NO852425L

NO852425L - Isolasjonssystem

Info

Publication number: NO852425L
Application number: NO852425A
Authority: NO
Inventors: William Hahn Smith
Original assignee: Manville Service Corp
Priority date: 1983-10-17
Filing date: 1985-06-14
Publication date: 1985-06-14
Also published as: DK271685D0; FI852386A0; NZ209938A; DE178689T1; FI852386L; EP0142715A2; EP0142715B1; EP0142715A3; CA1230894A; WO1985001676A1; EP0178688A2; HUT47462A; DK271685A; EP0178689A2; AU3554684A

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

OppfinneIs<g>ris område

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å påføre et

lag av fibre belagt med et klebrig, uorganisk bindemiddel på en overflate. Oppfinnelsen angår mer spesielt en fremgangsmåte for å sprøyte et lag av ildfaste fibre som er belagt med et uorganisk høytemperaturbindemiddel, innbefattende en montmorillonittleire. Som en ytterligere karakterisering,

men ikke som en begrensning av denne, angår oppfinnelsen en fremgangsmåte og et apparat for å sprøyte ildfaste fibre belagt med et nytt bindemiddel innbefattende en montmorillonittleire, på en overflate og å herde de belagte fibre.

Beskrivelse av teknikkens stand

Tidligere er høytemperaturresistent fibermateriale

blitt påført på oppvarmede overflater, som varmebehandlings-ovner og roterovner, ved å feste vatt eller strimler som inneholder slike fibre, på den oppvarmede overflate. Denne metode krever mekanisk forankring eller festemidler for å feste strimlene til den oppvarmede overflate. En slik mekanisk festing er kostbar ved at den krever stor arbeidsinnsats og store mengder festematerialer for å feste strimlene. Da denne metode dessuten er tidkrevende, krever den at ovnen eller roterovnen må settes ut av bruk i lengre tid. Endelig kan spalter mellom tilstøtende strimler forekomme under selve festeprosessen eller senere på grunn av termisk krympning som muliggjør varmelekkasje mellom fiberlagene.

Forbedringer av denne metode for å feste ildfaste fiberforinger til veggen av roterovner og ovner er blitt foretatt, som for eksempel beskrevet i US patent nr. 4381634. Denne metode innbefatter mekanisk festing av moduler og overvinner en rekke av de problemer som er forbundet med lagdelte fSringer, spesielt åpningen eller spaltene mellom kantene av lag på grunn av varmekrympning ved forhøyede temperaturer. Imidlertid krever på lignende måte som den ovennevnte metode anvendelsen av moduler mekanisk befestigelse til metallskall på ovner, og dette krever igjen betraktelige arbeidsomkostninger. Anvendelsen av moduler har også vist seg å være verdifull for på ny å

fore gamle, tette ildfaste foringer, som ildfaste stener.

I dette tilfelle ligger de brettede eller pliserte moduler limt til den gamle monolittiske firing eller stenforing ved anvendelse av en ildfast mørtel eller et ildfast lim som g&nerelt er av den hydraulisk herdnende type. Denne metode for på ny å fore ovner er arbeidsintensiv og krever påføring av mørtel på murverket og derefter hurtig påføring av de brettede moduler på denne. Denne metode krever at det gis tid for at den hydrauliske mørtel skal herde før den nyforede ovn kan fyres.

Alle de ovennevnte metoder har et trekk felles, og dette er at de oppviser en ubundet ildfast fiberforing mot ovnens indre. Efterhvert som tiden går, blir disse fibre avglasset, (krystalliserer), og når dette finner sted, taper fibrene en-del av deres mekaniske styrke og gjør dem mer utsatt for mekanisk abrasjon og ødeleggelse på grunn av gasser med høy hastighet fra ovnens oppvarmingsmekanismer.

Høytemperaturresistente bindemiddelpulvere er blitt blandet med vann og sprøytet sammen med ildfaste fibre. For slike metoder anvendes typisk kalsiumaluminiumoxydsementer som er meget alkaliske og som vil bunnavsettes når de befinner seg i suspensjon. Det er også vanskelig å oppnå homogen blanding av fibre og bindemiddel med et slikt system. En hydraulisk binding må oppnås før sementen tørkes, hvis ikke vil binding av fibrene ikke finne sted. Dessuten må forsiktig tørking av den påsprøytede blanding foretas for å hindre en krafting splintring.

Andre metoder for å sprøyte isolasjon er blitt anvendt tidligere under anvendelse av organiske bindemidler. For eksempel er i US patent 2929436 bevilget 22. mars 1960 en metode og et apparat beskrevet for å sprøyte en blanding av fibre og harpiksmateriale. Som representativt for tidligere påføringsmetoder beskriver dette patent blanding av fibre og harpiks i et munnstykke og sprøyting av blandingen på en overflate. Selv om den er egnet for dens beregnede formål, vil imidlertid en slik metode og et slikt apparat dersom det anvendes for å sprøyte ildfaste fibre med et klebrig, uorganisk bindemiddel, forårsake tilstopping av munnstykket.Dessuten vil en ufullstendig belegning av de ildfaste fibre kunne forårsake et svekket lag av fibre som på sin side vil kunne forårsake svikt i det isolerende lag ved høye temperaturer. Fordi de temperaturer som de ildfaste fibre utsettes for ofte er 1093°C eller derover, vil en slik svikt kunne være farlig for arbeiderne i slike industrier som stålindustrien og vil kunne forårsake betydelig beskadigelse av ovner og roterovner. Den intime blanding av ildfaste fibre og detklebrige uorganiske bindemiddel for å danne et monolittisk lag er således viktig fer sikkerheten og den effektive drift av slike ovner og kalsineringsovner.

Kjente bindemidler for å binde ildfaste fibre har innbefattet en rekke forbindelser, innbefattende kolloidalt siliciumdioxyd og fosforsyre (i virkeligheten P20^som kan være avledet fra H^PO^under korrekte temepraturbetingeiser). Selv om disse bindemiddelsystemer er nyttige for visse anvendelser, er de ikke uten relative ulemper. For eksempel hefter kjente fosforsyrebindemidler ikke godt til ildfaste fibre. Bindemidler som innbefatter kolloidalt siliciumdioxyd, er utsatt for irreversibel utfelling av siliciumdioxydet dersom bindemidlet er blitt utsatt for frysetemperaturer.

En meget alvorlig ulempe ved kjente bindemiddelsystemer er migrering av bindemiddel. Dette innebærer at efterhvert som bindemidlene herder, migrerer bindemidlet til materialets overflate og danner et materiale med et meget mykt indre. Dette forårsaker alvorlige integritetsproblemer for det erholdte materiale. Materialet er således ikke egnet for anvendelse for formål som krever en monolittisk struktur. Dessuten må kjente bindemiddelsystemer hvori kolloidale suspensjoner, som kolloidalt siliciumdioxyd eller aluminiumoxyd, anvendes herdes meget forsiktig. Dette innebærer at på grunn av migreringen av bindemiddel må den kolloidale sol få gå over til en gel før den herdes. Dersom dette ikke gjøres, oppstår migrering av bindemiddelpartiklene fra isolasjons-lagets indre til dets overflate. Dessuten må kjente bindemidler sprøytes på en kald overflate og nødvendiggjør således forholdsvis lange avkjølingsperioder før en ovn kan isoleres. En annen ulempe ved kjente bindemidler har vært at de ikke er på langt nær like temperaturresistente som de ildfaste fibre som sådanne. HøytemperaturanvendeIsene av fiber-bindemiddelblandingen er således begrenset av bindemidlets egenskaper snarere enn av fiberens. For eksempel kan et isolasjonsprodukt fremstilt av ildfaste fibre som selv er temperaturresistente opp til 1427°C, bare påføres under temperaturbetingeIser av opp til 1093°C dersom bindemidlet som er blitt anvendt i dette produkt bare er effektivt opp til 1093°C En hvilken som helst reaksjon mellom bindemidlet og fiberen som e:r tilbøyelig til å flytendegjøre fiberblandingen, forårsaker øket fiberkrympning. Bruks-temperaturen for fiber-bindemiddelsystemet er således begrenset til en temperatur som er lavere enn brukstempera-turen for fibrene alene.

Andre praktiske problemer som oppstår ved bruk av kjente bindemiddelsystemer, er at de er kostbare, sikker-hets- og miljøproblemer kan forekomme når de anvendes, de kan mangle gode suspensjonsegenskaper og endelig, på samme måte som med kjente fosforsyrebindemidler, oppviser bindemidlene ikke den klebrighet eller vedheftningsevne som er ønskelig for en rekke anvendelser. Under bruk hvor det er ønsket å sprøyte den ildfaste fiber på en overflate, som en ovnsvegg, er det av vesentlig betydning at bindemidler er tilstrekkelig klebrige til at fibrene vil hefte til hverandre og til overflaten.

Oppsummering av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å påføre et lag

av fibre på en overflate samtidig som fibrene belegges med et 'klebrig, uorganisk bindemiddel. Laget av fibre som er belagt med bindemiddel, herdes slik at laget blir monolittisk. Fibrene belegges med bindemidlet efterhvert som fibrene av-

gis fra sprøytepistolen, og de belagte fibre bringes til å klebe til hverandre og til den overflate som de er blitt

<>>rettet mot. Straks fibrene er blitt bundet til overflaten,

kan de sammenpresses ved slike midler som stamping for å forandre lagets densitet. Laget herdes slik at all fuktighet blir drevet ut av laget. Laget blir fortrinnsvis utsatt for

en temperatur av minst 177°C i noen få timer for å herde bindemidlet og fibrene. Laget kan imidlertid straks bli utsatt for så høye temperaturer som 538°C uten skade.

Den foreliggende oppfinnelse kombinerer en uorganisk bindemiddelgrunnmasse med temperaturresistente leirer. Bindemidlets klebrige art gjør at det er egnet for en lang rekke anvendelser. Det erholdte bindemiddel ifølge den foreliggende oppfinnelse er temperaturresistent opp til minst 16 49°C, og dette gjør at det kan anvendes sammen med høytemperaturildfaste fibre. Som her anvendt er ildfaste fibre definert som uorganiske amorfe eller krystallinske fibre som ikke uheldig påvirkes av temperaturer over 816°C. Et eksempel på slike fibre er aluminiumoxyd-siliciumdioxydfibre. Som kjent innen teknikkens stand kan imidlertid fibre som innbefatter zirkoniumdioxyd, krom, kalsium, magnesium eller lignende materialer anvendes. Det her beskrevne bindemiddel vil også kunne anvendes sammen med metalloxyder for å gi et isolerende lag av et slikt materiale. Dessuten reduserer bindemiddelsystemet ifølge oppfinnelsen sterkt migrering av bindemiddel eller eliminerer migrering av bindemiddel som forekommer i kjente bindemidler.

Bindemidlet innbefatter et klebriggjørende middel sammen med en fosfatbindemiddelgrunnmasse, som aluminiumfosfat. De foretrukne klebriggjørende midler er temperaturresistente leirer, som montmorillonittleirer. Den mest foretrukne leire er "western" bentonittieire. Et flussmiddel kan også tilsettes til bindemidlet i små mengder for å

øke styrken av bindemiddel-til-fiberbindinger ved for-

høyede temperaturer. Kromoxyd kan også tilsettes til bindemidlet for å forbedre stabiliteten av bindemiddel-til-fiberbindingene ved forhøyede temperaturer. Dessuten setter kromoxyd farve på bindemidlet, og dette kan være fordel-aktig ved belegningsprosessen.

Foruten fosfatforbindelser kan kolloidale suspensjoner, som kolloidalt siliciumdioxyd, kolloidalt aluminiumoxyd eller kolloidalt zirkoniumdioxyd, være kombinert méd de her beskrevne klebriggjørende midler for å gi et egnet bindemiddel. Når de beskrevne klebriggjørende midler kombinertes med disse kolloidale suspensjoner, overvinnes de alvorli-ge bindemiddelmigreringsproblemer som er forbundet med kolloidale bindemidler, som kolloidalt siliciumdioxyd. Tilsetningen av det klebriggjørende middel gjør at bindemidlet får gode suspensjonsegenskaper. Dessuten kan det foretrukne bindemiddel ifølge oppfinnelsen sprøytes direkte på varme overflater og således eliminere lange forsinkelser ved isolering av ovner som krever en fullstendig nedkjøling. Endelig reduserer det nye bindemiddel som her er krevet, krympning av de belagte fibre og forbedrer således deres ildfaste egenskaper. Fordi krympning reduseres til et minimum, reduseres svikt av isolasjonslaget på grunn av sprekker i laget. Kjente bindemidler, spesielt bindemidler av kolloidalt siliciumdioxyd, uten det her beskrevne klebrig-gjørende middel krevet at det kolloidale siliciumdioxyd ble omvandlet til en gel. Hvis ikke ville alvorlig migrering av bindemiddel til overflaten av isolasjonslaget finne sted.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er en illustrasjon av den med bindemiddel belagte fiber som påføres på en ovn, Fig. 2 er en forstørret perspektivskisse av en ny sprøytepistol for å utføre fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, Fig. 3 er et vertikalt tverrsnittsriss tatt langs linjen 3-3 ifølge Fig. 2,

Fig. 4 er et sideoppriss av den nye sprøytepistol,

Fig. 5 er et perspektivisk frontoppriss av en annen utførelsesform av sprøytepistolen som gir en sirkulær fiber-bane, og Fig. 6 er et sideoppriss vist i snitt av en foretrukken sprøytepistol for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen .

Beskrivelse av den foretrukne utførelsesform

Under henvisning til Fig. 1 er en operatør 11 som er kledd i egnede beskyttende klær 12, innbefattende et inne-lukket pusteapparat 13, vist ved at han holder et sprøyte-apparat som er generelt angitt med 14, hvorfra en strøm 15 av med bindemiddel belagt ildfast fiber rettes mot en ovnsvegg 16..Som her anvendt er ildfaste fibre definert som uorganiske, amorfe eller krystallinske fibre som ikke uheldig påvirkes av temperaturer over 816°C. Eksempler på slike fibre er aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibre, aluminiumoxyd-siliciumdioxydfibre eller andre ildfaste fibre som kjent innen teknikkens stand. Fiberen blir fortrinnsvis blåst med trykkluft fra et egnet trykkapparat (ikke vist). Ovnsveggen 16 er en ren metallvegg av ovnen 11. På lignende måte er taket 17 en ren metallvegg av ovnen 11 mot hvilken strømmen 15 kan rettes. En på forhånd brent eller ny ildfast stenvegg 18 i ovnen 11 kan også belegges med laget av fibre belagt med bindemiddel. På lignende måte kan en vegg 19 som tidligere er blitt dekket med ildfaste fibermoduler, som fagmannen kjenner til, også belegges under anvendelse av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. En annen operatør som generelt er betegnet med 21 og som også har beskyttende klær og pusteapparat, er vist med et trykkapparat 22 som kan anvendes for å stampe laget av fibre belagt med bindemiddel for å forandre densiteten til laget som er blitt avsatt ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse .

På Fig. 2 er sprøytepistolen 14 vist mer detaljert. Nærmere bestemt blir strømmen 2 4 av ildfaste fibre rettet via en ledning 2 3 slik at den kommer ut frå en ringbane som er avgrenset av et avbøyningslegeme 25 og en manifold 26. Avbøyningslegemet 25 er fortrinnsvis kjegleformig og er understøttet i en manifold 2 6 ved hjelp av én eller flere blader 2 7 som vist på Fig.3. Avbøyningslegemet 25 avbøyer strømmen av massefibre slik at denne inntar en ringbane med oval eller sirkulær form i avhengighet av deflek-torens 25 og manifoldens 26 form. En tynn båndstrøm av fibre strømmer således ut i en ringbane for å belegges på begge sider, som forklart nedenfor.

Bindemiddeloppløsningen innmates via en bindemidde1-innmatningsledning 2 7 og en bindemiddelventil 2 8 inn i en ekstern munnstykkemanifold 26 som mater en rekke i avstand fra hverandre anordnede munnstykker 31 som omgir utsiden 37 av den ringformige fiberstrøm 24. Munnstykkene 31 er rettet innad slik at de sprøyter den flytende bindemiddeloppløs-ning på de ytre fibre 37 efterhvert som disse kommer ut fra sprøytepistolen 14. Likeledes er en ring av interne munnstykker 32 anordnet på deflektoren 25 for å sprøyte bindemiddel inn i den indre overflate 30 av fiberstrømmen 24. Bindemidlet blir innmatet under trykk i munnstykkene 31

via bindemiddelinnmatningsledningen 28, ventilen 2 9 og manifolden 26. Bindemiddel blir under trykk tilført munnstykkene 32 via ledningen 28, ventilen 29 og deflektoren 25. Fibrene blir jevnt fuktet av bindemidlet fra to sider efterhvert som fibrene blåses ut fra pistolen 14. Fibrene blir således jevnt belagt med flytende bindemiddeloppløsning før de når frem til den overflate som skal belegges.

På Fig. 4 er et sideoppriss av sprøytepistolen 14 vist forbundet med et fleksibelt rør 33. Det fleksible rør 33 gjør det mulig å innmate fibrene gjennom dette til ledningen 23 i sprøytepistolen 14 fra et fjernt sted, hvorved det står operatøren fritt å bevege seg rundt det område som skal sprøytes. På lignende måte blir bindemiddel innmatet i pistolen 14 via den fleksible ledning 28. Fig. 5 viser en perspektivskisse av en annen utførelses-form av sprøytepistolen, hvor deflektoren 25 og manifolden 26 er sirkulære slik at den ringformige bane 2 4 av fibre som blåses ut fra sprøytepistolen 14, blir sirkulær. Fig. 6 viser et sideoppriss i snitt av en foretrukken utførelsesform av en ny sprøytepistol. I denne sprøyte-pistol anvendes ingen deflektor for å forandre fiberstrøm-mens 2 4 bane. Derimot er et munnstykke 36 forbundet med og understøttet av en innmatningsledning 35 som er anordnet tilnærmet i sentrum av banen av fiberstrømmen 24. Mens munnstykket 31 sprøyter bindemiddel inn i de ytre porsjoner 37 av fiberstrømmen 24, sikrer således munnstykket 36 at fibrene i sentrum av fiberstrømmen 24 blir belagt med bindemiddel. Munnstykket 36 sprøyter bindemiddel i en kjegleformig bane, som vist, for at fibrene skal bli fullstendig belagt. Det bør imidlertid uttrykkelig forstås at selv om ett munnstykke 36 er vist, ligger det innen oppfinnelsens omfang at flere enn ett munnstykke 36 kan være anordnet i

fiberstrømmen 24.

