NO880205L - Dimensjoneltstabile, pregede, ornamentforsynte flisoverflatebelegg og fremgangsmaate for fremstilling derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt et forbedret dlmensjonsstabllt, preget flisoverflatebelegg og fremgangsmåte for fremstilling av dette. Mer spesielt angår oppfinnelsen et slikt flisoverflatebelegg som har dypt pregete områder og en forbedret gjengivelse av den pregete overflaten i pregeplaten.

Det er tidligere kjent å fremstille pregete, harpiksholdige overflatebelegg hvor pregingen oppnås kjemisk eller mekanisk. Det er videre kjent å tilveiebringe dekorative mønstre på slike overflatebelegg ved påføring av forskjelligfargete trykkfarger på enten toppflaten av basismaterialet eller på et filmslitasjelag derpå, forut for eller etter pregingen av strukturen. Det har imidlertid tidligere vært problemer som innebærer forvrengning av materialet og mønsteret derpå, registrering av mønsteret og preging, mangelen på å oppnå full gjengivelse av pregeoverflatedetaljer, utvikling av spenninger i produktet som skapes under dannelsen derav, og dimensjonsstabilitet i produktet, ved anvendelse av mekanisk preging hvor forskjellige dypder av preging kombinert med full gjengivelse av pregeoverflaten er ønsket.

Det har også vært et problem som involverer fullstendig forsegling av luftfrigjøringsåpningene, slik som de som anvendes i fremgangsmåten i US-serial nr. 434.631, når det anvendes preging av plater som har meget dype og hadde glatte utsparete deler.

US patent 3.562.059 angår en fremgangsmåte for dekorering av en plastskumform ved anbringelse av den trykte flaten av polymerfiImen, utstanset til den form skumformen har, mot skummet, belegging av filmen med et vevet Teflon-klede, påføring av varme og trykk på kledets overflate, og deretter fjerning av kledet fra filmen.

US patent 3.180.776 angår ornamentering av plastgjenstander ved dannelse av et fargebæreremne av ufullstendig herdet, fylt, harplksholdlg materiale, trykking av dekorasjoner derpå med passende trykkfarger, og underkastelse av emnene for en høyfrekvent varmebehandling for å herde trykkfargene. En transparent, ufullstendig herdet, fylt plastplate av lignende harplksholdlg materiale kan deretter anbringelse på det på forhånd formede emne med den trykte overflaten på farge-bæreremnet i kontakt med den transparente platen. Produktet dannes ved støping og smelting av materialet under anvendelse av varme og trykk.

US patent 3.024.154 angår preging av termoplastisk film, hvilket innbefatter oppvarming av en relativt tykk plate av termoplastisk materiale til en temperatur over dets myknings-temperatur og den til filmen, anbringelse av en overflate av filmen i relativt kjøling tilstand i kontakt med overflaten av nevnte tykkere plate, føring av filmen og platen sammen mellom et avkjølt pregeelement med fordypninger og et underlagselement, for å presse filmen og platen inn i fordypningene i pregeelementet, og deretter avkjøling av komposittstrukturen.

US patent 3.325.332 angår en fremgangsmåte for laminering av en relativt tykk plastfilm til et forenelig plastskum ved varmemykning av skummet og forvarming kun av filmens kontaktoverflate og deretter sammenpressing av filmen og skummet.

US patent 3.658.617 angår en fremgangsmåte for dannelse av et laminert gulvbelegg hvori et dekorert slitasjelag er anbragt på et fjernbart bakmateriale som fjernes før føring av slitasjelaget inn i nippet til valseanordningen sammen med et ekstrudert klebemiddel, et forsterkningselement og et skum eller annet permanent underlagsmateriale for dannelse av en laminert struktur hvor slitasjelaget, den forsterkende strukturen og det permanente underlaget alle er klebende bundet til hverandre.

Andre US patenter som har generell forbindelse med forskjellige trekk i foreliggende oppfinnelsen innbefatter US patenter 4.312.686; 2.558.791; 2.991.216 og 4.289.559.

Problemene som er omtalt ovenfor har ikke blitt tilfreds-stillende løst i den tidligere teknikk.

Foreliggende oppfinnelse angår et dimensjonsstabilt, preget, ornamentert overf latebelegg som kan være i form av en gulv-eller veggflis samt fremgangsmåte for fremstilling av dette, hvorved et første harplksholdlg, termoplastisk lag som er transparent etter smelting og som har åpninger forløpende gjennom dets tykkelse, og et annet harplksholdlg lag som kan tillate passasje av luft gjennom dets tykkelse, anbringes på toppoverflaten av et porøst, termoplastisk basismateriale med lav densitet. Det andre harpiksholdige laget er tilpasset til å mykne og flyte forut for mykningen og flytingen av det første harpiksholdige laget i det etterfølgende prege- og smeltetrinnet. Den forutgående smeltingen og flytingen av det andre harpiksholdige laget hjelper og sikrer fullstendig lukking av alle åpninger i topplagene og gjør dem derved vesentlig ugjennomtrengelige etter smelting.

