NO160252B - Fremgangsmaate og innretning for forming og stramming av en baandsloeyfe rundt en pakke. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for forming av en båndsløyfe og fastgjøring av denne rundt en gjenstand, hvor båndet fremmates for å danne en primær sløyfe, den primære sløyfe senere utvides til en sløyfe med forutbestemt, større størrelse, relativ bevegelse bevirkes mellom den større sløyfe og gjenstanden for å anbringe den større sløyfe rundt gjenstanden, og tilstøtende, overlappende partier av båndsløyfen sammenføyes for å fastgjøre den rundt gjenstanden.

Typiske maskiner for ombinding av en pakke med en sløyfe av fleksibelt bindemateriale er beskrevet i US-patentskriftene 1 357 883, 3 146 694, 3 215 064, 3 636 861, 3 691 939, 3 875 855, 3 916 779 og 3 946 659. Disse typer av maskiner omfatter bånd-ledekonstruksjoner av forskjellige typer for å styre eller lede båndet i en sløyfe rundt pakken som skal bindes.

DE utlegningsskrift 1 153 318 viser en båndfastspen-ningsmaskin som krever faste, utadragende, store konstruk-sjoner for dannelse av en permanent renne i hvilken båndet fremmates for å danne en stor sløyfe rundt gjenstanden som skal ombindes. Den store sløyfe sammentrekkes deretter til en mindre størrelse i tett inngrep med gjenstanden. I denne innretning kan sløyfen i begynnelsen dannes bare i én stor størrelse, og tillater med andre ord ikke dannelse av en liten sløyfe og utvidelse av denne til en vilkårlig, større størrelse. Når meget små gjenstander skal ombindes ved hjelp av båndet, er innretningen forholdsvis ineffektiv ved at den store sløyfe først må dannes og deretter må sammentrekkes i vesentlig grad. I denne innretning dannes det heller ikke positivt inngrep med båndets fremre ende, slik at båndet eventuelt kan slure i rennen.

Det er også blitt frembrakt maskiner som først danner en liten sløyfe på en viss måte og som deretter forstørrer sløyfen for å passe rundt gjenstanden eller pakken som skal bindes. Noen av disse kjente metoder og maskiner, såsom de som er vist i US-patentskriftene 4 062 278, 4 077 313 og 4 079 667, innebærer innledende forming av en liten, primær båndsløyfe i eller rundt en sirkulær føring og deretter senere utvidelse av den primære sløyfe til en større diameter for tilpasning rundt pakken. Prosessen fullføresi deretter ved stramming av sløyfen rundt pakken, sammenføyning av de overlappende båndpartier og fraskillelse av den fastgjorte sløyfe fra det bakre parti av båndet. De kjente maskiner mangler imidlertid anordninger som danner positivt inngrep med båndets fremre ende og beveger denne båndende for å danne en sløyfe mens den er i sådant inngrep. Det er således mulighet for at båndet kan gli i forhold til sin føring, eller kan støtes ut av føringen på grunn av smuss eller andre fremmede materialer som kan befinne seg på eller nær føringen.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe

en fremgangsmåte og en innretning for forming av en innledende, liten sløyfe ved hjelp av en enkel og kompakt anordning som deretter kan arbeide for å utvide sløyfen til en vilkårlig ønsket, større diameter for anbringelse rundt en gjenstand.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning ved hjelp av hvilken den innledende, primære båndsløyfe kan dannes på en måte som bevirker bevegelse av båndet ved hjelp av et direkte inngrep som reduserer eller eliminerer muligheten for båndsluring mens det formes til en sløyfe.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning for forming av en sløyfe rundt en pakke, hvor fremgangsmåten og innretningen ikke krever benyttelse av store, utadragende, peri-feriske føringskonstruksjoner.

Ovennevnte formål oppnås med en fremgangsmåte av

den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de trinn

(a) at en første overflate av båndet presses med

en bevegelig pressdel eller ambolt for å presse en andre overflate av båndet mot en båndledeflate, (b) at ambolten beveges mens den presser båndet mot båndledeflaten slik at et fremre parti av båndet ledes i en lukket sløyfebane bort fra et utgangssted og deretter tilbake til utgangsstedet, og (c) at et bakre parti av båndet, mens trinn (b) utfø-res, tillates å trekkes av ambolten, men for øvrig ledes slik at en del av det bakre parti av båndet opprettholdes på et sted nær utgangsstedet, slik at båndet danner den primære sløyfe med det fremre parti av båndet anbrakt nær den nevnte del av det bakre båndparti i overlappende forbindelse.

Den ifølge oppfinnelsen tilveiebrakte innretning for forming av en båndsløyfe og fastgjøring av denne rundt en gjenstand omfatter mekanismer for 1) fremmatning av båndet for å danne en primær sløyfe, 2) senere utvidelse av den primære sløyfe til en sløyfe med forutbestemt, større størrelse,

3) tillatelse av at relativ bevegelse utføres mellom den større sløyfe og gjenstanden for å anbringe den større sløyfe rundt gjenstanden, og 4) sammenføyning av tilstøtende, overlappende partier av båndsløyfen for å fastgjøre den rundt gjenstanden, og innretningen er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at den omfatter

en båndledeflate mot hvilken båndet kan presses ved hjelp av en pressdel eller ambolt for pressing av en første overflate av båndet for å presse en andre overflate av båndet mot båndledef laten,

en anordning for å bevege ambolten mens den presser båndet mot båndledeflaten, slik at et fremre parti av båndet kan ledes i en lukket sløyfebane bort fra et utgangssted og deretter tilbake til utgangsstedet, og

en anordning for å tillate et bakre parti av båndet

å trekkes av ambolten, men for ellers å lede det bakre parti av båndet slik at en del av båndets bakre parti opprettholdes på et sted nær det nevnte utgangssted, slik at båndet danner den primære sløyfe med båndets fremre parti anbrakt nær den nevnte del av det bakre båndparti i overlappende forbindelse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der like henvisningstall er benyttet for å be-tegne like deler i de forskjellige figurer, og der fig. 1 -

6, tatt i stigende nummerorden, skjematisk illustrerer trinnene ved en fremgangsmåte for binding av en gjenstand i overensstemmelse med oppfinnelsen, fig. 7A viser et perspektivriss av en foretrukket utførelse av en innretning for bin-

ding av en gjenstand i overensstemmelse med oppfinnelsen og viser en forstørret båndsløyfe som er dannet og klar til å oppta en gjenstand som skal bindes med båndet, fig. 7B viser et forstørret, ufullstendig tverrsnittsriss av en del av innretningen på fig. 7A og viser amboltmontasjen, fig. 8-19 viser forstørrede, ufullstendige riss av amboltmon-tas jen i innretningen på fig. 7A med deler av innretningen fjernet for bedre å illustrere indre detaljer, idet rissene, tatt i stigende nummerorden, viser sekvensen for dannelse av en båndsløyfe og binding av en pakke med båndsløyfen, fig. 20 viser et sterkt forstørret perspektivriss av innretningen på fig. 7A med det ytre hus fjernet for bedre å illustrere de indre mekanismer, fig. 21 viser et ytterligere forstørret, utspilt perspektivriss av noen av mekanismene som er vist på fig. 20, idet noen av mekanismekomponentene for klarhetens skyld er utelatt, fig. 22 viser et redusert, ufullstendig planriss av innretningens indre mekanismer som er vist på fig. 20, fig. 23 viser et sterkt forstørret, ufullstendig tverrsnittsriss etter linjen 23 - 23 på fig. 22, fig. 24 viser et sterkt forstørret, ufullstendig tverrsnittsriss etter linjen 24 - 24 på fig. 21, fig. 25 viser et forstørret delriss av den øvre vippeføring og styrekammen på fig. 24, fig. 26 viser et forstørret tverrsnittsriss av amboltakselen og vippedelen på fig. 24, fig. 27 viser et forstørret, ufullstendig tverrsnittsriss av den nedre vippedel, sperrehaken og styrekammen etter linjen 27 - 27 på fig. 21, fig. 28 viser et sterkt forstørret, ufullstendig tverrsnittsriss i hovedsaken etter linjen 28 - 28 på fig. 22, og fig. 29 viser et ufullstendig tverrsnittsriss i hovedsaken etter linjen 29 - 29 på fig. 28.

Selv om oppfinnelsen er egnet for utførelse i mange forskjellige former, er det på tegningene vist o.g skal det i det følgende beskrives nærmere spesielle utførelser av meto-den og innretningen for utførelse av teknikken ifølge oppfinnelsen, idet det vil innses at den foreliggende beskrivelse skal betraktes som en eksemplifisering av prinsippene ifølge oppfinnelsen og ikke er ment å begrense oppfinnelsen til de viste utførelser.

De nøyaktige former og dimensjoner på de beskrevne komponenter er ikke vesentlige for oppfinnelsen med mindre annet er angitt, da oppfinnelsen er beskrevet.i forbindelse med utførelser som er enkle og lettfattelige.

For å lette beskrivelsen, vil den omhandlede innretning bli beskrevet i en normal driftsstilling, og sådanne uttrykk som øvre, nedre, horisontal, etc, vil bli benyttet under henvisning til denne normale driftsstilling. Det vil imidlertid innses at innretningen kan fremstilles, lagres, transporteres og selges i en orientering som er forskjellig fra den beskrevne, normale driftsstilling.

