NO872377L

NO872377L - Fremgangsmaate og utstyr for fremstilling av en sveiset forbindelse i termoplastisk baand.

Info

Publication number: NO872377L
Application number: NO872377A
Authority: NO
Inventors: Nelson Cheung; Robert J Kobiella
Original assignee: Signode Corp
Priority date: 1986-06-06
Filing date: 1987-06-05
Publication date: 1987-12-07
Also published as: FI872538A; EP0248295A2; AU593333B2; NZ219807A; NO872377D0; US4776905A; CA1270432A; DE3765699D1; AU7007687A; KR880000222A; EP0248295A3; FI872538A0; JPS62287811A; EP0248295B1

Description

Denne oppfinnelse angår utstyr og fremgangsmåter

for å feste sammen overlappende deler av et termoplastisk platemateriale, især bånd som brukes til å binde sammen gjenstander .

Et flertall fremgangsmåter er blitt markedsført og/eller foreslått i årenes løp for å sveise sammen overlappende deler av en strukket sløyfe med termoplastisk bånd som omslutter en gjenstand. En fremgangsmåte som anvender et oppvarmet element for å smelte et overflatelag på hver av bånddelene som så blir presset sammen mens lagene heftes sammen og nedkjøles for å danne en herdet sveising.

I en annen fremgangsmåte blir bånddelene presset sammen og et lag fra hver bånddel ved grenseflaten blir smeltet ved hjelp av ultralydenergi. Lagene blir så avkjølt og herdes mens de overlappende bånddeler forblir sammenpresset.

En annen fremgangsmåte utføres ved først å presse sammen de overlappende bånddeler og deretter frembringe en ensrettet eller fler-rettet, glidende friksjonsbevegelse mellom berøringsflatene på de overlappende bånddeler for å smelte grenseflateområdet på de overlappende bånddeler. Det smeltede grenseflateområde får så herde, men under trykk for å hefte sammen de overlappende bånddeler.

Den sistnevnte fremgangsmåte som generelt kan benev-nes som friksjons-fusjonssveising eller friksjonssveising, har vist seg å være spesielt fordelaktige med konvensjonelle, termoplastiske båndmaterialer, slik som nylon, polyester og polypropylen. Et slikt konvensjonelt bånd kommer typisk i bredder fra omtrent 5 mm til omtrent 13 mm og i tykkelser fra 0,25 mm til omtrent 0,89 mm.

Konvensjonelt produserte sveiseforbindelser i termoplastiske bånd har funnet stor kommersiell utbredelse. Imidlertid er en konvensjonell sveiseforbindelse typisk den svakeste del av en strammet båndsløyfe som er festet rundt en pakke eller annen gjenstand. Det er et kontinuerlig behov for fremgangsmåter og apparatur som er istand til å fremstille på en rutinemessig, kontinuerlig og økonomisk måte, en sveiseforbindelse som har større styrke enn konvensjonelle sveiseforbindelser i forskjellige typer bånd. Særlig er det ønskelig å fremstille en sveiseforbindelse som har en styrke som nærmer seg så langt det er mulig, båndets strekkstyrke.

En side ved oppfinnelsen er at det er oppdaget at med visse typer bånd, kan en sveiseforbindelse fremstilles med en enestående utformning som gir en forbedret skjøt med større styrke.

De ovennevnte teknikker for å fremstille en sveiseforbindelse i overlappende bånddeler, anvendes typisk av et utstyr for kontinuerlig sammenpressing av bånddelene under trykk mens de smeltede grense flatelag i båndet nedkjøles og herdes. Selv om dette kan frembringe en tilfredsstillende skjøt, er det blitt oppdaget at det kan være ønskelig å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og apparatur for å lage en sveiseforbindelse i overlappende bånddeler hvor bånddelene ikke er presset sammen ettersom de smeltede båndlag nedkjøles og herdes. Dette har en fordel ved friksjons-fusjonssveising at de nedkjølte og herdede bånddeler ikke vil forstyrres av det vibrerende element ettersom vibrasjonsamplituden blir dempet til null ved avslutning av sveisetrinnet.

En annen aktuell side ved oppfinnelsen er oppdagel-sen at det med visse typer bånd kan de ovennevnte sveiseforbindelser med større styrke oppnåes under de ovennevnte forhold hvor blant annet bånddelene ikke er sammenpresset etter at grenseflatelagene har smeltet og hvor de smeltede lag får avkjøles og herdes uten et slikt trykk.

Ifølge en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir overlappende deler med termoplastiske bånd tvunget sammen i en flate-mot-flate-berøring under trykk. Under eller før trinnet med sammenføring av bånddelene blir energien i båndddelene øket for å smelte minst en del av tykkelsen i hver bånddel ved flaten på hver bånddel. Fremgangsmåten omfatter også dannelse av flere hulrom som er fordelt over bredden av de smeltede deler nærliggende endene av de smeltede deler og som er omgitt av de smeltede deler. Trinnet med å øke energien blir så avsluttet og bånddelene ved grenseflateområdet får deretter herdes for å innkapsle hulrommene og danne sveiseforbindelsen.

Ifølge en annen side ved oppfinnelsen kan en sveise-fremgangsmåte anvendes hvor den relative bevegelse utføres mellom to bånd-gripende element for å gripe bånddelene og tvinge bånddelene til flate-mot-flate-berøring under trykk ved et grenseflateområde. Energien ved bånddelene økes tilstrekkelig ved grense flateområdet for å smelte minst en del av tykkelsen i hver bånddel ved grenseflateområdet. Deretter blir den relative bevegelse som utføres mellom de to bånd-gripende element for å løsne trykket på bånddelene mens delene fra båndpartiene smeltes hvorved bånddelene ved grenseflateområdet deretter får herdes uten trykk fra de bånd-gripende element for å danne sveiseskjøten.

Fortrinnsvis blir hulrom med noen typer bånd dannet

og innkapslet inn i og over sveisingen nærliggende sveiseendene.

Oppfinnelsen omfatter utstyr for utførelse av de ovennevnte fremgangsmåter. En foretrukket form av utstyr omfatter to bånd-gripende element mellom hvilke bånddelene kan anbringes. En lukkeanordning er tilveiebragt for utførel-se av den relative bevegelse mellom de to bånd-gripende element for å gripe bånddelene og tvinge bånddelene i flate-mot-flate-berøring under trykk ved grenseflateområdet. En anordning er tilveiebragt for å øke energien av bånddelene ved grenseflateområdet tilstrekkelig for å smelte minst en del av tykkelsen av hver bånddel ved grenseflateområdet. I en foretruk-ken utførelse av utstyret vil lukkeanordningen deretter fungere som en åpningsanordning for utførelse av den relative bevegelse mellom de to bånd-gripende element for å løsne trykket på bånddelene mens delene av båndpartiene fremdeles er smeltet slik at båndpartiene ved grenseflateområdet deretter får anledning til å herdes uten trykk fra de bånd-gripende elementer.

Fortrinsnvis blir hulrom med noen typer bånd dannet

og omkapslet inne i og over sveisingen nærliggende sveiseenden.

Tallrike andre fordeler og trekk ved oppfinnelsen

vil lett fremgå fra den følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen, fra kravene og fra de medfølgende tegninger.

I de medfølgende tegninger som danner del av spesifikasjonen, er like nummer anvendt for å benevne like deler.

Fig. 1 er et forenklet, vesentlig skjematisk perspektivriss av en form for utstyr som anvender oppfinnelsens egenskaper og som er i stand til å utføre fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen (idet det er underforstått at båndets størrelse som er vist på denne figur 1 og på de andre figurene har blitt over-drevet i forhold til innretningens komponenter slik at dette forhold ikke er i skala og ved at visse detaljer kan fremgå tydeligere), fig. 2 er et meget forstørret, fragmentert tverrsnitt av en del av utstyret på fig. 1, men hvor utstyret griper overlappende bånddeler mens en sveiseforbindelse dannes derimellom (som ikke er vist i skala), fig. 3 er et forenklet, vesentlig skjematisk perspektivriss av en andre utførelse av utstyret som anvender oppfinnelsens egenskaper og som er istand til å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 4 er et fragmentert sideriss av en del av den andre utførelse av utstyret, men hvor utstyret griper overlappende bånddeler under dannelse av en sveiseskjøt derimellom, fig. 5 er et forenklet perspektivriss av fremsiden av en foreslått, kommersiell strappemaskin som anvender en tredje, og foretrukket form av utstyret ifølge oppfinnelsen, fig. 6 er et meget forstørret, fragmentert planriss langs planet 6 - 6 på fig. 5, fig. 7 er et fragmentert tverrsnitt tatt generelt langs planet 7 - 7 på fig. 6, fig. 8 er et fragmentert tverrsnitt tatt generelt langs planet 8 - 8 på fig. 6, fig. 9 er et fragmentert redusert perspektivriss av båndgripende og festesammenstillingens komponenter i utstyret sett fra innsiden av maskinen og mot fremsiden av maskinen, fig. 10 er et fragmentert tverrsnitt langs planet 10 - 10 på fig. 6, fig. 11 er et utsprengt perspektivriss av gripe- og festesammenstillingens komponenter vist på fig. 9, fig. 12 er et perspektivriss av gripe- og festesammenstillingens komponenter vist på fig. 9 og 11, men sett fra innsiden av maskinen mot baksiden, og fig. 13 - 21 er forenklet tverrsnitt som generelt viser maskinens operasjonssekvens og især komponentene for bånd-griping og forseglingssammenstilling.

Selv om denne oppfinnelse kan ha mange forskjellige utførelser, vil spesifikasjonen og de medfølgende tegninger vise bare noen spesielle former som eksempler på bruk av oppfinnelsen. Oppfinnelsen er ikke ment å være begrenset til utførelsene som er beskrevet og omfanget av oppfinnelsen vil fremgå av de vedføyede krav.

