NO881887L

NO881887L - Beholder for tynne glassplater.

Info

Publication number: NO881887L
Application number: NO881887A
Authority: NO
Inventors: Irwin Solomon Lerner; Thomas John Babbitt
Original assignee: Erie Scient Co
Priority date: 1987-04-30
Filing date: 1988-04-29
Publication date: 1988-10-31
Also published as: EP0293076A2; NO881887D0; JPS6484847A; DK234988D0; DK234988A; EP0293076A3; US4838423A; PT87369A

Description

Oppfinnelsen angår beholdere for opptakelse av et antall individuelle stykker av tynne glassplater.

Tynne glassplater, såsom mikroskop-objektglass og dekkglass, selges vanligvis i pakker hvor et antall objektglass er stablet enten vertikalt eller horisontalt flate mot flate i det samme plan. Mikroskop-objektglass har typisk en lengde på ca. 75 mm, en bredde på ca. 25 mm og en tykkelse på ca. 1 mm. Dekkglass har typisk en lengde i området 22 til 50 mm, en bredde i området 22 til 24 mm og en tykkelse i området ca. 0,1 mm til ca. 0,2 mm. Et stadig problem med tynne glassplater er at tilgrensende stykker har en tendens til å klebe eller henge fast til hverandre, hvilket gjør det vanskelig å adskille platene.

Dette problem er særlig besværlig med meget tynne stykker av glass, såsom dekkglass som vanligvis benyttes sammen med mikroskop-objektglass ved laboratorieforskning. Et dekkglass beskytter prøveeksemplaret og er gjennomsiktig for be-traktning av prøven gjennom et mikroskop. For dette formål må det være meget tynt og plant.

Den foreliggende oppfinnelse forbedrer den letthet med hvilken individuelle ■stykker av tynne glassplater kan adskilles fra hverandre og fjernes fra beholderen, ved å til-veiebringe en ny beholderkonstruksjon.

En beholder for opptakelse av et antall individuelle stykker av tynne glassplater omfatter en bunndel med en fordypning for opptakelse av en antall individuelle stykker. Fordypningen har en bunnflate som er anbrakt i en vinkel i forhold til glassets vertikalplan.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et utspilt perspektivriss av en beholder som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen for å oppta et antall individuelle stykker av dekkglass, fig. 2 er et tverrsnittsriss etter linjen 2-2 på fig. 1 som viser beholderen i den lukkede stilling, idet bunndelen for klarhetens skyld ikke er skravert, fig.

3 er et tverrsnittsriss som viser en modifisert utførelse av oppfinnelsen, idet bunndelen for klarhetens skyld ikke er skravert, og fig. 4 viser et utspilt perspektivriss av beholderen ifølge oppfinnelsen for opptakelse av et antall mikroskop-objektglass.

Idet det henvises til fig. 1 og 2, er det vist en beholder 10 som omfatter en dekseldel 12 og en bunndel 14. I den spesielle utførelse som er vist, er dekseldelen 12 og bunndelen 14 individuelt støpte plastdeler. Dekseldelen 12 og bunndelen 14 kan imidlertid være laget av hvilket som helst materiale, for eksempel kartong eller et annet stivt materiale. Bunndelen 14 er forsynt med en utsparing eller fordypning 16 med en fremre, vertikal vegg 18 og en bakre, vertikal vegg 20 som er forbundet ved hjelp av en i hovedsaken plan bunnflate 22. Et antall individuelle stykker 24 av dekkglass er plassert i fordypningen 16, slik at én side av hvert stykke 24 ligger langs bunnflaten 22. I den spesielle utførelse som er vist, har fordypningen 16 ikke sidepartier for fullstendig å omslutte antallet av individuelle stykker 24 av dekkglass, men side-' partier kan imidlertid være anordnet dersom dette ønskes. Slik det er vist, er langsiden av hvert stykke 24 plassert på bunnflaten 22. Et individuelt stykke dekkglass har typisk en tykkelse i området fra ca. 0,13 mm til 0,25 mm. I den spesielle utførelse som er vist, er tykkelsen ca. 0,15 mm. Overf lateområdet av hvert stykke 24 kan ha hvilken som helst ønsket størrelse og form, idet det vanligvis er slik at det på fyllestgjørende måte dekker et prøveeksemplar på det mikroskop-objektglass på hvilket det skal benyttes. For eksempel ville et individuelt stykke dekkglass som har en i hovedsaken rektangulær form med en størrelse på 24 mm x 50 mm, bli benyt-tet på et mikroskop-objektglass med en størrelse på 25 mm x 7 5 mm.