Den viste innretning har visse konvensjonelle drivmekanismer og styremekanismer hvis detaljer, selv om de ikke er fullstendig vist eller beskrevet, vil være åpenbare for de som er fagfolk på området og har forståelse av de nødvendige funksjoner av sådanne mekanismer.

En grunnleggende metode for binding av en artikkel eller pakke med en båndsløyfe i overensstemmelse med teknikken ifølge oppfinnelsen er skjematisk vist på fig. 1-6.

Fig. 1 viser en førings- eller ledeflate 100 som avgrenser en sliss 102 gjennom hvilken en stropp eller et bånd S passerer fra undersiden av ledeflaten 100. Båndet kan trekkes fra en passende kilde, såsom en båndspole, og/eller det kan fremmates ved hjelp av en passende båndmateanordning.

En pressdel eller ambolt 104 er anordnet over ledeflaten 100 og er tilpasset til å presse et inngangsparti eller fremre parti av strimmelen eller båndet S flatt mot ledeflaten 100. Ambolten 104 er fortrinnsvis montert for 360° rotasjon om en aksel 106. Ambolten 104 roteres i retning av en pil 108 på ledeflatens 100 overside og beveger derved det fremre eller ledende parti av båndet S i en bane mens båndet presses kontinuerlig mot ledeflaten 100 for å danne en primær båndsløyfe Lp slik som best vist på fig. 2.

Det fremgår av fig. 2 at båndet (engelsk: strap)

S har en flat, remliknende form med en første eller øvre overflate 110 og en andre eller nedre overflate 112. Etter hvert som den primære båndsløyfe Lp dannes, gjennomgår båndet S en vridning i et område T og den primære sløyfe Lp har en tendens til å løfte seg opp fra ledeflaten 100 og bli orientert i et i hovedsaken vertikalt plan normalt på planet for ledeflaten 100. Dette fenomen skriver seg blant annet fra båndets S stivhet og den forholdsvis lille diameter av den primære båndsløyfe Lp.

Etter hvert som båndet S beveges ved hjelp av ambolten 104 for å danne den primære båndsløyfe Lp, blir det bakre parti av båndet S under ledeflaten 100 fortrinnsvis hindret fra vridning i forhold til det fremre båndparti over ledeflaten 100, slik at vridningen T i båndet S opp-trer mellom det fremre båndparti som presses av ambolten 104, og et bakre parti av båndet som er adskilt fra det nedpres-sede eller fremre båndparti.

Rotasjon av ambolten 104 avsluttes fortrinnsvis slik at et parti av ambolten henger ut over slissen 10 2 slik som vist på fig. 3. Mens båndet S presses mot ledeflaten 100 ved hjelp av ambolten 104, blir da det bakre parti av båndet S fremmatet for å utvide den primære sløyfe Lp til en utvidet, endelig sløyfe LF som har en forutbestemt, større dimensjon. En artikkel, såsom en pakke P, beveges deretter inn i den utvidede sløyfe LF, slik som best vist på fig. 4.

Dersom den utvidede sløyfe Lp er forholdsvis stor, kan sløyfen Lp sige ned, falle sammen eller falle til den ene eller den andre side på oversiden av ledeflaten 100. I dette tilfelle kan båndet S ledes eller løftes etter ønske, for hånd eller på annen måte, for å tilveiebringe et indre sløyfeområde med en størrelse og form som er egnet til å oppta pakken P. Man må imidlertid være klar over at en sløyfe, avhengig av båndtykkelsen, kan utvides til forskjellige større diametre uten å falle sammen. En utvidet sløyfe av et forholdsvis tykt bånd kan være selvbærende dersom den ikke er for stor.

Pakken P trenger selvsagt ikke nødvendigvis å beveges inn i den utvidede sløyfe L^,. I stedet kan ledeflaten 100, og hvilke som helst tilhørende mekanismer som bærer ledeflaten 100 og sløyfen Lp, beveges for å anbringe sløyfen Lp rundt en stasjonær pakke P.

Etter at relativ bevegelse er blitt forårsaket mellom pakken P og den utvidede sløyfe Lp for å anbringe den utvidede sløyfe Lp rundt pakken P, blir under alle omstendigheter sløyfen Lp deretter strammet rundt pakken P og deretter forseglet i den strammede tilstand. Idet det henvises til fig. 5/ blir nærmere bestemt båndet S trukket tilbake, i retning av den strektegnede pil 114, for å stramme sløyfen rundt pakken P. Det skal bemerkes at ambolten 10 4 bare ligger delvis over slissen 102 og således ikke presser det fremre endeavsnitt av båndet S mot det bakre parti av båndet S slik at den hindrer tilbaketrekking av båndet S for stramming av sløyfen rundt pakken P.

I noen situasjoner, f.eks. ved binding av kompri-merte, fjærende materialer, trenger ikke båndet S nødvendig-vis å trekkes tilbake for å stramme sløyfen rundt materialet. For eksempel kan en bomullsballe i begynnelsen komprimeres kraftig ved hjelp av en passende hjelpeanordning (ikke vist) og deretter anbringes inne i båndsløyfen Lp. Deretter kan kompresjonen på bomullsballen frigjøres slik at bomullsballen utvider seg mot sløyfen Lp. Det bakre parti av båndet S ville selvsagt bli holdt igjen ved hjelp av en passende anordning for å hindre bevegelse av båndet S som reaksjon på bomullens utadrettede ekspansjonskraft.

Etter at stroppen eller båndet S er i tett inngrep med gjenstanden eller pakken som bindes, blir under alle omstendigheter det fremre ^båndparti og et tilstøtende, over-lappet parti av båndsløyfen sammenføyd for å fastgjøre sløy-

>

fen rundt gjenstanden. Det finnes mange metoder for sammen-føyning av overlappende båndsløyfeavsnitt. Dersom metallbånd benyttes, kan forseglingsløse skjøter som omfatter låsende slissdeformasjoner av båndet, benyttes. Videre kan forseg-linger eller plomberinger av hylsetypen krympes rundt de overlappende avsnitt av et metallbånd. Dersom termoplastisk bånd benyttes, kan en "sveiset" skjøt tilveiebringes ved opp-varming av de overlappende avsnitt av båndet. En sådan metode for sammenføyning av de overlappende avsnitt av et plastbånd, med en friksjonssmeltet sveiseskjøt, er vist på fig. 6. Et sveiseunderlag 118 beveges oppover ved hjelp av en passende mekanisme 120 i retning av en pil 122 slik at sveiseunderlaget 118 presses mot det bakre parti av båndet S. Det bakre parti av båndet S presses oppover mot undersiden av den overlappende, frie båndende som presses mot den del

av ambolten 104 som henger ut over slissen 10 2.

Et skjæreblad 124 kan også føres oppover ved hjelp av mekanismen 120 for å fraskille det bakre parti av båndet S fra sløyfen. Det bakre parti av båndet S må selvsagt ikke fraskilles av bladet 124 før de overlappende båndavsnitt er sikkert sammenpresset mellom ambolten 104 og sveiseunderlaget 118. For dette formål kan ambolten 104 være normalt forspent nedover (ved hjelp av en passende, ikke vist anordning) i retning mot ledeflaten 100 og også ha evne til å beveges oppover en liten avstand mot den nedadrettede forspenning. Oppadgående bevegelse av sveiseunderlaget 118 ville således

i begynnelsen presse de overlappende båndsegmenter tett mot hverandre mot ambolten 104. Ytterligere bevegelse av sveise-underlatet 118 og kniven 124 oppover ville overvinne den nedadrettede forspenning på ambolten 104 og presse ambolten oppover (i retning av pilen 126 på fig. 6). Under denne ytterligere, oppadgående bevegelse ville det bakre parti av båndet S bli fraskilt ved hjelp av kniven 124.

I den noe hevede stilling ville den del av bånd-sløyfen som ligger rundt bunnen av pakken P, ikke lenger være i kontakt med ledeflaten 100. Hurtig, oscillerende bevegelse av ambolten 104 (i retningene til den dobbelthodede pil 128 på fig. 6) ville da forårsake at båndets frie ende ble beveget frem og tilbake i forhold til det stasjonære, underliggende parti, for å frembringe varme på grunn av friksjon og bevirke grenseflatesmelting derimellom. Etter å ha holdt de overlappende båndavsnitt sammen i en tidsperiode som er tilstrekkelig til å tillate avkjøling av sveisen, nedsen-ker mekanismen 120 sveiseunderlaget 118 og kniven 124 for å tillate den båndforsyhte pakke P å fjernes.

Selv om ledeflaten 100 på fig. 1 - 6 er vist å være i hovedsaken plan, må man være klar over at ledeflaten 100 ikke trenger å være flat. Den kan være buet, bølgende, kjeglestumpformet, etc. I et sådant tilfelle kan det være nødvendig at ambolten 104 er forsynt med en kompatibel form og/eller drivmekanisme slik at ambolten 104 sporer på riktig måte på en ikke-flat overflate.

Videre trenger ikke ambolten 104 å løftes eller heves opp fra ledeflaten 100 under friksjonssveisetrinnet

(fig. 6). Hevning av ambolten 104 opp fra flaten 100 bidrar imidlertid til å sikre at båndet ikke vil bli oppvarmet på grunn av friksjon mot ledeflaten 100, og bidrar således til å sikre at smeltingen av båndmaterialet er begrenset til grenseflaten mellom de overlappende båndavsnitt i sveiseskjøt-området.

