NO118088B

NO118088B -

Info

Publication number: NO118088B
Application number: NO161303A
Authority: NO
Inventors: E Reth; W Colditz
Original assignee: Demag Ag
Priority date: 1965-01-26
Filing date: 1966-01-18
Publication date: 1969-11-03
Also published as: DE1499013B2; AT261370B; US3400623A; SE320859B; GB1094165A; CH442932A; NL6600289A; DE1499013A1

Description

Elektronisk kodesambandssystem.

Denne oppfinnelse vedrører et elektronisk kodesambandssysteni spesielt for jern-baner, av den art som er beskrevet i ame-rikansk patent nr. 2 629 088.

Det elektroniske kodesambandssystem ifølge oppfinnelsen .er generelt av den art som er beregnet på overføring av elektris-

ke styresignaler og angivelsessignaler mellom et lederkontor og minst en feltstasjon, hvor det på lederkontoret er plasert en senderanordning 'innrettet til å sende suksessive sykluser av styresignaler som har et innbyrdes tidsmellomrom, til feltstasjonen eller hver feltstasjon i tur og orden i løpet av en syklus, mens det på feltstasjonen eller hver feltstasjon er plasert en senderanordning innrettet til å sende angivelsessignaler tilbake til lederkontoret som reaksjon på at det på feltstasjonen mottas styresignaler som er sendt til vedkommen-

de feltstasjon fra lederkontoret. Et hoved-kjennetegn ved oppfinnelsen er at feltstasjonen eller hver feltstasjon har en signal-lagringsanordriing i form av et elektronisk forskyvningsregister, en krets for innstilling av trinnene i dette register for lagring av en sekvens av angivelsessignaler, samt ytterligere en krets styrt av styresignaler mottatt fra lederkontoret til å tappe ut de lagrete signaler fra registeret, så at denne uttapping foregår tidsinnstillet i forhold til de på feltstasjonen mottatte styresignaler.

Fordelene ved systemet ifølge oppfinnelsen er for det første at ved anvendelse av en elektronisk lagringsanordning sikres man høy hastighet både ved sending og mottaking, til tross for at de styrte anordninger som de avsendte informasjoner ved-rører, er temmelig langsomt reagerende; for det annet oppnåes ved å bruke et forskyvningsregister, for iat inf ormas jonssig-naler kan mottas og avsendes ved feltstasjonen ett og ett ad gangen; og for det tredje oppnåes ved demme sending av signaler ett 'og ett ad gangen at man bare behøver å bruke en eneste lagringsanordning, både for innkomimende og utgående informasjoner, fordi hvert angivelsessignal som avsendes, erstattes i registeret av et mottatt styresignal.

Andre formål og hensikter og karakteristiske trekk ved denne oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse av et utførelseseksempel, idet der vises til de vedliggende tegninger, hvor: Fig. 1 er et forenklet blokkskjema som viser den generelle oppbygging av systemet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et forenklet tidsskjema som viser den generelle kodeoppbygning for den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3A og 3B viser, når de anbringes over hverandre, i blokkform lederkontorets apparater. Fig. 4A, 4B, 4C, 4D, 4E viser, når de anbringes over hverandre, den detaljerte strømkretsoppbygning for lederkontorap-paratene. Fig. 5A og 5B er, når de anbringes over hverandre, diagrammer for arbeidsmåten for lederkontorets apparater. Fig. 6A og 6B gir, når de plaseres over hverandre, et blokkskjema av feltstasjonsapparatene. Fig. 7A, 7B, 7C og 7D viser, når de anbringes over hverandre, detaljerte krets-oppbygninger for en typisk feltstasjon. Fig. 8A og 8B danner, når de anbringes

over hverandre, et bølgefonmdiagram for arbeidsmåten for feltstasjonsapparatene.

Fig. 9 er et skjema for arbeidsmåten og kretsforbindelsene for en stasjonsskrittfor-skyver som anvendes ved hver feltstasjon og

fig. 10 viser anvendelsen av feltstasjonsapparatene for styring av anordningene ved en typisk feltstasjon, såsom brytere og signaler.

Betegnelsene (B +) og (B —) angir henholdsvis de positive og negative klemmer for en kraftkilde med en forholdsvis høy spenning. Betegnelsen for en jordfor-bindelse angir forbindelsen til et spenningsnivå mellom (B +) og (B —) spen-ningsnivåene. Betegnelsene ( + ) og (—) angir de positive og negative klemmer for en kraftkilde med forholdsvis lav spenning.

Kodesambandssystemet i henhold til denne oppfinnelsen kan anvendes på en rekke forskjellige måter. Det spesielle ut-førelseseksempel som er beskrevet og illu-strert her, viser imidlertid bruken av systemet for styringen av brytere, signaler og andre anordninger ved en jernbaneseksjon og mottagelsen av meldinger angående den påvirkede tilstand av disse forskjellige anordninger såvelsom meldinger om opptatt-heten av spor og liknende.

Fig. 1 viser <et par linjetråder 10 som strekker seg mellom et lederkontor CO og flere feltstasjoner FS. Da alle feltstasjonene er like, er det bare vist en typisk feltstasjon FS i blokkform i dette diagram.

Alle feltstasjonene og lederkontoret sender og mottar over det ene par med linjetråder 10. Styringene sendes over linjetrådene som en kodet bærefrekvens Fl. mens angivelsene sendes fra hver av feltstasjonene til lederkontoret over en annen bærefrekvens F2. Da både bærebølgemot-tagere og -sendere 1 seg selv ikke er tilstrekkelig frekvensselektive er det innskutt et båndpassfilter 26, 15, 16, 25 mellom linjetrådene 10 og hver av bærebølgerciotta-gerne 27, 17 og også mellom utgangen av hver bærebølgesender 14, 24 og linjetrådene 10.

Lederkontorets apparater omfatter kodestyrekretser 11 som styres av styrearmer 12. Kodekretsene 11 omfatter midler til å markere de suksessive arbeidssykler for å lage den kode som danner hver komplett syklus. Den spesielle permutasjon for strek og mellomromstegnene som danner kodegruppen for en spesiell stasjon styres av stillingen av styrearmene 12.

Utgangen av kodestyrekretsene 11 omfatter en tidsforskjøvat rekke med kodeelementer heri innbefattet synkroniser-ingsmarkeringen, de forskjellige stasjons-anropsmarkeringer og markerings- og mellomromstegnene som danner kodene for de forskjellige feltstasjoner. Denne utgang påtrykkes en modulator H3 som styrer utgan-gene av bærebølgesenderen 14. For hvert mellomiromselement i koden hindrer således modulator en 13 bærebølgesenderen 14 fra å levere sin særskilte bærefrekvens Fl

gjennom bånidpassfilteret 15 til linjetrådene 10. For alle de andre arter av elementer

som omfattes av en kodestyreperiode bevirker xnodulatoren 13 at bærebølgesenderen sender korte pulser av bærebølgefrekvens og med bestemte tidslengder slik som det vil bli forklart senere, og disse bærebølge-pulser med frekvensen Fl påtrykkes derpå over båndpassfilter et ,15 på linjetrådene 10.

Ved hver feltstasjon påtrykkes den mottatte styrekode av frekvens Fl over et

båndpassfilter 16 på en bærefrekvensmot-tager 17. Kodeutgangen av mottageren 17

påtrykkes derpå kodedekodingskretsene 18.

Kodedekodingskretsene 18 omfatter sta-sjonstelleanordninger som bevirker at hver stasjon bare reagerer på den del av styre-kodesyklusen som er bestemt for den. Som et resultat av dette påtrykkes det fra utgangen av styredekodingskretsene 18 i det utvalgte stasjonsperioder en særskilt serie med pulser svarende til styrekoden for denne spesielle stasjon. Disse pulser påtrykkes et forskyvningsregister 19 med det resultat at når hele styrekoden for stasjonen er mottatt, blir de forskjellige trinn av forskyvningsregisteret suksessivt forberedt i overensstemmelse med det mønster av

markeringer og mellomrom som er bestemt

for denne stasjon. Trinnene i forskyvningsregisteret er da Istand' til selektivt å energisere flere styrereleer 20 og disse er da over sine kontakter istand til å styre forskjellige styrte anordninger 21.

Før mottagningen av en styrekode ved en hvilken som helst spesiell stasjon er de styrte anordninger 21 istand til over angi-velseskontaktene 22 selektivt å forberede de forskjellige trinn i forskyvningsregisbe-ret 19. Forskyvnlngsregisterets trinn forut-setter en spesiell permutasjon av hva vi kan kalle deres «0» og «1» tilstander overensstemmende med den angivelseskode som ønskes sendt til lederkontoret. Når styrekodekretsene 18 er virksomme for å bringe den mottatte styrekode inn i forskyvnlngs-registeret 19, blir angivelseskoden som tidligere var lagret i forskyvningsregisteret, derfor brakt ut av det siste trinn i forskyvningsregisteret. Forskyvningsregisteret kan derfor bli brukt til direkte å styre senderen 24 med det resultat at pulser av frekvensen F2 påtrykkes linj etrådene 10 over båndpassfilteret 25 i en på forhånd utvalgt kombinasjon av markeringer og mellomrom som danner den ønskede an-givelsesmeddelelse som skulle sendes til lederkontoret.

På lederkontoret påtrykkes den mottatte angivelseskode over båndpassfilteret 26 på bærebølgemottageren 27. Som et resultat herav påtrykkes en rekke tidsatskilte pulser hvis mønster tilsvarer den mottatte angivelseskode, på angivelseslagringsma-trlksen 28. Styrekodekretsene 11 virker over angivelsesport og utklareringskretsene 29 for å skaffe de nødvendige portfunksj oner med hensyn på angivelseslagringsmatriksen 28. Dette betyr faktisk at den mottatte angivelseskode dirigeres til de riktige angivelseslagringskretser som vedkommer den spesielle feltstasjon hvorfra angivelseskoden kommer. Disse angivelsesport- og utklareringskretser 29 virker også til å stryke ut angivelsene for en spesiell feltstasjon nettopp før mottagningen av en ny angivelseskode fra denne stasjon. På denne måte representerer de angivelser som kontinuerlig vises de siste meddelelser som er mottatt fra feltstasjonene.

Den spesielle kodeoppbygning for den foreliggende oppfinnelse er vist på fig. 2. Det er vist på tegningen at hver arbeidssyklus begynner med en rekke på to pulser hvis varighet er større enn for de normale markeringselementer som danner enten styrings- eller angivelseskoden for en spesiell feltstasjon. Det første av disse lange kodeelementer er synkroniseringspulsen, og det annet er stasjonsanropspulsen for stasjon nr. 1. Etter stasjonsanropspulsen for den første feltstasjon er det en rekke med tidsatskilte pulser med bærebølgefrekvens, hvilke pulser ved sin stillingspermutasjon i mellomrommet mellom den første og den annen stasjonsanropspuls skaffer klar sty-remeddelelse for den første feltstasjon. Etter denne anropspuls for den første feltstasjon omfatter styrekoden en annen stasjons anropspuls og derpå en rekke med markeringer og mellomrom som sørger for meddelelsen for styringen av anordningene ved den annen feltstasjon. På liknende må-te omfatter styrekodeperioden styringer for alle feltstasjonene 1 systemet.

I det foreliggende utførelseseksempel for oppfinnelsen antas det at det er anordnet fem feltstasjoner, men at hver feltstasjon mottar en gruppe styringer to gan-ger innenfor en enkelt arbeidsperiode, slik at det kan anordnes et større antall styringer og angivelser ved hver feltstasjon uten tilsvarende økning av komplisertheten av utstyret. Etter av hver av de fem feltstasjoner har mottatt sin gruppe A styrekoder, blir de således sendt hver stasjon i tur og orden en gang til, slik at de mottar sin gruppe B koder. Ved avslutningen av den annen stasjonsperiode for stasjon nr.

5 er syklusen fullført, og en ny syklus blir

straks påbegynt med en annen synkroniseringspuls.

I løpet av den tid 'da styringene sendes til feltstasjon nr. 1 mottas en angivelseskode fra den samme feltstasjon. På liknende måte mottas gjennom hele syklusen angivelseskoder fra feltstasjonene ettersom de hver mottar sine styrekoder. To atskilte grupper styringer sendes til hver feltstasjon i systemet i en fullstendig syklus og samtidig mottas to grupper angivelse fra hver feltstasjon.

En del av styrekodeperioden er vist med en forstørret tidsskala øverst på fig.

2. Dette gjør det klart at den spesielle

bærefrekvens Fl som brukes for styringer bare sendes i løpet av første halvdel av hver 10 millisekunders synkroniseringspulsperiode for herved å danne den spesielle synkronlseringspuls. Stasjonsanropspulsen som følger synkroniseringspulsen er identisk med synkroniseringspulsen. I hver av de femten 5 millisekunders pulsperioder som inntreffer mellom stasjonsanropspulsen for stasjon nr. 1 og stasjonsanropspulsen for stasjon nr. 2, er det på tegningen vist et markerings, eller mellomromsele-ment. Det er således vist en markering betegnet med bokstavet M som sendes i den første pulsperiode og et mellomrom betegnet med bokstavet S 1 den annen pulsperiode. For markeringselementet er det vist at bærefrekvensen Fl sendes bare i tilnærmet den første halvdel av pulsperioden. For mellomromselementet sendes det ikke noen bærebølge.

Den del av angivelsesperioden som er vist med forstørret tidsskala nederst på tegningen, angir at femten pulsperioder også er anordnet for sendingen av angivelser fra en hvilken som helst feltstasjon. I en hvilken som helst pulsperiode kan det sendes enten et markerings-, eller et mel-lomromselement. Disse markerings- og mellomromselementer er nøyaktig lik dem i styresyklusen, unntatt at de istedenfor sendes på frekvensen F2. Denne tegning angir også at angivelseskoden ikke omfatter noen synkroniserings- eller stasjonsan-ropspulser. Grunnen til dette er at portfunksj onene er det sørget for ved lederkontoret, og da angivelseskoden fra en hvilken som helst feltstasjon mottas i løpet av den samme stasjonsperiode i løpet av hvilken styringer sendes til denne stasjon, kan le-derkontorportkretsene direkte brukes til å lede de mottatte angivelseskoder til de riktige angivelseslagringskretser.

Ordningen av lederkontoret er vist forenklet på fig. 3'A og 3B og mere detaljert på fig. 4A—4E. I den følgende beskrivelse blir arbeidsmåten for sendingen av styringene klargjort ved hjelp av bølgeformdiagram-mene på fig. 5A og 5B.

Den grunnleggende tidsanordning på lederkontoret er den 200 p/s oscillator 35. Denne oscillator av Colplbts typen omfatter røret 150 i hvis gitter-katodekrets det er en avstemt svinghjulskrets som omfatter selvinduksjonen 151 og kondensatorene 152 og 153. Utgangen fra denne oscillator som er vist ved linje A på fig. 5A, påtrykkes over ledningen 154 på en firkantbølgefor-sterker 36 som omfatter rørene 155 og 156. Disse to rør er innbyrdes forbundet på en slik måte at det dannes en regenerativ for-sterkertype av den art som vanligvis kalles en Schmitt triggerkrets. Begge rør 155 og 156 er forsynt med en felles katodemotstand 157. En økning av spenningen på gitteret 1 rør 155 bevirker økning i ledningsevne for dette rør slik at det blir større spenningstap over dets anodemotstand 158. Den lavere anodespenning for dette rør påtrykkes derpå over parallell-motstanden 159 og kondensatoren 160 på røret 156 og bevirker at det fører en mindre anodestrøm. Da spenningsfallet over katodemotstanden 157 mest påvirkes av ledningsevnen av røret 156, blir det et mindre spenningsfall over katodemotstanden 157 slik at gitterkatodespenningen for rø-ret 155 økes ytterligere.

En spenningsreduksjon som fås fra oscillatoren 35 har en liknende kumulativ virkning i omvendt retning. På denne må-te har en hvilken som helst spenningsfor-andring som opptrer på gitteret i rør 155 en større virkning og bevirker at dette rør 155 lett forandres fra å lede med lav ledningsevne til en tilstand med høy ledningsevne. Som følge av den store spenningsvariasjon som opptrer på anoden for røret 155, vil rør 156 også lett veksle mellom full ledningsevne og tilnærmet ikke-ledende tilstand ettersom en sinusbølgeut-gang fra oscillatoren 35 varierer mellom si-ne yttergrenser. Resultatet er at det på anoden for røret 156 opptrer en spennings-bølgeform som har tilnærmet form av en rektangulær bølge slik som vist ved linje B på fig. 5A.

Differensiatoren 37 omfatter trioderø-ret 161 hvis anode er forbundet over motstanden 162 med (B +) og hvis gitter er forbundet over motstanden '163 også med (B +). Firkantbølgen med utgangsspenning fra rør 156 påtrykkes på gitteret for røret 161 over kondensatoren 164. Da gitteret 1 røret 161 er direkte forbundet over en motstand med stor verdi med (B +) går det strøm mellom katoden og glitteret, hvilket bevirker at potensialet på gitteret i rø-ret 161 blir redusert ved spenningsfallet over motstanden 163 til en verdi som tilnærmet er lik spenningen for den jordforbundne katode for dette rør.

Ved hver økning av spenningen på anoden for røret 156 blir kondensatoren 164 hurtig ladet over en krets som omfatter den lave motstand i gitterkato dekr et - sen for røret 161. Kondensatoren 164 blir derfor ladet meget hurtig og det opptrer bare en meget liten positiv spenningspuls mellom gitteret og katoden for rør 161. Da dette rør er fullstendig ledende fordi dets gitter er på tilnærmet null gitter-katodepotensial, har denne lett positive puls ingen nevneverdig virkning på utgangen for dette rør.

Når anodespenningen for rør 156 har vært på et så høyt nivå at kondensatoren 164 lades til en forholdsvis høy spenning, vil det plutselige spenningsfall for røret 166 foranlediget av den negative kant av firkantbølgen bevirke at kondensatoren 164 utlades. Da spenningen over kondensatoren 164 ikke kan forandres momentant, vil det plutselige spenningsfall i anodekretsen for rør 164 bevirke et tilsvarende spenningsfall mellom gitter og katode for rør 161. Rør 161 blir på denne måte straks drevet til blokkering slik at strøm ikke lenger kan gå fra katoden hverken til gitteret eller ti] anoden. Anodespenniingen for dette rør vil også straks stige til en høy verdi som tilnærmet er lik verdien ved (B +). Kondensatoren 164 kan nu bare utlades over motstanden 163 som har en meget høy mot-standsverdi slik at kondensatoren 164 bare kan utlades langsomt. Mens kondensatoren 164 således blir utladet, holdes røret 161 ikke-ledende slik at dets anodespenning forblir tilnærmet på (B +) -nivået. Etter et mellomrom bestemt av tidskonstanten i utladningskretsen for kondensatoren 164, blir denne kondensator tilstrekkelig utladet til at gitterpotensialet stiger over blokkeringsnivået, og røret 161 blir igjen ledende. Dette rørs anodespenning senkes da hurtig for å skaffe bakkanten av den positive utgangspulsen.

Differensieringsanordriingen 37 arbeider på denne måte som reaksjon på hver negativ spenningsvariasjon som opptrer i firkantbølgeutgangen fra firkantbølgefor-sterkeren 36. Hver av derav følgende i positiv retning gående pulser (se linje C, fig. 5A) påtrykkes over en kondensator 185 på gitteret i røret 166 som inneholdes i puls - forsinkelsesanordningen 40 og påtrykkes også på en katodefølger 38 over en kondensator 167.

