NO884949L - Fremgangsmaate og innretning for behandling av en fiberloesning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og utstyr for å behandle fibersuspensjon hvor fibersuspensjonen blir matet til et trykkbehandlingsutstyr og hvor behandlingen utføres under overtrykk i et lufttomt rom. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes på en ny type skivefilter-behandlingsutstyr som er utviklet for å drives under trykk.

Det finnes i prinsippet to forskjellige typer behandlingsutstyr for tremasse. I de fleste tilfeller er det mest enkle utstyr, et fortykningsutstyr, sil eller vaskeutstyr som virker under normalt, atmosfærisk trykk hvorved utstyret ikke behøver å være hverken trykk eller luftsikker og hvorved overføring av væske utføres ved redusert trykk. Således kan utstyret konstrueres betydelig lettere med relativt lave fremstillingskostnader og transport av slikt utstyr til fabrikkene blir mer økonomisk. På grunn av de små trykkforskjel-ler som påvirker driften, dvs. egenkapasiteten, må utstyret på den annen side være stort for å kunne oppnå den totale kapasitet. I noen tilfeller er dette også en ulempe især hvis luft e.l. gasser brukes i forbindelse med massen som skal behandles. For i det minste delvis å eliminere disse ulemper har det blitt utviklet trykkbehandlingsutstyr for massen. Ved å bruke slikt utstyr kan dessuten store filtrat-tanker utelates.

Bare trommelfiltre, fortyknings- og silutstyr har hittil vært satt under trykk ved behandling av massen. For-delene har blant annet vært å spare plass ved fabrikkene og en egenkapasitet som er betydelig høyere for utstyr som ikke arbeider under trykk og lufttomheten i behandlingsrommet for massen, hvorved massens kvalitet blir bedre. Det kan videre antas at kapasiteten i hele fabrikken kan økes hvis de gamle behandlingsutstyr som ikke arbeidet under trykk kunne erstattes av nytt utstyr som blir drevet med større trykkforskj eller.

Siden trommelbehandlingsutstyret som drives under overtrykk har samme problemer som annet trommelutstyr, det vil for eksempel si en lang oppholdstid for det såkalte grumsete vann i behandlingsanordningen før det eventuelt blir returnert tilbake til anordningen for å renses. I trommelut- styret blir fibersuspensjonen normalt matet til den ytre kant av filterflaten og filtratet blir tømt videre gjennom langsgående kanaler i sylinderen som er koplet til hver del av sylinderen og gjennom ventilelementer i enden av sylinderen som begge er inne i f ilteroverf laten. Hvis det er ønskelig at den grumsete væske returneres tilbake til sylinderen for å renses, må det tas hensyn til at væsken har strømmet lenge i kanalene som er flere meter lange til enden av trommelen og derfra videre til matepunktet. Derved er det praktisk talt umulig å skille væsken som strømmer fra kanalen i grumsete og klare deler, med andre ord i en del som returneres til sylinderen og en del som tømmes fra anordningen eller mates til et annet trinn, på grunn av at det grumsete og klare filtrat sannsynligvis allerede har blandet seg med hverandre slik at en mengde klart filtrat kun måtte returneres til sylinderen.

På grunn av at oppholdstiden for filtratet i skiveut-styr bare er en brøkdel av oppholdstiden i trommelutstyr, har skivebehandlingsutstyr etter hvert blitt populær. Samtidig kreves imidlertid en større egenkapasitet fra slikt utstyr såvel som en bedre justeringsmulighet og et klarere filtrat slik at trykksetting av utstyret har blitt den eneste utvei. Den Vest-Tyske patentsøknad 3 210 200 og US-patentsøknad 4 695 381 har tydelig angitt grunner for.å trykksette skive-filtret. Når undertrykk brukes for tømming av væsken fra f ibersuspens jonen er det påkrevet med et 6-10 m høyt fallrør i et ikke-trykksatt skivefilter for å oppnå tilstrekkelig undertrykk inn i filtersektorene. Derfor må filteret instal-leres på dette nivå som hele massen som skal behandles på pumpes opp til. Et annet alternativ for å frembringe undertrykk er naturligvis å bruke en vakuumpumpe, hvilket naturligvis er dyrere. Dessuten vil bruken av undertrykk være begrenset av temperaturen i fibersuspensjonen som skal behandles og som ikke må overstige 80-90°C på grunn av at væsken ved undertrykk vil begynne å koke på undertrykks iden. Den maksimale trykkforskjell vil være 101 kPa som, som kjent ikke kan overskrides.