En foretrukket utførelse av en innretning for binding av en gjenstand i overensstemmelse med teknikken ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 7A - 29. Fig. 7A viser innretningen 150 i form av en forholdsvis liten disktopp-enhet (engelsk: countertop unit) som er tilpasset for binding av gjenstander eller pakker med en sløyfe av termoplastisk, flatt bånd.

Slik som best vist på fig. 7A, omfatter innretningen 150 en basis eller bunn 152, et pakkestøttebord 154, et båndspolehus 156 og et pakkepåvirket syklusbryterdeksel 158. Bordet 154 avgrenser en sliss 160 gjennom hvilken båndet S passerer fra innretningens innløp for å danne båndsløyfen. Båndet S fremmates fra et forråd eller en kilde for bånd, såsom en spole 162 i huset 156, ved hjelp av mekanismer som skal beskrives nærmere senere.

Bryterdekselet 158 kan være forsynt med to innbyr-des adskilte ribber 159 på hver side av slissen 160. Ribbene 159 rager utover over bordet 154 og kan virke slik at de tilveiebringer sidestøtte for den utvidede sløyfe av bånd S for å hindre sløyfen fra å falle til siden.

I bordet 154, nær syklusbryterdekselet 158, er anordnet en amboltmontasje 164 (fig. 7A). Slik som best vist på fig. 7B og 8, omfatter amboltmontasjen 164 en roterbar ambolt 204, en vertikalt resiprokerbar løftedel eller mateblokk 205 og en vertikalt re siprokerbar sveiseblokk 218.

Slik som best vist på fig. 8, har ambolten 204 en plate- eller skiveliknende form med en utadragende klakk eller knast 222 hvor bunnen av knasten 2 22 er serratert eller tagget for å øke gripevirkningen på båndets S øvre overflate. På toppen av ambolten 204 er montert en dekkplate 220 som har i hovedsaken sirkulær form og har større diameter enn den skiveliknende ambolt 204. Dekkplaten 220 er festet til ambolten 204 på passende måte, f.eks. ved sveising eller liming. Den sammenkoplede montasje av dekkplaten '220 og ambolten 204 er ved hjelp av en Allen-skrue (med innvendig sekskantet hode) 221 festet til en aksel 400 (fig. 21).

Slik som best vist på fig. 7B og 9, er ambolten

204 og dekkplaten 220 opptatt på en ledeflate 224 i en fordypning eller et hulrom som er avgrenset av en hellende sidevegg 226 i bordet 154. Når ambolten 20 4 og dekkplaten 220

er montert i den opptagende fordypning over ledeflaten 224, ligger dekkplatens 220 øvre overflate i flukt med bordets 154 overflate og tjener til å understøtte en pakke som er plassert på bordet. Slik det fremgår av fig. 7B, finnes det et rom mellom dekkplatens 220 omkrets og bordets 154 hellende sidevegg 226 for å gi plass for båndet S.

Slik som best vist på fig. 7B, 8. og 9, føres båndet S fra båndspolen 162 ved hjelp av bordet 154 i en passende, begrensende føring eller kanal 228. Som best vist på fig.

7B, munner kanalen 228 ut i en vertikal flate 230 nær sveiseblokken 218.

Sveiseblokken 218 og mateblokken 205 er anbrakt mellom den vertikale flate 230 og en motstående, vertikal flate 232. Både sveiseblokken 218 og mateblokken 205 er vertikalt resiprokerbare ved hjelp av mekanismer som ikke er synlige på fig. 7A - 19.

Fig. 8-19, tatt i rekkefølge i stigende nummerorden, illustrerer i detalj operasjonssekvensen for ambolten, mateblokken og sveiseblokken ved binding av en pakke P med en sløyfe av båndet S. Etter å ha beskrevet operasjonssekvensen skal mekanismene for. utførelse av operasjonen av ambolten, mateblokken og sveiseblokken beskrives i detalj under henvisning til fig. 20 - 29.

Før en pakke anbringes på innretningen 150, formes båndet S til en forholdsvis liten, primær båndsløyfe og utvides deretter til en større, endelig sløyfe med en forutbestemt størrelse som er egnet for å oppta den. pakke som skal bindes. For å danne den lille, primære båndsløyfe, mates båndet S først gjennom kanalen 228 over sveiseblokken 218 og mateblokken 205, som vist på fig. 8 og 9. Under dette trinn i sekvensen holdes både sveiseblokken 218 og mateblokken 205 i en nedre stilling under nivået av kanalen 228 og ledeflaten 224.

Etter at en forutbestemt lengde av bånd S er blitt fremmatet over mateblokken 205, heves mateblokken 205 i retning av den på fig. 10 viste pil 234, slik at et fremre avsnitt av båndet skyves oppover til nivået for ledeflaten 224. Som vist på fig. 11, nedsenkes samtidig ambolten 204 i retning av den på fig. 10 viste pil 236 og roteres i begynnelsen gjennom en forutbestemt bue i retning av pilen 238, slik at den kontakter båndet på mateblokken 205 og beveger det kontaktede parti av båndet bort fra mateblokken inn på ledeflaten 224. Som vist på fig. 12, nedsenkes deretter mateblokken 205 som vist ved pilen 240.

Ambolten 204 fortsetter å roteres på ledeflaten 224, som vist på fig. 13 - 15, for å vri båndet ved T og forme båndet S til en primær sløyfe. Under formingen av den primære sløyfe trekkes båndet S ved hjelp av ambolten 204 fra båndforrådet (i retning av pilen 242 på fig. 15). Som vist på fig. 15, forårsaker bevegelse av båndet S inn i sløyfen ved hjelp av ambolten 204 at båndsløyfen bøyes oppover bort fra ledeflaten 224.

Selv om den primære sløyfe kan formes på passende måte ved hjelp av ambolten 2 04 som trekker båndet S fra en

frittløpende tiIførselstrommel eller fra en slakk båndlengde, kan båndet S også samtidig mates positivt fremover ved hjelp av en mateanordning (såsom de samvirkende driv- eller trekkhjul 274 og 276 som skal beskrives nærmere senere under henvisning til fig. 20 og 21).

Slik som vist på fig. 7B og 16, avsluttes amboltens 2ø4 rotasjon med et parti av amboltknasten 222 liggende over ledeflaten 224 og med et parti av knasten 222 ragende utover fra flaten 230 over sveiseblokken 218. På denne måte hindres et fremre avsnitt av båndet S fra bevegelse ved at det presses mot ledeflaten 224 mens det bakre parti av båndet S for-blir fritt under ambolten 204 og over den nedsenkede sveiseblokk 218.

Idet båndets frie ende er fastholdt mot ytterligere bevegelse ved hjelp av ambolten 204, fremmates det bakre parti av båndet S i retning av pilene 243 som vist på fig. 16. Denne fremmatning av båndet S utvider den primære båndsløyfe til en større størrelse. Når båndsløyfen er blitt utvidet til den ønskede størrelse, kan pakken P innføres i sløyfen som vist på fig. 17.

En del av den utvidede sløyfe strekker seg mellom ribbene 159 på bryterdekselet 158 (fig. 7A). Dersom sløyfen har en tendens til å falle til siden i den ene eller den andre retning, vil et parti av båndet S falle mot den ene av ribbene 159. Avhengig av båndets S tykkelse og diameteren av den utvidede sløyfe, kan den ene ribbe da virke som en anordning for å hindre den utvidede sløyfe fra å falle til et fullstendig horisontalt plan på bordet 154. Sløyfen kan således "vippe" noe fra vertikalen, men den vil forbli tilstrekkelig oppstående til å lette innføring av pakken. Dersom sløyfen er så stor at den likevel faller forbi ribbene 159 til den helt horisontale stilling, kan sløyfen løftes opp manuelt etter behov for å lette pakkeinnføring.

Pakken P anbringes på riktig måte i sløyfen ved at den skyves inn i sløyfen og deretter bakover mot syklusbryterdekselet 158 (fig. 7A) som er bevegelig et lite stykke bakover. En syklusbryter SW er anbrakt bak bryterdekselet 158 (som vist på fig. 18 med bryterdekselet fjernet) og påvirkes ved hjelp av bakoverbevegelsen av dekselet 158. På-virkningen av syklusbryteren SW energiserer båndstrammings-mekanismen (beskrives nærmere senere) for å trekke tilbake det bakre parti av båndet S i retning av pilen 244, som vist på fig. 18, for å stramme sløyfen stramt rundt pakken P.

Etter at båndet S er blitt trukket tett rundt pakken P, beveges sveiseblokken 218 oppover i retning av pilen 246 (fig. 19) for å sammenpresse de overlappende sløyfebånd-avsnitt mellom sveiseblokken 218 og ambolten 204. Ambolten 204 er fortrinnsvis fjærforspent nedover mot ledeflaten og beveges oppover som reaksjon på oppadgående bevegelse av sveiseblokken 218. Ambolten 204 kan heve pakken oppover et lite stykke når ambolten presses oppover. Når sveiseblokken og ambolten beveger seg oppover med de overlappende båndavsnitt sammenpresset derimellom, fraskiller et skjæreblad eller knivblad 248 (fig. 7B og 19) det bakre parti av båndet fra båndsløyfen.