Kombinasjonen av munnstykkene 31 og 32 tjener således til jevnt å belegge fibrene i strømmen av fibre 36. Som sådanne blir samtlige av fibrene belagt med det klebrige, uorganiske bindemiddel. Dette er spesielt viktig når bindemidlet er ekstremt klebrig og således vanskelig å sprøyte inn i en strøm av materiale i noen dybde. På grunn av at fibrene og bindemidlet anvendes under høytemperaturbeting-elser er det av vesentlig betydning at fibrene blir jevnt belagt for at laget som dannes av de belagte fibre, skal få en tilstrekkelig integritet til å gi et monolittisk lag på en ovnsvegg. På grunn av den varme som laget utsettes for, vil en ufullstendig belegning av fibrene føre til en for tidlig svikt av fåringen.

I praksis blir fremgangsmåten best utført ved å til-sette vann til det klebrige konsentrat av uorganisk høy-temperaturbindemiddel i en stor trommel som er anordnet på stedet for den overflate som skal sprøytes. Høytemperatur-resistente massefibre, som aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibre, fylles i en silo og kan om nødvendig opptrevles for at de skal kunne blåses gjennom sprøyte-pistolen 14. Det flytende bindemiddelkonsentrat blandes med vann i trommelen fortrinnsvis i et tilnærmet volumforhold av 4,5 deler vann til 1 del bindemiddelkonsentrat. Det bør imidlertid fremheves at fortynningsforholdet er avhengig av bindemiddelkonsentrasjonen og av de spesielle anvendelser. Sprøyting av det fortynnede bindemiddel direkte på den overflate som skal belegges, forbedrer bindingen av fiberbinde-middellaget til overflaten. Det fortynnede bindemiddel blir hele tiden omrørt i trommelen efterhvert som det innmates 1 sprøytepistolen, for å sikre en homogen blanding av fortynnet bindemiddel. Ifølge Fig. 6 blir den fortynnede bindemiddeloppløsning via bindemiddelinnmatningsledningen 2 8 innmatet i den eksterne munnstykkemanifold 26 som mater munnstykker 31. Bindemiddel tilføres munnstykket 36 via ledningen 35. Munnstykkene 31 og 36 sprøyter bindemiddel inn i fiberstrømmen 24. Et forhold av ca. 1,75 kg fibre til ca. 1 kg flytende bindemiddel er foretrukket. På samme

måte som for bindemiddelfortynningen kan dette forhold varieres-i avhengighet av de spesielle bindemiddelfortynn-inger og anvendelser.

Den foreliggende fremgangsmåte sikrer en jevn belegning av fibrene mens disse befinner seg på vei henimot den overf late som skal sprøytes, slik at fibrene vil hefte til hverandre såvel som til overflaten og danne lag av fuktede fibre som kan bygges opp med den ønskede tykkelse. I praksis er tykkelser av opp til 35,6 cm av fuktede fibre blitt oppnådd. Sprøytepistolen 14 kan være anordnet mellom 0,6 og 1,2 m eller derover fra overflaten efter ønske. Den sprøytede bindemiddeloppløsning kan konvergere langs de sprøytede fibres akse enten før den når frem til overflaten eller i enkelte tilfeller kan konvergeringspunktet ikke forekomme i det hele tatt før overflaten er nådd, men kan være er imaginært punkt utenfor overflaten som skal sprøytes. Massefibrene kan blåses ved hjelp av et egnet blåseapparat (ikke vist), fortrinnsvis i en mengde av opp til 5,664 m<3>luft pr. minutt, via fiberinnmatningsledningen 23.

Selv om vann er det foretrukne fortynningsmiddel

på grunn av at det er lett tilgjengelig og rimelig, kan andre egnede inerte fortynningsmidler, som alkohol eller ethere, anvendes. Straks de belagte fibre er blitt påført på overflaten, som vist på Fig. 1, kan laget av fibre belagt med bindemiddel stampes, f.eks. av den annen operatør 21 i henhold til Fig. 1. Operatøren 21 er vist idet han anvender et trykkbrett 22 for å pakke de belagte fibre til den ønskede densitet. Straks fibrene er blitt påført på overflaten med den ønskede densitet, blir bindemidlet herdet ved å øke ovnstemperaturen til minst 177°C og fortrinnsvis til 232°C eller derover. Selv om dette er det foretrukne trinn for å herde fibrene, kan en hvilken som helst herdernetode som avdriver vannet eller et annet fortynningsmiddel og all fuktighet fra det belagte fiberlag, anvendes i forbindelse med fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Som vist på Fig. 1 kan fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes for å påføre bindemiddelbe lagte fibre på en rekke overflater. Mens strømmen av bindemiddelbelagte fibre kan påføres direkte på overflaten uten støtte, kan det i enkelte tilfeller væreønskelig å tilveiebringe ytterligere støtte for fiberlaget. Dette innebærer at f,eks. ekspanderte metallister vil kunne festes til ovnens 11 tak 17 for å gi ytterligere støtte for laget av bindemiddelbelagte fibre. Enhver støtte-struktur som er kjent innen teknikkens stand kan også anvendes. Det bør dessuten bemerkes at de bindemiddelbelagte fibre fortrinnsvis påføres på en overflate som er blitt skikkelig tilberedt. Dette innebærer at i tilfellet av ildfaste stener eller andre monolittiske, tette ildfaste materialer, som vist på veggen 18, bør slike stener sand-blåses eller tilberedes på annen måte for å fjerne løst eller flaklignende materiale fra den overflate som skal belegges. Dersom de bindemiddelbelagte fibre skal påføres på en metalloverflate som angitt ved 17 eller på veggen 16 ifølge Fig. 1, kan et asfaltbelegg eller et annet beskyttende belegg væreønskelig i enkelte tilfeller. Dersom fremgangsmåten skal anvendes for å påføre bindemiddelbelagte fibre på en vegg av eksisterende ildfaste fibre, som på veggen 19 ifølge Fig. 1, er det ønskelig igjen å fjerne alle løse eller flaklignende overflater fra den overflate som skal belegges. De bindemiddelbelagte fibre kan også påføres på et eksisterende lag av tidligere sprøytede bindemiddelbelagte fibre eller formstykker dannet av fibre. Dette innebærer at dersom en del av det tidligere lag skulle bli slått på på grunn av mekanisk eller annen kontakt med overflaten, kan et nytt lag av bindemiddelbelagte fibre påføres på det beskadigede område. I flere situasjoner er det ønskelig å sprøyte et belegg av bindemiddel på fiber-bindemiddeIlaget efter at laget er blitt påført på overflaten .