Nevnte tidligere publikasjoner viser en løsning for eliminere eller minimere nevnte problem idet trykkforskjellen over filterflåtene kan økes til 300-400 kPa uten begrensninger på grunn av temperaturene i fibersuspensjonen. Utstyret omfatter vanlige filterskiveenheter montert på akselen, idet en-hetene er anordnet inne i et hus som kan settes under trykk. Trykkforskjellen kan utføres ved hjelp av en blåsemaskin hvorved et gasslag av ønsket trykk frembringes i den øvre del av en trykktank. Utstyret ifølge nevnte US-patent inklu-derer også et styresystem som kan opprettholde gasslaget, med andre ord vesentlig på samme måte som i vanlige skivefiltre. Således vil den eneste forskjell i anordningen i nevnte US-patent sammenliknes med vanlige skivefiltre, være trykktanken som virker som et ytre hus for utstyret og over-trykket som dannes i filtret ved hjelp av en blåsemaskin hvorved et nedløpsrør eller en vakuumpumpe kan unngås og en høyere trykkforskjell kan skapes over filterflåtene, men det finnes ekstra komponenter, dvs. en blåsemaskin, et trykk-styresystem og et tømme- og sirkulasjonssystem for luften som har kommet inn i filtratet, slik at alt i alt, har utstyret blitt mer komplisert. Dessuten har det ikke vært mulig å eliminere fra utstyret, den største ulempe med skivefUt-rene , hvilket er den meget korte lengde av masse-kakens forma-sjon, omtrent 180-200° av hele filterskivens kant, hvilket betydelig begrenser utstyrets egenkapasitet. På den annen side er det ikke alltid ønskelig med denne type føring av trykkluft eller annen gass mot fibersuspensjonen på grunn av at økningen av luftinnholdet i suspensjonen forstyrrer mange prosesstrinn ved f.eks. ved å forårsake slimproblemer og gjøre det vanskeligere å overføre massen ved hjelp av pumping.

Det har blitt mulig å eliminere eller minimere ulempene med anordningene ifølge de ovennevnte publikasjoner ved hjelp av fremgangsmåten og utstyret ifølge oppfinnelsen som karakteriseres ved at behandlingen av massen utføres i et lukket trykksatt utstyr som ikke har noe gassrom eller noe gasstømmings- og trykkstyresystemer som er typisk for utstyret ifølge den ovennevnte US-patent. Dessuten karakteriseres utstyret ved at filterflaten kan utnyttes nesten fullstendig.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at nevnte behandlingsutstyr fylles med en blanding som skal filtreres for å utføre behandling i et lukket, lufttomt rom.

Utstyret ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at den ringformede flate dannet av en rekke sektorer med filterflater, deles inn i to eller flere deler adskilt fra hverandre av element som er stasjonær i forhold til utstyrets hus idet elementene skiller forskjellige behandlingstrinn i fibersuspensjonen, fra hverandre.

Fremgangsmåten og utstyret ifølge oppfinnelsen er beskrevet i detalj nedenfor ved hjelp av eksempel og med henvisning til de medfølgende tegninger, hvor fig. 1 er et skjematisk delriss av en utførelse av utstyret ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et aksialt delvis snitt av utstyret på fig. 1, fig. 3 er et foretrukket konstruksjonsmessig alternativ for skivedelen i et utstyr ifølge oppfinnelsen, fig. 4 er et skjematisk riss av en andre utførelse av et utstyr ifølge oppfinnelsen, fig. 5 er et skjematisk riss av en alternativ anvendelse av en utførelse av utstyret vist på fig. 4, og fig. 6 er et skjematisk riss av ytterligere en utførelse av et utstyr ifølge oppfinnelsen. Ifølge fig. 1 og 2, omfatter utstyret 1 ifølge oppfinnelsen hovedsakelig skivene 5 som er dannet fra sektorene 4 anordnet på en aksel 3 som alle er plassert vesentlig inne i et trykksikkert hus 2. Sektorene 4 er montert på akselen 3 slik at hver sektor i akselen 3 har sin egen uttømmings-/ innløpskanal 6 for væske som står i forbindelse med et væskerom 7 i hver sektor som er avgrenset på kjent måte av filterflater. Ifølge oppfinnelsen blir fibersuspensjonen som skal behandles, ført under trykk til husets 2 indre slik at rommet inne i huset fylles med suspensjon.