Fordypningens 16 frontvegg 18 har en høyde Hl, og bakveggen 20 har en kortere høyde H2. Høydene Hl og H2 er slik at de individuelle stykker 24 av dekkglass opprettholdes i en i hovedsaken vertikal stilling som vist. Høyden Hl kan være fra ca. 10% til 80% av høyden HP av stykkene 24. I den spesielle utførelse som er vist, er frontveggens 18 høyde Hl større enn bakveggens 20 høyde H2, men dersom det ønskes, kan høyden H2 av veggen 20 være større enn høyden Hl av veggen 18, eller høydene Hl og H2 kan være like store. Frontveggen 18 er adskilt en avstand D fra bakveggen 20, slik at et individuelt stykke 24 hindres fra å falle ned i fordypningen 16 og ligge flatt på bunnflaten 22. Avstanden D er fortrinnsvis ikke større enn ca. 95% av høyden HP av de individuelle stykker 24 av dekkglass. Bunnflaten 22 er anbrakt i en vinkel <jC i forhold til stykkenes 24 vertikalplan 25, slik at høydefor-skjellen d mellom toppen av tilstøtende dekkglass-stykker 24 tillater lettvint adskillelse av det bakerste stykke 24 av dekkglass. For så vidt angår den foreliggende oppfinnelse, skal vertikalplanet 25 til stykket 24 av dekkglass bety det plan som er parallelt med flatsiden av de individuelle stykker 24 av dekkglass. Den nevnte avstand d vil være lik glassets tykkelse ganger tangens til vinkelen ( X.. Vinkelen cC velges slik at hvert individuelt stykke 24 strekker seg i en høyde d over det tilstøtende stykke 24, for å kunne gripes lettvint av brukerens fingrer. Vinkelen <sC er fortrinnsvis slik at høydeforskjellen d mellom tilstøtende stykker 24 er omtrent 0,1 mm eller av samme størrelsesorden som tykkelsen av stykkene 24. Man har funnet at en vinkel CC i området fra ca. 10° til ca. 80° tilveiebringer en tilstrekkelig høydeforskjell d mellom tilstøtende stykker, og <^ ligger fortinnsvis i området fra 15° til 60°. I den spesielle utførelse som er vist, er vinkelen di ca. 30°.

I overensstemmelse med oppfinnelsen tar en person som ønsker å få tak i et eneste dekkglass-stykke 24, ganske enkelt stykket 24 nærmest bakveggen 22 og trekker det ut fra de gjenværende, individuelle stykker av dekkglass. Denne konstruksjon har den spesielle fordel at den gjør unødvendig den generelle praksis med å gripe flere stykker av dekkglass fra midten av gruppen, slik at ett adskilles fra disse. I den kjente teknikk er det en tendens for brukeren til å mis-handle dekkglass ved å gripe mer enn ett stykke ad gangen, idet overskuddet slippes tilbake i fordypningen eller slissen, hvilket kan resultere i at svette og fuktighet fra fingrene kommer inn på grenseflaten mellom dekkglassene, hvilket kan forårsake til og med ytterligere fasthenging til hverandre av tilstøtende stykker av dekkglass. Den foreliggende oppfinnelse minimerer dessuten bruken av tommelen eller fingeren på grenseflaten for å løfte et individuelt stykke 24 av dekkglass ut av beholderen. Ved den foreliggende oppfinnelse trenger man bare å gripe de øvre to hjørner av et individuelt stykke 24 med sine fingrer. En annen fordel med oppfinnelsen er at etter hvert som beholderen tømmes, har hvert individuelt stykke av dekkglass en tendens til å falle bort fra stabelen, hvilket gjør utlevering, dvs. griping av et eneste stykke dekkglass enda lettere.

I den foretrukne form for oppfinnelsen er dekseldelen 12 utformet slik at dekselets 12 bunnflate 26 er skråttstilt i en vinkel i hovedsaken parallelt med bunnflaten av fordypningen 16. Dekseldelens 12 frontvegg 28 og bakvegg 30 har slike dimensjoner at toppartiet 26 i hovedsaken kontakter toppen av de individuelle stykker 24 av dekkglass som er anbrakt i fordypningen. Alternativt kan toppartiet 26 være adskilt en avstand fra. toppene slik at et lag av skummateriale eller et annet mykt materiale kan anbringes derimellom, slik at skummaterialet eller det andre myke materiale kontakter toppen av individuelle stykker (ikke vist). Dette minimerer bevegelse, og selvsagt brekkasje, av de individuelle stykker 24 under transport.

Idet det henvises til fig. 3, er dekselet 12 vist å ha en utsparing 32 som er formet slik at den er i overensstemmelse med formen på toppen av antallet av stykker 24. Denne utforming bidrar til å holde stykkene 24 på plass på sikker måte.

Selv om den foreliggende oppfinnelse er særlig nyttig ved håndtering av en tynn glassplate (slide), såsom et dekkglass, kan oppfinnelsen også være meget fordelaktig når den benyttes ' sammen med andre glassplater som er vanskelige å håndtere uten å berøre disses overflate, såsom mikroskop-objektglass. Mikroskop-objektglass har vanligvis en tykkelse som ikke er større enn ca. 1,5 mm.