Det vil tydelig fremgå at denne fremgangsmåte for å påføre ildfaste fiberforinger overvinner en rekke av de mangler som er beskrevet ovenfor. Denne fremgangsmåte krever for eksempel ikke påføring av en mørtel på gammelt murverk eller på ildfaste foringer for å påføre fibre i modulær form som ved kjente fremgangsmåter. Bindemidlet gir vedheftningsmekanismen efterhvert som det nye lag påføres, og dette fører til nedsatte arbeidsomkostninger. Heller ikke krever den foreliggende fremgangsmåte noen spesiell ventetid for at mørtelen skal danne hydrauliske bindinger og derefter langsomt tørke ut før brenning. Det fremgår også at den foreliggende fremgangsmåte eliminerer én av de grunnleggende mangler ved kjente festemetoder som krevde at det eksponerte ildfaste fiberlag måtte belegges med et bindemateriale efter at lagene eller modulene var blitt anbragt, for å gi abrasjonsmotstand. Den foreliggende fremgangsmåte sikrer at samtlige fibre i laget blir godt bundet til hverandre under dannelse av en overlegen monolittisk foring som sådan,

Overflaten av foringen påført ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte blir langt mindre påvirket av mekanisk abrasjon eller gasshastighetsabrasjon. For å underbygge denne uttalelse ble det følgende forsøk utført: et lag med en tykkelse av ca. 5,1 cm av fibre som var ildfaste ved 1427°C (Manville CERACHROME), ble ved anvendelse av den foreliggende fremgangsmåte sprøytet på en fritt-stående 45,7 cm x 22,9 cm ildfast stenvegg. Denne vegg ble anbragt direkte foran en luft-naturgassbrenneråpning i en ovn slik at den sprøytede forings overflate var ved 32,3°C mot flammen ved en avstand av 61 cm fra brenneren. Efter gjentatt brenning til temperaturer av 1204°C, 1316°C og 1427°C forekom ingen beskadigelse av det sprøytede lag ved denne ekstreme betingelse av temperatur og gasstrømhastighet.

En ny fremgangsmåte er blitt beskrevet for påføring av ildfaste eller andre fibre som er blitt belagt med et bindemiddel, på en overflate. Fordi fremgangsmåten sikrer at de ildfaste fibre bindes til hverandre ved den høye temperatur og at de hefter til en overflate, kan tykke lag av varmeisolerende fibre meget hurtig påføres. På grunn

av at påføringen av isolasjonen foretas i en meget liten fraksjon av den tid som normalt er nødvendig ved anvendelse av eksisterende metoder, blir omkostningene ved installer-ingen såvel som stillstandstiden forOvnen eller andre inn-

retninger som skal isoleres, vesentlig redusert. Endelig muliggjør -den her beskrevne fremgangsmåte en umiddelbar oppvarming av fiberlaget, hvorved ovnen eller andre innretninger kan tas i bruk nesten straks efter sprøytingen. Ved anvendelse av fjernstyrte innretninger, som roboter eller en luft-eller vannavkjølt lanse, vil i virkeligheten bindemiddel-fiberlaget kunne påføres på en ovn som befinner seg ved arbeidstemperaturen. Dette vil være nyttig for å reparere ovner mens disse fremdeles er i drift.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er et utmerket bindemiddelsystem blitt oppdaget som fortrinnsvis omfatter kromaluminiumfosfat og et egnet klebriggjørende middel. Kromaluminiumfosfatforbindelsen som er foretrukket ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan karakteriseres ved den følgende generelle formel: A^O^ • 3P2O5 .xC^O^

hvori x varierer fra 0,1 til 10.

Betegnelsen "klebriggjørende middel" som anvendt i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse, er ment å definere de materialer som gjør at bindemiddelsystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse får klebrighet eller vedheftningsegenskaper. Generelt vil slike klebriggjørende midler være av uorganisk art. Høytemperaturresistente leirer, spesielt montmorillonittleirer (fortrinnsvis av typen "western" bentonitt) har vist seg å være anvendbare i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Natrium- og kalsiumbaserte leirer, som "southern" bentonitt, kan også anvendes som et klebriggjørende middel. Uansett i hvilket klebriggjørende middel som anvendes, skal dette selvfølgelig være forlikelig med det samlede bindemiddelsystem og dets beregnede anvendelse både hva gjelder kjemiske og fysikalske egenskaper. Det er spesielt viktig at det klebriggjørende middel i den anvendte mengde ikke bevirker flyting av bindemiddel-fibersystemet ved forhøyede temperaturer.

Selv om det foreliggende bindemiddelsystem kan være laget ved hjelp av en hvilken som helst egnet metode som er kjent for fagfolk, blir det overlegne bindemiddelsystem ifølge den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis laget i overensstemmelse med generaliserte prosess som er beskrevet nedenfor.

En blanding av en fosforsyreoppløsning, et egnet flussmiddel, som borsyre, og bentonittleire røres sammen og oppvarmes derefter til en temperatur (typisk 38°C) tilstrekkelig til at bestanddelene vil reagere med hverandre. Selv om forskjellige konsentrasjoner av fosforsyre kan anvendes, foretrekkes i henhold til den foreliggende oppfinnelse en 75% eller mer konsentrert fosforsyreoppløsning. Som her anvendt skal betegnelsen egnet flussmiddel være ment å inn-befatte slike stoffer som vil gi øket styrke til bindemiddelsystemet ifølge oppfinnelsen ved å forbedre glassaktig binding med forhøyede temperaturer. Selv om borsyre er et foretrukket flussmiddel, kan andre uorganiske metallsalter, som natriumcarbonat, magnesiumklorid, magnesiumnitrat, kalsiumcarbonat, koboltoxyd eller andre, anvendes.

Efter oppvarming til ca. 38°C blir den ovennevnte reaksjonsblanding ført sammen med et hydratisert aluminium-xyd. Det foretrukne aluminiumoxyd er et hydratisert aluminiumoxyd, som det som for tiden markedsføres av ALCOA under varemerket C-31. Blandingen blir derefter oppvarmet til en temperatur av ca. 82°C, og på dette tidspunkt tilsettes kromoxyd (C^O^) . Det foretrukne kromoxyd har en spesifikk vekt av 5,1 og tilsettes i en vektprosent av 1,26% av vekten av den samlede blanding. På dette punkt blir reaksjonen eksoterm, temperaturen stiger til ca. 114°C, blandingens volum blir tilnærmet fordoblet, og reaksjonen er fullstendig. Oppløsningen får avkjøle, og en inert bærer, som vann, tilsettes for å regulere bindemidlets spesifikke vekt til 1,70 ved værelsetemperatur.

