NO118439B - - Google Patents

Description

Innretning for åpning og lukking av skyvetakseksjoner,

særlig på jernbanegodsvogner.

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for åpning og

lukking av skyvetakseksjoner, særlig på jernbanegodsvogner.

Det er kjent kjoretoy, hovedsakelig jernbanegodsvogner, ut-

styrt med det i og for seg pålitelige lofte-skyvetak, bestående av to like halvseksjoner. Disse seksjoner hviler i lukket tilstand på kjo-

retoyets sidevegger, på toppen av dets ene endevegg og på en midtre tverrforbindelse. For åpning av taket svinges en stottearm, hvis ned-

re ende bærer en stotterull som hviler på tverrforbindelsen, ovenfra ved hjelp av et håndtak og lofter en takseksjon som derpå kan forsky-

ves^ langs den andre, lukkede seksjon. Herunder loper seksjonene på

lopéruller av hvilke to er anbragt ved den ende av seksjonen som ven-

der mot tverrforbindelsen, mens de to andre er anbragt ved den sek-

sjonsende som vender mot vognens endevegg. De forstnevnte ruller loper et kort stykke på tverrforbindelsen og derpå på skinner anbragt på den annen seksjon. De sistnevnte ruller loper på skinner langs overkanten på vognens sidevegger og har ved endeveggene små skråplan som, når seksjonene forskyves, også her sorger for tilstrekkelig lof-tebevegelse.

Det kjente lofte-skyvetak er fremstilt av aluminium og må tå-le å bli betrådt for å kunne åpnes ovenfra. Hvis et tak med samme styrke skal fremstilles av langt kostbarere stålmateriale, vil det bli omtrent dobbelt så tungt som et lettmetalltak, men tross dette vil prisen på ståltaket bare bli omtrent en tredjedel av prisen på lettmetalltaket. Hvis nu ståltaket konstrueres på sådan måte at det kan betjenes fra bakken eller nedenfra, så kan vekten av det reduseres ytterligere fordi det ikke er påkrevet å betrede taket.

Fordelene ved å kunne åpne et slikt tak nedenfra ligger klart i dagen. For det forste vil man med sikkerhet unngå beroring av over-liggende elektriske kjøreledninger, hvis antall stadig oker med til-tagende elektrifisering av banene. For det annet blir manøvreringen av taket raskere, da bestigning av vognen faller bort. For det tredje kan det ikke inntreffe uhell eller ulykker ved nedstyrting under opp-stigning på taket eller fra dette, og for det fjerde vil kjoretoyets utrustning bli billigere, da oppstigningsinnretningene faller bort.

Det er foreslått på takseksjonene å anordne hydrauliske pum-per og fra disse pådratte sylindre med stempler, hvor stemplene på-virker lofteelementer, fortrinnsvis de kjente stottearmer, som på sin side ligger an mot et på kjoretoyet stasjonært motlager og bevirker en ISftebevegelse av takseksjonene. Denne anordning betjenes ved hjelp av et håndtak som er så langt at det kan påvirkes av en ved si-den av banesporet stående person. Den loftede takseksjon forskyves så ved hjelp av dette lange håndtak.

Denne anordning har ikke svart til hensikten da den blir for kostbar og dessuten for omfintlig i den barske jernbanedrift.

Videre er det foreslått å anordne spesielle loft- og senkbare rullebaner, eller loft- og senkbare klaffer som er innskutt i de el-lers plant forlopende rullebaner og som stotterullene i takseksjonenes endestillinger hviler på, samt en dertil horende forholdsvis kompli-sert og på vognens vegg lagret loftestangmekanisme for samtidig å kunne lofte eller senke alle stStterullene.

Det er også foreslått å la rullebanenes endepartier, dvs. de partier som bærerullene til en takseksjon står på under dennes ende- stilling, utgjores av skråplan som rullene under lengdeforskyvning av taket kan rulle opp-, resp. nedover og derved lofte eller senke ved-kommende takseksjon.

Men disse forslag loser bare delvis den oppgave det dreier seg om. Loftingen av takseksjonene foregår fra marken ved hjelp av mere eller mindre kompliserte stangsystemer. Men for å åpne takseksjonen må den loftede seksjon ved hjelp av en lang stang trekkes eller skyves fra marken, hvilket kan fore til uhell eller ulykker.

Foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å skaffe en innretning som etter valg tjener til å åpne eller lukke den ene eller andre skyvetakseksjon fra et bestemt sted på en jernbanegodsvogn, uten at vognen må bestiges og uten at betjeningen må forandre standplass.