Det første harpiksholdige laget kan være i form av en film, et tynt lag av sintrede tørrblandinger eller pulver eller geldannet plastisol. Åpningene som forløper gjennom tykkelsen av det første harpiksholdige laget kan innledningsvis være tilstede deri eller kan dannes ved et senere tidspunkt, f.eks. ved perforering. Åpningene i det første laget må imidlertid være tilstede før prege- og smeltetrinnet. Det andre harpiksholdige laget kan være i form av en plastisol, en perforert film, et sintret harplksholdlg pulver, et åpencellet skum, eller en tørrblanding, men må kunne tillate passasje av luft gjennom dets tykkelse når luft presses gjennom åpningene i det første laget av trykket til pregeplaten derpå før smelting av harpiksene.

Det porøse materialet kan være en lett sintret harplksholdlg tørrblandingsstruktur eller et sintret pulver som har hule ikke-termoplastiske partikler deri, eller et skum og kan være forsterket med et materiale slik som glassduk eller annet fibrøst materiale. Det første harpiksholdige laget kan være anordnet på en frigjøringshærer kan være dekorert på overflaten som vender bort derfra. Det andre harpiksholdige laget kan være anbragt over den dekorerte overflaten til det første laget, eller på toppen av basismaterialet. Dersom det første og det andre laget er transparente etter smelting, kan dekorasjonen eventuelt anbringes på toppoverflaten av basismaterialet. Topplagene kan skjæres til de ønskede flisdimensjoner i overensstemmelse med mønsterdelene mens de er på frigjøringsbæreren uten skjæring av bæreren, anbringes i grenseflateforhold med toppoverflaten til et stykke av basismaterialet av lignende størrelse, og frigjøringsbæreren fjernes, eller det første og det andre laget kan anbringes i grenseflateforhold med toppoverflaten til en plate eller ark av basismaterialet, og topplagene og basismaterialet kan skjæres i overensstemmelse med mønsteret på det første laget samtidig, etter fjerning av frigjøringsbæreren. Klebemiddel kan påføres på bunnoverflaten av det andre laget eller på toppoverflaten av basismaterialet.

Ved laminering av topplagene til basismaterialet, anvendes varme ved en temperatur som er tilstrekkelig til kun å aktivere klebemidlet sammen med lett trykk for å sikre binding av det andre laget til basismaterialet. I begge tilfeller blir basismaterialet sammen med det første og det andre laget derpå deretter utsatt for varme som kan være i form av høyfrekvent elektrisk energi og trykk i en flatsjiktpresse som har en avkjølt pregeplate og en avkjølt støtte-plate for å prege strukturen, smelte harpiksene og gjøre det første og det andre laget vesentlig ugjennomtrengelig. Det første og det andre laget kan være vinyl, og kan være perforert for å tillate luft som er innesperret i de dypere utsparingene i den pregete platen for derved å slippe ut derigjennom. Perforeringene forsegles under pregingen og smeltingen av harpiksene i komposittstrukturen.

Problemene i den tidligere teknikk som er omtalt tidligere løses av foreliggende oppfinnelse. Siden basismaterialet for det første er et porøst materiale av lav densitet med hule, ikke-termoplastiske partikler deri, så kan det sammenpresses vertikalt i en flatsjiktpresse med et minimum av sideflyt. Dette tillater dypere, mer klart avgrenset preging og mindre forvrengning i produktet. Fremgangsmåten eliminerer ytterligere i vesentlig grad forvrengningen av dekorasjonen på strukturen, og av basismaterialet hvilket normalt inntreffer ved anvendelse av en flatsjikt-pregepresse på grunn av innesluttet luft, spesielt med sammensetninger av lav densitet som er vanskelige å oppvarme og avkjøle. Foreliggende oppfinnelse regulerer dessuten forvrengning gjennom bruk av høyfrekvent oppvarming, og sammensetninger som er mottagelige for dette, koblet med avkjøling av pressens prege- og støtteplater slik at materialene kan oppvarmes hurtig til en temperatur som er tilstrekkelig for preging mens forvrengning av ornamenteringen under trykk unngås. Mangel på forvrengning av ornamenteringen på grunn av innesluttet luft i foreliggende fremgangsmåte gjør det naturligvis mulig på lett måte å prege i overensstemmelse med dekorasjonen. Som vanlig kjent er termoplastiske filmer eller lag ikke dimensjonsstabile når de er oppvarmet tilstrekkelig slik at de kan preges. De har tilbøyelighet til å ekspandere eller sammentrekkes forskjellig i forskjellige deler av arket.