Som det må bemerkes, er oppholdstiden for filtratet i dette utstyr, f.eks. for fortykning, meget kort. Når filtratvæsken føres via akselen ut av sektorene, må væsken maksi-malt strømme langs akselens lengde for å nå ventilen plassert utenfor utstyret, hvorfra væsken transporteres for ytterligere behandling. Således vil det ikke være nok tid for at det grumsete og klare filtrat blandes med hverandre og mengden av grumset filtrat, som eventuelt returneres til utstyret, vil knapt være forskjellig fra den faktiske mengde med grumset filtrat. Det er også mulig å underlette strømmen av væske til ventilen ved å anordne ventilen til midten av utstyret, med andre ord til den midtre del av akselen, hvorved den ovennevnte oppholdstid blir halvert. Dette kan være enda mer fordelaktig når filtratvæsken e.l. føres utover fra væskerommet i sektoren til sektorens ytterkant, som ventilen kan monteres til, hvorved væskestrømmen enten føres tilbake til en del av utstyret, til behandlingssonen eller ut av utstyret. Alternativt er det mulig å anordne tilsvarende separate ven-tiler for hver sektor ved forbindelsespunktet mellom hver sektor og akselen idet ventilen likesom i den foregående utførelse, leder væskestrømmen. I de to sistnevnte tilfeller minimeres oppholdstiden for væsken i utstyret slik at den eneste faktor som påvirker oppholdstiden, er den tid det tar for væsken å strømme fra enden av sektoren som er motstående i forhold til ventilutstyret, og til ventilanordningen.

Når utstyret brukes til fortykning, vil trykket i fibersuspensjonen få væsken til å bli trykket gjennom filtrene i sektorene, til væskerommet 7, gjennom tømmekanalen 6 og endelig ut av hele utstyret. Derved vil filterflaten på skive-filteret virke nesten fullstendig effektivt. Skivens overflate kan nesten fullstendig brukes for væskeuttømmingen unntatt for den del eller de seksjoner hvor den fortykkede massekake for øyeblikket uttømmes. Fig. 1 og 2 viser en utførelse for å fjerne massekaken fra sektorene. På begge sider av hver filterskive 5 er det anordnet tetningselementer ved minst ett sted på skivens 5 kant hvorved trykket inne i huset hind-res fra å tømmes til det løsnede sted i massekaken. Tetningselementet i den viste anordning på fig. 1, omfatter en sektor-liknende plate 8 hvor det på midten er anordnet en åpning 9 som er større enn filterflaten på skivesektoren og gjennom hvilken åpningen 9 massekaken blir tømt eller transportert for videre behandling. Platene 8 i to nærliggende skiver danner et rom 10 adskilt fra resten av behandlingsutstyret og åpning (i eksemplet vist på figuren) vendt nedover, gjennom hvilket rom massekaken tømmes fra behandlingsutstyret. Således inneholder rommet inne i huset 2 i platearealet 8, ikke noe fibersuspensjon i det hele tatt. Platenes 8 størrelse avhenger av sektorene 4 for skivene 5 slik at platene 8 tetter det indre rom i huset 2 i alle vinkelstillinger for skiven slik at trykket ikke kan trenge inn i tømmerommet 10. Således er naturligvis rommet 10 også tettet mot siden av akselen 3 enten ved hjelp av en buet eller rett plate 11.

Fig. 3 viser en skivesektor 10 i en foretrukket utfør-else som omfatter en midtdel 41 med filterflater og kantdeler 42-45 som er opphøyet i forhold til den midtre del idet det ytterste plan, i forhold, til trådflaten og danner en tetnings-flate med platens 8 overflate på skivesiden vist på de foregående figurer. Således danner filterflaten 41 for hver sektor 40 på en måte bunnflaten av rommet 46 hvor massekaken dannes i når utstyret virker som fortykningsutstyr. Høyden av kantdelene er fortrinnsvis bestemt slik at, selv under maksimal fortykning, vil tykkelsen av massekaken ikke overskride høyden av kantdelene, med andre ord vil massekaken aldri berøre platens 8 overflate. Dette er påkrevet på grunn av at ellers vil friksjonen mellom massekaken og platen 8 raskt øke energi-forbruket i utstyret.