Denne oppgave loses ved at det er tilveiebragt en innretning for åpning og lukking av skyvetakseksjoner, særlig på jernbanegodsvogner, hvor skyvetaket fortrinnsvis består av to skyvetakseksjoner som for forskyvning loftes over hverandre, og hvor vognkasserammens ovre sideveggbjelker er innbyrdes forbundet med minst en tverrforbindelse, og det som kjennetegner innretningen ifolge oppfinnelsen er at hver skyvetakseksjon er tilordnet en tautrommel som er anordnet på en tverrforbindelse loddrett på vognens lengdemidte og dreibart lagret • om en horisontal akse, idet det minst på en side av hver tautrommel er anordnet knaster som i skyvetakseksjonens lukkestilling griper over en på undersiden av takseksjonen festet fingerlist og ved dreiing av den respektive tautrommel i åpningsretningen legger seg under fingerlisten og lofter skyvetakseksjonen, og ved at hver tautrommel forskyver tilhorende skyvetakseksjon horisontalt i retning av vognens lengdeakse ved hjelp av minst ett tau.

Tegningene viser et eksempel på utforelsen av innretningen etter oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideoppriss av en godsvogn dekket med et todelt skyvetak.

Fig. 2 er grunnriss av vognen med det todelte skyvetak.

Fig. 3 er tverrsnitt etter linjen III - III i fig. 1.

Fig. 4 viser tverrforbindelsen og deler av to samhorende tak-seks joner i lukket tilstand og delvis i snitt. Fig. 5 viser det samme som i fig. 4»men like etter påbegynt åpningsforlSp.

Pa hver takseksjon, som skal åpnes ved hjelp av innretningen etter oppfinnelsen, er det på en boyle 2, beliggende i nærheten av den mot vognens endevegg vendende seksjonsende, anbragt en fjær 3»til hvis annen ende er festet et tau 4«Dette fores over en venderull 6 festet til en endeboyle 5°6dets annen ende er festet til en tautrommel 9 som på tverrforbindelsen 7- er dreibart lagret på en horisontal og vinkelrett på vognens lengdeakse stående aksel 8. Et annet tau 10 er også festet til trommelen 9 og delvis vikler opp på denne. Tauets 10 frie ende er fort over en annen venderull 12, festet til en mot vognlengdens midtre vendt endeboyle 11, og festet til en fjær 13 som er opphengt på en annen boyle 14»Fra lukkestilling kan takseksjonen 1 fSres til åpen stilling ved dreining av trommelen 9 så tauet 4 vikles opp på denne. Samtidig blir det andre tauet 10 viklet av fra trommelen 9 og ISper over en på tverrforbindelsen 7 montert forings-rull 15.

Taksfeksjonen lukkes på tilsvarende måte, dog ved dreining

av tautrommelen 9 i motsatt retning.

Tautrommelen 9 dreies ved hjelp av en håndsveiv l6 over stenger 17, universalledd 18, kjedehjul 19<-o22 og endelose kjeder 23 og 24. På samme aksel som håndsveiven 16, som her er slik anbragt på vognens sidevegg at den lettvint kan betjenes fra marken, sitter et kjedehjul 22 fra hvilket den endelose kjede 24 går nedover til kjedehjulet 21 som sitter på samme aksel som en kobling 25. Ved å trykke inn eller trekke ut koblingshåndtaket 26 og ved å dreie svei-ven l6 dreies enten kjedehjulet 20 eller - ved hjelp av den under vognbunnen liggende koblingsstang 27 - kjedehjulet 20a, slik at den ene eller andre takseksjon 1 etter valg kan åpnes eller lukkes over kjedehjulet 23, resp. 23a. Koblingen er slik utformet at den kan betjenes fra begge sider av vognen, hvor det også er anbragt håndsveiver og koblingshåndtak, slik at de to takseksjoner kan åpnes fra begge vognsider.

