NO880366L

NO880366L - Fremgangsmaate for sproeytepaafoering av et ildfast lag paa en overflate og det derved dannede lag.

Info

Publication number: NO880366L
Application number: NO880366A
Authority: NO
Inventors: Nicholas John Rossi; Edward Blaise Gaburo
Original assignee: Manville Corp
Priority date: 1986-05-30
Filing date: 1988-01-28
Publication date: 1988-01-28
Also published as: PT84962B; FI880429A; JPH01500331A; PT84962A; CN87103966A; DK45788D0; KR880701138A; ES2003734A6; EP0269674A1; DK45788A; FI880429A0; NO880366D0; EP0269674A4; WO1987007186A1; CA1254450A; US4664969A; AU7430587A

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår området belegningsprosesser. Oppfinnelsen angår mer spesielt en flerretningspåføring av beleg-ningsmaterialer ved samtidig å påføre fiber og et bindemiddel fra forskjellige kilder. Enda mer nærmer e bestemt angår oppfinnelsen en sprøytepåføring av ildfaste fibre på en overflate under anvendelse av et alfa-aluminakrystalldannende bindemiddel. For en ytterligere karakterisering, men ikke for en begrensning til denne, er oppfinnelsen en fremgangsmåte for å påføre ildfaste fibre sammen med et aluminiumkloridbindemiddel.

Beskrivelse, av teknikkens stand

Sprøytepåføring av ildfast fiber er en ønsket metode for å danne et ildfast materiale i ovner, røsteovner og andre varmeisolerte konstruksjoner. Fordelen ved en slik metode innbefatter reduserte omkostninger og redusert driftstans for en ovn eller lignende. Dette innebærer at det i motsetning til tidligere metoder for fornyet foring av ovner hvor manuell erstatning av murstener eller mekanisk festing av ildfaste fiberforinger er nødvendig, kan sprøyteisolasjon lett og hurtig påføres på overflatene. En rekke sprøytemetoder og -påføringer er blitt tidligere beskrevet. Ingen av disse tidligere metoder eller påføringer fører imidlertid til en ildfast som henger fast på det substrat som den er blitt påført på og holder seg der under varmecyklisering og utsettelse for forhøyede temperaturer av 1204°C eller derover.

Et eksempel på en tidligere metode for å påføre ildfast fiber er beskrevet i US-patent 4 547 403 bevilget 15. oktober 1985. Fremgangsmåten beskrevet i dette patent benytter seg av et aluminiumfosfatbasert bindemiddel. Selv om den er egnet for dens beregnede formål, er denne metode beheftet med den begrensning at det ildfaste lag sprøytet på en substratoverflate kan løsne fra denne overflate ved varmecyklisering. Dette innebærer at mens metoden kan føre til binding av den ene ildfaste fiber til den annen, kan bindingen mellom fiber-bindemiddellaget og substratet som den er blitt påført på, være mangelfull. Dette patent beskriver også et kolloidalt alumina-leirebindemiddel som er beheftet med den samme svake bindings-linje ved substratgrenseflaten.

En annen metode for å påføre ildfaste isolasjoner benytter seg av ildfaste fibre og et hydraulisk herdende uorganisk bindemiddel. Dette produkt selges under varemerket CERAMOSPRAY<®>som er et registrert varemerke for United States Mineral Products Company. Selv om den er egnet for dens beregnede formål, benyttes for denne metode et tørt cementaktig middel som for dets temperaturområde er begrenset til et angitt maksimum av 1204° C. Dessuten kan et cementaktig bindemiddel, som calsiumaluminat eller calsiumfosfat, uheldig påvirke silicatbaserte stenprodukter ved temepraturer over 1093° C, hvorved de maksimale brukstemperaturer for disse cementaktige ildfaste materialer for slike anvendelser effek-tivt reduseres. Mekaniske forankringer er også nødvendige med denne metode. Selv om det er egnet for dets beregnede formål, ville et slikt system være uegnet for anvendelse for høytempe-raturanvendelser og kan være uegnet for anvendelser hvor en ildfast foring sprøytes på et stensubstrat. Da hoveddelen av ovner og røsteovner er foret med sten, kan det hende at et slikt system vil finne liten anvendelse innen disse områder.