Unngåelse av oppvarming av materialene til høye temperaturer forut for det endelige prege- og smeltetrinnet eliminerer i vesentlig grad oppbygningen av spenning i materialene. Dette sammen med den flate, avkjølte bunnoverflaten til prege-pressen, innbefatningen av den forsterkende glassduken og anvendelsen av høyfrekvent oppvarming, gir et produkt som er dimensjonsstabilt, forblir flatt, og ikke krøller eller snor seg ved utsettelse for varme- og fuktighetsbetingelser.

Den medfølgende figur viser et flytskjema som illustrerer de trinn som følges ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte.

Beskrivelse av de foretrukne utførelser

Flytskjemaet på figur 1 illustrerer oppfinnelsens forskjellige utførelser.

I den første utførelsen av oppfinnelsen begynner frem-stillingsprosessen med dannelsen av et porøst basismaterlale av lav densitet. Som angitt på figur 1 dannes et første tørrblandingslag på en frigjøringsbærer. Ved dannelsen av basismaterialet fremstilles en blanding av harpiksholdige tørrblandingspartikler og ekspandert perlitt. Tørrblandingen er i form av en frittstrømmende homogen blanding av usmeltede termoplastiske harpikspartikler, inkludert flytende vinyl-mykner, fyllstoff, pigment og vinylstabilisator.

Poly(vinylklorid) er den foretrukne harpiks for anvendelse ved dannelsen av overflatebelegget ifølge oppfinnelsen, skjønt kopolymerer av vinylklorid med mindre andeler av andre materialer slik som vinylacetat, vinylidenklorid, andre vinylestere slik som vinylpropionat, vinylbutyrat samt alkylsubstituerte vinylestere kan benyttes.

Andre termoplastiske harpikser som er mottagelige for høyfrekvensoppvarming eller som kan kombineres med materialer som er mottagelige for høyfrekvensoppvarming kan også benyttes. Disse kan f.eks. innbefatte polyetylen, polyuretaner, polyestere, polyamider, polyakrylater (f.eks. polymetylmetakrylat) samt polymerer som er avledet fra acetater og celluloseestere.

Den frittstrømmende blanding av harpiks, mykner, stabili-sator, pigment og fyllstoff kan lett dannes ved tilsetning av harpiksen, f.eks. en homopolymer av vinylklorid i form av adskilte partikler, sammen med vinylharpiksmykneren slik som di-2-etylheksylftalat, butylbenzylftalat, epoksydert soyabønneolje eller trikresylfosfat, fyllstoff, pigment og egnede vinylharpiksstabilisatorer til en blander, slik som en Henschel-blander, hvor de blandes under moderat varme, f.eks. ved en temperatur på ca. 71,1-104,4°C i en tid for å sikre at den flytende mykneren og stabilisatoren blir absorbert og således diffundert gjennom harpikspartiklene og de gjen-værende bestanddeler adsorbert derpå. Det sørges for at ingen smelting av harpikspartiklene forekommer under blandingen, og temperaturen må holdes under den ved hvilken dette ville oppstå. Generelt kan tilsetningen av fyllstoffer og/eller pigmenter til blandingen foretas enten til å begynne med, ved slutten av blandingscykelen når harpikspartiklene er relativt varme, eller etter at tørrblandingspartiklene har blitt blandet og avkjølt.

Tørrblandingssammensetningen som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse kan innbefatte følgende bestanddeler i de angitte områder basert på 100 deler harpiks:

Tørrblanding/perlitt-blandingen som benyttes i foreliggende oppfinnelse dannes ved enkel sammenblanding eller -tumling av de to tørre materialene inntil en jevn blanding er

o

oppnådd. Omkring 90 vektdeler av tørrblandingen og ca. 10,5 vektdeler av perlitten benyttes.