Katodefølgeren 38 såvelsom de andre katodefølgere som er inkludert i oppbygningen av den foreliggende oppfinnelse, er av vanlig type og er derfor for enkelthets skyld bare vist 1 blokkform. Disse katode-følgere er normalt forspent slik at de blir ikke-ledende eller tilnærmet ikke-ledende, hvorav følger en katodespennlng på null volt, men de blir ledende når gitteret drives positivt for å skaffe en positiv utgangsspenning på katoden.

Pulsforsinkelsesanordningen 40 omfatter de to rør 166 og 168 som hver er forbundet slik at de arbeider som en differen-sleringskrets lik differensieringsanordningen 37 som nettopp er beskrevet. Ved i hver negativ retning gående bakkant av ut-gangspulsene som det er sørget for ved hjelp av differensiatoren 37, blir rør 166 således ikke-ledende med den følge at man får en plutselig økning i dets anodepotensial, og dette rør ibringes da tilbake til sin ledende tilstand bare ved slutten av et intervall som bestemmes av tiidskonstanten for utladningen av kondensatoren 165. Når kondensatoren 165 er tilstrekkelig utladet til å tillate rør 166 igjen å bli ledende, vil dets anodespenning hurtig synke for å skaffe den 1 negativ retning gående bakkant av den positive pulsutgang fra dette rør.

De i positiv retning gående forkanter av de spenningspulser som opptrer på anoden for rør 166 har tilnærmet ingen virkning på ledningen 1 rør 168. De i negativ retning gående bakkanter bevirker imidlertid utladning av kondensatoren 169 og blokkeringsrøret 168 slik at det inntreffer en plutselig økning av anodespenningen på anoden for rør 168. Etter et forutbestemt intervall blir kondensatoren 169 tilstrekkelig utladet til å tillate røret 168 å lede igjen slik at anodespenningen for dette rør 168 senkes til sin normale verdi. Som resultat herav opptrer i positiv retning gående triggerpulser av forholdsvis kort varighet på anoden for rør 168. Disse pulser forsinkes i forhold til de som leveres av differensieringsanordningen 37 og verdien av denne forsinkelse tilsvarer den tidsiengde hvori røret 166 forblir ikke-ledende, da det bare er gjenopprettelsen av ledningsevnen for dette rør som bevirker at røret 168 blir ikke-ledende i en tid og sørger for en i positiv retning gående utgangspuls på dets anode. Disse utgangspulser som fås fra rør 168 påtrykkes over en kondensator 170 på en katodefølger 41, De tilsvarende i positiv retning gående triggerpulser som fås fra utgangen av denne katodefølger 41 påtrykkes derpå bærebølgemodulatoren 13 som er vist på fig. 4C. Disse pulser er bare litt forsinket i forhold til dem som leveres av differensieringsanordningen 37 og er vist ved linje C på fig. 5A, slik at de ikke igj en er vist på denne fig. 5A.

Styreskrittflytteren 43 som er vist i detalj på fig. 4A omfatter flere rekke-koplede dobbeltstabile triggerkretser. Det er anordnet et særskilt trinn for hver av de 15 skritt som omfattes av en stasjonsperiode med et ekstra trinn anordnet for et stasjonsanropspulsskritt og et ytterligere trinn for et stasjonsanropshvileskritt.

Hvert trinn i styreskrittanordningen 43 har to innbyrdes forbundne trioderør.

Den innbyrdes forbindelse er utført på en slik måte at bare ett rør i paret til en hvilken som helst tid kan være ledende. Det annet rør i paret styres da til hel blok-keringstilstand. Den ledende tilstand for det ene rør bevirker en svak gitterspenning på det annet rør, slik at et slikt rør holdes ikke-ledende. Den ikke-ledende tilstand for et slikt rør søker å skaffe en høy gitterspenning for det annet rør for å holde det helt ledende. De relative lednlngstilstander for disse rør kan vendes om nesten momentant ved påtrykning av den riktige inngangsspenning på en passende elektrode i et av rørene.

Idet vi betrakter det trinn av styreskrittanordningen 43 som tilsvarer skritt nr. 1 for en stasjonsperiode, viser røret 175 seg å ha sin venstre katode forbundet direkte med jord, mens dets høyre katode er forbundet med en pulsoverføringsklemme 39. Styregitteret for den høyre side av røret

175 er forbundet over en motstand 177 med

(B —) og er også over en motstand 178

forbundet med anoden for den venstre side av røret 175. Det venstre gitter for rør 175 er over en motstand 179 forbundet med en klemme 180 og er over en motstand 181 forbundet med den høyre anode for røret 175. De høyre og venstre anoder for dette rør er over motstander henholdsvis 182 og 183 forbundet med (B +). Det høyre gitter for rør 175 mottar en inngangsspennlng over kondensatoren 184 og motstanden 185 fra den høyre anode i det rør som innbefattes i det foregående trinn i styreskrittanordningen. Den spenning som opptrer på den høyre anode i røret 175 påtrykkes likeledes over en motstand 186 og kondensator 187

på det følgende trinn av styreskrittanordningen.

Skinne 180 er i alminnelighet forbundet over en normalt lukket tilbakestillings-trykknapp 176 vist på fig. 4B til (B —). For å innstille de forskjellige trinn av både styreinnflytterne og stasjonsinnf lytterne riktig, når systemet for første gang settes igang, nedtrykkes tilbakestillings-trytok-knappen 176 for å fjerne (B —)-spenningen fra skinnen 180. Som et resultat av dette har ikke lenger motstanden 179 1 gitterkretsen for den siste halvdel av røret 175 sin nedre klemme forbundet med (B —). Det venstre gitter for dette rør er imidlertid fremdeles forbundet over motstandene 181 og 183 med (B +) slik at en relativt høy spenning søker å opptre mellom det venstre gitter og den jordforbundne katode for rør 175. Den venstre halvdel av røret 175 blir derfor gjort ledende og det resulterende spenningsfall over dets anodebelastnlngsmotstand bevirker at dets anodespenning blir brakt ned på et forholdsvis lavt nivå.

Mellom opptreden av pulser fra utgangen av katodefølgeren 38 er skinne 39 tilnærmet på jordpotensial. Den høyre katode i røret 175 er følgelig normalt også 'jordforbundet. Spenningen på det høyre styregitter er ved en viss verdi mellom den forholdsvis lave positive spenning på anoden for den ledende venstre halvdel av røret og (B —). Det faktiske nivå for denne spenning slik som det bestemmes av den relative verdi av motstandene 177 og 178, velges for å skaffe en spenning på det høyre gitter som er tilstrekkelig negativ til å forspenne den høyre halvdel av røret over blokkering.

Denne betingelse for skrittflyttertrin-net hvor den venstre halvdel av røret 175 er ledende, og den høyre halvdel er ikke-ledende, er en stabil tilstand og opprettholdes når tilbakestillings-trykknappen 176 bringes tilbake til sin normale lukkede stilling for å forbinde skinne 180 med (B —). Den høyre halvdel av røret 175 holdes således ikke-ledende fordi den lave anodespenning for den annen halvdel av røret bevirker at det får en høy negativ gitterfcatodespennlng. På samme tid hever den høye anodespenning på den høyre del av røret 175 gitterkatodespenningen for den venstre halvdel 'tilstrekkelig til å sikre at denne halvdel av røret er fullt ledende.

Denne betingelse for styreskrittrinne-ne hvori den venstre halvdel av røret er ledende og den høyre halvdel er ikke-ledende er betegnet som «0»-tilstanden for dette trinn. Den motsatte tilstand hvori den høy-re halvdel er ledende og den venstre halvdel er blokkert er betegnet som «1»-tilstanden for trinnet.

Når et hvilket som helst trinn i styreskrittanordningen er brakt tilbake fra sin «l»-tilstand til «0»-tilstanden, påtrykkes en positiv spenningsvariasjon på det føl-gende trinn. Med denne tilbakeføring av skritt nr. <1 trinnet fra «1» til «0»-tilstand vil således den høyre anode plutselig stige med hensyn på potensial da anodestrøm-men opphører over motstanden 183. En positiv spenningsvariasjon påtrykkes derfor over motstanden 186 og kondensatoren 187 på styregitteret for den høyre halvdel av røret 188 1 skritt nr. 2 trinnet.

På nøyaktig den samme måte bevirker tilbakeføringen av stasjonsanropsskrit-tet at en positiv spenningsvariasjon påtrykkes over kondensatoren 184 på det høy-re gitter i røret 175 som således momentant heves over blokkeringspotensialet slik at den høyre halvdel av røret blir ledende. Anodestrømmen over motstand 183 økes momentant med derav følgende reduksjon av spenningen på den høyre anode og også ved det høyre gitter for dette rør. Den venstre halvdel av dette rør leder da mindre slik at dets anodespenning stiger og frembringer økning i spenning på det høy-re gitter slik at den høyre halvdel leder mere anodestrøm. Foreteelsen er således kumulativ og resulterer i en nesten mo-mentan overføring av forholdsvis ledende tilstander for de to halvdeler av rør 175.

Skritt nr. 1 trinnet forblir, når det således er styrt til sin «1»-tilstand ved en positiv spenningsvariasjon oppnådd fra det foregående trinn, 1 denne tilstand inntil en positiv spenningspuls opptrer på skinne 39. Stigingen i spenning på de høyre katode i rør 175 resulterer i en plutselig senkning av gitterkatodespenningen for den høyre halvdel av dette rør slik at det straks leder mindre strøm. Den kumulative kop-limgsaksjon som nettopp er beskrevet, arbeider nu i omvendt retning og bevirker straks at den høyre halvdel av røret blir blokkert og den venstre halvdel blir helt ledende slik at trinnet er brakt tilbake til sin «0»-tilstand. Det opptrer da igjen en plutselig stigning i spenningen på den høy-re anode slik at en positiv spenningsvariasjon påtrykkes på det høyre gitter i røret 188 og bevirker at dette neste trinn straks arbeider seg til sin «l»-tilstand. Skritt nr.

2 trinnet forblir 1 denne tilstand Inntil en

annen opptreden av en positiv spenningspuls på skine 39 bevirker tilbakeføring av skritt nr. 2 trinnet en gang til til sin «ur-tilstand.

Fra denne beskrivelse vil det sees at hver opptreden av en positiv spenningspuls på skinne 39 bevirker at et hvilket som helst trinn i sin «l»-tilstand blir ført tilbake og samtidig bevirkes at slik «1»-tilstand overføres til det neste trinn.

For å oppnå den ønskede skrittoperasjon, bringes styreskrittanordningen 43 til å begynne med ved påvirkning av tilbakestillings-trykknappen 176 på fig. 4B, slik at bare et enkelt trinn av styreskrittanordningen opprinnelig er i «1»-tilstand, og alle de gjenværende trinn er i sine «0»-tilstander. Påvirkningen av tilbakestillings-trykknappen sørger derfor for at skrittet nr. l opprinnelig er i sin «0»-tilstand. Den samme situasjon gjelder i forhold til de gjenværende trinn av styreskrittanordningen med unntagelse av nr. 14. Rør 189 i dette skritt nr. 14 trinn har sitt høyre styregitter og ikke sitt venstre styregitter forbundet med skinne 180. Fjernelsen av (B —)-spenningen fra skinne 180 sørger derfor for at dets høyre halvdel blir ledende og dets venstre halvdel ikke-ledende, idet det er dets «l»-tilstand. Grunnen til innstillingen av styreskrittanordningen slik at skrittet nr. 14 er det spesielle trinn som er valgt til å begynne med å være innstillet på sin «l»-tilstand, vil fremgå senere.

Stasjonsskrittanordningen 44 som er vist på fig. 4B er likedan som styreskrittanordningen 43 som nettopp er beskrevet. Et særskilt trinn er anordnet i stasjonsskrittanordningen for hver stasjonsperiode i syklusen med et ekstra trinn anordnet for synkroniseringspulsskrittet. Det venstre gitter i røret for hvert trinn er forbundet med skinne 180, men symkroniseringsskritt-trinnet har det høyre gitter for sitt rør forbundet med skinne 180. Synkroniseringspulsskrittrinnet er derfor opprinnelig innstillet ved påvirkning av tilbakestillings-trykknappen 176 til sin «1»-tilstand, men alle de gjenværende trinn av stasjonsskrittanordningen er opprinnelig innstillet på sine «0»-tilstander.

Den høyre katode for hvert trinn som er inkludert i stasjonsskrittanordningen 44, er forbundet med en skinne 49 som mottar en spenning fra katodefølgeren 191 tilknyttet stasjonsskrittriggeren 48. Positive triggerpulser bringes til å opptre på skinne 49 på en måte som vil bli beskrevet nedenfor, og hver slik puls bevirker at det spesielle trinn i stasjonsskrittanordningen 44 da er i sin «1»-tilstand, hvori den høyre halvdel av dets rør er ledende, til å bli til-bakeført til «0»-tilstanden hvor den høyre halvdel av røret er ikke-ledende. Denne tilhakfifelrine av fit, trinn til sin «n»-tilst,anri bevirker da at en positiv spenningsvariasjon påtrykkes det høyre gitter i røret for det følgende trinn og bevirker at et slikt neste trinn går over til sin «l»-tilstand.

Stasjonsskrittriggeren 48 mottar sin inngang fra den venstre anode i røret som er inkludert i skritt nr. 15 trinnet for styreskrittanordningen 43. Når skritt nr. 15 trinnet endelig er brakt fra sin «1»-tilstand til sin normale «0»-tilstand ved en puls som opptrer på skinne 39, blir den venstre halvdel av røret 195 ledende slik at en negativ spenningsvariasjon opptrer på den venstre anode og påtrykkes over tråd 192 og over kondensator 193 på gitteret i rør 194 som er inkludert i stasjonsskrittriggeren 48.

Stasjonsskrittriggeren 48 er i det vesentlige en differensiator lik differensiatoren 37 vist på fig. 4A. En hvilken som helst positiv spenningsvariasjon som opptrer på den venstre anode i røret 195, hvilket inntreffer når skritt nr. 15 trinnet over-føres til sin «1» tilstand, har tilnæmet ingen virkning på anodeutgangsspenningen av rør 194. De negative spenningsvariasjo-ner som opptrer, bevirker imidlertid når skritt nr. 15 trinnet bringes tilbake til sin «0»-tilstand at rør 194 blir drevet til blokkering slik at dets anodespenning plutselig stiger og bevirker at en positiv spenningsvariasjon påtrykkes over kondensatoren 196 på inngangen av katodefølgeren 191 'hvorved det skaffes en positiv triggerpuls på skinne 49 til de forskjellige trinn av stasjonsskrittanordningen 44.

Av denne beskrivelse vil det sees at hver gang styreskrittanordningen 43 er blitt påvirket over alle sine skritt og med sitt siste skritt nr..15 trinn endelig til-bakeført til sin «0»-tilstand, bringes en triggerpuls til å opptre på skinne 49 slik at stasjonsskrittanordningen 44 føres frem-over ett enkelt skritt.

Fremføringen ett skritt av stasjonsskrittanordningen 44 bevirker at en inngang påtrykkes styreskrittstarttriggeren 52 på fig. 4C med det resultat at en puls påtrykkes over tråd 53 på stasjonsanropspulsskrittet for styreskrittanordningen 43. Denne puls bevirker at stasjonsanropspulsskrittet går over til sin «l»-tilstand slik at de følgende opptredende pulser på tråd 39 kan frembringe den ønskede skrittoperasjon ved overføring av denne «l»-tilstand til de følgende trinn i styreskrittanordningen 43.

Alternerende trinn av stasjonsskrittanordningen 44 er forbundet méd skinne 55 og de gjenværende alternerende trinn er forbundet med skinne 56. F. eks. er de høyre anoder for de dobbelttrioder som er inkludert i synkroniseringspulstrinnet og gruppe A-stasjons nr. 2 trinnet henholdsvis forbundet over anodemotstander 200 og 201 med skinne 95 som da er forbundet over den primære vikling for en transformator 202 med (B + )• De høyre anoder for dobbelttrioderørene som omfattes av gruppe A-stasjons nr. 1 trinnet, gruppe A-stasjons nr. 3 trinnet og gruppe A-stasjons nr. 5 trinnet (ikke vist på fig. 4B) er alle forbundet med skinne 56 som da er forbundet over primærviklingen for transformator 203 med (B +).

Når et hvilket som helst trinn for stasjonsskrittanordningen 44 bringes tilbake til sin «0»-tilstand fra «1»-tilstanden med det resultat at den høyre halvdel av det tilsvarende rør blir ikke-ledende, vil en strømreduksjon opptre i primærviklingen for den tilhørende transformator som er inkludert i styreskrittstarttriggeren 52. F. eks. vil påvirkning av gruppen A-stasjons nr. 2 trinnet til dets «0»-tilstand bevirke at den høyre halvdel av røret 204 blir ikke-ledende slik at en strømreduksjon opptrer over motstanden 201 og gjennom primærviklingen for transformator 202. Den resulterende fluksforandring i primærviklingen induserer en spenning i den tilhørende sekundærvikling. Denne sekundærvikling er parallellkoplet med en motstand 205 hvis formål er å dempe bølgeformen for spenningen som opptrer over sekundærviklingen. Den negative spenningspuls som opptrer ved den øvre klemme av sekundærviklingen, påtrykkes da over motstanden 206 på styregitteret for trioderøret 207.

Rør 207 er normalt ledende fordi dets katode er jordet, og dets styregitter også normalt er på jordpotensial. På grunn av anodestrømmen gjennom dets anodebelastningsmotstand 208 er anodespenningen for dette rør normalt på en forholdsvis lav verdi. Den negative spenningspuls som påtrykkes dets styregitter resulterer i at røret momentant olir drevet til blokkering slik at dets anodepotensial plutselig stiger til tilnærmet nivået (B +). Kondensatoren 209 vil da lades og bevirker at styregitteret for katodefølgertrioderøret 210 blir momentant gjort positivt. Rør 210 er normalt blokkert på grunn av forbindelsen mellom dets styregitter og (B —) over motstanden 211 slik at det ikke opptrer noe spenningsfall over katodemotstanden 212, og tråden 53 er derfor på jordpotensial. Ladningen av kondensatoren 209 og den derav følgende økning av gitterkatodepotensialet for dette rør 210 bevirker imidlertid at røret momentant leder slik at en positiv spenning opptrer ved katoden og over tråden 53 påtrykkes direkte på den venstre katode for røret 262 som er inkludert i stasjonsanrops puls-skrittrinnet for styreskrittanordningen 43 (se fig. 4A).

Når et trinn av stasjonsskrittanordningen 44 som er forbundet med skinne 56 istedenfor med skinne 55 påvirkes til sin

«0»-tilstand er virkningen den samme som

nettopp beskrevet, med unntagelse av at en strømvariasjon da finner sted i primærviklingen for transformator 203 istedenfor i transformator 202. Rør 207 mottar da en negativ spenningspuls på sitt styregitter fra sekundærviklingen for denne transformator 203. Denne puls virker på samme måte til å frembringe en positiv puls på tråden 53 for å overføre stasjonsanrops-pulsskrittrinnet for denne styreskrittan-ordning 43 til dets «l»-tilstand. Suksessive trinn ved denne stasjons-skrittanordning 44 må forbindes over særskilte skinner til særskilte transformatorer for styreskrittstarttriggeren 52, fordi en reduksjon av strømmen som opptrer i ett trinn når dette trinn påvirkes til sin «0» stilling, ledsages av en økning av strømmen til den høyre halvdel av røret for det foregående trinn når dette trinn overføres til sin «l»-tilstand. Hvis slike to suksessive trinn ble tilknyttet den samme transfor-matorvikling, ville det i det vesentlige ikke være noen strømforandring i en slik vikling, fordi økningen av strømmen i det ene rør ville bli motvirket av en tilsvarende strømreduksjon i det annet rør.