Ytterligere en sprøytemetode er beskrevet i britiske patentsøknader 2 093 014 og 2 093 015. Disse søknader benytter seg av fosfatbinding og er beheftet med de ovenfor omtalte begrensninger sammen med andre fosfatbindemidler. Dessuten beksrives i disse søknader et system under anvendelse av et tørt materiale som er vanskeligere å kontrollere ved en sprøyte-metode enn det flytende bindemiddel ifølge den foreliggende patentsøknad.

Ytterligere en annen sprøytepåføringsmetode er beskrevet i japansk patent 51-40846 og patentsøknad 49-87723. Disse referanser beskriver anvendelse av tørr aluminacement i

en mengde som må være begrenset for å unngå meget høye densiteter, hvorved lagets varmeisolerende egenskaper påvirkes. Dessuten, som angitt i disse referanser, fører spredning av cementstøv til et uønsket forurensningsproblem når det anvendes i store mengder. Selv om anvendelsen av kolloidalt alumina er beskrevet, er denne bare beskrevet sammen med tørt mateirale, som bentonitt, for å gi det bindingsegenskaper. Et slikt system kan være beheftet med svak binding ved substratgrenseflaten.

Endelig er et annet sprøytbart keramisk fiberisola-sjonssystem markedsført under varemerket FIBERBRAX<®>, et varemerke tilhørende Sohio Engineered Materials Company (CARBORUNDUM), et sprøytbart system som er klassifisert til en maksimumstemperatur av 1149° C. Selv om det er egnet for dets betegnede anvendelse, er systemet begrenset hva gjelder temperaturanvendelse og er også et silicabasert bindemateriale som er utsatt for løsning ved substratgrenseflaten, på samme måte som med leire- og fosfatbindemidler. Dessuten er dette et to-komponentsystem hvori fiberen er forhåndsbelagt, og det er således potensielt beheftet med de tørrbindemiddelsepare-ringsbegrensninger som er omtalt ovenfor. For å forbedre bindingen av laget til substratet anbefales mekaniske forankringer for en rekke anvendelser. En fagmann vil forstå at anvendelse av forankringer øker omkostningene og ovnsdriftstanstiden. Forankringer er også uegnede for en sterkt forringet sten eller et annet substrat fordi befestigelse av forankringene til substratet kan være vanskelig og/eller farlig.

Oppsummering av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremangsmåte for sprøytepåføring av et ildfast materiale på en overflate under anvendelse av et alfa-alumina (corundum)-krystalldannen-de bindemateriale og det ildfaste lag dannet derved. Bindemidlet er et flytende bindemiddel som sprøytes inni strømmen av ildfaste fibre som er blitt rettet mot overflaten som skal isoleres. Ved herding blir væsken drevet av, og det fåes således et alfa-aluminakrystalldannende materiale som gir en sterk binding for feste av det ildfaste lag til substratet. Herdingen av laget er ved en temperatur over 110° C for å drive bort all fuktighet, og fortrinnsvis ved en temperatur av ca. 371° C eller derover for å danne den krystallinske aluminabinding. Dette innebærer at mens herdingen ved 110° C vil gi et bundet lag, er det herdingen ved 371° C som gir den krystallinske aluminabinding som er foretrukket. På grunn av den sterke binding er mekaniske forankringer ikke nødvendige. Temperaturen for ovnen, røsteovnen eller en annen konstruksjon kan øyeblikkelig økes til temperaturer over 1093° C uten beskadigelse av det ildfaste lag. Selv om anvendelsestemperaturen for det ildfaste lag er noe begrenset på grunn av anvendelsestemperaturen for den anvendte ildfaste fiber, hvilket fremgår nedenfor, kan endog anvendelsestemperaturen for den ildfaste fiber overskrides i enkelte tilfeller. Således kan temperaturer opp til 16 4 9° C og derover oppnås.

Det flytende bindemiddel som anvendes ved fremgangsmåten, er fortrinnsvis et aluminiumkloridbasert bindemiddel. Dette vil si at bindemidlet omfatter en væske som tilnærmet inneholder: 63 % alumina, 6,2 % oppløselig klorider, 0,02 % Si02, 0,02 % Fe203, 0,02 % CaO og MgO, 0,25 % Na203og ca.

