløsningen på enden av armene 5 består av to tenner 5a, 5b og ved enden av armene 6 av tre tenner 6a, 6b og 6c. Tannen 6c er dessuten forbundet med en kamflate 6d. Det fremgår av fig. 1 at utløserarmene 5 og 6 befinner seg utenfor bredden av bordet 1 og platen 2, og derfor ikke kan komme i berøring med de inn-førte ark.

Armene 5 er forbundet med hinannen ved en spindel 7 på hvilken er festet enda en arm 8, hvis ende kan forskyves nedover ved en utstikker 9a som sitter på en ramme 9. Spindelen 7 og armene 5 påvirkes av en fjær 10 som trekker dem oppover. I en hvilestilling, som vist på fig. 1 og 2, befinner rammen 9 seg i sin forreste stilling i forhold til sine svingetapper 11, og ut-stikkeren 9a trykker armen 8 nedover, idet den overvinner fjærens 10 kraft, slik at armen 8 trykkes mot stoppepinnen 13. Således trykkes armen 5 så langt ned som den kan komme, og hver av stavene 4 som ligger høyere opp enn tannen 5a på fø-ringsskinnene 3, holdes på plass av denne. I sin forreste stilling bevirker rammen 9 at hvert ark 12 holdes tett inntil bordet 1 (se fig. 4).

Armene 6 er forbundet med hinannen ved en spindel 14 (fig. 1), hvis bevegelse styres av en styreenhet 15 (delen 15 skal beskrives sammen med fig. 11). På spindelen 14 er der også festet en utløser-arm 16 som over en arm 18 og en sperre-hake 19 styrer frigjøringen av en trykk-innføringsvalse 17, og en ramme 20 som hindrer papirarkene i å gli bort fra platen 2, unntatt når spindelen 14 er noe dreiet slik at rammen 20 er vippet inn under platen 2. Bak og tettest mulig inntil bordets 1 nedre kant er anordnet en matningsvalse 21 som tjener til å trekke et ark fra magasinanordningen.

På fig. 2 til 10 er, for klarhets skyld, bare vist tre staver 4, og på fig. 1 ti staver. Der kan imidlertid anvendes et vilkårlig antall slike staver.

Fylling av magasinet.

Når magasinet skal fylles, svinges rammen 9 bort fra bordet 1 til bakover-stillingen, som vist på fig. 3. Et ark papir 12 kan så anbringes med sin kant på platen 2, mens resten av arket ligger an mot bordet 1. Rammens bevegelse bakover fjerner trykket fra utstikkerne 9a på armene, slik at armene 8 og 5 kan løftes under påvirkning av fjæren 10 inntil den annen arm 5 (som vist på fig. 1) støter mot en stoppe-pinne 39. Armenes 5 oppadrettede bevegelse bringer tannen 5a, som inntil da har fastholdt stavene 4, over disses nivå (fig.

3), mens tannen 5 b kommer inn i deres

bane. Stavene 4 tillates derfor å rulle nedover føringsskinnene 3 inntil de ligger an mot utløseranordningens annen tann 5b.

Rammen 9 svinges deretter for hånd til sin opprinnelige stilling (fig. 4) for å sikre et anlegg for arket 12 mot bordet 1, samtidig som utløseranordningen på armene 5 føres, via armen 8, tilbake til sin opprinnelige stilling. I tilbakeføringsstil-lingen er tannen 5a kommet mellom den første og den annen stav 4, mens tannen 5b er kommet under den første stavs 4 nivå, slik at den første stav kan rulle fritt nedover føringsskinnene 3 inntil den kommer til å ligge an mot tannen 6b på ut-løserarmene 6, idet den samtidig trykker mot det foranliggende ark 12.

Frem- og tilbakesvingning av rammen 9 samt plasering av et enkelt ark 12 på platen 2, gjentas så lenge inntil alle staver 4 er frigjort fra utløserarmen 5 eller inntil alle ark som skal overføres er anbragt i magasinet. Stavene 4 ligger da bak hinannen mot tannen 6b på utløserarmene 6 med et ark 12 foran hver stav, som vist på fig. 5.

Tømming av magasinet.

Styre-enheten 15 utløses ved hjelp av innretninger som skal forklares sammen med fig. 11. Styre-enheten 15 dreier spindelen 14 og tvinger de forskjellige elemen-ter som er forbundet med spindelen 14, dvs. armene 6, utløserarmene 16 og rammen 20, til å beveges nedover. Under armens 6 bevegelse nedover går tannen 6a inn mellom den første og den annen stav 4, mens kamskiveflaten 6d tvinger den første stav 4 lengere nedover føringsskin-nene 3, inntil den støter mot og holdes i stilling av tannen 6f umiddelbart bak og under den nedre kant av bordet 1. (fig. 6). Den annen stav 4 holdes imidlertid i sin stilling av tannen 6a. Samtidig beveger rammen 20 seg under platen 2. Da det første ark 12 ligger an mot bordet 1 foran den første stav 4, vil bevegelsen av den første stav 4 til den nevnte stilling tvinge det parti av det første ark 12, som rekker under bordet 1 til platen 2, til å legges om underkanten av bordet 1, som vist på fig.

6. Kanten av arket 12 vil da bringes i stilling under og umiddelbart bak matningsvalsen 21. Utløserarmen 16, som også deltar i bevegelsen nedover når spindelen 14 dreies, er anordnet slik at den frigjør sperrehaken 19 når den nettopp forklarte bevegelse er avsluttet. Frigjørelsen av sperrehaken 19 tillater at armene 18 med trykkvalsen 17 under påvirkning av fjæren 35 svinger om spindelens 22 senter, inntil trykkvalsen 17 holder arket 12 fast mot matningsvalsen 21. Matningsvalsen 21 holdes i rotasjon ved hjelp av styre-enheten 15 og trekker arket 12 umiddelbar bort fra dets stilling ved bordet 1, og drar det ut av magasinet, som vist på fig. 7.

Umiddelbart etter at trykkvalsen 17 er frigjort, svinger styre-enheten 15 trykkvalsen 14 til dens opprinnelige stilling. Rammen 20 er på denne måte kommet tilbake til sin opprinnelige stilling og vil, som følge av at det første ark 12 er fjernet, hindre kanten av det neste ark 12 i å bli trukket over kanten av platen 2. Ut-løserarmene 6 svinger også tilbake til utgangsstillingen og den første stav 4 fri-gjøres av tannen 6c og faller ned fra fø-ringsskinnenes ender og fjernes dermed fra anordningen. Staven 4 kan igjen legges på toppen av føringsskinnene 3 for dermed å begynne den neste operasjonssyklus. Overføringen av staven kan utføres en-ten for hånd eller mekanisk, f. eks. ved hjelp av et par roterende snekker.

Tilbakeføringen av utløserarmene 6 til deres hvilestilling tvinger tannen 6a til å bevege seg ut av banen for den annen stav 4 som da ruller nedover føringsskin-nene 3 mot tannen 6b som på dette tidspunkt befinner seg i stavens bane. Når den annen stav 4 ruller nedover førings-skinnene 3 mot den nevnte stilling, skyver den det annet ark 12 foran seg, og hver av de resterende stenger eller staver 4 beveger seg nedover mot de ledige stillinger og fører hver sitt respektive ark 12 med seg, som vist på fig. 7.

Det er klart at selv om det her er beskrevet en operasjon hvor runde staver 4 anvendes, kan der også brukes andre ele-menter som kan bevege seg nedover et skråplan etter at de er frigjort ved 5. Der kan f. eks. anvendes flate strimler, lister eller lignende.

Tømmingen av magasinet avsluttes ved at trykkvalsen 17 føres tilbake til utgangsstillingen. Tilbakeføringen utføres av spindelen 22 som styres av styreenheten 15, idet spindelen 22 dreies inntil armen 19 griper bak sperrehaken 19.

Avsøkerinnretning.

Avsøkertrommelen 26 er anordnet på sn aksel 25 (fig. 1 og 8). Trommelen 26 er atstyrt med et transparent omslag 27 som ved sin ene ende er festet svingbart til trommelen. Omslaget 27 har ved sin frie sndekant en stav eller et annet avstivende slement 28 som, når omslaget er slått rundt avsøkertrommelen 26, gripes og holdes av to sperre-armer 29 som er anordnet hver ved sin ende av avsøkertromme-len 26. Sperre-armene 29 ligger an mot pinner 1 og holdes mot dem av fjærer 30. En avstryker-trommel 32 er mekanisk forbundet med avsøkertrommelen 26 og stry-ker under bestemte faser av innføringen av arkene 12 og tømmingen av magasinet, omslaget 27 av avsøkertrommelen og vikler det samtidig rundt seg selv. Den frie ende av omslaget 27 overføres fra avsøkertrom-melen 26 til avstrykertrommelen 32 ved hjelp av fjærende klør 22 anordnet ved hver ende av hjelpevalsen 32. Klørne 33 griper om omslagets 27 avstivende element 28, som vist på fig. 7, 9 og 10.

