NO873081L - Termoplastiske preparater med meget hoeyt innhold av pulverformige mineralstoffer. - Google Patents

Abstract

Koherente termoplastiske aggregater med meget høyt innhold av pulverformige mineralmaterialer, bestående av disse materialer, polyolefinpolymerer og/eller kopolymerer og evebtuelt også forskjellige kjente tilsetningsstoffer,. idet for at de skal ha både en volumetrisk masse nær eller i det vesentlige lik den teoretiske volumetriske masse av de pulverformige mineralstoffer som går inn i blandingen,. og en utmerket kompatiblitet med redispersjonspolymerer, må polymerene og/eller kopolymerene som går inn i blandingen i aggregatene i nærvær av fluidiseringsmidler velges innen termoplaster med smelte- og/eller mykningspunkt på minst lik 6Q°C og en fluiditetsindeks på minst 50, målt i henhold til ASTM D 1238, av polyolefintypen forskjellige fra de som inneholder en polar monomer.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår termoplastiske blandinger eller termoplastiske aggregater med meget høyt innhold av pulverformig mineralmaterlale.

Generelt og i henhold til tidligere praksis er fremstilling av termoplastisk granulat eller "masterblandinger" vært kjent lenge. Disse dannes av et mineralmateriale og/eller pulverformig organisk materiale slik som f. eks. meget finoppmalt kalsiumkarbonat, kaolin, talkum, aluminiiumhydrat, titandioksyd, bariumsulfat, sinkoksyd osv., eventuelt med forskjellige midler slik som stabilisatorer, smøremidler, myknere, tverrbindingsmidler, biocidmidler, flammehemmere og av en termoplastisk polymer som generelt er et polyolefin med en fluiditetsindeks under 50, idet blandingen av disse forskjellige bestanddeler underkastes termiske og mekaniske påvirk-ninger ved blanding og ekstrudering.

Til i dag har fagmannen søkt å endre sammensetningen av granulatet for å øke i størst mulig grad og av økonomiske grunner, andelen av mineral- og/eller organisk materiale ved å bruke de mest kraftige blandere.

I dag er det på tross av tallrike studier på dette området erkjent at andelen mineralstoff som innføres ikke bør overskride 75 vekt-# av granulatet som representerer 100 vektdeler polymer, uten at det oppstår alvorlige mangler for fremstilling og/eller bruk av det resulterende granulat eller masterblandinger, hvis konsekvens kan være en ikke-homogen redispersjon av mineralstoffene i redispersjonspolymerene.

En av hovedmanglene som opptrer ved bruk av mineralstoffer i forhøyede mengder og nær de angitte grenser, gir seg utslag i heterogenitet (uansett blandegrad) i blandingen som dannes fra mineralfyllstoffet og polymeren slik som et polyolefin, noe som i sin tur kan resultere i dannelse av granulat med meget heterogen sammensetning, skadelig for den etterfølgende bruk. Ofte forårsaker denne heterogenitet et fall i de mekaniske egenskaper i plasten som fylles med slikt granulat.

En annen mangel, likeledes alvorlig, når fagmannen prøver, ut over alle grenser å øke mengden med mineralstoff i forhold til mengden termoplastisk polymer som benyttes i blandingen, det vil si når han forsøker å innføre mer enn 300 vektdeler mineralstoff pr. 100 vektdeler polymer, i dette tilfelle er resultatet ved blanding av bestanddelene, avhengig av typen blander, enten en økning av blandingens vekt som kan gi en blokkering av blanderen hvis denne f. eks. er av skruetypen, eller en segregering av bestanddelene, noe som manifesteres til en manglende evne på å binde dem sammen, når blanderen er av skrue- eller rotortypen.

Derfor har det vært utenkelig å bruke, f. eks. for å redis-pergere en slik heterogen blanding i redispergeringstermo-plastiske polymerer, uten å løpe risikoen for å fremstille plasterfyll på meget irregulær måte og hvis overflateutseende og visse mekaniske karakteristika meget markert ville forringes hvis ikke fullstendig ruineres.

Således er det bekreftet at blandingene av granulat i mineralstoffer, alt etter mengden termoplastiske polymerer, på naturlig måte begrenses i lys av de ovenfor angitte mangler.

I henhold til dette har slike vanskeligheter til nu ført fagmannen til å lete etter enhver forbedring som kunne anvendes på de forskjellige bestanddeler av disse plastblandinger slik at de kan inneholde stadig økende mengder mineralstof fer uten at de ovenfor nevnte mangler opptrer.

Det er derfor mange løsninger er publisert i spesiallittera- turen i den senere tid med henblikk på å løse disse problem-er .

Fordi mineralstof f ene ofte har en hydrofil karakter har de for det første liten kompatibilitet med noen polymer og spesielt de lett hydrofobe slike. Når det gjelder de lett hydrofobe polymerer er det kjent at nærværet av hydrofile mineralstoffer i de mengder som er nevnt tidligere, kan resultere i en forringelse av de mekaniske karakteristika for de fylte polymerer. For å motvirke dette har spesiali itter-aturen anbefalt å undertrykke den hydrofile natur til mineralstoffene slik som finoppdelte naturlige kalsiumkarbonater ved behandling av disse med organiske stoffer for derved å danne en omhylling som er kompatibel med polymerene.

På denne måte er naturlige kalsiumkarbonater behandlet med midler valgt blant mettede eller umettede karboksylsyrer med midlere eller høy molekylvekt slik som smør-, laurin-, olje-og stearinsyre, såvel som midler blant alkoholer med høy molekylvekt, transformerte ved kombinasjon til sulfonater, sulfater eller andre forbindelser (FR 1 047 087). Således er det sikret at bruken av visse kalsiumkarbonater som er modifisert ved slik behandling ikke tillater å øke mengden mineralstoffer i polymerene i noen vesentlig grad.

Deretter ble det foreslått å gi god kompatibilitet mellom det hydrofile mineralstoff og den hydrofobe polymer ved under fremstilling av blandingen å innføre et tverrbindingsmiddel for å danne en bro mellom mineralfyllstoffet og polymeren idet dette midlet var en organofosforforbindelse av fosfonat-eller fosfonsyretype slik at den termoplastiske blanding ment for oppmaling inneholdt 9-20 vektdeler av et polyolefin med lav fluiditetsindeks, 10 - 80 vektdeler av et jordalkalimetallkarbonat og 0,1 til 10 vektdeler av et tverrbindingsmiddel, alt beregnet på mineralfyllstoffet (DE 2735160 (=US 4 174 340)). Imidlertid ble det funnet at bruken av et slikt middel ikke ga de tilsiktede fordeler. Med andre ord ble kompatibiliteten mellom det hydrofile mineralfyllstoff og de hydrofobe polyolefiner ikke vesentlig forbedret slik at visse mekaniske egenskaper i de fylte polymerer fremdeles forble utilfredsstillende.