Sveiseblokken 218 heves bare et forholdsvis lite stykke over bunnen av båndledeflaten 224, til en høyde som er tilstrekkelig til å gjøre det mulig for det bakre parti av båndet S å avskjæres av knivbladet 248 og å løfte partiet av båndet S under pakken P opp fra ledeflaten 224. Deretter oscilleres ambolten 204 ved hjelp av en mekanisme som skal beskrives nærmere senere, for å bevirke en friksjonssmelte-sveis av båndet. Med den spesielle utførelse av innretningen som er beskrevet her, heves også mateblokken 20 5 når sveiseblokken heves. Sveiseblokken 218 beveges imidlertid oppover en større avstand enn mateblokken 205, slik at de overlappende båndavsnitt som er sammenpresset mellom sveiseblokken 218 og ambolten 204, går klar av både toppen av den hevede mateblokk 205 og bunnen av fordypningen, dvs. ledeflaten 224. Senere nedsenkes både mateblokken 20 5 og sveiseblokken 218 etter at friksjonssmeltesveisen er blitt fullført og tilstrekkelig avkjølt.

Ambolten 204 haves deretter til en noe mer hevet stilling ved hjelp av en passende anordning (som skal beskrives nærmere senere) mens sveiseblokken 218 nedsenkes slik at den tilveiebringer tilstrekkelig klaring for fjerning av den båndforsynte pakke fra innretningen. Denne ytterligere, oppadgående bevegelse av ambolten 204 kan løfte pakken oppover en liten tilleggsavstand.

De nye mekanismer for fremmatning og stramming av båndet S, drift av ambolten 204 og drift av mateblokken 205 og sveiseblokken 218, skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til fig. 20-29.

Fig. 20 viser innretningen 150 med bunndelen 152, bordet 154 og spolehuset 156 fjernet for bedre å vise de indre komponenter som er festet til en bunnplate 24 9. Tre separate motorer er anordnet, nemlig en båndfremmatnings- og strammemotor 250, en amboltroterende og amboltoscillerende motor 252 og en kamdrivmotor 254.

Slik som best vist på fig. 20 og 22, er båndfremmatnings- og strammemotoren 250 montert P& en plate 256 og har en utgangsaksel 258 som er lagret i en vertikal støtte-plate 260. Akselen 258 bærer et kjedehjul 26 2 (fig. 20) rundt hvilket det medføres en drivkjede 264. Drivkjeden 264 er også ført rundt et drevet kjedehjul 266 (fig. 21 og 22) som er montert på en aksel 268 som er lagret i en støttepla-te 270 (fig. 20 og 21).

På den side av støtteplaten 270 som ligger motsatt av kjedehjulet 266, bærer akselen 268 et annet tannhjul 272 og et roterbart trekkhjul eller matehjul 274 (fig. 20) som har fast akse og roterer med akselen. Nær fastakse-matehjulet 274 finnes et bevegelig trekkhjul eller matehjul 276 som er montert på og fastkilt på en aksel 278 som er lagret i en dreibar eller svingbar støtteplate 280. Støtteplaten 280 er dreibart montert via en boring 282 (fig. 21) ved hjelp av en tapp 288 (fig. 20 og 23) til en fast plate 286.

Matehjulets 276 aksel 278 bærer et tannhjul 284 for rotasjon med akselen (fig. 20). Idet det henvises til fig. 23, er platen 280 normalt forspent til en første stilling (mot høyre ved hjelp av en passende, ikke vist fjær) i hvilken tannhjulet 284 er i inngrep med tannhjulet 272 som er knyttet til matehjulet 274.

Når således tannhjulet 284 er i inngrep med tannhjulet 272, forårsaker rotasjon av akselen 268 rotasjon av tannhjulet 272 og dermed rotasjon av akselen 278. Både matehjulet 274 og matehjulet 276 er montert for rotasjon med akslene 268 hhv. 278, og således roterer matehjulene i motsatte retninger for friksjonsmessig å kontakte og trekke båndet S som medføres mellom de to matehjul. Rotasjon av motoren 250 i én retning vil forårsake at båndet S mates fremover inn i innretningen, mens rotasjon av motoren 250 i den motsatte retning vil forårsake at båndet S trekkes tilbake fra innretningen.

Platen 280 kan svinges til en andre stilling (mot venstre på fig. 23) i hvilken tannhjulet 284 er frakoplet fra tannhjulet 272. Platen 280 svinges mot venstre ved hjelp av en arm 290 som er festet til platen 280 ved hjelp av skruer 292 og 294, og som ved sin motsatte ende har en rull 296 som er montert for rotasjon om en skrue 298.

Slik som best vist på fig. 20 og 23, er rullen 296 tilpasset til å kontaktes av en kam 300 som er. dannet på en styrekamtrommel 302 som er montert for rotasjon om en kam-aksel 304. Akselen 304 er passende lagret i to oppstående støtteplater 306 og 308. Når kamtrommelen 302 roterer kammen 300 (ved hjelp av mekanismer som skal beskrives nærmere senere) for å kontakte rullen 296 på armen 290, svinges platen 280 mot venstre (slik den er vist på fig. 23) for å bevege matehjulene 274 og 276 fra hverandre. Selv om matehjulet 274 kan fortsettes å roteres ved hjelp av motoren 250, vil båndet S således ikke være i tilstrekkelig friksjonsmessig inngrep med matehjulene til å tillate fortsatt trekk av båndet S. Det roterende matehjul 274 vil bare gli mot båndet

S.

Når kammen 300 har rotert forbi rullen 296, presses platen 280 mot høyre, slik den er vist på fig. 23, ved hjelp av den ikke viste returfjær. Båndet S presses da til friksjonsmessig inngrep mellom matehjulene, og tannhjulet 284 bringes på nytt i inngrep med tannhjulet 272 slik at begge matehjul kan rotere sammen for å trekke båndet.

Slik som best vist på fig. 20 og 21, roteres styrekamtrommelen 302 ved hjelp av en kamdrivmotor 254. Spesielt har motoren 254 et utgangskjedehjul 316 rundt hvilket det medføres en drivkjede 318. På kamakselen 304 er det utenfor platen 308 montert et kjedehjul 320 rundt hvilket kjeden 318 også medføres. Akselen 304 drives således via kjeden 318 ved hjelp av motoren 254.

På kamakselen 304 er det mellom de to plater 306 og 308 montert en bryterkamtrommel 322 som roterer sammen med styrekamtrommelen 302 på kamakselen. Bryterkamtrommelen 322 omfatter en første bryterkam 331, en andre bryterkam 3 32 og en tredje bryterkam 333. På en bunnplate 336 er det montert brytere 341, 342 og 343 som er knyttet til og innrettet med respektive av bryterkammene 331, 332 og 333, for påvirkning av disse. Påvirkning av bryterne opererer de tre motorer i den riktige rekkefølge.

Den første bryter 341 er knyttet til den amboltroterende og amboltoscillerende motor 252, den andre bryter 342 opererer kamdrivmotoren 254 og den tredje bryter 34 3 opererer båndfremmatnings- og strammemotoren 250. Påvirknin-gen av bryterne ved hjelp av bryterkamtrommelen 322 og den resulterende operasjon av de individuelle motorer skal beskrives nærmere i det følgende.

Mekanismene for hevning og senkning av sveiseblokken 218 og mateblokken 205 skal nå beskrives under henvisning til fig. 7B, 21 og 28. Slik som best vist på fig. 28, holdes sveiseblokken 218 og mateblokken 205 på plass bak en plate 286 som har en avlang sliss 351 som står i forbindelse med sveiseblokken 218, og en avlang sliss 353 som står i forbindelse med mateblokken 205.

Slik som best vist på fig. 21, passerer en tapp

355 gjennom slissen 351 og er opptatt i sveiseblokken 218.

På liknende måte passerer en tapp 357 gjennom slissen 353 og er opptatt i mateblokken 205. Slik som best vist på fig. 28, bæres tappen 355 ved enden av en sveiseblokkpåvirkende arm 359 og strekker seg forbi armen 359 en avstand som er tilstrekkelig til å bære en rull 361 som er roterbart montert på tappen. Likeledes bæres tappen 35 7 på enden av en L-formet, mateblokkpåvirkende arm 36 3. Den andre ende av den L-formede arm 363 bærer en tapp 365 på hvilken det er roterbart montert en rull 36 7.

Den sveiseblokkpåvirkende arm 359 er ved hjelp av en tapp 369 svingbart montert til den vertikale sideplate 286, slik som best vist på fig. 20, og er fjærforspent nedover mot kamtrommelen 302 ved hjelp av en skruetrykkfjær 371.

Den mateblokkpåvirkende arm 36 3 er svingbart montert til den vertikale plate 286 ved hjelp av en tapp 373. Armen 36 3 er forspent innover for å holde rullen 367 mot kamtrommelen 302 ved hjelp av en fjær 375 som er montert i en fjærstøtteblokk 377, slik som best vist på fig. 20. Fjærstøtteblokken 377 er festet til den vertikale støtteplate 286 ved hjelp av en skrue 379 .

