NO853678L - Avisoleringsverktoey for koaksialkabler og fremgagsmaate for kabelendens behandling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et verktøy egnet for behandling av endepartiet på et langstrakt element med en kjerne og med i det minste tre omsluttende sjikt ved at sjiktene kuttes og føres til side for å avdekke kjernen og øvrige sjikt fra elementets ende. Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for behandling av endepartiet på et slikt element. Spesielt, men ikke utelukkende, vedrører oppfinnelsen et verktøy særlig egnet for behandling av endepartiet for en elektrisk koaksialkabel for å kunne utføre den elektriske avslutning av kabelen, f.eks. ved hjelp av skjøteteknikk eller ved å tilkoble en koaksialkabel-kontakt, og oppfinnelsen vedrører dessuten en fremgangsmåte spesielt tiltenkt å forberede en slik elektrisk koaksialkabel ved i rekkefølge å blottlegge kjernen og de omsluttende sjikt regnet fra elementets ende.

Selv om verktøyet og fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse kan benyttes for å fjerne sjikt eller lag fra flerlags langstrakte elementer utover elektriske koaksial-kabeler, vil verktøyet i det følgende bli beskrevet med spesi-ell henvisning til elektriske koksialkabler. Imidlertid vil man gjøre oppmerksom på at verktøyet og fremgangsmåten også har andre anvendelsesområder - f.eks. behandlingen av ende-seksjoner på fiberoptiske kabler - og betegnelsen "koaksialkabel" som benyttet heretter bør derfor oppfattes i henhold til dette.

En typisk elektrisk koaksialkabel har tre sjikt omkring en sentral ledende kjerne - nemlig et isolerende første sjikt, et ledende andre sjikt og et isolerende tredje sjikt eller ytterkledning. Hvilket som helst av disse sjikt kan dannes som en gruppe av to eller flere adskilte undersjikt - f.eks. vil det ledende andre sjikt kunne bestå av et første undersjikt av kobberfolie viklet rundt det isolerende første sjikt og et andre undersjikt av flettede kobberledere lagt utenpå kobberfolien, og likeledes kan det isolerende tredje sjikt omfatte to eller flere undersjikt for bedre å kunne oppnå de ønskede elektriske og mekaniske egenskaper for den kom-plette koaksialkabel. Oppfinnelsen vil naturligvis kunne anvendes på slike flerlags kabler, og når det i det etterfølg-ende henvises til et spesielt lag eller sjikt i en kabel, vil dette likeledes kunne gjelde en gruppe sjikt hvor en slik sjiktgruppe ivaretar funksjonen for et enkelt sjikt og således skulle kunne fjernes som et enkelt sjikt når kabelens endeparti behandles.

Avisoleringen av en elektrisk koaksialkabels endeparti f or å klargjøre kabelen for avslutning medfører betydelig større problemer enn de man har å gjøre med ved behandling av en konvensjonell en-kjernetråd. I en fabrikk vil slike problemer kunne løses ved å anvende dertil egnet automatisk verktøy med disses kompleksitet og relativt høye kostnad. Imidlertid vil ikke automatverktøy være egnet ved felt-installasjon av koaksialkabler eller for dé som bruker koaksialkabler i mindre omfang, og behandlingen av en koaksialkabels endeparti kan således medføre visse problemer. Den vanlige manuelle fremgangsmåte for behandling av en koaksialkabels endeparti er å benytte en skarp kniv som føres for hånd - og med en viss erfaring vil en tekniker kunne behandle koaksialkabelens endeparti fullt tilfredsstillende. Denne fremgangsmåte kan suppleres med et avisoleringsverktøy, f.eks. spesielt tilpasset for den kabeltype som skal behandles. Behandlingen av koaksialkabelen vil uansett dette ta betydelig tid og temmelig ofte vil kabelens ledere dessuten få riss og kunne knekke ved avisoleringen når kniv benyttes. Dessuten kan teknikere skade seg selv alvorlig når det benyttes et slikt åpent knivblad når først et relativt langt stykke av koaksialkabelens ytterisolasjon skal fjernes og deretter å fjerne en kortere del av ytterlederen og innerisolasjonen.

Det er en hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et verktøy egnet for behandling av endepartiet av et langstrakt, flerlags element og spesielt en elektrisk koaksialkabel, idet verktøyet skal være enkelt i bruk og likevel er istand til på en pålitelig og varig måte å skjære selektivt gjennom enten bare et ytre sjikt (dvs. det ytre isolasjonssjikt på en koaksialkabel) eller, mer enn bare det ytterste sjikt (dvs. det ytre isolasjonssjikt, den ytre leder og den indre isolasjon i en koaksialkabel, uten derved å kutte innerlederen).

Ifølge et første formål med oppfinnelsen er det fremskaffet et verktøy av en type som fremgår av den inn-ledende del til det etterfølgende krav 1 og er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av den karakteriserende del av dette krav.

Den etterfølgende beskrivelse av oppfinnelsen vil utelukkende omtale elektriske koaksialkabler, selv om det skal forstås at en rekke av de foretrukne trekk er anvendelige ved verktøy bestemt for å brukes ved behandling av andre langstrakte flerlags elementer.