Fra den foranstående beskrivelse vil det sees at det er klart at en kontinuerlig skrittgåingsoperasjon inntreffer i forhold til både styre- og stasjonsskrittanordnin-ger så lenge en triggerpuls påtrykkes skinne 39. Hver komplett operasjon av styreskrittanordningen vil således forekomme når skritt nr. 16 overføres til sin «0»-tilstand ved påtrykningen av en triggerpuls på skinne 49 slik at stasjonsskrittanordningen 44 vil avansere et skritt. Med denne avansering på et skritt ved stasjonsskrittanordningen 44, frembringes en triggerpuls av styreskrittstarttriggeren 52 for å overføre det første trinn av styreskrittanordningen 43 til dets «l»-tilstand. På denne måte er det mulig for pulser som opptrer på tråd 39 til igjen å bevirke en skrittoperasjon av styreskrittanordningen. Denne kjede av hendelser opptrer om og om igjen og markerer derved stasjonsperiodene ved påvirkning av stasj onsskrittanordningen og de forskjellige pulsperioder som er inkludert i hver stasjonsperiode ved påvirkning av styreskrittanordningen.

Ved slutten av en syklus inntreffer det en variasjon med hensyn på den nettopp beskrevne gjentagelsesoperasjon av styre-og stasjonsskrittanordningene og formålet med denne variasjon er å innskyte ved begynnelsen av den nye syklus den forlangte synkroniseringspuls. Følgelig vil, når gruppe B-stasjon nr. 5 trinnet for stasjonsskrittanordningen 44 tilbakeføres til sin «0»-tilstand ved slutten av en syklus, en utgang bli påtrykt på skritt nr. 14 triggeren 67 (se linjer L og P på fig. 5A). Dette er i motsetning til den tidligere beskrevne operasjon hvori tilbakeføringen av et hvilket som helst skritt av stasjonsskrittanordningen til dens «0»-tilstand vil bevirke at en utgang blir påtrykt styreskrittstarttriggeren 52.

Denne styring som skritt nr. 14 triggeren mottar over tråd 66, er virksom på tilnærmet den samme måte som de tilsvarende styringer som påtrykkes styreskrittstarttriggeren 52 fra et hvilket som helst annet trinn i stasjonsskrittanordningen. Det at den høyre halvdel av røret 211 i gruppe B stasjons nr. 5 trinn gjøres ikke-ledende bevirker således at en negativ spenningsvariasjon påtrykkes styregitteret for rør 213 som er inkludert i denne skritt nr. 14 trig-ger 67. Det normalt ikke-ledende katode-følgerrør 2)14 blir momentant ledende slik at en positiv spenningspuls påtrykkes over tråd 68 på den venstre katode i skritt nr. 14 trinnet for styreskrittanordningen 43. Dette skritt nr. 14 trinn er på dette tidspunkt i sin normale «0»-tilstand >med den venstre halvdel av dets rør 189 ledende. Den positive spenningspuls som påtrykkes den venstre katode bevirker at den venstre halvdel av røret blir ikke-ledende og den høyre halvdel ledende slik at dette trinn faktisk av denne spenningspuls blir over-ført til sin «l»-tilstand (se linje I, fig. 5A).

Den neste positive triggerpuls opptrer på tråd 39 fem millisekunder senere og bevirker at skritt nr. 14 trinnet vender tilbake til sin «0»-tilstand og skritt nr. 15 trinnet inntar da «1»-tilstanden (linje J, fig. 5A). Fem millisekunder senere bevirker en annen triggerpuls på skinne 39 at skritt nr. 15 trinnet vender tilbake til sin «0»-tilstand, og en puls påtrykkes da over , tråd 192 på stasjonsskrittriggeren 48 (linje

K).

Tilbakeføringen av gruppe B-stasjon nr. 5 trinnet for stasjonstriggeranordnin-gen 44 frembringer ikke bare de resultater som nettopp er beskrevet i forhold til styreskrittanordningen 43 men bevirker også : at en triggerpuls påtrykkes over tråd 57 i på synkroniseringspulsskrittrinnet for stasjonsskrittanordningen (se linje N). Den økning i potensial som opptrer på anoden for den høyre halvdel av røret 211 når dette siste trinn i stasjonsskrittanordningen bringes tilbake til sin «0»-tilstand, bevirker at en positiv spenningsvariasjon påtrykkes over motstanden 215 og kondensatoren 216 på det høyre gitter for røret 217 i synkroniseringspulsskrittrinnet. Den positive puls som da opptrer mellom gitter og katode på den høyre halvdel av røret 217 vender om tilstanden for dette trinn slik at den høyre halvdel blir ledende og den venstre halvdel ikke-ledende. Følgelig vil i den tid da skritt nr. 15 trinnene for styreskrittanordningen 43 påvirkes etter avslutningen av syklusen, synkroniseringspulsskrittrinnet for stasjonsskrittanordningen 44 være i sin tilstand «1».

To pulsperioder senere bringes skritt nr. 15 trinnet tilbake til sin «0»-tilstand (se linje J, fig. 5A) med den følge at stasjonsskrittriggeren 48 reagerer ved å bevirke at en puls opptrer på tråden 49 (se linje K). Denne puls 'bevirker at synkroni-seringsskrittrinnet for stasjonsskrittanordningen 44 vender tilbake til sin «0»-tilstand (se linje M) og gruppe A-stasjon nr. 1 trinnet bringes til sin «l»-tilstand (se linje N). Det kan således sees at synkroniseringspulsskrittrinnet bare forblir i sin «1»-tilstand i to pulsperioder på ialt ti millisekunder. Alle andre trinn i stasjonsskrittanordningen 44 forblir selvfølgelig i sine «l»-tilstander suksessivt i et tidsrom som kreves for at styreskrittanordningen 43 skal funksjonere gjennom alle sine 17 trinn. Det vil senere bli beskrevet i detalj i forbindelse med en betraktning av bære-bølgemodulatoren 13 at styrebærefrekven-sen sendes når både synkroniseringspulsskrittrinnet og skritt nr. 14 trinnet samtidig er i deres «l»-tilstander. Bærebølgen blir således bare sendt i de fem første millisekunder av ialt ti millisekunder som syn-kroniseringsskrittrinnet er i sin «1» tilstand og skaffer derved den nødvendige synkroniseringspuls ved begynnelsen av hver syklus på den måte som er vist på fig. 2.

I hvert trinn i styreskrittanordningen 43 unntatt stasjonsanropspulsskrittet er

dets venstre anode forbundet med inn-gangsgitterkretsen for en katodefølgerfor-sterker. Når et hvilket som helst trinn er i sin null tilstand med den venstre halvdel av røret helt ledende, er anodespenningen for den venstre anode på en forholdsvis lav verdi slik at et tilsvarende lavt spenningsnivå påtrykkes på gitterkretsen for den til-hørende katodefølger. Denne katodefølger

er 'forspent slik at den lave spenningen det mottar fra det tilsvarende styreskrittrinn under disse forhold resulterer i at katode-følgerrøret blir blokkert. Nå imidlertid et hvilket som helst trinn av stasjonsskrittanordningen er i «l»-tilstanden hvor den venstre halvdel av røret er ikke-ledende er den anodespenning som påtrykkes på gitterkretsen for den tilhørende katodefølger på en betraktelig 'høyere verdi slik at kato-defølgerrøret blir ledende og leverer en utgangsspenning 'med en forholdsvis høy verdi.

De katodefølgere som er forbundet med skritt nr. 1 til 15 trinnene for styreskrittanordningen 43 styrer de spenninger som opptrer på skinnene 22.0 til 224. Skjønt bare fem slike skinner er vist på fig. 4A og 4B, en for hvert av de fem skritt som er vist av styreskrittanordningen, er det i virkeligheten anordnet en skinne for hvert av de 16 skritt som tilsvarer de 15 pulsperioder i hver stasjonsperiode.

Matriksutgangskatodefølgerne 62 som er vist på fig. 4B, omfatter flere katode-følgerforsterkertrinn med dobbeltporter med et trinn for hver stasjonsperiode i en arbeidssyklus. Anoden for hver av disse ka-todefølgere 62 er selektivt forbundet over styrearmene 61 med skinnene 220 til 224. Styrearmen 225 f. eks. er en trestillings kopler som selektivt vil forbinde anoden for katodefølgerrøret 226 med en av skinnene 222, 223 eller 224. Tostillingskopleren 227 funksjonerer på liknende måte for selektivt å forbinde anoden i rør 226 enten med skinne 220 eller 221. Ytterligere kop-iere som ikke er vist på fig. 4B kan anordnes slik at anoden for rør 226 kan bli selektivt forbundet med de gjenværende av de 15 skinner som omfattes av styrematriksen 60.

Hvert trinn i stasjonsskrittanordningen 44 med unntagelse av synkroniseringspulsskrittrinnet har også et tilhørende ka-todefølgertrinn som skaffer en tilnærmet null katodeutgangsspenning når de respektive stasjonsskrittrinn er i «0»-tilstand, men skaffer en forholdsvis høy utgangsspenning når et slikt trinn er i sin «1»-tilstand. Hver av disse katodefølgere leverer sin utgang over en motstand til styregitteret i en tilsvarende av matriksutgangs-katodefølgerne 62. Den utgangsspenning som fåes på katoden i katodefølgeren 228, f. eks., påtrykkes over motstanden 229 på styregitteret i katodefølgerrøret 226.

Por at en hvilken som helst matriks- 1 utgangskatodefølger kan bli ledende må både dens anode- og styregitter samtidig bli påtrykt positive portspenninger. Da hvert trinn i stasjonsskrittanordningen 44 i sin tur blir overført til sin «1»-tilstand over en arbeidssyklus for dermed å markere en stasjonsperiode, får de respektive

'matriksutgangskatodefølgere sine styre-gitre tilført positiv portspenning. I løpet av gruppe A-stasjons nr. 1 perioden får kato-defølgeren 226 sitt gitter åpnet og i løpet av gruppe A-stasjons nr. 2 stasjonsperioden får katodefølgerrøret 230 sitt styregitter tilført positiv portspenning.

Hver matriksutgangskatodefølger 62 får tilført sin anode positiv portspenning i visse pulsperioder i den stasjonsperioden i hvilken dets gitter da blir tilført portspenning. I løpet av gruppe A-stasjons nr. 1 perioden f. eks. opptrer positive portspenninger hver av fem millisekunders varighet suksessivt på skinnene 220 til 224. I løpet av skritt nr. 1 pulsperioden opptrer en positiv portspenning på skinne 220 men den kan ikke påtrykkes anoden i rør 226 hvis kopleren 227 er i sin venstre stilling slik som vist på fig. 4B. I løpet av skritt nr. 2 pulsperioden opptrer en positiv portspenning på skinne 22il og den påtrykkes over den lukkede kontakt på kopler 227 og skillelikeretteren 231 til anoden for katode-følgerrøret 226. På liknende måte opptrer det på skritt nr. 13 til 15 pulsperiodene positive portspenninger suksessivt på skinnene 222 til 224. Med trestillingskopleren 225 i sin midtstilling kan imidlertid bare de portspenninger som opptrer på skinne 223 påtrykkes den lukkede kontakt for denne kopler 225 og over skillelikeretteren 232 på anoden for rør 226.

I disse pulsperioder i løpet av gruppe A-stasjons nr. 1 stasjonsperioden, i løpet av hvilken anoden for. rør 226 tilføres portspenning som valgt ved styrearmenes stil-linger, blir matriksutgangskatodefølgerrø-ret 226 sterkt ledende slik at en positiv spenning frembringes over motstanden 233 som er den felles katodemotstand for alle disse katodefølgere. Denne positive spenning påtrykkes da over tråd 64 på styregitteret for rør 234 som inneholdes i bære-bølgemodulatoren 13 på fig. 4C.

På liknende måte som den nettopp beskrevne kan hvert matriksutgangskatode-følgerrør i den spesielle stasjonsperiode hvor dets styregitter tilføres positiv portspenning, bli ledende i visse utvalgte pulsperioder for denne stasjonsperiode i over-5nsstemmelse med stillingene for de styre-irmer som vedkommer denne spesielle ka-todefølger. Da de positive pulser som så-edes bringes til å opptre på tråd 64 og som påtrykkes på 'bærebølgemodulatoren L3 resulterer i sendingen av bærebølgen slik at det frembringes markeringer for styrekoden, kan det sees at valget av de pulsperioder hvori markeringer skal sendes i en hvilken som helst stasjonsperiode, er helt i overensstemmelse med stillingene av de styrearmer som tilsvarer denne stasjonsperiode. På denne måte kan en tostillings-anordning på en feltstasjon såsom en koplingsmaskin styres ved hjelp av en tostil-lings styrearm, såsom styrearmen 227. I en stilling bevirker styrearmen at det opptrer en markeringspuls for koden i den første pulsperiode og dette kan da dekodes ved den feltstasjon som representerende «kopler normal» styringen for koplingsmaskinen. Med styrearmen i den annen stilling at en markering sendes i den annen pulsperiode kan den resulterende kode bli de-kodet ved den tilsvarende feltstasjon og oversettes til en bestemmelse om en kop-lingsstyring i omvendt retning for vedkommende koplingsmaskin.

En mere sammensatt styring kan ut-føres ved en feltstasjon ved å bruke tre suksessive pulsperioder med en trestillings styrearm som bestemmer i hvilken av de tre pulsperioder et markeringstegn skal sendes. En markering i den første av de tre pulsperioder kan f. eks. angi en klare-ringsstyring for et signal for østgående trafikk, en markering i den annen pulsperiode kan da angi en stoppstyring for signalet, og en markering i den tredje puls kan da angi en klaringsstyring for signalet for vestgående trafikk.

Formålet med bærebølgemodulatoren li3 som er vist på fig. 4C, er å åpne bære-bølgesenderen 14 til passende tider i løpet av en arbeidssyklus slik at de forskjellige styrekodesignaler inklusive stasjonsanrops-markeringer og synkroniseringsmarkerin-ger sendes til de forskjellige feltstasjoner.

Bærebølgemodulatoren mottar en inngang over tråden 64 fra matriksutgangs-katodefølgerne 63. Som allerede beskrevet er spenningen på denne skinne 64 normalt omtrent på jordpotensial men heves til en positiv verdi i løpet av hver pulsperiode hvor et markeringstegn skal opptre i styrekoden. Når tråden 64 er på sitt normale jordpotensial, er rør 234 i bærebølgemodu-latoren 13 ikke-ledende på grunn av det negative forspenningspotensial som er påtrykt dets styregitter fra (B —) over motstanden 240. Da det isåfall ikke er noe anodestrømsfall over anodebelastningsmotstanden 241 for dette rør, opptrer det en høy spenning på anoden for rør 234. Denne spenning påtrykkes over motstand 242 på styregitteret for rør 243 og er tilstrekkelig høy til å overvinne den negative

forspenning som er påtrykt dets gitter fra

(B —) over motstand 244. Rør 243 blir føl-. gelig gjort ledende bare forutsatt at den forlangte høye spenning påtrykkes dets anode over motstanden 245.

Spenningen for anoden på rør 243 fås fra pulsforsinkelseskatodefølgeren 41 i fig. 4A over tråd 42. Hver positiv triggerpuls som fås fra denne katodefølger 41, og som opptrer på et tidspunkt da gitteret i rør 243 er hevet slik at dette rør leder, møter en lav impedanskrets mellom anoden for rør 243 og jord, slik at sådanne positive triggerpulser i virkeligheten blir kortsluttet. Hver puls som blir kortsluttet på denne måte har tilnærmet ingen virkning over kondensatoren 246 på styregitteret i rør 247.

Når imidlertid et markeringstegn skal opptre i styrekoden, heves spenningen på skinne 64 slik at rør 234 blir ledende. Anodespenningen for dette rør senkes da på grunn av spenningsfallet over motstanden 241. Denne lavere anodespenning bevirker at rør 243 blir forspent over blokkering. Følgelig vil en hvilken som helst positiv triggerpuls som påtrykkes over motstanden 245 på anoden for rør 243 på et slikt tidspunkt møte en høy impedans mellom denne anode og jord slik at pulsen ikke kortslut-tes. Hver slik triggerpuls blir, når den påtrykkes over kondensatoren 246 på gitteret i rør 247, effektiv slik at gitterkatodepotensialet på rør 247 straks heves.

De triggerpulser som bevirker skritt-operasjoner for håde styre- og stasjonsskrittanordningene fås fra katodefølger 38 som er tilknyttet differensiator 37. De triggerpulser som påtrykkes anoden for rør 243 over motstanden 245 fås imidlertid fra utgangen av katodefølger 41 som er tilknyttet pulsforsinkelsen 40. Disse triggerpulser blir bare meget lite forsinket i forhold til de som fås fra katodefølgeren 38. Grunnen til denne forsinkelse er at port-pulsen som påtrykkes gitteret i rør 234 har sin virketid og tid for fjernelse tilnærmet samtidig med de pulser som opptrer på skinne 39 da styre- og stasjonskrittanord-ningene tar sine respektive skritt som reaksjon på disse pulser på skinne 39. Den lille forsinkelse som er anordnet for pulse-ne som påtrykkes røret 243, sikrer at disse pulser opptrer etter at alle forlangte kop-lingsaksjoner har funnet sted.

(Rørene 247 og 248 er inkludert i en kretsordning som vanligvis betegnes som en «et skudds» multivibrator. Det er sørget for tilnærmet null gitter-katodepotensial for rør 248 ved å forbinde dets styregitter over motstand 249 med (B+). Den ledende

tilstand for dette rør 248 bevirker at det får en forholdsvis lav anodespenning på grunn av spenningsfallet over motstanden 250. Denne spenning vil derfor når den påtrykkes over motstanden 251 på styregitteret for rør 247 ikke være av tilstrekkelig styrke til å overvinne den negative forspenning som er anordnet over motstanden 252 fra (B—) slik at røret 247 normalt er ikke-ledende.

Når en positiv triggerpuls påtrykkes over kondensatoren 246 på styregitteret i rør 247, heves straks gitterkatodepotensialet for dette rør over blokkeringsnivået slik at dette rør begynner å lede. Kondensatoren 253 som normalt er ladet til en forholdsvis høy spenning, utlades da over det ledende rør 247 med det resultat at gitteret i røret 248 plutselig blir gjort negativt i forhold til dets jordede katode. Røret 248 blir således ikke-ledende, og den høye anodespenning som det da skaffer over motstanden 251 til styregitteret for rør 247, bevirker at rør 247 forblir ledende selv etter avslutningen av den positive puls på dets styregitter. Omvendingen av de ledende tilstander for rørene 247 og 248 fortsetter, da kondensatoren 263 utlades over røret 247 og over den forholdsvis høye motstand 249. Etter et intervall hvis lengde bestemmes av tidskonstanten for utladningen av kondensatoren 253, stiger imidlertid gitterpotensialet for rør 248 til et nivå som tillater dette rør igjen å bli ledende. En liknende kumulativ koplingsaksjon finner da sted som omvender ledningstilstandene for disse to rør, og bringer dem praktisk talt momentant tilbake til sine opprinnelige tilstander.

Multivibratoren som omfatter rørene 247 og 248 er ordnet slik at den forblir i sin unormale tilstand som reaksjon på positive pulser som påtrykkes på gitteret i rør 247 i et tidsrom som er tilnærmet lik halvparten av en fem millisekunders pulsperiode. Ved begynnelsen av hver pulsperiode hvori en markering skal sendes, blir derfor rør 248 ikke-ledende og rør 247 ledende, men denne tilstand opprettholdes bare i den første halvdel av pulsperioden. Omtrent ved midten av pulsperioden bringer multivibratoren seg selv til sin normale tilstand slik at rør 248 påny blir ledende og rør 247 blokkeres.