Avsøkerinnretningens virkemåte.

Under fyllingen av magasinet holdes avsøkertrommelen 26 i hvilestilling av styre-enheten 15. I hvilestillingen er omslaget viklet rundt avsøkertrommelen, og når overføringen skal begynne settes styre-enheten 15 igang og omslaget bringes i på-føringsstilling. I påføringsstillingen holdes omslaget tilbake av hjelpetrommelen 32 og ligger an på denne (som vist på fig.

7). Omslaget 27 forlater derfor avsøker-trommelens 26 overflate umiddelbart bak sitt festested. I denne stilling dannes der mellom avsøkertrommelen 26 og omslaget 27 en lomme som befinner seg rett foran

et ark 12 som på dette tidspunkt forlater magasinet. Matningsvalsen 21 fører arkene 12 fra magasinet ned i den nevnte lomme. Såsnart kanten av arket 12 er ført av matningsvalsen 21 inn i lommen, fri-gjør styre-enheten 15 over akselen 25 av-søkertrommelen 26 og bringer den i rotasjon.

De periferiske hastigheter av avsøker-trommelen 26 og matningsvalsen 21 er innbyrdes tilpasset slik at arket 12, når det mates frem av matningsvalsen 21, vikles på avsøkervalsen 26 og samtidig dekkes av omslaget 27 som på dette tidspunkt også vikles på avsøkervalsen 26. Operasjonen fortsetter inntil hele arket 12 er overført fra magasinet til avsøkertrommelen 26. Samtidig som omslaget 27 vikles på avsci-kertrommelen 26, vikles det av avstrykertrommelen 32. Dreiningen av avstrykertrommelen 32 med den nødvendige hastighet og i den riktige retning styres ved denne utførelse ved styre-enhetens 15 bevegelse, men den kunne utføres alene ved den strekk-kraft som oppstår i omslaget 27 når det vikles på trommelen 26. Når avsø-kertrommelen 26 har utført omtrent en hel omdreining legger det avstivende element 28 på omslaget 27 seg over sperre-armene 29 på avsøkertrommelen 26, fordi avstrykertrommelens 32 klør 33 da faller sammen med sperrearmene 29 (fig. 8). Omslagets avstivningselement 28 fjernes derfor fra klørne 33 og avsøkertrommelen 26 med omslaget som dekker arket 12, kan da rotere fritt, mens en avsøker-enhet 36 av vanlig type (fig. 1), som ikke skal beskrives i detaljer her, foretar en full avsøkning av arket 12 gjennom omslaget 27. Ved slutten av avsøkningsperioden stanses trommelen 26 av styre-enheten 15 med avstiv-ningselementet 28 liggende direkte mellom akslene 25 og 37. På dette tidspunkt fri-gjøres styre-enheten 15 ved at enhetens del 40 (se også fig. 11 og den tilsvarende beskrivelse) støter an mot en del 41 på av-søker-enheten 36 og begynner å rotere og dreie avstrykertrommelen 32 over akslen 37 i retning motsatt urviseren. Gripeklørne 33 som er forbundet med avstrykertrommelen 32, tar da opp det i deres bane liggende avstivningselement 28 og fjerner det fra sperrearmene 29. Samtidig gis av-søkertrommelen 26 ved styre-enheten 15 en motsatt dreieretning. Avstrykertrommelen 32 fortsetter å rotere og vikler opp omslaget 27 som samtidig vikles av avsøker-trommelen 26 (se fig. 9).

Som følge av sin naturlige stivhet føl-ger ikke arket 12 omslaget 27 når det vikles opp på avstrykertrommelen 32, men søker både bort fra avsøker- og fra avstrykertrommelen 26 og 32. Operasjonen fortsetter inntil avstrykertrommelen 32 er kommet tilbake til sin tomgangsstilling og omslaget 27 er viklet helt opp på avstrykertrommelen 32, mens omslagets 27 ende er festet til avsøkertrommelen 26, slik at der dannes en lomme som beskrevet i forbindelse med fig. 10. På dette tidspunkt vil arket 12 være helt frigjort fra avsøker-trommelen 26 og omslaget 27 og falle ned i en skål 38.