De ovenstående bestanddeler anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse i de følgende generelle, foretrukne og mest foretrukne vektprosentkonsentrasjoner, basert på den samlede vekt av bindemidlet.

Selv om kromoxyd C^O^ er blitt beskrevet, innbefatter andre egnede kromforbindelser oppløsninger av kromsyre (I^CrO^) , og kromsaltoppløsninger, som magnesiumkromat,

som kan omvandles til kromoxyd (C^O^) under egnede tem-peraturbetingelser, kan tilsettes.

Selv om aluminiumoxyd er blitt beskrevet som det foretrukne metalloxyd som skal reageres med fosforsyreoppløs-ningen, kan på lignende måte magnesiumoxyd eller andre egnede metalloxyder reageres med fosforsyreoppløsningen uten å avvike fra oppfinnelsens omfang.

En alternativ bindemiddeloppskrift innbefatter kolloidalt siliciumdioxyd i kombinasjon med et klebriggjørende middel. Fortrinnsvis anvendes NALCO 1115 "Colloidal Silica" av 4 nm størrelse "Sol" inneholdende 15% faststoffer.

Ca. 18,1 kg av dette kolloidale siliciumdioxyd ble blandet med 0,5 7 kg "western" bentonitt under dannelse av et klebrig bindemiddel.

Tilsetningen av en montmorillonittleire, som "western" bentonitt, til bindemiddelgrunnmassen har vist seg å gi et klebrig bindemiddel som hefter til praktisk talt en hvilken som helst overflate. Selv om "western" bentonitt er foretrukket, har hvilke som helst av leirene valgt fra montmorillonittypene av leiremineraler vist seg å være egnede klebriggjørende midler.

Bindemidlet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan med fordel anvendes sammen med ildfaste fibre i en på-sprøytingsprosess. Dette innebærer at ildfaste fibre kan rettes fra en sprøytepistol samtidig som de belegges med bindemidle"t ifølge den foreliggende oppfinnelse. En slik påføring av ildfaste fibre og bindemiddel har vist seg å

øke arbeidstemperaturen for de ildfaste fibre til over deres normale graderingstemperatur. For påføring av ildfaste fibre på en overflate, som en ovnsvegg, blir bindemidlet fortynnet, fortrinnsvis med vann, i et volumforhold mellom vann og bindemiddel av 4,5:1. Dette volumforhold kan variere fra 2:1 til 15:1. Det fortynnede bindemiddel blir fortrinnsvis omrørt i fortynningsbeholderen for å sikre en homogen blanding under sprøyteprosessen. Det fortynnede bindemiddel kan sammen med fibrene sprøytes på en overflate i et forhold som er avhengig av bindemiddelfortynningen. For det foretrukne krom-aluminiumfosfatbindemiddel som er beskrevet ovenfor er et forhold av 1,75 kg fibre til 1,0 kg bindemiddel foretrukket.

Eksempler på forskjellige bindemiddeloppskrifter og

-konsentrasjoner er angitt nedenfor:

Bindemiddel nr, 1 var en blanding av NALCO AG 1115 kolloidalt siliciumdioxyd som markedsføres av NALCO Chemical Corp., med en partikkelstørrelse av 4 nm og inneholdende

15% faststoffer. 18,1 kg av denne oppløsning ble blandet med 0,5 7 kg "western" bentonitt. Det erholdte bindemiddel ble sprøytet i et vektforhold av 30% bindemiddel til 70% aluminiumoxyd-siliciumoxyd-zirkoniumdioxydfibre og herdet ved 5 38°C. Et 0,192 kg/dm<3>komposittmateriale ble oppnådd med god integritet.

Bindemidlet nr. 2 var en blanding av krom-aluminium-fosfatbindemiddelgrunnmassen med bentonittleire og borsyre i de fleste foretrukne oppskrifter som er beskrevet tidligere. Dette bindemiddelkonsentrat ble fortynnet volummessig fra 4 til 1 med vann og sprøytet med aluminiuraoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibre i et vektforhold av 14% bindemiddel til 86% fibre. Denne kompositt ble derefter herdet ved 5 38°C og ga et 0,192 kg/dm<3>materiale.

Bindemidlet nr. 3 var en blanding av 0,23 kg kolloidalt aluminiumoxyd, 0,91 kg - 325 meshA^O-^-partikler og 0,57 kg bentonitt i 18,1 kg vann. Dette bindemiddelkonsentrat ble sprøytet med aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibre i et forhold av 40% bindemiddel til 60% fibre. Det erholdte materiale ble herdet ved 5 38°C og ga et materiale som ikke heftet godt til stensubstratet og ikke ga et materiale eller en tilstrekkelig integritet til at densiteten kunne måles nøyaktig.

Bindemidlet nr. 4 var en blanding av 5,0 kg kaolin-leire, 0,34 kg "western" bentonitt og 13,6 kg vann. Denne bindemiddelblanding var for viskøs til at denne kunne sprøytes.

Bindemidlet nr. 5 var en blanding av krom-aluminium-fosfatbindemiddelgrunnmassen med bentonittleire og borsyre i de fleste foretrukne oppskrifter som tidligere er blitt beskrevet. Dette bindemiddelkonsentrat ble volummessig fortynnet fra 10 til 1 med vann og sprøytet i like vekt-mengder sammen med aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibre. Det erholdte materiale ble herdet ved 5 38°C og ga et materiale med en densitet av 0,2 4 kg/dm 3.

Bindemidlet nr. 6 var en blanding av krom-aluminium-fosfatbindemiddelgrunnmassen sammen med bentonittleiren og borsyren i de fleste foretrukne oppskrifter som tidligere er blitt beskrevet. Dette bindemiddelkonsentrat ble volummessig fortynnet fra 15 til 1 med vann og sprøytet i et vektforhold av 45% bindemiddel til 55% aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibre. Det erholdte materiale ble herdet ved væreIsetemperatur og ga et materiale med en

3

densitet av 0,21 kg/dm .

Bindemidlet nr, 7 var en blanding av krom-aluminium-fosfatbindemiddelgrunnmassen sammen med bentonittleire og borsyre i dei.fleste foretrukne oppskrifter som tidligere er blitt beskrevet. Dette bindemiddel ble fortynnet volummessig fra 15 til 1 med vann og sprøytet i et vektforhold av 36% bindemiddel til 6 4% aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibre. Det erholdte materiale ble herdet ved 538°C, men ga ikke et materiale med tilstrekkelig integritet til at en densitetsmåling kunne oppnås.