I den normale tilstand for denne mul-tivibratorkrets er anodespenningen for rør 248 på et forholdsvis lavt nivå på grunn av dets ledende tilstand. Denne spenning påtrykkes over motstanden 254 på styregitteret i rør 255 men er ikke tilstrekkelig til å overvinne den negative forspenning påtrykt dette gitter fra (B—) over motstanden 256. Røret 255 blir således normalt ikke-ledende slik at det ikke lenger går noen anodestrøm i dette rør over motstanden 257. Ved begynnelsen av en hvilken som helst pulsperiode, hvori et markeringstegn skal sendes, blir rør 248 ikke-ledende slik at dets anodespenning stiger og bevirker at rør 256 leder. Det blir da en vesentlig anodestrøm i dette rør 255 over motstand 257 slik at en negativ spenningsvariasjon påtrykkes på dette tidspunkt over kondensatoren 258 på styregitteret i rør 259. Ved gjenopprettelsen av multivibra-torkretsens opprinnelige tilstand blir rør 255 igjen ikke-ledende slik at anodespenningen plutselig stiger og spenningen på gitteret i rør 259 da heves til sin normale verdi.

Rør 259 er normalt i helt ledende tilstand på grunn av forbindelsen av dets styregitter over motstanden 260 med (B + ). Den negative spenningsvariasjon som opptrer ved begynnelsen av hvert markeringstegn bevirker at kondensator 258 utlades, og derved senkes plutselig gitterkatodespenningen på rør 259 slik at dette rør blir ikke-ledende. Da bærebølgesenderen 14 er virksom så den leverer sin bestemte bærebølgefrekvens Fl til båndpassfilteret 15 hver gang rør 259 styres slik at det blir ikke-ledende, er det klart at denne bærefrekvens vil bli sendt i hver pulsperiode hvori et markeringstegn ønskes sendt. Videre følger at da multivibratoren som omfatter rørene 247 og 248, bare forblir i sin unormale tilstand i den første halvdel av hver slik pulsperiode, vil bærefrekvensen likeledes bare 'bli sendt i den første halvdel av hver pulsperiode i overensstemmelse med den alminnelige kodeordning som er vist på fig. 2.

Rør 261 har også sin anode forbundet over den samme anodebelastningsmotstand 257 med (B+). Styregitteret for dette rør er forbundet over motstanden 529 med sta-sjonsanropspulsskrittanordningen for styreskrittanordningen 43. Når denne stasjons-anropspulsskrittanordning er i sin normale eller «0»-tilstand, er dens venstre anode på et lavt potensial, fordi den venstre halvdel av røret 262 i dette trinn da er ledende. Denne lave anodespenning bevirker at rør 261 normalt er ikke-ledende, da en negativ forspenning påtrykkes på gitteret for dette rør fra (B—) over motstand 263. Hver gang imidlertid stasjons-anropspulsskrittanordningen for styreskrittanordningen er i sin normale «1»-tilstand stiger venstre anode i røret 262 med hensyn til potensial og bevirker en økning av spenningen på gitteret i rør 261 i hele den følgende pulsperiode. Styregitteret i rør 261 blir da hevet tilstrekkelig i potensial slik at dette rør blir ledende med det resultat at en negativ spenningsvariasjon påtrykkes over kondensatoren 258 på styregitteret i rør 259. Bærefrekvensen Fl vil følgelig bli sendt over hele fem milli-sekunderperioden som stasjonsanropspuls-skrittanordningen er i sin «1»-tilstand. Dette utgjør den første halvdel av hver stasjons-anropspuls. Det er ingen slik forbindelse fra stasjons-anropshvileskrittan-ordningen til bærebølgemodulatoren 13 slik at bærefrekvensen Fl ikke kan bli sendt ved den neste pulsperiode. På denne måte dannes annen halvdel av hver stasjons-anropspuls. Det er således sørget for at ved begynnelsen av hver stasjonsperiode skal det være fem millisekunders pulsperiode hvori bærebølgen sendes etterfulgt av fem millisekunders periode hvori ingen bære-bølge sendes for derved å danne den særskilte stasjons-anropspuls. Hver av de føl-gende pulsperioder ved skritt 1 til 15 er av samme varighet, men i hver av disse kan bærefrekvensen bare sendes i den før-ste halvdel av slike pulsperioder slik som fastlagt ved arbeidstiden for den multivibrator som omfattes av bærebølgemodula-toren 13.

De særskilte synkroniseringspulser som opptrer ved begynnelsen av hver syklus skaffes ved styringen av røret 266 som innbefattes i bærebølgemodulatoren 13. Rør 266 er i det vesentlige en katodefølger som mottar sin anodespenning fra katodefølge-ren 72 som er forbundet med skritt nr. 14 trinnet for styreskrittanordningen 43 (se fig. 4A). Anoden for dette katodefølgerrør 266 mottar således den anodespenning som kreves, for at det skal bli ledende bare i den fjortende pulsperiode for hver stasjonsperiode. Styregitteret i dette rør 266 har en positiv portspenning som påtrykkes selektivt på det over tråd 73 fra katodeføl-geren 71 som er forbundet med synkronise-ringspulsskrittanordningen for stasjonsskrittanordningen 44. Dette styregitter mottar derfor en positiv spenning som bringer det til å lede bare når synkroniseringspulsskrittrinnet er i sin «l»-tilstand. Synkroniseringspulsskrittrinnet er i sin «1»-tilstand bare i de to pulsperioder som kreves for å gå gjennom skrittene 14 og 15 for styreskrittanordningen 43. Rør 266 mottar derfor de to forlangte portpulser på sin anode og styregitter samtidig bare i lø-pet av den første av de to pulsperioder hvori synkroniseringspulsskrittrinnet er i sin «l»-tilstand. Når rør 266 blir portstyrt på denne måte, blir det ledende slik at dets katode, som normalt er på jordpotensial, heves i spenning som følge av anode-strømmen over katodemotstanden 304. Denne katodespennings økning påtrykkes styregitteret i rør 305 og bevirker at dette normalt blokkerte rør blir ledende. På denne måte mottar gitteret i rør 259 en fem millisekunders negativ puls som bevirker at det blir blokkert. Som resultat herav blir bærefrekvensen Fl igjen sendt i en slik pulsperiode for å skaffe den første halvdel av signalpulsen i overensstemmelse med den alminnelige kodeanordning som er vist på fig. 2.

Bærebølgesenderen 14 omfatter rørene 259 og '264 som er forbundet i en krets som er kjent under betegnelsen Hartley-oscillator. Utgangen av denne oscillator påtrykkes på gitteret i et kraftforsterkerrør 265. Den frekvensbestemmende resonanskrets for oscillatoren omfatter kondensatorer 267 og selvinduksjon 268 som er forbundet i parallell i katodekretsen for røret 259. Når styregitteret i rør 259 er på slik spenning at dette rør er ledende, er oscillatoren uvirksom. Når imidlertid gitteret i rør 259 blir drevet til blokkering eller forbi i forhold til katoden, blir oscillatoren virksom med det resultat at en sinusbølgespenning av den ønskede frekvens opptrer på katoden for rør 264. iDen detaljerte virkemåte for denne oscillator vil ikke bli beskrevet her da dens konstruksjon og arbeidsmåte er vel kjent. Videre kan forskjellige andre pulsdrevne oscillatorer likeledes benyttes. Potensiometret 269 som er forbundet mellom katoden for rør 264 og jord danner et middel til å velge det ønskede nivå av inngangen til gitteret i rør 265. Røret 265 er katodeforspent som følge av den anode-strøm som går over dets katodemotstand 236. Denne motstand 236 er parallellkoplet en kondensator 237 hvis formål er å unngå degenerering av den frekvens som skal forsterkes. Anodevekselstrømmen i rø-ret som følger av den tilsvarende veksel-strømsspenning som påtrykkes dets styregitter induserer i sekundærvikling for transformator 238 en spenning. Primærut-viklingen i denne transformator er inkludert i anodekretsen for rør 265. Sekundær-spenningen påtrykkes over båndpassfilteret 15 på linjetrådene 10. Det kan således sies i en sum at senderen normalt er uvirksom så den ikke leverer den bestemte bærefrekvens til linjetrådene 10, men blir virksom, så den gjør det, i løpet av hvert intervall da gitteret i rør 259 blir drevet til blokering.

Ordningen av en feltstasjon er vist i forenklet form på fig. 6A og 6B og mere detaljert på fig. 7A—7D. I den følgende beskrivelse forklares virkemåten ved bølge-formdiagrammene på fig. 8A og 8B.

Den styrekode som mottas ved hver feltstasjon fra lederkontoret som en av-brutt bærefrekvens Fl (fig. 8A, linje A) påtrykkes fra linjetrådene 10 over båndpassfilteret 16 på bærebølgemottageren 17. Denne bærebølgemottager 17 omfatter et detektortrinn slik at utgangen av bære-bølgemottageren skaffer en likestrøms utgangsspenning på et lavt nivå når bærebøl-gen mottas og et høyere nivå likespenning når ingen bærebølge mottas. Denne utgangsspenning fra bærebølgemottageren 17 påtrykkes over en kondensator 270 på styregitteret i røret 271 som omfattes av bærebølgefirkantforsterkeren 77.

Rør 271 er fortrinnsvis av den sort, f. eks. 6BN6, som har den karakteristiske egenskap at en liten variasjon i dets styre-gitterspenning bevirker at røret varierer fra full ledningsevne til hel blokkeringstil-stand. Når således ingen bærefrekvens Fl mottas ved en feltstasjon, er styregitterspenningen for rør 271 på et høyt nivå og røret er da ledende slik at dets anodespenning er lav. Når bærebølgefrekvensen Fl imidlertid mottas ved en feltstasjon er utgangsspenningen 'for bærebølgemottageren på et lavt nivå slik at røret 271 er blokert og dets anodespenning er høy. Virkningen av dette er at anodespenningen i rør 271 skaffer en positiv puls for hver puls av bærebølgefrekvens Fl som mottas ved feltstasjonen og varigheten av en slik positiv puls er lik varigheten av den mottatte bærefrekvens slik som vist på fig. 8A ved linje

B.

Hver slik positiv puls påtrykkes over kondensatoren 272, skilledioden 273 og motstanden 274 på styregitteret i rør 275 som er inkludert i markeringsmultivibratoren 78. Rørene 275 og 276 er innbyrdes forbundet for å danne en «en-skudds» multivibrator liknende den som tidligere er beskrevet i forbindelse med lederkontorappa-ratene. Rør 276 er normalt helt ledende og rør 275 ikke-ledende. Ved den positive forkant av hver puls som fåes fra anoden i rør 271 blir tilstanden for multivibratoren plutselig vendt om slik at rør 276 blir blokkert mens rør 275 blir helt ledende. Lengden av den tid som markeringsmultivibratoren forblir i denne tilstand er valgt å være større enn det 2— y2 millisekund intervall i løpet av hvilket bærefrekvensen Fl mottas i en markeringstegnstyrekode men mindre enn det 5 millisekunders intervall gjennom hvilket bærefrekvensen mottas for å danne de bestemte synkroniserings og stasjons-anropspulser.

I løpet av den tid som markeringsmultivibratoren 78 er i sin unormale tilstand med rør 275 ledende, er anodespenningen for det ikke-ledende rør 276 høy (se fig. 8A, linje C). Når markeringsmultivibratoren 78 bringer seg selv tilbake til sin normale tilstand, blir anodespenningen for rør

276 plutselig redusert. Anodespenningen for rør 276 påtrykkes over kondensatoren 277 på styregitteret i rør 278 som omfattes av den forsinkede markeringsforsterker 79. Denne forsterker 79 omfatter en differensiatorkrets likedan som den som tidligere er beskrevet, slik at den negative spenningsvariasjon som påtrykkes gitteret i rør 278 når markeringsmultivibratoren føres tilbake til sin normale tilstand bevirker at rør 278 blir ikke-ledende i et kort tidsintervall avhengig av lengden av den tid som kreves for at kondensatoren 277 kan bli utladet til sin nye stabile verdi. Den forsinkede markeringsforsterker skaffer derfor som angitt ved linje D på fig. 8A, en positiv triggerpuls hvis forkant i det vesentlige faller sammen med bakkanten av den positive utgangspuls som fåes fra anoden i rør 276.

Hver av disse positive triggerpulser som fåes fra den forsinkede markeringsforsterker 79 påtrykkes over kondensatoren 279 på styregitteret i rør 280 som omfattes av synkroniserings- og stasjons-anrops-pulsatskilleren 80. Dette rør 280 er en pen-tode hvis skjermgitter får sin riktige arbeidsspenning ved en forbindelse over motstanden 281 med (B+). Både styre- og fanggitter for dette rør er normalt forspent negativt for å hindre ledning i røret ved forbindelser anordnet over motstandene 282 og 283 til klemmen (B—). Bare ved samtidig opptreden av positive portspenninger på disse styre- og fanggitre, kan rør 1280 bli gjort ledende.

Styregitteret blir for et øyeblikk gjort positivt for å gjøre det ledende som reaksjon på hver positiv triggerpuls fra den forsinkede markeringsforsterker 79. Fanggitteret mottar på den annen side en positiv portspenning over kondensator 284 fra anoden for rør 271 i firkantbølgeforster-keren 77. Som man vil se ved å sammen-likne linjene D og B på fig. 8A, opptrer de forlangte portspenninger for rør 280 bare til tider hvor det enten er en synkroniserings- eller en stasjons-anropspuls. Firkant-bølgeforsterkeren er fremdeles virksom så den skaffer en høy utgangsspenning til å åpne fanggitteret til den tid da en positiv triggerpuls opptrer fra den forsinkede markeringsforsterker bare for hver synkroniserings- eller stasjons-anropspuls. For de kortere markeringstegn som opptrer i styrekoden er allerede utgangsspenningen for firkantbølgeforsterkeren redusert til sin normale lave verdi på det tidspunkt da den tilhørende triggerpuls opptrer fra den forsinkede markeringsforsterker. Som resultat herav blir rør 280 momentant ledende og virksomt til å skaffe en negativ triggerpuls ved sin anode bare for enten en synkroniserings- eller en stasjons-anropspuls slik som angitt ved linje E på fig. 8A.

Hver negativ triggerpuls fra anoden på rør 280 påtrykkes over kondensatoren 285 og motstanden 286 på styregitteret for rør 287 som sammen med rør 288 er inkludert i synkroniserings- og stasjons-anrops-pulsmultivibratoren 81. Denne multivibrator arbeider på samme måte som markeringsmultivibratoren 78. Rør 288 er normalt ledende og rør 287 ikke-ledende. Med den positive bakkant for hver puls som opptrer på anoden for rør 280, blir ledningstilstan-den for disse to rør 287 og 288 plutselig vendt om. Med rør 288 ikke-ledende opptrer det en positiv spenningsvariasjon på anoden for dette rør. Tilbakeføringstiden for denne multivibrator 81 er valgt slik at den får en verdi så det skaffes en positiv spenningspuls ved anoden for rør 288 slik som angitt ved linje F på fig. 8A og som har tilstrekkelig varighet til å skaffe den nødvendige energi til en integreringskrets tilknyttet synkroniseringspulsatskilleren 82,

Synkroniseringspulsatskilleren 82 omfatter pentoderøret 289 som har et skjermgitter påtrykt riktig arbeidspotensial ved å være forbundet over motstanden 290 med (B+). Både styre- og fanggitteret for røret er negativt forspent i sådan grad at man hindrer ledning i røret ved forbindelser anordnet med en negativ kilde for forspenning. Styregitteret er forbundet over motstanden 291 og motstand 292 med (B—) og fanggitteret er forbundet over motstandene 293 og 294 med (B—). For at dette rør skal bli ledende kreves det at både dets styregitter og fanggitter samtidig tilføres portspenninger som er positive og med tilstrekkelig amplitude til å overvinne den normale blokkeringsforspenning som er anordnet.

Den positive spenningspuls som fåes fra anoden for rør 288 og påtrykkes over kondensatoren 295 og motstanden 293 på I fanggitteret for rør 289 hever potensialet i for dette negativt forspente gitter tilstrekkelig til å gjøre røret ledende. Hver puls 1 som fåes fra anoden for røret 288 leveres i også over en integreringskrets til styregitteret for rør 289. Denne integreringskrets omfatter kondensatorene 296, 297 og 298 og også motstanden 299. Hver indivi-duel positiv puls som fåes fra anoden for rør 288 bevirker ladning av kondensatorene 296 og 207 slik at styregitterspenningen for rør 289 blir hevet noe i spenning men ikke tilstrekkelig til å sette røret istand til å bli ledende.

Når stasjons-anropspulsene mottas ved en feltstasjon med det vanlige sta-sjonsperiodeintervall mellom suksessive pulser, er intervallet mellom påtrykningen av pulser over denne integreringskrets på styregitteret i rør 289 tilstrekkelig stort til at den ladning som er oppbygget i kondensatorene 296 og 297 av en puls blir tilnærmet forbrukt ved utladningen av disse kondensatorer før ankomsten av den neste slike puls. Ved begynnelsen av en arbeidssyklus, når synkroniseringspulsen følges umiddelbart av stasjons-anropspulsen for stasjon nr. 1, påtrykkes to positive pulser i hurtig rekkefølge fra anoden for rør 288 over integreringskretsen på styregitteret i rør 289. Den første av disse pulser bevirker at integreringskondensatorene blir delvis ladet. Ved opptreden av den annen av disse pulser blir de fremdeles ladede integre-ringskondensatorer ytterligere ladet slik at styregitterspenningen for rør 289 derved heves tilstrekkelig i forhold til katoden til å gjøre dette rør ledende. Da fanggitteret blir åpnet ved hver av disse positive pulser, blir rør 289 riktig åpnet på et slikt tidspunkt så det blir ledende. Den momentane ledning av dette rør som følger herav skaffer et spenningsfall over dets anodebelastningsmotstand 300 slik at en negativ spenningspuls påtrykkes over tråd 301 og over kondensatoren 302 på anoden for gassut-ladningsrøret 303 som omfattes av stasj onsskrittsynkroniseringsstyringen 83'.

De negative utgangspulser som fåes fra synkroniserings- og stasjons-anrops-pulsatskilleren 80, som er vist ved linje E på fig. 8A, påtrykkes over tråd 85 over kondensator 308 på stasjonsskrittanordningen 86. Disse pulser påtrykkes direkte på styreelektroden 209 og påtrykkes også over pulsforsinkelsesanordningen 87 på en liknende styreelektrode 310.

Pulsforsinkelsesanordningen 87 omfatter motstander 311 og 312 såvelsom kondensatoren 313. I sin normale tilstand er Kondensatoren 313 helt utladet slik at styreelektroden ,310 er på jordpotensial. Når 5n negativ puls opptrer på tråd 85 lades condensatoren 313 negativt slik at potensialet på styreelektroden 310 avtar. Spenningen over kondensatoren 313 kan ikke forandres øyeblikkelig slik at styreelektroden 310 når sitt maksimale negative potensial noen tid etter at den annen styreelektrode 309 har nådd sitt maksimale negative potensial. Som reaksjon på disse pulser kan glødning bli overført fra en hvilken som helst katode til en nabokatode i en fore-skrevet retning, dvs. fra en hvilken som helst katode til den neste med lavere num-mer merkede katode. Disse katoder er anordnet i et sirkulært mønster omkring anoden for røret slik at katoden K10 faktisk er nabo til katode Kl. En puls som opptrer på skinne 85, når glødningen er på katode Kl, bevirker således at glødningen overfø-res direkte til katode K10.

Den generelle konstruktive ordning av multikatoderøret 314 som omfattes av stasjonsskrittanordningen 86 og også dets generelle arbeidsmåte betegnet «Polycathode Counter Tube Applications», er beskrevet i en artikkel i november-nummeret 1953 av tidsskriftet «Electronics».