Når et verktøy ifølge foreliggende oppfinnelse skal benyttes for en koaksialkabel, må det spesielt utformes for tilpasning til kabelens dimensjoner - men siden slike koaksialkabler finnes i et relativt begrenset utvalg av størrelser, behøver ikke dette å bety noen vesentlig ulempe. Vertøyet er slik innrettet at når man ønsker å blottlegge en koaksialkabels innerleder, blir verktøyet plassert på en egnet måte på koaksialkabelen og dreies deretter i en retning hvorved kuttebladet ved friksjon tvinges til å bevege seg til sin første endestilling og skjærer derved igjennom de sjikt som omslutter senterlederen eller kjernen på en slik måte at det sjikt som umiddelbart omslutter kjernen kun delvis kuttes igjennom. Deretter plasseres verktøyet påny i en egnet stilling på koaksialkabelen ved et punkt hvor man ønsker å blottlegge ytterlederen og verktøyet beveges så omkring kabelen i motsatt retning av den første slik at kuttebladet beveges til sin andre endestilling hvor kun det ytterste isolasjonslag gjennomskjæres. Fjerning av de avkuttede sjikt kan deretter lett utføres.

Å utforme verktøyet for å kunne behandle en spesi-ell koaksialkabel tillater at dette verktøy kan benyttes for i rekkefølge å blottlegge kjernen og hvert omsluttende sjikt i kabelen selv om verktøyet utviser kun to forskjellige kuttedybder. Dette oppnås ved at det dypeste kutt kun delvis skjærer gjennom det første isolerende sjikt i kabelen, det som omslutter kjernen. For å kunne utføre dette, foretas et første dypt kutt nær kabelens ende ved å dreie verktøyet rundt kabelen i den riktige retning hvoretter de avkuttede ytre sjikt dreies rundt kjernen i forhold til resten av kabelen for å frigjøre det første sjikt fullstendig uten å skade kjernen. Verktøyet flyttes så innover på kabelen og et andre dypt kutt utføres uten at de ytre sjikt deretter dreies

omkring kjernen. Så flyttes verktøyet enda lenger inn på kabelen og et tredje kutt utføres, denne gang ved å dreie verktøyet i motsatt retning slik at kuttebladet beveges til sin øvre endestilling og følgelig utfører et grunnere kutt,

i dette tilfellet kun gjennom det ytterste sjikt. Kabel-behandlingen avsluttes ved å trekke verktøyet av kabelen mens kuttebladet fremdeles befinner seg i det tredje kutt, hvilket medfører at de avkuttede sjikt trekkes av kabelens endeparti og i rettefølge blottlegger det ledende andre sjikt, det første isolasjonssjikt og den ledende kjerne.

I lys av det foregående er det et andre formål med oppfinnelsen å fremskaffe en fremgangsmåte for behandlingen av en koaksialkabels endeparti, i hvilken det kan benyttes et enkelt verktøy med tilstrekkelig effektiv gjennomskjæring av koaksialkabelens sjikt for å kunne fjerne disse uten risiko for beskadigelse av kjernen.

Ifølge dette er det skaffet tilveie en fremgangsmåte for behandling av endepartiet for et langstrakt element med en kjerne og minst tre koaksiale sjikt omkring denne for i rekkefølge å blottlegge kjernen og sjiktene fra elementets endeparti, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det etter-følgende krav 9.

Når denne fremgangsmåte benyttes, vil man forstå at selv om tre kutt utføres omkring kabelen vil to av disse (det første og det andre) skjæres til samme dybde, og således vil et verktøy som er konstruert for denne fremgangsmåte være langt enklere ved at det ikke behøver innstilles for å utføre flere enn to ulike kuttedybder. Dessuten vil man ha den for-delen av at det ikke finnes risiko for beskadigelse av koaksialkabelens kjerne med kuttebladet, siden det første sjikt kun delvis gjennomskjæres med både det første og det andre kutt, følgelig vil koaksialkabler som er produsert med temmmelig dårlige konsentriske toleranser lett" kunne behandles ifølge denne fremgangsmåte.

Fortrinnsvis monteres kuttebladet i verktøyet i-følge denne oppfinnelse på en bladholder forskyvbar i forhold til verktøylegemet, idet kuttebladet kan forskyves slik at det går klar av åpningen ved å bevege bladholderen og på denne måte lettes innføringen av en kabel i åpningen. Dette kan være innrettet slik at åpningen har form av et gjennomgående hull i hvilket kabelen innføres. Med fordel kan en fjærende forspenning anordnes mellom bladholderen og selve verktøyet for å tvinge bladet mot åpningen. Dette medfører at bladet gradvis kan skjære inn i kabelen til den ønskede dybde etterhvert som verktøyet dreies omkring kabelen.

Et festehull på bladet i forbindelse med en bolt

på verktøyet (eller bladholderen hvis slik finnes) holder bladet på plass. I tillegg kan dette blad ha et andre hull, helst med form av en avlang spalt, gjennom hvilket det går en andre bolt med en viss klaring, slik at en dreiende bevegelse av bladet begrenses ved anslag mot den ene eller den andre av sidene i dette andre hull mot den andre bolt.