Det er også foreslått, for å forbedre kompatibiliteten mellom det hydrofile mineralmateriale og den hydrofobe polymer, istedet for det tidligere nevnte kryssbindingsmiddel å benytte en organosvovelforbindelse av svovelsyreester- eller sulfonsyretypen eller derivater derav (EP 0 017 038 (=US 4 307 009)). Mens det imidlertid er funnet at bruken av dette sistnevnte middel forbedrer visse mekaniske egenskaper i de fylte polymerer, på grunn av kryssbindingseffekten, for de anbefalte egenskaper av mineralmateriale forble på den ene side mengden mineralmateriale begrenset til høyst 80 vekt-# av den totale vekt eller til 400 vektdeler mineralmateriale pr. 100 deler polymer og kryssbindingsmiddel slått sammen.

På samme måte og for å forbedre driften av injeksjon eller ekstruderingsforming av polymerblandinger fylt med mer enn 30 vekt-#, beregnet på den totale vekt, av mineralmateriale, er dett også foreslått termoplastiske blandinger (EP -A- 0 114 724), omfattende en olefinpolymer med en fluiditetsindeks, MFI, på mellom 0,1 og 40, et mineralfyllstoff (30 - 90 vekt-$ i forhold til det totale) og et såkalt "prosesshjelpemiddel", tildannet fra en blanding av: a) et metallsalt av en karbok-sylsyre inneholdende minst 6 karbonatomer og b) estere av syren a) eller et organisk fosfat eller et smøremiddel.

Det er imidlertid funnet eksprimentelt at de tidligere nevnte polymerblandinger (der polymeren har en fluiditetsindeks mellom 0,1 og 40) ikke kan inneholde mer en 80 vekt-# mineralfyllstoff uten at det vises en meget ubehagelig redispersjon i de termoplastiske polymerer og i henhold til dette en reduksjon av de mekaniske egenskaper, på tross av nærværet av det såkalte "prosesshjelpemiddel".

Det er også foreslått (US 4 455 344) å fremstille granulater omfattende: a) 60 til 90 vektdeler av et mineralfyllstof f med midlere dimensjon mellom 0,005 og 100 pm, b) 50 til 35 vektdeler av et krystallinsk polyolefin av midlere dimensjon mellom 150 og 1000 pm, c) 5 til 35 vektdeler av et tverrbindingsmiddel med et smeltepunkt på minst 10°C lavere enn det til det krystallinske polyolefin.

For å oppnå slike granulater består den foreslåtte fremgangsmåte i å dekke det krystallinske polyolefin og/eller partiklene i mineralfyllstoffet med det forbindende middel som danner en omhylling som sikrer kohesjon av partiklene.

Det er eksprimentelt fastslått at granulatet som fremstilles ved denne prosess ikke kan bidra til en konsentrasjon av mineralmaterialer på over 80 vekt-# uten at det opptrer en ugunstig redispersjon i polymerene, selv når man bruker mineralstoffer med midlere høy granulometri slik som 50 pm. Denne grense på 80 vekt-56 blir absolutt utilgjengelig og ikke-realistisk som et resultat av en fasesegregering som skjer under blandingen når granulometrien i mineralfyllstoffet velges innen midlere verdier under 50 pm, det vil si når brukeren anvender en midlere granulometri i størrelsesorden f. eks. 3 pm.

Etter det foreliggende søker har fastslått tillater en slik prosess ikke en koherent pastalignende blanding, det vil si en blanding av identisk karakter tvers igjennom ved produk-sjonstemperaturen og ved de midler som benyttes, det oppstår istedet inkoherente agglomerater, det vil si med en blanding som generelt er forskjellig fra et sted til et annet og med irregulære dimensjoner, noe som til slutt resulterer i dårlig redispergering i polymerene.

Til slutt og i det formål å forbedre spesifikt de mekaniske egenskaper i blandingen som fremstilles fra termoplastiske polymerer, er det foreslått blandinger (EP -A- 0 100 066) basert på polare kopolymerer av etylen/vinylacetattypen, med fluiditetsindekser mellom 0,1 og 4.000 og fortrinnsvis 0,1 til 50 (Standard ASTM D 1238, 190°C - 2,16 kg,form 2,09 mm), og/eller polyolefin polymerer.

Disse blandinger inneholder også 40 til 90 vekt-# mineralfyllstoffer hvis densitet må tas med i betraktning, beregnet på den totale masse, og 0,05 til 5 vekt-# overflateaktive midler, kjent for fagmannen, og kan også inneholde midler slik som myknere, termoplastiske naturlige gummier og lim.

Mens imidlertid disse polymer komonomerbaserte fylte blandinger er meget egnet for ved direkte transformering å danne lyddempende elementer for biler med spesifikke mekaniske egenskaper, er dette ikke lenger tilfelle når det ønskede mål ikke er en forbedring av de mekaniske egenskaper men fremstilling av meget sterkt fylt granulat eller såkalte masterblandinger, ment til redispergering i en homogen monomer i alle termoplastiske polymerer.

På tross av nærværet av overflateaktivt middel og bruken av en betydelig vektandel polar polymer med høy fluiditetsindeks (MFI 400, f. eks. for den nevnte polymer), muliggjør nærværet av den polare komonomer ikke fremstilling av homogene granulater med mer enn 80 vekt-# mineralfyllstoffer, slike som senere kan redispergeres enhetlig i redispergeringspolymerer.

De samme mangler finnes når polymerblandingene kun inneholder olefinpolymerer hvis fluiditetsindekser er under 10, slik man ser i beskrivelsens eksempler.

Ut fra de ovenfor angitte mangler er det nu ved fortsatt forskning oppdaget å fremstille, ved hjelp av en ny kombina sjon av kjente og ukjente midler, plastblandinger eller aggregater med meget høyt Innhold av pulverisert mineralmateriale idet dette har midlere granulometri slik at 95$ har en dimensjon på minst under 30 pm.

Oppfinnelsen angår termoplastiske blandinger eller termoplastiske aggregater, idet vesentlige bestående av pulverformige mineralmaterialer i meget høyt Innhold, idet minst en termoplastisk polyolefinpolymer og/eller kopolymer forskjellig fra polyolefinet inneholder en polarmonomer i liten mengde og med en forhøyet fluiditetsindeks, og til slutt et fluidiseringsmiddel for blandingen bestående av det pulveriserte mineralmaterialet og den termoplastiske polymer og/eller kopolymer, idet disse blandinger eller aggregater er ment for innarbeiding i termoplastiske polymerer.