For å åpne en takseksjon 1 fra lukket tilstand hvor de to seksjoner ligger i samme plan, må seksjonen loftes litt i forhold til den andre seksjon. Dette gjores mulig ved de på trommelens 9 ene endeflate anbragte knaster 28 som griper inn i en på seksjonens 1 underside montert fingerlist 29. Idet dreiningen av trommelen 9 tar sin begynnelse, vil det på dette tidspunkt ikke finne sted noen horisontal bevegelse av seksjonen 1, hvilket skyldes den mellom tauet 4

og bSylen 2 innskutte fjær 3»Men når dreiningen* fortsetter ,'"vil knastene 28 bringes i inngrep med fingerlistens 29 underside og derved lofte seksjonen 1 så meget at den over et på tverrforbindelsen 7 montert skråplan 30 kan trekkes opp i hoyde med en på den annen sek-sjonsdel anbragt lopeskinne 31»Den mot vognens endevegg pekende seksjonsende blir samtidig 15ftet tilstrekkelig ved hjelp av et til- ;svarende skråplan 3?»Straks seksjonen 1 er loftet så hoyt at fingerlisten 29 ikke lenger hviler på knastene 28, vil seksjonen med i hjjornene anbragte loperuller 33 bevege seg stort sett horisontalt på lopéskinner 31 og 34»festet på den annen seksjons overside, resp. på vognkassens ovre bjelke. Rullene 33 ved seksjonens 1 indre hjorner loftes ved skråplanene 30 opp så de blir lopende på skinnene 31»mens rullene ved seksjonens ytre hjorner I6ftes ved skråplanene opp så de blir lopende på skinnene 34*

Sålenge tautrommelen 9 ikke>dreies, sperres seksjonen 1 i

lukket tilstand ved samvirkningen mellom fingerlistene 29 og knastene 28. Hvis håndsveiven l6 når taket er lukket, blir sperret, så får man - da tautrommelen 9 bare kan dreies ved hjelp av denne sveiv - en sik-ker lukking av taket, eksempelvis for tollforsegling.

Claims (7)

1. Innretning for åpning og lukking av skyvetakseksjoner, særlig på jernbanegodsvogner, hvor skyvetaket fortrinnsvis består av to skyvetakseksjoner som for forskyvning 16ftés over hverandre, og hvor vognkasserammens 6vre sideveggbjelker er innbyrdes forbundet med minst en tverrforbindelse, karakterisert ved at hver skyve-takseks jon (1) er tilordnet en tautrommel (9) som er anordnet på en tverrforbindelse (7) loddrett på vognens lengdemidte og dreibart lagret om en horisontal akse (8), idet det minst på en side av hver tautrommel er anordnet knaster (28) som i skyvetakseksjonens lukkestilling griper over en på undersiden av takseksjonen festet fingerlist (29) og ved dreiing av den respektive tautrommel i åpningsretningen legger seg under fingerlisten og lofter skyvetakseksjonen, og ved at hver tautrommel (9) forskyver tilhSrende skyvetakseksjon (1) horisontalt i retning av vognens lengdeakse ved hjelp av minst ett tau (4, 10).

2. Innretning ifolge krav 1, karakterisert ved at det benyttes ett tau som med den ene ende er festet til vognens endevegg og med den andre enden er festet til den mot vognens midte vendte ende av skyvetakseksjonen (1), idet tauet i det mellomliggende område er viklet minst en gang om tautrommelen (9).

3. Innretning ifolge krav 1, karakterisert ved at det benyttes to tau, idet det ene tau (4) med sin ene ende er festet til skyvetakseksjonens (1) mot vognens endevegg vendte ende og det andre tau (10) med sin ene ende er festet til den mot vognens midte vendte ende av skyvetakseksjonen (1), idet de to andre ender til de to tau (4. 10) er slik forbundet med tautrommelen (9) at ved en forskyvning av takseksjonen ved dreiing av tilhorende tautrommel (9) vil ett av tauene vikle seg opp, mens det andre vikler seg av.

4> Innretning ifolge■et av kravene 1-3»karakterisert ved at hver av de til skyvetakseksjonen (1) festede tau-ender er forbundet med skyvetakseksjonen ved hjelp av en fjær (3, 13)-

5. Innretning ifolge et eller flere av kravene l-4»karakterisert ved at tautrommelen (9) kan drives med en håndsveiv (l6), som kan være anordnet på et vilkårlig sted på vognkassen, enten over leddaksler (17> 18) og kjeder (23, 24) eller bare over leddaksler.

6. Innretning ifolge et eller flere av kravene 1-5»karakterisert ved at ved vogner med minst to skyvetakseksjoner (1) kan ved betjening av en kobling (25) drivverket for åpning og lukking for den ene takseksjon forbindes dreiefast med drivorganet, mens drivverket for den andre takseksjon er koblet på tomgang.

7. Innretning ifolge et eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at leddaksler (17, 18) og kjeder (23, 24) for hver takseksjon (1) er tilknyttet en håndsveiv (l6) på hver av vognens lengdesider, idet disse håndsveiver kan forbindes dreiefast ved hjelp av en koblingsstang (27) i en kobling (25) når koblingen er innkoblet.