Påføringen av neste ark 12 foregår på samme måte som forklart foran. Når der ikke finnes flere ark som skal påføres av-søkertrommelen, løper påføringssyklusen allikevel videre, men hele anordningen stopper før avsøkningen av arket begynner. Fremgangsmåten ved hvilken der opp-nås kontinuitet under overføringen når flere meldinger skal sendes umiddelbart etter hinannen og hvordan operasjonen stanses, skal forklares i forbindelse med fig. 12. Som allerede nevnt er omslaget 27 derfor opprullet på avsøkertrommelen 26 når den befinner seg i hvilestilling.

Virkemåten av styre-enhetens mekaniske komponenter.

Styre-enhetens 15 virkemåte skal forklares, særlig under henvisning til fig. 11.

For å sette styre-enheten igang må motoren 42 kobles inn og elementet 40 forskyves i den retning som vist ved en pil. Disse operasjoner kan utføres ved trykk på en startknapp. Når motoren 42 er kob-let inn driver den aksler 43 og 44 over en tannhjulsveksel 45, en aksel 46 og tann-hjulsveksler 47 hhv. 48. Akselen 43 er innrettet til over en friksjonskobling 49 å drive akselen 25, hvorpå avsøkertrommelen 26 er anordnet. Akselen 44 driver en pal-hjulskobling 50, og når denne er i inngrep, driver akselen 44 en aksel 37, på hvilken avstrykertrommelen 32 er anordnet, over en mekanisme som skal forklares senere.

Elementet 40 er anordnet svingbart ved 51 og bærer en arm 52 som påvirkes av en fjær 51 i urviserens retning. Igang-setningsbevegelsen av elementet 40 tvinger imidlertid armen 52 til å beveges et øyeblikk i retning mot urviseren og frigjør derved utløsermekanismen som består av armer 54, 55 og 56. Utløsermekanismen holdes av armen 54, hvis bevegelse sperres av armen 52 mot virkningen av en fjær 57. Utløsningen av dette inngrep under igang-setningsoperasjonen tillater at utløserme-kanismen beveges under påvirkning av fjæren 57, inntil armen 55 støter mot en stoppeknast 58. Når utløsermekanismen ikke er i sperrestilling, ligger armen 55 i banen for en annen arm 59 som er anordnet på akselen 25, slik at denne hindres i å dreies av motoren 42, og friksjonskob-lingen 49 slurer.

Bevegelsen av utløsermekanismens arm 56 i retning med urviseren bevirker at et ledd-element 60 og et med dette forbundet stoppe-element 61 trekkes ut av inngrepet med en vinkelvektarm 62 og tillater at en pal 67 griper inn i palhjulet 50 under virkningen av en fjær 63. Akselen 44 driver da over palhjulskoblingen 50 og en arm 65 en aksel 64. På akselen 64 er anordnet en kamhylse 66 med kamfølgere (ikke vist) som av en fjær tvinges til å følge kontu-rene av sine respektive kammer på kamhylsen 66. Disse kamfølgere styrer så bevegelsen av akslene 14 og 22.

En annen kam på kamhylsen 66 styrer en arm 68 som under hylsens 66 rotasjon igjen trekker stoppe-elementet 61 ned og inn i banen for vinkelhevearmen 62. Denne bevegelse opptrer på et tidlig stadium av kamhyIsens rotasjon, og i virkeligheten umiddelbart etter at vinkelhevearmen 62 er gått klar av stoppe-elementets 61 nedre stilling, og bringer utløsermekanismen til å bevege seg i retning mot urviseren mot fjærens 57 virkning; derved tvangføres armen 54 til sperreinngrep med armen 52. Stoppe-elementet 61 føres derfor tilbake til sin hvilestilling i vinkelvektarmens 62 bane og fastholdes der, mens armen 55 beveges ut av banen for armen 59 på akselen 25. Akselen 25 er således fri og ville kunne drives av akselen 43 over friksjonskoblin-gen 49 hvis den på dette tidspunkt ikke var styrt av et tannhjul 69 som forklart senere. Tilbakeføringen av stoppe-elementet 61 til hvilestilling bevirker at palhjulskoblingen 50 frigjøres ved slutten av hver omdreining, slik at akselens 64 rotasjon er begrenset til én omdreining for hver operasjon av elementet 40.

Andre operasjoner som styres fra kamhylsen 66 på akselen 64, skal forklares ne-denfor. Akselen 64 kan brukes til å drive matningsvalsen 21 direkte.

