NO119881B - - Google Patents

Description

Kodnings- eller avkodningsapparat for abonnementsfjermynssystem.

Foreliggende oppfinnelse angår et kodnings- eller avkodningsapparat til bruk i et abonnementfjernsystem, dvs. et system hvor et fjernsynssignal utsendes 1 kodet form for bare å kunne anvendes i abon-nementsmottaikere som har passende av-kodningsanordninger som påvirkes i overensstemmelse med kodningsskj emaet som anvendes ved senderen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer

et kodnings- eller avkodningsapparat for et abonnementfjernsystem og er kjenne-tegnet ved en kodebestemmende innret-

ning med et flertall arbeldstilstander, en bevegelig mekanisme som er koblet til den nevnte kodebestemmende innretning for å variere dens arbeidstilstander og et flertall påvirkniingsanordninger som hver for seg er mekanisk koblet til den bevegelige mekanisme for hver for seg delvis å bestem-

me stillingen av den bevegelige mekanisme og i fellesskap å styre den 'kodebestemmen-

de innretnings arbeidstilstand.

Det har vært foreslått abonnement-fjernsynssystemer, 1 hvilke et fjernsynssignal kodes, i -overensstemmelse med et valgt kodningsskj erna, i det minste delvis ved hjelp av et flertall kodebestemmende anordninger som individuelt har et flertall arbeidstilsbandeir og samlet frembringer et forutbestemt -kodemønster i overensstemmelse med den øyeblikkelige stilling av hver av a-nordniinigene i forhold til hverandre. I en slik anordning tilføres et fler-

tall individuelle kontrollsignaler eller kod-ningssignaler fra et tilsvarende antall kodebestemmende anordninger som f. eks.

roterende kodningsskiver eller bånd, til systemets kodningsanordning. Fortrinnsvis representerer minst to av konitrollsigna-

lene forutbestemte forskjellige kodnings-skjemaer, og de tilføres til inngangskret-

sene for en velger, som f. eks. e-n elektro-

nisk omkobler. Velgeren påvirkes av et sig-

nal som fåes fra en annen av kodnings-skivene og i overensstemmelise med et valgt skjema for å bevirke en valgvis eller alternativ tilførsel av kontrollsignalene til kod-ningsånlegget. I øyemed å øke kodningens kompleksitet, kontrolleres de forskjellige kodebestemmende skiver uavhengig av hverandre for å endre kontrollsignalenes fase i forhold til hverandre. Dette kan oppnås ved manuell innstilling av den rela-

tive vi-nkelstilling eller orientering av hver skive i forhold til de andre fra tid til an-

nen, f. eks. ved begynnelsen av hver program utsendelse.

Ifølge et annet system, hvoir der anvendes kodebestemmende anordninger som i fellesskap representerer et kodemønster, omfatter en velgeranordning en gruppe kodebestemmende innretninger eller velgere som tilveiebringer et mønster av f oirbindel-

ser mellom en rekke inngangs- og utgangskrets-er for delvis å kontrollere virkemåten av en kodningsmekanisme. Mer spesielt har en kombinasjon av kodesi-gnalikompo-nenter -individuelt en forutbestemt identi-fikasjonskarakteristikk som f. eks. fre-kvens, og overføres til abonnemenitsmotta-kerne sammen med det sammensatte vi-deosignal. Disse komponenter som fortrinnsvis opptrer i vilkårlig rekkefølge og

opptrer vilkårlig innen kombinasjonen, at-skilles fra hverandre ved mottakeren ved hjelp av passende .filtere som anvendes i' tilhørende inngangskretser til en kodebestemmende eller tøansponeringsmekanis-me. Mekanismen kan anvende en gruppe kippbrytere og valgvis tilveiebringe et flertall forbindelser, mellom disse inngangskretser og et flertall forbindelser mellom disse inngangskretser og et flertall utgangskretser som er forbundet med forskjellige inngangsklemmer for en -multi-stabil påvirkningsinnretning som f. eks. bistabil multivibrator. Ved denne anordning kan kodesignalkomponentene tilføres til den multistablle påvirkningsinnretning i forutbeskrevet rekkefølge for påvirkning, av denne innretning slik at den omstilles! fra en til en annen av 'sine stabile drifts-' tilstander..Den relative rekkefølge av vi-" deo- og synfcroniseringskomponentene i. fjernsyns-islgnalet endres med variasjone-ne i driftstilstanden .for .påvirkningsinnret-ningen og på denne måte endres systemets drlftstilstand på uregulær måte eller med vilkårlige intervaller for å bevirke kod-ning og avkodhing.

.-Foreliggende oppfinnelse kan kombi-neres .med de forannevnte systemer såvel som :med mange andre og har til hensikt å øke .hemmelighetsgraden i ;øyemed å 'eli-minere eller redusere muligheten for uvedkommende ihr.uk av :fjer.-nsynsutsendelsen. Oppfinnelsen tilveiebringer et apparat for bekvem innstilling av de kodebestemmende anordninger på hvilket som helst av -et overordentlig .stort -antall kødningskombi-nasjoner av en autorisert person, men gjør det likevel praktisk talt umulig f or en -uvedkommende person å anvende en forsøks- og feilmetode .for innstilling av de kodebestemmende innretninger til korrekt innstilling. For videre å skaffe sikkerhet mot hemmelig tilegnelse og fordeling .av vel-germnstillingsinformasjonen kan hver abonnent forsynes med en kodebestemmende- eller transponeringsmekamisme som krever -en forskjellig velgerinnstilllng for •avkodnlng av en spesiell utsendelse enn andre abonnenters mekanisme, og kon-struksj onen av mekanismene kan være slik at der utelukkes bestemmelse av forholdet mellom de forskjellige mekanismer ved sammenligning av velgerinnstillingene som fåes på foreskreven måte. Det er således et -øyemed for .foreliggende .oppfinnelse å tilveiebringe et kodnings- og avkodningsapparat for et abonnementfjernsystem .som omfatter en forbedret mekanisme for innstilling av de ko- bestemmende innretninger .for ,å 'øke .systemets hemmelighetsgrad. Det er et annet øyemed for oppfinnelsen å skaffe et kodnings- og avkodningsapparat lor et abonnementf j ernsynssystem .med en forbedret transponeringsmekanis-me for å forminske muligheten for uved-kommendes mottakelse av programmet.

Det er et videre øyemed for oppfinnelsen å skaffe en slik forbedret transpone-ringsmekanisme som er -egnet for masse-produksjon på økonomisk basis.

Det er et videre øyemed for oppfinnelsen å skaffe en slik forbedret transpone-ringsmekanisme som er forholdsvis enkel å betjene i'•betraktning av d-ens kodnings-muligheter.

