NO853271L - