NO880248L - Tekstilmykningsgjoerende vaskemiddel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et tekstilmykningsgjørende vaskemiddel inneholdende vanlige tensider, vanlige byggestoffer, tekstilmykningsgjørende sjlktslllkat av smectittypen med en tilsetning av inkrusteringsinhiberende syntetiske sjlktsillkater .

I mange tilfelle er det nødvendig å gi vaskede tekstiler et mykt fullt grep. En mulighet til forbedring av den nevnte bærekomfort av tekstilene består i behandlingen av de vaskede tekstiler med tekstilmykningsgjørende virksomme stoffer i siste skyllevann etter vaskingen. Herved lar man vanligvis kationiske forbindelser innvirke på de vaskede tekstiler, således at tekstilene under opptak av de kationiske forbindelser etter tørkingen føles myke. En annen mulighet til oppnåelse av denne effekt består i at man lar de tekstilmyk-ningsgjørende virksomme stoffer ved etterfølgende tørking av den vaskede vask innvirke i en automatisk vasketørker på tekstilene. Felles for begge fremgangsmåter til mykningsgjø-ring av tekstiler er, at man må la de mykningsgjørende virksomme stoffer etter den egentlige vaskeprosess innvirke adskilt fra vaskemidlene på tekstilene. Dette er forbundet med et ekstraarbeide som kunne unngås, hvis man kunne la mykningsgjørende virksomme stoffer innvirke samtidig med vaskemidlene på tekstilene. Ytelsesgode vaskemidler inneholder vanligvis anioniske tensider, som ikke er forenlige med de kationiske tekstilmykningsmidler, fordi de forbinder seg til disse til stoffer som med hensyn til deres vaskevirkning og deres mykningsgjøringsvirkning er sterkt uvirksomme. Dette prinsipielle problem har man forsøkt å overvinne ved anvendelse av ikke-ioniske tekstilmykningsgjør-ere, ikke-ioniske forbindelser har imidlertid i forhold til kationiske tekstilmykningsmidler den ulempe, at de ikke som de kationiske forbindelser sprekker opp praktisk talt fullstendig på tekstilf ibrene. I DE OS 23 34 899 ble det derfor foreslått som mykningsgjørende virksomme stoffer, å anvende leiraktige materialer av smectittypen, som er forenlig med aniontensider. De nevnte leiraktige materialer avleirer seg på fibrene av tekstilene og bevirker på grunn av deres sjiktaktige krystallstruktur en mykningsgjøringseffekt ved anvendelsen under den egentlige tekstilvasking. Slike sjiktsilikater har derfor i noen tid vært anvendt i tekstil-mykegjørende vaskemidler. En ulempe ved disse mykningsgjør-ende sj iktsilikater er, at de anriker seg på tekstilene og således, under mange betingelser, kan bidra til en ekstra inkrustering av de vaskede tekstiler.

Oppfinnelsens oppgave var derfor tilveiebringelse av et tekstilmykningsgjørende vaskemiddel inneholdende vanlige tensider og vanlige byggestoffer, samt et tekstilmyknings-gjørende sjiktsilikat av smectittypen med nedsatt inkrustasjonstendens. Det ble nå overraskende funnet, at man for slike vaskemidler, når de inneholder et ekstra innhold av inkrustasjonsinhiberende syntetiske sjiktsilikater med smectitlignende krystallfase og med oksydsummeformel I

hvori M betyr natrium, eventuelt sammen med litium med den forholdsregel, at molforholdet Na/Li minst utgjør 2 og hvori a = 0,05 til 0,4, b = 0 til 0,3, c = 1,2 til 2,0.og n = 0,3 til 3,0, og derved n betyr det i krystallfasen bundede vann, idet det tekstilmykningsgjørende sjiktsilikat foreligger i slike mengder at det fastslås en merkbar mykningsgjøring av de dermed vaskede tekstiler og det inkrustasjonsinhiberende sjiktsilikat foreligger i slike mengder, at det fastslås en merkbar inkrusteringsnedsettelse. Inkrustasjonsinhiberende syntetiske sjiktsilikater med oksydsummeformel I er foreslått i den eldre europeiske søknad nr. 86/109717.8 som bestanddel av vaske- og rengjøringsmidler. Disse sjiktsilikater har en begrenset svelleevne og yter selv intet eller bare et lite bidrag til tekstilmykningsmiddel. Desto mer forbausende er derfor det funn, at ifølge oppfinnelsen sammensatt vaskemiddel med uendret vaskeytelse har en bedre mykhetsytelse enn vaskemidler som bare inneholder tekstilmykningsgjørende