Foreliggende oppfinnelse angår derfor koherente termoplastiske aggregater med meget høyt innhold av pulverformige mineralstoffer bestående av disse stoffer, av polymerer og/eller kopolymerer, og eventuelt også av forskjellige kjente hjelpemidler, og som karakteriseres ved det faktum at, for at deres volummasse skal være nær eller høyst lik den teoretiske volumetriske masse av de pulverformige mineralstoffer som går inn i blandingen og fordi de samtidig skal ha utmerket kompatibilitet med redispersjonspolymerene, polymerene eller kopolymerene som går inn i blandingen av de ovenfor angitte aggregater velges blant termoplaster med smelte-og/eller mykningspunkter på minst lik 60° C og med en fluiditetsindeks på minst 50, målt ifølge ASTM D 1238, av polyolefintypen, forskjellig fra polyolefiner inneholdende en polar monomer.

I henhold til ASTM D 1238 er fluiditetsindeksen som karakter-iserer polymeren og/eller kopolymeren ifølge oppfinnelsen den mengde polymer og/eller kopolymer, uttrykt I g/10 min. som flyter ved en temperatur valgt innen intervallet fastlagt av myknings- og transformasjonspunktene (polyetylen 190°C, polypropylen 230°C) under en gitt normalisert belastning (2,16 kg for polyetylener og polypropylener) gjennom et formhull av spesifisert diameter (2,09 mm til 2,10 mm) i løpet av en tilmålt tid.

Mens granulatene i henhold til tidligere praksis fremstilles fra blandinger inneholdende pulveriserte mineralstoffer, minst en polyolefInpolymer og/eller -kopolymer og eventuelt også forskjellige kjente tilsetningsstoffer, fremgår det at polymerene og/eller kopolymeren som benyttes i blandingene alltid velges blant de som inneholder minst en polar komonomer og/eller de som har en f luiditetsindeks under 50 i henhold til den angitte ASTM standard. Således og slik det er verifisert tillater bruken av slike polymerer ikke fremstilling av granulater med et innhold av puleriserte mineralstoffer på over 80 vekt-# da ved slike konsentrasjoner deres redispersjon blir umulig, da den ikke er homogen med klassiske redispersjonspolymerer slik som polyolefInene.

Aggregatene ifølge oppfinnelsen inneholder i sin blanding et meget høyt innhold av pulverisert mineralmateriale, minst en polymer og/eller kopolymer, og evnetuelt også forskjellige kjente tilsetningsstoffer, og disse karakteriseres likeledes ved det faktum at polymerene og/eller kopolymerene som går inn i blandingen av aggregater og velges innenfor den ovenfor angitte gruppe benyttes i mindre mengde i aggregatet, og i nærvær av et fluidiseringsmiddel.

I praksis består de termoplastiske aggregater ifølge oppfinnelsen av: a) 19,99 til 4,05 vektdeler, beregnet på den totale masse, av minst en termoplastisk polyolefinpolymer og/eller kopolymer forskjellig fra polyolefinene som inneholder en polymer monomer, med et smelte- og/eller mykningspunkt på minst lik 60°C og en fluiditetsindeks på minst 50 (ASTM D 1238), b) 80 til 95 og fortrinnsvis 85,7 til 92,3 vektdeler, beregnet på total masse, av pulverformige mineralstoffer,

bestående av 400 til 1900 og fortrinnsvis 600 til 1200 vektdeler pr. 100 vektdeler av den ovenfor angitte

termoplastiske polymer og/eller kopolymer, og

c) til slutt 0,01 til 0,95 vektdeler av et blandingsfluidi-serende middel i forhold til den totale masse.

Denne polyolefinmasse og/eller kopolymerene (andre enn polare monomerer) som går inn i blandingen av aggregatene ifølge oppfinnelsen velges blant de som har et smelte- og/eller mykningspunkt på minst 60° C og en fluiditetsindeks på minst 50, i henhold til ASTM standarden, slik som lavdensitets-(lineær eller forgrenet) eller høydensitetspolyetylener, homopolymer- eller kopolymer propylener, polybutylener og de kopolymerer som oppnås ved kombinasjon under kopolymeriserin-gen av minst to av monomerene etylen, propylen og butylen, polyolefiner som er modifisert ved poding eller kopolymeri se-ring slik som f. eks. de halogenerte polyolefiner, EPDM modifiserte polypropylener, SEBS modifiserte polypropylener, eller minst to eller flere av disse polymerer og/eller kopolymerer i fysisk blanding.

Imidlertid blir polyolefinpolymerene og/eller kopolymerene som opptrer i blandingen av aggregatene ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis valgt blant de som har en fluiditetsindeks på minst 200 og aller helst blant de som har en fluiditetsindeks på minst 400, under betingelsene til ASTM D 1238.

De pulveriserte mineralmaterialer som går inn i blandingen av aggregater ifølge oppfinnelsen kan være av naturlig eller syntetisk opprinnelse og kan tilsettes enkeltvis eller i blanding. De velges generelt blant mineraloksyder og/eller-salter inneholdende minst et metallisk element slik som f. eks. jordalkalikarbonater som kalsiumkarbonat, magnesiumkarbonat, sinkkarbonat, dolomitt, kalk; magnesiumoksyd; barium eller kalsiumsulfat; aluminiumhydroksyder, silisiumdioksyd, leirene og andre alluminosilikater slik som kaolin, talkum, mica; metalloksyder som f. eks. sinkoksyd, jernoksydene, titandioksyd, glassfibre eller -kuler eller wollastonit.

Til disse pulveriserte mineralstoffer kan det tilsettes pulveriserte organiske stoffer av naturlig eller syntetisk opprinnelse slik som f.eks. fargestoffer, stivelse, cellu-losefibre og -mel eller karbonfibre.

Alle disse pulverformige mineralmaterialer kan benyttes enkeltvis eller i kombinasjoner, avhengig av den typen aggregat som ønskes.

Fortrinnsvis har de pulverformige materialer som benyttes ifølge oppfinnelsen en dimensjon på minst mellom 0,01 og lOOjjm, mere spesielt mellom 0,1 og 5 pm, idet mengden pulverformig mineralmateriale som innføres i blandingen ikke bare avhenger av arten av materialet og dettes granulometri, men også densiteten.