For å lette beskrivelsen, er utstyret for oppfinnelsen beskrevet i det normale (oppadstående) driftsstilling og uttrykk slik som øvre, nedre, horisontale etc, er brukt med henvisning til denne stilling. Det vil imidlertid fremgå at utstyret for oppfinnelsen kan fremstilles, lagres, transporte-res, brukes og selges i en annen orientering enn den stilling som er beskrevet.

Utstyret for oppfinnelsen kan.brukes i en strappemaskin med visse konvensjonelle komponenter og detaljene av disse, selv om det ikke er fullstendig illustrert eller beskrevet, vil fremgå tydelig for en fagmann og som har forståelse av slike komponenters virkemåte.

Noen av figurene som viser.utførelse av utstyret, viser konstruksjonsmessige detaljer og mekaniske elementer som vil gjenkjennes av fagmannen. Imidlertid er de detaljerte beskrivelser av slike elementer ikke nødvendig for forståelse av oppfinnelsen og de blir følgelig derfor ikke presentert her.

En utførelsesfremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1 og 2 hvor utstyret er skjematisk vist og benevnt generelt ved referansenummeret 20. Utstyret 20 er ment for fremstilling av en sveiseforbindelse mellom to overlappende deler av termoplastisk plate eller et bånd S med en øvre bånddel 22 og en nedre bånddel 24. Utstyret 20 kan brukes med flere passende termoplastiske polymerer, spesielt krystal-linske, syntetiske, termoplastiske polymerer slik som poly-amider, polyestere, polyolefiner og lignende. Imidlertid kan noen av disse polymerer være mer fordelaktige, slik som det vil bli beskrevet nedenfor.

Utstyret 20 omfatter to bånd-gripende element, et øvre, bevegelig bånd-gripende element 26, og et nedre, fast bånd-gripende element 28.

Alternativt kan det bevegelige element 26 være plassert nederst og det faste element 28 plasseres øverst. Begge elementer 26 og 28 kan også være bevegelige.

Det øvre element 26 er montert til en drivstang 30 som er båret i en drivmekanisme 32 for å bevege stangen 30 og derved det øvre bånd-gripende element 26 i en horisontal retning. Selv om flere bevegelser kan brukes, er den viste bevegelse en svingbevegelse eller frem- og tilbakebevegelse. Bevegelsen er generelt på tvers i forhold til lengden av båndet S (i retninger som er vist av pilen 34).

Svingdrivmekanismen 32 er montert til en stang 36 båret i en styremekanisme 38 anbragt på et fast sted. Styremekanismen 38 kan bevege svingdrivmekanismen 32 og det til-koblede bånd-gripende element 26 oppover eller nedover i de retninger som er vist av pilen 40.

Styremekanismen 38 kan anses å fungere som en lukkeanordning for å utføre en relativ bevegelse mellom to bånd-gripende elementer 26 og 28 for å presse bånddelene sammen. Den samme styremekanisme 38 kan også anses å være en åpningsanordning for å utføre den relative bevegelse mellom elementene 26 og 28 og følgelig løsne trykket på bånddelene. Imidlertid er det å forstå at i en alternativ utførelse (ikke vist) kan elementet 28 også være bevegelig og at en separat åpnignsmekanisme (f.eks. en styremekanisme) om ønsket kan anvendes sammen med elementet 28 for å flytte det vekk fra elementet 26 for å løsne trykket.

Styremekanismen 38 kan være av hvilken som helst passende type, slik som en hydraulisk eller pneumatisk styremekanisme, en elektrisk motor, en kaminnretning eller lignende. Likeledes kan svingdrivmekanismen 32 omfatte passende konvensjonelle systemer for å utføre svingning av det bånd-gripende element 26. For eksempel kan en elektrisk motor og et tilkop-let eksentrisk drivsystem anvendes som del av mekanismen 32.

Fortrinnsvis har bunnflaten på det bånd-gripende element 26 en grov overflate eller tenner 42, og den øvre overflate av det bånd-gripende element 28 har også en grov overflate eller tenner 44. Det er ønskelig at bånddelene 22 og 24 kommer i kontakt med de bånd-gripende elementer hhv. 26 og 28 slik at den relative svingbevegelse fra én eller begge de bånd-gripende elementer vil få bånddelene til å svinge med de berørende bånd-gripende elementer og i forhold til hverandre .

Fig. 2 viser det øvre bånd-gripende element 26 beveget nedover for å presse de overlappende bånddeler til flate-mot-flate-kontakt under trykk i et grenseflateområde. Det øvre bånd-gripende element 26 kan svinge før såvel som under kontakten med den øvre bånddel 22. Alterantivt kan elementet 26 svinge bare etter at den øvre bånddel 22

er tvunget i kontakt med den nedre bånddel 24.

I alle tilfeller vil den relative glidebevegelse utføres mellom de to bånddeler 22 og 24 hvorved minst en del av tykkelsen på hver bånddel smelter ved grenseflateområdet eller,sveisingen som generelt er nevnt ved referansenummeret 46. Det må bemerkes at svingdrivmekanismen 32 som drives via det bånd-gripende element 26, fungerer som en anordning for å øke energien i bånddelene ved grenseflateområdet tilstrekkelig til å smelte minst en del av hver bånd-dels tykkelse.

Ifølge en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen økes energien i bånddelene på en slik måte at ikke bare en del av tykkelsen i hver bånddel smeltes, men at det også dannes flere hulrom 50 inn i de smeltede deler av bånddelen over bredden av grenseflateområdene. Deretter vil trinnet med økning av energien i bånddelene (f.eks. trinnet med utførelse av den relative svingning) bli avsluttet og bånddelene ved grenseflateområdet får herdes for å omkapsle hulrommene 50 og danne sveiseforbindelsen. Som forklart i detalj heretter kan slike hulrom 50 føre til at sveisingen 46 får en større styrke.

Ifølge en annen side ved oppfinnelsen kan sveisetrykket utløses mens bånddelene fremdeles er smeltet, uansett om hulrom er dannet eller ikke. Selv om denne tidlige utløsning av trykket er mot vanlig praksis og lære, har det den fordel ved friksjons-fusjonssveising at de avkjølte og herdede deler ikke vil forstyrres av vibratorelementet ettersom dets vibrasjonsamplitude blir dempet til null ved avslutning av sveisetrinnet.

I den foretrukne form av oppfinnelsen som vist på fig. 1 og 2, hvor energien økes i bånddelene gjennom svingning av et bånd-gripende element 26, løsnes det svingende bånd-gripende element 26 fra bånddelen 22 for å løsne sveisetrykket mens bånd-delene fremdeles er smeltet. Dette har blitt funnet å føre til dannelse av de ønskede hulrom 50 under visse forhold.

Fig. 3 og 4 viser en alternativ utførelse av utstyret ifølge oppfinnelsen og det alternative utstyr er benevnt generelt ved referansenummeret 20' på fig. 3. Utstyret 20' omfatter to faste elementer 49' for å være de overlappende bånddeler 22 og 24. Elementene 49' er holdt fra hverandre

for å romme bevegelsen av et nedre bånd-gripende element 28' mot og vekk fra bånddelene. Det bånd-gripende element 28' beveges oppover og nedover, i de retninger som er vist av pilen 29', ved hjelp av en passende mekanisme slik som en konvensjonell kam- eller pneumatisk styremekanisme 31',

Utstyret 20' omfatter en øvre føringsblokk 25' for

å motta et øvre bånd-gripende element 26'. Elementet 26' er glidbart anbragt i føringsblokken 25' og drives frem og tilbake på tvers av båndlengden ved hjelp av en passende eksentrisk drivmekanisme 32'.

Det må bemerkes at bunnflaten av det øvre bånd-gripende element 26' har en fordypning noe over de nedadvendte endeflater 33' på føringsblokken 25'. Når det nedre bånd-gripende element 28' således er i den nedre, tilbaketrukne stilling, vekk fra bånddelene, vil bånddelene trekke seg over føringsblokken 25' ut av berøring med det øvre, bånd-gripende element 26' på grunn av innflytelse fra gravitasjonen, eller båndets egen stivhet eller eventuell strekk. Når det er ønskelig å sveise bånddelene sammen, blir det nedre bånd-gripende element 28' løftet opp som vist på fig. 4 for å presse bånddelene mot det øvre bånd-gripende element 26' med fordypning og som drives frem og tilbake ved hjelp av den eksentriske drivenhet 32'. Sveisetrykket kan om ønsket deretter umiddelbart løsnes mens bånddelene fremdeles er smeltet.

For å oppnå dette, senkes det nedre bånd-gripende element 28' og bånddelene 22 og 24, under innflytelse av tyngdekraften, båndstrekket og/eller egen stivhet, vil bevege seg vekk fra det vibrerende bånd-gripende element 26'. Hvis denne fremgangsmåte typisk utføres på overlappende bånddeler i en strukket båndsløyfe, vil strekket i båndet hjelpe til å trekke de overlappende bånddeler hurtig vekk fra det bånd-gripende element 26' og inn i den vesentlige rette form som er vist på fig. 3.

Det er blitt funnet at den ovennevnte nye friksjons-fusjons-sveiseprosess kan anvendes for å danne hulrommet 50

i nylon og polyesterbånd og at en øket styrke i sveisingen oppnås (for valgte verdier av de andre variable slik som sveisetid, sveisetrykk og lignende). Et slikt bånd er kommersielt tilgjengelig i USA i det minste i bredder på 6 mm, 11 mm og 13 mm med en maksimumstykkelse på omtrent 0,89 mm og en minimumstykkelse mellom ca. 0,34 mm og 0,44 mm avhengig av båndtypen.