Det er et videre øyemed for oppfinnelsen å tilveiebringe en ny og f orbedret t-ran-sponeringsmekanisme som kan produseres økonomisk i stor målestokk og ved masse-produksjon, som f. eks. ved anvendelse av identiske elementer og identiske elektriske kretser og som .likevel lettvint kan .innstilles for .å tdilveietaringe et bestemt forhold mellom innstillingsknapper og -innstillingen av velgere søm er spesiell ?f or .hver enkelt og forskjellig fra enhver annen, .av et stort antall lignende .mekanlsirner., .slik at et stant antall mottakere i e-t .-spesielt mottakerområde kan forsynes med .kodebestemmende mekanismer som ikke har noen likhet, med .hensyn til innstilling, med mekanismen hos andre mottakere .innenfor samme område.

Et kodnings- <og avkodningsapparat »f or abomnementfjemsynssystemer utført i overensstemmelse med en utførelsesfoirm for foreliggende oppfinnelse, omfatter en kodebestemmende innretning med et flertall arbeidstilstander. En. bevegelig -mekanisme eller .aktuator-er koblet til den kodebestemmende innretning f or å variere dens arbeidstilstand. •Fortrinnsvis (Omfatter aktuatoren et flertall individuelt '.bevegelige kontrollelementer eller .styreorganer som skjærer hverandre og -tj ener .til .å innstille anordningen i en av dens tilstander som bestemt av det øyeblikkelige /skjæringspunkt for styreorganene. Kodnings- eller avkod-ningsapparatet Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter videre et flertall -påvirk-•ningsanordninger som hver for .seg er -mekanisk koblet til -den bevegelige mekanisme for hver .for seg delvis .å .bestemme stillingen av den bevegelige mekanisme og 1 -fellesskap :å styre .artoeidstilstanden -for

den kodebestemmende innretning. Ved den

.utføre-lsesform hvor .den bevegelige -mekanisme omfatter et flertall styreorganer

som skjærer hverandre, kan de nevnte påvirkningsanordninger omfatte individuelt innstillibare trin-nflyttings- eller indeksme-kanismer som er individuelt mekanisk kop-let til et tilhørende styreorgan for å tilveiebringe stillingen av dette og samtidig for å bestemme skjæringspunktet for styreorganene og arbeidstilstanden for den kodebestemmende innretning.

Ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen er indeks- eller trinnflyttingsmekanismen av den type som omfatter flere seksjoner som hver for seg i hver innstilt stilling har en virksom seksjon som utøver den driv-virkning på aktuatoren eller den bevegelige mekanisme bestemt av den tilhørende verdi innenfor et forutbestemt område av verdier for en spesiell karakteristikk for den virksomme seksjon. Samlet driver in-deksmekanismene aktuatoren for å innstille den kodebestemmende innretning i en utvalgt av de forannevnte arbeidstilstander i overensstemmelse med de resulterende drivvirkninger som utøves av de virksomme seksjoner av mekanismen. Forskjellige seksjoner av indeksmekanismen har forskjellige tilhørende verdier innenfor det forutnevnte område av verdier for de forut bestemte karakteristiske størrel-ser.

De trekk ved oppfinnelsen som antas å være nye, er nærmere angitt i påstandene. Oppfinnelsen vil imidlertid i forbindelse med videre formål og fordeler best forståes av den følgende beskrivelse i forbindelse med de tilhørende tegninger, hvor

Fig. 1 er et perspektivriss av et kodnings- eller avkodningsapparat utført i overensstemmelse med en utførelsesform for oppfinnelsen og med de enkelte deler av apparatet trukket ut fra hverandre;

fig. 2 er et grunnriss av apparatet på fig. 1 med delene samlet og med noen komponenter utelatt for tydelighets skyld.

Fig. 3 og 4 er avbrutte grunnriss av en del av apparatet på fig. 1 og 2 og illustrerer et eksempel på en innstilling av apparatet 1 «uvirksom» eller «tilbakestillings»-stilling og i «virksom» stilling, idet også her noen elementer er utelatt for enkelthets skyld. Fig. 5 er avbrutt grunnriss av et apparat, utført i overensstemmelse1 med en annen utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 6 er et avbrutt .grunnriss av en tredje utførelsesform for oppfinnelsen, og

fig. 7 er et avbrutt riss av en fjerde utførelsesform for oppfinnelsen.

Det skal innledningsvis bemerkes at et kodnings- eller avkodningsappairat i

overensstemmelse med oppfinnelsen, slik som det fortrinnsvis anvendes i et abonne-mentfj ernsynssystem 1 praksis, kan omfatte mange flere komponenter enn de som er vist, men da slike ytterligere komponenter kan være identiske med dem som er vist, er de utelatt for å unngå å gjøre tegningene unødig kompliserte. Deler av noen ekstra elementer er inntatt på tegningene for å illustrere hvorledes de kan innbygges i kodnings- eller avkodnings-apparater.

Ved utførelsesformen som er vist på tegningen fig. 1—4, betegner 10 en monte-rlngsplate, utført av passende metall og tjenende til feste for et antall fritt dreibart lagrete aksler 12a—12d. Et antall kon-trollknapper 53b—53d (se fig. 2) som kan være forsynt med delestreker (ikke vist) for å angi den spesielle øyeblikkelige innstilling, er individuelt fast festet til hver sin av akslene 12b—12d for å lette dreinin-gen av disse. Kontroilknappen for akselen 12a er ikke vist. Et flertall innstillingsskiver lia—lid, 13b—13d er anordnet på akslene 12a—12d for individuell rotasjon om-kring parallelle med mellomrom beliggende akser som'bestemt av akslene. Skiven lia er dreibart lagret på akslen 12a av en grunn som senere skal beskrives, mens skivene 13b, resp. 11b er fast festet på akslen 12b i parallelle plan, og skivene 13c og lic er fast festet på akslen 12c, likeledes i parallelle plan, og skivene 13d og lid eir mekanisk festet til akselen 12d, likeledes i parallelle plan. Avstandsstykker 54b—54d (se spesielt fig. 2) er anordnet på akslene 12b—12d for å opprettholde den riktige avstand mellom skivene 13b og 11b, resp. 13c og lic og 13d og lid. Hver av innstilllngs-skivene har et flertall innstilllngsflater som hver befinner seg i forskjellig avstand fra den tilhørende akse, fortrinnsvis utført som periferiske hakk av forskjellig dybde.