Fluidiseringsmidlet som benyttes i oppfinnelsens kontekst tilsvarer den generelle formel, inneholdende minst en fri syrefunksjon:

der (A) betyr etylenoksyd, (B) betyr propylenoksyd der (m+n) er lik eller større enn 0 og lik eller mindre enn 24, R er en mettet eller umettet, lineær eller ikke-lineær alkylrest, en arylrest, en alkylarylrest, en mettet eller umettet heterocyklisk forbindelse inneholdende 5 til 28 karbonatomer og fortrinnsvis 8 til 24 karbonatomer, eller en stereoidrest, og resten R eventuelt kan være forgrenet, og/eller kan bære en eller flere funksjonelle grupper av typen halogen, -0H,-COOH, -C00R, -N02, -NH2, -C0NH2, -CN, sulfon, svovelsyre, fosfin, fosfon, mens X kan være en av restene karboksyl, sulfon, svovel, fosfin og fosfon.

I det tilfellet der X har flere syrefunks joner bør i det minste en av disse forbli fri mens de andre kombineres i et salt eller forestres ved hjelp av en alkohol med formelen R'-OH der resten R' kan være en karbonkjede inneholdende 1-4 karbonatomer eller en av restene tilhørende den gruppe som defineres av R. Det er også mulig at resten R' og resten R er identiske.

Som et eksempel kan man for R spesifisere rester så forskjellige som n-heksyl, n-oktyl, n-decyl, n-dodecyl, n-didecyldi-oksyetylen, n-tetradecyl, n-heksadecyl, n-heksadecyltrioksy-etylen, n-oktadecyl, n-oktadecyloksyetylen, n-oktylpentaoksy-etylen, n-heptadecyl, fenyl, metyl-2 butyl-2, metyl-2 butyl-1, fenyl-3 propenyl-1, fenyl-1 propenyl, paranonylfenyl, dioksyetylen, parametylfenyl, cykloheksyl, kolesterolresten, P-naftyl og rester av diolene.

De forskjellige hjelpestoffer av kjent type som også kan Innføres i blandingen i aggregatene ifølge oppfinnelsen tilhører gruppen bestående av de termiske eller fotokjemiske stabilisatorer, smøremidler, myknere, antastatika, flammehemmere, metallpassivatorer slik som kobber I passivatorer.

I praksis vil fremstillingen av aggregatene ifølge oppfinnelsen skje ved hjelp av prosesser og utstyr som er kjent blant fagfolk omfattende blandings- og/eller granuleringstrinn. Blandingstrlnnet som skjer i en blander utstyrt med midler for omrøring og midler for oppvarming involverer en behandling ved transformeringstemperaturen til polyolefinene (hvilken fluiditetsindeks er minst 50), andre enn de som inneholder en polar monomer, og en blanding av komponentene innført suksessivt eller simultant til blanderen under tilstrekkelig omrøring. Transformeringstemperaturen for polyolefinene ligger generelt mellom 60 og 300°C.

Blandingen kan skje ved bruk av en blander av kjent type slik som f. eks. kontinuerlige eller diskontinuerlige Indre blandere, dobbeltskrueekstrudere og høyhastighetsblandere.

Granuleringstrinnet som følger blandingstrinnet muliggjør en transformering av den varme blanding som kommer fra blanderen til aggregater på velkjent måte slik som f. eks. ekstruderIng via en dyse fulgt av oppkutting, eller kalandrering av et ark og oppkutting, eller ved å benytte granuleringsvalser. De fremstilte aggregater ifølge oppfinnelsen har en størrelse som fortrinnsvis ligger nær den til granulatene av polymeren i hvilken de skal redispergeres.

Aggregatene ifølge oppfinnelsen gir en utmerket kompatibilitet ved redispersjon i termoplastiske polymerer eller kopolymerer, mere spesielt blant de som velges fra gruppen bestående av homo- eller kopolymerpolyolefiner slik som lav-eller høydensitets polyetylener, de lineære polyetylener, polypropylenene, kopolymerene etylen/propylen, etylen/vinyl-acetat, etylen/akrylsyre, halogenerte polyetylener slik som klorert polyetylen, polybuten, polymetylpenten, polyisobutyl-en; polystyrener og disses derivater slik som f. eks. styren/butadiener, akrylnitril/butadien/styrener, styren/- akrylnltriler, styren/butadien/styrener; polyvinylkloridene; polykarbonatene; de mettede polyestere slik som polyetylen-tereftalater og/eller polybutylentereftalater; polyfenylen-oksydene; og polyamidene.

Redispergeringen av aggregatene ifølge oppfinnelsen skjer i en polymer og/eller kopolymer valgt av brukeren fra den ovenfor angitte gruppe av polymerer og/eller kopolymerer, fra forbehandlede blandinger og etter velkjente transformeringsmetoder.

Blant de valgte transformeringsmetoder skal som eksempel nevnes for det første ekstrudering av en film eller et ark, ekstruderingen av bånd eller ekstrudering av belegg av papir eller metalliske folier, der de fremstilte blandinger f. eks. kan Inneholde 1-30 vekt-# aggregater i forhold til den totale formulering. Man kan imidlertid også blant transfor-mer ingsmetodene nevne injeksjon, blåsing i hule former, ekstrudering av rør, profiler eller folier, fremstilling av tråder og kabler, kallandrering, ut fra fremstilte blandinger som kan inneholde 1-70 vekt-# aggregater i forhold til den totale formulering.

Andre trekk ifølge oppfinnelsen vil bli klare i henhold til den følgende beskrivelse der eksempelvise utførelsesformer er gitt som illustrasjon uten å være begrensende.

Eksempel 1

Dette eksempel viser fremstilling av aggregater ifølge oppfinnelsen som gjør bruk av fire forskjellige for fagmannen velkjente metoder for denne produksjonsmetode.

I en høyhastighetsblander av typen GUEDU med en elektrisk oppvarmet kappe og med en kapasitet på 4,5 1 fremstilles en blanding med en temperatur av 140°C med følgende sammensetning i vektdeler:

Først blir grovt regnet 1/3 del av det pulverformige mineralmateriale i form av naturlig CaC03sammen med polyolefinpolymeren ifølge oppfinnelsen, stabilisatoren og fluidiseringsmidlet Innført i kammeret som er oppvarmet til 140CC.

Blandingen underkastes mekaniske påvirkning ved hjelp av et røreverk som arbeider ved 1500 omdreininger/minutt mens temperaturen i mediet holdes ved 140°C. Deretter blir de gjenværende 2/3 CaC03tilsatt til blandingen og omrøringen fortsettes inntil det er oppnådd en homogen pasta.

Hele prosedyren tar ca. 15 minutter. Den resulterende pasta kalandreres så til plateform som -så skjæres til små terninger med en dimensjon på 2 til 3 mm på en side, noe som utgjør aggregatene ifølge oppfinnelsen.