Med henvisning til fig. 2 er hulrommene 50 fordelt generelt over bredden av båndsveisingen 46 og er mer generelt konsentrert mot hver langsgående ende av sveisingen 46. I den foretrukne form av sveisingen er konsentrasjonene av hulrommene 50 i sveisingens midtre del (f.eks. en midtre 1/3 lengde av sveisingen) vesentlig mindre enn ved sveiseendene (f.eks. 1/3 lengde av sveisingen ved hver ende).

I en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen er hulrommene 50 antatt å komme fra dannelse av gassbobler under sveiseprosessen. Det er antatt at noen båndtyper inneholder betydelige mengder med et tilleggsmateriale, slik som fuktighet som kan være i gassform når bånddelene smeltes under trykk. For eksempel er polyester og polyamid-nylonbånd hygroskopiske og kan inneholde noen mengder vann.

Det er antatt at når delene fra et slikt bånd blir smeltet og er under trykk under sveisingen, vil de dannede gassbobler ha en tendens til å bli tvunget utover mot sveisingens kanter og ender. Hvis sveisetrykket avsluttes mens bånddelene fremdeles er smeltet og før alle bobler er blitt presset ut av sveiseområdet, vil de gjenværende bobler bli innkapslet inn i det herdede båndmateriale for å danne hulrommene 50.

Den nøyaktige mekanisme som disse hulrom 50 under visse forhold dannes under som beskrevet ovenfor, er ikke helt forstått, og det er ikke meningen her å bindes opp av noen teori eller en eventuell forklaring på dette. Antallet hulrom 50, hulrommenes størrelse og fordelingen av hulrommene i en spesiell sveising med forbedret styrke ifølge denne oppfinnelse, kan variere. Det er ikke mulig eller praktisk å gi nøyaktige verdier for disse egenskaper for alle sveisinger som frembringes ved å anvende fremgangsmåten og utstyret fra denne oppfinnelse. Imidlertid vil typiske foretrukne fremstillingsparametre for å fremstille en slik forbedret sveising bli beskrevet nedenfor.

Ifølge en side ved oppfinnelsen vil en sveising som dannes og som inneholder det ovennevnte hulrom 50, ha en større sveisestyrke enn styrken i en sveis som fremstilles på det samme bånd og som ikke har hulrommene 50. Sveisestyrken mellom de overlappende bånddeler er vanligvis bestemt av strekkbelastningen på de sveisede bånddeler og sammenligne belastningen ved sveisebrist med belastningen som kreves for å bryte en ny båndlengde. For eksempel varierer sveisestyrken i et vanlig kommersielt polyesterbånd typisk mellom omtrent 35 % og 55 % når slike sveisinger utføres ved konvensjonelle friksjons-fusjonsteknikker i kommersielle strappede maskiner (f.eks. kraftstrappemaskinen solgt under betegnelsen "MCD 700/300"av Signode Corporation, 3600 West Lake Avenue, Glenview, Illinois, 60025, USA). Som sammenligning har en polyester-båndsveising med hulrom 50 fremstilt som nevnt ovenfor, en forbindelsesstyrke på mellom 60 % og 80 %, eller høyere.

Det er antatt at den forbedrede forbindelsesstyrke

i sveisingen kommer fra omfordelingen av belastningene i sveisingen og at hulrommene 50 vil forårsake belastnings fordelingen. Især er det antatt at sveisinger svikter når sprek-ker dannes ved endene av sveisingen.Hulrommene er antatt å redusere belastningene ved enden av en sprekk som strekker seg inn i ett eller flere av hulrommene. Det er antatt at de mest effektive hulrom for omfordeling og redusering av belast-

ningen er de som har størst tverrsnitt på omtrent 50 % av sveisingens tykkelse. Det er videre antatt at den vesentlige reduserte konsentrasjon av hulrom midt i sveisingens lengde vil frembringe lavere nominelle belastninger i sveisingen og følgelig redusere den lokale belastning ved hulrommene som er konsentrert ved sveisingens ender.

Den nøyaktige mekanisme som virker på rommenes evne til å øke sveisestyrken, er ikke helt eller nøyaktig forstått, og er ikke meningen her å bindes opp av teori eller ved en forklaring på dette.

Så langt parametrene som påvirker den økte sveisestyrke hittil er blitt undersøkt av oppfinnerne, er det blitt funnet at den forbedrede sveisestyrke kontinuerlig kan fremstilles under visse forhold med polyesterbånd, spesielt den type polyesterbånd som selges i USA av den tidligere nevnte Signode Corporation under den kommersielle produktbenevnelse "Tenax B"-bånd. Dette er en polyetylen-tereftal-sammen-setning med en egen viskositet på omtrent 0,95. Forbedrede sveisinger er også blitt fremstilt i et polyetylen-tereftal-bånd som har egenviskositet på ca, 0,62 og som er solgt av Signo.de Corporation under produktbenevnelsen "Tenax A"-bånd. Disse materialer kan ha en varierende grad av en uaksial orientering som angir de ønskede styrker for flere spesielle strappe-anvendelser.

De forbedrede sveisestyrker er blitt oppnådd med slike bånd i de kommersielle, tilgjengelige størrelser som tidligere nevnt. De forbedrede sveisinger ble laget ved å bruke en nåværende foretrukket utførelse for igangsettelse av båndenergi, og ved at den foretrukne fremgangsmåte er friksjons-fusjonssveising. De forbedrede sveisinger er laget med sveiselengder på omtrent 16 mm og 19 mm, men det er antatt at sveiselengder som sådan ikke er kritiske. Sveisingens minimumslengde for en ønsket sveisestyrke ville blant annet avhenge av båndets bredde såvel som valgte kombinasjoner av andre sveiseparametre i fremgangsmåten, som nevnt nedenfor.

Den friksjons-fusjons-fremgangsmåte for å fremstille den forbedrede sveisestyrke inkluderer vibrereing av en av de overlappende bånddeler (på tvers av dens lengde i den foretrukne utførelse), fortrinnsvis med en frekvens mellom 300 Hz og 500 Hz under et foretrukket sveisetrykk på mellom omtrent 5,0 megapascal og 12,6 megapascal. Sveiseintervallet er fortrinnsvis mellom ca. 100 millisekunder og 800 millisekunder. Vibrasjonsamplituden er fortrinnsvis mellom ca.

0,8 mm og 2 mm. En amplitude på ca. 1,6 mm med et sveise-intervall på ca. 150 - 200 millisekunder har blitt funnet å virke godt i en prototype for en foreslått kommersiell sveise-maskin som blir beskrevet i detalj nedenfor.

Sveisetrykket utløses ved enden av sveiseintervallet når bånddelene er smeltet. Sveisingen får avkjøles i luft ved standard eller normal temperatur og trykk, fortrinnsvis i en tid på minst ca. 50 eller 60 millisekunder før noen vesentlig strekkbelastning anvendes på sveisebåndet.

Som nevnte ovenfor er rommene (som er antatt å føre til den forbedrede forbindelsesstyrke) antatt å kommme fra materialet i båndet, slik som fuktighet som danner gassbobler i det smeltede sveiseområde. Det er blitt foreslått å tilsette et slikt materiale til sveiseområdets omgivelser før eller under sveisingen.

Det er også blitt foreslått å tilsette et slikt boble-produserende materiale direkte til båndets overflate som ikke normalt inneholder et slikt materiale. For eksempel vil konvensjonelle polypropylenbånd ikke inneholde fuktighet i tilstrekkelige mengder for å danne bobler når båndet blir sveiset ifølge oppfinnelsen. Imidlertid kunne et lag med et boble-dannende materiale bli koekstruert på hver flate i et polypropylenbånd. Et slikt lag kan være et polyesterbånd-materiale som normalt inneholder en tilstrekkelig mengde med fuktighet for å danne boblene under sveiseprosessen.

I den utstrekning at sveisehulrommene 50 (fig. 2) kan oppstå fullstendig, eller delvis fra fuktighet som adsor-beres eller absorberes av båndet, kan den relative fuktighet i atmosfæren som omgir båndet under sveiseprosessen kanskje ha noen virkning. I den utstrekning det fremgår fra nylige undersøkelser, oppnås de beste sveisestyrker med et slikt bånd i en atmosfære hvor den relative fuktighet er omtrent 60 %.

Det er blitt foreslått å utvikle en kommersiell form for utstyr fra oppfinnelsen, i en automatisk strappemaskin. En foretrukket form for utstyr ifølge oppfinnelsen i en slik maskin blir beskrevet nedenfor.

Med henvisning nå til tegningene er en strappemaskin 52 vist i sin helhet på fig. 5. Båndet S blir matet til maskinen 52 fra en dispenser 53 via en oppsamler 54. Dispenseren 53 og oppsamleren 54 kan være av en passende spesiell eller konvensjonell utførelse.

Båndet S blir matet gjennom et nedre hus 55 på maskinen 52 og rundt en renne 56 på toppen av huset 55. Huset 55 danner en mottaksstasjon for en gjenstand som en gjenstand plasseres i (ikke vist på fig. 5) som skal bindes med båndet S. Rennen 56 kan være av en spesiell utførelse eller kan være av en passende konvensjonell utførelse.

I det nedre hus 55 i maskinen 52 er det passende båndmate- og strekkmekanismer (ikke vist). Slike mekanismer mater først båndet S inn i rennen 56 for å danne sløyfen og deretter strekke båndet S stramt rundt gjenstanden. Mate- og strekksammensetillingen kan være av en spesiell utførelse eller kan være av en passende konvensjonell utførelse.

En passende utførelse for en dispenser 53, oppsamler 54, renne. 56 og mate- og strekksammenstillingen er brukt i kraft-strappemaskinen solgt i USA under benevnelsen SPIRIT<TM>strappemaskin fra Signode Corporation, 3600 West Lake Avenue, Glenview, Illinois 60025, USA, og er beskrevet i "Betjening, deler og sikkerhetshåndbok" for maskinen utgitt av Signode Corporation under benevnelsen "286022", datert "8/85". De spesielle detaljer i dispenseren, oppsamleren, rennen og mate- og strekksammenstillingen danner ikke del av den foreliggende oppfinnelse.