Et flertall uavhengig bevegelige kontrollelementer eller styreorganer 14a—14d, 15a—15d utgjør en «mekanisk integrator» og er anordnet i innbyrdes kryssende eller skjærende par, dreibart lagret på monteringsplaten 10 og kontrolleres eller innstilles individuelt av en tilhørende innstil-lingsskive. Mere spesielt er styreorganet 14a dreibart lagret på en aksel1 45 som på sin side er fast forbundet med platen 10, og har en fremspringende del 48a som kommer 1 inngrep med skiven lia når apparatet er innstilt i sin «virksomme» stilling (vist på fig. 4), som atskilt fra sin «til-bakestillings»-tilstand (se fig. 3), slik som det vil fremgå av den følgende beskrivelse. Styreorganet 15b er likeledes dreibart lagret .på akselen 45 og har en tilsvarende ski-veanleggsflåte (ikke vist på noen av tegningene) for inngrep med innstilllngsski-ven 13b. Organet 14b er dreibart lagret på en aksel 46 som er mekanisk festet til platen 10 og har en skiveanleggsdel 48b, bestemt til å komme i inngrep med skiven 11b. Organet 15c er likeledes dreibart lagret på en aksel 46 og har en skiveanleggsdel 49c (se spesielt fig. 2—4) for Inngrep med skiven 13c. Organet 14c er dreibart lagret på en aksel som er mekanisk festet til monteringspiaten 10 og har en skiveanleggsdel 48c egnet til å komme i mekanisk inngrep med skiven lic. Organet 15d er sluttelig dreibart lagret på en fast aksel 47 og har en skiveanleggsdel 49 egnet til å komme i inngrep med skiven 13d. En del av et annet kryssende orgian 14d er vist for å fremheve den omstendighet at mange ytterligere par kryssende eller skjærende organer med tilhørende innstillings-' skiver kan anordnes om ønskes. Stillingen av organet 14d kontrollleres av skiven lid.

I «virksom» stilling av kodningsappa-ratet som er stillingen vist i fig. 1, 2 og 4, er den spesielle stilling av hver av de innbyrdes kryssende styreorganer bestemt av den øyeblikkelige stilling eller orienteringen av den tilhørende innstilJlngsskive da .skiveanleggsdelene på hvert styreorgan griper inn 1 og passer til en av innstil-lingsplatene. Hvert styreorgan 14, 15 har en bortskåret føringssliss som står 1 glidbart inngrep med en stift 1 en rekke velgerpåvirkende stifter 22—24. Mer spesielt griper stiften 22 glidbart inn i føringssilis-sene for de kryssende styreorganer 14a og 15b og da disse slisser ikke er parallelle, men krysser eller skj ærer hverandre under en vinkel i retning oppover på tegningene, bestemmes stillingen 22 av det øyeblikkelige .skjæringspunkt for styreorganene som på sin side bestemmes av den spesielle innstillingsflate på skivene lia og 13b, som kommer i inngrep med organene 14a og 15b. Stiften 23 griper inn 1 slissene i de kryssende styreorganer 14b og 15c, likeledes ved skjæringspunktet for slissene som på sin side er 'bestemt av de spesielle innstillingsflater eller elementer på skivene 11b og 13c som står i inngrep med organene henholdsvis 14b og 15c. Stiften 24 griper inn i slissene for de 'kryssende styreorganer 14c og 15d og er på lignende måte fastlagt ved skjæringspunktet for disse slisser som bestemt ved stillingene av skivene lic og 13d. :Da styreorganene parvis samvirker kan hvert par betraktes som et organ for bestemmelse av stillingen av en av de velgerpåvirkende stifter 22—24. Parene av styreorganer representerer derfor i fellesskap en gruppe åktuatorer eller bevegelige mekanismer.

Stiftene 22—24 er fast montert på kon-taktbærende bryterorganer 19—21 som på sin side Individuelt bærer kontakter 19a— 21a. Som følge herav bestemmer det øyeblikkelige skjæringspunkt "for hver akti-vator eller par av kryssende styreorganer den spesielle .stilling av det tilhørende bevegelige kontakt- eller velgereiement 19— 21. Hvert velgereiement er glidbart montert på et tilhørende føringsorgan som hører til en rekke føringsorganer .16—18, som er dreibart lagret på aksler 45—47.

Stiftene 22—24, og som følge herav kontaktene 19a—21a, kan anordnes i til-.bakestillinigsstilling ved hjelp av en tili-bakestillingsstang 28. Denne stang er dreibart lagret på en tilbåkestillingsdrivarm 28a, som på sin side er .fast festet til akslen 12a. Når denne akslen dreies i retning motsatt urviserne (sett på fig. 1) ved .hjelp av en tilhørende kontrollknast (ikke vist) beveges stangen .28 i retning oppover og svakt mot venstre og kommer i inngrep med alle stiftene 22—24 og fører dem til stillingen vist på fig. 3. Samtidig som stiftene anbringes i denne tilbakestillings-eller 0-stilling, påvirkesde kryssende styreorganer tilsvarende; dette fjerner skiveanleggsdelene 48—49 fra og ut av mekanisk inngrep med skivene, slik som vist -på fig. 3. Et stopporgan 27 (se fig. 1) er anordnet på platen 10 for inngrep med tilbakestillingsarmen 28a og for derved å holde armen 28 på plass når den er ført til til-bakestillingsstilling.

Dette finner sted da elementet 27 er passert forbi «dødstilling» for drivarmen 28a (dvs. forbi punktet ved hvilket .armen 28a står loddrett på tilbakestillingsarmen 28) og den nedadrettete krålt som stiftene 22—24 utøver på stangen 28 som følge av et antall skrufjærer som senere skål beskrives, tvinger og holder armen 28a mot stoppelementet 27. I denne stilling er ski-veanleggselementene 48, 49 'trukket tilbake fra anlegg med skivene 11, 13 og innstil-lingssfcivene kan dreies fritt ved hjelp av de tilhørende innstillingsknapper -53.

En skrufjær 25 er festet til 'kontakt-élementet 19 og likeledes til et fremspring på elementet 16 som ikke er vist, .men som svarer til delen 17a på elementet 17 (se fig. 2). Fjæren 25 tvinger kontakt- eller

.velgerélementet 19 og som følge herav den velgerpåvirkende stift 22 i retning mot

akslen-45; det resulterende trykk av'Stiften 22 .på de kryssende "Styireorganer 14a og 15b er gjort tilstrekkelig (når de befinner .seg 1 virksom stilling) til "å tvinge skive-, anleggsdelene :på disse styreorganer i anlegg med innstillingsfiatene ,på 'henholdsvis skivene lia og 13 b. Samtidig har <en strekkfjær 26 en ende forbundet med det .bevegelige kontaktelement 20 og sin :annen ende -festet til delen 1.7a ;på f øringselemen-•tet 17. Denne "fjær trykker .stiften -23 .mot akslen -46 i øyemed å trykke skiveanleggsdelene på de kryssende styreorganer 14b •og 15c 1 anlegg med lnnstillingsflåtene på skivene 11b og 13c. -En annen lignende fjær (ikke særlig vist) er anordnet mellom det .bevegelige kontaktelement 21 og delen 18a •på føringselementet .18 ;for.å trykke stiften .24 mot akslen 47 og som følge herav trykke de kryssende styreorganer 14c og 15d ,mot innstillingsflåtene på' henholdsvis skivene' lic og l-3d.