En andre fremstillingsmetode omfatter at man til en labora-torieblander av typen "BUSS" PR 46 med en elektrisk oppvarmet blandesone innfører en blanding med følgende sammensetning på vektbasis:

Slutt-temperaturen for denne blanding er 140°C og omdrein-ingshastigheten for røreverket er 90 omdreininger/minutt. Deretter blir den resulterende pasta underkastet påvirkning av granuleringsvalser som derved gir aggregatene ifølge oppf innelsen.

Eksempel 2

Dette eksempel viser den meget gode redispergering i polyolefinpolymerer av aggregatene ifølge oppfinnelsen, fremstilt ved metodene 1 og 4 ifølge eksempel 1.

For dette formål ble standardprøver av ISO typen fremstilt ved injeksjon og ved bruk av en "NESTAL NEOMAT" 170/90 med mikroprosessorkontroll. Lukkestyrken var 900 kN, skruedia-meteren var 32 mm og forholdet lengde:diameter var 18,8.

Hovedparametrene for regulering av pressen var som følger: temperaturen i materialet mellom 200 og 240°C, avhengig av

den benyttede redispersjonspolymer eller -kopolymer;

dysetemperatur mellom 180 og 240"C, avhengig av den

benyttede redispersjonspolymer eller -kopolymer;

formtermperatur 40°C;

maksimal injeksjonshastighet 200 mm/sekund;

injeksjonstrykk 100 bar;

cykluslengden var i størrelsesorden 62 sekunder omfattende en avkjølingstid på 30 sekunder, en injeksjonstid på 2 sekunder, oppholdstid på 25 sekunder og til slutt et intervall mellom cyklene på 5 sekunder. Pressen ble suksessivt matet med polymerer eller kopolymerer alene som tjente som kontroller og med blandinger av de samme polymerer eller kopolymerer til hvilke det var innført mineralstoffer i form av aggregatene ifølge oppfinnelsen,

eller masterblandinger valgt blant de beste som er kjent på markedet.

For hver polymer eller kopolymer som ble benyttet for redispersjonsprøven ble følgende formuleringer laget: ren polymer eller kopolymer;

polymer eller kopolymer fylt med 20 henholdsvis 40 vekt-#

pulverformig mineralmateriale beregnet på den totale formulering, idet disse mineralmaterialer stammer enten fra aggregatene ifølge oppfinnelsen eller de av fagmannen kjente masterblandinger.

Der formuleringer inneholdende pulverformig mineralmateriale, polymer- eller kopolymerblandinger med aggregater ifølge oppfinnelsen eller masterblandinger ifølge kjent teknikk ble disse fremstilt ved omgivelsestemperatur i en Tonneaub1ander.

Fordi det er kjent at det foreligger et nært slektskap mellom mekaniske egenskaper til en fylt plast og nivået av redispergering av det pulverformige mineralstoff i det dispergerings-polymeren eller -kopolymeren, for en gitt andel fyllstoff, ble alle prøver som ble fremstilt ved injeksjon underkastet prøving av disse mekaniske egenskaper slik som bestemmelse av maksimal styrke, bruddstyrke, forlengelse til brudd, elasti-sitetsmodul ved firepunktsbøyning og til slutt Charpy prøven ved 0 og -23° C, idet de to mekaniske egenskaper som er mest representative for god redispergering er den målte slagstyrke og forlengelse ved brudd.

I en første gruppe forsøk (1-5) ble aggregatene ifølge oppfinnelsen redispergert i et kommersielt lavdensitets polyetylen av typen "LACQTENE 1070 MN 18" med en fluiditetsindeks ved 190°C og 2,16 kg lik 7.

Forsøk 1 gjelder lavdensitetspolyetylen som ovenfor.

Forsøk 2 medfører innarbeiding i den ovenfor angitte polymer av 20 vekt-# CaCOs"Millicarb" fra en masterblanding av typen LDPE 707, kjent for sine gode redispersjonsegenskaper.

Forsøk 3 angår innarbeiding i den ovenfor angitte polymer av 20 vekt-# CaC03fra aggregatet ifølge oppfinnelsen, fremstilt i henhold til fremgangsmåte 1 i Eksempel 1.

Forsøk 4 angår den samme type formulering som forsøk 2 men inneholder 40 vekt-# CaC03fra masterblandingen "MULTIBASE" LDPE 707.

Forsøk 5 angår den samme type formulering som Eksempel 3 men inneholder 40 vekt-& CaCO^, forutsatt at aggregatet ifølge oppfinnelsen er fremstilt i henhold til metode 1 i forsøk 1.

Alle resultater i henhold til de målte mekaniske egenskaper er oppsummert i Tabell 1 nedenfor.

I en andre gruppe forsøk 6-10 ble aggregatene Ifølge oppfinnelsen redispergert i lineær lavdensitets polyetylen "Dowlex" 2047 med en fluiditetsindeks på 2,3 (190°C, 2,16 kg).

Forsøk 6: Ren polymer.

Forsøk 7: Innarbeiding av 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av "MULTIBASE" LDPE 707 masterblanding.

Forsøk 8: Innarbeiding av 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av aggregater i henhold til oppfinnelsen, fremstilt ved hjelp av fremgangsmåte 4 i Eksempel 1.

Forsøk 9: Innarbeiding av 40 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av en "MULTIBASE" LDPE 707 A masterblanding.

Forsøk 10: Innarbeiding av 40 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av aggregatene ifølge oppfinnelsen som angitt i forsøk 8.

Alle resultater hva angår de målte mekaniske egenskaper er oppsummert i Tabell II.

I en tredje gruppe forsøk 11 til 13 ble aggregatene ifølge oppfinnelsen redispergert i høydensitets polyetylen "Hostalene" GC 7260 med en fluiditetsindeks på 8 ved 190°C og 2,16 kg.

Forsøk 11: Ren polymer

Forsøk 12: Innarbeiding av 20 vekt-# "Millicarb" ved bruk av en masterblanding "MULTIBASE" LDPE 707 A.

Forsøk 13: Innarbeiding av 20 vekt-# "Millicarb" ved bruk av aggregatene ifølge oppfinnelsen, fremstilt i henhold til metode 1 i Eksempel 1.

Alle resultater som angår de målte mekaniske egenskaper er oppsummert I Tabell III nedenfor:

I en fjerde gruppe forsøk 14 til 18 ble aggregatene ifølge oppfinnelsen redispergert i "Propatene GYM 45" homopolymer polypropoylen med en fluiditetsindeks på 15 ved 230"C og 2,16 kg sammenlignet med en masterblanding av vanlig type.

Forsøk 14: ren polymer

Forsøk 15: polymer fylt med 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av en masterblanding "MULTIBASE" PPH 7012 A.