Båndgripe- og festesammensetillingen ifølge oppfinnelsen for bruk i strappemaskinen 52 er plassert i maskinens nedre hus 55 under rennen 56 og generelt i området som iden-tifiseres av den stiplede linje 57 på fig. 5. Sammenstillingen omfatter forskjellige komponenter for ambolt, griper, underlagsplate, fjærer og vibratorsveiseplate og slike komponenter er beskrevet herunder i detalj.

Komponentene omfatter båndgripe- og festesammen-stilling for maskinen 52 og er vist i detalj på fig. 6-12. Ved den horisontale overflate av huset 55, som best vises på fig. 6-8, har båndkanalen 56 passende båndmottaksseksjoner 60 som hver danner en åpning eller kanal 62 for å motta båndet S. En hvilken som helst passende konstruksjn for båndmottaksseksjonen kan brukes, som for eksempel den som

TM

finnes i den ovennevnte SPIRIT strappemaskm markedsført i USA av Signode Corporation og beskrevet i den ovennevnte "Betjenings, deler og sikkerhetshåndbok" for denne maskin. For å beskrive oppfinnelsen er det imidlertid vist på fig. 6 . og de etterfølgende figurer, en spesiell utførelse av bånd-mottaksseks jonen 60 som har en generelt sideveis orientert U-form.

Åpningen i kanalen 62 i hver seksjon 60 er notmalt blokkert av holdeelementer 64. Disse holder båndet S i kanalen 62 når seksjonen 60 er i den stilling som er vist ved den heltrukne linje på fig. 7.

Hver båndmottaksseksjon 60 er bevegelig i retningen pilen 66 til en tilbaketrukket stilling som vist ved de brutte linjer på fig. 7. I den tilbaketrukne stilling holdes seksjonen 60 vekk fra holdeelementet 64 og båndet S kan fritt trekkes ut av åpningen 62 mot gjenstanden som skal bindes.

Anordningen for å bevege bånd-mottaksseksjonene 60 mellom de to stillinger som er vist på fig. 7, kan være av en passende konvensjonell utførelse (f.eks. elektriske solenoid-styreinnretninger, hydrauliske styreinnretninger eller andre mekaniske drivmekanismer), hvis detaljer ikke danner del av den foreliggende oppfinnelse.

For å tilveiebringe en passende bæreflate for gjenstanden som skal bindes, omfatter maskinens nedre hus 55 fortrinnsvis generelt horisontalt anordnede bæreplater 74 og 75 for pakker eller gjenstander, som hver danner en øvre horisontal flate nærliggende seksjonen 60.

En ambolt 70 er anbragt mellom to, med mellomrom anbragte båndmottaksseksjoner 60, som vist på fig. 5 og 8. Ambolten 70 er også bevegelig i den retning som er vist ved pilen 72 på fig. 6, fra en forlenget stilling over banen til båndet S, til en tilbaketrukket stilling (vist ved brutte linjer på fig. 10) som vil gjøre det mulig for båndet S, etter at båndsløyfen er blitt strukket og sveiset, til å

slå stramt oppover mot bunnen av gjenstanden som skal bindes.

Som best vist på fig. 8 og 11 danner ambolten 70 en fordypning 76 hvor det mottas en vibratorpute eller sveiseplate 78 med nedadvendende fremspringende tenner 80. Sveiseplaten 78 fungerer som et bånd-gripende element for å gripe den øvre overlappende bånddel 22 og for å utføre svingningen av bånddelen 22. I den foretrukne utførelse peker hver tann nedover omtrent 0,35 mm. Roten av hver tann i planet,

danner en rombe hvori to av de innvendige spissvinkler hver er omtrent 60°, og to innvendige spissvinkler er omtrent 120°. De fire yttersider av hver tann spisser seg innover til et punkt og har en vinkel på omtrent 60° i forhold til overflaten av sveiseplaten som inneholder tennene 80. Tennene 80 er fortrinnsvis anordnet i en jevn rekke med en avstand mellom spissene på mellom 1 mm og 2 mm.

Sveiseplaten 78 er montert for bevegelse frem og tilbake i forhold til ambolten 70 i den retning som generelt er vist på fig. 10 av pilen 84. For å oppnå dette er et kule-lager og en holdesammenstilling 86 anbragt mellom toppen av sveiseplaten 78 og den nedadvendende øvre overflate av amboltens fordypning 76.

Del av bunnen i sveiseplaten 78 hviler på en plate 88. De nedadvendte flater på ambolten 70 på hver side av amboltfordypningen 76 hviler også på platen 88. Platen 88 er anbragt på toppen av en ramme 90. Rammen 90 er svingbart montert rundt en akse 92 til en passende bærekonstruksjon (ikke vist) i maskinen 52. Rammen 90 kan svinge rundt aksen 92 mellom den forlengede stilling vist ved heltrukken linje på fig. 10 og den tilbaketrukne stilling vist ved brutte linjer på fig. 10.

En motormontering 94 er festet til rammen 90 for å bære en elektrisk motor 96. En stang 98 er festet til den nedre ende av motormonteringen 94 for å gripes av en passende mekanisme (ikke vist) for å svinge sammenstillingen for motormonteringen 94 og rammen 90 til den tilbaketrukne stilling vist ved brutte linjer på fig. 10. En slik mekanisme kan inneholde et vanlig kam-utstyr (ikke vist), og sammenstillingen kan være kontinuerlig forspent til ytterstillingen (vist ved heltrukne linjer på fig. 10) ved hjelp av en passende fjær (ikke vist). Den detaljerte utformning og spesielle konstruksjon av en slik kam og fjæranordning, eller av et annet system for å utføre svingebevegelsen fer rammen 90, danner ikke del av den foreliggende oppfinnelse.

Sveiseplaten 78 vibreres av en motor 96. For å oppnå dette omfatter motoren 96 en aksel 100 hvorpå det er montert et drivhjul 102 som vist på fig. 10 og 12. En driv-rem 104 er anbragt rundt drivhjulet 102 og et annet drivhjul 106 som er montert på en nedre ende av en eksentrisk aksel 108. Den eksentriske aksel 108 er anbragt i et hulrom 110 som strekker seg vertikalt gjennom rammen 90, er en lagerhol-der 112 montert i rammen 90 og beholder et lager 114 rundt den nedre ende av akselen 108.

Den øvre ende av akselen 108 er opphengt inne i en nållagersammenstilling 116 og har en oppadvendende, fremspringende akseldel 118 som har en langsgående akse som er sideveis forskjøvet. I den foretrukne utførelse er den eksentriske forskyvning omtrent 0,8 mm.

Den øvre akseldel 118 strekker seg gjennom en åpning 120 i platen 88, gjennom en avlang åpning 122 i sveiseplaten 78 og gjennom en åpning 124 i ambolten 70. Åpningen 120 i platen 88 og åpningen 124 i ambolten 70 er alle store nok til å romme omdreiningen av den eksentriske akseldel 118 uten for-styrrelser.

Den øvre akseldel 118 er opphengt inne i en nållagersammenstilling 126 i den avlange åpning 122 i sveiseplaten 78. Lagersammenstillingen 126 griper de oppstående sider av sveiseplatens åpning 122 som vist på fig. 10, men diameteren i lagersammenstillingen 126 er mindre enn lengden av åpningen 122 (målt langs lengden av åpningen 122 loddrett på planet på fig., 10). Således vil dreining av den eksentriske aksel 108 av den elektriske motor 96 utføre frem- og tilbakebevegelse av sveiseplaten 78 i de retninger som er vist av pilen 84.

Som best vist på fig. 8 og 11, bærer ambolten 70

også en dreibar gripepute 130. Puten 130 har én forstørret, nedre sylindrisk del 131 med nedadvendte tenner 132. Tennene 132 er lik tennene 80 på sveiseplaten 78, unntatt at hver tann 132 har en firkantet rot for å danne en pyramideform for tannen. Hver tanns overflate løper sammen til en spiss på omtrent en 45° vinkel i forhold til overflaten på griperen 130 som inneholder tennene 132.

Ytterkanten på den forstørrede, nedre sylindriske

del 131 på griperen 130 er fortrinnsvis avskrånet innover til en vinkel på 60° inkludert vinkelen i forhold til overflaten. Dette underletter passasjen på båndets fremre ende forbi griperen 130 under matning av båndet.

Den dreibare griper 130 har en oppadvendt sylindrisk del 134 som har en mindre diameter og som er mottatt i et hull 136 i ambolten 70 (fig. 8). Den sylindriske del 134 danner et ringformet spor 138 for å motta en O-ring eller fjær-ring 140 som er rommet i et hull 142 med forstørret diameter i ambolten 70. Denne sammenstilling holder den dreibare griper 130 i ambolten 70, men gjør det mulig for griperen 130 å rotere (typisk noen få grader i hver retning) under innflytelse av båndet S, ettersom båndet kommer i berøring med griperen 130 under båndsveiseoperasjonen som er beskrevet i detalj nedenfor.

Flere andre båndkontaktkomponenter er anbragt under ambolten 70 for å samvirke med ambolten 70 for å utføre spesielle operasjoner på båndet S. Disse komponenter er best vist på fig. 8 - 11.

Spesielt med henvisning til fig. 11, er det montert en føringsplate 150 til en ramme 90 og som danner mottaks-områder eller føringsbaner for en skjærekniv eller blad 154,

et forbindelses lett 156 for skjærebladet, en bånd-gripende blokk eller underlag 158, et forbindelsesledd 160 for underlaget, og en sløyfefanger 162.