sjiktsilikat av smectittypen i samme mengde. For å oppnå den samme mykhetsytelse som vaskemidlene ifølge oppfinnelsen, måtte man ved vanlige vaskemidler tydelig øke mengden av tekstilmykningsgjørende sjiktsilikater av smectittypen. Økningen av mykheten av det ifølge oppfinnelsen sammensatte vaskemiddel ved tilsetning av syntetisk sjiktsilikat, er derfor overraskende fordi det syntetiske sjiktsilikat selv ikke virker myknende.

De ifølge oppfinnelsen sammen med de tekstilmykningsgjørende sjiktsilikater av smectittypen anvendte syntetiske sjiktsilikater , er de i den eldre europeiske søknad nr. 86/109717.8 omtalte sjiktsilikater med smectitaktig krystallstruktur, imidlertid med forholdsvis tydelig nedsatt svelleevne i vann. Ved disse sjiktsilikater dreier det seg om syntetiske findelte vannuoppløslige sjiktsilikater med smectitlignende krystallfase, imidlertid øket innhold av bundet alkali og silikat og en sammenlignet til rene sjiktsilikater av denne type tydelig redusert svelleevne i vandig suspensjon med oksydsummeformelen

hvori M betyr natrium eller blandinger av natrium og litium med den forholdsregel at molforholdet mellom natrium og litium minst utgjør 2 og hvori videre parameterene a, b, c og n resp. betyr et tall ifølge områder:

a = 0,5 til 0,4

b = 0 til 0,3

c = 1,2 til 2,0

n = 0,3 til 3,0

Derved står i denne oksydsummeformel vanninnholdet n HgO for det i krystallfasen bundede vann. Disse findelte leirmineraler er å oppfatte som sjiktsilikater med strukturtrekk av glimmeraktige sjiktsilikater, riktignok en feilordning med hensyn til sammenknytning av nahoplassert sjikt. En strukturformel slik den vanligvis angis for leirmineraler i idealisert form lar seg sjiktsi1ikatene ifølge oppfinnelsen bare oppstille under ekstraantagelser. Den kjemiske sammensetning av de nye forbindelser har riktignok mere NagO og SiOg enn de tilhørende smectiter Saponit resp. Hectorit. det er å anta at disse sj iktsilikater, ved siden av den for glimmeraktige forbindelser av denne type typiske sjiktsammen-setning innholder bygningsenheter av innlagrede natriumsilikater. Krystalliserlngen av sjiktsilikatene kan sansyn-ligvis forstås p.g.a. struktur- og synteseaspekter som blandingskrystalldannelse, hvori natriumpolysilikat innlagres i smectit. Av røntgenbøyediagrammene ses at en slik innlagring ikke foregår regelmessig, men fører krystallene til feilordninger. En krystallografisk karakterisering ved hjelp av interkonstanter, som beskriver en elementærcelle, er således ikke mulig. Som syntetiske smectiter i nevnte forstand, kommer det p.g.a. den valgte kjemiske sammensetning på tale Sponit og Hectorit-1ignende faser. Blandingskry-stallsystemene skal følgelig være å beskrive med strukturfor-melen

idet den første formeldel karakteriserer smectit og den annen natriumpolysilikatet. Begge komponenter danner en fase, hvori smectit er strukturbestemmende.