På akselen 64 er anordnet en arm 70 som er innrettet til å drive et tannhjulseg-ment 73 over et ledd 71 og en arm 72. Lengden av armen 72 er omtrent dobbelt så lang som armen 70 (se fig. Ila), slik at armen 72 under en halv omdreining av akselen 64 vil beveges over en vinkel på 60°

(i retning mot urviseren som vist på fig. 11 og lia). For å være sikker på at armen 72 beveges over denne vinkel i løpet av nøyaktig den første halve omdreining av akselen 64, må armen 70 og leddet 71 ligge på linje når de er i hvilestilling.Når akselen 64 utfører den annen halvdel av sin omdreining, vil armen 70 og leddet 71 føre armen 72 tilbake for igjen å tilbakelegge den vinkel på ca. 60° som den beskrev under akselens 4 første halv-omdreining. Til-bakebevegelsen av armen 72 foregår i ret-med urviseren. Når armen 72 beveges, beveges også tannhjulsegmentet 73, fordi begge deler er festet til akselen 76. Således utfører tannhjulsegmentet 73 en vinkelbevegelse på ca. 60° i retning mot urviseren som etterfølges av den samme vinkelbevegelse i retning med urviseren. Da armen 7C roterer med konstant hastighet og beskri-ver en sirkel, mens armen 72 bare beskri-ver en liten del av en sirkel, er armens 72

bevegelse temmelig nær en enkel, harmo-nisk bevegelse. Armen 72 og tannhjulsegmentet 73 bringes derfor jevnt i hvilestilling ved avslutningen av sin 60° vinkelbevegelse, og akselereres deretter jevnt i den motsatte retning.

Tannhjulsegmentet 73 er i inngrep med et tannhjul 74 som er anordnet på avstrykertrommelens 32 aksel 37. Tannhjulets 74 radius er avpasset slik at hjulet 74 og akselen 37 utfører en hel omdreining under tannhjulsegmentets vinkelbevegelse på 60°. En slik anordning bevirker at tannhjulet 74 og akselen 37 under en omdreining av akselen 64 først utfører en omdreining i urviserens retning som så etterfølges av en omdreining i retning mot urviseren. På akselen 37 er også anordnet et tannhjul 69 som er forsynt med en utspa-ring 77. Tannhjulet 69 er anordnet slik at dets tenner er i inngrep med tennene på et annet tannhjul 75 som er anordnet på avsøkertrommelens 26 aksel 25 unntatt når utsparingen 77 er rettet nøyaktig mot hjulet 75 (som vist på fig. 11 hvor tannhjulet 69 er i hvilestilling).

Når palhjulskoblingen 50 rykkes inn og akselen 64 begynner å rotere, begynner også tannhjulet 69 (over den beskrevne mekanisme) å rotere i retning med urviseren. Bevegelsen av hjulet 69 bevirker umiddelbart at utsparingen 77 føres ut fra sin hvilestilling med utsparingen rettet mot tannhjulet 75, og den første tann griper da inn i en tilsvarende tannluke på tannhjulet 75. Tannhjulet 75 begynner derfor å rotere i retning mot urviseren. Tann-hjulene 75 og 69 har i det vesentlige samme radius, slik at tannhjulet 75 også vil utføre en hel omdreining når tannhjulet 69 dreier seg én gang. Mens tannhjulet 75 drives av tannhjulet 69, er armen 55 ført ut av banen for armen 59, slik at akselens 25 rotasjon ikke forstyrres. I løpet av denne tids-periode vil akselen 25 ikke dreies, da kob-lingen 49 da bare slurer.

Under en hel omdreining av akselen 64 utfører derfor tannhjulet 75 avsøker-trommelen 26 én omdreining i retning mot urviseren og blir da bragt til ro, hvoretter den utfører én omdreining i retning med urviseren. Disse bevegelser bevirker at omslaget 27 kan overføres fra avsøkertrom-melen 26 til avstrykertrommelen 32, at arket 12 fra magasinet kan føres inn og at omslaget 27 kan føres tilbake til avsøker-trommelen 26, som forklart foran.

Ved slutten av tannhjulets 69 omdreining i retning mot urviseren ligger utsparingen 77 i dette hjul igjen rett foran tannhjulet 75, slik at akslen 25 igjen er fri og kan drives fra akselen 43 over frik-sjonskoblingen 49.

Virkemåten av styre-enhetens elektriske kontakter.