Et -underlagsélement '50 for -en trykt' elektrisk -krets -utført av passende isola-sjonsmateriale for å danne -underlag for de trykte -.kretselementer, er fast forbun-•det med 'monteringspiaten 1 forutbestemt avstand ved hjelp av-akslene 12—12d -som samtidig tjener som .avstandsstykker for-såvidt angår elementet 50.'Akslen 12a—12d er forsynt med skuldere som passer til åpninger 64 i elementet 50. Selvfølgelig kan der 'for øket stabilitet eventuelt anordnes ekstra avstandsstykker 65 på fig..2. East-holdnlngsklemmer eller .ringer 66 (se fig. 2) er anordnet for å holde aggregatet samlet.

Platen 50 inneholder et antall ledende trykte kretselementer .29—41 for forbindelse med kodnlngsapparatets respektive utgangs- og.inngangskretser..Disse elementer tjener som faste vender-kontakter for samvirke med-bevegelige .kontakter 19—21. Mere spesielt er elementene 29 og 30 elektrisk forbundet med hverandre og likeledes med inngangsfcretsen 42, mens elementene ,31 og 32 er elektrisk forbundet med hverandre og er forbundet med en imn-gangskrets -43 og elementene 34 og 35 er på lignende måte forbundet med hverandre og videre-til en inngangskrets .44. Elementene.29,og 34-kan betegnes «felles» •vender-kontakter da hver bevegelig kontakt 19— 21 alltid er forbundet med en av to med hverandre forbundne felleskontakter. -De kurveformete ledende strimler 35—41 -er individuelt 'forbundet med -de respektive utgangskr-etser 35a—41a.

De trykte ^kretselementer er anordnet på fen.slik måte at hver av kontaktene 19a,

20a og 21a valgvis kommer i inngrep med en .av lederstrimlene i overensstemmelse med stillingen av-det tilhørende kryssende

■styreorgan, 'bestemt ved hjelp av kontroll-knappene og 'innstillingsskivene, i øyemed å forbinde en tilhørende inngangskrets

•med-en utvalgt .utgangskrets. 'Hvis -enheten spesielt er sammensatt slik som vist på flg. 2, passerer de bevegelige kontakter 19a over •stasjonære -kontakter 35—41 innenfor are-alet mellom elementene 29 og 30 under kontroll av organene 14a og 15b, idet be-vegelsesfriheten for de bevegelige kontakter 20a er begrenset til et triangulært om-.råde mellom elementene 31 og 32 som bestemt av organene 14b og 19c og de bevegelige kontakter 21a beveger seg innenfor et areal som bestemt av elementene 33 og ■34 under .kontroll av elementene 14c og<:>15d. -Hver igruppe av de trykte .stasjonære kontakter med tilhørende bevegelige kontakter kan betraktes som en kodebestemmende innretning :med et flertall ..arbeids- eller driftstilstander idet alle innretninger tilsammen tilveiebringer et forutbestemt ko-demønster, 1 overensstemmelse med den øyeblikkelige stilling av hver av de .kodebestemmende Innretninger. 'Da således stillingen av det -kontakt-bærende element 19 er bestemt ved den spesielle-orientering av innstillingsskivene Ila-og 13b som kontrollerer stillingen av»de tilhørende kryssende styreorganer 15b og 14a tilveiebringer kontaktene 19a en .forutbestemt forbindelse mellom mngangs-kretsen 42 og en bestemt av utgangskret-sene 35a—41a. På lignende måte tilveiebringer de bevegelige kontakterr20a-en ^forutbestemt forbindelse mellom inngangskretsen 43 og en av utgangsk-retsene 35a— 41a som fastlagt ved den relative-orientering av de tilhørende Innstiillingsskiver llb —13c, og de bevegelige kontakter 21a tilveiebringer en forutbestemt forbindelse mellom inngangskretsen 44 og en av ut-gangskretsene som-er fastlagt ved den spesielle innstilling av skivene lic og 13d. -For fullstendig å forstå ■hvorledes kontaktene 19a—21a tilveiebringer en -valgt forbindelse som bestemt ved -orienteringen av innstillingsskivene, skal den-spesielle ut-forming av disse skiver beskrives nærmere. Dette kan best-gjøres i forbindelse med illustrasjonen av skivene på fig. 3 eller 4. Disse skiver som er identiske med alle de andre, har et flertall periferiske slisser for dannelse av 7 innstillingsiflater som har forskjellig avstand fra den sentrale mon-teringsakse. Av hensyn til illustrasjonen er-de'.forskjellige Innstillingsf later på ski-

vene llb og 13c på fig. 3 betegnet med hen-visningstall 71—77. Da den sluttelige stilling av hvert bevegelig kontaktelement er avhengig av orienteringen av to innstil-lingssklver tjener de kryssende styreorganer som en ekstra mekanisme slik at de bevegelige kontakter kan anta i alt 13 forskjellige stillinger.

For videre forklaring antas at når apparatet er innstillet i 0-stilling, er skivene llb og 13c, slik anordnet, ved manuelt innstillbare knapper 53b og 53c, at innstillings-flatene for de dypeste 71 befinner seg nær skiveanleggsdelene 48b og 49c. Når tilbake-stillingsstangen 28 nå senkes og apparatet innstilles i virksom stilling, bevirker stiften 23 at de kryssende styreorganer 15c og 14b svinges eller dreies slik at kontaktene 20a settes i sin laveste stilling hvor de nedre kontakter tilveiebringer elektrisk forbindelse med det felles element 32 og de øvre kontakter tilveiebringer elektrisk forbindelse med strimmelen 41. Hvis således skivene llb og 13c er anordnet som antatt, tilveiebringes en elektrisk forbindelse mellom inngangskretsen 43 og ut-gangkretsen 41a.

Hvis der nå antas at tilbakestillings-mekanismen på ny betjenes og derved fjerner skiveanleggsdelene fra slissene og at skivene llb dreies motsatt urviserret-ningen (som sett på fig. 3, hvilket vil kreve en dreining av knappen 53b i urviserretnin-gen), slik at innstillingsflaten for den nestdypeste sliss 72 befinner seg inntil skiveanleggsdelen 48b. Når tilbakestillings-mekanismen utløses, vil de nedre kontakter på elementene 20a på ny komme i inngrep med det felles element 32, men kontaktene 20a er nå anordnet i en noe høy-ere stilling da skjæringspunktet for organene 15c og 14b befinner seg noe høyere. De øvre kontakter på elementet 20a kommer nå i inngrep med den nedre strimmel 40 og der tilveiebringes en forbindelse mellom inngangskretsen 43 og utgangskretsen 40a. Når skiven llb dreies videre i retning mot urvlserretningen på en trinnvis måte ved avvekslende betjening av tilbakestillingsarmen 28 tilveiebringer de øvre kontakter på elementet 20a sukesessivt elektriske forbindelser med de ledende strimler 39—35 i den angitte rekkefølge og tilveiebringer derved forskjellige forbindelser; hele denne tid befinner de nedre kontakter på elementet 20a seg i anlegg mot forskjellige punkter på det felles element 32.