Forsøk 16: polymer fylt med 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av aggregatene ifølge oppfinnelsen, fremstilt ved metode 4 i Eksempel 1.

Forsøk 17: polymer fylt med 40 vekt-# CaC03"Millicarb" som i forsøk 15.

Forsøk 18: polymer fylt med 40 vekt-# CaC03"Millicarb" som i forsøk 16.

Hva angår resultatene i forbindelse med de målte mekaniske egenskaper er disse oppsummert i Tabell IV nedenfor:

I en femte gruppe forsøk 19 til 23 ble aggregatene ifølge oppfinnelsen redispergert i en "Hostalene" PPR 1042 kopolymer polypropylen med en f luiditetsindeks på 4 ved 2300 C og 2,16 kg, sammenlignet med en masterblanding av vanlig type.

Forsøk 19: ren polymer

Forsøk 20: polymer fylt med 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av en masterblanding "MULTIBASE" PPC 7012 A.

Forsøk 20: polymer fylt med 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av aggregatet ifølge oppfinnelsen, fremstilt i henhold til metode 1 I eksempel 1.

Forsøk 22: polymer fylt med 40 vekt-# CaC03"Millicarb" som i forsøk 20.

Forsøk 23: polymer fylt med 40 vekt-# CaC03"Millicarb" som i forsøk 21.

Alle resultater med henblikk på de målte mekaniske egenskaper er oppsummert i Tabell V nedenfor:

Undersøkelsen av de fem ovenfor tabeller viser at, for alle forsøk som angår redispergering av aggregatene 1 følge oppfinnelsen, er bruddforlengelses- og slagkarakterlstika minst like hvis ikke overlegne de samme karakteristika bestemt på prøvene av masterblandinger på vanlig måte.

Det synes således som om redispergeringen av aggregatene ifølge oppfinnelsen er utmerket på tross av den forhøyede andel pulverformig mineralmateriale i aggregatene.

Eksempel 3

Dette eksempel viser på samme måte som Eksempel 2 den utmerkede redispergering av polyolefinpolymerer av aggregatene ifølge oppfinnelsen, fremstilt ved metode 1 i Eksempel 1 og inneholdende 88 vekt-# CaC03"Millicarb" noe som betyr 790 vektdeler/100 vektdeler polyolefin polymer og/eller -kopolymer, i henhold til oppfinnelsen, med en fluiditetsindeks på minst 50.

For dette formål ble en film med en tykkelse på 20 pm ekstrudert ved hjelp av en "ANDOUART" maskin med en skrue med diameter 40 mm, en lengde lik 18 ganger diameteren, en dyse med diameter 130 mm og en klaring på 0,5 mm. Rotasjonshastigheten for skruen var 50 til 70 omdreininger/minutt, ekstruderingstemperaturen var 190°C og inflasjonsrotasjonen var 2,4.

Maskinen ble matet suksessivt med redispersjonen alene, forsøk 24, som tjente som referanse, og så med en blanding tildannet av den samme polymer og et mineralfyllstoff, innført ved hjelp av aggregatene i følge oppfinnelsen, forsøk 25 .

Forsøk 24 ble gjennomført med en lavdensitets polyetylen med en fluiditetsindeks lik 2 (190°C, 2,16 kg), kommersielt tilgjengelig under betegnelsen "Escorene LD 104".

Forsøk 25 ble gjennomført med en blanding tildannet av det samme polyetylen og CACO3"Millicarb" i en mengde på 10 vekt-%, innarbeidet ved hjelp av aggregatene ifølge oppfinnelsen, fremstilt ved hjelp av metode 2 i Eksempel 1.

På denne måte var det mulig å ekstrudere en film av ren polymer med en tykkelse på 20 pm i løpet av 30 minutter uten at det oppsto noe brudd, forsøk 24.

På samme måte og i løpet av samme tid var det mulig å fremstille en film med det fylte polyetylen, Eksempel 25, uten at det oppsto brudd.

I og med at det Ikke kunne påvises noen skade ved en under-søkelse rent optisk med det blotte øye og ved hjelp av lupe, antydet det fravær av agglomereringer i filmen og antydet en utmerket redispergering av aggregatet ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 4

Dette eksempel, det samme som Eksempel 2 og 3, anvender forskjellige midler for ekstrudering for å observere og verifisere den gode redispersjon av aggregatene ifølge oppfinnelsen i polyolefinene som tradisjonelt fremstilles i industrien.

For dette formål ble en strimmel med tykkelse 3 mm ekstrudert igjennom en trekkeplate ved hjelp av et enkeltskrue "TOREY" ekstruder med en skruediameter lik 25 mm, en lengde på 15 ganger diameteren og en plate med lengde 16 mm og høyde 2,5 mm. Rotasjonshastigheten på skruen var 50 omdreininger/- minutt, kompresjonsforholdet var 3 og ekstruderingstemperaturen var 170°C for polyetylen og 210°C for polypropylen kopolymeren.

Ekstruderen ble suksessivt matet med redispersjonspolymer og kopolymer alene, forsøkene 26 og 29, som tjente som referan-ser, og med blandinger tildannet av den samme polymer eller kopolymer og et mineralfyllstoff, innført i form av granulat innen det generelle området (forsøkene 27 og 30) og aggregater ifølge oppfinnelsen (forsøkene 28 og 31) som anvendte 1 vekt-# CaC03, beregnet på den totale masse.

Forsøk 26 ble gjennomført med en lavdensitetspolyetylen med en fluiditetsindeks lik 7 (190°C, 2,16 kg) (LACQTENE 1070 MN 18), mens forsøk 29 ble gjennomført med en polypropylen kopolymer med en fluiditetsindeks lik 5 (230°C, 2,16 kg)-(LACQTENE 3050 MN 4).

Forsøk 27 involverte redispersjon i polyetylenet ifølge forsøk 26 av 1 vekt-# CaC03"Millicarb", innarbeidet I form av en masterblanding LDPE 707 A (MULT I BASE), mens forsøk 30 angikk redispergering av en vekt-# av det samme CaC03i polypropylen kopolymeren ifølge forsøk 29 ved bruk av den samme masterblanding.

Forsøk 28 angår redispergering i polyetylenet fra forsøk 26 av 1 vekt-# av CaCC>3 "Millicarb", innarbeidet i form av aggregatet ifølge oppfinnelsen, fremstilt ved metode 3 i Eksempel 1, mens forsøk 31 angår redispergering av 1 vekt-# av det samme CaC03i polypropylen kopolymeren fra forsøk 29 ved bruk av de samme aggregater ifølge oppfinnelsen.

Undersøkelse med et forstørrelsesglass med forstørrelse 50 ganger viste en utmerket redispergering av aggregatene ifølge oppfinnelsen, altså fravær av agglomerater, bedre enn den redispergering som ble oppnådd med masterblandingene ifølge vanlig praksis.