Under henvisning til fig. 12 og 13 skal forklares på hvilken måte motoren settes igang ved begynnelsen av overføringen og hvordan den holdes igang når neste melding skal sendes. I forbindelse med de nevnte figurer skal også beskrives hvordan bevegelsen av avsøker-enheten frem-kaller anrop, faseregulering samt stoppe-signaler som skal sendes til opptakeren.

Avsøker-enheten 36 føres fra høyre mot venstre (sett på fig. 12) under avsøk-ningsoperasjonen og er innrettet til å bevege en manøvreringsstang 78 i dennes lengderetning til hver av tre forskjellige stillinger etter tur ved trykk mot fremspring 79 og 80. De tre stillinger omfatter to i stabil og en i labil likevekt bestemt ved slike innretninger som er vist på fig. 13. Ifølge fig. 13 har manøvreringen 78 en forlengelse 81 som omfatter to V-formede partier 82 og 83. En trinse 84 påvirkes av en fjær 85 i retning mot de V-formede partier 82, 83 og i de to stabile stillinger er trinsen trykket inn i 82 eller 83 (se fig. 13b hhv. 13c). Den labile stilling er vist på fig. 13a, hvor trinsen 84 ikke hviler i det V-formede parti 82, men holdes over denne stilling ved det trykk som avsøker-enheten 36 utøver på fremspringet 80. Når overføringsapparatet ikke er i drift hviler avsøker-enheten 36 mot fremspringet 80 og holder stangen 78 i labil stilling, som vist på fig. 13a. For å sette senderen igang, betjenes startknappen 86 (som vist i operativ stilling på fig. 12). Startknappen betjener elementet 40 (fig. 11) som forklart foran, og trykker også ned en arm 87 (fig. 12) mot virkningen av en fjær 88. Armen 87 er én av fire innbyrdes forbund-ene armer 87, 89, 90 og 91 som er anordnet svingbart ved 92. Når armen 87 presses ned, beveger den seg i retning med urviseren (som vist på fig. 12) og de øvrige armer 89, 90 og 91 beveger seg også, dvs svinger om tappen 92 i retning med urviseren. Armen 89 støter da en mot en arm 93 og svinger denne om sin tapp 94 i retning mot urviseren og mot virkninger av en fjær 95. Armens 93 bevegelse bevirker slutning av kontakter 96 i motorens 42 krets, hvorved motoren 42 settes igang Når senderen ikke er i drift, fastholdei armen 87 en arm 97 som er svingbar orr 98 mot virkningen av en fjær 99. Betjeningen av trykk-knappen 86 bevirker imid-.ertid at armen 87 frigjør armen 97 som da oeveges av fjærens 99 virkning inntil den støter an mot en stoppeknast 100. Som det fremgår av fig. 12, sperres armen 87 i sin aperative stilling av armen 97, slik at kontaktene 96 i motorkretsen forblir sluttet når startknappen 86 igjen er frigjort.

Bevegelsen av elementet 40 som er beskrevet i forbindelse med fig. 11, bevirker at palhjulskoblingen 50 rykkes inn og kamhylsen 66 settes i bevegelse. Foruten de allerede nevnte kammer, omfatter kamhylsen også andre kammer 101 og 102 som er vist skjematisk på fig. 12. Når man trykker på startknappen 86 begynner kam-mene 101 og 102 å rotere. Kammen 101 er innrettet til å holde kontaktene 96 sluttet under hver hele omdreining av kamhylsen 66 ved at et fremspring faller inn i en for-dypning på kammen 101 bare ved avslutningen av omdreiningen. Anordningen sik-rer at alle operasjoner som styres fra kamhylsen 66, er avsluttet før kamhylsen 66 er bragt til ro. Kammen 102 er anordnet til å slutte kontakter 105 og 106 i anrops-og innfasningssignalkretser. Dette foregår når fremspringet 107 på armen 108 faller inn i fordypningen 109 på kammen 102 under virkningen av en fjær 110. Denne operasjon skal finne sted umiddelbart før kammen 102 opphører å dreie seg.

Bevegelsen av armen 108 bevirker at en med denne samvirkende arm 111 svinger om sin svingetapp 112 i retning mot urviseren. Armen 111 er stivt forbundet med en arm 114 og beveger denne mot virkningen av en fjær 113. Armen 114 slutter da kontaktene 105 og 106 som bevirker at anrops- og innfasningssignaler sendes til opptakerapparatet. Når armen 114 beveges styrt av kammen 102, tvangsføres den til sperreinngrep med en arm 115 som svinger om en tapp 116 og står under virkning av en fjær 117. Anrops- og innfasings-signaler vil derfor bli sendt ut inntil senderen har mottatt et klar-signal. Dette signal bevirker at andre kontakter (ikke vist på fig. 12) åpnes og hindrer at der sendes ut flere anrops- eller innfasningssignaler, selv om kontaktene 105 og 106 fremdeles er sluttet.