Bindemidlet nr, 8 var det kolloidale siliciumdioxyd-bindemiddel som er beskrevet som bindemiddel nr»1 uten bentonittleiren. Bindemidlet ble sprøytet i et vektforhold av 60% bindemiddel til 40% fibre med aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdicxydfibre. Det erholdte materiale ble herdet ved 5 38°C men ga ikke et materiale med tilstrekkelig integritet til at en densitetsmåling kunne oppnås på grunn av bindemiddelmigrering.

Bindemidlet nr. 9 var en blanding av bentonittleire og vann i et vektforhold av 10% bentonitt til 90% vann. Dette bindemiddel ga ikke binding med aluminiumoxyd-siliciumdioxyd-zirkoniumdioxydfibrene

En sammenligning mellom egenskapene for bindemiddelopp-skriftene er gjengitt nedenfor:

En sammenligning mellom krympingen for materialene av bindemid.lene nr.-. 1, 2, 3, 5 og 6 ble foretatt med hverandre og med fibrene alene. Efter at de var blitt utsatt for en temperatur av 1316°C i 4 timer oppviste bindemiddel-fiberkomposittene de følgende krympningsegenskaper: -

Det fremgår av det ovenstående at komposittene dannet fra den mest foretrukne bindemiddelkonsentratoppskrift for bindemidlet nr. 2, 5096, oppviste mindre krympning enn fiberen alene. Selv om bindemidlet nr. 3 oppviste lav krympning, oppviste den spesifikke bindemiddeloppskrift bare rimelige bindingsegenskaper.

En sammenligning mellom herdetemperaturene ble foretatt for bindemidlet nr. 5. Dette innebærer at materialet fremstilt i henhold til bindemiddeloppskriften nr. 5 ble herdet ved 121°C, 177°C og 232°C. Hvert materiale ble derefter anbragt i et kammer med 90% fuktighet i 72 timer med de følgende resultater: materialet herdet ved 121°C mottok 31% tilsatt fuktighet og ble fuktig og mykt, hvilket an-tydet ufullstendig herding. Materialet herdet ved 177°C mottok 18% tilsatt fuktighet og var noe fuktig og mykt, men var marginalt akseptabelt, og materialet herdet ved 2 32°C mottok 13% tilsatt fuktighet og var hårdt og beholdt sin integritet. Herdetemperaturen har således en nedre grense av 177°C og en foretrukken herdetemperatur av 2 32°C eller høyere.

For å bestemme de foretrukne fortynningsgrenser og forholdet bindemiddel:fibre for det mest foretrukne krom-aluminiumfosfatbindemiddel ble oppskriftene for bindemidlene nr. 2, 5, 6 og 7 prøvet. Fiber-bindemiddelkomposittmateri-alene ble sammenlignet hva gjaldt vektforhold mellom det opprinnelige bindemiddelkonsentrat og fibervektforholdene i lys av den integritet som ble iakttatt for det erholdte materiale. Forholdet mellom vekten av bindemiddelkonsentrat og fibre var 4,86% for bindemidlet nr. 2, 14,52% for bindemidlet nr. 5, 8,33% for bindemidlet nr.. 6 og 5,72% for bindemidlet nr. 7. De materialer som ble laget av bindemidlene nr. 5 og 6 hadde utmerket integritet, mens materialet fra bindemidlene nr. 2 og 7 hadde rimelig integritet. Dette antyder at det foretrukne vektforhold mellom bindemiddelkonsentrat og fibre bør være minst 6%. Bindemiddelfortynningen og vektforholdet mellom fortynnet bindemiddel og fibre bør således reguleres overensstemmende hermed.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet med hensyn

til en foretrukken utførelsesform av denne, skal den ikke være så begrenset fordi forandringer og modifikasjoner kan foretas som ligger innen det fullstendige tilsiktede omfang av oppfinnelsen som definert av de vedheftede krav. For eksempel, som vist på Fig. 2 og 5, kan forskjellige geo-metriske utformninger av sprøytepistolen anvendes for å

styre banen av fibre for en spesiell påføring. Dessuten kan forskjellige fortynningsmidler anvendes som bæreren for bindemiddelkonsentratet. Selv om krom-aluminiumfosfat sammen med bentonittleire er blitt beskrevet som det foretrukne bindemiddel, kan andre bindemidler hvori en temperaturresistent leire, som montmorillonitt, eller plastiske kule-leirer som inneholder montmorillonittleire i tilstrekkelige mengder til å sikre et klebrig, uorganisk bindemiddel, anvendes. Endelig kan selv om fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til sprøyting av ildfaste fibre, hvilke som helst fibre, som fiberglass, mineral-ull eller andre egnede fibre, anvendes i forbindelse med den beskrevne fremgangsmåte. Kombinasjoner av disse eller andre ildfaste fibre vil også kunne anvendes for å frembringe en lagdelt ovnsforing som er ekstremt omkostningseffektiv. Dessuten vil sprøyting av et bindemiddel sammen med partikkelformig materiale, som forskjellige metalliske oxyder, kunne anvendes for å frembringe en spesielt varmeresistent overflate over det sprøytede lag av fibre-bindemiddel.

Claims

1. Fremgangsmåte for å påføre et lag av fibre på en overflate, karakterisert ved at den omfatter de trinn at en strøm av fibrene dirigeres henimot overflaten, de dirigerte fibre belegges med et klebrig, uorganisk bindemiddel under dirigeringstrinnet slik at fibrene hefter til hverandre og til overflaten, og de belagte fibre herdes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fibrene innbefatter ildfaste fibre,

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten innbefatter det trinn at det uorganiske bindemiddel fortynnes før dirigeringstrinnet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten innbefatter de trinn at det med bindemiddel belagte fiberlag sammenpresses til en ønsket densitet før herdetrinnet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at herdetrinnet innbefatter at en flate av fiberlaget motsatt i forhold til overflaten utsettes for en temperatur av minst 177°C.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trinnet hvor fibrene belegges, finner sted efterhvert som fibrene dirigeres fra en sprøytepistol.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemidlet sprøytes inn i fiberstrømmen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemidlet innbefatter en suspensjon av kolloidale partikler hvis oxyd ikke vil virke som et flussmiddel for aluminiumoxyd-siliciumdioxydfibre med temperaturer over 816°C.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemidlet innbefatter en fosfatforbindelse og montmorillonittleire.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten innbefatter det trinn at bindemidlet sprøytes på overflaten før dirigeringstrinnet.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av et lag av fibre, karakterisert ved at den omfatter de trinn at fibrene dirigeres i form av en strøm, et klebrig, uorganisk bindemiddel dirigeres inn i strømformen for å belegge fibrene med bindemidlet og bevirke at fibrene vil hefte til hverandre, og de belagte fibre herdes.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den dessuten innbefatter det trinn før de belagte fibre herdes at en strøm av partikkelformig materiale, som et metalloxyd, dirigeres henimot de belagte fibre, og at det partikkelformige materiale belegges med bindemidlet under dirigeringstrinnet, slik at det belagte,partikkelformige materiale vil hefte til hverandre og til de belagte fibre.