Mengden av perlitt benyttet i sammensetningen kan imidlertid varieres betydelig, men den øvre grensen bestemmes av sammensetningens evne til å holde seg sammen på nyttig måte etter oppvarming og konsolidering. Dette øvre nivå påvirkes av den benyttede perlitts partikkelstørrelse og, siden vektmengdene tilsettes eller blandes, av perlittpartiklenes densitet. De perlittpartikler som er foretrukket for bruk i foreliggende oppfinnelse er "Spherepack MM-100", solgt av Patentech Corporation, Shepherd Grove, Illinois. Partikkel-størrelsen til den perlitt som er brukbar i foreliggende oppfinnelse varierer fra ca. 35 til 850 pm. Den gjennomsnitt-lige partikkelstørrelsen for "Spherepack MM-100"-perlitten er ca. 60 pm. Det effektive området for mengden av perlitt som kan anvendes ville være mellom 2 og 20 vekt-# i kombinasjon med en mengde av tørrblandingen i et område fra ca. 98 til 80 vekt-#. Det foretrukne området av benyttet perlitt ville være ca. 5-15 vekt-#, og det mest foretrukne området er ca. 8-12 vekt-#. Nivåene av andre typer av perlitt, f.eks. materialene med volumdensitet på 0,056 og 0,160 g/cmJ , kan variere på grunn av deres forskjellige partikkelstørrelse og/eller densitet. Selv om det er foretrukket at basismaterialet dannes ved bruk av ekspandert perlitt som de hule partiklene, er det aktuelt at andre hule partikler av f.eks. glass, keramikk eller organiske materialer kan benyttes i foreliggende oppfinnelse.

Et lag av den perlittholdige tørrblanding av en tykkelse på ca. 2,54 mm dannes deretter på en bærer med frigjørings-overflate og oppvarmes til en temperatur som er tilstrekkelig til å bevirke at overflatepartier av de harpiksholdige partiklene smelter litt og kleber seg til hverandre ved deres kontaktpunkter. Et forsterkningslag av ikke-vevet glassduk eller løse glassfibre anbringes deretter på det således dannede lag av perlittholdig tørrblanding og lett konsoll- derende trykk påføres. Glassduken kan ha en basisvekt på ca. 10-50 g/m2 . Alternativt kan forsterkningslaget omfatte vevede eller ikke-vevede fibrøse lag av glass, polyester, polyamid og lignende. Et annet lag av lignende tykkelse som blandingen av tørrblanding og perlitt dannes på toppen av duken og dette andre laget oppvarmes deretter til en temperatur lik den benyttet ved dannelse av det første laget og et svakt konsoliderende trykk blir igjen påført. Den porøse basis kan alternativt bestå en homogen blanding av harplksholdlg tørrblanding eller pulver inneholdende løse fibre slik som glass, polyester og lignende. Det resulterende basismaterialet er nå i en sprø eller lettsmuldrende, men hensiktsmessig tilstand for håndtering ved ytterligere bearbeidelse. Det er også porøst hvilket tillater at det senere kan komprimeres i en vertikal retning med minimum sideflyt. Det er også mottagelig for høyfrekvensenergi. Det foretrukne forsterkede, sintrede komposittmaterialet av tørrblanding og ekspandert perlitt er en enestående porøs struktur hvori hver individuelle pore er forsterket av den stive cellestrukturen til den enkelte ekspanderte perlittpartikkel. Den samlede effekt av de mange forsterkede porene bidrar i stor grad til den nødvendige dimensjonsstabiliteten og lette vekten av produktet mens det samtidig fremdeles gir adgang for knusbarhet under pregetrinnet med begrenset sideflyt. Den porøse strukturen er slik at tørrblandingslaget inneholder luft inne i laget og luft kan passere gjennom laget fra en side til den andre siden eller fra en side og ut gjennom lagets kanter.

Selv om det er foretrukket at basismaterialet er som beskrevet, kan andre porøse strukturer slik som termoplastiske harpiksskum med åpne celler (f.eks. vinylskum), termoplastisk matte, åpencellet polyuretanskum og lignende benyttes; imidlertid er resultater i alminnelighet ikke så gode fordi trykktegningsforvrengning, materialekstrudering og struktursammenfall kan oppstå under etterfølgende bearbeidelsesoperasjoner.

I en utførelse av oppfinnelsen blir en dimensjonsstabil frigjøringshærer deretter forsynt med en første harplksholdlg termoplastisk film fortrinnsvis med en tykkelse på ca. 0,10 mm og med ornamenterte mønsterdeler på dens overflate som vender bort fra bæreren. Filmens tykkelse kan imidlertid variere fra ca. 0,0025 til 0,381 mm og kan ved dette punkt være permeabel eller impermeabel, men må ikke bli permeabel når komposittstrukturen senere er preget. Filmen kan støpes, kalandreres, ekstruderes eller lamineres på frigjørings-bæreren og mønsteret eller dekorasjonen kan påføres enten før eller etter anbringelse av filmen på frigjøringsbæreren. Videre kan også dekorasjonen påføres på basismaterialets toppoverflate og ikke-dekorerte filmer eller belegg anbringes derover. Den første harpiksholdige filmen omfatter fortrinnsvis poly(vinylklorid) og/eller vinylkloridkopolymerer (f.eks. vinylklorid og akrylmonomerer og -kopolymerer slik som etylen-akrylsyre). Andre termoplastiske materialer slik som polyestere, polyuretaner, polyamider, polyolefiner (f.eks. polyetylener), polyakrylater og lignende kan imidlertid anvendes i foreliggende oppfinnelse. Klebemiddel kan påføres på filmens dekorerete overflate eller klebemidlet kan være i trykkfargen eller kan kombineres med trykkfargen.