Det er en fordel hvis verktøyet omfatter styreorganer som styrer plasseringen av verktøyet i forhold til en koaksialkabel. Slike styreorganer kan omfatte en utstikkende del på verktøylegemet nær åpningen og kan ha gradinndelinger eller indekstall for innretning i forhold til kabeienden eller et ringformet kutt forhåndsutført på kabelen.

I en alternativ utførelse av verktøyet kan kuttebladet plasseres i forhold til verktøyet selv i en vinkel med et strengt radialt plan på en kabel innført i åpningen, hvorved dreining av verktøyet omkring koaksialkabelen i den retning som lar bladet utføre det grunneste kutt bevirker at verktøyet gjenges omkring kabelen, samtidig som det ytterste isolasjonssjikt idet minste delvis gjennomskjæres. Det gjennom-skårede ytterste sjikt blir følgelig kuttet i spiralform når kutteoperasjonen avsluttes og kan meget lett fjernes fra kabelen ved rett og slett å trekke av den frie ende av spiralen i aksial retning. Dreining av verktøyet i motsatt retning omkring kabelen for gjennomkutting av de øvrige sjikt unntatt kabelkjernen burde deretter ikke forårsake aksial-bevegelse av verktøyet langs kabelens akse, siden dette kutt foretas med betydelig større inntrengningsdybde av kuttebladet.

Selve verktøyet kan fortrinnsvis gis en profil som letter enkel dreining omkring en kabel. Eksempelvis kan verktøylegemet eller bladholderen (hvis den finnes) omfatte et avrundet fingerhull. I en alternativ utførelse kan bladet festes direkte på verktøylegemet og være profilert slik at en kraft påtrykt bladet muliggjøres for å drive det - og likeledes verktøylegemet omkring koaksialkabelen som skal behandles. I et slikt tilfelle vil en liknende kuttebevegelse oppnås siden verktøyet vil ha en tendens til å trekkes bak kuttebladets dreining grunnet friksjon mellom verktøyet og kabelen, slik at selve verktøyet følger bak bladets dreining uansett hvilken retning en dreiende kraft påtrykkes kuttebladet.

Fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse som beskrevet ovenfor har sitt utspring fra det faktum at det første sjikt som omslutter kjernen blir fraskilt separat fra hoveddelen av dette sjikt etter delvis å ha blitt skåret gjennom ved et radialt kutt omkring kabelen, ved at den delvis avkuttede del vris i forhold til kjernen og muliggjør en på-følgende fjerning av dette sjikt, eller sjiktet kan forbli forundet med resten av koaksialkabelen dersom det benyttes kun en aksialkraft gjennom de overliggende sjikt. Den kuttedybde som kreves for å oppnå en pålitelig fraskillelse etter dreiing, men en tilstrekkelig styrke for å holde den delvis kuttede del forbundet med resten av kabelen når kun en aksialkraft påtrykket, avhenger av koaksialkabelens ulike material-er såvel som dens dimensjoner, men forsøk har vist at kuttet bør skjære igjennom det første sjikt til en dybde som ligger i området 20 til 50% av det første sjikts tykkelse, og helst i nærheten av 30% av denne tykkelse.

Dybden av det tredje kutt bør være stor nok for å skjære igjennom det tredje sjikt til en dybde tilstrekkelig for å sikre at dette sjikt vil fraskilles ved anvendelsen av en aksialkraft på dette sjikt, men man bør for dette sjikt berøre det ledende andre sjikt for å unngå risping i dette. Dette tredje sjikt kan således gjennomkuttes til en dybde

fra 60 til 90% av dets tykkelse, men fortrinnsvis ikke dypere enn omkring 75% for å hindre at det andre sjikt berøres av kuttet, uansett om kabelen er konstruert med forholdsvis romslige konsentriske toleranser.

I beskrivelsen ovenfor av fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse, fjernes alle de gjennomkuttede sjikt samtidig i sluttfasen. Det skal imidlertid bemerkes at fremgamgs-måten også kan utføres slik at det endeparti på det sjikt som direkte omslutter kjernen fjernes fra kabelen ved avslutning av det andre trinn hvorved dette endeparti fraskilles ved dreining etter utførelsen av det første kutt. I fremgangs-måtens avsluttende fase vil deretter kun de sjikt som er kuttet ved det andre og tredje kutt fjernes.

Fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse behøver ikke foregå med det verktøy som er beskrevet ovenfor og som har et knivblad som er forskyvbart, selv om fremgangsmåten alene ikke vil være egnet for enkelt håndverktøy såsom en kniv. Eksempelvis vil alt som trengs være et verktøy som omfatter et innstillbart blad i forhold til en referanseflate for den bestemte kabel som skal behandles for å utføre de to ønskede kuttedybder. Et slikt verktøy kan ha et verktøylegeme som omfatter et gjennomgående hull for kabelen og med et forskyvbart blad på selve verktøyet og med en innstillings-mekanisme som bevirker at bladet kan beveges fra en utgangs-posisjon hvor det går klar av boringen frem til en første stilling for å gi et relativt grunt kutt til en andre stilling for å utføre et dypere kutt.