Når glødningen er på en bestemt katode i røret 314 er det et spenningsfall over den motstand som er forbundet i serie med denne katode. Da glødningen overføres fra en katode til den heste bare som reaksjon på stasjonsanropspulsen, forblir glødnin-gen på hvilken som helst katode og bevirker at spenningen på denne katode kommer på et høyt nivå i en tid hvis varighet svarer til en enkelt stasjonsperiode. I de forskjellige stasjonsperioder skal forskjellige systemfunksjoner utføres. Dette gjen-nomføres ved å påtrykke den positive spenning som opptrer på utvalgte katoder i rø-ret 314 og påtrykke disse spenninger som portspenninger på spesielle kretsordninger som realiserer det ønskede.

Som forklart tidligere er det nødven-dig at stasjonsskrittanordningen ved hver stasjon har glødning på sitt rør 314 ved den riktige katode ved begynnelsen av perioden. For å gjennomføre dette er det anordnet forbindelser fra to nobokatoder i røret 314 til stasjonsskrittsynkroniserings-styringen 83. De forbindelser som er vist på fig. 7A, er de som ville bli anordnet ved feltstasjon nr. 2. Som angitt på fig. 9 kreves det ved denne feltstasjon glødning på katoden K2 under varigheten av synkroniseringspulsperioden og gruppe A-stasjon nr. 1 stasjonsperioden for en syklus. Av denne grunn er det anordnet en forbindelse fra katoden K3 i rør 314 over skillelikeretteren 315, kondensator 316 og motstand 317 til gitteret for rør 318. Det er også anordnet en forbindelse fra anodeutgangs-kretsen for rør 303 til katoden K2.

Fig. 9 viser det forhold at ved stasjon nr. 2 er glødningen normalt på katode K3 ved slutten av hver syklus. Den neste puls som opptrer på tråden 85 og påtrykkes på rør 314, tilsvarer således synkroniseringspulsen og bevirker at glødningen går over fra katode K3 til katode K2.

I den stasjonsperiode som katodeglød-ningen er på katode K3 frembringer stigningen i potensial på katode K3 en tilsvarende stigning i gitterspenning på rør 318. Dette rør er normalt forspent til blokkering ved forbindelse fra dets styregitter over motstandene 317 og 319 til (B-). Når imidlertid glødningen er på katode K3 leder rør 318 slik at anodespenningen avtar og bevirker at en negativ puls opptrer på gitteret for gassutladningsrøret 303. Denne negative spenningspuls kan ikke ha noen virkning på ledningen i røret 303 da dette rør allerede er forspent til ikke-ledende tilstand ved en forbindelse anordnet fra dets gitter over motstanden 326 til (B-).

Når opptredenen av synkroniseringspulsen ved begynnelsen av neste syklus bevirker at glødningen overføres fra katode K3 til katode K2 blir det et plutselig fall i spenning på katoden K3 hvilket bevirker at rør 318 momentant blir ikke-ledende. Dets anodespenning stiger da plutselig slik at en positiv spenningspuls opptrer på gitteret i rør 303 og bevirker at dette rør tennes.

Anoden i rør 303 er normalt på jordpotensial da den over motstanden 322 er forbundet direkte med jord. Den forlangte høye anode-katodespenning for at røret skal tenne skaffes ved å forbinde katoden

for dette rør over motstand 323 med (B-).

Som resultat herav blir, når røret 303 blir

ledende, dets normalt jordede anode som er forbundet med katoden K2, tilnærmet negativ i forhold til jord. Katoden K2 an-tar da en tilstrekkelig negativ spenning i forhold til alle de andre katoder for dette rør til å sikre at ledningen bare vil finne sted mellom denne katode K2 og anoden. Det er sikret at under normale arbeidsfor-hold vil opptreden av en synkroniseringspuls ved begynnelsen av hver syklus resul-tert i plaseringen av glødningen ved feltstasjon nr. 2 på katode K2 og ikke ved noen annen katode i røret.

Den første stasjons-anropspuls som følger umiddelbart etter synkroniseringspulsen, frembringer en negativ spenningsvariasjon på anoden for rør 289 i synkro-niseringsatskilleren 82. Denne negative puls som påtrykkes over kondensatoren 302 på anoden for rør 303, bevirker at dette rør blir slukket. Som et resultat herav er det ikke lenger noen anodestrøm over motstanden 322 tilknyttet katoden K2. Katoden K2 holdes da ikke lenger på et potensial under jordpotensialet men tillates iste-den å stige til et positivt potensial som er fastlagt av katodestrømmen gjennom motstanden 322.

Hvis stasjonsskrittanordningen 86 på en hvilken som helst feltstasjon til en hvilken som helst tid kommer ut av synkronisme er det sørget for at den hurtig blir brakt tilbake til synkronisert tilstand. Ved en hvilken som helst feltstasjon som arbeider utenfor synkronisme bevirker skritt-arbeidet for stasjonsskrittanordningen 85 eventuelt at det påtrykkes en positiv spenning på stasjonsskrittsynkroniseringssty-ringen 83. Dette bevirker at rør 303 tennes slik at glødningen da opprettholdes på en spesiell katode i røret slik som det måtte være valgt ved forbindelsene mellom denne synkroniseringsstyring 83 og stasjonsskrittanordningen 86. På feltstasjon nr. 2, som er vist på fig. 7A, vil f. eks. påvirkningen av stasjonsskrittanordningen 86, når det reagerer på triggerpulser mottatt fra synkroniserings- og stasjons-anropspulsatskil-leren 80, eventuelt bevirke at katodeglød-ningen overføres fra katode K3 til katode K2. Dette bevirker at rør 303 i stasjons-skrittsynkroniseringsstyringen 83 blir tent slik som allerede beskrevet. Tenningen av rør 303 senker potensialet for katoden K2 så meget at glødningen sikres på denne katode og ikke på noen annen katode i røret.

Rør 303 forblir tent og holder glødnin-gen kontinuerlig på katode K2 inntil utgangspulsen fåes fra synkroniseringspulsatskilleren 82 ved begynnelsen av en ny arbeidssyklus. Med rør 303 således slukket kan potensialet på katoden K2 anta det positive potensial det vanligvis har, når glødningen er på denne katode. På denne måte begynner stasjonsskrittanordningen 86 den nye syklus med glødningen på katode K2 som forlangt.

Den katode som glødningen opptrer på under den første stasjonsperiode i en syklus, har også glødningen i løpet av synkroniseringspulsperioden for syklusen. I lø-pet av synkroniseringspulsperioden har imidlertid denne katode opprettholdt sitt potensial under jordpotensialet på grunn av ledningen i gassutladningsrøret 303. Det negative potensial på katoden for stasjons-skrittrøret kan ikke frembringe den forlangte portspenning slik at ikke en hvilken som helst systemfunksjon kan gjennomfø-res før røret 303 er slukket ved hjelp av utgangspulsen fra synkroniseringspulsatskilleren 82. Systemfunksjonen kan således gjennomføres bare under den første stasjonsperiode for syklusen og ikke i den annen synkroniseringspulsperiode.

I de to stasjonsperioder i løpet av hvilke styringer mottas på en hvilken som helst feltstasjon, har multikatodegløderøret for stasjonsskrittanordningen 86 glødning på enten katoden Kl eller K6, avhengig av om gruppe A eller gruppe B styringer og angivelser overføres. I begge disse stasjonsperioder påtrykkes de positive spenninger som opptrer på katodene K6 og Kl over kondensatoren 330 og tråden 331 og motstanden 332 på styregitteret for rør 333 som er innbefattet i oscillatorportstyringen 95. Rør 333 er normalt forspent til blokkering på grunn av den forbindelse som er anordnet for dets styregitter over motstanden 334 til (B-). Når dette rør er i denne normale ikke-ledende tilstand, har det en forholdsvis høy anodespenning, fordi det da ikke er noe spenningsfall over anodebelastningsmotstanden 335. Når imidlertid en positiv portpuls påtrykkes på styregitteret i rør 333 i utvalgte stasjonsperioder, blir dette rør ledende slik at dets anodespenning plutselig reduseres og forblir på en slik lav verdi under hele stasjonsperioden.

Den 200 p/s oscillator 96 er av den type som er kjent som en pulsdrevet Colpitts oscillator. Denne oscillator omfatter de to

trioder 336 og 337, idet røret 336 har en

frekvensbestemmende resonanskrets i sin katodekrets. Denne resonanskrets omfatter

selvinduksjonen 338 og kondensatorene 339 og 340. Gitteret i rør 336 søker normalt å bli holdt på jordpotensial da det er forbundet over motstand 341 med jord. Under disse forhold er oscillatoren uvirksom. Utladningen av kondensatoren 342 som inntreffer når rør 333 blir ledende, resulterer i en senkning av gitterpotensialet for rør 336 tilstrekkelig til å gjøre rør 336 ikke-ledende. Med rør 336 ikke-ledende opptrer det en 200 p/s sinusformet utgangsspenning på gitteret i rør 337, og denne spenning påtrykkes over motstanden 343 på styregitteret for rør 344 som inngår i oscillatorfirkantforsterkeren 97. Oscillatoren 96 får sin resonanskrets justert så den arbeider med samme frekvens som den oscillator som er anordnet på lederkontoret, dvs. på 200 p/s i et spesielt utførelseseksempel for denne oppfinnelse. Karakteristikken for denne oscillator 96 er slike at den sinusformede utgangsspenning alltid innledes med en negativ halvperiode slik som vist ved linje I på fig. 8A.

Rør 344 i firkantbølgeforsterkeren 97 drives lett mellom ledende og ikke-ledende tilstand ved den sinusformede spenning den ] mottar fra oscillator 96. Som et resultat herav oppnås det en i det vesentlige firkantet bølge som utgangsspenning fra anoden for rør 344 når dette rør drives til blokkering i den negative halvperiode av dets inngangsspenningsbølge og til met-ning ved den positive halvperiode av dets inngangsspenningsbølge. Den spenning som således opptrer på anoden for dette rør påtrykkes over kondensator 345 på styregitteret i rør 346 som inngår i forskyvnings-puls E—J vippekretsen 98, tilnærmet slik som vist ved linje J på fig. A8.

Eccles—Jordan vippekretsen 98 er av vanlig type som omfatter de to innbyrdes forbundne trioder 346 og 347. Denne triggerkrets har to stabile tilstander, en hvori røret 346 er ledende med rør 347 blokkert og en annen hvori disse relative lednings-tilstander er ombyttet. Ved hver positiv spenningsvariasjon på anoden for rør 344, opptrer det en positiv puls på gitteret for rør 346, hvilken puls søker å gjøre dette rør ledende med det resultat at rør 347 blir blokkert. Hver negativ spenningsvariasjon på anoden for rør 344 frembringer en negativ triggerpuls på gitteret i rør 346, hvilket bevirker at dette rør blir blokkert og rør 347 ledende. På denne måte bringes vippe-triggerkretsen 98 til å arbeide alternerende mellom sine motsatte tilstander med en hastighet som bestemmes av oscillatoren 96.

Den utgangsspenning som opptrer på anoden for rør 347 i vippekretsen 98 påtrykkes over tråd 99 på den mellomliggende forskyvningstriggerkrets 100. Når utgangsspenningen for oscillatorfirkantforsterkeren 97 stiger, blir røret 346 ledende og rør 347 ikke-ledende slik at den spenning som oppnåes fra anoden for rør 347 også stiger. Den spenning som påtrykkes på gitteret i rør 350 og over tråd 99 på gitteret i rør 348 kan betraktes som værende i fase med spenningen på anoden for rør 344. Denne siste spenningsbølgeform er som vist ved linje J på fig. 8A. Tråden 99 forbindes direkte med styregitteret i triodeforster-kerrøret 348 som virker som en omven-dingsforsterker slik at spenningen på anoden for dette rør blir omvendt i forhold til den som ble påtrykt på dets styregitter. Bølgeformen for den spenning som opptrer på anoden for dette rør 348 og påtrykkes skinnen 116, tilsvarer den som er vist ved linje L på fig. 8A.

Spenningen på anoden for røret 347 påtrykkes også over en koplingsmotstand 349 på styregitteret for triodeforsterkerrø-ret 350 som inngår i pulsomvenderen 101. Pulsomvenderen 101 skaffer ved forbindelsen for dens anodebelastningsmotstan-åer 351 og 352 en spenning som er omvendt iv den som påtrykkes dets styregitter. Den omvendte spenning påtrykkes da direkte på styregitteret for triodeforsterkerrøret 353 som inngår i hovedforskyvningstrigger-forsterkeren 102. Dette forsterkertrinn 102 vender også om dets inngangsbølgeform for å skaffe en utgangsspenning på skinne 115 som er vist ved linje K.

Den maksimale spenning på begge skinner 115 og 116 må begrenses til noen forut valgte verdier. Hvis dette ikke gjø-res, kan katoden for de rør som inngår i forskyvningsregisteret bli hevet så høyt i forhold til deres anoder at de vil bli tent i omvendt retning. Den maksimale spenning som opptrer på skinne 115 når rør 353 er ikke-ledende, fastsettes av spenningen ved forbindelsen mellom spenningsdeler-motstandene 354 og 355. En hvilken som helst transient spenningsvariasjon som sø-ker å opptre på denne skinne og heve spenningen over den forut valgte maksimale verdi fremkaller en strøm over likeretteren 356 som er shuntet anodebelastningsmotstanden 357. Dette hindrer spenningen på skinne 115 fra å stige over den forut valgte verdi.

Som vist på fig. 8A er utgangen fra oscillatorfirkantforsterkeren 97 på maksi-mum under de negative halvperioder for utgangen av oscillatoren 96 og er på mini-mum under de positive halvperioder for oscillatorutgangen. Hver positiv pulskant som er vist i linje J virker på vippetrigger-kretsen 98 for å gjøre røret 346 ledende. Den første negative halvperiode av utgangen fra oscillatoren 96 er således sikker på å påvirke vippekretsen 98 til den tilstand hvor røret 347 er ikke-ledende slik at en høy spenning påtrykkes på styregitteret for røret 350. Ledningen av rør 350 som følger herav, bevirker at en lav spenning opptrer på styregitteret for rør 353. Den svakt ledende tilstand av rør 353 bevirker da at dette rør leverer en forholdsvis høy spenning til skinne 115, slik som vist ved linje K på fig. 8A. På samme tid bevirker den høye anodespenning for rør 347 at rør 348 blir godt ledende slik at en forholdsvis lav spenning opptrer på den mellomliggende forskyvningstriggerskinne 116, slik som vist ved linje L på fig. 8A. I hver positiv halvperiode av utgangen på oscillatoren 96 blir de relative lednings-tilstander for de forskjellige rør vendt om slik at spenningen på hovedforskyvnings-triggerskinnen 115 er på et lavt nivå og spenningen som opptrer på den mellomliggende forskyvningstriggerskinne 116 er på et høyt nivå. Spenningen på skinnene 115 og 116 varierer følgelig når oscillatoren fortsetter å arbeide, alternativt mellom to nivå på den måte som er vist ved linje K og L på fig. 8A.

De fleste systemfunksjoner som gjen-nomføres ved stasjonsskrittanordningen 86 gjennom en arbeidssyklus angår påvirkningen av forskyvningsregisteret. Før vi disku-terer i detalj hvorledes disse forskjellige systemfunksjoner gjennomføres, antas det derfor formålstjenlig å beskrive kretsord-ningen og arbeidsmåten for dette forskyvningsregister.

Forskyvningsregisteret for den foreliggende oppfinnelse er vist i detalj på fig. 7C og omfatter flere trinn hvorav et er anordnet for hver av de femten pulsperioder som er inkludert i en stasjonsperiode med et tilleggstrinn nr. 0. På fig. 7C er bare vist trinnene nr. 0 til 3 og trinnene nr. 14 og 15. De øvrige trinn i forskyvningsregisteret er identiske med de som er vist.

Hvert forskyvningsregistertrinn omfatter to gitterstyrte koldkatode-glødeutlad-ningsrør. Lagringsrøret «REG» for hvert trinn, såsom rør 368 for trinn nr. 1, sørger for lagringen av de forskjellige kodetegn. Det mellomliggende rør «INT» for hvert trinn, såsom rør 361 i trinnet nr. 0, sørger for en mellomliggende eller temporær lagring av hvert tegn ettersom det overføres fra et trinn til det neste.

Hvert rør i forskyvningsregisteret er styrbart til en av to særskilte tilstander, dvs. en stabil ledende tilstand «1» for lagring av et markeringskodetegn og en stabil ikke-ledende tilstand «2» for lagring av et mellomromstegn.

Katoden for hvert av lagringsrørene «REG» er direkte forbundet med skinne 115, og katoden for hvert mellomliggende rør er på liknende måte forbundet med skinne 116. Anoden for hvert lagringsrør og hvert mellomliggende rør er forbundet over en anodebelastningsmotstand med (B+). Gitteret for hvert rør er forbundet over en motstand og likeretter i parallell med en skinne 362. Gitteret for rør 360 er f. eks. forbundet over parallellforbindelsen av motstanden 363 og likeretteren 364 med skinne 362 som er forbundet med forbindelsespunktet mellom motstandene 365 og 366. Denne spenningsdeler som består av motstandene 365 og 366 er forbundet mellom (B+) og jord og skaffer en positiv forspenning for gitteret for hvert rør i forskyvningsregisteret av grunner som senere vil bli mere fullstendig beskrevet. Motstand 366 i denne spenningsdeler er shuntet av kondensator 367 hvis oppgave er å hindre en hvilken som helst plutselig variasjon i spenningen på skinne 362 som måtte bli frembragt ved transiente variasjoner i (B+) kraftkilden.

Hvert av lagringsrørene utenom det ene som inngår i trinn nr. 0 mottar en inngang fra anoden for det mellomliggende rør som er tilknyttet det umiddelbart for-angående trinn. Eksempelvis mottar lag-ringsrøret 368 for trinn nr. 1 en inngang over kondensator 369 fra anoden for det mellomliggende rør 361 som inngår i trinn nr. 0. Hvert mellomliggende rør mottar på den annen side en inngang på sitt gitter fra anoden for lagringsrøret i det samme trinn. Gitteret for det mellomliggende rør 361 mottar sin inngang over kondensator 370 fra anoden for lagringsrøret 360, altså i trinn nr. 0. I motsetning hertil mottar lagringsrøret for trinn nr. 0 en inngang fra sitt gitter over kondensatoren 371 fra den portstyrte forskyvningsregisterstyre-markeringsforsterker 92. Som det senere vil bli beskrevet i detalj, oppnåes en positiv triggerpuls fra denne portstyrte forsterker 106 for hvert markeringstegn som opptrer i styrekoden for vedkommende spesielle feltstasjon.

Forskyvningskinnene 115 og 116 blir alternativt pulset med positive spenninger med en hastighet som fastlegges av oscillatoren 96. Normalt er imidlertid, som vist på fig. 8A ved linjene K og L, skinne 115 på et lavt potensial og skinne 116 er på et høyt potensial. Dette betyr at katoden for hvert lagringsrør er på et lavt positivt potensial i forhold til jord. En sammenlik-ning av linjene E, G og L på fig. 8A viser at den forsinkede markeringsforsterker 79 på fig. 7A skaffer en positiv utgangspuls for hver markering i styrekoden, og at disse triggerpulser er passende forsinket slik at hver inntreffer på et tidspunkt da spenningen på hovedforskyvningsskinnen 115 er på et lavt nivå.

Den første av disse triggerpulser som opptrer i løpet av en stasjonsperiode, hever momentant spenningen på gitteret i rør 360 tilstrekkelig i forhold til gitteret til å bevirke at dette rør tennes. I koldkatode-rør av denne type må gitteret drives positivt i forhold til katoden for det rør som skal tennes. Da hvert av disse rør er forsynt med en positiv forspenning fra skinne 362, trenger man bare en positiv puls med forholdsvis moderat amplitude på styregitteret for å bevirke at røret tennes. Den positive forspenning må selvfølgelig ikke være så stor at den bevirker at røret tennes, når det ikke opptrer noen ytre puls.