Slik som best vist på fig. 20 og 21, har kamtrommelen 30 2 en kam 380 for inngrep med rullen 36 7 på den mateblokkpåvirkende arm 36 3. På liknende måte har kamtrommelen 302 en kam 382 for inngrep med rullen 361 på den sveiseblokkpåvirkende arm 359. Rotasjon av kamtrommelen 302 ved hjelp av kamdrivmotoren 254 vil således bevirke hevning og senkning av sveiseblokken 218 og mateblokken 205 slik det er nød-

vendig under båndanbringelsessyklusen.

Den nye mekanisme for drift av ambolten 20 4 skal nå beskrives nærmere under henvisning til særlig fig. 21 og 24 - 28.

Slik som best vist på fig.. 21, er ambolten 204 sammen med dekkplaten 220 montert til en aksel 400 med en skrue 221 for rotasjon med akselen. Akselen 400 er vertikalt orientert i en boring 402 i en lagerblokk 404.. Akselen 400 er tilpasset til å rotere om sin lengdeakse og å føres vertikalt frem og tilbake langs aksen ved hjelp av mekanismer som skal beskrives nærmere nedenfor.

Vertikal bevegelse av akselen 400 og ambolten 204 bevirkes ved hjelp av styrekamtrommelen 302 via et leddsy-stem som virker på bunnen av akselen 400. Spesielt er en amboltløftekam 406 anbrakt under bunnen av akselen 400. Kammen 406 er svingbart montert på en tapp 410 som rager ut fra en fast blokk 412 (fig. 29). Som best vist på fig. 28, bærer kammens 406 øvre ende en tapp 414 på hvilken det er dreibart montert en rull 416. Rullen 416 danner kontakt med styrekamtrommelen 302 og er tilpasset til å kampåvirkes utover ved hjelp av en. kam 418 på trommelen 302. Når rullen 416 beveges utover av. kammen 418, svinger amboltløftekammen 406 (mot urviseren på fig. 28) om tappen 410 for å løfte amboltakselen 400 og ambolten 204 oppover.

Slik som best vist på fig. 21, er en skruetrykkfjær 420 montert rundt akselens 400 nedre ende. Fjærens 420 øvre ende er i inngrep med undersiden av lagerblokken 404, og fjærens 420 nedre ende hviler mot en ring 42 2 som holdes på plass på akselens 400 nedre ende ved hjelp av en stillbar holdemutter 424. Akselen er således ved hjelp av fjæren 420 normalt forspent nedover mot amboltløftekammen 406 for å holde rullen 416 i anlegg mot styrekamtrommelen 302. I denne nedsenkede stilling holdes ambolten 20 4 i anlegg mot det underliggende bånd (som vist på fig. 10). Rotasjon av styrekamtrommelen 302,. som reaksjon på styresystemet som skal beskrives i det følgende, vil imidlertid forårsake at kammen 418 påvirker kamrullen 416 og løfter amboltakselen 400 og ambolten 204 til en hevet stilling. Kraften fra fjæren 420 på akselen 400 kan justeres ved hjelp av mutteren 424.

Ambolten roteres med akselen 400 for å danne den primære båndsløyfe og oscilleres for å danne friksjonssmeltesveisen ved hjelp av motoren 252 som virker via en ny mekanisme. Idet det spesielt henvises til fig. 21 og 24, har motoren 252 en aksel 430 på hvilken det er montert en remskive 4 32 for rotasjon med akselen. En fortannet drivrem 434 medføres rundt remskiven 4 32 ved den ene ende og rundt en remskive 436 ved den andre ende. En aksel 438 er montert til remskiven 436 for rotasjon med denne. Akselen 438 roterer i to lagerstøtteblokker 440 og 442 (vist på fig. 24,

men for klarhetens skyld utelatt på fig. 21)»

Fra enden av akselen 438 rager det ut en forskjøvet eller eksentrisk, sylindrisk aksel 444. Den eksentriske aksel 444 bærer en rull 446 som kan rotere fritt på den eksentriske aksel 444. Den eksentriske aksel 444 og rullen 446 er opptatt i en åpning 448 i en vippedel 450.

Vippedélen 450 er montert på amboltakselen 400 og omfatter en énveiskopling for inngrep med akselen 400. Slik som best vist på fig. 26, kan koplingen være av den type som har foirm av et antall innadvendende koplings tenner 452 som fanger sylinderformede ruller 454 derimellom, og i hvilken tennene 452 er formet, for å tillate vippedélen 450 å dreie fritt i én retning om akselen 400 (med urviseren på fig. 26), men binder rullene 454 mot akselen 400 når vippedélen 450 dreies i den motsatte retning (mot urviseren på fig. 26), slik at vippedélen 450 og akselen 400 dermed bringes til å rotere sammen. En sådan koplingsmekanisme er av velkjent, konvensjonell konstruksjon og ytterligere beskrivelse eller illustrasjon av en sådan koplingsmekanisme er unødvendig.

Vippedelkoplingen innkoples og utkoples etter behov under amboltens rotasjon for å danane båndsløyfen, og under den senere friksjonssmeltesveisingsoscillasjon av ambolten. Denne operasjon skal beskrives nærmere etter først å ha beskrevet vippeførings- og sperrehakemekanismene som samvirker med vippedélen 450 og med styrekamtrommelen 302 for i begynnelsen å dreie ambolten gjennom en forutbestemt bue.

Slik som best vist på fig. 21, 24 og 25, er en

øvre vippeføring 456 festet til akselen 400 ved hjelp av en tapp 458 og har en utadragende klakk eller knast 460 som er tilpasset til å påvirkes av en kam 46 2 på styrekamtrommelen 302. Kammen 462 bæres på endeflaten av styrekamtrommelen 30 2 og roterer således i en sirkel som er orientert i verti-kalplanet parallelt med amboltakselens 400 lengdeakse. Når kammen 462 roteres til inngrep med knasten 460, roteres akselen 400 og ambolten 204 sammen gjennom en forutbestemt vinkel mens kammen 462 føres forbi knasten 460. Dette forårsaker bevegelse av båndet fra mateblokken 205 inn på ledeflaten 224 slik som best vist på fig. 11.

En nedre vippeføring 464 er festet til akselen 400 under vippedélen 450 ved hjelp av en tapp 466. Slik som best vist på fig. 27, avgrenser den nedre vippeføring 464 langs sin ytre omkrets et hakk eller en hake 468 for opp-tagelse og påvirkning av en pal eller sperrehake 470. Slik som best vist på fig. 24, er sperrehaken 470 nær den nedre vippeføring 464 montert ved hjelp av en tapp 472 til bunnen av et øre 474 som rager ut fra vippedélen 450.

Den ende av sperrehaken 4 70 som ligger motsatt

av hakket 468 i den nédre vippeføring, avgrenser en boring 4 76 i hvilken det er opptatt en skruetrykkfjær 4 78. Fjæren 4 78 rager ut fra boringen 4 76 og hviler mot siden av vippedélen 450 for å forspenne sperrehaken 4 70 (med urviseren slik den er vist på fig. 24 og 27) til inngrep med hakket 468 i den nedre vippeføring 464.

Idet det fortsatt henvises til fig. 21, 24 og 27, er styrekamtrommelen 302 vist å omfatte en ytterligere kam 4 80 på trommelens endeflate for inngrep med sperrehakens 470 frie ende. Liksom kammen 462 roterer kammen 480 i en sirkel i et vertikalt plan som er parallelt med amboltakselens 400 lengdeakse. Rotasjon av styrekamtrommelen 302 vil således bringe kammen 4 80 til inngrep med sperrehaken 470 for derved å frigjøre sperrehaken 470 fra hakket 468 i den nedre vippeføring 46 4.

Når sperrehaken 470 beveges av styrekamknasten 480 for å frigjøres fra hakket 468 i den nedre vippeføring

464, kan vippedélen 450 rotere fritt på amboltakselen 400

i retning med urviseren slik den er vist på fig. 24. I dette tilfelle vil rotasjon av den eksentriske aksel 444 i vippedelens åpning 448 forårsake inkremental, men ensrettet rotasjon av amboltakselen 400 om dennes lengdeakse. Dette betyr at når den eksentriske aksel 444 har rotert til den stilling som er vist på fig. 24, kommer rullen 446 som bæres på den eksentriske aksel 444, i inngrep med den venstre side av vippedelens 450 åpning 448. Dette forsøker å rotere vippedélen 450 (i retning mot urviseren slik den er vist på fig. 24). Koplingsrullene 454 er imidlertid bundet eller fastklemt mellom vippedélen 450 og amboltakselen 400, slik at akselen 400 nødvendigvis roterer mot urviseren med den innledende, inkrementale rotasjon av vippedélen 450.

Når den eksentriske aksel 444 fortsetter å rotere

i vippedelens 450 åpning 448, begynner rullen 446 på den eksentriske aksel 444 å kontakte den motsatte side av vippedélen 450 og roterer således vippedélen i den motsatte retning. I denne rotasjonsretning er koplingsrullene 454 befridd og det skjer ingen driving av amboltakselen 400 i denne retning ved hjelp av vippedélen 450. Amboltakselen 400 er følgelig stasjonær under den ene halvdel av den eksentriske aksels 44 4 rotasjonssyklus. Amboltakselen 400 drives således i halvsyklusinkrementer eller halvsyklus-tillegg bare i retning mot urviseren, slik den er vist på fig. 24, for å dreie ambolten i en sirkulær bue. Dette svarer til den amboltbevegelse som er vist på fig. 12 - 16.