Eksempel 5

Dette eksempel viser den utmerkede forenlighet mellom aggregatene ifølge oppfinnelsen og redispergeringspolymerer forskjellige fra polyolefiner slik som polystyren, ABS og polyamid. Til dette formål ble standardiserte prøver fremstilt ved sprøyting, ved bruk av pressen NESTAL NEOMAT 170/190, beskrevet i Eksempel 2.

I en første gruppe forsøk 32 - 34 ble polystyren injisert ved en temperatur av 240°C.

Forsøk 32 gjelder Injeksjon av rent styren (Hostyren N 4000) med en fluiditetsindeks på 4,5 (200°C, 5 kg).

Forsøk 33 gjelder innarbeiding i det ovenfor angitte polystyren av 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av en masterblanding av kjent type fra "MULTIBASE PS 600 A".

Forsøk 34 angår innarbeiding i polystyrenet av 20 vekt-% CaC03"Millicarb" ved bruk av aggregater ifølge oppfinnelsen, fremstilt i henhold til metode 1 fremstilt i Eksempel 1.

Alle resultater i forbindelse med de målte mekaniske egenskaper er oppsummert i Tabell VI nedenfor:

I en andre gruppe forsøk 35 og 36 ble polyamidet injisert ved 240°C.

Forsøk 35 gjelder injeksjon av et rent polyamid "Ultramid B 3 K" en fluiditetsindeks på 2,6 (220°C, 2,16 kg).

Forsøk 36 gjelder innarbeiding i den nevnte polymer av 20 vekt-# CaC03"Millicarb" ved bruk av aggregater ifølge oppfinnelsen, fremstilt i henhold til metode 1 i Eksempel 1.

Alle resultater angående de målte mekaniske egenskaper er oppsummer i Tabell VII nedenfor:

Undersøkelse av den ovenfor angitte Tabell VI viser at, for alle forsøk med henblikk på redispergering av aggregater ifølge oppfinnelsen, er bruddforlengelses- og slagegenskapene i det minste like og heller overlegne de samme karakteristika som bestemmes på prøver av masterblandinger av kjent type.

Når det gjelder Tabell VII angår det ovenfor angitte forsøk redispergering i polyamider av kun aggregatene ifølge oppfinnelsen da den vanlige praksis ikke har noen masterblanding som tillater sammenligningsforsøk.

Undersøkelse av de injiserte prøver og deres mekaniske egenskaper antyder utmerket redispergering i polyamidene av mineralmaterialene som innføres ved hjelp av aggregatene ifølge oppfinnelsen.

Det er derfor klart at redispergeringen av aggregatene ifølge oppfinnelsen er utmerket I polymerer andre enn polyolefiner, og dette på tross av de forhøyede andeler pulverformig mineralmateriale i aggregatene.

Med andre ord har aggregatene ifølge oppfinnelsen vist seg å være forenelige med forskjellige termoplastiske redispergeringspolymerer I motsetning til det som er tilfelle med granulater av masterblandinger av kjent type som generelt er forenelige kun med polymerer som går inn i deres egen sammensetning.

Eksempel 6

Dette eksempel viser fremstilling av aggregater Inneholdende en progressiv vektandel mineralmateriale innenfor oppfinnelsens ramme idet slike aggregater er koherente etter fremstilling, med et plastisk utseende, og lett redispergerbare i en hvilken som helst av de ovenfor nevnte redispergeringspolymerer og/eller -kopolymerer.

For dette formål ble syv blandinger fremstilt I forsøkene 37 til 43. Sammensetningen av disse forskjellige blandinger er oppsummert i Tabell VIII nedenfor:

- Som CaC03ble det benyttet "Milicarb".

- Den Innførte polymer var kommersielt tilgjengelig "Vestoplast" 3632 med en fluiditetsindeks på 800 (140°C, 2,16 kg). - Fluidiseringsmidlet var et alkylfosfonat C14H29PO3H2.

Disse forskjellige blandinger ble fremstilt på samme måte som under metode 2 i Eksempel 1.

I visse av forsøkene 37 til 43 ble det gjort målinger på fluiditetsindeksen ved en temperatur på 140°C under en belastning på 2,16 kg med en dyse med diameter 2,9 mm og av den virkelige volumetriske masse av aggregatene ifølge oppfinnelsen, sammenlignet med den teoretiske volumetriske masse.

Alle resultater med henblikk på disse forskjellige forsøk er oppsummert i Tabell IX nedenfor.

Denne tabell viser effektiviteten ved fremstilling av aggregatene med henblikk på å kombinere en polyolefinpolymer med fluiditetsindeks på minst 50 med et fluidiseringsmiddel.

Tabellen viser også ved sammenligning av den virkelig målte volumetriske masse og den teoretiske masse, at aggregatene er vel tildannet av en plastisk og koherent pasta, noe som viser at polymeren og/eller kopolymeren ifølge oppfinnelsen tjener til å fylle mellomrommene mellom partiklene med meget kompakt struktur tildannet av det pulverformige mineralmateriale.

Alle aggregatene som angår oppfinnelsen har vist en utmerket redispergering i de ovenfor angitte redispergeringspolymerer og/eller kopolymerer, idet denne redispergering er overlegen det som oppnås med kjente masterblandinger, selv når mengdene pulverformig mineralmateriale er meget høyere (985 vektdeler/100 vektdeler polymer) enn det maksimum som benyttes tidligere (400 vektdeler/100 deler polymer). Metoden som benyttes for å prøve redispergeringen er den som er beskrevet i Eksempl 3 (ekstrudering av en 20 pm tykk film).

Eksempel 7

Dette eksempel viser fremstilling av aggregater ifølge oppfinnelsen Inneholdende forskjellige pulverformige mineralmaterialer slik som talkum, aluminiumhydrat, kalsinert kaolin, titandioksyd og så videre.

Alle aggregatene (forsøkene 44 - 53) ble fremstilt i henhold til metode 2 i Eksempel 1.

For alle disse forsøk var polyolefinpolymeren ifølge oppfinnelsen og med en fluiditetsindeks minst lik 50 en blanding av "Vestoplast" 3632 og "Vestowax" H2(polyetylenvoks) let vektforhold på 95:5.

Fluidiseringsmidlet som var det samme for alle forsøk var et alkylfosfonat med formelen C14<H>29PO3H2.

Kontrollforsøkene 44, 49 og 51 gjaldt talkum, kaolin og aluminiumhydrat og var meget vanskelige hvis ikke umulige å gjennomføre i en mengde av 800 vektdeler med henblikk på den totale formulering, I fravær av den nye kombinasjon bestående av minst et polyolefin med en fluidiseringsindeks på minst 50 og fluidiseringsmiddel.