Den ledende tilstand for rør 360 eksi-sterer bare temporært da spenningen på skinne 15 snart heves til en tilstrekkelig verdi i forhold til anoden for dette rør, slik at ledningen ikke lenger kan opprettholdes. Som resultat herav slukker røret og spenningen på dets anode som var på et lavt nivå mens røret var ledende, stiger plutselig til et høyere nivå tilnærmet lik (B+) spenningen.

På samme tid som spenningen på skinne 115 heves, senkes spenningen på skinne 116. Følgelig vil den positive spenningsvariasjon på anoden for rør 360 som påtrykkes over kondensatoren 370 og er virksom til å frembringe en positiv puls på gitteret i rør 361, heve gitterspenningen på rør 361 tilstrekkelig i forhold til den nå tilnærmet jordede katode til at røret 361 tennes.

En kort stund etter heves spenningen på skinne 116 samtidig med senkningen av spenningen på skinne 115. Den lave anodespenning på rør 361 som følger herav er ikke tilstrekkelig til å holde dette rør ledende, slik at det slukkes. Dets anodespenning stiger da plutselig slik at en positiv triggerpuls opptrer på gitteret i rør 368 som er lagringsrøret i trinn nr. 1. Denne puls kan nå bevirke at rør 368 blir ledende, da katoden for dette rør er på et lavt potensial på grunn av det lave potensial som nå opptrer på skinne 115. Et hvilket som helst rør i forskyvningsregisteret som ikke er i ledende tilstand, påvirkes ikke av stigningen i spenning av den tilhørende forskyvningsskinne, slik at det ikke kan sørge for en puls for å tenne et annet slikt rør.

Den hastighet med hvilken forskyvningspulsene påtrykkes skinnene 115 og 116 fastlegges av oscillatoren 96 på fig. 7B, slik som allerede nevnt, og denne oscillator er laget for å arbeide med den samme frekvens som oscillator 35 på lederkontoret. På denne måte synkroniseres opptredenen av forskyvningspulser med de mottatte sty-rekodetegn på en slik måte at skinne 115 alltid er på et lavt potensialnivå, da hver puls påtrykkes røret 360 for det første forskyvningsregistertrinn fra forskyvnings-registerets styremarkerings portstyrte forsterker 92.

Mellom suksessive pulsperioder bevirker forskyvningspulsene først at potensialet for skinne 115 heves, og derved bevirkes at et hvilket som helst lagringsrør i ledende tilstand overfører denne tilstand til dets tilhørende mellomliggende rør, og

da vil den stigning i potensial på skinne

116 som følger, bevirke at den ledende tilstand for et hvilket som helst mellomliggende rør overføres til lagringsrøret i det følgende trinn.

Av denne beskrivelse vil det sees at de to forskyvningspulser som inntreffer mellom suksessive pulsperioder bevirker at den spesielle tilstand av hvert forskyvnings-trinn blir overført til det nest høyere num-mererte trinn i den betydning at den ledende tilstand for et lagringsrør resulterer i ledningen av lagringsrøret i det nest-følgende trinn, mens et hvilket som helst lagringsrør i en ikke-ledende tilstand ikke overfører noen inngang til det neste trinn, slik at det neste trinn forblir ikke-ledende.

Som eksempel på denne arbeidsmåte er det vist ved linje N på fig. 8A at den første positive triggerpuls som fåes fra den portstyrte forsterker 92 og påtrykkes på det første trinn av forskyvningsregisteret, inntreffer på et tidspunkt da spenningen på skinne 115 er på lavt nivå (se linje J) og bevirker ledning av lagringsrøret i det før-ste trinn, slik som vist ved linje 0 på fig. 8B. Kort deretter heves potensialet for skinne 115 slik at lagringsrøret i trinn nr. 0 slukkes, og dette resulterer i tenningen av det mellomliggende rør i dette trinn, slik som angitt ved linje P. Overensstemmende hermed heves potensialet på skinne 116, mens spenningen på skinne 115 senkes til sitt opprinnelige nivå. Dette resulterer i slukningen av det mellomliggende rør i det første trinn og tenningen av lagringsrøret i annet trinn. På dette tidspunkt påtrykkes ingen puls på lagringsrøret for første trinn fra den portstyrte forsterker 92, slik at dette rør ikke tennes. Når spenningen på skinne 115 igjen heves er det ingen utgang som påtrykkes fra lagringsrøret for å tenne det tilhørende mellomliggende rør for det før-ste trinn.

Et enkelt par forskyvningspulser opptrer på skinnene 115 og 116 ved slutten av

den siste pulsperiode, fordi genereringen av disse pulser bare kan avsluttes ved opptreden av den neste stasjons-anropspuls.

Hvis forskyvningsregisteret bare omfattet

et trinn for hver pulsperiode, ville det først mottatte tegn bli skrittet ut av nr. 15-trinnet ved det siste par forskyvningspulser.

Ved å sørge for det ytterligere nr. 0 trinn, skrittes det først mottatte tegn inn i trinn nr. 15 ved det siste par forskyvningspulser og det sist mottatte tegn overføres da fra trinn nr. 0 til trinn nr. 1.

Man kan derfor anse det slik at påtrykningen av forskyvningspulser på alle trinn av forskyvningsregisteret i suksessive pulsperioder, mens en tidsforskjøvet kode av inngangspulser selektivt tenner lag-ringsrøret i første trinn, vil bevirke at den tidsforskj øvede kode skrittes inn i forskyvningsregisteret. Men fullførelsen av skrittingsoperasjonen forblir det først mottatt tegn fra den portstyrte forsterker 92 i det siste trinn av forskyvningsregisteret, mens det sist mottatte kodetegn ligger i første trinn.

Denne skrittoperasjon som frembringes ved påtrykningen av forskyvningspulser på skinnene 15 og 116 kan, som i det foreliggende utførelseseksempel for denne oppfinnelse, også brukes for skritting av en angivelseskode ut fra forskyvningsregisteret. Ved begynnelsen av en stasjonsperiode oppnåes således en positiv triggerpuls fra en portstyrt forsterker og påtrykkes over kontakter på en av gruppene av av-givelsesreleer til de forskjellige forskyvningsregistertrinn nr. 1 til 15. Ved begynnelsen av stasjonsperioden i hvilken gruppe A styringer mottas fåes f. eks. en positiv triggerpuls fra forskyvningsregisterangi-velsesmarkeringens portstyrte forsterker (gruppe A) 106 og påtrykkes over skinne 107 og over kontakter på gruppe A angivelsesreleer 108 til de respektive forskyvningsregistertrinn. Den måte hvorpå denne puls tilveiebringes som reaksjon på en styring som mottas fra stasjonsskrittanordningen 86, vil bli beskrevet senere i detalj.

Disse forskjellige releer kan være selektivt styrte anordninger skjematisk vist ved blokk 21 på fig. 6B. For hvert angivel-sesrele som er i påvirket tilstand påtrykkes den positive triggerpuls som opptrer på skinne 107 over en arbeidskontakt for et slikt rele og en serieforbundet neonlampe på gitteret i lagringsrøret for et tilsvarende trinn av forskyvningsregisteret. Hvis f. eks. releene 375 og 377 i gruppe A med angivelsesreleer er påvirket, påtrykkes den positive triggerpuls på skinne 107 over arbeidskontakter 380 og 381 henholdsvis for disse releer såvel som over de respektive noen-lamper 382 og 383 til lagringsrørene 368 og 385 innbefattet i forskyvningsregistertrinnene nr. 1 og 3. På liknende måte vil, hvis gruppen A med angivelsesreleer 376, 378 og 379 faller, deres arbeidskontakter bli åpnet slik at den positive triggerpuls på skinne 107 ikke kan påtrykkes for å gjøre lag-ringsrørene for annet, fjortende og femtende forskyvningsregistertrinn ledende. I en følgende stasjonsperiode, når gruppe B styringer mottas ved feltstasjonen, blir liknende positive triggerpuls på skinne 127 virksom på den tid for selektivt å tenne lag-ringsrørene i de forskjellige forskyvningsregistertrinn i overensstemmelse med den påvirkede tilstand av de forskjellige gruppe B angivelsesreleer.

Med lagringsrørene for de forskjellige forskyvningsregistertrinn selektivt påvirket på denne måte i overensstemmelse med en angivelseskode ved begynnelsen av en stasjonsperiode, virker forskyvningspulser på skinne 115 og 116 under denne stasjonsperiode til å skritte angivelseskodetegn fra trinn til trinn. Resultatet er at det endelige trinn nr. 15 får sine rør selektivt gjort ledende og ikke-ledende i suksessive perio-der i et tidsforskjøvet mønster nøyaktig tilsvarende den spesielle angivelseskode som er anbragt i forskyvningsregisteret ved begynnelsen av stasjonsperioden. Denne over-føring av kodetegnene fra et trinn i forskyvningsregisteret til det neste, gjennom-føres på samme måte som overføringen av styretegn som påtrykkes i et tidsforskjø-vet kodemønster til det første trinn. Denne virksomhet er blitt beskrevet i detalj slik at det ikke ansees nødvendig å beskrive det igjen i detalj i forbindelse med angivelseskoden.

Det vil nå bli beskrevet hvorledes forskjellige systemfunksjoner vedkommende påvirkningen av forskyvningsregisteret gjennomføres av stasjonsskrittanordningen 86.

I den spesielle stasjonsperiode i hvilken gruppe A styringer mottas fra lederkontoret og gruppe A angivelser sendes tilbake til lederkontoret, anvendes glødningen på katode Kl for multikatoderøret i stasjonsskrittanordningen. Den positive spenning som opptrer på denne katode Kl påtrykkes over en skillelikeretter 390 og over kondensatoren 330 på tråden 331. Fra tråden 331 påtrykkes denne positive spenning på inngangen på oscillatorportstyringen 95 på samme måte som allerede beskrevet i detalj. Dette bevirker at oscillatoren 96 blir virksom med det endelige resultat at forskyvningspulser opptrer på skinnene 115 og 116.

Den positive spenningspuls som opptrer på tråden 331 påtrykkes også på styregitteret for gassutladningsrøret 391 som inneholdes i forskyvningsregisterstyringens forsterker 92. Da kondensatoren 330 har en forholdsvis stor verdi, er tidskonstanten for ladning av denne kondensator tilsvarende lang, slik at den positive spenning som fåes fra katoden Kl bevirker at gitterpotensialet for rør 391 forblir høyere enn det normale negative forspenningspotensial som leveres ved at gitteret over motstand 392 er forbundet med (B—) i tilnærmet hele stasjonsperioden. Man kan derfor se det slik at gjennom hele stasjonsperioden hvori glødningen er på katode Kl, blir styregitteret på gassutladningsrøret 391 positivt portåpnet, slik at det kan bli ledende som reaksjon på en positiv puls som påtrykkes dets skjermgitter.

Skjermgitteret for rør 391 mottar de positive triggerpulser som er vist ved linje D på fig. 8A. Disse fåes fra den forsinkede markeringsforsterker 79 på fig. 7A og påtrykkes skjermgitteret over kondensatoren 393. Skjermgitteret er normalt negativt forspent ved at det er forbundet over motstand 394 med (B—) spenningskilden. Hver positiv triggerpuls som påtrykkes skjermgitteret hever dets potensial tilstrekkelig slik at røret vil bli tent forutsatt at styregitteret blir riktig portåpnet i denne stasjonsperiode.

Anoden for rør 391 er forbundet over en motstand 395 og parallellkondensator og primærvikling for transformator 396 med (B+). Den induktive virkning av spenningen i primærvikling på transformator 396 i anodekretsen for røret 391, resulterer i generering av en indusert spenning i anodekretsen for dette rør hver gang det blir ledende, og denne induserte spenning sø-ker å redusere anodespenningen et øyeblikk til en slik lav verdi at ledningen ikke lenger opprettholdes og røret blir da slukket. Som et resultat av denne selvsluknings-karakteristikk er gassrøret 391 bare ledende et øyeblikk for hver triggerpuls som påtrykkes dets skjermgitter.

Hver gang anoden for rør 391 fører strøm, induseres en spenning i sekundærviklingen for transformator 396. En positiv spenningsvariasjon påtrykkes da over tråd 397 på gitterkretsen for lagringsrøret 360 som er anordnet for forskyvningsregistertrinnet nr. 0. En hvilken som helst negativ spenningsvariasjon som induseres i sekundærviklingen på transformator 396 og søker å opptre på tråden 397, blir effektivt kortsluttet av likeretteren 398 som er forbundet direkte over klemmene for sekundærviklingen på transformatoren. Tråden 397 er forbundet over bremsediodelikeret-teren 403 med forbindelsespunktet for spenningsdelerens motstander 399 og 400 som er forbundet i serie mellom (B+) og jord. Dette bevirker at det øvre nivå for spenningen på tråden 397 bremses til nivået for spenningen ved forbindelsespunktet for disse to motstander 399 og 400, og derved hindres spenningen på tråd 397 fra å overstige en passende verdi. Kondensator 401 som shunter motstand 400 søker å hindre en hvilken som helst plutselig forandring fra å opptre på tråd 402.

I løpet av den tid da katode Kl i stasjonsskrittanordningen 86 er på et høyt potensial, påtrykkes en positiv portspenning over tråd 405 og over kondensator 406 på styregitteret for gassutladningsrøret 407 som inngår i forskyvningsregisterangivel-sens markeringsportstyrte forsterker (gruppe A) 106. Dette styregitter blir også normalt forspent negativt så meget at det hindrer røret fra å tenne ved en forbindelse som er anordnet over motstand 408 til (B—). Den positive spenning fra katode Kl hever styregitterpotensialet for rør 407 gjennom hele stasjonsperioden hvori glød-ningen er på katode Kl, slik at røret kan bli tent forutsatt at potensialet på dets normalt negativt forspente skjermgitter heves. Skjermgitteret for dette rør 407 er forbundet over kondensator 409 og over tråd 410 med anoden for rør 287 som inngår i synkroniserings- og stasjonsanrops-pulsmultivibratoren 81. Normalt er anoden for rør 287 på et høyt spenningsnivå fordi dette rør normalt er i ikke-ledende tilstand. Ved opptreden av hver synkroniserings- eller stasjons-anropspuls i syklusen, blir imidlertid rør 287 ledende et kort intervall slik at dets anodespenning reduseres til et lavt nivå. Kondensator 409 utlades da og en negativ spenningspuls opptrer på skjermgitteret for rør 407, men denne negative puls har selvfølgelig ingen virkning på ledningen i røret 407. Når multivibratoren 81 bringer seg selv tilbake til normal tilstand slik at rør 287 enda en gang blir ikke-ledende, stiger dets anodespenning plutselig slik at kondensator 409 lades med det resultat at en positiv puls opptrer på skjermgitteret for begge rør 407 og 411. Av disse to rør har bare rør 407 sitt styregitter positivt portforspent ved at glødningen er på katode Kl i stasjonsskrittanordningen slik at bare rør 407 tennes på dette tidspunkt. Rør 407 forblir tent bare et øyeblikk, da det er ordnet slik at det slukker seg selv på samme måte som beskrevet for rør 391.

På liknende måte som beskrevet for den portstyrte forsterker 92, bevirker tenningen av rør 407 at en positiv puls blir påtrykt over tråd 107 på kontaktene for gruppe A angivelsesreleene som er vist på fig. 7D. Som beskrevet i forbindelse med påvirkningen av forskyvningsregisteret bevirker denne puls på tråd 107 at forskjellige trinn i forskyvningsregisteret blir riktig forberedt ved begynnelsen av stasjonsperioden i overensstemmelse med det ønskede kodemønster som skal sendes til lederkontoret i denne stasjonsperiode. Forbindelsen i forhold til sekundærviklingen på transformator 404 er noe forskjellig fra hva den var for transformator 396. Trans-formators 404 nedre klemme på sekundærviklingen er forbundet direkte med forbindelsespunktet mellom motstandene 399 og 400. Det opptrer derfor en positiv forspenning på skinne 107 og denne forspenning hjelper ved tenningen av de forskjellige koldkatoderør i forskyvningsregisteret.

I de to stasjonsperioder da glødningen er på katodene K10 og K9 i stasjonsskrittanordningen 86, påtrykkes en positiv spenning over kondensatoren 412 på gitteret for trioden 413 som inngår i gruppe A styre-utførelsesforsterker 120. Styregitteret i rør 413 er nomalt forspent til blokkering ved at det over motstand 414 er forbundet med (B—). I løpet av de to stasjonsperioder som glødningen er på katode K10 og K9, heves imidlertid gitterpotensialet for rør 413 tilstrekkelig til å bevirke at dette rør blir ledende. Som resultat herav går det strøm fra (B+) over 415 og også fra (B+) over viklingen på rele 121 over motstanden 416 og anode-katodekretsen for rør 413 til jord. Som resultat av dette tiltrekkes dette rele ved begynnelsen av den stasjonsperiode i hvilken glødningen overføres til katode K10 og forblir energisert gjennom hele denne stasjonsperiode og den følgende inntil glød-ningen overføres til katode K8. Virkningen av tiltrekningen av dette rele 121 ved ut-førelse av styringene som er lagret i forskyvningsregisteret, vil etterhvert bli beskrevet i detalj.

Det er ikke sørget for noen systemfunksjon når glødningen av stasjonsskrittanordningen 86 er på katode K8. På noen av feltstasjonene er det imidlertid laget en forbindelse fra denne katode K8 til stasj onsskrittanordningens synkroniseringsstyring 83 av grunner som allerede er beskrevet.

I den følgende stasjonsperiode, når glødningen er overført til katode K7, påtrykkes en positiv portspenning over tråd 325 og over kondensator 417 på styregitteret i gassutladningsrøret 418 som inngår i utklareringspulsforsterkeren 122. Gitteret i dette rør 418 er forbundet over en motstand 419 med (B—). Katoden og skjermgitteret er begge forbundet med forbindelsespunktet for motstandene 420 og 421 som er forbundet i serie mellom (B—) og jord og som et resultat av denne forbindelse holdes både katode og skjermgitter på et potensial som er vesentlig negativt i forhold til jord. Kondensator 422 som shunter motstand 421 søker å hindre enhver plutselig spenningsvariasjon som måtte frembringes ved transiente variasjoner i spenningskilden (B—) fra å opptre på katoden og skjermgitteret for rør 418.

Skjønt katoden for rør 418 holdes på et negativt potensial, er styregitteret, idet det er direkte forbundet over motstand. 419 med (B—), fremdeles mere negativt slik at røret normalt er forspent til blokkering. Når imidlertid potensialet på katode K7 heves, heves styregitterets spenning på rør 418 tilstrekkelig i forhold til katodespenningen, slik at dette rør blir tent. På grunn av den forholdsvis store negative spenning som opptrer på katoden, blir anodespenningen også vesentlig negativ når røret tennes, slik at gitterspenningen for rør 353 som er inkludert i hovedforskyvningstrig-gerforsterkeren 102 plutselig drives til blokkering. Normalt er dette rør 353 ledende slik at en liten spenning opptrer på skinne 115 som leder til alle lagringsrør i forskyvningsregisteret. Når rør 353 er blokkert ved tenningen av rør 418, heves anodespenningen for rør 353 til en høy verdi slik at katodespenningen for hvert av lagringsrørene i forskyvningsregisteret heves i slik grad i forhold til anoden at ledningen ikke kan

opprettholdes* og de slukker alle. En høy

spenning opptrer på skinne 116 og denne

gang også slik at ingen av de mellomliggende rør i forskyvningsregisteret, hvis katoder er forbundet med skinne 116, kan bli ledende når et tilhørende lagringsrør slukkes. På denne måte sikrer blokkeringen av rør 353, slik at skinnene 115 og 116 begge er på et høyt potensial, at alle lagrings- og mellomliggende rør i forskyvningsregisteret bringes tilbake til ikke-ledende tilstander. Enhver tidligere mottatt styrekode blir således annullert fra forskyvningsregisteret, slik at forskyvningsregisteret er riktig forberedt til å motta en ny angivelseskode.