Uansett hvilket verktøy som benyttes, vil det være å foretrekke at kuttebladet er i stand til å motta den nød-vendige påtrykte kraft for fjerning av de fraskilte sjikt før bladet trekkes ut fra det tredje kutt. På denne måte kan en kraft påtrykkes verktøyet etter fullførelsen av det tredje kutt, men før kuttebladet trekkes vekk fra dette, og denne kraft rettes aksialt i forhold til kabelen og i retning av kabelens frie ende. Verktøyet selv kan likeledes påtrykke en klemvirkning på det sjikt som er fraskilt inntil det tredje kutt slik at sjiktenes fjerning lettes. På denne måte kan de fraskilte sjikt fjernes slik at sjiktene blottlegges i rekke-følge det andre sjikt, det første sjikt og kjernen fra det tredje kutt mot den frie kabelende.

Fortrinnsvis er verktøyet utformet med en indikator for å innstille kuttedybden. Indikatoren kan være utført som et gradinndelt fremspring som lar operatøren nøyaktig bestemme til hvilken stilling kabelen skal føres i forhold til verktøyet før kuttet utføres.

Ved de etterfølgende eksempler hvor det vises en utførelse av avisoleringsverktøy for koaksialkabel ifølge oppfinnelsen og en fremgangsmåte for å utføre denne avisoler-ing, likeledes i samsvar med oppfinnelsen, såvel som ytterligere et verktøy for dette, vil oppfinnelsen beskrives i detalj, idet det refereres til de ledsagende illustrasjoner hvor fig.

1 er et frontriss av avisoleringsverktøyet for kabler ifølge

oppfinnelsen, fig. 2 er et sideriss av verktøyet ifølge fig.l, men med dekkplaten fjernet fra verktøylegemet og det elastiske bånd delvis tatt vekk for oversiktens skyld, fig. 3 er et delvis detaljutsnitt av verktøyet i henhold til fig. 1 og 2, hvor kuttebladet vises i sin første stilling, fig. 4 viser i detalj selve kuttebladet i sin andre stilling, fig. 5-1 til 5 - VI viser de fem trinn ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte, slik denne anvendes for behandling av en elektrisk koaksialkabels endeparti og likeledes den ferdig behandlede kabel, og fig. 6 er et skjematisk perspektivriss av et håndverktøy egnet for å utføre oppfinnelsens fremgangsmåte ifølge fig. 5

- I til 5 - V.

Med henvisning hovedsakelig til fig. 1 til 4, vises avisoleringsverktøyet for kabler med et verktøylegeme 10 sammensatt av tre støpte plastdeler som omfatter selve verktøylegemet 11, en dekkplate 12 og en bladholder 13.

Selve verktøylegemet 11 og dekkplaten 12 passer sammen slik at det dannes en spalte mellom dem i hvilken en del av bladholderen kan gli, som det vil fremgå nærmere av den følgende beskrivelse.

Selve verktøylegemet 11 har en sideplate 14 med en tilnærmet U-formet vegg 15 og hvor en flens 16 stikker frem utover den U-formede vegg. I forbindelse med sideplaten 14 avgrenser de indre sidene av veggen 15 en spalte 17 i hvilken en tilnærmet rektangulær del av bladholderen 13 kan gli. Verktøylegemets 11 støpeprofil kan omfatte utsparinger 18 for besparelse av det anvendte plastmateriale og dessuten å mulig-gjøre en tilfredsstillende fremstilling av denne del ved en sprøytestøping hvor det tas hensyn til materialkrymping.

Dekkplaten 12 har ialt vesentlig den samme fasong som sideplaten 14 og er forsynt med en flens 19 anordnet til-svarende flensen 16 på verktøylegemet 11. Fem stifter 20 stikker frem i rett vinkel fra dekkplaten og passer inn i hull 21 i verktøylegemet for å styre og holde på plass dekk platen i den ønskede stilling i forhold til verktøylegemet 11. Stiftene 20 og hullene 21 kan fortrinnsvis utformes slik at verktøylegemet og dekkplaten forbindes med en klikk-virkning, eller man kan stole på en enkel friksjonspasning mellom stiftene og hullene. Alternativt kan dekkplaten og verktøylegemet limes sammen ved det siste trinn i sammen-settingsprosessen for verktøyet.

En boring 22 går gjennom sideplaten 14 og har en diameter som såvidt er større enn diameteren for den koaksialkabel som verktøyet er tenkt benyttet for. Innerflaten 23 inne i den U-formede vegg 15 strekker seg hovedsakelig diametralt i forhold til boringen 23, og denne vegg har et halvsirkelformet spor 24 i flukt med boringen 22 slik at en kabel kan innføres gjennom boringen 22 til en ønsket stilling. Dekkplaten 12 er likeledes utført med en boring 25 som er koaksial med boringen 22 og har samme diameter som denne, og på den ytterside av dekkplaten som ligger nærmest boringen 25 befinner det seg et styreorgan 26 med to styreflater 27 og 28 med formål som skal beskrives nedenfor.