Når styrekamtrommelen 302 har rotert for å bevege kammen 480 fullstendig forbi sperrehaken 4 70, returneres sperrehaken 470 ved hjelp av forspenningsfjæren 478 tilbake mot den nedre vippeførings 464 omkrets. Da imidlertid den nedre vippeføring 464 dreier med amboltakselen 400, kommer sperrehaken 4 70 ikke i inngrep i hakket 46 8 før ambolten har gjort en hel omdreining. Etter at ambolten er blitt dreid rundt til sin opprinnelige stilling, kommer sperrehaken 4 70 på nytt i inngrep i hakket 468 i den nedre vippe-føring 464.

Når sperrehaken 470 på nytt er innkoplet i hakket 46 8 i den nedre vippeføring 464, vil vippedelens 450 halv-syklusdreining i retning med urviseren ved hjelp av den eksentriske aksel 444, som vist på fig. 24, forårsake at sperrehaken 470 dreier amboltakselen 400 gjennom en liten bue i retning med urviseren. Vippedelens 450 halvsyklus-dreining i retning mot urviseren vil på den annen side forårsake at amboltakselen 400 roterer gjennom en liten bue i retning mot urviseren på grunn av koplingsinngrepet. I virkeligheten er vippedélen 450 låst mot bevegelse i forhold til akselen 400. Når sperrehaken. 470 er innkoplet, vil således rotasjon av den eksentriske aksel 444 i vippedel-åpningen 44 8 forårsake at vippedélen 450 og amboltakselen 400 vil oscillere om amboltakselens 400 lengdeakse. Denne bevegelse benyttes under friksjonssmeltesveissekvensen for å forene de overlappende båndavsnitt.

Operasjonssekvensen for én fullstendig båndanbrin-gelses- eller båndfastspenningssyklus (engelsk: strapping cycle) skal beskrives i det følgeride. En båndanbringelses-sekvens begynner med at en forstørret båndsløyfe allerede er blitt dannet like før avslutning av slutten av den foregående syklus. Den forstørrede båndsløyfe har i hovedsaken den orientering som er vist på fig. 7A.

For å innlede båndanbringelsessyklusen plasseres en pakke i den forstørrede båndsløyfe i innretningen 150 (fig. 7A) og mot syklusbryterdekselet 158. Syklusbryteren (bryteren SW på fig. 18) påvirkes ved en innadgående bevegelse av syklusbryterdekselet 158.

Syklusbryteren energiserer båndfremmatnings- og strammemotoren 250 som roterer i den båndstrammende retning for å stramme sløyfen rundt pakken. Når båndet er blitt trukket til en forutbestemt stramming, stanser båndfremmatnings- og strammemotoren 250.

En passende, konvensjonell, elektrisk styrekrets avføler stansingen av motoren 250 og energiserer kamdrivmotoren 254 for å starte rotasjon av bryterkamtrommelen 322 og styrekamtrommelen 302 med kamakselen 304. Samtidig de-energiseres båndfremmatnings- og strammemotoren 250, og en elektrisk brems (ikke vist) som er knyttet til. motoren 250, påvirkes for å opprettholde båndstrammingen rundt pakken.

Kamdrivmotoren 254 roterer for å drive kamakselen 304 i retning med urviseren på fig. 28. Innretningens operasjonssekvens utføres innenfor en eneste 360 graders omdreining av kamakselen 304 slik som beskrevet i detalj i det følgende.

For beskrivelsesformål betegnes kamakselens 304 rotasjon som om den har en rotasjonsreferansestilling på

0 grader ved begynnelsen av den siste halvdel av den foregående båndanbringelsessyklus. I den siste halvdel av den foregående båndanbringelsessyklus hadde kamakselen 30 4 rotert fra referansestillingen på 0 grader til 150 grader av en fullstendig omdreining under dannelsen av en ny, utvidet båndsløyfe som vist på fig. 7A.

Med kamakselen 304 rotert 150 grader, hvor den utvidede sløyfe er klar til å oppta en pakke, sies kamakselen 304 å være i "utgangsstillingen" (engelsk: "home position") og innretningen er klar til å begynne en ny pakkingssyklus.

Når en ny pakke anbringes i sløyfen for å påvirke kamdrivmotoren 254, begynner kamakselen 304 å rotere fra "utgangsstillingen" på 150 grader.

Når akselen 304 roterer fra "utgangsstillingen", roterer både styrekamtrommelen 302 og bryterkamtrommelen 322 sammen med akselen. Etter at styrekamtrommelen 302 har rotert til 160 grader av en full omdreining (dvs. 160 grader fra referansestillingen), begynner den nedadbuede ende av kammen 380 (fig. 21 og 28) å bevege seg forbi rullen 367 på den mateblokkpåvirkende arm 363. Påvirkningsarmens fjær 3 75 dreier da armen 363 ora dennes dreietapp 373 for å heve mateblokken 205 til den hevede eller løftede stilling. Ved 174 graders kamakselrotasjon fra referansestillingen er mateblokken 205 fullstendig hevet. Ved 174 graders kamakselrotasjon begynner også kammen 382 å kontake rullen 361 for å heve sveiseblokken 218. Ved 195 graders kamakselrotasjon fra referansestillingen er sveiseblokken 218 blitt hevet til maksimal hevning eller løfting. Ved denne maksimale hevning ligger toppen av sveiseblokken 218 høyere enn toppen av mateblokken 205 og har presset de overlappende båndavsnitt oppover mot undersiden av ambolten 20 4 som vist på fig. 19.

Den oppadgående bevegelse av sveiseblokken 218 hever dessuten ambolten 20 4 et lite stykke (mot forspennin-gen av trykkfjæren 420 ved bunnen av amboltakselen 400).

Den oppadgående bevegelse av ambolten 204 tillater de overlappende båndavsnitt å løftes opp fra båndfordypnings-ledeflaten 224. Under den felles oppadgående bevegelse av sveiseblokken 218 og ambolten 204 fraskiller skjærebladet 248 det bakre parti av båndet.

Ved 195 graders kamakselrotasjon er bryteren 341 påvirket av sin tilhørende kam 331 (fig. 20) for å energisere den amboltroterende og amboltoscillerende motor 252 for å sammensveise sløyfens overlappende båndavsnitt. I denne sveisestilling er sperrehaken 4 70 i inngrep med den nedre vippeførings hakk 468 (fig. 24 og 27), slik at vippedélen 450 er låst til amboltakselen 400 som et resultat av de kom-binerte begrensninger eller låsevirkninger av sperrehaken og vippedelkoplingen. Slik som beskrevet i detalj foran, vil således rotasjon av den eksentriske aksel 444 i vippedélen 450 ved hjelp av motoren 252 forårsake oscillasjon av akselen 400 og den til denne knyttede ambolt 204 for å forårsake friksjonssmeltesveising. Når sveisen dannes, er ambolten 204 og sveiseblokken 218 i den stilling som er generelt vist på fig. 19.

Amboltoscillasjonens amplitude er fortrinnsvis ca. 3,2 mm og oscillasjonsfrekvensen er fortrinnsvis mellom 5000 og 6000 Hz. Under disse forhold oscilleres akselen og ambolten fortrinnsvis i ca. 0,25 sekunder for å forårsake friksjonssmeltesveising av de overlappende båndavsnitt.

Når bryterkammen 331 passerer bryteren 341 ved

295 graders kamakselrotasjon, utløses bryteren 341 (dvs. nullstilles) for å deenergisere den amboltdreiende og amboltoscillerende motor 252. Selv om ambolten 204 ikke lenger oscilleres, holdes sveiseblokken 218 og ambolten 204 i sine hevede stillinger med de overlappende båndavsnitt sammenpresset derimellom mens sveisen avkjøles. Denne holdeperiode er

fortrinnsvis ca. 0,1 sekund.

Ved 315 graders kamakselrotasjon presses sveiseblokken 218 nedover og bort fra det sveisede bånd. Nærmere bestemt føres kammen 382 forbi rullen 361 for å tillate rullen 361 å presses innover mot styrekamtrommelen 302 ved hjelp av fjæren 371 (fig. 20). Dette medfører at sveiseblokken 218 trekkes nedover mot den nedsenkede stilling. Sveiseblokken når dén laveste stilling etter at styrekamtrommelen 302 har rotert 330 grader fra referansestillingen.

Når sveiseblokken 218 begynner å bevege seg til den nedsenkede stilling, ved 315 grader av en hel kamaksel-rotas jon, begynner ambolten 204 å bevege seg videre over båndledeflaten 224. Spesielt begynner kammen 418 å kontakte rullen 416 og skyve denne utover. Dette bringer amboltløfte-kammen 406 til å svinge oppover og skyve amboltakselen 400 oppover. Dette fører ambolten 20 4 oppover (idet akselfjæren 4 20 komprimeres ytterligere) for å tilveiebringe enda mer klaring for fjerning av den båndforsynte pakke. Ambolten når sin maksimale hevning når kamakselen 304 har rotert 330 grader fra referansestillingen.

Ved 330 graders kamakselrotasjon begynner mateblokken 205 å synke. For dette formål kontakter kammen 380 rullen 367 på den mateblokkpåvirkende arm 363 for å svinge armen (mot urviseren på fig. 28) for å bevege mateblokken 205 nedover. Ved 350 graders kamakselrotasjon er mateblokken 205 blitt beveget til sin nederste stilling.