De systemfunksjoner som gjennomfø-res når glødningen er på katode K6 i stasjonsskrittanordningen 86 er likedan som de som opptrer når glødningen er på katode Kl. Positive portspenninger blir således påtrykt over kondensator 330 og over tråd 331 på oscillator portstyringen 95 og til for-skyvningsregisterets styremarkerings portstyrte forsterker 92. En positiv portspenning påtrykkes også over tråd 425 på for-skyvningsregisterets angivelsesmarkerings portstyrte forsterker (gruppe B) 126. Når således skjermgitteret for rør 411 tilføres positiv portspenning ved en triggerpuls mottatt fra synkroniserings- og stasjons-anropspulsmultivibratoren 81 ved begynnelsen av stasjonsperioden, frembringes en puls på tråd 127, og denne puls blir da selektivt påtrykt over kontakter for denne gruppes B angivelsesreleer på fig. 7D til de forskjellige trinn i forskyvningsregisteret. På denne måte påtrykkes en angivelseskode på forskyvningsregisteret hvis tegn tilsvarer de påvirkende tilstander av gruppe B indikasjonsreleene.

Under de to følgende stasjonsperioder, når glødningen er på katodene K5 og K4, for stasjonsskrittanordningen 86, påtrykkes en positiv portspenning over tråd 426 og over kondensator 427 på styregitteret for rør 428 som inngår i gruppe B styreutførel-sesforsterkeren 130. Denne portspenning gjør rør 428 ledende slik at det går en ano-destrøm i dette rør og gjennom viklingen på gruppe B styreutførelsesreleet 131 på fig. 7C. I disse to stasjonsperioder tiltrekkes således rele 131 slik at gruppe B styringer som er lagret i forskyvningsregisteret kan realiseres på en måte som nå skal beskrives.

Ingen spesiell systemfunksjon gjen-nomføres i den stasjonsperiode i løpet av

hvilken glødningen er på katode K3. Ved visse feltstasjoner kan det imidlertid, som vist på fig. 7A, anordnes en forbindelse fra denne katode K3 til stasjonsskrittanord-ningens synkroniseringsstyring 83.

I løpet av den neste stasjonsperiode, når glødningen er på katode K2 i stasjonsskrittanordningen 86, blir igjen en positiv portspenning påtrykt tråd 325 til rør 418 for utklareringspulsforsterkeren 122. Nøyaktig som på den måte som allerede er beskrevet, bevirker tenningen av rør 418 at spenningen på skinne 115 heves til en høy verdi samtidig med at spenningen på skinne 116 allerede er på så høy verdi at alle rør i forskyvningsregisteret bringes tilbake til sine normale ikke-ledende tilstander og forskyvningsregisteret kan betraktes som utklarert for en hvilken som helst tidligere mottatt styring.

En oversikt av de forskjellige systemfunksjoner er gitt i følgende skjema:

Hver styringskode som mottas ved en feltstasjon og skrittes inn i dens forskyvningsregister, blir etterpå utført ved selek-tiv styring av forskjellige styrereleer i over-enstemmelse med tilstandene for de forskjellige forskyvningsregistertrinn. Etter at gruppe A styringer er mottatt, blir gruppe I A styrereleene gjort mottagelige for betingelsene for forskyvningsregistertrinnene. Gruppe B styrereleene blir på liknende må-te gjort mottagelige for betingelsene for forskyvningsregistertrinnene umiddelbart etter at gruppe B styrekodene er blitt skrittet inn i forskyvningsregisteret.

Som beskrevet i forbindelse med styrematriksen og styrearmene for lederkontor-apparatene, kan de spesielle kodetegn som ble sendt i de første to pulsperioder av en stasjonsperiode, bestemmes i overensstemmelse med stillingen av en to-stillingers kopler eller styrearm. Denne kopler velger om et markeringstegn skal opptre i den første eller annen pulsperiode i koden. Et mellomromtegn overføres da i den gjenværende pulsperiode. Disse to første tegn i styrekoden blir eventuelt lagret i for-skyvningsregisterets trinn nr. 15 og 14 i overensstemmelse med den beskrivelse som allerede er gitt for forskyvningsregisteret. Det vil bli vist hvorledes kodene for disse siste to trinn i forskyvningsregisteret kan bli gjort effektive for å styre operasjonene av et enkelt styrerele i enten gruppe A eller gruppe B settet med styrereleer.

En tre-stillingers styrearm kan også lett anvendes slik som beskrevet til å velge i hvilken av de tre suksessive pulsperioder et markeringstegn skal sendes. De detaljerte kretser i lederkontorets apparater viser hvorledes en slik tre-stillingers styrearm bestemmer oppbygningen av den styrekode som sendes i de siste tre pulsperioder i en stasjonsperiode. Da de tre siste kodetegn eventuelt lagres i forskyvningsregiste-rets trinn nr. 1, 2 og 3, er det vist på fig. 7C hvorledes disse tre trinn av forskyvningsregisteret kan brukes til å styre tilstandene for to av styrereleene i en sats styrereleer.

Hver av releene som styres av forskyvningsregisteret er vist på fig. 7C som et magnetisk stangtyperele. Energiseringen av den øvre vikling bevirker at releet tiltrekkes, mens energiseringen av den nedre vikling bevirker at det faller. Den mag-netiske stangkarakteristikk bevirker at hvert rele forblir i sin sist påvirkede stilling inntil det blir styrt til en motsatt stilling.

Hvert styrerør i et forskyvningsregistertrinn har sin anode forbundet over en motstand med (B+>. Anoden i rør 360 i forskyvningsregistertrinnet nr. 0 har sin anode forbundet på denne måte over motstand 435 med (B+). Anoden for rør 368 er også forbundet over et register 436, over den øvre vikling på rele 2RGZ og hvilekontakt 430 på rele 2LGZ med skinne 437. Enda en annen forbindelse er anordnet fra anoden i rør 368, over motstand 438, den øvre vikling på rele 1RGZ og hvilekontakt 431 på rele VLGZ til skinne 439. På liknende måte er de øvre viklinger for releene 1LGZ og 2LGZ forbundet over respektive motstander med anoden i rør 385 som inngår i forskyvningsregistertrinnet nr. 3.

Anoden i rør 384, som er lagringsrøret for forskyvningsregistertrinn nr. 2, er for-

bundet over motstand 440 og over nedre viklinger på releene 2LGZ og 2RGZ i parallell med skinne 437. Denne anode for rør 384 er på liknende måte forbundet over motstand'441 og de nedre viklinger i parallell av releene 1LGZ og 1RGZ med skinne 439.

Hvis det antas at den tre-stillingers styrearm på lederkontoret er stillet slik at markeringstegn sendes i den femtende pulsperiode slik at mellomromstegnene sendes i den fjortende og trettende pulsperiode da vil forskyvningsregisteret i den tilsvarende feltstasjon ha sitt trinn nr. 1 til 3 forberedt slik at rør 368 vil bli ledende mens rørene 384 og 385 vil bli ikke-ledende. Hvis det videre antas at det er gruppe A styringer som er blitt mottatt, da vil det være

klart overensstemmende med den beskrivelse som allerede er gitt med hensyn til de

forskjellige systemfunksjoner som er anordnet av stasjonsskrittanordningen 86, at i de to stasjonsperioder umiddelbart etter mottagelsen av en slik gruppe A styringer vil gruppe A styreutførelsesrele 121 bli til-trukket. Når rele 121 tiltrekkes, lukker det sin arbeidskontakt 442 for å energisere skinnen 439. Det går da en strøm fra (B+) over arbeidskontakt 442, skinne 439, hvilekontakt 431 på rele 1LG°, den øvre vikling på rele 1RGZ, motstand 438 og over anode-katodekretsen for det nå ledende rør 368. Dette rør har sin katode forbundet over skinne 115 og denne skinne er forbundet med anoden for rør 353 slik at det er anordnet en vei fra anoden i dette rør 353 til jord for å slutte en krets som omfatter den øvre vikling på rele 1RGZ. Som resultat av denne energisering tiltrekkes rele 1RGZ.

Hvis gruppe A styringskoden ble anordnet slik at markeringstegnet ble mottatt i den trettende istedenfor i den femtende pulsperiode, ville rør 385 i trinn nr. 3 bli ledende, mens rørene 368 og 386 da ville bli ikke-ledende. Under disse forhold ville en krets bli sluttet ved tiltrekningen av rele 121, og denne krets ville bevirke at strøm gikk over den øvre vikling på rele 1LGZ for å tiltrekke dette rele.

Hvis styrekoden ble anordnet slik at en markering ble sendt i den fjortende pulsperiode og med mellomrom opptredende i den trettende og femtende pulsperiode, slik at rør 384 ville bli ledende, da ville en krets bli sluttet ved tiltrekning av rele 121 for å energisere de nedre viklinger av begge releer 1RGZ og 1LGZ. Energiseringen av disse to nedre viklinger ville de resultere i at begge disse releer falt. På denne måte kan tre suksessive tegn av styrekoden bli benyttet for styringen av to releer i en feltstasjon på en hvilken som helst av tre særskilte betingelser. Hvis vi følger mottagningen av gruppe B styringene i en hvilken som helst feltstasjon, tiltrekkes gruppe B styreutførelsesrele 131. Energi blir da tilført skinne 437 slik at releene 2RGZ og 2LGZ blir forberedt på tilstandene i de første tre forskyvningsregistertrinn på nøyaktig den samme måte som nettopp beskrevet for releene 1RGZ og 1LGZ.

Hvilke som helst to forskyvningsregistertrinn, såsom nr. 14 og 15, kan brukes for å styre et enkelt rele i en hvilken som helst av gruppene A eller B satsene med styrereleer. Hvis en markering sendes i den før-ste pulsperiode, slik at lagringsrør 445 i trinn nr. 15 blir ledende, da blir den nedre vikling i rele 1NWR eller 2NWR energisert avhengig av om det er en gruppe A eller en gruppe B styring som er blitt utført. På lignende måte kan de øvre viklinger i disse releer bli selektivt energisert hvis en markering sendes i den annen pulsperiode for å bevirke at rør 446 i trinn nr. 14 blir ledende.

Bærebølgesenderen 24, vist på fig. 7D, moduleres direkte fra det siste trinn i forskyvningsregisteret og blir effektiv slik at det bevirkes at den særskilte bærefrekvens F2 blir selektivt påtrykt på linjetrådene i et spesielt kodemønster med markeringer og mellomrom.

Bærebølgesenderen 24 er i de fleste henseender likedan som bærebølgesenderen som er anordnet på lederkontoret og vist på fig. 4C. Bærebølgesenderen 24 omfatter også en pulsdrevet Hartley oscillator omfattende rørene 443 og 444. Rør 443 er normalt ledende fordi dets styregitter er forbundet over motstanden 447 med (B+). Med rør 443 ledende er oscillatoren uvirksom, slik at bærefrekvensen F2 ikke kan påtrykkes linjetrådene 10.

Styregitteret i rør 443 er forbundet over en koplingskondensator 448 med anoden for koldkatode mellomrøret 458 i forskyvningsregistertrinn nr. 15, vist på fig. 7C. Normalt er rør 458 i ikke-ledende tilstand, slik at dets anodespenning er på et forholdsvis høyt nivå, og kondensator 448 er da ladet til denne høye spenning som opptrer mellom anoden i rør 458 og gitteret i rør 443, som er tilnærmet på jordpotensial.

Det siste trinn i forskyvningsregisteret blir selektivt styrt til sin «0» eller sin «1» tilstand i suksessive pulsperioder i overensstemmelse med angivelseskoden som tidligere er lagret i forskyvningsregisteret og som skrittes ut, mens en styrekode skrittes inn. For hvert mellomromstegn i angivelseskoden forblir rør 458 ikke-ledende, fordi det da ikke er noen forandring i tilstanden for rør 445.

I hver pulsperiode et markeringstegn opptrer i det siste trinn i forskyvningsregisteret tennes rør 445. Da bevirker stigningen i potensial over skinne 115 at rør 445 slukkes, og rør 458 blir da tent. Hver gang dette rør 458 tennes på denne måte ved opptreden av et markeringstegn i angivelseskoden, opptrer det en senkning i anodespenningen for dette rør gjennom hele pulsperioden. Som et resultat herav er det en plutselig synkning i spenning på gitteret i rør 443 og denne spenningssynk-ning er tilstrekkelig stor til og av lang nok varighet til å holde rør 443 ikke-ledende gjennom hele denne pulsperiode. Som resultat herav blir oscillatoren virksom, og bevirker at anodestrømmen i rør 444 varierer sinusformet med en frekvens bestemt av svinghjulskretsen i katodekretsen for rør 443.

Rør 444 er forsynt med en belastnings-motstand i både sin anode og sin katodekrets, slik at de forlangte ut-av-fase spenninger kan skaffes ved å drive mottakt-effektforsterkeren omfattende rørende 449 og 450. Gitteret i rør 449 mottar f. eks. en inngangsspenning som frembringes over anodebelastningsmotstanden 451 i rør 444, mens inngangsgitterspenningen i rør 450 fåes fra spenningsfallet som opptrer over seriemotstandene 452 og 453 i katodekretsen for rør 444.

Gitrene i rørene 449 og 450 blir også forbundet over de respektive motstander 454 og 455 med en avtapning på potensiometeret 456 som er forbundet mellom (B-) og jord. Avtapningen på potensiometeret er innstillet for å skaffe den ønskede forspenning for rørene 449 og 450 og derved skaffe et middel til å regulere utgangs-nivået for dette forsterkertrinn. Primærviklingen for en transformator 457 er innbefattet i anodekretsene for rørene 449 og 450 og en avtapning på denne primærvikling er forbundet direkte med (B+). Den vekselstrøm som induseres i sekundærviklingen og har en frekvens F2, påtrykkes over båndpassfilteret 25 til linjetrådene 10.

Da bare en halvdel av pulsperioden hengår etter overføringen av kodetegnet til

rør 458 før potensialet på skinne 116 er hevet for å slukke dette rør 458, forblir røret

i sin ledende tilstand bare i en halvdel av

en pulsperiode. Da bærebølgesenderen 24 er virksom for å levere bærefrekvensen F2 til linjetrådene bare i løpet av den tid som rør 458 er ledende, følger det at angivelses-

koden omfatter markeringstegnene som er likedan som dem som opptrer i styrekoden, idet de omfatter en pulsperiode hvori bærefrekvensen sendes i den første halvdel men uten noen bærefrekvens sendt i den annen halvdel.

Angivelseskoden som omfatter mellomliggende pulser av bærefrekvensen F2 påtrykkes fra linjetrådene 10 over båndpassfilteret 26 på styregitteret for det forster-kerrør som er innbefattet i bærefrekvens-mottageren 27 i lederkontoret (fig. 4D). Begge rør 464 og rør 465 påvirkes som ka-todeforspente klasse A forsterkertrinn med motstandskapasitetskopling anvendt mellom begge trinn. Anodespenningen for rør 465 som omfatter mellomliggende pulser med bærefrekvens F2, påtrykkes over en koplingskondensator 466 på katoden for en diodelikeretter 467. Filtreringen av den likerettede utgang som opptrer på anoden for denne likeretter 467 er det sørget for ved et filter omfattende motstander 468 og 469 såvel som kondensatorer 470 og 471. Som resultat av denne likeretting og fil-trering påtrykkes det på styregitteret for triodeforsterkerrøret 472 over motstanden 473 en spenning som har en negativ puls for hver opptreden av en bærefrekvenspuls påtrykt mottagerinngangen.

Firkantbølgeforsterkeren 140 er i det vesentlige en overstyrt forsterker hvis styregitter er forbundet over en motstand 473 med forbindelsespunktet for motstandene 474 og 475, som er forbundet i serie mellom (B+) og jord. På grunn av den positive forspenning som påtrykkes styregitteret på denne måte, er rør 472 normalt i fullt ledende tilstand, slik at det er høy spenning over dets anodebelastningsmotstand 476. For hver opptreden av bærebølgefrekvens F2 i den mottatte angivelseskode, drives styregitteret negativt slik at røret blir blokkert, og dets anodespenning stiger til en høy verdi. Da bare en forholdsvis liten spenningsvariasjon på styregitteret for dette rør 472 bevirker at røret varierer fra sin normale ledende tilstand til en blokke-ringstilstand, er variasjonene i anodespenning i røret 472 forholdsvis plutselige med det resultat at en i det vesentlige firkantet spenningsbølge opptrer på anoden for dette rør og påtrykkes over koplingskondensa-toren 477 på styregitteret for rør 478 som er innbefattet i markeringsmultivibratoren 141.

Rørene 478 og 479 er innbefattet i en «et-skudds» multivibrator som normalt er i den tilstand da røret 479 er ledende og rør 478 er ikke-ledende. Som reaksjon på den positive forkant av hver puls som opptrer på anoden for rør 472, blir den ledende tilstand av disse to rør 478 og 479 plutselig vendt om. Denne tilstand er vist på fig. 5B, som viser ved linjen V at markeringsmultivibratoren 141 vender om sin tilstand ved forkanten for hver puls som leveres av mottageren 27. Denne negative forkant av mottagerpulsen faller sammen med den positive forkant av utgangspulsen som leveres av firkantbølgeforsterkeren 140. Etter et kort intervall som er mindre enn det 2— y2 millisekundersintervall som bærefrekvensen F2 påtrykkes for en an-givelsesmarkering, bringer markeringsmultivibratoren 141 seg selv tilbake til sin normale tilstand. Den resulterende negative bakkant av den spenning som opptrer på anoden for røret 479 i denne multivibrator, frembringer en negativ triggerpuls på gitteret for rør 480 i triggerforsinkeren 142.

Triggerforsinkeren omfatter en differensiatorkrets lik den som allerede er beskrevet. Rør 480 blir ikke-ledende i en tid som reaksjon på den negative puls påtrykt dets gitter over kondensatoren 481, og i løpet av dette intervall med ikke-ledning, stiger anodespenningen i rør 480 til tilnærmet (B+) nivået, fordi det da ikke er noe anodestrømsfall over dets belastningsmot-stand 482. Som vist på fig. 5B, linje W, skaffes det som følge herav en positiv triggerpuls av triggerforsinkeren til skinne 143 hver gang markeringsmultivibratoren 141 bringer seg selv tilbake til sin normale tilstand hvori rør 478 er ikke-ledende.

Angivelseslagringsmatriksen 30 vist på fig. 4E omfatter et antall satser med koldkatode lagringsrør. En slik sats med kold-katodelagringsrør er anordnet for hver stasjonsperiode i en arbeidssyklus og den brukes for å lagre alle angivelsene som mottas i hver syklus i løpet av denne spesielle stasjonsperiode. Det er derfor i virkeligheten anordnet to slike satser med lag-ringsrør for hver feltstasjon i systemet. En sats er anordnet for å lagre gruppe A angivelseskoder fra denne stasjon og den annen sats er anordnet for å lagre gruppe B angivelseskoder fra denne stasjon.

Hver slik sats med lagringsrør omfatter et individuelt rør for hver av de femten pulsperioder som er inkludert i denne

stasjonsperiode. Katoden for hvert lag-ringsrør er jordforbundet og dets anode er

forbundet over en anodemotstand og primærviklingen for en mettbar transformator med en skinne. Anoden for dette rør 494 er således forbundet over en motstand

498 og primærviklingen for transformatoren 499 med skinne 500. Skinne 500 er normalt på et forholdsvis høyt potensial ved

at den er forbundet med katoden for kato-defølgerforsterkerrøret 506 som inngår i angivelsesutklareringsforsterkerne 144.