Bladholderen 13 har et fingerparti 29 med et fingerhull 30 og en støpt utsparing 31 i hvilket man f.eks. gir opp-lysning om verktøyets mål eller anvendelse. Et bladparti 32 stikker frem fra fingerpartiet 29 og er tilpasset for glidende bevegelse i spalten 17 i verktøylegemet 11. Den øvre flate 33 på dette bladparti 32 har et sentralt, halvsirkelformet spor 34 som flukter med boringen 22 i verktøylegemet 11.

Bladpartiet 32 på bladholderen 13 har to fremstikkende bolter 35 og 36, idet kuttebladet 37 er dreibart festet på bolten 35. I tillegg til det hull som ligger nærmest den kant på kuttebladet som er motsatt den skjærende egg 38, hvilket hull trangt omslutter bolten 35, har kuttebladet en spalt 39 som omslutter bolten 36. Når bladet er i stilling danner kutteeggen 38 en korde i forhold til sporet 34.

Bladet 37 har en nøye kontrollert dimensjon og fasong. Sidekanten i spalten 39 løper tangentielt til hullet for bolten 35 og kutteeggen 38 er presist maskinert for å be-finne seg i en spiss vinkel i forhold til spaltens 39 hoved-akse i en kjent avstand fra det hull som omslutter bolten 35.

I tillegg er de relative posisjoner for boltene 35 og 36 i

forhold til sporet 34 på bladholderen 13 nøye fastlagt.

Man vil således forstå at når kuttebladet er dreid til en stilling vist på fig. 3 hvor bolten 36 berører spaltens 39 høyre-liggende kant, vil det parti av kutteeggen 38 som ligger over sporet 34 kunne bestemmes ved en egnet plassering av pinnen 35. Når kuttebladet har dreid slik at spaltens 39 venstre sidekant berører pinnen 36 (som vist på fig.4) vil det parti av kutteeggen 38 som ligger over sporet 34 økes, men likevel være begrenset ved avstanden mellom boltene 35 og 36. Således vil en fullstendig styring av de to kuttedybdene med kuttebladet i sine respektive to stillinger vist på fig. 3 og 4, oppnås ved helt enkelt å velge plasseringen for boltene 35 og 36.

Som vist på fig. 2, stikker boltene 35 og 36 frem utenfor den U-formede vegg 15 på verktøylegemet 11 slik at det passer inn i et spor 40 i dekkplaten 12. Når vertøyet er fullstendig sammensatt vil dette spor 40 begrense bevegelsen av bladholderen 13 bort fra verktøylegemet 11.

Verktøyet avsluttes ved hjelp av et fjærende ende-løst bånd 41 som løper omkring den U-formede vegg 15 mellom flensene 16 og 19 og omkring bladholderens 13 fingerparti 29. I en slik stilling vil båndet 41 være strukket slik at det holder bladholderen 13 fast inne i spalten i verktøylegemet 11. For å muliggjøre relativ fraskillelse mellom bladholderen og verktøylegemet 11 til en grad begrenset av bolten 35 i spalten 40, har sideplaten 14 og dekkplaten 12 gripepartier 42 og 43 for friksjonsgrep for en hånds peke- og tommelfinger.

Det verktøy som er beskrevet ovenfor er spesielt utformet for bruk med en viss type koaksialkabel for å gi denne en spesifisert type endebehandling. Når den korrekte type kabel skal behandles, åpnes verktøyet ved å trekke bladholderen 13 vekk fra selve verktøylegemet 11 mot den fjærende forspenningen som bevirkes av båndet 41, og dette utføres hensiktsmessig ved å føre en hånds langfinger gjennom finger-hullet 30 og ta tak i verktøylegemet mellom pekefingeren og tommelfingeren med inngrep i gripepartiene 42 og 43. Mens verktøyet holdes åpent kan operatøren skyve kabelen gjennom boringen 22, forbi sporene 24 og 34 og deretter gjennom boringen 25 i platen 12 for å la kabelen strekke seg forbi flaten 28. Verktøyet frigjøres deretter for å la båndet trekke bladholderen 13 tilbake inn i verktøylegemet hvoretter dette dreies mot urviseren (som antydet på fig. 5 - II med kabelenden på). Kuttebladets påvirkende kraft på kabelens sjikt forårsaker at bladet beveger seg til en stilling som vist på fig. 4 og følgelig vil bladet utføre et relativt dypt kutt som delvis vil skjære gjennom isolasjonssjiktet som omslutter kabelens kjerne.

Verktøyet åpnes så påny og kabelen skyves lenger inn gjennom boringen inntil det kutt som allerede er utført kommer på linje med styreflaten 27 i styreorganet. Deretter blir den fremragende kabeldel vridd rundt inntil man føler liten motstand, dette indikerer at endepartiet av det første isolasjonssjiktet er fullstendig fraskilt. Dette vil dessuten medføre at de enkelte ledere i en flerleders kjerne vil tvinnes ytterligere sammen. Verktøyet blir så dreid påny med urviseren slik at et andre kutt identisk med det første ut-føres, idet det indre isolasjonssjikt påny delvis skjæres gjennom. Det er så en fordel om man lar verktøyet dreies tilstrekkelig mot urviseren for å la kuttebladet gå til den stilling som er vist på fig. 3 for å hindre at bladet skjærer fullstendig igjennom det isolerende tredje sjikt ved starten av neste trinn som beskrevet nedenfor.