Et annet harplksholdlg lag som også kan være i form av en film kan deretter anbringes enten på den eksponerte overflaten av det første laget eller på basismaterialets toppoverflate. Som angitt tidligere kan dekorasjonen enten være på overflaten av det første harpiksholdige laget som vender bort fra frigjøringsbæreren, eller på basismaterialets toppoverflate.

Det første og det andre laget kan utstanses til de ønskede dimensjoner i overensstemmelse med mønsteret, mens de er på frigjøringsbæreren, men uten skjæring av bæreren. Basismaterialet skjæres til former tilsvarende de til de utskårede partiene av topplagene.

De dekorerte, utskårede partiene av topplagene anbringes deretter på toppoverflaten til de formede partiene av basismaterialet, frigjøringsbæreren fjernes og topplagene perforeres. De to topplagene perforeres hele veien gjennom og perforeringene er i register spesielt når topplagene er i pressen under preging. De utstansede lagene lamineres til basismaterialet og kan forvarmes for bare å oppvarme klebemidlet slik at laminering kan utføres ved en relativt lav temperatur. Stykkene av basismaterialet kan også foroppvarmes, men ikke helt igjennom. De således dannede komposittstrukturene anbringes deretter i en flatsjiktpresse omfattende en avkjølt dyppregeplate og en avkjølt flat støtteplate. Høyfrekvensenergi tilføres etter at pressen er lukket. Temperaturen på materialet går fra omgivelsestempe-ratur til ca. 176,7°C. Fordi den sterkeste varmen utvikles i strukturen til basismaterialet som tilgrenser det andre av de harpiksholdige topplagene, vil den mykne og flyte før det første harpiksholdige topplaget og derved hjelpe til å sikre forsegling av luftpassasjene deri spesielt i det første harpiksholdige topplaget. Høyfrekvenseffekten slås deretter av og stykkene får være under trykk i fra ca. 4 til 20 sekunder. Deretter åpnes pressen, stykkene fjernes og utstanses i register. Klebemiddel påføres på baksiden av stykkene og frigjøringspapir anbringes.

I den andre utførelsen av oppfinnelsen benyttes det samme materialet og de samme metodene med unntagelse for at topplagene og basismaterialet utstanses samtidig i register med mønsterpartiene etter at første og andre lag eller filmer har blitt påført på toppoverflaten av basismaterialet, og etter separering av frigjøringsbæreren.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle del- og prosentangivelser er beregnet på vekt med mindre annet er angitt.

EKSEMPEL I

Ved dannelse av basismaterialet for foreliggende overflatebelegg, ble tørrblandingsgranuler fremstilt ved sammenblanding av følgende komponenter i et konvensjonelt Herschel-tørrblandingsapparat gjennom en varmeprosedyre fra omgivelsesbetingelser til 104,4°C til omgivelsesbetingelser, under anvendelse av følgende bestanddeler i de angitte områder:

Tørrblandingsgranulene dannet som angitt ovenfor ble blandet med perlittpartikler i følgende mengdeforhold:

♦•Hul silisiumdioksyd-glasspartikkel av lav densitet, tilgjengelig fra Patentech Corporation, Shepherd Grove, Illinois.

De tørre materialene ovenfor ble sammenblandet ved enkel tumleoperasjon inntil en jevn blanding var oppnåddd.

Tørrblandingen ble avsatt på en bærer med frigjørings-overflate til dannelse av et jevnt lag av en tykkelse på ca. 2,54 mm. Varme ble deretter tilført via infrarød-bestråling av toppoverflaten og elektrisk oppvarming av den nedre platen i en periode på ca. 2 minutter for å bringe blandingen til en temperatur på ca. 190,6"C for å bevirke delvis smelting av overflatedeler av tørrblandingsgranulene og for å få dem til å klebe seg sammen ved deres kontaktpunkter. Et ark av ikke-vevet glassduk med en basisvekt på ca. 35 g/m<2>og med lineære dimensjoner lik til tørrblandingslaget, ble deretter plassert derpå og et svakt konsolideringstrykk anbragt ved føring av strukturen gjennom en valselaminator.