De variable kan derved ha følgende tallverdi:

Den fra de rene smectiter tydelig avvikende sammensetning av de ifølge oppfinnelsens syntetiske sjiktsilikater og den dermed i forbindelse stående feilordning i krystallsammensetningen fører til endringer i en rekke av for sjiktsilikater i og for seg typiske egenskaper, spesielt med hensyn til svellbarhet og dermed geldannelsesegenskaper, men også i utvekslingsevner.

Den fra de rene smectiter tydelig avvikende sammensetning av de syntetiske sjiktsilikater og den dermed i forbindelse stående feilordning i krystallsammensetningen fører til endringer i en rekke av for sj iktsilikater i og for seg typiske egenskaper, spesielt med hensyn til svellbarhet og dermed geldannelsesegenskaper, men også i utvekslingsevner.

Vanlige tensider innen rammen av foreliggende oppfinnelse har i molekylet minst en hydrofob organisk rest og en vannoppløs-liggjørende anionisk, switterionisk eller ikke-ionisk gruppe. Ved den hydrofobe rest dreier det seg for det meste om en alifatisk hydrokarbonrest med 8 til 26, fortrinnsvis 10 til 22 og spesielt 12 til 18 karbonatomer, eller om en alkyl-aromatisk rest med 6 til 18, fortrinnsvis 8 til 16 alifatiske karbonatomer.

Som anioniske tensider er det f.eks. brukbart såper av naturlige eller syntetiske, fortrinnsvis mettede fettsyrer, eventuelt også av harpiks- eller naftensyrer. Egnede syntetiske anioniske tensider er slike av typen av sulfonater, sulfater og av syntetiske karboksylater.