30 % vann. Ved herding blir kloridene og vannet drevet bort slik at det blir tilbake en krystallinsk aluminabinding mellom fibrene og mellom fiberlaget og substratet. Dersom substratet innbefatter silicaholdig sten, vil en kjemisk binding mellom det krystallinske alumina i bindemidlet og silicastenen finne

sted. Et ildfast lag blir således dannet som ikke krever mekanisk festing. som kan motstå ekstremt høye temperaturer og som ikke vil løsne fra substratet ved gjentatt termisk cyklisering. Dette innebærer at bindingen mellom fiber-bindemiddellaget og

substratet er tilstrekkelig sterk til å motstå den gjentatte varmeekspansjons- og kontraksjonsforskjell som påtreffes som et resultat av varmecykliseringen.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er en illustrasjon av en operatør som påfører det ildfaste materiale på et stensubstrat, Fig. 2 er et delvis avdekket oppriss av det ildfaste materiale på stensubstratet og viser to lag, Fig. 3 er et sideoppriss i snitt gjennom det ildfaste materiale påført på stensubstratet, og Fig. 4 er et sideoppriss i snitt gjennom det ildfaste materiale påført på stensubstratet i ett lag.

Beskrivelse av den foretrukne utførelsesform

Under henvisning til Fig. 1 er en operatør 11 som

er kledd i egnede beskyttelsesklær 12, innbefattende et inne-lukket pusteapparat 13, vist som holder et sprøyteapparat gene-

reit betegnet med 14, hvorfra en strøm 15 av bindemiddelbelagt ildfast fiber rettes mot et substrat 16. Som her anvendt er ildfaste fibre definert som uorganiske, amorfe eller krystallinske fibre som ikke uheldig påvirkes av temperaturer over 821° C. Eksempler på slike fibre er keramiske fibre, som alumina-, silica-, zirkoniumdioxyd-, alumina-silica- og andre fibre som kjent innen teknikkens stand. Fiberen blir fortrinnsvis blåst av lufttrykk fra et egnet pneumatisk apparat (ikke vist). Substratet 16 kan være en naken metallvegg for en ovn eller det vil kunne være et stensubstrat som vist på fig. 1. Det vil forstås at den foreliggende metode også kan anvendes i forbindelse med et hvilket som helst substrat, som ildfaste støpte gjenstander eller andre materialer som er velkjent innen teknikken. På lignende måte kan substratet 16 være ildfaste fibermoduler som er blitt mekanisk festet, som kjent innen teknikken.

Under henvisning til Fig. 2 er et delvis avdekket oppriss av ovnsveggen vist. Substrat 16 som i dette tilfelle innbefatter ildfast sten, som tett ildfast sten eller isolerende ildfast flammebestandig sten, som kjent innen teknikken, er belagt med to lag ildfast fiber og bindemiddel ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Dette innebærer at det har vist seg at å øke bindingskarakteristikaene ved den foreliggende fremgangsmåte kan det for enkelte anvendelser være vanskelig å sprøyte en konsentrert oppløsning av bind-middel sammen med et tynt lag (ca. 1,3 cm) ildfaste fibre 17, fulgt av en mer fortynnet oppløsning av bindemidlet i et tykkere isolerende lag 18. Fortrinnsvis blir to deler aluminiumkloridbindemiddel fortynnet med én volumdel vann for å sprøyte dette lag. Etter laget 17 anvendes en mer fortynnet oppløsning av én volumdel bindemiddel og opp til 4 volumdeler vann for å sprøyte det forholdsvis tykkere lag 18 (10,1 cm eller derover) av ildfast materiale. Det bør uttrykkelig forståes at laget 17 er valgfritt og at den mer fortynnede oppløsning av bindemiddel og fiber som danner laget 18, kan påføres direkte på substratet for mange anvendelser. På denne måte kan ildfaste lag med en tykkelse av opp til 30,5 cm eller derover oppnås. Det har vist seg ved laboratorieforsøk at 2:1-oppløsningen tilnærmet var det maksimum som en rekke pumper kan sprøyte på grunn av oppløs-ningens viskositet. En høyere konsentrasjon av aluminiumkloridbindemiddel i forhold til vann kan imidlertid anvendes med pumper som kan sprøyte væske med høyere viskositet.

Under henvisning til Fig. 3 er et sideoppriss i snitt gjennom laget vist. I dette lag av ildfast materiale ble en 2:1-oppløsning av bare bindemiddel sprøytet direkte på stensubstratet 16, som vist ved laget 19. Mens dette lag av bindemiddel fremdeles var fuktig, ble et lag 17 sprøytet på dette og deretter et lag 18 som beskrevet ovenfor. Denne utførelsesform gir en ekstremt sterk vedhengning av det ildfaste lag til substratet .