Ved 345 graders kamakselrotasjon påvirkes bryteren 343 av bryterkammen 332 (fig. 20 og 21) for å deenergisere kamdrivmotoren 254. Motoren 254 roterer i utkoplet tilstand til en stopp med kamakselen 304 ved 36 0 grader av en full rotasjon (dvs. tilbake til den opprinnelige referansestil-ling). Ved dette tidspunkt vil den båndforsynte pakke van-ligvis bli fjernet. Pakken kan imidlertid fjernes ved hvilket som helst tidspunkt etter at ambolten er hevet til sin maksimale hevning (330 graders kamakselrotasjon).

Når den båndforsynte pakke fjernes fra bordet i båndanbringelsesinnretningen 150, tillates syklusbryterdekselet 158 (fig. 7A) å forspennes utover til sin normale

stilling ved hjelp av syklusbryteren (SW på fig. 18)

og/eller en passende forspenningsanordning når den internt forspente syklusbryter nullstilles.

Nullstillingen av syklusbryteren gjenoppstarter kamdrivmotoren 254. Dette skjer med kamakselen i referansestillingen (0 grader av en full kamakselrotasjon). Ved 15 graders kamakselrotasjon påvirkes bryteren 343 av bryterkammen 333 (fig. 20) for å energisere båndfremmatnings- og strammemotoren 250 i båndfremmatningsretningen. Båndfremmatnings- og strammemotoren 250 energiseres via kontakter i en konvensjonell tidsinnstillingsanordning med en innebygget forsin-kelse (engelsk: off-delay timer) (ikke vist), hvilke kontakter lukkes via et passende relé når bryteren 343 påvirkes av kammen 333. Slik som beskrevet nærmere i det følgende, virker tidsinnstillingsanordningen senere slik at den deenergiserer motoren 250 ved det ønskede tidspunkt.

Når motoren 250 energiseres slik som foran beskrevet, roterer matehjulene 274 og 276 i retningene for å mate båndet S fremover i innretningen som.vist på fig. 9. Idet det henvises til fig. 21, roteres nærmere bestemt matehjulet 274 i retning med urviseren slik som angitt med pilen 490, mens matehjuiet 276 roteres i retning mot urviseren som angitt med pilen 492. Man må være klar over at den svingbart monterte plate 280 som bærer matehjulet 276 og dettes tannhjul 284, ved dette trinn i sekvensen forspennes (mot høyre på fig. 21 og 23) ved hjelp av en passende fjær (ikke vist) mot båndet S og det tilstøtende matehjul 274.

Ved 32 graders kamakselrotasjon har styrekammen 380 passert rullen 367 på den mateblokkpåvirkende arm 363, for å tillate fjæren 375 å dreie armen 36 3 i retning med urviseren slik den er vist på fig. 28, for å heve mateblokken 205.

På samme tid kontakter styrekammen 300 rullen 296 på armen 290 som er festet til den svingbart monterte matehjul-støtte-plate 280. Dette svinger platen 280 (mot venstre på fig. 23) for å adskille matehjulet 276 fra matehjulet 274, slik at fremmatningen av båndet således avsluttes. Motoren 250 fortsetter imidlertid å gå.

Nedadrettet bevegelse av ambolten 20 4 innledes også ved 32 graders kamakselrotasjon. Nærmere bestemt passerer styrekammen 418 rullen 416 på amboltløftekammen 406. Dette tillater amboltakselen 400 å bevege seg nedover under påvirkning av fjæren 420. Rullen 416 på amboltløftekammen 406 presses innover mot styrekamtrommelen 302 ved hjelp av fjæren 420. Ved 34 graders kamakselrotasjon er ambolten 204 blitt returnert til den nederste stilling.

Ved 35 graders kamakselrotasjon er matehjulet 276 blitt beveget til sin fjerneste stilling bort fra matehjulet 274.

Ved 44 graders kamakselrotasjon er mateblokken 205 hevet til den maksimale hevning som vist på fig. 10.

Ved 44 graders rotasjon av styrekamtrommelen 302 fra referansestillingen kommer kammen 480 (fig. 24 og 27) på styrekamtromraelens 302 endeflate i inngrep med sperrehaken 470. Ved 79 graders kamakselrotasjon er sperrehaken 470 blitt beveget til den ytterste, utkoplede stilling (vist med strektegnede linjer på fig. 27) for å tillate amboltakselen 400 å rotere i retning mot urviseren i forhold til vippedélen 450.

Ved 79 graders kamakselrotasjon kommer også kammen 462 på styrekamtrommelens 302 endeflate i inngrep med knasten 460 på den øvre vippeføring 456 for å rotere amboltakselen 400 og den på denne monterte ambolt 204 slik at båndets frie ende beveges bort fra den hevede mateblokk 205 og inn på fordypningens ledeflate 224 som vist på fig. 10 og 11. Fig. 10 viser den innledende stilling av ambolten og mateblokken hvor ambolten 204 er i sin nederste stilling og mateblokken 205 er i den hevede stilling med båndets frie ende liggende på mateblokken 205.. På fig. 11 er ambolten 204 blitt dreid (ved hjelp av styrekammen 462 som virker på den nedre vippeføring 464 for å rotere amboltakselen og ambolten) slik at båndets frie ende bringes inn på fordypnings-ledeflaten 224.

Ved 79 graders kamakselrotasjon påvirker dessuten bryterkammen 331 bryteren 341 (fig. 20) for å energisere den amboltroterende og amboltoscillerende motor 252. Den eksentriske aksel 444 (fig. 24) roteres således i vippedélen 450. Slik som beskrevet i detalj foran, blir akselen 400 ved oscillasjon av vippedélen 450 ved hjelp av den eksentriske aksel 444 drevet intermitterende via vippedelkoplingen (i retning med urviseren slik den er vist på fig. 24), for å rotere ambolten 204 rundt fordypnings-ledeflaten 224 slik som vist på fig. 12 - 16. Da båndmatehjulet 276 holdes adskilt fra matehjulet 274, kan båndet ved hjelp, av ambolten 204 trekkes etter behov gjennom innretningen fra båndspolen 162 mens den primære båndsløyfe dannes som vist på fig. 16..-Ved 95 graders kamakselrotasjon har bryterkammen 331 passert bryteren 341 som da nullstilles for ådeenergisere den amboltroterende.motor 252. Båndet hindres eller fast-holdes av ambolten 204 som delvis henger utover frontflaten 230 (fig. 7B).

Ved 95 graders kamakselrotasjon begynner kammen

380 på styrekamtrommelen 30 2 å kontakte mateblokkpåvirknings-armens rull 367 for å svinge armen 363 (mot urviseren på fig. 28) for å bevege mateblokken 205 mot den nedsenkede stilling.

Mellom 79 og 95 graders kamakselrotasjon beveger

styrekammen 480 på styrekamtrommelens 302 endeflate seg forbi og går klar av sperrehaken 470 (fig. 27), slik at sperrehakens returfjær 478 tillates å presse sperrehaken 470 mot den nedre vippeførings 464 omkrets. Da imidlertid amboltakselen og den nedre vippeføring er blitt rotert for å føre hakket 468 forbi sperrehaken.4 70, danner sperrehaken ikke inngrep med den nedre vippeførings hakk 468 før ambolten 204 er blitt rotert hele veien rundt til den stilling som er vist på fig. 16 svarende til 95 graders kamakselrotasjon.

Ved 104 graders kamakselrotasjon er styrekammen 300 anbrakt slik at rullen 296 på armen 290 begynner å bevege seg innover mot styrekamtrommelen 302, slik at matehjulet 276 tillates å bevege seg innover (under innvirkning av en passende, ikke vist fjær) i retning mot matehjulet 274 for å presse båndet S derimellom. Ved 112 graders kamakselrotasjon har matehjulet 276 fullført sin bevegelse mot matehjulet 274 med henblikk på friksjonsmessig inngrep med båndet S for å mate båndet fremover for å utvide sløyfen.

Ved 112 graders kamakselrotasjon har også styrekammen 380 dannet fullstendig inngrep med rullen 36 7 for å dreie armen 36 3 for å bevege mateblokken 20 5 til den nederste stilling.

Motoren 250 er fremdeles energisert og roterer matehjulet 274 i båndfremmatningsretningen. Når matehjulet 276 beveges tilbake mot matehjulet 2 74 med båndet S derimellom, blir følgelig båndet S umiddelbart matet fremover gjennom innretningen for å utvide sløyfen. Ved dette tidspunkt er ambolten 204 fremdeles anbrakt for å holde båndets overlappende, frie ende på ledeflaten 224 som vist på fig. 16.

Båndfremmatningsmotoren 250 fortsetter å gå for å mate båndet for å forstørre sløyfen i en forutbestemt tidsperiode, slik at det tilveiebringes en forstørret sløyfe med den ønskede dimensjon. Dette bestemmes ved hjelp av den foran omtalte tidsinnstillingsanordning med innebygget forsinkel-se (ikke vist) som er passende innkoplet i styrekretsen for motoren 250.