Som tensider av sulfonattypen kommer det i betraktning alkylbenzensulfonater (Cg- til C^-alkyl), olefinsulfonater, dvs. blandinger av alken- og hydroksyalkensulfonater samt disulfonater, som man eksempelvis får den av C-^g- t*1 c18~monoolefiner med ende- og innvendig plassert dobbeltbinding ved sulfonering med gassformet svoveltrioksyd og etterfølg-ende alkalisk eller sur hydrolyse av sulfoneringsproduktene. Egnet er også alkansulfonatene som er oppnålige fra C-^g- t^1 C^g-alkaner ved sulfoklorering eller sulfoksydasjon og etterfølgende hydrolyse, resp. nøytralisering resp. ved bisulfitaddisjon til olefiner, samt estrene av alfa-sulfo-fettsyrer, f.eks. alfa-sulfonerte metyl- eller etylestere av hydrogenert kokkos-, palmekjerne- eller talgfettsyrer. ;Egnede tensider av sulfattypen er svovelsyremonoesterene av primære alkoholer av naturlig eller syntetisk opprinnelse, dvs. av fettalkoholer, som f.eks. kokkosfettalkoholer, talgfettalkoholer, oleylalkohol, lauryl-, myristyl-, palmityl- eller stearylalkohol, eller C^q- til Cgo-oksoalko-holene, og de sekundære alkoholer av denne kjedelengde. Også svovelsyremonoesterene av de med 1 til 6 mol etylenoksyd etoksylerte alifatiske primære alkoholer, resp. etoksylerte sekundære alkoholer resp. alkylfenoler er egnet. Videre egner det seg sulfaterte fettsyrealkoholamider og sulfaterte fettsyremonoglycerider. ;Ytterligere egnede anioniske tensider er fettsyreesterene, resp. -amidene av hydroksy- eller aminokarboksylsyrer resp.-sulfonsyrer, som f.eks. fettsyresarkosidene, -glykolatene,-laktatene, -tauridene eller -isetionatene. ;De anioniske tensider kan foreligge i form av deres natrium-, kalium- og ammoniumsalter så vel som oppløslige salter av organiske baser, som mono-, di- eller trietanolamin. ;Som ikke-ioniske tensider er det anvendbart tilleiringsprodukter av 1 til 40, fortrinnsvis 2 til 20 mol etylenoksyd på 1 mol av en forbindelse med i det vesentlige 10 til 20 ;karbonatomer fra gruppen av alkoholer, alkylfenoler, fettsyrer, fettaminer, fettsyreamider eller alkansulfonami-der. Spesielt viktig er tilleiringsproduktene av 8 til 80 mol etylenoksyd til primære alkoholer, somf.eks. kokkos-eller talgfettalkoholer, til oleylalkohol, til oksoalkoholer eller sekundære alkoholer med 8 til 18, fortrinnsvis 12 til 18 karbonatomer, samt til mono- eller dialkylfenoler med 6 til 14 karbonatomer i alkylrestene. Ved siden av disse vannoppløslige nonioniks er imidlertid også ikke resp. ikke helt vannoppløslige polyglykoletere med 2 til 7 etylenglykol-eterrester i molekylet av interesse, spesielt når de anvendes sammen med vannoppløslige ikke-ioniske eller anioniske tensider. ;Videre er det som ikke-ioniske tensider brukbare i vann-oppløslige, 20 til 250 etylenglykoletergrupper og 10 til 100 propylenglykoletergruppeholdige tilleiringsprodukter av etylenoksyd til polypropylenglykol, alkylendiamin-polypropylenglykol og til alkylpolypropylenglykol med 1 til 10 karbonatomer i alkylkjeden, hvori polypropylenglykolkjeden fungerer som hydrofob rest. Også ikke-ioniske tensider av typen av aminoksyder eller sulfoksyder er anvendbare, eksempelvis forbindelsene N-kokkosalkyl-N,N-dimetylaminoksyd , N-heksadecyl-N, N- til bis (2,3-dihydroksypropyl)-aminoksyd, N-talgalkyl-N, N-di-hydroksyetylaminoksyd. ;Ved de switterioniske tensider dreier det seg fortrinnsvis om derivater av alifatiske kvaternære ammoniumforbindelser, hvori en av de alifatiske rester består av en C3- til C±g-rest og en ytterligere inneholder en anionisk, vannoppløslig-gjørende karboksy-, sulfo- eller sulfatogruppe. Typiske representanter på slike overflateaktive betainer er eksempelvis forbindelsene 3-(N-heksadecyl-N,N-dimetylammonio )-propansulfonat; 3-(N-talgalkyl-N,N-dimetylammonio )-2-hydroksypropansulfonat; 3-(N-heksadecyl-N,N- bis(2-hydrok-syetyl)-ammonio)-2-hydroksy-propylsulfat; 3-(N-kokkosalkyl-N,N-bis(2,3-dihydroksypropyl)-ammonio)-propansulfonat; N-tetradecyl-N,N-dimetyl-ammonioacetat; N-heksadecyl-N,N-bis(2,3-dihydroksypropyl)ammonioacetat. ;Skumningsevnen av tensidene lar seg øke eller nedsette ved kombinasjon av egnede tensidtyper, en nedsettelse lar seg likeledes oppnå ved tilsetninger av ikke-tensidaktige organiske stoffer. En nedsatt skumningsevne som er ønsket ved arbeide i maskiner oppnår man ofte, ved kombinasjon av forskjellige tensidtyper, f.eks. av sulfater og/eller sulfonater med ikke-ioniske tensider og/eller med såper. Med såper øker skumdempningen med metningsgraden og antallet av karbonatomer av fettsyreresten. Såper av mettede C20-24"fettsyrer egner seg derfor