13. Et ildfast bindemiddel, karakterisert ved at det omfatter en fos-fatgrunnmasse og et klebriggjørende middel i intim blanding med fosfatgrunnmassen.

14. Bindemiddel ifølge krav 13, karakterisert ved at det klebriggjørende middel er montmorillonittleire.

15. Bindemiddel ifølge krav 13, karakterisert ved at det klebriggjørende middel er bentonittleire.

16. Bindemiddel ifølge krav 13, karakterisert ved at det dessuten innbefatter et flussmiddel.

17. Bindemiddel ifølge krav 13, karakterisert ved at det dessuten innbefatter et metalloxyd valgt fra gruppen bestående av aluminiumoxyd, magnesium eller siliciumdioxyd.

18. Bindemiddel ifølge krav 16, karakterisert ved at flussmidlet er borsyre .

19. Bindemiddel ifølge krav 13, karakterisert ved at det dessuten innbefatter en kromforbindelse.

20. Bindemiddel ifølge krav 19, karakterisert ved at kromforbindelsen er kromoxyd.

21. Et ildfast bindemiddel, karakterisert ved at det omfatter i vektprosent: kromforbindelse 1 - 2 % fosforsyre 75 - 85% hydratisert aluminiumoxyd 10 - 20% klebriggjørende middel 1 - 5 %.

22. Ildfast bindemiddel ifølge krav 21, karakterisert ved at det dessuten innbefatter opp til 5 vekt% av et flussmiddel.

23. Ildfast bindemiddel ifølge krav 21, karakterisert ved at det klebriggjørende middel innbefatter montmorillonittleire.

24. Et ildfast bindemiddel, karakterisert ved at det omfatter en suspensjon av kolloidale partikler hvis oxyd ikke vil virke som et flussmiddel for aluminiumoxyd-siliciumdioxydfibre ved temperaturer, over 816°C, og et klebriggjørende middel i intim blanding med suspensjonen.

25. Bindemiddel ifølge krav 24, karakterisert ved at de kolloidale suspen-sjonspartikler er valgt fra en gruppe bestående av aluminiumoxyd, siliciumdioxyd eller zirkoniumdioxyd.

26. Bindemiddel ifølge krav 24, karakterisert ved at det klebriggjørende middel innbefatter en montmorillonittleire.

27. Fremgangsmåte for fremstilling av et ildfast bindemiddel, karakterisert ved at den omfatter de trinn at en blanding av fosfat og klebriggjørende middel om-røres, blandingen oppvarmes til minst 38°C, hydratisert aluminiumoxyd tilsettes til blandingen, og det hydratiserte aluminiumoxyd-fosfat-klebriggjørende middel oppvarmes til minst 82°C

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at den dessuten innbefatter de trinn at en kromforbindelse tilsettes til blandingen.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at den dessuten innbefatter det trinn at et flussmiddel tilsettes til blandingen av fosfat og klebriggjørende middel.

30, Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at det klebriggjørende middel innbefatter montmorillonittleire. ■

31. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at flussmidlet er borsyre.

32. Fremgangsmåte for fremstilling av et ildfast bindemiddel, karakterisert ved at den omfatter det trinn at en kolloidal suspensjon av partikler valgt fra gruppen bestående av aluminiumoxyd, siliciumdioxyd eller zirkoniumdioxyd reageres med et klebriggjørende middel.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 32, karakterisert ved at det klebriggjørende middel er montmorillonittleire.

34. Ildfast materiale, karakterisert ved at det omfatter en rekke ildfaste fibre og en blanding av fosfat og klebriggjørende middel.

35. Materiale ifølge krav 34, karakterisert ved at det klebriggjørende middel innbefatter montmorillonittleire.

36. Materiale ifølge krav 34, karakterisert ved at blandingen dessuten innbefatter en kromforbindelse.

37. Materiale ifølge krav 34, karakterisert ved at blandingen dessuten innbefatter et flussmiddel.

38. Materiale ifølge krav 37, karakterisert ved at flussmidlet er borsyre .

39. Materiale ifølge krav 34, karakterisert ved at blandingen dessuten innbefatter aluminiumoxyd.

40. Et ildfast materiale, karakterisert ved at det omfatter en rekke ildfaste fibre og et bindemiddel som innbefatter en suspensjon av kolloidale partikler hvis oxyd ikke vil virke som et flussmiddel for de ildfaste fibre ved temperaturer over 816°C, og et klebriggjørende middel i intim blanding med suspensjonen.

41. Materiale ifølge krav 40, karakterisert ved at de kolloidale suspen-sjonspartikler er valgt fra en gruppe bestående av aluminiumoxyd, siliciumdioxyd eller zirkoniumdioxyd.

42. Materiale ifølge krav 40, karakterisert ved at det klebriggjørende middel innbefatter montmorillonittleire.

43. I en sprø ytepistol for å dirigere en strøm av materiale i bevegelse, innbefattende en mateledning for å avgrense strømmen av materiale i bevegelse til en på forhånd bestemt form, og minst ett eksternt sprøytemunnstykke anordnet på sprøytepistolen for å dirigere en strøm av bindemiddel mot utsiden av strømmen av materiale i bevegelse, karakterisert ved i det minste ett inert sprøytemunnstykke anordnet i strømmen i bevegelse.

44. Sprøytepistol, karakterisert ved at den omfatter en mateledning for å dirigere en strøm av materiale i bevegelse i en på forhånd bestemt bane, en deflektor anordnet i mate-ledningen for å bevirke at strømmen av materiale i bevegelse inntar en ringformig bane, minst ett sprøytemunnstykke som står i forbindelse med sprøytepistolen utenfor den ringformige bane, og minst ett sprøytemunnstykke som er anordnet på sprøytepistolen inne i den ringformige bane.