Et annet lag av den samme tørrblandingsblandingen med tykkelse lik den til det første laget ble avsatt på glassduk-belegget dérpå og på samme måte oppvarmet og svakt konsolidert. Etter avkjøling ble komposittarkmaterialet, som hadde en tykkelse på ca. 2,54 mm, tilskåret til flis-størrelses-deler med dimensjon på ca. 17,8 x 17,8 cm som hadde lav densitet, var porøse overfor strømming av luft, var forsterket og befant seg i en hensiktsmessig tilstand for håndtering og ytterligere bearbeidelsesmetoder.

En første poly(vinylklorid)beleggflim eller -lag med en tykkelse på 0,077 - 0,102 mm ble påført på en tykk polyester-frigjøringsbærer og oppvarmet til en grenseflatetemperatur på ca. 143°C. Den resulterende filmen ble deretter trykket med vinyl-trykkfarger i et dekorativt mønster. Et annet lag bestående av et poly(vinylklorid)belegg med en tykkelse på 0,025 mm, og i dette tilfellet inneholdende hvitt pigment, ble påført på den dekorerte overflaten av poly(vinylklorid)-filmen og oppvarmet til en grenseflatetemperatur på 132°C.

Det dekorerte første laget og andre laget ble deretter skåret til former og størrelser tilsvarende de til basismaterialet uten skjæring av frigjøringsbæreren. Første og andre filmer eller lag ble deretter anbragt på toppoverflaten av stykkene av basismaterialet som ble forvarmet bare for å oppvarme toppartiene derav, idet det andre laget således var beliggende mellom det dekorerte øvre filmlaget og basismaterialets toppoverflate. Dersom et klebemiddel anvendes i prosessen blir det påført på den dekorerte overflaten til det første belegget eller filmlaget for å sikre god binding av første og andre lag. Klebemidlet kan være en lakk av akryl typen med følgende sammensetning:

<*>En metylmetakrylatharpiks tilgjengelig fra Rohm & Haas, Philadelphia, Pennsylvania, USA

Varme ble tilført fra en silikonvalse oppvarmet ved ca. 204,4°C for å mykne klebemidlet på filmens dekorerte overflate, og lett trykk ble påført ved hjelp av en valselaminator for å binde det andre filmlaget til basismaterialet. Etter avkjøling ble frigjøringsbæreren fjernet. Toppfilmlagene ble deretter perforert overensstemmende gjennom begge lag under anvendelse av en nålevalse for å tilveiebringe flere 1,27 mm åpninger i en avstand fra hverandre på ca. 7,94 mm.

Komposittstrukturene ble deretter plassert i en flatsjiktpresse som hadde vannavkjølte prege- og støtteplater. Høyfrekvent elektrisk energi ble tilført for å smelte harpiksene i strukturene som deretter ble preget ved det nedoverrettede trykk utøvet av pregeplaten. Under påføringen av trykket unnslipper luften som er innesperret i de dype fordypningene i pregeplaten gjennom de i overensstemmelse beliggende hul 1 toppfilmlagene inn i og gjennom det porøse basismaterialet. Varmen smelter deretter harpiksene og gjør at hullene i topplagene forsegles under fortsatt trykk hvilket resulterer i en ugjennomtrengelig toppfilm. Produk-tene fikk deretter avkjøles under trykk, ble fjernet fra pressen og utstanset i register for å fjerne overskudds-materiale. Et vannbasert klebemiddel av akryltypen som hadde nedenstående sammensetning ble deretter påført på baksiden av de ferdige stykkene for å lette deres senere festing til en overflate slik som en vegg eller gulv:

Tilgjengelig fra Union Carbide, Danbury, Connecticut Tilgjengelig fra Alco Chemical Co., Philadelphia,

Pennsylvania

<hhh>Tilgjengelig fra ICI America, Inc., Wilmington, Delaware

Et papir belagt med frigjøringsmiddel ble deretter anbragt på klebemidlet. Papiret kan lett fjernes ved tidspunktet for montering av produktet på et substrat. Produktet er et spenningsfritt, dekorert preget overflatebelegg som ikke har noen krølletilbøyeligheter.

EKSEMPEL II

Et dimensjonsstabilt, preget, ornamentert overflatebelegg ble dannet ved bruk av den samme tørrblandingsbasismateriale-perlitt-blanding og metoder som i eksempel I. De dekorerte første og andre filmlag ble også tilveiebragt ved bruk av de samme materialer og metoder som i eksempel I. Ved dannelsen av dette overflatebelegget ble imidlertid hverken første og andre filmlag eller basismateriale skåret forut for laminering av filmene og basismaterialet. I denne fremgangsmåten ble den dekorerte overflaten til den første filmen anbragt i grenseflateforhold med toppoverflaten til det andre filmlaget før anbringelse av filmene på basismaterialet, og varme og trykk ble tilført for å aktivere klebemidlet. Etter avkjøling ble frigjøringsbæreren fjernet, filmene perforert og filmene og basismaterialet skåret samtidig i register med mønstre på filmen.