spesielt som skumdemper. ;Ved de ikke-såpeaktige skuminhibitorer dreier det seg vanligvis om vannuoppløslige, for det meste alifatiske Cg-til C22_hydrokarbonrestholdige forbindelser. Egnede ikke såpeaktige skuminhibitorer er f.eks. N-alkylaminotriazinene, dvs. omsetningsprodukter av 1 mol cyanurklorid med 2 til 3 mol av et mono- eller dialkylamin med i det vesentlige 8 til 18 karbonatomer i alkylresten. Egnet er også propoksylerte og/eller butoksylerte aminotriaziner, f.eks. omsetningspro-duktene av 1 mol melamin med 5 til 10 mol propylenoksyd og i tillegg 10 til 50 mol butylenoksyd, samt de alifatiske C±q-til C4Q-ketonene, som f.eks. stearon, fettketonene av herdet tranfettsyre eller talgfettsyre samt videre paraffinene og halogenparaffinene med smeltepunkter under 100°C og silikon-oljeemulsjonene på basis av polymere silisiumorganiske forbindelser. ;Som vanlige byggestoffer egner det seg organiske eller uorganiske, svakt sure, nøytrale eller alkalisk reagerende salter, spesielt alkalisalter som er i stand til å utfelle kalsiumioner eller å binde dem komplekst. Av de uorganiske salter er de vannoppløslige alkalimeta- eller alkalipolyfos-fater, spesielt pentanatriumtrifosfat, ved siden av alkali-orto- og alkalipyrofosfater av spesiell betydning. Disse fosfater kan helt eller delvis erstattes med organiske kompleksdannere for kalsiumioner. Hertil hører forbindelser av typen aminopolykarboksylsyrer, som eksempelvis nitrilotri-eddiksyre (NTA), etylendiamintetraeddiksyre (EDTA), dietylen-triaminpentaeddiksyre samt høyere homologe. ;Egnede fosforholdige organiske kompleksdannere er de vannoppløslige salter av alkanpolyfosfonsyrene, amino- og hydroksyalkanpolyfosfonsyrene og fosfonopolykarboksylsyrene, somf.eks. metandifosfonsyre, dimetylaminometan-1,1-difosfon-syre, aminotrimetylentrifosfonsyre, 1-hydroksyetan-l,1-difosfonsyre, 1-fosfonoetan-1,2-dikarboksylsyre, 2-fos-fonobutan-1,2,4-trikarboksylsyre. ;Blant de organiske byggestoffer er nitrogen- og fosforfrie, med kalsiumioner komplekssaltdannende polykarboksylsyrer, hvortil også regnes karboksylgruppeholdige polymerisater av spesiell betydning. Egnet er f.eks. sitronsyre, vinsyre, benzenheksakarboksylsyre og tetrahydrofurantetrakarboksyl-syre. Også etergruppeholdige polykarboksylsyre er egnet som 2,2'-oksydiravsyre samt med glykolsyre delvis eller fullstendig foretrete flerverdige alkoholer eller hydroksykarboksyl-syrer eksempelvis biskarboksymetyletylenglykol, karboksyme-tyloksyravsyre, karboksymetyltartronsyre og karboksymetylerte resp. oksyderte polysakkarider. Videre egner det seg polymere karboksylsyrer med en molekylvekt mellom 350 og 1 500 000 i form av vannoppløslige salter. Spesielt foretrukkede polymere polykarboksylater har en molekylvekt i området på 500 til 175 000 og spesielt i området på 10 000 til 100 000. Til disse forbindelser hører eksempelvis polyacrylsyre, polyalfahydroksyacrylsyre , polymaleinsyre samt kopolymerisatene fra de tilsvarende monomere karboksylsyrer med hverandre eller med etylenisk umettete forbindelser som vinylmetyleter. Egnet er videre de vannoppløslige salter av polyglyoksylsyre. Som vannuoppløslig uorganiske byggestoffer egner det seg de i DE-OS 24 12 837 som fosfatsubstitusjon for vaske- og rengjøringsmidler nærmere omtalte findelte, syntetiske, bundne vannholdige natriumalumosilikater av typen Zeolit-A-typen. ;De kationutvekslende natriumalumosilikater kommer til anvendelse i den vanlige hydratiserte finkrystallinske form, dvs. de har praktisk talt ingen partikler større enn 30 mikron og består fortrinnsvis til minst 80$ av partikler av en størrelse mindre enn 10 mikron. Deres kalsiumbindeevne som bestemmes etter angivelsene i DE-OS 24 12 837, ligger i området på 100-200 mg CaO/g. Egnet er spesielt Zeolit NaA, videre også Zeolit NaX og blandinger av NaA og NaX. ;Egnede uorganiske, ikke kompleksdannende salter som også betegnes som "vaskealkalier", er alkalisalter av bikar-bonater, karbonater, borater, sulfater og silikater. Av alkalisilikatene er de natriumsilikater, hvori forholdet NagChSiOg ligger mellom 1:1 og 1:3,5, spesielt foretrukket. ;Ytterligere byggestoffer som p.g.a. deres hydrotrope egenskaper for det meste anvendes i flytende midler, er saltene av de ikke kapillaraktive 2 til 9 karbonatomholdige sulfonsyrer, karboksylsyrer og sulfokarboksylsyrer, eksempelvis alkalisaltene av alkan-, benzen-, toluen-, xylen- eller kumolsulfonsyrer, av sulfobenzosyrer, solfoftalsyre, sulfoeddiksyre, sulforavsyre samt saltene av eddiksyre eller melkesyre. Som oppløsningsformidler er