I øyemed å nå strimmelen 35 må skiven llb dreies slik at den ytterste inn-

stillingsflate 77 kommer i anlegg mot delen 48b. Hvis skiven 13c må dreies til sine forskjellige trinn ved alternativ betjening av tilbakestlllingsmekanismen, heves kon-taktelementet 20 ytterligere som følge av hevningen av skjæringspunktet for organene 15c og 14b. De øvre kontakter kommer nå i anlegg mot det feiles element 31, mens de nedre kontakter i rekkefølge kommer i anlegg mot strimlene 41—36. De nedre kontakter kommer aldri i anlegg mot strimmelen 35 da det høyest oppnåelige skjæringspunkt, nemlig når begge skivene llb og 13c har sin ytteirflate 77 inn til de tilhørende sklveanleggsdeler, resulterer i anlegg mot strimmelen 36. Selvfølgelig kan enhver av de syv forskjellige kombinasjoner av innstillin<g>sflåtene på skivene llb og 13c anvendes i øyemed å oppnå en bestemt forbindelse. F. eks. hvis den dypeste sliss 71 på skiven llb og den ytterst liggende flate 77 på skiven 13c tilveiebringer en forbindelse med strimmelen 35, kan dette også oppnås ved å anvende den nest dypeste sliss 72 på llb og den tilstøtende flate på lic. En hvilken som helst kombinasjon av samvirkende innstillingsflater for hvilke enersifrene i henvisnlngstallene tilsammen er lik 8, fører til samme forbindelse med strimmelen 35.

På den annen side kan for hver strimmel, med unntagelse av strimmelen 35, en bestemt forbindelse tilveiebringes ved hjelp av en hvilken som helst av syv forskjellige samvirkende kombinasjoner for hvilke enersifrene i henvisningstallene enten tilsammen blir lik et bestemt tall eller et tall lik et bestemt tall pluss 7. For å for-klare dette nærmere, antas at slissen eller flaten 71 i skiven llb og flaten 73 på skiven 13c samvirker for å tilveiebringe en forbindelse med strimmelen 39. Enersifrene er en sum lik fire og enhver kombinasjon for hvilken summen av henvisnings-tallenes enersifre enten er lik fire eller fire plus syv skaffer samme kombinasjon. Spesielt vil flaten 72 på skiven llb og flaten 72 på skiven 13c eller flaten 73 på skiven lid og flaten 71 på skiven 13, flaten 74 på skiven llb, flaten 77 på skiven 13c, flaten 75 på skiven lid og flaten 76 på skiven 13c, flaten 76 på skiven llb, flaten 75 på skiven 13a og flaten 77 på llb og flaten 74 på skiven 13c, alle resulterer i en kombinasjon med strimmelen 39. Dette er hva der kan betegnes et «modul 7» — system da alltid 7 trekkes fra for å fastslå hvilken strimmel som er i funksjon i til-felle av at summen av enersifrene 1 henvisningstallene til flatene er større enn 7. En slik .anordning medfører den fordel at en bestemt forbindelse mellom en hvilken .som helst inngangskrets og en valgt utgangskrets kan tilveiebringes ved .hjelp av et antall forskjellige knappinnstillin-ger. ,Som følge av den .omstendighet .at der er to innstilllngsskiver på .hver aksel, er innstillingene av de nærmest liggende knapper forskjellig og .som følge herav er det samlede resultat særegnet for hver individuell kombinasjon av knappinnstillin-ger.

Ved bruken av avkodningssystemet i et abonnementfjernsynssystem dreier abonnenten, etter å ha fått oppgitt den riktige knappinnstilling, den knapp (ikke vist1) som kontrollerer akselen 12a og bevirker derved bevegelse av tilbakestilllngs-armen 28 for å stille alle de forskjellige omkoblere eller brytere i O-stilling eller en forutbestemt ■utgangsstilling. Skiven lia er fritt dreibart lagret på akselen 12a og kan bare dreies ved hjelp av en innvendig innstilling som kan 'foretas inne i apparatet..'Spesielt er et U-tformet fjærende element Sl med sin ene ende stivt festet til monteringsplaten 10, mens den annen ende av fjæren er innstukket 1 et bestemt av en rekke huller eller åpninger 82 i skiven lia. Dette er gjort for at en servicemann fra abonnementfjernsynsanlegget kan endre innstillingen av skiven lia vilkårlig ved å løfte organet 81 ut av vedkommende hull 82, som den for øyeblikket befinner seg i inngrep med, dreie skiven lia til en ny .stilling.og la fj.ærorganet 81 komme 1 inngrep med et nytt hyll 82. Den nye Innstilling er selvfølgelig ikke kjent for abonnenten. Dette trekk medfører .at den samlete anordning får en ytterli<g>ere -økning av hemmelighetsgraden.

Abonnenten dreier deretter kontroll-knappene -53 til deres .individuelle innstillinger, hvorved skivene 11 og .13 dreies til forutbestemte vinkelstilllnger. Innstillings-flatene som nå befinner seg inntil de deler som er i anlegg mot skivene, innstilles derved i overensstemmelse med knappinnstil-lingene og når knappen (ikke vist) som kontrollerer akselen 12a,-dreies til arbeids-stilling, antar de kryssende styreorganer forskjellige stillinger som fastlagt av inn-stillingsflatene. Organet 14a innstilles i en stilling som bestemmes av skiven Ila som selvfølgelig er uavhengig av innstillingen av knappene 53b—53d. Kontaktene 19a, 20a og 21a stilles derved ved punkter bestemt av skjæringspunktene for organene 14 .og 15 som på sin side bestemmes i fellesskap av stillingen av innstillingsskivene. Som følge herav tilveiebringes en rekke forutbestemte ■forbindelser mellom inngangskretsene 42—44 .og utgangsfcreteene 35a—41a som :fastlagt ved.stillingen av innstillingsskivene. Disse forbindelser som bare oppnås når -den .riktige knappinnstilling er kjent, kan nå .anvendes for oppnå-else for riktig avkodning av et mottatt kodet fjernsynssignal.