Under henvisning til Fig. 4 er en alternativ utførel-sesform av fremgangsmåten beskrevet hvor et fortynnet lag av bindemiddel og fiber 18 sprøytes direkte på et stensubstrat 16. Dette innebærer at det er mulig å sprøyte fiber, f.eks. med en bindemiddeloppløsning av ca. én volumdel aluminiumklorid pr. fire volumdeler vann direkte på substratet uten laget av bindemiddel 19 eller det mindre fortynnede lag av bindemiddel og fibre 17. Etter at det isolerende lag er blitt sprøytepå-ført, kan eventuelt et lag av bindemiddel 20, fortynnet eller ikke, sprøytes over fiberbindemiddellagene.

Det vil dessuten forståes at dersom det forholdsvis ufortynnede lag av fibre og bindemiddel 17 anvendes, som vist på Fig. 2, og sprøytes direkte på substratet, kan et bindemiddel, som aluminiumfosfat eller noen av de andre bindemidler som er beskrevet i teknikkens stand, anvendes sammen med fibre for å danne et lag 18. Dette innebærer at fordi enkelte av disse bindemidler, spesielt aluminiumfosfatbindemidlene, er egnede for å klebe fibre til hverandre, kan et lag som omfatter denne fiber og et bindemiddel, anbringes over laget 17 som påføres under anvendelse av den her krevede metode.

Selv om enkel installering er en hovedfordel ved den foreliggende oppfinnelse, vil det forståes at fleksibiliteten hva gjelder de densiteter som kan oppnås med den foreliggende oppfinnelse, også gjør det mulig å holde det ildfaste lags varmeledningsevne forholdsvis lav. Densiteter av opp til 641 kg/m 3 eller derover er oppnåelige ved å utføre den fore liggende oppfinnelse i praksis, idet 192 - 561 kg/m 3 er det foretrukne densitetsområde. Varmeledningsevnebegrensningene for ildfast .fiberisolasjon alene kan reduseres med den foreliggende oppfinnelse. Dette innebærer at som kjent innen teknikkens stand øker ildfaste fibres varmeledningsevne forholdsvis skarpt ved middeltemperaturer av 982 - 1093° C. Ved å utføre den foreliggende oppfinnelse kan varmeledningsevnen for ildfaste lag reduseres. For eksempel er varmeledningsevnen (målt

2 o

i kcal/m h C) for et ildfast lag i henhold til den foreliggende oppfinnelse under anvendelse av aluminiumklorid som bindemiddel og fast fiber solgt av Manville Corporation under vare-meket GERACHEM<®>og sprøytet til en densitet av 561 kg/m 3, som følger:

Det kan således forståes at den foreliggende oppfinnelse byr på overlegen varmeledningsevneoppførsel.

Eksempel 1

En plate av tett sten ble belagt med aluminiumkloridbindemiddel med den generelle sammensetning som er beskrevet ovenfor. Platen ble deretter sprøytet mens det ufortynnede bindemiddel fremdeles var fuktig, med et ca. 2,54 cm lag av fiber-bindemiddel, hvor bindemidlet var en oppløsning av 60 % aluminiumkloridbasert bindemiddel med 40 % vann, basert på volum. Ca. 8,9 cm fiber ble deretter sprøytet med et bindemiddel sammensatt av 50 % oppløsning, basert på volum, av monoaluminiumfosfat og vann. En annen plate ble sprøytet med ufortynnet aluminiumkloridbindemiddel alene direkte på stedet og ble deretter sprøytet med 10,2 - 12,7 cm 40 % aluminiumklorid-vannoppløsning, basert på volum, anvendt som bindemiddel sammen med fiberen. Varmecyklisering ble foretatt ved å eksponere prøveplatene for en temperaturgradient som begynte tilnærmet ved værelsetemperatur og øket til en varmeflatetemperatur av ca. 1316° C i løpet av en periode på 8 timer én gang om dagen i 6 dager. Ved slutten av hver 8-timers periode ble ovnen stengt, og panelene fikk vende tilbake til værelsetemperatur. Ekstreme varmesjokk forekom således under hver syklus, og ingen delamering kunne iakttas for den aluminiumkloridbundne fiber til stensubstratet.