Dette neste trinn i fremgangsmåten består av at verktøyet påny åpnes og at kabelen skyves videre gjennom boringen i verktøylegemet 11 til det andre kutt flukter med den andre styreflate 28 i styreorganet 26. Verktøyet dreies så mot urviseren for å bringe kuttebladet i den stilling som er vist på fig. 3 for å kunne utføre et relativt grunt kutt som skjærer gjennom kabelens ytre tredje isolasjonssjikt uten å berøre det ledende andre sjikt (skjermen) eller det isolerende første sjikt (feltisolasjonen). For å fullføre behandlingen gripes verktøyet over tvers ved enden slik at utsparingene 24 og 34 tvinges til å presses mot de gjennomkuttede kabel-sjiktene og deretter trekkes verktøyet mot kabelens frie ende mens kuttebladet ennå ligger i det tredje kutt. Dette trekker samtlige fraskilte sjikt klar av kabelen og blottlegger et parti av innerlederen, en lengde av det isolerende første sjikt (feltisolasjonen) og en viss lengde av det ytre ledende

sjikt (skjermen).

Ved benyttelse av verktøyet ifølge oppfinnelsen vil man forstå at kuttebladet ikke umiddelbart behøver å skjære gjennom kabelen til den ønskede dybde. Kutteoperasjonen kan foretas gradvis etter hvert som verktøyet dreies, og da ved at båndet 41 gradvis trekker kuttebladet inn i kabelen mot den ønskede dybde mens dreieoperasjonen fortsetter. Videre kan bruken av verktøyet utføres helt automatisk ved at bladet beveges til den ene av sine to endestillinger ved hjelp av det bladtrekk som fremkommer på grunn av kabelen selv, avhengig av om verktøyet dreies med eller mot urviseren.

En modifikasjon av verktøyet for å tilpasses ulike kabler kan utføres forholdsvis enkelt.ivLan kan benytte en og samme støpeform med boringene 22 og 25 og sporene 24 og 34 kan deretter bearbeides hensiktsmessig for å passe den kabel som man har tenkt å bruke verktøyet for. Dessuten kan man bore de huller i bladholderen som er tilpasset boltene 35 og 36 ved hjelp av et styreverktøy eller en jigg for de posisjoner som gir de ønskede to kuttedybder for en gitt kabel.

Verktøyet kan dessuten modifiseres slik at bladholderen kan fjernes fra verktøylegemet ved at boltene 35 og 36 såvel som platen 12 i området for spalten 40 alle utformes spesielt med tanke på dette. Utskifting av kuttebladet når dette har blitt sløvt etter gjentatt bruk vil forenkles på denne måten. Reserveblader kan bæres på selve verktøyet i en dertil egnet utsparing som er utformet i bladholderen, eksempelvis på den motsatte side av den som boltene 35 og 36 stikker frem fra.

I nok en alternativ modifikasjon kan bladholderen 13 omfatte en forskyvbar kjeft på motsatt side av og fjær-påvirket mot utsparingen 24 i selve verktøylegemet. Denne kjeft vil gripe om kabelen så snart bladholderen løsnes, selv om kuttebladet ikke har skåret gjennom kabelen, og derved hindres utsparingen 34 i å gripe fatt i kabelen. En slik kjeft vil da klemme kabelen mot utsparingen 24 og holde verk-tøyet rett inntil bladet har skåret tilstrekkelig langt gjennom kabelen ved verktøyets dreining.

Den fremgangsmåte for benyttelse av verktøyet som er beskrevet ovenfor vil nå beskrives i ytterligere detalj idet man viser til figurene 5-1 til 5-VI. På disse figurer er vist den kabel som skal behandles og som omfatter en ledende kjerne 110 av kobber utført en- eller flertrådet og omgitt av et første sjikt 111 av et egnet dielektrisk materi-ale som vil være avhengig av koaksialkabelens bruksområde. Det første sjikt 111 (feltisolasjonen) kan være et homogent sjikt, eksempelvis av polyetylen, eller det kan bestå hovedsakelig av luft. Tett omsluttende dette første lag 111 befinner det seg et ledende andre lag 112 (skjermen), typisk dannet som et flettverk av kobberledere med en såkalt "strømpe-struktur". Igjen avhengig av kabelens bruksområde vil dette ledende sjikt 112 kunne bestå av flere lag, det første kan da være en kobberfolie som er viklet stramt omkring isolasjonssjiktet 111 og deretter omsluttet av en "strømpe" av kobberflettverk. Kabelen har oftest dessuten et tredje isolerende sjikt 113 med form av en isolasjonsstrømpe utført av et egnet plastmateriale. Denne ytterstrømpe vil, foruten å gi et isolerende sjikt, også tilføye fordelaktige mekaniske og fysiske egenskaper til kabelen såsom styrke, korrosjonsbestandighet osv.