Hvert av lagringsrørene er portstyrt fra tre forskjellige kilder, og alle tre portspenninger må samtidig være tilstede før et hvilket som helst rør kan bli tent. I en hvilken som helst stasjonsperiode velges den riktige blant alle satsene med lagrings-rør ved en portspenning som fåes fra an-givelsesmatriks portforsterkerne 146.

Hver av disse portforsterkere omfatter et triodeforsterkerrør som har sin katode jordforbundet og sitt gitter forbundet med et tilsvarende av trinnene i stasjonsskrittanordningen 44 på fig. 4B. Det spesielle portforsterkerrør 487 som vedkommer gruppe A-stasjon nr. 1 stasjonsperiode har f. eks. sitt styregitter forbundet over motstanden 485 med den høyre anode i gruppe A-stasjon nr. 1 trinnet for stasjonsskrittanordningen 44. I løpet av gruppe A-stasjon nr. 1 stasjonsperioden er dette spesielle trinn i stasjonsskrittanordningen i sin «1» tilstand, slik at den høyre halvdel av dette rør 486 er ledende. Følgelig vil en forholdsvis lav anodespenning opptre på den høyre anode i røret 486, og denne spenning er tilstrekkelig lav til at den ikke kan overvinne den negative forspenning som er anordnet for styregitteret i rør 487 ved at det er forbundet over motstand 488 med (B—). Rør 487 er derfor blokkert slik at dets anodespenning er på et høyt nivå. Denne høye spenning blir da påtrykt over skinne 489 til hvert av rørene som inngår i gruppe A-stasjon nr. 1 satser med lagrings-rør, og skaffer en av de forlangte portspenninger for disse rør. En forbindelse er anordnet fra skinnen 489 over en skillelikeretter til gitteret for et tilhørende kold-katodelagringsrør. Det er f. eks. anordnet en forbindelse fra skinne 489 over skillelikeretter 490 til styregitteret for koldkato-derør 491 som er det lagringsrør som er anordnet for styring av katodetegnet som mottas i den første pulsperiode i denne spesielle stasjonsperiode.

I hver stasjonsperiode i en syklus er gruppe A stasjon nr. 1 trinnet for stasjonsskrittanordningen i sin «0» tilstand, slik at den høyre halvdel av rør 486 er ikke-ledende. Anodespenningen, som påtrykkes under disse forhold på styregitteret i rør 487 som er innbefattet i portforsterkerne 146, hever gitterspenningen for rør 487 tilstrekkelig til å gjøre dette rør ledende. Dets anodespenning senkes da slik at en lav spenning opptrer på skinne 489, og denne spenning er ikke av tilstrekkelig stor amplitude til riktig å åpne gitrene for de forskjellige lagringsrør som er forbundet med denne skinne. På liknende måte er de forskjellige portforsterkere 146 effektive til

å velge den riktige sats med lagringsrør

vedkommende den spesielle stasjonsperiode som da er effektiv.

Det spesielle lagringsrør blant hver sats med lagringsrør som skal reagere for å motta angivelsestegn som opptrer i en hvilken som helst pulsperiode, velges ved å sørge for ytterligere portspenninger på lag-ringsrørene fra katodefølgerne som er tilknyttet de forskjellige trinn i styreskrittanordningen 43. I hver pulsperiode i en stasjonsperiode er et av trinnene nr. 1 til 15 for styretrinnanordningen 43 i sin «1» tilstand med det resultat at den tilsvarende katodefølger som er forbundet med dette trinn av styreskrittanordningen, leverer en høy utgangsspenning til en av skinnene som leverer den til angivelseslagringsmatriksen 30. Følgelig får med skritt nr. 1 trinnet for styreskrittanordningen i sin «1» tilstand under den første pulsperiode for hver stasjonsperiode, den skinne 492 som er vist på fig. 4E, sitt potensial hevet til en forholdsvis høy verdi. I den annen pulsperiode i en hvilken som helst stasjonsperiode blir potensialet for skinne 492 bragt tilbake til sin normale verdi, og på samme tid heves spenningen på skinne 493 til et høyere nivå.

Når et hvilket som helst rør således mottar den forlangte portspenning, kan dette rør da faktisk bli ledende bare forutsatt at det også mottar en positiv triggerpuls fra skinne 143. Fra den beskrivelse som er blitt gitt er det klart at en slik positiv triggerpuls vil opptre på skinne 143 bare hvis et markeringstegn er blitt mottatt i den spesielle pulsperiode for angivelseskoden. F. eks. under den annen pulsperiode for gruppe A-stasjon nr. 1 stasjonsperioden mottar lagringsrør 494 samtidig portspenninger fra skinnene 493 og 489. Hvis under denne pulsperiode en positiv triggerpuls også opptrer på skinne 143, vil den kumulative virkning av alle disse tre spenninger som opptrer på disse skinner heve gitterpotensialet for rør 494 til en tilstrekkelig høy verdi slik at dette rør vil bli ledende.

Fig. 5B viser hvorledes de forskjellige lagringsrør i en sats som inneholdes i matriksen blir selektivt gjort ledende av en mottatt angivelseskode. Et tidsforskjøvet mønster med angivelsesmarkeringer er vist, hvor hver resulterer i en positiv triggerpuls fra triggerforsinkeren. Disse angivelsespulser mottas i løpet av en gruppe B-stasjon nr. 5 stasjonsperiode, hvilket fremgår av det forhold at stasjonsskrittanordningen da skaffer en høy utgangsspenning fra sitt gruppe B-stasjon nr. 5 trinn, slik som vist ved linje L på fig. 5A. På grunn herav mottar bare den sats med lagringsrør som angår denne spesielle stasjonsperiode den forlangte stasjonsperiode portspenning.

I hver pulsperiode for denne stasjonsperiode mottar et av rørene i denne sats tilsvarende perioden en annen portspenning. På det tidspunkt da de første utgangspulser som er vist som levert av triggerforsinkeren (linje W på fig. 5B), leverer f. eks. skritt nr. 1 trinnet for styreskrittanordningen en høy utgangsspenning slik som angitt ved linje F på fig. 5A. På denne måte mottar bare skritt nr. 1 røret i denne spesielle sats den forlangte annen portspenning slik at bare dette rør kan tennes av utgangspulsen fra triggerforsinkeren, hvilken puls påtrykkes samtidig på alle lagringsrørene for matriksen. På samme måte resulterer hver av de følgende utgangspulser fra triggerforsinkeren i at bare det tilsvarende lagringsrør av dem som er inkludert i matriksen blir gjort ledende. De mottatte angivelsespulser resulterer da i selektivt å gjøre ledende de forskjellige rør i lagringsmatriksen på den måte som er angitt ved linjene X til HH på fig. 5B.

Hvert av lagringsrørene, såsom rør 494, er forbundet med en av portskinnene over en skillelikeretter. Rør 494 blir således forbundet over likerettere 495, 496 og 497 med skinnene 493, 143 og 489 respektive. Disse likerettere hindrer ikke ønskede matnings-tilstander fra å opptre. Likeretteren 495 f. eks. hindrer en positiv portspenning på skinne 143 fra også å opptre på skinne 493 og således bli påtrykt på alle skritt nr. 2 i lagringsrørene i matriksen.

Når et lagringsrør i matriksen 30 er i sin normale tilstand, går det ikke noen anodestrøm gjennom røret. Når rør 494 er i sin normale tilstand f. eks. kan det ikke gå noen anodestrøm gjennom dets anodemotstand 498 og gjennom primærviklingen for den mettbare transformator 499 og skinnen 500. Under disse forhold er den reaktans som leveres av sekundærviklin-lingen i metningstransformatoren 499 høy. Følgelig møter den vekselstrømspenning som påtrykkes kretsen en tilstrekkelig høy impedans slik at det ikke er tilstrekkelig strøm gjennom den tilsvarende angivelses-lampe 502 til å bevirke at denne lampe tennes.

Når imidlertid lagringsrøret 494 er blitt gjort ledende ved opptreden av en an-givelsesmarkering på den riktige plass i angivelseskoden, går det en anodestrøm gjennom primærviklingen for metningstransformatoren 499 og dette resulterer i en vesentlig senkning av reaktansen av sekundærviklingen. Impedansen i sekundærkret-sen vil følgelig senkes slik at den spenning som leveres av vekselstrømkilden kan levere en tilstrekkelig strøm til å tenne lam-pen 502. På denne måte skaffes en synlig angivelse av angivelseslagringsmatriksen 30 ved hjelp av lys i en lampe for hvert ledende lagringsrør. Et noe liknende kretsar-rangement kan ordnes slik at hvert ledende lagringsrør kan bevirke energiseringen av et tilsvarende rele.

Ved begynnelsen av hver slik stasjonsperiode, utklareres alle tidligere lagrede angivelser av den spesielle sats med lag-ringsrør som skal portåpnes for å kunne reagere på de angivelser som skal mottas i denne stasjonsperiode. Denne utklare-ring av angivelser gjennomføres ved å gjennopprette den normale ikke-ledende tilstand av hvert av lagringsrørene i denne spesielle sats og dette gjennomføres ved hjelp av angivelses-utklareringsforsterkere 144.

Angivelsesutklareringsforsterkerne 144 omfatter to forsterkerrør for hver stasjonsperiode og således for hver sats med lagringsrør i matriks 30. Utklareringsfor-sterkeren vedkommende lagringssatsen for gruppe A stasjon nr. 1 stasjonsperioden omfatter pentoderøret 505 og triodefor-sterkerrøret 506. Både styre- og fanggit-rene for rør 505 er normalt forspent så meget at de hindrer røret fra å bli ledende. Forspenningen for styregitteret leveres ved hjelp av en forbindelse over motstanden 507 til skinnen 508. Normalt er skinnen 508 på lav spenning på grunn av ledningen som det sørges for fra denne skinne 508 over motstand 509 til (B—). Fanggitteret for rør 505 er forbundet over en motstand 510 med (B—) for å oppnå den ønskede blokkeringsforspenning for dette gitter. Den forlangte arbeidsspenning for skjermgitteret for dette rør 505 leveres ved en forbindelse over motstand 511 til (B+).

I løpet av gruppe A-stasjon nr. 1 stasjonsperioden for en syklus leverer den katodefølger som er forbundet med det tilsvarende skritt i stasjonsskrittanordningen 44 en forholdsvis høy utgangsspenning over kondensatoren 512 til fanggitteret i rør 505.

Skinne 508 er tilført en portspenning fra stasjons-anropshvileskritt katodefølge-ren på fig. 4B over kondensatoren 513 når dette spesielle skritt for styreskrittanordningen 43 er i sin «1» tilstand.

Da rør 505 bare kan bli ledende når potensialene for både dets fanggitter og styregitter er passende hevet i forhold til den jordforbundne katode, er det klart at dette rør kan bli ledende bare i løpet av den fem millisekunders pulsperiode for gruppe A-stasjon nr. 1 stasjonsperiode i løpet av hvilken stasjons-anrops hvileskrittet for styreskrittanordningen er i sin «1» tilstand.

Når rør 505 er i sin normale ikke-ledende tilstand leverer det en forholdsvis høy anodespenning og katodefølgerrøret 506 er helt ledende slik at dets katode er på en forholdsvis høy spenning, hvilken påtrykkes over skinne 500 til anoden for hvert av lagringsrørene i matriksen 30 som er i gruppe A-stasjon nr. 1 satsen med lagringsrør. Som et resultat herav tilføres disse rør normalt den forlangte høye anodespenning slik at de selektivt kan bli gjort ledende.

Når pentoderøret 505 et øyeblikk blir ledende ved begynnelsen av gruppe A-stasjon nr. 1 stasjonsperioden, utlades den normalt ladede kondensator 515 og reduse-rer gitterspenningen for rør 506 slik at dette rør blokkerer. Katodespenningen for dette rør blir senket så meget at det ikke lenger er tilstrekkelig spenning på skinne 500 til å opprettholde rørene i gruppe A-stasjon nr. 1 satsen med lagringsrør i ledende tilstand så et hvilket som helst rør som er blitt styrt så det er ledende i overensstemmelse med den mottatte angivelseskode i den foregående syklus bringes tilbake til ikke-ledende tilstand. På denne måte bevirker angivelsesutklareringsforsterkerne 144 at hver sats med lagringsrør blir utklarert for alle tidligere mottatte angivelser nettopp før mottagningen av en ny angivelseskode.

I en spesiell stasjonsperiode kan det ikke være noen forandring fra en periode til den neste slik at et lagringsrør som er ledende i en arbeidssyklus kan etter et øyeblikk å være slukket ved angivelses ut-klareringsforsterkerne 144 straks bli bragt tilbake til en ledende tilstand av den nylig mottatte angivelseskode. Skjønt det tilsvarende lagringsrør således et øyeblikk er i ikke-ledende tilstand, vil angivelseslampen som er tilknyttet dette rør forbli tent. Dette kommer av at en kondensator er forbundet over primærviklingen for metningstransformatoren. Kondensator 503 er f. eks. forbundet i parallell med primærviklingen for transformator 499 i anodekretsen for rør 494. Den ladning som er lagret i en slik kondensator i løpet av den tid røret er ledende, utlades i løpet av det korte intervall som røret er ikke-ledende, med det resultat at tilstanden i forhold til den met-tede transformator blir tilnærmet uforand-ret, og angivelseslampen som styres hervod blir således virksom.

Fig. 10 viser den måte hvorpå san bandssystemet for den foreliggende opi finnelse kan brukes til å styre forskjellig anordninger såsom signaler og penser t et typisk lokalt sted og viser også hvorli des forskjellige angivelsesreleer styres i forholdene på stedet.

De forskjellige styrereleer som er vi på fig. 10 tilsvarer dem som er vist på fi 7C. Disse releer styres ved hjelp av fo: skjellige trinn i forskyvningsregisteret. D typiske sted er vist innbefattende en strei ning på en hovedlinje som et passering; spor med trafikk som selektivt dirigeres £ en pens som påvirkes av koplingsmaskine 1SM. Signaler ILA og 1LB er anordnet sl at de styrer bevegelsen av den vestgåenc trafikk som slipper gjennom pens 1SM 1 venstre og signalet IR styrer på liknene måte østgående trafikk til høyre gjei nom pensen. Sporseksjonen IT er anon net for å påvise nærvær av tog i områd' og til den er det knyttet sporreleet 1TR.

Tiltrekningen av rele 1RGZ bevirki utklareringen av signalet IR. Det spesiel synbare signal som er vist av dette sigm styres av lokalkretser ved feltstasjonsstede Tiltrekningen av rele 1LGZ bevirker r liknende måte utklareringen av enten sij nal ILA eller 1LB i overensstemmelse me de eksisterende trafikkforhold. Når beg{ disse releer 1RGZ og 1LGZ har sluppe styres alle signalene på stedet slik at di vises stoppangivelser. Koplingsmaskine 1SM styres av rele 1WZ. Tiltrekningen £ rele 1WZ bevirker at pensen blir påvirk og går til sin normale stilling, mens re 1WZ i sin frigitte stilling bevirker at pei sen blir påvirket til sin omvendte tilstan

Rele 1RRGP er et signal angivelse, gjentagerrele. Når signalet IR styres for vise en stoppanvisning, tiltrekkes re 1RRGP. For en hvilken som helst annen ei kelt angivelse av dette signal IR, slipp rele 1RRGP. Rele 1LRGP gjentar tilstai den for disse signaler ILA og 1LB på lii nende måte. Sporopptatthetsangivelse anordnet i overensstemmelse med tilstai den for sporgjentagelsesreleet 1TR. Ni sporseksjonen IT er opptatt, faller det no malt energiserte sporrele 1TR. Den aktuel påvirkede stilling for pensen ved hjelp i koplingsmaskinen 1SM er i overenssten meise med tilstandene for pensegjentai elsesreleene 1RWR og 1NWP. Når kopling maskinen er blitt påvirket til sin fulle no male tilstand, tiltrekkes rele 1RWR. Ni koplingsmaskinen er påvirket til sin on vendte tilstand tiltrekkes rele 1 NWP.

Disse forskjellige angivelsesreleer st;

rer tilstandene for tilsvarende trinn i fo

skyvningsregisteret på den måte som tidligere beskrevet. Disse releer vil således bestemme oppbygningen av angivelseskoden

som sendes tilbake til lederkontoret og således bestemme de angivelser som vises

på lederkontoret.

Etter å ha beskrevet et elektronisk kodesambandssystem ved en spesiell utførelse

av denne oppfinnelse, ønsker jeg at det

skal forståes at det kan skaffes forskjellige andre former for å illustrere den spesielle utførelse av denne oppfinnelse uten

på noen måte å gå utenfor rammen for

den foreliggende oppfinnelse.

Claims

1. Elektronisk kodesambandssystem, spesielt for jernbanesignalanlegg, for over-føring av elektriske styresignaler og angivelsessignaler mellom et lederkontor (CO) og minst en feltstasjon (FS), hvor det på lederkontoret er plasert en senderanordning (13, 14) innrettet til å sende suksessive sykluser av styresignaler som har et innbyrdes tidsmellomrom, til feltstasjonen eller hver feltstasjon i tur og orden i løpet av en syklus, mens det på feltstasjonen eller hver feltstasjon er plasert en senderanordning (24) innrettet til å sende angivelsessignaler tilbake til lederkontoret som reaksjon på at det på feltstasjonen mottas styresignaler som er sendt til vedkommende feltstasjon fra lederkontoret, karakterisert ved at feltstasjonen eller hver feltstasjon har en signallagringsanordning i form av et elektronisk forskyvningsregister (19), en krets (22) for innstilling av trinnene i dette register for lagring av en sekvens av angivelsessignaler, samt ytterligere en krets (18) styrt av styresignaler mottatt fra lederkontoret til å tappe ut de lagrete signaler fra registeret, så at denne uttapping foregår tidsinstillet i forhold til de på feltstasjonen mottatte styresignaler.

2. System i samsvar med påstand 1, karakterisert ved at den ytterligere krets (18) er innrettet til å innføre suksessivt de på vedkommende feltstasjon mottatte styresignaler i det første trinn i forskyvningsregisteret, for derved etterhvert i tur og orden å tappe de angivelsessignaler som allerede er lagret i registeret, ut at det siste trinn i registeret og overføre den til sen-deranordningen (24), så at ett angivelsessignal sendes tilbake til lederkontoret for hvert styresignal som mottas av feltstasjonen.

3. System i samsvar med påstand 1 eller 2, karakterisert ved at lederkontoret inneholder en skrittkrets (43) som bestemmer tidsmellomrommet mellom styresignalene og som koder disse signaler i avhengighet av et kodemønster, og at den ytterligere krets (18) på feltstasjonen eller hver feltstasjon inneholder en ytterligere skrittkrets (86) innrettet til å arbeide synkront med lederkontorets skrittkrets og til å sørge for kodetyding av mottatte styresignaler for derved å bestemme hvilke av disse signaler som vedrører den feltstasjon hvor denne ytterligere krets er plasert, og å tilføre bare de signaler som hører til denne feltstasjon til det første trinn i forskyvningsregisteret på denne feltstasjon.

4. System i samsvar med påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hver feltstasjon inneholder flere innstillbare styrte anordninger (21) som over den nevnte krets (22) selektivt forbereder de forskjellige trinn i forskyvningsregisteret (19) forut for mot-takelsen av styresignaler beregnet for denne stasjon, samt en annen krets (20) for styring av innstillingene av de styrte anordninger (21) i avhengighet av innstillingene for motsvarende trinn i forskyvningsregisteret når styresignalene beregnet for denne stasjon er blitt lagret i registeret.