Pregingen av strukturen, smelting av harpiksene, utstansing for å fjerne overskudd materiale, og påføring av klebemiddel og frigjøringspapir på baksiden av produktet ble foretatt på samme måte og under anvendelse av samme materialer som i eksempel I.

Det dannede overflatebelegget er vesentlig dimensjonsstabilt, spenningsfritt og har ingen krølletilbøyeligheter; er relativt lettere og mer økonomisk å fremstille; og gir et forbedret, mer estetisk tiltalende produkt som har forbedrede overflatevedlikeholdsegenskaper.

Det er funnet at perforeringene som hjelper frigjøring av luft under preging ikke forsegles fullstendig i visse tilfeller, f.eks. når pregeplaten er meget dyp og ikke har tilstrekkelig opphevede områder for mekanisk å hjelpe forsegling av perforeringene, f.eks. en dyp, glatt og utsparet plate. Uforseglede hull tillater inntrengning av flekker til det indre av det ferdige produkt som er i bruk, hvilket er uønsket. Ved inkorporering av et annet harplksholdlg termoplastisk lag under det dekorerte topplaget eller -filmen, hvilket andre lag vil mykne i prege- og smeltetrinnet før smelting av den dekorerte toppfilmen, vil forseglingen av åpningene i toppfilmen bli hjulpet. Dette er fordi den største varmen utvikles inne i basismaterialets struktur som tilgrenser det mer flytbare andre laget.

Det andre harpiksholdige termoplastiske laget kan være et poly(vinylklorid )lag, fordelaktig i form av en plastisol eller i form av et sintret pulverlag, slik som det som er betegnet VYFS fra Union Carbide. Det kan også være et hvilket som helst av de andre termoplastiske materialene som er nevnt ovenfor for basismaterialet, forutsatt at det mykner og starter å mykne og flyte før mykningen og flytingen av det første laget ved en lavere temperatur enn tilfellet er for det første laget eller den perforerte toppfilmen eller -laget, hvorved det sikres fullstendig lukking av perforeringene i sluttproduktet.

I den foretrukne fremstillingsmetoden hvorved basismaterialet oppvarmes ved hjelp av radiofrekvensenergi og pregeplaten avkjøles f.eks. til ca. 82°C, vil det andre laget mykne og flyte før topplaget fordi det andre laget er nærmere høytemperaturmaterialet. Den resulterende flyt i det andre laget bidrar til forsegling av perforeringene.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et spenningsfritt, dimensjonsstabilt, preget, ornamentert overflatelag, karakterisert ved at man (a) tilveiebringer et lavdensitet, luftholdig, porøst, for å tillate passajse av luft derigjennom, termoplastisk basislag omfattende en forkonsolidert harplksholdlg tørrblanding som har preformede, hule, ikke-termoplastiske partikler homogent fordelt deri; (b) tilveiebringer et første harplksholdlg termoplastisk lag som har flere åpninger forløpende gjennom dets tykkelse og er tilpasset til å tillate passasje av luft derigjennom under et etterfølgende prege- og smeltetrinn; (c) anbringer det første harpiksholdige laget på basislaget; (d) anbringer et annet harplksholdlg termoplastisk lag mellom det første harpiksholdige laget og basislaget, idet nevnte første og andre harpiksholdige lag kan tillate passasje av luft gjennom deres tykkelse under et prege-og smeltetrinn, hvor det andre harpiksholdige laget ytterligere er tilpasset til å mykne og flyte før lukkingen av åpningene i det første harpiksholdige laget i prege- og smeltetrinnet, hvorved fullstendig lukking av åpningene i det første harpiksholdige laget oppnås og både første og andre harpiksholdige lag gjøres vesentlig ugjennomtrengelige, og (e) preger komposittstrukturen i en flatsjiktpresse under tilføring av varme og trykk dertil for å smelte det harpiksholdige materiale og lukke 1 det minste åpningene i det første harpiksholdige laget.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det første harpiksholdige termoplastiske laget er en film, spesielt en vinylfilm eller valgt fra gruppen bestående av polyamider, polyakrylater, polyuretaner, polyestere og polyetylener.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det første harpiksholdige termoplastiske filmlaget er forsynt med ornamentering på en overflate derav.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at den harpiksholdige termoplastiske filmen er anordnet på en frigjøringshærer, ornamenteringen på filmen befinner seg på den overflate som vender bort fra fri-gjøringsbæreren, og at den ornamentholdige filmoverflaten bringes i grenseflateforhold med toppoverflaten til det andre harpiksholdige termoplastiske filmlaget og frigjøringsbæreren skilles fra det første harpiksholdige filmlaget før prege- og smeltetrinnet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at formede deler av det første harpiksholdige termoplastiske filmlaget skjæres i register med de ornamenterte deler derpå mens det befinner seg på frigjøringsbæreren uten skjæring av bæreren og før den ornamentholdige overflaten til filmen bringes i grenseflateforhold med toppoverflaten til det andre harpiksholdige termoplastiske filmlaget, og at det andre harpiksholdige termoplastiske filmlaget og basismaterialet tilveiebringes i størrelse og former tilsvarende de til de utskårede delene av det første harpiksholdige filmlaget.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at man skjærer til både det første og det andre harpiksholdige termoplastiske filmlaget og basismaterialet i register med de ornamenterte delene på det første filmlaget etter at den mønsterbærende filmoverflaten har blitt anbragt i grenseflateforhold med toppoverflaten av den andre harpiksholdige termoplastiske filmen og etter at den andre harpiksholdige termoplastiske filmen har blitt påført på basismaterialet og etter adskillelse av frigjøringsbæreren fra den første harpiksholdige termoplastiske filmen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det andre harpiksholdige termoplastiske laget er en film.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at det andre harpiksholdige termoplastiske laget er en væske eller et pulver som påføres på basislaget.

9. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved at åpningene gjennom det første harpiksholdige toppfilmlaget er dannet ved mekanisk perforering derav.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det andre harpiksholdige termoplastiske laget gjøres gjennomslippelig for luft gjennom tykkelsen derav ved mekanisk perforering til dannelse av åpninger derigjennom, hvilke åpninger i den første toppfilmen og det andre laget er i register.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det anvendes en flatsjiktpresse som har en pregeplate med dype spor og at luft som er innestengt i nevnte spor under pregingen unnslipper gjennom de i register beliggende hull i nevnte første og andre harpiksholdige lag og inn i og gjennom det porøse basislaget, og at varme og trykk utviklet under preging deretter bevirker at hullene i nevnte første og andre harpiksholdige lag forsegles.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at basismaterialet tilveiebringes ved at man (a) fremstiller en blanding omfattende fra ca. 98 til ca. 80 vekt-# vinylharpiks-tørrblandingssammensetning og fra ca. 2 til ca. 20 vekt-# ekspanderte perlittpartikler som i det vesentlige omfatter partikler med en diameter fra ca. 35 til 850 pm; (b) former et første lag av nevnte blanding til en ønsket tykkelse på en frigjøringsoverflate; (c) oppvarmer det første laget av nevnte blanding ved en temperatur som er tilstrekkelig til å bevirke delvis smelting av tørrblandingsgranuler ved deres kontaktpunkter, hvorved det dannes bindinger som resulterer i dannelsen av et sammenhengende porøst lag; (d) anbringer et forsterkningsmateriale på overflaten av det sammenhengende, porøse tørrblandingslaget; (e) utøver et lite, konsoliderende trykk på den således dannede komposittstruktur; (f) former et annet lag av blandingen fremstilt i trinn (a) til en ønsket tykkelse på strukturen av forsterknings-materialet/tørrblanding dannet i trinnene (d) og (e); (g) oppvarmer det andre laget av blandingen som i trinn (c) for oppnåelse av lignende resultater; og (h) utøver et lite konsoliderende trykk på nevnte andre sammenhengende porøse lag for derved å oppnå en lavdensitet, porøs overfor luftstrømming, forsterket, termoplastisk harplksholdlg struktur som er mottagelig for høyfrekvent elektrisk energi og som kan bli ytterligere konsolidert ved vertikalt påført trykk, med et minimum av sideveis ekstrudering.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1-12, karakterisert ved at varmen og trykket som påføres på nevnte første og andre harpiksholdige termoplastiske lag og basislaget for å smelte og prege komposittstrukturen og gjøre nevnte første og andre harpiksholdige lag ugjennomtrengelige, oppnås ved anbringelse av strukturen i en flatsjiktpresse som har en avkjølt pregeplate og en avkjølt støtteplate og tilfører høyfrekvent elektrisk energi til strukturen etter at pressen er lukket.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1-13, karakterisert ved at nevnte første og andre harpiksholdige lag er transparente etter smelting og at ornamenteringen tilveiebringes på toppoverflaten av basismaterialet før påføring av nevnte første og andre harpiksholdige lag derpå.