Mens de eksakte spesifikasjoner for behandlingen av endepartiet på koaksialkabelen vil variere for de ulike typer koaksialkontakter, vil det normalt være nødvendig å blottlegge en viss lengde av innerlederen eller kjernen

ende/

110 ved kabelens ,deretter en viss lengde av det isolerende første sjikt 111 og til slutt en viss lengde av ytterlederen 112. Behandlingen av endepartiet vil således kreve at et relativt langt stykke av det ytterste isolasjonssjikt 113 fjernes, at et noe mindre parti av skjermen 112 fjernes og et relativt kort stykke av selve isolasjonssjiktet 111.

Trinn I ifølge fremgangsmåten består i å utføre et ringformet kutt 114 (f.eks. med verktøyet ifølge figurene 1 til 4, eller med verktøyet ifølge fig. 6 som blir beskrevet nedenfor) i et radialt plan helt rundt kabelen ned til en første kuttedybde som vil være tilstrekkelig for delvis å skjære igjennom det første sjikt 111. Det første kutt kan eksempelvis ligge 14 mm fra kabelens ende, og ved en typisk elektrisk koaksialkabel vil kuttet skjære ned gjennom det første sjikt 111 til en dybde tilnærmet 50% av dette sjikts

radiale tykkelse.

Trinn II ifølge fremgangsmåten består av å dreie med en vridende bevegelse som vist indikert ved pilen A den delvis fraskilte endedel omkring kjernen 110. Dette medfører, som tidligere beskrevet, at det første sjikt 111 fraskilles fullstendig, som indikert ved bruddstedet 115. Når kjernen 110 består av flere ledere vil denne vribevegelsen dessuten gi den fordelaktige tilleggseffekt at lederne i kjernen tvinnes ytterligere sammen.

Trinn III er identisk med trinn I ved at det ring-formede kutt 116 utføres helt rundt kabelen i et radialt plan, men nå lenger fra kabelens ende enn det første kutt 114 - og typisk 22 mm fra kabelenden. Kuttet 116 skjæres ned til eksakt samme dybde som det første kutt 114 og vil følgelig trenge gjennom det første sjikt 111 like langt som det første kutt.

I trinn IV utføres et ringformet kutt 117 helt rundt kabelen i et radialt plan enda lengre fra kabelenden enn de foregående kutt 114 og 116, men nå til en grunnere dybde enn i disse. Kuttet 117 vil typisk være utført 30 mm fra kabelenden og vil kun skjære gjennom det ytterste tredje sjikt 113 til en dybde omkring 75% av dette lags radiale tykkelse.

I det avsluttende trinn V i fremgangsmåten for

kabelbehandling påtrykkes en kraft B aksialt på kabelen og i en retning mot kabelenden på det tredje sjikt 113, idet denne kraft påtrykkes på den gjennomskårne del i området for det tredje kutt 117. Denne kraft påtrykkes mest fordelaktig via

kuttebladet som ble benyttet for å utføre kuttet 117, selv om et hvilket som helst egnet verktøy kunne benyttes her - eksempelvis en egnet tang. Denne kraft trekker så alle de avkuttede deler av kabelen og avdekker en viss lengde av kjernen 110, et stykke av det isolerende første sjikt 111 og et stykke av det ledende andre sjikt 112 som vist på fig.

5 - IV.

Man skal merke seg at et viktig karakteristisk trekk ved denne oppfinnelse er at kuttedybden for første, andre og tredje kutt 114, 116 og 117 kan bestemmes nøye og følgelig vil ikke denne fremgangsmåte friste en operatør til å bruke et ubeskyttet knivblad. Imidlertid kan det lett lages et relativt enkelt hjelpeverktøy for å styre en vanlig knivs inntrengning til to bestemte kuttedybder og således mulig-gjøre en tilfredsstillende behandling av koaksialkabelens endeparti.

Nok et eksempel på et verktøy som vil være egnet for å utføre den fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor ifølge oppfinnelsen, er vist på fig. 6. Dette verktøy omfatter en hoveddel 120 med en boring 121 såpass snever at den skal passe relativt trangt utenpå den kabel som skal behandles. Hoveddelen eller verktøylegemet 120 har også en spalt hvori et kutteblad 122 er montert for forskyvning i et radialt plan i forhold til boringen 121. Et innstillingsratt 123 er dreibart festet på hovedelen 120, og dette ratt driver en kam (ikke vist) i inngrep med kuttebladet 122 inne i verk-tøyet slik at en dreining av rattet endrer den bredde av kuttebladets skjærende egg som krysser boringen 121. Rattet 123 har fortrinnsvis en skala slik at rattet kan settes ved en bestemt stilling og holdes i denne.

Ved å bruke et verktøy som beskrevet ovenfor vil man kunne bestemme på en nøyaktig måte den dybde kuttebladet 122 skjærer, og dette på en måte som er repeterbar og følge-lig tillater en tilfredsstillende utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som beskrevet ovenfor, ved fremføring av kabelen gjennom boringen 121, dreining av rattet til den ønskede kuttedybde og deretter å dreie verktøyet omkring kabelen for gjennomskjæring av idetminste noen av kabelens sj ikt.

For å lette plasseringen av kuttene i de korrekte posisjoner langs kabelen, kan det anordnes en skalainnretning som stikker ut fra verktøyet parallelt med boringens akse og mot hvilken kabelens endeflate kan legges an når hvert kutt skal utføres.