De således fremstilte aggregater ble underkastet en måling av fluiditetsindeksen ifølge standard ASTM D 1238 ved bruk av to temperatur/belastningskombinasjoner (140°C, 2,16 kg) og (190°C, 5 kg) og ved å benytte den samme dyse.

Alle data i forbindelse med sammensetningen av aggregatene og resultatene av den målte fluiditetsindeks er oppsummert i Tabell X nedenfor.

Aggregatene ifølge oppfinnelsen i forsøkene 45, 46, 48, 50, 52 og 53 ble underkastet redispergeringsprøver som beskrevet i eksemplene 2 og 4.

Uansett pulverformig mineralmateriale viste alle de ovenfor angitte aggregater som lå innenfor oppfinnelsens ramme en utmerket redispergering i polymerene og kopolymerene så forskjellige som polyvinylklorider, de mettede polyestere slik som polyetylentereftalat, og polykarbonatene.

For dette formål ble et 2 mm tykt bånd ekstrudert gjennom en dyseplate ved hjelp av en enkeltskrue GOTTFERT ekstruder som hadde en skruediameter på 30 mm og en lengde på 35 ganger diameteren. Ekstruderingen skjedde ved den tradisjonelle omdannelsestemperatur for de forskjellige redispergeringspolymerer.

De således fremstilte strimler hadde et godt overflateutseende og en god elastisitet. Ut fra disse bånd ble det fremstilt filmer med tykkelse 100 jjm ved bruk av varmpress-Ings utstyr.

Undersøkelse av disse filmer med et forstørrelsesglass med forstørrelse 50 ganger viste meget god homogenitet for filmen og ingen agglomereringer.

Det er klart at tallrike modifikasjoner og variasjoner kan gjennomføres uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme slik den er beskrevet ovenfor og slik den er beskrevet i de ledsagende krav.

Claims (14)

1. Koherent termoplastisk aggregatblanding med et meget høyt innhold av pulverformig mineralmateriale omfattende en polyolefinpolymer eller -kopolymer eller begge deler, karakterisert ved at for at blandingen skal ha både en volumetrisk vekt nær den teoretiske volumetriske vekt for nevnte pulverformige mineralmateriale som går inn I blandingen, og en utmerket forenelighet med redisper-geringspolymeren som inneholdes i blandingen, polyolefinpolymeren eller -kopolymeren som går inn i blandingen av aggregatene i nærvær av et fluidiseringsmiddel er en termoplast av polyolefintypen, forskjellig fra polyolefiner inneholdende en polar monomer, og med et smelte- eller mykningspunkt på minst lik 60° C og en fluiditetsindeks på minst 50 i henhold til ASTM D 1238.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter: a) 19,99 til 4,05 vektdeler, beregnet på den totale mengde, av minst en termoplastisk polyolefinpolymer eller -kopolymer eller begge deler, ikke inneholdende polare monomerer, med et smelte- eller mykningspunkt på minst 60°C og en fluiditetsindeks på minst 50; b) 80 til 95 vektdeler, beregnet på den totale masse av det pulverformige mineralmateriale, utgjørende 400 til 1900 vektdeler/100 vektdeler polymer eller kopolymer eller begge deler; og c) 0,01 til 0,95 vektdeler av et fluidiseringsmiddel, beregnet på den totale vekt av blandingen.

3. Blanding Ifølge krav 1, karakterisert ved at polyolefinpolymeren eller -kopolymeren, Ikke inneholdende polare monomerer, omfatter et lavdensitets polyetylen, et rett eller forgrenet, eller et høydensitetspolyetylen, en homopolymer- eller kopolymer polypropylen, polytmtylener, en polymer av minst to av monomerene etylen, propylen og butylen, eller et polyolefin som er modifisert ved poding eller kopolymerisering.

4 . Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at polyolefinet som er modifisert ved poding eller kopolymerisering er et halogenert polyolefin, et EPDM modifisert polypropylen eller et SEBS modifisert polypropylen.

5 . Blanding ifølge krav 3, karakterisert ved at polyolefinpolymeren eller -kopolymeren som ikke inneholder polare monomerer oppnås ved sammenblanding av minst to av dem.

6. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den termoplastiske polymer eller kopolymer eller begge har et smeltepunkt eller et mykningspunkt på minst 60° C og en fluiditetsindeks på minst 200 i henhold til ASTM D 1238.

7. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det pulverformige mineralmateriale som går inn i blandingen enkeltvis eller i en blanding er et mineraloksyd eller et salt som inneholder minst et metallisk element.

8. Blanding ifølge krav 7, karakterisert ved at det pulverformige materiale er et jordalkalikarbonat, fortrinnsvis magnesiumkarbonat, et sinkkarbonat, dolomitt, kalk, magnesiumdioksyd, et sulfat av barium eller kalsium, et aluminiumhydroksyd, silisiumdioksyd, kaolin, talkum, mica, et oksyd av sink, jern, titan eller glassfibre eller kuler, eller wollastonit.

9. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at et pulverformig organisk materiale av naturlig eller syntetisk opprinnelse tilsettes til det pulverformige mineralmateriale.

10. Blanding ifølge krav 1 eller 9, karakterisert ved at det pulverformige mineralmateriale eller det organiske materiale har en dimensjon mellom 0,01 og 100 pm.

11. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at fluidiseringsmidlet tilsvarer formelen:

inneholdende minst en fri syrefunksjon der X er en karboksyl-, sulfon-, svovel-, fosfin- eller fosfonrest, (A) er etylenoksyd, (B) er propylenoksyd idet 02 (m+n) <. 24, der R er en rett eller forgrenet, mettet eller umettet alkyl-, aryl- eller alkyl-arylrest, eller en eventuelt mettet heterocyklisk forbindelse som inneholder fra 5 til 28 karbonatomer, eller et steroid.

12. Blanding ifølge krav 11, karakterisert ved at X inneholder flere syrefunksjoner av hvilke minst en er fri I det de andre er bundet til salter eller forestret via en alkohol med formelen R'-0H der R' er karbonkjede inneholdende fra 1 til 4 karbonatomer og en av restene er R.

13. Blanding ifølge krav 11, karakterisert ved at R inneholder minst en funksjonell gruppe i form av et halogen, -0H, -C00H, -C00R, -N02 , -NH2 , -C0NH2 , -CN, samt sulfon-, svovel-, fosfin- eller fosfontypegrupper.

14. Blanding Ifølge et hvilket som helst av kravene 11 til 13, karakterisert ved at resten R' er lik resten R.