Tilsammen danner de trykte 'kretselementer på platen 50 og de bevegelige kontakter 19a, '20a og 21a et flertall kodebestemmende innretninger som individuelt har et flertall arbeidstilstander og samlet fastlegger et forutbestemt kodemønster i overensstemmelse med den øyeblikkelige tilstand av de kodébestemmende innretninger. En aktuator eller bevegelig mekanisme som omfatter et flertall uavhengig bevegelige istyreorganer som krysser eller skjærer hverandre (f. eks. elementene 14b og 15c), er ved hjelp av stiften 23, førings-élementet 17 og det bevegelige bryterelement 20 koblet til en tilhørende av de kodebestemmende innretninger, nemlig inn-retningen som omfatter kontaktene 20a og dens tilhørende ledende elementer 31, 32, 35—41. Denne aktuator eller bevegelige mekanisme bevirker innstilling av den til-hørende kodebestemmende innretning i en av dens arbeidstilstander som bestemt av det .øyeblikkelige skjæringspunkt for styreorganene 14b og -15c. Et flertall individuelt innstillbare toinnflyttingsmekanlsmer .(skiver llb og 13c, aksler 12b og 12c, og knapper 53b og ,53c) er individuelt mekanisk koblet til et tilhørende av de innbyrdes skjærende styreorganer (skiven llb er mekanisk koblet til det skjærende organ 14b, ogv-skiven 13c er mekanisk -koblet til det skjærende organ 15c i arbeldstllstand) for å tilveiebringe den stilling av disse som er nødvendig for tilsammen å bestemme skjæringspunktet f or styreorganene og ar-beids-tilstanden for den tilhørende kodebestemmende anordning. Endelig .omfatter avkod-ningsapparatet organer .som omfatter i ..det

minste -en del av trinnflyttingsmekanis-mene (f. eks. innstillingsskiven 13c, akslen

12 og knappen 53c) for bestemmelse av.arbeidstilstanden av en annen a-v de kodebestemmende innretninger (Innretninger

som omfatter kontakten lia og dens tilhø-rende stasjonære bryterelementer).

•Betraktet fra -et annet synspunkt, ut-gjør den bevegelige kontakt 20a -og -dens tilhørende kretser på platen 50, f. eks. en kodebestemmende innretning med et flertall arbeidsitllstander. -De kryssende styre-I organer -14b og 15c, stiften 23, føringsele-

mentet 17, og det bevegelige bryterelement 20 kan betraktes som en bevegelig manøv-reringsmekanisme som er koblet til den kodebestemmende innretning for bestemmelse av dennes tilstand. Innstillingsskivene llb og 13c danner et flertall individuelt innstillbare trinnflyttingsmekanis-mer som er koblet i styreforbindelse med den bevegelige mekanisme og individuelt representerer i hver innstillet stilling en virksom seksjon (nemlig en bestemt av de syv innstillingsflater) som utøver en styrende virkning som bestemmes av dens til-hørende verdi innenfor et forutbestemt område av en spesiell karakteristikk for den virksomme seksjon (nemlig den spesielle dybde av Innstlllingsflaten eller den radiale avstand fra skivens referanseakse). Disse innretninger eller innstilllngsskiver styrer i fellesskap den bevegelige mekanisme for innstilling av den kodebestemmende innretning i en bestemt arbeidstilstand i overensstemmelse med den resulterende styrevirkning som utøves av de virksomme seksjoner av trinnflyttingsanordningen. Forskjellige seksjoner (dvs. de forskjellige slisser eller Innstillingsflater) av trinnflyt-tingsanordnlngene har forskjellige tilhø-rende verdier innenfor det forutbestemte område med hensyn til den nevnte karakteristikk.

Da innstillingen av hver kodebestemmende anordning bestemmes i fellesskap av minst to av knappene, gir innstillingen av de enkelte knapper ikke noen direkte opplysning om den faktiske venderlnnstil-ling, og der unngås på effektiv måte at uvedkommende kan skaffe seg opplysning om denne innstilling. Ved utskiftning av forskjellige innstillingsskiver som hver har en helt forskjellig rekkefølge av innstil-lingsflatene eller ved å anvende samme skiver, men med forskjellig orientering på samme aksler, eller ved å endre knapp-innstilllngsmerket i forhold til skivene kan de ved en bestemt kodekombinasj on fast-lagte kretser endres fullstendig selv om de elektriske forbindelser for alle enheter er standardisert. Selvfølgelig kan to eller flere innstillingsfilater på en hvilken som helst bestemt skive ha samme avstand fra skivens sentrum om dette ønskes. Det er derfor mulig å forsyne hver av mange tusen abonnenter i et bestemt område med ein bestemt styreanordning i transponeringsme-kanlsmen slik at hver abonnent.for et bestemt program må anvende en bestemt og forskjellig kodekombiniasjon eller knappinnstilling for å tilveiebringe samme forbindelse mellom inngangs- og utgangskret-sene. I tillegg til dette vil de mekaniske sammenkoblinger mellom de forskjellige kontaktelementer gjøre det umulig i praksis for uvedkommende å finne frem til den riktige knappinnstilllng ved å forsøke seg frem eller ved sammenligning med den riktige innstilling hos andre abonnenter.

Ifølge en variasjon av oppfinnelsen er det ikke nødvendig at strimlene 35—41 inn-tar tilsvarende stillinger i hver kodebestemmende innretning. Faktisk kan' øket hemmelighetsgrad oppnås ved brytning, krysning eller transponerlng av strimlene, fortrinnsvis på vilkårlig måte mellom nær-mestliggende innretninger som vist på fig.

5. Strimmelen 39 f. eks. er tredje strimmel

fra de felles elementer 32 og 34 på fig 1, men denne strimmel kan kobles tilbake mellom de to kodebestemmende innretninger inneholdende elementene 32 og 34, slik at strimmelen 39 f. eks. kan være femte strimmel Ira elementet 34. De andre strimler kan transponeres på lignende vilkårlig måte som illustrert. Transponeringen kan bekvemmest utføres ved å føre ledende forbindelser gjennom den isolerende mon-teringsplate og å trykke noen av transpo-neringsforbindelsene på den motsatte side av flaten som antydet med stiplete linjer.

Utførelsen som vist på fig. 6 illustrerer nettopp en av de mange alternative anordninger for variering av skjæringspunktet for de kryssende eller skjærende styreorganer. Elementene på utførelsen ifølge fig. 6, som likeledes anvendes ved utførel-sen ifølge flg. 1—4, er gitt samme henvis-ningstall. I stedet for å anvende skiver ved en rekke innstillingsflater kan et par ge-nerelt triangeiformete innstillingsorganer 57 og 58 lagres dreibart på akslen 46 for å kontrollere stillingen av skiveanleggsdelene 48b og 49c og som følge herav skjæringspunktet for styreorganene 14b og 15c. Bevegelsen av elementene 57 og 58 kan sty-res ved hjelp av faste stifter 59 og 60 som samvirker med føringsslisser, henholdsvis i elementene 57 og 58. Flater 83 og 84 på elementene 57 og 58 tjener som innstillingsflater som kommer i anlegg med delene 48b, resp. 49c. Tannhjul 55 og 56 står i inngrep med tenner henholdsvis på elementene 57 og 58 og kan delvis dreies ved hjelp av aksler og knapper (ikke vist) i likhet med akslene 12 og knappene 53 for å bestemme den nøyaktige stilling av elementene 57 og 58 og som følge herav skjæringspunktet og arbeidstilstanden for den tilhørende kodebestemmende omkobler.