Claims (11)

1. Verktøy. (10) for fraskillelse av adskilte sjikt (111, 112. 113) fra et flerlags, langstrakt element, karakterisert ved et legeme (11) med en åpning (22) i hvilken det element fra hvilket sjiktene skal adskilles kan opptas og et kutteblad (37) svingbart anordnet i forhold til legemet og forskyvbart mellom to endestillinger i hvilke bladets skjærende egg (38) henholdsvis ligger forholdsvis langt inne eller mer tilbaketrukket over åpningen (22), hvorved etter plassering av et flerlags element i åpningen og dreining av verktøyet (10) i en retning omkring elementet kuttebladet tvinges til forskyvning til sin ene endestilling slik at den skjærende egg (38) effektivt kutter og fraskiller flere av elementets sjikt, mens det ved dreining av verktøyet (10) i motsatt retning omkring elementet bevirkes en automatisk forskyvning av kuttebladet til sin andre endestilling slik at den skjærende egg (38) kutter færre sjikt i elementet.

2. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at kuttebladet (37) er svingbart anordnet på en holder (13) glidbart montert i forhold til legemet, hvorved kuttebladet kan forskyves ved bevegelse av holderen for å gå klar av åpningen.

3. Verktøy ifølge krav 2, karakterisert ved en fjærende forspenning anordnet mellom holderen og legemet for å presse kuttebladet mot åpningen.

4. Verktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at åpningen er en gjennomgående boring (22) i hvilken det element fra hvilket sjik — ene skal adskilles kan opptas.

5. Verktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kuttebladet (37) har et monteringshull med hvilket kuttebladet er svingbart montert om en bolt (35) på verktøylegemet eller holderen, om slik finnes, og at kuttebladet har et annet hull (39) fortrinnsvis med form som en avlang spalt gjennom hvilken en andre bolt (36) går og har klaring, idet svingebevegelsen for kuttebladet omkring den første bolt (35) begrenses ved anstøt mellom det andre hulls (39) sidekanter med den andre bolt (36) .

6. Verktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved styreorganer innrettet for å gi riktig plassering av verktøyet i forhold til elementet når et kutt skal utføres i dette, idet styreorganene fortrinnsvis omfatter en fremstikkende del fra verktøylegemet i nærheten av åpningen i dette og med gradinndelinger eller indekstall for innretning i forhold til elementets ende eller mot et forhåndsutført kutt i elementets overflate.

7. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at kuttebladet i forhold til aksen for åpningen i legemet er satt i en liten vinkel med et strengt radialt plan for åpningen, hvorved dreining av verktøyet omkring et langstrakt element forårsaker at verktøylegemet kan skruegjenges langs elementet.

8. Verktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at kuttebladet er festet direkte på verktøylegemet og har en slik profil at en ytre kraft kan påtrykkes for å drive bladet rundt det langstrakte element som skal behandles.

9. Fremgangsmåte for behandling av endepartiet på et langstrakt element med en kjerne (110) og i.det minste tre koaksiale sjikt (111, 112, 113) omkring denne kjerne for gradvis å blottlegge kjernen og sjiktene fra elementets ende, idet fremgangsmåten er karakterisert ved : a) at et første kutt (114) foretas rundt elementet ved en fra/ posisjon i nærheten av, men adskilt elementets ende, idet kuttet er tilstrekkelig dypt for delvis å skjære gjennom det sjikt (111) som nærmest omslutter kjernen; b) at deretter de således fraskilte sjikt blir vridd omkring kjernen for å forårsake fullstendig adskillelse av de sjikt i endepartiet som omslutter kjernen fra elementets hoveddel; c) at et andre kutt (116) utføres omkring elementet ved en posisjon lengre fra elementets -ende enn det første kutt og til samme snittdybde som ved dette kutt; d) at et tredje kutt (117) utføres omkring elementet ved en posisjon enda lengre fra elementets ende enn det andre kutt, men med en snittdybde som kun er tilstrekkelig for delvis å skjære igjennom det tredje sjikt (113) som omslutter det andre sjikt (112) og uten å snitte i dette andre sjikt; e) at det aksialt på elementet og i retning av dettes ende påtrykkes en kraft på det kuttede parti av det tredje sjikt (113) ved eller umiddelbart i nærheten av det tredje kutt (117) for i rekkefølge å blottlegge fra det tredje kuttet elementets tredje sjikt (113), det andre sjikt (112) og det første sjikt (111), slik at elementets endeparti får en blottlagt lengde av kjernen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det parti som fraskilles ved det første kutt og den etterfølgende vridning umiddelbart fjernes fra elementet før utførelsen av det andre kutt finner sted.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at et enkelbladet verktøy benyttes for utførelse av det første, andre og det tredje kutt, idet verk-tøybladet som benyttes for utførelse av det tredje kutt holdes på plass i kuttet etter at dette er fullført og at deretter en aksialkraft rettet mot elementets frie ende påtrykkes verktøyet slik at kraften overføres til de fraskilte sjiktene ved hjelp av verktøybladet.