det også egnet acetamid og urinstoff. ;Sterkt svellbare, findelte sjiktsilikater har som bestanddel i vaskemidler vært kjent i mange år. Det er så vel naturlig som også syntetiske krystallinske smectiter med sterk svellbar sjiktstruktur foreslått i de forskjelligste sammenheng som bestanddel av tekstllvaskemidler. Spesielt bentonit er hyppig nevnt som vaskemiddel eller som vaskemid-deltilsetning. Tilsvarende syntetiske eller halvsyntetiske vannuoppløslige findelte sjiktsilikater med smectitstruktur og spesielt tilsvarende Hectoriter, Saponiter og Montmoril-loniter er i dag kjente handelsprodukter for mange anvendel-sesområder. Alltid spiller her en avgjørende rolle den høye svellbarhet som går tilbake til evnen av den her angjeldende klasse av sjiktsilikater, å kunne innleire vann og/eller organiske kationiske forbindelser under utvidelse av sjiktavstandene i krystallgittere. Svellbare sjiktsi1iakter og spesielt Montmorillonlt, Hectorit og Saponit avleirer seg i natriumform på tekstilfibrene i tynne sjikt og påvirker derved det vaskede tekstils mykhet og grep. På denne måte å forbinde vasking og mykningsgjøring av tekstiler i en prosess er bl.a. gjenstand for det allerede nevnte DE-OS 23 34 899. De der omtalte svellbare smectiter med mykningsgjørende egenskaper finner også anvendelse i vaskemidlene i hht. foreliggende oppfinnelse. ;Vaskemidler med spesielt verdifulle egenskaper inneholder det syntetiske smectitlignende sjiktsilikat med formel I og det tekstilmykningsgjørende smectit i vektsforhold på 4:1 til 1:6. Innen dette området lar det seg fremstille vaskemidler med spesielt utveide egenskaper med hensyn til deres vaskeytelse og mykgjøringsytelse, idet det er mulig å formulere vaskemidler med så vel god mykgjøringsytelse som også liten inkrustasjonstendens. I en foretrukket utførel-sesform ligger de to sjiktsilikatene med vaskemidlene ifølge oppfinnelsen i en god blanding. En slik god blanding er eksempelvis fremstillbar, idet man danner en forblanding, som inneholder et inkrustasjonsinhiberende sjiktsilikat med formel I og et tekstilmykningsgjørende sjiktsilikat av smectittypen, fortrinnsvis i vektsforhold på 4:1 til 1:6, samt eventuelt hjelpe- og tilsetningsstoffer. Hjelpe- og tilsetningsstoffene kan anvendes for å gi den gode blanding av de to sjiktsilikatene spesielle egenskaper, som eksempelvis en bestemt kornfasthet eller en høy dispergeringsevne i vaskebadet. Tilsvarende forblandinger lar seg fremstille ved kjente blande- og opptredelsesfremgangsmåter som eksempelvis granulering eller forstøvnlngstørking. En vaskemiddelforblanding inneholdende de to sjiktsilikater av et vaskemiddel som inneholder en slik forblanding er derfor ytterligere gjenstand for foreliggende oppfinnelse. Vaskemidler ifølge oppfinnelsen inneholder spesielt 2 til 12 vekt-# inkrustasjonsinhiberende sjiktsilikat med formel I og 3 til 15 vekt-# tekstilmykningsgjørende sjiktsilikat av smectittypen. Innen denne ramme lar det seg fremstille vaskemidler med optimerte egenskaper. ;Som ytterligere komponenter kan vaske- og rengjøringsmidlene ifølge oppfinnelsen inneholde smussbærere, som også holder det fra fibrene utløste smuss i badet og således hindrer grådannelse. Hertil er det egnet vannoppløslig kolloider for det meste av organisk natur, som eksempelvis I vannoppløslige salter av polymere karboksylsyrer, lim, gelatin, salter av eterkarboksylsyrer eller etersulfonsyrer av stivelse eller cellulose eller salter av sure svovelsyreestere av cellulose eller stivelsen. Også vannoppløslige sure gruppeholdige polyamider er egnet for dette formål. Likeledes lar det seg anvende oppløslige stivelsespreparater og andre enn de ovennevnte stivelsesprodukter, som f.eks. avbygget stivelse, aldehydstivelser osv. Også polyvinylpyrrolidon er brukbart. I mange tilfeller undertrykker en tilsetning av polyvinylpyrrolidon den uønskede overføring av fargestoffer, som er blitt utløst fra sterkt fargede tekstiler, i mindre sterkt eller ufargede tekstiler. ;Blant de som blekemiddel tjenende, i vann HgOg leverende forbindelser har natriumperborat-tetrahydrat (NaBOg'HgOg* 3 HgO) og -monohydratet (NaBOg ' HgOg) spesiell betydning. Det er imidlertid også brukbart andre HgOg avgivende borater, f.eks. perboraks NagB^y • 4 HgOg. Disse forbindelser kan delvis eller fullstendig erstattes med andre aktivoksygen-bærere, spesielt med peroksypyrofosfater, citratperhydrater, urinstoff/HgOg- eller melamin/HgOg-forbindelser, samt med HgOg avgivende persure salter, som f.eks. karoater (KHSO5), perbenzoater eller peroksyftalater.