Som best vist på fig. 8 og 11, er skjærebladet 154 festet til skjæreforbindelsesleddet 156 ved hjelp av to tapper 166. Skjærebladet 154 kan gli langs siden av underlaget 158

og kan, om ønsket, gli langs siden av underlagets forbindelsesledd 160.

Underlaget 158 er svingbart montert til forbindelsesleddet 160 ved hjelp av en tapp 170 (fig. 8). Underlaget 158 er således svingbart omkring en rotasjonsakse som er generelt loddrett på båndsløyfens plan som dannes i maskinen.

Som best vist på fig. 9 og 11, har underlaget 158 en generell omvendt U-utforming, og er montert til forbindelsesleddet 160 slik at underlaget 158 og forbindelsesleddet 160 samvirker for å danne en passasje 174 i båndmottaks-områdets lengde under den øvre del av underlaget 158.

Den øvre flate av underlatet 158 omfatter fortrinnsvis flere tenner 178 for å gripe båndet. Tennene 178 har fortrinnsvis den samme form som tennene 80 på den overliggende sveiseplate 78. Imidlertid er høyden på hver tann 178 på underlaget i den foreslåtte, kommersielle utførelse, omtrent 0,2 mm og det er noe mindre enn høyden på sveiseplatens tenner 80.

I den foreslåtte, kommersielle utførelse som er vist, er lengden på den tannede overflate på underlaget 158 som kontakter båndet, omtrent 19 mm. Fortrinsnvis er lengden på denne tannede bånd-gripende overflate mindre enn lengden av sveiseplaten 78 (som målt parallelt med lengden av båndet under ambolten 70).

Sveiseplaten 78 er anbragt inne i amboltens fordypning 76 slik at de nedad vendende overflater på ambolten 79

på hver ende av sveiseplaten 78 stikker nedenfor spissene av tennene 80 på sveiseplaten 78. Sveiseplaten 78 har en fordypning som er tilstrekkelig for å hindre kontakt mellom båndet og sveiseplatens tenner 80 når båndet strekkes stramt over bunnen av ambolten 70, men ellers ikke er presset mot sveiseplaten 78 ved hjelp av underlaget 158. Fordelen med dette forhold er beskrevet nedenfor under henvisning til maskinens betjening.

Underlaget 158 har også fortrinnsvis et avskrånet hjørne 182 (fig. 8). Dette gir vesentlig redusert trykk ved de delte ender av båndet under sveisetrinnet. Det er blitt funnet at denne avskrånede konstruksjon under noen driftsfor-hold og med noen typer bånd gir en noe forbedret kvalitet på sveisingen. Spesielt med polyester og polyamid-nylonbånd er det antatt at en slik utforming av underlaget fører til forbedret boble eller fordypningsdannelse ved hver ende av sveisingen nærliggende avskråningen 182.

Sløyfefangeren 162 er glidbart anbragt på platen

150 nærliggende underlaget 158. Sløyfefangeren 162 har også en oppadvendt flate med tenner 186 under den dreibare griper 130. Sløyfegripetennene 186 kan ha vesentlig samme utforming og mellomrom som underlagstennene 178, unntatt at sløyfe-fangertennene 186 fortrinnsvis kan ha en større høyde, omtrent 0,35 mm.

Skjærebladet 154 (og tilhørende skjære forbindelsesledd 156), underlagsforbindelsesleddet 160 og sløyfefangeren 162 er beveget oppover og nedover uavhengig av hverandre ved hjelp av passende mekanismer (ikke vist). Disse mekanismer kan være av hvilken som helst passende konvensjonell eller spesiell utførelse. I den foreslåtte, kommersielle utførelse av maskinen som anvender utstyret fra oppfinnelsen, er det tenkt at en slik bevegelse kan utføres med et roterende kam-sett (ikke vist) og med passende samvirkende fjærer (ikke vist) for å forspenne skjæreforbindelsesleddet 156, underlagsforbindelsesleddet 160 og sløyfefangeren 162 mot kamsettet.

For å oppnå dette kan rulleinnretninger for kam-følgeren (ikke vist) monteres på bunnen av skjæreforbindelsesleddet 156, underlagsforbindelsesleddet 160 og sløyfefangeren 162 for å gripe kamsettet. Dessuten kan underlagsforbindelsesleddet 160 være forsynt med en passende innretning med flere fjærer og en hevarm for å gjøre det mulig for kamsettet å løfte underlaget 158 mot sveiseplaten 78 med en første kraft under en periode i strappesyklusen og å løfte underlaget 158 mot sveiseplaten 78 med en andre, redusert kraft på et annet punkt i strappesyklusen. Slike fjærmekanismer sammen med kamsettmekanismen er velkjent for fagmannen. For eksempel er slike mekanismer vist i den ovennevnte "betjening, deler

TM

og sikkerhetshåndbok" for Signode Spirit strappemaskin. Slike spesielle mekanismer og den detaljerte utforming er derfor ikke noen del av den foreliggende oppfinnelse.

Med henvisning til fig. 8 og 9 blir båndet S først matet inn i maskinen 52 over skjærebladet 154. For å oppnå dette er en bevegelig båndføringskanal 202 anbragt nærliggende skjærebladet 154 (fig. 8). Kanalen 202 er svingbart montert til maskinen rundt en tapp 204. En tapp 206 stikker frem fra maskinen nedenfor kanalen 202 og gjør det mulig for kanalen 202 å svinge nedover bortenfor stillingen som er vist på fig. 8. Kanalen 202 er normalt forspent nedover mot fjæren 206 ved hjelp av en fjær 207. Fjæren 207 er festet til maskinen i den ene ende ved hjelp av en tapp 208 og er festet til den andre ende med en tapp 210 som stikker frem fra kanalen 202.

Båndet S blir først matet inn i enden av kanalen

202 langs en fast føring 210 (fig. 8). Bunnen av kanalen 202 er åpen mot enden av den faste føring 210 for å romme et hjul 212 som er montert til maskinen for dreining rundt en akse 214. Hjulet 210 kan dreie som svar på bevegelsen av båndet inn i kanalen 202, og dette reduserer friksjonsdragkraften på båndet ettersom det mates gjennom kanalen 202.

Som best vist på fig. 8, omfatter ambolten 70 en nedadvendt skråvegg 146 i den ene ende av ambolten 70 nærliggende den dreibare griper 130. Veggen 146 hjelper til å

bøye den fremre kant av båndet S nedover og inn i den nærliggende båndmottakerkanal 62 når båndet først mates under ambolten 70 og til båndmottaksseksjonen 60 i rennen 56. Etter at båndet således har vandret rundt rennen 56 og etter at den fremre, ende av båndet igjen har passert under ambolten 70 på toppen av den nedre bånddel, vil amboltveggen 146 hindre videre fremoverbevegelse av båndets fremre ende (fig. 13).

Driften av den ovennevnte, foretrukne utførelse av utstyret i den automatiske strappemaskin vil nå bli beskrevet. Det er blitt foreslått å betjene mange av maskinmekanismene gjennom et roterende sett med kammer (som kort nevnt ovenfor) styrt av en mikroprosessor (ikke vist). Styring i en automatisk strappemaskin av forskjellige bånd-gripende deler,

slik som en ambolt, skjærekniv, sløyfefanger, underlag, etc., ved hjelp av roterende kammer er en kjent, kommersiell ut-førelsesfremgangsmåte. Se for eksempel utformingen av kam-TM

styresystemet for den ovennevnte SPIRIT strappemaskin av Signode Corporation og som er beskrevet i det ovennevnte

TM

dokument "Drift, deler og sikkerhetshåndbok" for SPIRIT strappemaskin. Det henvises til dette dokument i den utstrekning det er relevant og ikke uforenlig med den foreliggende fremstilling.

Den detaljerte utførelse av kamsettmekanismen og tilhørende styresystem for betjening av den foreslåtte, kommersielle utførelse av maskinen ifølge oppfinnelsen danner ikke noen del av denne. Andre mekanismer kan brukes (f.eks. elektriske solenoid-styreinnretninger, hydrauliske eller pneumatiske styreinnretninger, separate elektriske motorer etc.). For fullstendighetens skyld blir imidlertid betjenin-gen av utstyret ifølge oppfinnelsen fremstilt heretter med henvisning til en kamsettmekanisme og tilhørende styresystem, inkludert et drivsystem, vendere og en mikroprosessor. Mekanismen er kort beskrevet, men uten henvisning til detaljerte illustrasjoner av vanlige utførelsesmåter som tør være velkjent for en vanlig fagmann.

I den foreslåtte kommersielle utførelse av maskinen som inkluderer utstyret for oppfinnelsen, er flere nærliggende kammer montert på en kamaksel for å danne kamsettet (heretter benevnt som en "kam" for enkelhetens skyls). Kamakselen dreies gjennom en omsluttende fjærkopling eller rulle-rampkopling, styrt av en mikroprosessor, og denne kopling drives av en kontinuerlig roterende mellomaksel fra en hoved-motor.

Monteringsrammen 90 for ambolten 70 er normalt fjærforspent mot kammen for å bringe ambolten 70 i stilling over båndbanen ved det bortre sted (vist ved heltrukne linjer på fig. 10). Ambolten 70 blir flyttet til den tilbaketrukne stilling ved hjelp av kammen som virker mot kraften for amboltfjæren.

Underlags forbindelsesleddet 160 og skjæreblads-forbindelsesleddet 156 er normalt fjærforspent vekk fra ambolten 70 og mot kammen. De blir løftet mot ambolten 70 ved hjelp av kammen mot kraften fra fjærene.

Sløyfefangeren 162 er normalt fjærforspent mot kraften fra sløyfefangerens fjær. Kammen kan også anvendes for å styre en eller flere vendere for å sette igang eller avslutte noen maskinoperasjoner (f.eks. de-energisering av båndmatnings- og strekkmekanismen).