Idet det henvises til fig. 4, er det der vist en beholder 210 som likner på beholderen 10 på fig. 1, og hvor like henvisningstall angir identiske deler. Beholderen 210 har en fordypning 216 som er i hovedsaken identisk med fordypningen 16 på fig. 1, bortsett fra dens form og størrelse. Fordypningen 216 er utformet for å oppta et antall mikroskop-objektglass 224. Mikroskopobjektglassene 224 er fortrinnsvis anbrakt i fordypningen 216 slik at kortsiden 219 er plassert på bunnflaten 22. Et individuelt mikroskopobjektglass 224 har typisk en tykkelse t i området fra 0,9 mm til 1,33 mm. I den spesielle utførelse som er vist, har hvert mikroskop-objektglass 224 en tykkelse t på ca. 1,0 mm. Ob j ektglassene 224 er plassert på en kortside 219, slik at et tilstrekkelig antall objektglass 224 kan plasseres i fordypningen 216, slik at objektglassene ikke vil falle ned i fordypningen 216 og ligge flatt på bunnflaten 22. For å forøke beholderens 210 stabilitet, kan beholderen 210 være forsynt med et antall smale fordypninger 216 som er plassert i samme beholder nær opptil hverandre og er adskilt ved hjelp av et passende av-standsstykke (ikke vist). På denne måte vil beholderens 210 bredde ikke være vesentlig mindre enn beholderens lengde fra fronten til ryggen. Dersom det ønskes, kan imidlertid mikroskop-objektglasset være plassert i fordypningen . 216 slik at langsiden hviler på bunnflaten 22. Dette vil begrense det antall objektglass som kan plasseres ved siden av hverandre.

Forskjellige endringer og modifikasjoner kan gjøres av oppfinnelsen uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. For eksempel er bunndelen 14 i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen vist å være dannet av en eneste støpt del, men bunndelen kan imidlertid bestå av flere individuelle stykker som er sammenføyd med hverandre. Dessuten kan selve bunndelen være anbrakt i et separat bunndeksel. Videre kan forskjellige andre utforminger være tilveiebrakt for dekselet 12 for å bidra til å holde stykker 24 i stilling. Videre kan mer enn én fordypning være anordnet i bunndelen.

Claims

1. Beholder for opptakelse av et antall stykker av tynne glassplater, KARAKTERISERT VED at den omfatter en bunndel med minst én fordypning for opptakelse av et antall stykker av glassplater, idet fordypningen har en i hovedsaken plan bunnflate, en i hovedsaken vertikalt forløpende frontvegg ved bunnflatens ene ende, en i hovedsaken vertikalt forløpende bakvegg som strekker seg fra bunnflaten og er adskilt fra frontveggen, og en bunnflate som er anbrakt i en slik vinkel at hvert individuelt glassplatestykke strekker seg en høyde over det nærmest tilstøtende stykke, slik at det er lett å gripe av fingrene til en person for fjerning fra beholderen.

2. Beholder for opptakelse av et antall stykker av tynne glassplater, KARAKTERISERT VED at den omfatter en bunndel med minst én fordypning for opptakelse av et antall stykker av glassplater, idet fordypningen har en i hovedsaken plan bunnflate og en i hovedsaken vertikalt forløpende frontvegg, idet bunnflaten er skråttstilt i forhold til horisontal-planet i en vinkel på minst ca. 10°.

3. Beholder for et antall stykker av tynne glassplater, KARAKTERISERT VED at den omfatter en bunndel som har minst én fordypning for opptakelse av et antall stykker av glassplater, idet fordypningen har en i hovedsaken plan bunnflate som er anbrakt i en vinkel i forhold til vertikalplanet til de nevnte stykker av glassplater som er plassert i fordypningen, slik at tilstøtende stykker av tynne glassplater tillates å strekke seg over tilstøtende stykker for å lette fjerning av disse.

4. Beholder ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den nevnte vinkel er slik at forskjellen i høyde mellom topper av tilstøtende stykker av glassplater er ca. 0,1 mm.

5. Beholder ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den nevnte vinkel er slik at forskjellen i høyde mellom topper av tilstøtende stykker av glassplater er av samme størrelses-orden som glassplatenes tykkelse.

6. Beholder ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at fordypningen omfatter en i hovedsaken vertikal frontvegg som strekker seg fra bunnflaten, og en i hovedsaken vertikal bakvegg som strekker seg fra bunnflaten og er adskilt fra frontveggen.

7. Beholder ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at frontveggens høyde ligger i området fra 10% til 80% av høyden av de individuelle stykker av glassplater som er anbrakt i fordypningen .

8. Beholder for et antall stykker av mikroskop-objektiv-glass, KARAKTERISERT VED at den omfatter en bunndel som har minst én fordypning for opptakelse av et antall stykker av mikroskop-objektglass, idet fordypningen har en i hovedsaken plan bunnflate som er anbrakt i en vinkel i forhold til vertikalplanet til de nevnte stykker av objektglass som er plassert i fordypningen, slik at tilstøtende stykker av objektglass tillates å strekke seg over tilstøtende stykker for å lette fjerning av disse.

9. Beholder ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at den nevnte vinkel er slik at forskjellen i høyde mellom topper av tilstøtende stykker av mikroskopobjektglass er ca. 0,1 mm.

10. Beholder ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at den nevnte vinkel er slik at forskjellen i høyde mellom topper av tilstøtende stykker av mikroskopobjektglass er av samme størrelsesorden som objektglassenes tykkelse.

11. Beholder ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den nevnte vinkel ligger i området fra 10° til 80°.