Man må huske at forsinkelses-tidsinnstillingsanordningens kontakter i begynnelsen er lukket for å energisere motoren 250. Tidsinnstillingsanordningens kontaktlukning ble utført via et passende relé som reaksjon på påvirkning av bryteren 343 av kammen 333 ved 15 graders kamakselrotasjon. Etter dannelsen av den nye, primære båndsløyfe fortsetter nå motoren 250 å gå for å forstørre båndsløyfen mens kamakselen fortsetter å rotere.

Ved 134 graders kamakselrotasjon har kammen 333 passert bryteren 343 som da nullstilles. Nullstilling av bryteren 343 innleder også tidsinnstillingssekvensen for forsinkelses-tidsinnstillingsanordningen (off-delay timer). Tidsinnstillingssekvensen fortsetter å holde tidsinnstillingsanordningens kontakter i motorkretsen lukket i en for-innstilt tidsperiode. Således fortsetter energiseringen av motoren 250 og båndsløyfen forstørres ytterligere. Ved slutten av den forinnstilte tidsperiode åpnes forsinkelses-tidsinnstillingsanordningens kontakter for å deenergisere motoren 250 og avslutter således utvidelsen av båndsløyfen ved den ønskede dimensjon.

Ved 134 graders kamakselrotasjon beveger også bryterkammen 332 seg forbi bryteren 342 og nullstiller således bryteren 342 og deenergiserer kamdrivmotoren 254. Kamdrivmotoren 254 roterer i utkoplet tilstand til en stopp ved 150 graders kamakselrotasjon. Ved dette tidspunkt er kamakselen 304 og bryterkamtrommelen 322 og styrekamtrommelen 302 som bæres på denne, i utgangsstillingen. Deri for-størrede båndsløyfe er klar til å oppta en ny pakke og innretningen fremtrer som vist på fig. 7A. I denne tilstand er maskinen nå klar til å begynne den neste båndanbringelsessyklus ved innføring av den neste pakke i sløyfen og mot syklusbryteren (som vist på fig. 17 og 18).

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for forming av en båndsløyfe og fastgjøring av denne rundt en gjenstand, ved hvilken båndet (S) fremmates for å danne en primær sløyfe (Lp), den primære sløyfe (Lp) senere utvides til en sløyfe (Lp) med forutbestemt, større størrelse, relativ bevegelse bevirkes mellom den større sløyfe (Lp) og gjenstanden (P) for å anbringe den større sløyfe (Lp) rundt gjenstanden (P), og tilstøtende, overlappende partier av båndsløyfen sammenføyes for å fastgjøre den rundt gjenstanden (P), KARAKTERISERT VED de trinn (a) at en første overflate (110) av båndet (S) presses med en bevegelig pressdel eller ambolt (104, 204) for å presse en andre overflate (112) av båndet (S) mot en båndledeflate (100, 224/205 ) , (b) at ambolten (104, 204) beveges mens den presser båndet (S) mot båndledeflaten (100, 224/205) slik at et fremre parti av båndet (S) ledes i en lukket sløyfebane bort fra et utgangssted og deretter tilbake til utgangsstedet, og (c) at et bakre parti av båndet (S), mens trinn (b) utføres, tillates å trekkes av ambolten, men forøvrig ledes slik at en del av det bakre : parti av båndet (S) opprettholdes på et sted nær utgangsstedet, slik at båndet (S) danner den primære sløyfe (Lp) med det fremre parti av båndet (S) anbrakt nær den nevnte del av det bakre båndparti i overlappende forbindelse.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trinn (a) omfatter pressing av båndet (S) mot en øvre overflate av en hevet mateblokk (205) som i begynnelsen virker som en del av båndledeflaten (100, 224/205) når den nevnte blokk (205) er i den hevede stilling.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det ledende parti av båndet (S) ved hjelp av ambolten (104, 204) beveges i en i hovedsaken bueformet, lukket bane som er avgrenset i et plan ved hjelp av den nevnte ledeflate (100, 224/205).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trinnene (a), (b) og (c) utføres for å anbringe den andre overflate (112) av båndets (S) fremre parti mot den første overflate (110) av den nevnte, tilstøtende del av det bakre båndparti.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trinnene (b) og (c) utføres for å tillate den primære båndsløyfe (Lp) å vri seg i det vesentlige bort fra båndledeflaten (100, 224/205) i de tilfeller hvor den gjensidige påvirkning mellom båndets (S) størrelse, båndets (S) fleksibilitet og størrelsen av den primære sløyfe (Lp) frembringer tilstrekkelig kraft på den primære sløyfe (Lp).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at etter at den primære sløyfe (Lp) er dannet, etter at den primære sløyfe (Lp) er utvidet til den nevnte sløyfe (LF) med forutbestemt, større størrelse, og etter at den større sløyfe (Lp) er anbrakt rundt den nevnte gjenstand (P), strammes båndet (S) for å redusere størrelsen av den større sløyfe (Lp) og tiltrekke den reduserte, større sløyfe (Lp) rundt gjenstanden (P).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trinn (a) omfatter pressing av et parti av båndet (S) nær båndets frie ende oppover til i det minste høyden av et tilstøtende parti av båndledeflaten (224) med en mateblokk (205) som kontakter den andre overflate (112) av båndet (S), for belastning av ambolten (104, 204) nedover mot båndets (S) første overflate (110) for å presse et parti av båndet (S) mot mateblokken (205), og rotasjon av bolten (104, 204) i kontakt med det pressede båndparti for å bevege det pressede båndparti bort fra mateblokken (205) inn på det gjenværende parti av båndledeflaten (224), og for å bevege båndet (S) for å danne den primære sløyfe (Lp).

8. Innretning for forming av en båndsløyfe og fastgjøring av denne rundt en gjenstand, omfattende mekanismer for 1) fremmating av båndet (S) for å danne en primær sløyfe (Lp)V 2) senere utvidelse av den primære sløyfe (Lp) til en sløyfe (Lp) med forutbestemt, større størrelse, 3) tillatelse av at relativ bevegelse utføres mellom den større sløyfe (Lp) og gjenstanden (P) for å anbringe den større sløyfe (Lp) rundt gjenstanden (P), og 4) sammenføyning av tilstøtende, overlappende partier av båndsløyfen for å fastgjøre den rundt gjenstanden (P), KARAKTERISERT VED at den omfatter en båndledeflate (100, 224/205) mot hvilken båndet (S) kan presses ved hjelp av en pressdel eller ambolt (104, 204) for pressing av en første overflate (110) av båndet (S) for å presse en andre overflate (112) av båndet (S) mot båndledeflaten (100, 224/205), en anordning (252, 438, 444, 446, 450, 452, 454, 456, 458, 460, 462) for å bevege ambolten (104, 204) mens den presser båndet (S) mot båndledeflaten (100, 224/205), slik at et fremre parti av båndet (S) kan ledes i en lukket sløyfebane bort fra et utgangssted og deretter tilbake til utgangsstedet, og en anordning (102, 228) for å tillate et bakre parti av båndet (S) å trekkes av ambolten, men for ellers å lede det bakre parti av båndet (S) slik at en del av båndets bakre parti opprettholdes på et sted nær det nevnte utgangssted, slik at båndet (S) danner den primære sløyfe (Lp) med båndets (S) fremre parti anbrakt nær den nevnte del av det bakre båndparti i overlappende forbindelse.

9. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at den nevnte båndledeflate (100, 224/205) avgrenser en del av en sirkulær buebane langs hvilken båndet (S) presses og beveges.

10. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en vertikalt resiprokerbar mateblokk (205) med en øvre overflate for å fungere som en del av båndledefla ten (100, 224/205) når mateblokken (205) er hevet, en anordning (302, 363, 367) for hevning av mateblokken (205) under båndet (S) for å presse; et parti av båndet (S) oppover i det minste til høyden av. det gjenværende parti av båndledeflaten (224), en anordning (302, 400, 406, 410, 414, 416,

418) for hevning av ambolten (204) over båndledeflaten (100, 224/205), og for også å forspenne ambolten (204) nedover på båndet (S) som er understøttet av den hevede mateblokk (205), en anordning (252, 438, 444, 446, 450, 452, 454, 456, 458, 460, 462) for dreining av ambolten (204) mot båndet (S) for å bevege båndet (S) bort fra den hevede mateblokk (205) inn på det gjenværende parti av båndledeflaten (224), og for å danne den primære sløyfe (Lp), og en styreanordning (468, 470) for avslutning av amboltens (204) dreiende bevegelse med et parti av ambolten (204) hengende over det gjenværende parti av båndledeflaten (224 ) .

11. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at den omfatter en anordning (274, 276, 250) for tilbaketrekking av båndets (S) bakre parti etter at sløyfen (L„r) med større størrelse er blitt anbrakt rundt den nevnte gjenstand (P), for derved å stramme sløyfen rundt gjenstanden.

12. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at båndledeflaten (100, 224/205) er i hovedsaken plan, og at båndledeflaten (100, 224/205), ambolten (104, 204) og anordningen (252, 438, 444, 446, 450, 452, 454, 456, 458, 460, 462) for bevegelse av ambolten (104, 204) er innrettet til å danne den primære sløyfe (Lp) i et plan i en vinkel med båndledeflaten (100, 224/205) i de tilfeller hvor den gjensidige påvirkning mellom båndets (S) størrelse, båndets (S) fleksibilitet og størrelsen av den primære sløyfe (Lp) frembringer tilstrekkelig kraft på den primære sløyfe (Lp).