Eksempel 2

En seksjon av en stenovn, ca. 1,4 m 2, ble sprøytet med ufortynnet aluminiumkloridbindemiddel som et forhånds-belegningslag 19. Et 2,54 cm lag av ildfast fiber med tilnærmet 2:1, basert på volum, bindemiddel-vannfortynning ble sprøytet mens forhåndsbelegningslaget fremdeles var fuktig. Selv om vann ble anvendt for å fortynne aluminiumkloridbindemidlet,

vil det forståes at kolloidalt alumina eller andre egnede for-tynningsmidler kan anvendes. Den tilnærmede 2:1 fortynning ga et lag med en densitet av 480 - 691 kg/m 3. Laget 18 ble pa-sprøytet med en densitet av 128 - 192 kg/m 3 under anvendelse både av en 25 %, basert på volum, fortynning av aluminiumklorid med vann og en 33 % fortynning av flytende monoaluminiumfosfat i forhold til vann. Til slutt ble et belegg av det fortynnede bindemiddel påført på det ildfaste lags eksponerte flate.

Disse isolasjonslag ble cyklisert 25 ganger fra værelsetemperatur til 1316° C i ca. 8 timer og fikk deretter avkjøles over natten før de ble eksponert for 1316° C den følgende dag. Ingen delaminering kunne iakttas etter dette kraftige varmesjokkfor-søk. Dessuten ble varmeflatetemperaturen for lagene øket til 1538° C i en periode på 2 timer. Ingen skadelige virkninger kunne iakttas selv om de anvendte fibre var klassifisert til 1427° C. Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse øket således den temperatur for hvilken det isolerende lag kunne eksponeres.

Eksempel 3

2 En sylindrisk foroppvarmingsovn som målte ca. 37 m og som var foret med 22,9 cm av støpbart ildfast materiale,

som kjent innen teknikkens stand, ble besprøytet under anvendelse av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

En 2:1, basert på volum, oppløsning av aluminiumkloridbindemiddel i forhold til vann ble påført som et forhåndsbelegnings-lag 19 for bedre vedhengning. Dette ble etterfulgt av et 1,3 cm lag av ildfast fiber med en bindemiddeloppløsning av 2:1, basert på volum, av aluminiumklorid i forhold til vann. En 1:2 bindemiddel- i forhold til vannoppløsning, basert på volum, ble deretter sprøytet sammen med den ildfaste fiber inntil en tykkelse av ca. 10,2 cm. Til slutt ble 1:2 bindemiddel-vannoppløsningen sprøytet over bindemiddel-fiberlaget.

En samlet mengde av 297 kg ildfaste fibre av middels lengde og solgt under varemerket CERACHEM<®>til Manville, ble påført 7,6 - 10,2 cm tykt sammen med 140 liter eller ca.

274 kg aluminiumkloridbindemiddel. Den samlede påføringstid tok ca. 2,5 timer, og ovnen ble øyeblikkelig bragt opp til en temperatur av 1316° C. Etter 17 daglige varmesykluser, innbefattende avstengning over weekenden, holdt det ildfaste lag seg fast bundet til det støpbare substrat.

Selv om aluminiumkloridbindemiddeloppskriftene beskrevet i de ovenstående eksempler og i beskrivelsene er foretrukken, bør det uttrykkelig forståes at andre alumina-holdige bindemidler kan anvendes. Dette innebærer at en aluminabasert oppløsning med ca. 40 eller mere prosent alumi-niumoxyd også kan anvendes. Enhver slik oppløsning som danner alfa-alumina (corund) ved herding ved ca. 371° C eller derover, kan anvendes. Den ovelegne oppførsel til dette bindemiddel antas å være resultatet av disossieringen av kloridene og vannet ved temperaturer over 3 71° C, hvorved høyrent alumina blir tilbake som sintringsbindingen. Denne binding er foretrukket fremfor slike bindinger som leire, fosfater og silikater som er tilbøyelige til å få sin binding løsnet fra substratet, som omtalt ovenfor.