Som tidligere nevnt må den utbrudte flate på platen 8 på begge sider av åpningen 9, være minst av samme størrelse som sektoren 4 på skiven 5 for å hindre trykket fra å unnslip-pe. Ved å bruke et høyt behandlingstrykk, er det fordelaktig å anordne en bredere, utbrudt del på platen, hvorved en tet-ningsflate ikke trenger å bære belastningen alene. På den annen side når høyre belas tnings trykk brukes, kan det være nødvendig å anordne flere fjernings- og tømmepunkter for massekaken på skivens kant på grunn av at massekakens forma-sjonshastighet er høy. Ved således å anordne flere tømmepunk-ter er det mulig å redusere skivenes rotasjonshastighet.

Fig. 4 viser en foretrukket utførelse av utstyret som hovedsakelig tar sikte på å brukes for gjenvinning av såkalte null-fiber, med andre ord den fine, tørre substans som har blitt trukket inn med vannet fra banen i en papir-maskin, eller for liknende formål. Hver skivef late er delt i flere deler 21, 22, 23 ved hjelp av platene 24, 25 og 26 som virker som tetningselementer. Langfibret masse blir ført inn i delen 21 idet denne masse danner den såkalte grunnmasse på trådflåtene, med andre ord et fiberlag som virker som

> et filtermedium for null-fibret som skal fortykkes og hvor på massekaken dannes fra massen, inkludert null-fibrene. Tetningselementet, dvs. platene 24, skiller delen 21 fra den faktiske fortykningsdel 22, som (i eksemplet på figuren) er omtrent 250° fra skiveflaten. Tetningselementet 25 skiller ' delen 23 for skiven, fra fortykningsdelen 22. Delen 23 brukes for å fjerne massekaken fra filterflaten og kaken blir uttømt ved hjelp av ytterligere transportinnretninger 27.

Tømmedelen 23 skilles fra formasjonsdelen 21 for grunnmassen, ved hjelp av platen 26. Som det vil frsfflfå fra ovennevnte, må tetningselement ha en ringbredde på minst samme størrelse som skivens sektor for å oppnå en minimum av tetning. Hvis det er ønskelig å forbedre tetningen, bør nevnte bredde på tetningsflaten være flere ganger bredden av skivesektoren. Det vil også fremgå fra figuren at tetningselementene kan være adskilt fra hverandre eller de kan også i en utførelse ha form av en jevn plateoverf late som har åpninger for innmating og for tømming av massekaken.

Fig. 5 viser et skjema for bruk av utstyret på fig. 4 for filtrering av null-vann. Hjelpemasse, dvs. langfibret

masse, blir matet fra ledningsrøret 31 til delen 21 for utstyret 1 på fig. 4 for dannelse av grunnmassen og null-vann blir matet fra ledningsrøret 32 for den faktiske fortyknings-sone (22, fig. 4). Det første filtrat 33 fra f ormas jonsdelen av grunnmassen blir ledet via innmating av null-vann tilbake til filtreringsutstyret 1 hvorfra det klare filtrat blir oppsamlet fra ledningsrøret 34. Hvis den fortykkede massekake fjernes ved å bruke vanndusj, kan filtratet fra ledningsrøret 34 brukes for dette formål ved å ta del av dette og ved å

mate det gjennom pumpen. 35 og ledningsrøret 36 tilbake til behandlingsutstyret. Fjernelse av massekaken kan utføres fra innsiden av skivens sektorer ved å føre vanndusjen langs-etter væskens tømmekanaler i akselen i motsatt retning i forhold til dens vanlige retning.

Fjerning av massekaken fra filterflåtene når utstyret brukes som fortykninger, kan utføres ved å bruke klart filtrat for å løsne kaken idet filtratet føres gjennom filtratkanalen e.l. i akselen 3 tilbake til skivesektorenes innside og tryk-kes gjennom åpningene i filterflaten og derved skyve massekaken løs fra filterflaten og samtidig spyle filtermediumet. Naturligvis er det også mulig å blåse gass i samme kanal for å løsne massekaken.

Det er også lett å anordne en anordning for en væske-dusj som virker på vanlig måte for å spre enten vann fra en separat kilde eller rense filtratet mellom filterflaten og massekaken. Et tredje alternativ er naturligvis å bruke forskjellige skrapeanordninger som kan anordnes for å rense trådflaten ved tømmeåpningen og som kan løftes høyere når kantfremspringene i sektorene er ført under skraperne.