Mikroprosessoren og koblingen for å drive kammen kan virke på konvensjonell måte. Generelt er den følgende drifts-måte typisk. Kamakselen er utformet for å fullføre én full rotasjon én gang under hver strappesyklus, men blir stoppet i intervaller under hver strappesyklus ved utvalgte steder som samsvarer med økninger på mindre enn en full rotasjon. For å oppnå dette bærer kamakselen hvorpå kammen er montert, flere trefftapper som er montert med mellomrom rundt kamakselens periferi (f.eks. ved 60° inkrementer eller andre inkrementer) og som dreier sammen med kamakselen. Én eller flere nærliggende følevendere er anbragt på faste steder nærliggende kamakselen for å avføle nærværet av trefftappene etter som de dreier forbi venderne under kamakselens rotasjon. Hver nærliggende vender sender et signal til mikroprosessoren når trefftappen er nærliggende venderen, men sender ikke et signal når det ikke er noen trefftapp nærliggende venderen. Signalene fra én av de nærliggende vendere kan brukes av mikroprosessoren for å telle antallet trefftapper som har dreiet forbi venderen slik at kamakselens rotasjonsstilling blir identifisert under hver trappesyklus.

Kamakselen er forbundet til drivdelen av koplingen. Drivdelen av koplingen omfatter utadvendte tenner anordnet rundt periferien som gripes av en sperrehake. Tennene kan være anordnet med mellomrom som for eksempel samsvarer med de valgte rotasjonsinkrementer fra kamakselen. Mothakene er normalt fjærforspent mot koplingens drivdel for å gripe en tann ved hver valgte inkrement fra kamakselen dreining for å hindre dreining av koplingens drivdel og følgelig kamakselen og kammen. Drivdelen av koplingen slipper når drivdelen for koplingen blir hindret fra dreining ved hjelp av den inngri-pende mothake. Mothaken kan løsnes fra en tann på clutchens drivdel ved hjelp av et elektrisk solenoid som blir energi-sert som svar på et signal fra mikroprosessoren.

Noen eller alle inkrementstoppene av kamakselen kan holdes i et tidsrom som er for-programmert i tidsystemet for mikroprosessoren. Dette "stajonære" kamtidsintervall kan holdes når en tann på koplingens drivdel er i inngrep mot den fjærforspente mothake for avsluttet regning av koplingens drivdel (og den tilkoplede kamaksel) og en av kamakselens trefftapper som er nærliggende en av venderne. Dette vil få et signal til å bli sendt av venderen til mikroprosessoren. Dette gir mikroprosessorens tidkrets et signal for å begynne tidtakingen av det programmerte intervall hvor kamakselen er stasjonær. Etter at tidsystemet har tatt tiden for slutten av intervallet, vil mikroprosessoren energisere kamkoplingens elektriske solenoid for å flytte mothaken slik at tannen løs-ner fra koplingens drivdel og gjør det mulig for koplingens drivdel igjen å dreies av den kontinuerlige dreiende koplings-drivdel.

Såsnart kamakselen begynner å rotere, vil rotasjonen av kamakselens trefftapp vekk fra den nærliggende vender få den nærliggende vender til å signalisere avslutning. Som svar på dette signal vil mikroprosessoren de-energisere koplingens elektriske solenoid som utløser den fjærforspente mothake slik at den kan gripe inn i nevnte tann på koplingens drivdel ved slutten av neste tilleggsrotasjon av kamakselen.

Om ønsket kan hvilke som helst av trefftappene ha en større bredde rundt kamakselens periferi for å holde signalet for den nærliggende vender tilstrekkelig lenge inntil to (eller flere) tenner på koplingens drivdel dreier forbi den bortkoplede mothake. I et slikt tilfelle ville kamakselen dreies inntil den bredere tapp går klar av den nærliggende vender og mothaken deretter utløses av de de-energiserte solenoid for å gripe inn i den tredje tann (eller en etter-følgende tann).

Ved begynnelsen av en ny syklus er båndet allerede på plass i rennen for å danne en sløyfe som vist på fig. 13, og den øvre overlappende bånddel 22 blir grepet av det løftede underlag 158. Den fremre ende av båndet S har stoppet mot skråveggen 146 på ambolten 70.

Med henvisning til fig. 13 betraktes så neste stilling av båndet S i maskinen. Båndet har sin fremre ende mot skråveggen 146, og det må bemerkes at båndet strekker seg med klokken under den dreibare griper 130 mellom sveiseplaten 78 og det forhøyede underlag 158, gjennom båndrennens mottaks-seksjoner 60, rundt rennen 56, tilbake under ambolten 70 under den øvre overlappende del av båndet, gjennom båndmottakspas-sasjen 174 mellom underlaget 158 og underlagsforbindelsesleddet 160, over skjærebladet 154 og inn i føringen 202.

Den øvre overlappende bånddel 22 under ambolten 70 blir grepet mot sveiseplaten 78 av underlaget 158 som er blitt løftet når kammen ble dreiet gjennom den siste tilleggsøkning i den foregående syklus. Ved slutten av den foregående syklus hadde mothaken grepet kamkoplingens drivdel for å hindre videre dreining av kamakselen. Mikroprosessoren er programmert til ikke å løsne mothaken før båndsløyfen har blitt strukket i neste strappesyklus som så igangsettes av operatøren.

Den neste strappesyklus blir igangsatt av maskin-operatøren som aktiverer en fotbryter 220 (fig. 5). Fotbryteren 220 aktiverer båndsløyfens strekkmekanisme (ikke vist) i den ovennevnte strekk- og matesamstilling (ikke vist). Den detaljerte utførelse og spesielle konstruksjon av en slik strekkmekanisme i maskinen 52 og som er beskrevet her, danner ikke del av denne oppfinnelse.

Gjenstanden som skal bindes har blitt utelatt fra fig. 13 - 20 for å underlette fremstillingen. Imidlertid er den bundne gjenstand, benevnt ved referansenummer P på fig.

21, vist på fig. 21 med den fullførte båndsløyfe på plass rundt gjenstanden.

Båndsløyfen strammes rundt gjenstanden ved å strekke båndets bakre del i en motsatt retning i forhold til båndets materetning. Denne strekkretning er vist på fig. 14 ved pil-spissene på båndet S. Ettersom sløyfen blir strukket, blir båndmottaksseksjonene 60 trukket tilbake (som vist på fig. 7) for å løsne båndet S som blir strukket stramt rundt gjenstan-dens ytre.

Typisk omfatter et båndstrekksystem en anordning for avføling av strekkraften i båndsløyfen og for å avslutte strekkprosessen når det ønskede strekknivå har blitt utløst.

Et signal er typisk gitt av en slik strekk-følerinnretning og signalet kan bearbeides av mikroprosessoren i maskinen 52 for automatisk igangsetting av neste trinn i syklusen. Som svar på et slikt signal vil en mikroprosessor energisere kammens koplingssolenoid for å løsne koplingens mothake og mulig-gjøre dreining av kammen gjennom bare et første inkrement av den fulle dreining. Ettersom kammen dreier rundt, vil den gjøre det mulig for å fjær (ikke vist) å løfte sløyfefangeren 162 for å gripe de to overlappende bånd sammen mellom sløyfe-fangeren 162 og amboltgriperen 130 som vist på fig. 15. Sløyfefangerfjæren (ikke vist) gir en passende klemkraft (f.eks. omtrent 220 - 320 kg med loddrett klemkraft når sløyfen har blitt strukket til omtrent 180 kg strekkraft).

Deretter blir båndsløyfens strekkmekanisme de-energisert av venderen som aktiveres av kammen ettersom den fortsetter å dreie rundt. Dette løsner strekket i den bakre del av båndet for å unngå å dele båndenden under etterfølgende separering av den bakre del av båndet fra den strukkede sløyfe. Etter at strekket i den bakre bånddel er blitt løsnet, vil fortsatt dreining av kammen løfte skjæreforbindelsesleddet 156 og skjærebladet 154 for å skille den bakre del av båndet som vist på fig. 16.

Når skjæreforbindelsesleddet 156 og bladet 154 er løftet for å skille båndet, vil den øvre del av skjæreforbindelsesleddet 156 tvinge den bakre del av båndet mot den øvre vegg i den svingbare båndføring 202. Dette vil tvinge båndføringen 202 til å svinge oppover mot bunnen av båndets mottaksseksjon 60. Den bakre del av båndet blir holdt av skjæreforbindelsesleddet 156 mot båndføringen 202 ettersom båndet blir separert. Dette hindrer den fremre ende av den bakre, separerte bånddel fra å gli nedover i båndføringen 202 vekk fra underlaget 158.

Som vist på fig. 17 vil deretter fortsatt dreining

av kammen få underlaget 158 til å senke seg etter båndsepa-reringen (men den roterende kam vil fortsette å holde kniven 154 i den løftede stilling). Når underlaget 158 har nådd sin laveste stilling, må det bemerkes at den nedre overlappende bånddel 24 er blitt trukket ut av passasjen 174 og er så

øverst på den tannede gripedel av underlaget 158.

Såsnart underlaget 158 senker seg vekk fra båndet som beksrevet ovenfor, vil vibratorsveisemotoren 96 (fig. 10) startes. Vibratormotoren 96 starter som svar på en vender som aktiveres av kammen. Dreining av kammen blit så avsluttet ved fullføringen av det første rotasjonsinkrement av den fjærforspente mothake som griper en tann på koplingens drivdel (med følgelig løsning av koplingens drivdel). Dette opp-står ettersom underlaget 158 nærmer seg sin nedreste stilling. I mellomtiden har den energiserte vibratormotor 96 nærmet seg sin normale rotasjonshastighet.

Vibratormotoren 96 trenger en bestemt oppstartings-periode for å nå den ønskede rotasjonshatighet for å danne sveiseforbindelsen. Tidsbestemmelsen for vibratormotorens oppstartningsintervall blir igangsatt av et vendersignal som svar på kamakselens trefftapp som stopper nærliggende venderen ved avslutning av kamakselens første rotasjonsinkrement.