Etter at senderen har mottatt klar-signal, begynner avsøkningen. Denne kan utføres ved hjelp av en hvilken som helst kjent avsøkeranordning. Avsøker enheten

36 forskyves slik at den ikke lenger trykker på fremspringet 80 og tillater at ma-nøvreringen 78 forskyves fra labil stilling til en stabil stilling, som vist på fig. 13b. Alle senderstyringer er da i den på fig. 12 viste stilling. Når avsøkningen er avsluttet har avsøker-enheten 36 beveget seg til venstre ende av manøverstangen 78 og trykker mot fremspringet 79 og forskyver derved stangen 78 til venstre, slik at den kommer i den annen stabile stilling, som vist på fig. 13c.

Under manøverstangens 78 bevegelse til den på fig. 13c viste stilling, utfører ele-menter 118, 119 og 120 forskjellige funk-sjoner. Elementet 118 slutter stoppe-signal-kontakter 121 og bevirker at stoppesignalet sendes til opptakeren. Elementet 120 inn-virker på armen 115 og beveger den i retning mot urviseren mot fjærens 117 virkning og frigjør derved armen 114, slik at den kan beveges ved påvirkning av sin fjær 113 og kan åpne kontaktene 105 og 106.

Når elementet 119 beveger seg mot venstre, tar det også med seg en arm 123. Armen 123 er festet til en svingtapp 124, hvorpå også to andre armer 125 og 126 er svingbart anordnet. Under den første del av armens 119 bevegelse mot venstre støter armen 126 mot armen 97 og beveger den i retning mot urviseren mot fjærens 99 virkning og frigjør armen 87, slik at den kan beveges tilbake til sin hvilestilling. Armen 125 som inntil da av en stoppearm 135 var hindret i å støte mot stoppeknasten 128 under påvirkning av en fjær 127, treffer nå stopperen 128 og dens videre bevegelse mot venstre tvinger armene 125 og 126 til å svinge i retning med urviseren om tappen 124. Armens 126 ende svinger derfor klar av enden av armen 97, slik at den nå kunne beveges bakover mot stoppeknasten 100, hvis den ikke var hindret av armen 87 i dennes utløste stilling.

Under avsøkerenhetens 16 vandring, støter elementet 41 på avsøkerenheten på dette tidspunkt mot elementet 40 på styre-enheten 15, som forklart foran i forbindelse med fig. 1 og bevirker at det overførte mel-dingsblad forlater innretningen og at et nytt blad eller ark føres inn. Mens tøm-ningen og innføringen av arket foregår, tilbakeføres avsøker-enheten raskt til den høyre ende av sin vandringsbane (fig. 12). Under innføringen av neste meldingsark tvinges staven 4, som samvirker med dette neste ark, under bordet 1 (fig. 1) og mot tannen 6c ved påvirkning av kamflaten 6d. Armen 91 er forsynt med et fremspring 129, og når staven 4 tvangsføres forover ved kamflaten 6d, beveger den seg fra den på fig. 12 viste stilling til en stilling rett under fremspringet 129. Armen 91 og de tilhørende armer 87, 89 og 90 beveges derfor i retning med urviseren mot fjærens 88 virkning og armen 87 sperrer igjen armen 97. Mens armene 87, 89 og 91 er frigjort, holdes motorkontaktene 96 sluttet av en arm 130 som er én av to innbyrdes forbundne armer 130 og 132 som er anordnet svingbart ved 131. Disse armer trykkes av en fjær 133 i retning mot urviseren mot en stoppeknast 134 og presses mot denne i manøverstangens 78 begge stabile stillinger, idet fjæren 133 er sterkere enn fjæren 95. Når avsøker-enheten 36 har avsluttet sin tilbakeføringsbevegelse og forskjøvet manøverstangen 78 over den på fig. 13b viste stabile stilling til den labile stilling, som vist på fig. 13a, påvirker elementet 119 armen 132 og svinger den i retning med urviseren om tappen 131 mot fjærens 133 virkning. Armen 130 frigjør derfor armen 93 og ville ha tillatt åpning av kontaktene 96 hvis ikke den neste stav 1 på dette tidspunkt var blitt ført i stilling inn under armens 91 fremspring 129 og armen 89 igjen hadde sperret armen 93 for å holde kontaktene 96 sluttet. Deretter fortsetter overføringen med neste avsøk-ning.