Det er mulig å bruke nærværende utstyr for å filtrere null-fiber uten en separat innmating av hjelpemasse slik at hjelpemassen kontinuerlig mates sammen med null-vannet hvorved null-fibrende gjennomtrenger trådflaten i begynnelsen av fortykningstrinnet. Imidlertid vil den ekstra masse raskt danne basismasse på trådflaten hvorved null-fibrene ikke lenger vil gjennomtrenge filtermediumet. Grunnmassen dannes i virkeligheten så hurtig at også denne løsning kan være mulig på grunn av at mengden med grumset filtrat ikke vil øke vesentlig. Bruken av hjelpemasse har vist seg å være nødvendig ved filtrering av null-vann på grunn av at filtermediumet vil tilstoppes umiddelbart ved begynnelsen av fil-treringstrinnet uten at massekaken har fått tid til å bli dannet selv om filtermediumet er forsynt med så små perforer-inger at null-fibrene ikke gjennomtrenger mediumet.

Fig. 6 viser enda en utførelse av utstyret hvor et ekstra tetningselement 28 og et massebehandlingselement 29 har blitt tilført utstyret, sammenliknet med fig. 4. Tetningselementet 28 er lik de tidligere beskrevne tetningselementer, men elementet 29 kan f.eks. brukes for endelig tørking av massekaken ved å blåse tørr gass inn i rommet slik at gassen erstatter væsken i massekaken. En slik fremgangsmåte brukes når det ønskes en substans med meget tørt innhold og innfør-

ingen av gassen i massen vil ikke forårsake noe skade.

På tilsvarende måte er det mulig å innføre rom adskilt fra tetningselementene, for forskjellige formål, slik som f.eks. for vaskefiltermediumet, eller hvis utstyret brukes som vaskeutstyr, er det. mulig å utføre alle trinnene for vasking i et utstyr ved å anordne tilstrekkelig antall med forskjellige soner, med andre ord med massebehandlingsele-menter. Det er også mulig å bruke utstyret som et fler-trinns vaskeutstyr, f.eks. slik at fibersuspensjonen blir matet inn i vaskeutstyret i et første behandlingsrom som filtratet fra det andre behandlingsrom føres inn i som vaskevæske. Suspensjonen blir deretter transportert ved dreining av be-handlingsskiven til det andre behandlings trinn som filtratet fra det tredje behandlings trinn føres inn i som vaskevæske. På denne måte fortsetter prosessen inntil fibersuspensjonen har blitt tilstrekkelig renset hvoretter den tømmes fra utstyret .

Det er naturligvis mulig å anordne vaskingen slik at filtratet som brukes som vaskevæske i hvert vasketrinn, ikke er filtratet i det umiddelbart etterfølgende trinn, men fra et annet påfølgende trinn, hvorved forskjellen i rensenivået mellom vaskevæsken og suspensjonen som skal behandles vil bli større og vaskeeffekten for væsken blir noe mer effektiv.

Som det vil fremgå fra den ovennevnte beskrivelse er det blitt utviklet et behandlingsutstyr for masse som eliminerer eller minimerer ulempene i utstyr av kjent teknikk, og den ovennevnte beskrivelse viser bare noen få utførelser av utstyret som ikke er ment å begrense oppfinnelsen omfang som er angitt i de medfølgende krav.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for behandling av en fibersuspensjon i en massebearbeidningsinnretning av skivetypen i hvilken fibersuspensjonen som skal behandles mates med overtrykk og hvorfra massen tømmes ut, KARAKTERISERT VED at behandlingsinnretningen er fylt med blandingen slik at behandlingen gjennomføres i et lukket rom uten luft.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første fibersuspensjon mates til det første behandlingstrinn hvorfra filtratet som oppnås mates sammen med den andre fibersuspensjon til det andre behandlingstrinn, hvorfra filtratet tømmes ut og den behandlede masse overføres til det neste trinn.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den første fibersuspensjon mates til den første behandlingssone hvorfra det resulterende filtrat mates sammen med den andre fibersuspensjon til den andre behandlingssone, og et parti separeres fra det resulterende filtrat, hvormed massekaken fjernes fra wireflaten i den tredje behandlingssone .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2-3, KARAKTERISERT VED at den første fibersuspensjon som består av lange fibre av høy kvalitet for dannelse av bunnlaget på wireflaten, mens det fine fibermateriale i det såkalte nullvann som mates som den andre fibersuspensjon i den andre behandling kan fortykkes både på bunnlaget og i selve bunnlaget.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første fibersuspensjon mates sammen med den andre fibersuspensjon til det første behandlingstrinn, hvorav de første soner frembringer filtratet som returneres til det første behandlingstrinn sammen med fibersuspensjonen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at fibersuspensjonen som behandles i det første trinn tømmes fra behandlingsinnretningen i det andre trinn ved bruk av det klare filtrat som oppnås fra sluttsonene i det første behandlingstrinn.