Da vaskemidlene ifølge oppfinnelsen spesielt er beregnet til vasking med lavere vasketemperaturer, innarbeider man fortrinnsvis aktivatorholdige blekekomponenter i vaskemidlene. Som aktivatorer for i vann HgOg avgivende perforbind-elser tjener bestemte, organiske persyredannende N-acyl- resp. O-acyl-forbindelser. Brukbare forbindelser er bl.a. N-diacylerte og N,N'-tetraacylerte aminer, som f.eks. N,N,N',-N'-tetraacetyl-metylendiamin resp. -etylendiamin eller tetraacetylglykoluril.

Vaskemidlene kan i tillegg inneholde optisk lysgjørere, eksempelvis for bomull eller polyamidfibre.

Vaskemidlene ifølge oppfinnelsen kan foreligge så vel i partikkelformet, dvs. vanligvis ved hjelp av forstøvningstør-king, forstøvningsavkjøling eller ved granulering fremstilte utførelsesformer, men også i flytende form eller i pastøs form. Ved fremstillingen av flytende eller pastøse former anvender man i tillegg organiske oppløsningsmidler, eksempelvis lavere alkoholer, eteralkoholer eller ketoner med 1 til 6 karbonatomer.

Eksempler

Eksempel 1

616 g magnesiumsulfatheptahydrat ble oppløst 12 1 avionisert vann og under kraftig omrøring' omsatt med 755 g av en natriumsilikatoppløsning, som inneholdt 27 g SiOg og 8 g NagO i 100 g. Det dannet seg en findelt suspensjon. Til denne suspensjon ble det under ytterligere omrøring tilsatt en oppløsning av 404 g av en 50$-ig natronlut, 1,5 1 avionisert vann og 20,2 g hydrargillit, som inneholdt 63$ AI2O3.

Suspensjonen ble deretter oppvarmet i en røreautoklav i løpet av 20 minutter til 190°C og omrørt 4 timer ved denne temperatur. Etter avkjøling ved 100°C ble rørautoklaven tømt og det dannede sjiktsilikat frafiltrert fra moderluten. Filterkaken ble vasket med avionisert vann på filtret, så lenge inntil det i vaskevannet ikke mere kunne påvises sulfat. Deretter ble filterkaken tørket i luftsirkula-sjonsskap ved ca. 100°C.