Hvis der ikke finnes flere meldinger i magasinet, finnes der heller ikke flere staver 4 som skal føres forover under neste innføringssyklus. Armen 89 vil derfor ikke føres tilbake til stillingen hvor den holder kontaktene 96 sluttet, og når avsøker-enheten 36 forskyver manøverstangen til den på fig. 13a viste stilling og elementet 119 kommer i inngrep med armen 134, vil motorkretsen brytes og overføringen sluttes.

Det bemerkes at utsendelsen av innfasningssignaler styres av kammen 102 som er anordnet til å virke etter at avsø-ker-enheten har forskjøvet manøverstan-gen 78 til den på fig. 13b viste stilling og så umiddelbart som mulig ved avslutningen av innføringsoperasjonen. For å være sikker på at mottakeren ikke innfases for tidlig og sender klar-signalet før påfø-ringsoperasjonen er avsluttet, kan det være nødvendig å anvende en opptaker med for-sinket reaksjon, f. eks. en som bare sva-rer etter at den har mottatt ti pulser. Når neste meldingsark er innført, griper armen 57 igjen inn i armen 97, og armen 90 tillater at armen 114 griper inn i armen 115. Hvis den neste melding imidlertid ikke er □litt innført, vil armen 90 holde armen 115 Dort fra sperre-inngrepet med armen 114 3g kontaktene 105 og 106 vil bare sluttes for et øyeblikk under påvirkning av kammen 102 og armen 108. Som følge av at Ser finnes flere kontaktpar enn kontaktene 105 og 106 i anrops- og innfasningssignalkretser og at der er et lite tidsintervall mellom slutningen av kontaktene 105, 106 og slutningen av de andre kontaktsett, vil

kontaktene 105 og 106 igjen være åpnet

mens de andre kontaktsett er sluttet, og

der vil derfor ikke sendes ut noen anrops-eller innfasningssignaler.

Claims (4)

1. Lagrings- og innmatningsanordning for faksimileapparat omfattende et magasin for lagring av et antall meldingsark (12) før innmating til avsøkningsstil-lingen, idet magasinet inneholder et antall skilleelementer (4) for å skille de in-dividuelle meldingsark fra hverandre, karakterisert ved at skilleelementene (4) un-derstøttes av to skrått forløpende flater (3) og styres av en første utløserinnret-ning (5), slik at skilleelementene, ett for ett, ved hjelp av sin egen tyngde beveger seg nedover de skrått forløpende flater (3), mot en andre utløserinnretning (6) som styrer innmatningen av meldingsår - kene til avsøkningsstillingen.

2. Lagrings- og innmatningsanordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at skilleelementene (4) er stenger med sir-kulært tverrsnitt.

3. Lagrings- og innmatningsanordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at magasinet omfatter et bord (1) som er orientert svakt på skrå i forhold til vertikalen og som utgjør en støtte for mel- dingsarkene (12), en understøttende innretning (2) for de nedre kanter av mel-dingsarkene, som er anordnet i avstand fra bordets nedre kant, en for hånd betjent ramme (9) hvorpå er anordnet den første utløserinnretning (5) som normalt hindrer skilleelementene i å beveges langs skrå-flåtene, men som kan betjenes for å på-virke utløserinnretningen, slik at skilleelementene frigjøres ett av gangen.

4. Lagrings- og innmatningsanordning ifølge påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at anordningen omfatter en trykk-innføringsvalse (17), en matningsvalse (21) og innretninger (15, 14) for å frigjøre den annen utløserinnretning (6), innretninger (19, 18, 35, 22) for å bevege trykkvalsen (17) for derved å presse et meldings-arks nedre parti mot matningsvalsen (21), en første trommel (26), en annen trommel (32) med et gjennomsiktig omslag (27) rundt seg, innretninger (15) som dreier matningsvalsen (21) for å fremmate meldingsarket (12) og bringe det i berøring med den første trommels overflate, og som dreier begge tromler for å vikle meldingsarket rundt den første trommel og av-rulle det gjennomsiktige omslag fra den annen trommel og føre det rundt meldingsarket på den første trommel.