7. Fremgangsmåte ifølge' 5-6, KARAKTERISERT VED at på samme tid som tilleggsmasse mates som den første fibersuspensjon for dannelse av bunnlaget på wireflatene, mates det såkalte nullvann som den andre fibersuspensjon, slik at det oppnås et grumset filtrat fra behandlingstrinnets fremre ende, som returneres tilbake til trinnet sammen med de første og andre fibersuspensjoner.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fibersuspensjonen som mates til behandlingstrinnet hvor væske separeres fra suspensjonen og det tillates at det dannes en massekake på filterflaten, og at den på denne måte dannede massekake overføres til det neste behandlingstrinn hvor massekaken utsettes for gassfortrengning ved trykk eller lignende for å øke væskeutskillelsen fra massekaken, hvoretter massekaken overføres til det neste behandlingstrinn hvor den fri-gjøres fra filterflaten og overføres videre.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fibersuspensjonen mates til det første behandlingstrinn hvor væske for vasking mates til suspensjonen, idet væsken er filtrat fra det neste behandlingstrinn, hvoretter fibersuspensjonen overføres til de neste behandlingstrinn i hvilke filtrat fra det følgende trinn i behandlingen overføres for å styre væsken for vasking.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fibersuspensjonen mates til det første behandlingstrinn hvor filtratet fra det tredje behandlingstrinn mates for å påvirke vaskingen med væske, hvoretter fibersuspensjonen overføres til de neste behandlingstrinn. til hvilke filtrat fra trinnene etter det tredje trinn er ledet for å brukes som væske ved vasking.

11. Innretning for behandling av masse, i det vesentlige omfattende en trykktett beholder (2) en akse (3) som doserer i beholderen og skiver (5) anordnet på akselen (3) hvor skivene (5) er dannet av sektorer (4) med f ilterf later, idet det mellom flatene foreligger et væskerom som står i forbindelse med uttømmingsanordninger for væske, KARAKTERISERT VED at den ringformede flate som er dannet av flere sektorer (4) med filterflater, er oppdelt i to eller flere partier ( 23, 24, 25; 28) som er adskilt fra hverandre ved hjelp av elementer (25, 26, 27; 29) som er stasjonære i forhold til beholderen (2), og hvor elementene adskiller de ulike behandlingstrinn for fibersuspensjonen fra hverandre.

12. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at elementene (25, 26, 27; 28) er tettende elementer som samtidig kan separere én eller flere sektorer (4) fra andre sektorer (4) .

13. Innretning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at sektorene (4; 40) er dannet av to motstående filterflater (41) som er avgrenset av kantpartier (42, 43, 44, 45) på hver side.

14. Innretning ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at kantpartiene (42-45) strekker seg til utsiden av filterflatens (41) nivå og danner et rom med en filterflate i hvilket behandlingen av massen utføres eller i hvilket massekaken dannes.

15. Innretning ifølge krav 12, 14, KARAKTERISERT VED at kantpart ienes (42-44) ytre plan som er parallelle med filterflaten (41), sammen med flatene på siden av elementenes (24-29) sektorer danner en tetning som skiller behandlings-trinnene fra hverandre.

16. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at uttømmingsanordningen for væske omfatter overføringskanaler (6) for filtrat, anordnet med forbindelse med akselen (3) og ventilanordninger anordnet i kommunikasjon med disse, idet strømmen av filtratet styres av en slik ventil.

17. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at tømmeanordningen for væske omfatter en kanal anordnet på hver sektors (4) ytre kant og ventilanordninger på innsiden av beholderen (2) som samvirker med kanalen, idet filtrat-strømmen ledes av en slik ventil.

18. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at uttømmingsanordningen for væske omfatter ventilanordninger anordnet ved forbindelsespunktet for hver sektor (4) og akselen (3) og at kanaler leder videre fra ventilen.

19. Anordning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at uttømmingsanordningen for væske omfatter kanaler (6) anordnet i forbindelse med akselen (3) og ventilanordninger anordnet på akselens (3) midtre parti i innretningen, idet strømmen med væske ledes videre av en slik ventil.

20. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at innretningen arbeider enten kontinuerlig eller syklisk.