Etter at kamdreiningen avsluttes, vil kammen forbli stasjonær inntil slutten av vibratormotorens oppstartningsintervall.

Ved slutten av vibratormotorens oppstartingsinter-vall vil mikroprosessoren energisere kamkoplingens solenoid for å løsne mothaken og tillate fortsatt dreining av kammen. Den roterende kam vil løfte underlaget 158 for å skyve de to bånddeler sammen mot den vibrerende sveiseplate 78 (fig. 18). kammen virker på en arm- og fjærsammenstilling (ikke vist)

som står i forbindelse med underlaget 158 for å løfte underlaget 158 mot de overlappende bånddeler og overliggende sveiseplate 78 med den ønskede kraft på mellom omtrent 5,2 megapascal og omtrent 6,9 megapascal.

Bemerk at sveiseplaten 78 svinger ettersom bånddelene blir skjøvet inn i feste mot denne. Kamdreiningen stopper ved den neste inkrementstilling når mothaken igjen griper en annen tann på kamkoplingens drivdel. Ved dette punkt vil tidtakeren i mikroprosessoren holde kammen stasjonær men ikke energisere mothakens solenoid så lenge underlaget 158 holdes i den løftede stilling (fig. 18) mens grense flateområdet i de overlappende bånd smelter. Den ønskede sveisetid i denne foreslåtte, kommersielle utførelse av maskinen er mellom omtrent 100 og 200 millisekunder. Den svingende sveiseplate 78 vibrerer den øvre bånddel på tvers av lengden mens sløyfefangeren 162 og den dreibare griper 130 vil fortsette å klemme de overlappende bånddeler sammen nærliggende sveiseplaten 78. Tverrbevegelsen av den øvre bånddel blir opptatt av den dreibare griper 130 som kan svinge rundt sin vertikale akse sammen med den øvre bånddel.

Etter at det bestemte sveisetidsintervall har utløpt, vil mikroprosessoren energisere koplingens solenoid for å løsne kamkoplingens mothake igjen for å muliggjøre dreining av kammen gjennom nytt inkrement. Dette nye inkrement i kamrotasjonen vil senke skjærebladet 154 og underlaget 158 vekk fra den vibrerende sveiseplate 78 til matestillingen som vist på fig. 19. De overlappende bånddeler i sløyfen er fremdeles grepet mellom den løftede sløyfefanger 162 og amboltgriperen 130. Siden sløyfen er under strekk, blir den strukkede, øvre overlappende bånddel 22 trukket vekk fra fordypningen i den vibrerende plate 78 slik at bånddelen 22, og den nærliggende nedre bånddel 24, vil strekke seg generelt rett over bunnen av ambolten 70.

Såsnart underlaget 158 begynner å senke seg fra den vibrerende sveiseplate 78 for å løsne trykket på båndet, vil kammen aktivere venderen for å slå av vibratormotroen 96.

I mellomtiden vil kammen fortsette å rotere mot den neste inkrementstoppstilling når bånddelene går gjennom et ned-kjølingsintervall under trykk.

Por den foreslåtte utførelse av den kommersielle maskin er kjølingsintervallet uten trykk, mellom omtrent 50 millisender og 60 millisekunder for polyesterbånd av de kommersielle størrelser som tidligere nevnt. Overflatestrekk og egenstivheten i den korte lengde av hver bånddel hindrer den nedre bånddel 24 fra å skille seg fra den øvre bånddel 22 før sveisingen herdes. Gjennom nedkjølingsintervallet uten trykk vil sløyfefangeren 162 fremdeles holde bånddelene sammen mot den dreibare griper 130. Således kan sløyfestrekket virke på den nedre bånddel 24 ved sveising. Det er således vesentlig ingen strekkraft som kan trekke bånddelene 22 og 24 fra hverandre ved sveisingen.

Under nedkjølingsintervallet vil kammen fortsette

å dreies og eventuelt få sløyfefangeren 162 til å senke seg som vist på fig. 20 ved slutten av nedkjølingsintervallet. Dette løsner de nærliggende, usveisede, overlappende bånddeler. Samtidig med igangsetning av sløyfefangerens nedsenkning, blir ambolten 70 trukket tilbake av kammen slik at den blir trukket ut av den strukkede sløyfe for å gjøre det mulig for sløyfen å slå opp mot den bundne gjenstand P som vist på fig. 21.

Kamrotasjonen avsluttes ved den neste inkrementstoppstilling av koplingens mothake når ambolten 70 når punktet for maksimal tilbaketrekning. Mikroprosessorens tidtaknings-system vil holde dette stasjonære intervall i en bestemt tids-lengde som akkurat er tilstrekkelig for å sikre at den sveisede båndsløyfe har slått opp mot bunnen av gjenstanden og for å sikre at vibrasjonsamplituden for sveiseplaten 78 er blitt dempet til null.

Etter dette intervall vil mikroprosessoren utføre momentan løsning av kammens koplingsmothake for igjen å gjøre det mulig for kammen å foreta et nytt rotasjonsinkrement.

Denne nye dreining av kammen vil drive ambolten 70 tilbake

over båndbanen. Etter at ambolten 70 vender tilbake til den forelngede stilling over båndbanen, vil koplingens mothake stoppe kamdreiningen ved slutten av rotasjonsinkrementet.

Ved dette punkt vil mikroprosessoren igangsette matning av båndet for å danne en ny sløyfe i rennen 56 (fig. 5). Dette blir utført ved å energisere en passende båndmatemekanisme (ikke vist) i båndets mate- og strekksammenstilling (ikke vist). Den detaljerte utforming og spesielle konstruksjon av en slik båndmatemekanisme for maskinen 52 som er beskrevet, danner ikke del av oppfinnelsen.

Ettersom båndet blir matet inn i rennen 56, vil den fremre ende av båndet slå mot en vanlig vender i rennen (ikke vist) på oversiden av ambolten 70. denne vender vil sette igang et tidsystem i mikroprosessoren som er programmert for å fortsette båndmatningen i en tilstrekkelig tidsperiode for å gjøre det mulig for båndet å fortsette forbi venderen, under ambolten 70 på toppen av det nedre bånd 24, og endelig å nå amboltens skråvegg 146. Ved slutten av tidsintervallet vil mikroprosessoren signalisere til båndmatemekanismen og avslutte båndmatningen.

Det ovennevnte vendersignal for rennen, i tillegg til igangsetning av mikroprosessorens tidsintervall for å oppta matning av båndet mot amboltens skråvegg 146, blir også bearbeidet av mikroprosessoren for å igangsette en ny, endelig inkrementdreining av kammen. Denne dreining av kammen vil løfte underlaget 158 for å gripe enden av den øvre bånddel 22 mot den overliggende sveiseplate 78. Fortrinnsvis virker kammen gjennom arm- og fjærsammenstillingen (ikke vist) som står i forbindelse med underlaget 158 for å løfte underlaget 158 og skyve den øvre bånddel 22 mot den overliggende sveiseplate 78 med et trykk på mellom omtrent 10,4 megapascal og 13,8 megapascal. Maskinen 52 er så klar til å begynne neste strappesyklus som kan igangsettes av operatøren som trår på fotbryteren 220 (fig. 5).

Det vil lett fremgå fra den foregående detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen og fra de illustrerte anvendelser av denne at tallrike variasjoner og modifikasjoner kan utføres uten å gå vekk fra oppfinnelsens sanne ånd og omfang av de nye konsepter eller prinsipper.

Claims

1. Utstyr (52) for fremstilling av en sveiset forbindelse (46) mellom to overlappende partier (22, 24) av termoplastisk bånd (S) hvor utstyret omfatter: A ) to båndinnkoblende deler (78, 158) mellom hvilke nevnte båndpartier (22, 24) kan anbringes, B) stengeinnretning (160) for å bevirke relativ bevegelse mellom nevnte to båndinnkoblende deler (78, 158) for å innkoble nevnte båndpartier (22, 24) og drive nevnte båndpartier (22, 24) inn i flate-mot-flate berøring under trykk i et grenseflateområde, og C) midler (96, 104, 108, 122) for å øke energien i nevnte båndpartier (22, 24) i nevnte grenseflateområde tilstrekkelig til å smelte i det minste en del av hvert båndparti (22, 249 i nevnte grenseflateområde som deretter avkjøles for å danne nevnte sveisede forbindelse (46) , KARAKTERISERT VED at det er tilveiebragt en åpningsinnretning (160) samvirkende med utsparing (76) i ambolt (70) for å bevirke relativ bevegelse mellom nevnte to båndinnkoblende deler (78, 158) for å frigjøre nevnte trykk på nevnte båndpartier (22, 24) mens nevnte deler av båndpartiene (22, 24) er smeltet slik at båndpartiene (22, 24) i grense flateområdet deretter størkner ved fravær av trykk fra nevnte båndinnkoblende deler (/8, 158) for å danne den sveisede forbindelse (46).

2. Utstyr ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at nevnte midler (96, 104, 108, 122) for å øke nevnte energi omfatter midler (96, 104, 108, 122) for oscillering av en av nevnte båndinnkoblende deler (78) i berø ring med et av nevnte båndpartier (22) for å bevirke relativ legemeglidningsbevegelse mellom nevnte båndpartier (22, 24) slik at i det minste en del av tykkelsen av hvert av nevnte båndpartier (22, 24) smelter i nevnte grenseflateområde; og nevnte åpningsinnretninger (70, 76, 160) omfatter innretning (160) for å bevirke relativ bevegelse mellom nevnte to båndinnkoblende deler (78, 158) for å bevirke frigjø ring av nevnte trykk på nevnte båndpartier (22, 24) og å bevirke frakobling mellom i det minste nevnte ene båndinnkoblende del (78) og nevnte ene båndparti (22) under oscilleringen av nevnte ene båndinnkoblende del (78) mens nevnte deler av nevnte båndpartier (22, 24) er smeltet.