Analysen av produkt 1 ifølge oppfinnelsen ga følgende sammensetning (i vekt-$): MgO: 22,8$, Na20: 5,7$, A1203; 3,2$, S102: 46,8$, H20: 21,2$.

Røntgenbøyningsdiagram av sjiktsilikatet viser brede reflekser med maksima ved d (Å): 13,4; 4,5; 2,57 og 1,535.

Det tørre produkt inneholdt sjiktsilikat og Na-sulfat i vektforhold 1:1.

Eksempel 2

Med et vaskemiddel D av følgende sammensetning ble det vasket prøvevevnader 25 ganger og deretter fastslått vevnadsasken.

Til sammenligning ble det fremstilt tilsvarende sammensatte vaskemidler, som Inneholdt A intet sjiktsilikat og B bare

DTE, og C bare syntetisk sjiktsilikat ifølge eksempel 1. Vaskemidlene ble fremstilt ved forstøvningstørking og sjiktsilikatene deretter iblandet.

I en automatisk husholdningsvaskemaskin (Miele W 433) ble det dessuten ved 60°C i enlut-vaskefremgangsmåten vasket prøvevevnader til undersøkelse av mykgjøring og primærvaske-ytelse. Mykgjøringen ble undersøkt ved sensorisk under-søkelse av 5 øvede personer, vaskeytelsen ved måling av remissjonen.

Det med hensyn til vaskeytelse, mykningsgjørende virkning og askedannelse mest gunstig vurderte produkt var produktet D ifølge oppfinnelsen, mens det i en hver henseende dårligst vurderte produkt var det sjiktsilikatfrie produkt A.

Sammenlignbare resultater som med produkt D får man med vaskemidler som samtidig inneholdt naturlige smektiter og syntetiske sjiktsilikater i andre mengdeforhold og i andre absolutte mengder.

Claims (6)

1. Tekstilmykegjørende vaskemiddel inneholdende vanlige tensider, vanlige byggestoffer og tekstilmykningsgjørende sjiktsilikat av smektittypen, karakterisert ved et ekstra innhold av inkrustasjonsinhiberende syntetiske sjiktsilikater med smektittlignende krystallfase og med oksydsummeformel I

hvori M betyr natrium, eventuelt sammen med litium med den forholdsregel at molforholdet Na/Li utgjør minst 2 og hvori a = 0,05 til 0,4, b = 0 til 0,3, c = 1,2 til 2,0, n = 0,3 til 3,0, og derved betyr n det i krystallfasen bunnede vann, idet det tekstilmykegjørende sjiktsilikat foreligger i slike mengder at det fastslås en merkbar mykgjøring av de dermed vaskede tekstiler og det inkrustasjonsinhiberende sjiktsilikat foreligger i slike mengder at det fastslås en merkbar inkrustasj onsnedsettelse.

2. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det syntetiske smektitlignende sjiktsilikat med formel (I) og det tekstilmykegjørende smektit foreligger i vektsforhold på 4:1 til 1:6.

3. Vaskemiddel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det inneholder de to sjiktsilikater i god blanding med hverandre.

4 . Vaskemiddelforblanding, karakterisert ved at det inneholder et Inkrustasjonsinhiberende sjiktsilikat med formel (I) og et tekstilmykegjørende sjiktsilikat av smektittypen, fortrinnsvis i vektsforhold på 4:1 til 1:6 samt eventuelt hjelpe- og tilsetningsstoffer.

5. Vaskemiddel Ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det inneholder en vaskemiddelforblanding ifølge krav 4.

6. Vaskemiddel ifølge et av kravene 1 til 3 eller 5, karakterisert ved at det inneholder 2 til 12 vekt-$ inkrusteringsinhiberende sjiktsilikat med formel (I) og 3 til 15 vekt-$ tekstilmykegjørende sjiktsilikat.