Ifølge ennå en videre utførelsesform' for oppfinnelsen som er vist på fig. 7, ut-gjøres den bevegelige mekanisme av en tannstang og et drev. Også her anvendes et par innstillingsskiver 90 og 91 som hver har syv innstillingsflater 90a og 91a, stort sett på lignende måte som innstillingsskivene på fig. 1—4. Slissene på innstillingsskivene 90 og 91 har imidlertid ikke grad-vis økende eller avtagende dybde som på skivene på fig. 1—4, men er anordnet i vilkårlig rekkefølge. Samme mønster eller rekkefølge av slissene som fig. 1—4 kan anvendes for skivene 90, 91 men der er på fig. 7 vist en vilkårlig fordeling av slissene med hensyn til deres dybde for å illustrere en videre variasjon av oppfinnelsen.

En arm 92 bærer et stempel 93, som er dreibart lagret ved sin ene ende og et stempel 94 som er dreibart lagret ved den annen ende. Stemplene 93 og 94 er bestemt til å falle elder gli inn i slisser på skivene 90 og 91. Armen 92 trykkes ned-over ved hjelp av en skruefjær 95 for å føre stemplene inn i de spesielle slisser som befinner seg i flukt med stemplene og som på sin side selvfølgelig bestemmes av den øyeblikkelige orientering av skivene. En tannstang 96 er glidbart lagret på fø-ringselementer eller stifter 97 og har en ende dreibart lagret ved midten av armen 92. Et tannhjul 98 står i inngrep med ten-tene på tanntangen 96 og er anordnet med sitt sentrum i en fast stilling slik at en vertikal bevegelse av tannstangen resulterer i rotasjon av drevet. Et bevegelig bryterelement eller glldekontakt 99 er stivt festet til drevet 98 og er elektrisk forbundet med en inngangskrets 100 som kan svare til en av inngangskretsene 42—44 på fig. 1. Glidekontakten 99 tilveiebringer ved rotasjon av drevet 98 suksessiv kontakt med en rekke stasjonære kontaktelementer 101—113, som er forbundet med hver sin av en rekke utgangsfcretser 115—127.

Ved bruk av anordningen som er vist på flg. 7, løfter abonnenten til å begynne med armen 92 oppover mot trykket som utøves av fjæren 95 for å bringe stemplene 93 og 94 ut av inngrep med skivene 90 og

91. Innstillingsskivene kan nå roteres på den beskrevne måte i forbindelse med ut-førelsen ifølge fig. 1—4 for å innstille en sliss eller innstillingsflate umiddelbart under hvert stempel som har en dybde som bestemmes av den spesielle innstilling eller orientering av den tilhørende skive. Abonnenten kan deretter frigi stangen 92 hvorved fjæren fører stemplene 93 og 94 inn i de valgte slisser som vist på figuren. Den vertikale stilling av stempelstangen 96 bestemmes av stillingen av stangen 92 som

på sin side bestemmes av stillingen av stemplene; som følge herav bestemmes den endelige stilling av tannstangen 96 og drevet 98 av orienteringen eller Innstillingen av hver av skivene 90 og 91. Det bevegelige bryterelement '99 innstilles derfor i en stilling som bestemmes av innstillingsskivene og forbinder en bestemt av utgangsfcret-sene 115—127 med inngangskretsen 100.

Denne anordning skaffer således en trinnflyttlngsmekanisme for de kodebestemmende anordninger i et abonnement-

fj ernsynssystem som er vel egnet for mas-sefabrikasjon på økonomisk basis, samtidig som allikevel hver mekanisme kan ut-føres særegen og forskjellig fra en hvilken som helst annen av et stort antall lignende mekanismer. Dette kan videre oppnås utan noen som helst bestemt korrelasjon mellom bestemte enheter.

Ved aHe de beskrevne utførelser er aktuatoren eller den bevegelige mekanisme ved hjelp av en fjærkraft trykket mot en forutbestemt stilling, f. eks. en stilling som svarer til den, som fåes hvis ■fordypningene på begge de virksomme avsnitt av innstillingsskivene ville strekke seg helt til skivenes sentrum. For de fleste eller alle innstillinger av skivene strekker fordyp-ningene seg ikke til skivenes sentrum slik at aktuatoren ikke vil innta denne forutbestemte stilling; den holdes i avstand fra denne stilling i overensstemmelse med for-dypningens avstand fra skivens sentrum. Denne virkning av det virksomme innstil-lingsavsnitt av skiven er for enkelthets skyld i påstandene betegnet som en styrevirkning som utøves på den bevegelige mekanisme.

Selv om der i det foranstående er be-skrevet forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen, vil der lett kunne gjøres ytterligere variasjoner, slik at oppfinnelsen ikke er begrenset til de beskrevne utførel-sesformer.

Claims (13)

1. Kodnings- eller avkodningsapparat f or abonnementsf jernsynssystem, k a - r a k t e r 1 s e r t ved at det i det minste omfatter en kodebestemmende innretning (50, 19a—21a; 99—113) som har et flertall arbeidstilstander, en bevegelig mekanisme (14a—14d; 15b—15d, 16—24; 92— 98) som er koblet til den kodebestemmende innretning for å variere dens arbeidstilstander og et flertall påvirkriingsanord-

ninger (lito—d til 13b—d, 57; 90, 91) som hver for seg er mekanisk koblet til den bevegelige mekanisme for hver for seg delvis å bestemme stillingen av den bevegelige mekanisme og i felleskap å styre arbeidstilstanden av den . kodebestemmende innretning.

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakt e r 1 s ert v e-d et flertall ■ kodebestemmende innretninger (50, 19a—21a; 99—113) som hver for seg har et flertall

•arbeidstilstander og samlet etablerer et foreskrevet kodemønster i overensstemmelse med de øyeblikkelige tilstander av hver av de kodebestemmende innretninger i forhold til hverandre.

3. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at den bevegelige mekanisme (92—98) er koblet til en tilhørende av de kodebestemmende innretninger (99—113) og hvor minst en av de nevnte påvirkningsanordninger (90, 91) likeledes i-det minste delvis bestemmer arbeidstilstanden av en annen av de nevnte kodebestemmende innretninger.

4. Apparat som .angitt i påstand 2, karakterisert ved et flentall bevegelige mekanismer (14a—14d, 15b—15d, 16 —24) som hver for seg er koblet til en til-hørende av de kodebestemmende innretninger (50, 19a—21a) for å variere dennes tilstand, et flertall uavhengig innstilltaare påvirkningsanordninger [11 (to—Jd) til 13 (b —:d); 57,58] som er mekanisk koblet til en forutbestemt av de bevegelige mekanismer (14a—14d, 15b—15d, 16—24)for hver forseg delvis .å bestemme en stilling av denne og i fellesskap å styre arbeidstilstanden for den kodebestemmende Innretning som er koblet til den nevnte forutbestemte 'bevegelige mekanisme, idet i det minste en av påvirkniingsanordningene også er koblet til en annen av de bevegelige mekanismer for i det minste delvis å toestemme stillingen av denne mekanisme og den kodebestemmende innretning som er tilkoblet denne.

5. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander,:karakterisert ved et flertall inngangskretser (42—44; 100), et flertall utgangskretser (35a—41a; 115—127), hvor de kodebestemmende innretninger innbefatter omkoblere (19a—21a, 29—41; 99—113) som individuelt har et flertall arbeidsstillinger som hver etablerer forutbestemte kretsfor-bindelser mellom utvalgte av de nevnte inngangs- og utgangskretser, og hvor den (de) 'bevegelige mekanisme (r) (14a—14d, 15b—15d, 16—24; 92—98) .er koblet til en tilhørende .av omkoblerne ;for å variere dens arbeidstsilling.

6. Apparat som angitt i påstand '1, karakterisert ved at påvirknings-anordningene "omfatter et flertall 'Uavhengig innstillbare fler-seksjons trinnflyttingsmekanlsmer [11 (b—d) til 13(to—^-d); 90, 91] som er koblet til og styrer den bevegelige mekanisme (14a—d, 15b—d, 16— 24; 92—98) og som individuelt1 liver trinn-stilling oppviser en virksom seksjon (71— 77; 90a, 91a) som utøver en ustyrende virkning bestemt av den tildelte verdi innen et forutbestemt verdi-område av en sær-skilt karakteristikk for den virksomme seksjon, og som i f ellesskap styrer > den'bevegelige mekanisme slik at'den kodefoestem-mende mekanisme (50, 19a—21a: 99—113) overføres til en utvalgt av dens forannevnte arbeidstilstander i overensstemmelse med de felles styrende Virkninger som utøvesi av trinnflyttingsmekanismens 'Virksomme seksjoner, idet forskjellige seksjoner av .de nevnte fler-seksjons trinnflyttingsmeka-nismeir har forskjellige tilhørende «eller tildelte verdier innen det forutbestemte område med-hensyn tilden nevnte .karakteristikk.

7. Apparat .som angitt ;i ;påstand '6, karakterisert ved. at trinnflyttlngs-mekanismen har form av skiver ::[;ll,('b—id) til 13 (to—d); 9.0, 91] jsom A hver trinnstii-ling oppviser en virksom seksjon (7.1—47.7, 90a, 91a) som utøver en.-styrende virkning bestemt av den 'radiale avstand av ..dens aktive del fra en r.eferanseakse, og at.den aktive .del .av .forskjellige -seksjoner av :. åe nevnte '.'fler-seksjons skiver befinner :seg .1 forskjellige radiale avstander ;fra .deres respektive akser.

8. -Apparat som angitt i påstandene 2'0g'6,-karakterisert ved-en annen innstillbar fler-seksjons trinnflyttingsme-kanisme [ll.(b--d) .til 13(;b-a±).; .90, . 91] i fellesstyring ,med ..en .av de nevnte ifler-seksjons trinnflyttingsmekanlsmer :for .å bestemme artoéidstilstanden .for en annen av de kodebestemmende innretninger ;.(50, 19a—21a; .99—113).

9. Apparat .som ^angitt l ihvilk-en som helst av påstandene :6—;8, k.a;r..a k-.tÆ;T:i-s e;r t v e d at .den ubevegelige ; mekanisme har form .av et rsystem av stenger (jL4a— 14d, 15b—15d; 92—^98) >som >utg.j;ør cen «mekanisk integrator» som 'kobler rtrin-n-flyttingsmekanismene :[ll(lb—^d) r.til :13 :(b —d; 90, 91] i .styrende -.relasjon ctil den nevnte kodebestemmende -innretning :(-5Q, 19a—21a; 9.9—sl 13) :1 en utvalgt av .dennes arbeidstilstander 1. overensstemmelse .aned de forenede styrende krefter som utøves av de virksomme seksjoner (71—77; 90a, 91a) av trinnflyttingsmekanismen.

10. Apparat som angitt i påstand 7 og 9, karakterisert ved at stang-systemet omfatter et flertall kryssende, svingbare armer (14a—14d, 15b—15d) som er anbrakt på en felles vippeaksel (45—47) og som er uavhengig bevegelige i respektive adskilte parallelle plan og hver av hvilke er forskjøvet fra en forutbestemt stilling så meget som tilsvarer den styrevirkning som utøves av en tilhørende av innstillingsskivene.

11. Apparat som angitt i påstand 1 til 5, karakterisert ved at den bevegelige mekanisme omfatter et flertall uavhengig bevegelige, Innbyrdes skjærende eller kryssende styreorganer (14a—14d, 15b—15d) for å føre den kodebestemmende innretning (50, 19a—21ia) over i en arbelds-tilstand bestemt ved det øyeblikkelige skjæringspunkt for de nevnte styreorganer, og at påvirkniingsanordningene er uavhengig innstillbare trinnflyttingsme-kanismer [11 (b—d) til 13(b—d); 57, 58] som hver f or seg er mekanisk koblet til en tilhørende av de nevnte innbyrdes skjærende styreorganer for å etablere deres stilling for i fellesskap å bestemme skjæringspunktet for styreorganene og arbeidstilstanden for den kodebestemmende innretning.

12. Apparat som angitt i påstand 11, karakterisert ved at trinnflyt-tingsmekanismene omfatter Innstillings elementer [11 (b—d) til 13(b—d); 57, 58) innrettet til hver for seg å kunne dreies om adskilte parallelle akser (12b—12d) og som individuelt er forsynt med et flertall innstillingsflater som hefinner seg i forskjellige avstander fra den tilhørende akse for selektivt anlegg mot en tilhørende av de skjærende styreorganer (14a—14d, 15b— 15d), og anordninger (53b—53d) for dreining av de nevnte innstillingselementer til anlegg mot de innbyrdes skjærende styreorganer med utvalgte innstillingsflater for å etablere stillingen av de innbyrdes skjærende styreorganer for 1 fellesskap å bestemme skjæringspunktet for disse og arbeidstilstanden for den kodebestemmende innretning (50, 19a—21a).

13. Apparat som angitt i påstand 11, karakterisert ved at den nevnte trinnflyttingsmekanlsme [ll(b—d) til 13 (to—d); 57, 56) normalt ligger an mot de innbyrdes skjærende styreorganer (14a— 15d, 15b—15d) for delvis å bestemme stillingen av disse og i fellesskap å styre arbeidstilstanden av den kodebestemmende innretning (50, 19a—>21a), og innbefatten-de en tilbakestillingisanordning (28) for å frigjøre de skjærende styreorganer fra trinnflyttingsmekanismen for å føre hver av de nevnte kodebestemmende innretnin-gen over i en referansearbeidstilstand som forbedrer innstillingen av trinnflyttings-mekanlsmen.