Eksempel 4

To prøvepaneler ble laget av tett ildfast sten. Hvert panel målte 7,6 x 7,6 x 10,2 cm og ble identifisert som panel A

og panel B. Forsøksmetoden er beskrevet nedenfor:

Panel A: Dette panel ble forhåndsfuktet med en 65 vol% aluminiumfosfat- og vannoppløsning. Et 5,1 x 5,1 cm areal ble sprøytet med denne 65 % bindemiddeloppløsning og en ildfast fiber av middels lengde til en ønsket tykkelse av 10,2 c. Etter sprøyting ble fiber-bindemiddelisolasjonslaget belagt med en lett dusj av bare bindemiddeloppløsning.

Panel B: Dette panel ble forhåndsfuktet med en 50 vol% aluminiumklorid- og vannoppløsning. Et 5,1 x 5,1 cm areal ble sprøytet med denne 50 % bindemiddeloppløsning og med den samme ildfaste fiber av middels lengde som ble anvendt for Panel A, inntil en ønsket tykkelse på 10,2 cm. Etter sprøyting med fiber ble isolasjonen belagt med en dusj av bare bindemiddel-oppløsning.

Begge paneler ble laget slik at de passet til de to åpne sider av en gassfyrt herd. De fikk tørke i luft i 18 timer før de ble anbragt i herden. Etter lufttørking ble ovnen bragt opp til en temperatur av 1316° CC i 7,5 timer. Dette fortsatte i to sykluser, hvoretter panelene ble fjernet for å avdekke at isolasjonslaget på Panel A var blitt fullstendig og rent delaminert fra stensubstratet, mens Panel B holdt seg fast bundet til stenen.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et ildfast lag på et substrat, omfattende de trinn at en strøm av ildfaste fibre rettes mot substratet, et flytende bindemiddel sprøytes inn i strømmen under det nevnte rettingstrinn for sterkt å belegge fibrene med bindemidlet, idet bindemidlet innbefatter et alfa-alumina (corund)-krystalldannende bindemiddel, og de belagte fibre herdes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvor bindemidlet omfatter en aluminiumkloridoppløsning.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, innbefattende det ytterligere trinn at før rettingstrinnet for fibrene belegges overflaten som skal sprøytes, med bindemidlet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor aluminiumkloridbindemidlet er fortynnet med vann i et tilnærmet fortynnings-forhold, basert på volum, av to deler bindemiddel til én del vann.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor bindemidlet er fortynnet i et forhold av ca. 2 volumdeler bindemiddel til 1 del vann.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor bindemidlet innbefatter tilnærmet opp til 4 deler, basert på volum, vann til 1 del aluminiumkloridoppløsning.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor forholdet mellom fiber og bindemiddel er tilnærmet en kg fiber til en kg bindemiddel.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, innbefattende ytterligere etter sprøytetrinnet det trinn at et sprøytet lag av fibre påføres under anvendelse av et bindemiddel som innbefatter aluminiumfosfat.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, innbefattende ytterligere etter sprøytetrinnet det trinn at et belegg av det flytende bindemiddel påføres på det ildfaste lag.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor det ufortynnede aluminiumkloridbindemiddel innbefatter, i tilnærmet vekt%:

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, innbefattende ytterligere etter sprøytetrinnet det trinn at et sprøytet lag av fibre påføres under anvendelse av et bindemiddel som innbefatter kolloidalt silica.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, ytterligere innbefattende etter sprøytetrinnet det trinn at et sprøytet lag av fibre påføres under anvendelse av et bindemiddel som innbefatter kolloidalt alumina.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det ildfaste lags densitet 3 er opp til 641 kg/m .

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor herdetrinnet innbefatter eksponering av det ildfaste lag for en middeltempera-tur av minst ca. 371° C.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor herdetrinnet innbefatter eksponering av det ildfaste lag for en middeltempera-tur av minst ca. 110° C.

16. Et lag av ildfast materiale som er blitt sprøytet på et substrat, idet laget omfatter en rekke ildfaste fibre og et alfa-alumina (corund)-krystalldannende flytende bindemiddel som sterkt belegger fibrene og substratet.

17. Lag ifølge krav 16, hvor bindemidlet innbefatter en aluminiumkloridoppløsning.

18. Lag ifølge krav 17, karakterisert ved at det ufortynnede bindemiddel innbefatter i tilnærmet vekt%:

19. Et lag av ildfast materiale som er blitt sprøytet på et substrat, omfattende en rekke ildfaste fibre bundet sammen og til substratet med en alfa-aluminakrystallbinding.

20. Lag ifølge krav 19, hvor det nevnte lags densitet er 3 opp til 641 kg/m .