3. Utstyr (52) ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at nevnte stengeinnretning (160) og nevnte åpningsinnretning (160) samvirkende med utsparing (76) og ambolt (70) omfatter en aktuator (160) som er forbundet med den andre båndinnkoblende del (158) og som har dobbeltfunksjonen for både nevnte stengeinnretning og nevnte åpningsinnretning for å bevege nevnte andre båndinnkoblende del (158) alternerende mot og bort fra nevnte ene båndinnkoblende del (78).

4. Utstyr (52) ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at det er innrettet for bruk i en båndmaskin (52) av den type som har 1) midler (55, 56) for å mate en lengde av nevnte termoplastiske bånd (S) rundt en gjenstand for å danne en sløyfe hvor nevnte ene båndparti (22) er et øvre båndparti (22) og nevnte andre båndparti (24) er et nedre båndparti (24) og hvor et bakre parti av båndet (S) strekker seg fra nevnte nedre båndparti (24), og 2) middel (55) for å trekke nevnte bakre båndparti for å stramme nevnte båndsløyfe omkring nevnte gjenstand; og videre at nevnte utstyr (52) omfatter: a) en ambolt (70) på nevnte maskin (52) nærliggende en bane hvor nevnte øvre og nedre båndpartier (22, 24) kan anbringes i overlappende forhold, idet en båndinnkoblende del (78) bæres av nevnte ambolt (70) og er montert deri for oscillering i forhold til denne; b) en sløyfegripeinnretning (162) på nevnte maskin (52) for å bli flyttet 1) bort fra nevnte ambolt (70) for å gi plass for tilførsel av nevnte øvre og nedre båndpartier (22, 24) over nevnte sløyfegripeinnretning (162) og 2) mot nevnte ambolt (70) for å gripe nevnte nedre og øvre båndpartier (22, 24) mellom nevnte ambolt og nevnte sløyfegripeinnretning (162) etter at nevnte sløyfe er strammet; og c) en bevegelig kutterinnretning (154) på nevnte maskin (52) for å skjære av nevnte bakre båndparti fra nevnte nedre båndparti (24) etter at nevnte sløyfe er strammet; og videre at nevnte andre båndinnkoblende del er beliggende mellom nevnte sløyfegriperinnretning (162) og nevnte kutterinnretning (154) for å bli flyttet av nevnte aktuator (160) i sekvenser 1) bort fra nevnte ene båndinnkoblende del (78) for å gi plass for matingen av nevnte øvre båndparti (22) mellom nevnte ene båndinnkoblende del (78) og nevnte andre båndinnkoblende del (158), 2) bort fra nevnte ene båndinnkoblende del (78) for å drive nevnte øvre båndparti (229 mot nevnte ene båndinnkoblende del (78) under stramming av nevnte båndsløyfe, 3) bort fra nevnte ene båndinnkoblende del (78) for å gi plass for an-bringelse av nevnte nedre båndparti (24) mellom nevnte øvre båndparti (22) og nevnte andre båndinnkoblende del (158), og 4) mot nevnte ene båndinnkoblende del (78) for å trykke både nevnte båndpartier (22, 24) mellom nevnte ene båndinnkoblende del (78) og nevnte andre båndinnkoblende del (158), idet nevnte andre båndinnkoblende del (158) også avgrenser et båndlengde-mottagelsesområde (174) nedenfor i det minste en del av nevnte andre båndinnkoblende del (158) for i det minste midlertidig tilpasning av nevnte nedre båndparti (24).

5. Utstyr (52) ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at nevnte sløyfegriperinnretning (162) omfatter en sløyfegriper (162) og en slø yfegripende bevegelig innretning for 1) å bevege nevnte sløyfegriper (162) mot nevnte ambolt (70) for å gripe nevnte øvre og nedre båndpartier (22, 24) mot nevnte ambolt (70) og nevnte sløyfegriper (162) etter at nevnte sløyfe er strammet, og 2) å bevege nevnte sløyfegriper (162) bort fra nevnte ambolt (70) for å frigjøre nevnte øvre og nedre båndpartier (22, 24) mellom omkring 50 milliskunder og omkring 60 millisekunder etter frakobling er utført mellom nevnte ene båndinnkoblende del (78) og nevnte øvre båndparti (22).

6. Utstyr (52) ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det omfatter en ambolt (70) som avgrenser en nedover rettet båndinnkoblende overflate (33' på fig. 4); og nevnte ene båndinnkoblende del (78) er en sveiset plate (78) montert i nevnte ambolt (70) og avgrenser en nedover-vendt båndinnkoblende overflate (80) forsenket i forhold til nevnte amboltbåndinnkoblende overflate (33' på fig. 4).

7. Utstyr (52) ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at nevnte midler (96, 104, 108, 122) for å øke energien i nevnte båndpartier (22, 24) omfatter innretninger (108, 122) for å oscillere nevnte sveiseplate (78) i nevnte ambolt (70) tverr- gående med lengden av nevnte båndpartier (22, 24) med en frekvens mellom omkring 330 hertz og omkring 400 hertz med en amplitude på mellom omkring 1 mm og omkring 2 mm i mellom omkring 100 millisekunder og omkring 150 millisekunder.

8. Utstyr (52) ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver av nevnte båndinnkoblende del (78, 158) har en båndbe-rø rende overflate (80, 178); lengden av den båndberø rende overflate (80) av en av nevnte båndinnkoblende deler (78) er større enn lengden av båndet (S) som berører overflaten (78) av den andre båndinnkoblende del (158), lengden av hver av nevnte båndberørende overflate (80, 178) måles parallelt med retningen av båndlengden; og nevnte båndberø rende overflate (178) av nevnte andre båndinnkoblende del (158) avslutter i en ende i en skrå-kant (182) som har en vinkel bort fra den båndberørende overflate (178) .

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveiset forbindelse (46) mellom to overlappende partier (22, 24) av termoplastisk bånd (S) hvor nevnte fremgangsmåte omfatter de trinn: A) å anbringe nevnte overlappende båndpartier (22, 249 mellom to båndinnkoblende deler (78, 158); B) å bevirke relativ bevegelse mellom nevnte to båndinnkoblende deler (78, 158) for å innkoble nevnte båndpartier (22, 24) og drive nevnte båndpartier (22, 24) inn i en flate-mot-flateberø ring under trykk i et grenseflateområde; C) å øke energien i nevnte båndpartier (22, 24) i nevnte grense flateområder tilstrekkelig til å smelte i det minste en del av tykkelsen av hvert båndparti (22, 24) i nevnte grenseflateområde; og D) å bevirke relativ bevegelse mellom nevnte to båndinnkoblende deler (78, 158) for å frigi nevnte båndpartier (22, 24); KARAKTERISERT VED at trinnet D) omfatter å bevirke relativ bevegelse mellom nevnte to båndinnkoblende deler (78, 158) for å frigjøre nevnte trykk på nevnte båndpartier (22, 24) mens nevnte deler av nevnte båndpartier (22, 24) er smeltet slik at nevnte båndpartier (22, 24) i nevnte grenseflateområde deretter størkner ved fravær av trykk fra nevnte båndinnkoblende deler (78, 158) for å danne nevnte sveisede forbindelse (46).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at trinnet C) omfatter å oscillere en av nevnte båndinnkoblende deler (78) i berø ring med et av nevnte båndpartier (22) for å bevirke relativ legemeglidningsbevegelse mellom nevnte båndpartier (22, 24) slik at i det minste en del av tykkelsen av hvert av nevnte båndpartier (22, 24) smelter i nevnte grenseflateområde; og trinnet D) omfatter å bevirke relativ bevegelse mellom nevnte to båndinnkoblende deler (78, 158) for å bevirke frigjøring av nevnte trykk på nevnte båndpartier (22, 24) og å bevirke frakobling mellom i det minste nevnte ene båndinnkoblende del (78) og nevnte ene båndparti (22) under oscilleringen av nevnte ene båndinnkoblende del (78) mens nevnte deler av nevnte båndpartier (22, 24) er smeltet.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at nevnte fremgangsmåte videre omfatter å tilveiebringe nevnte bånd (S) i en form som, i det minste ved nevnte grenseflateområde, har noe materiale som eksisterer som en gass når nevnte båndpartier (22, 249 er smeltet under trykk som fremsatt i trinnene B) og C); og videre at trinnet C) omfatterø kning av energien i nevnte båndpartier (22, 24) i nevnte grenseflateområder tilstrekkelig til å produsere gassformede bobler (50) av nevnte materiale i det minste i nevnte smeltede del av hvert av nevnte båndpartier (22, 24) slik at nevnte båndpartier (22, 24) i nevnte grenseflateområde deretter størkner ved fravær av trykk fra nevnte båndinnkoblende deler (78, 158) for å danne nevnte sveisede forbindelse (46) som inneholder resterende bobler (50) av nevnte materiale.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av en sveiset forbindelse (46) mellom to overlappende partier (22, 24) av termoplastisk bånd (S) omfattende de trinn A) å drive nevnte båndpartier (22, 24) inn i flate-mot-flateberøring under trykk, B) å smelte i det minste en del av tykkelsen av hvert båndparti (22, 24), og C) deretter å avkjøle nevnte båndpartier (22, 24) for å danne den sveisede forbindelse (46), KARAKTERISERT VED at trinnet B) utføres under eller før trinn A) og energien i nevnte båndpartier (22, 24) øker under trinnet B) for derved å danne et flertall hulrom (50) som er fordelt over bredden av de smeltede deler nær endene av de smeltede deler og som er omgitt av de smeltede deler som deretter størk-ner for å innkapsle hulrommene (50) og danne den sveisede forbindelse (46) .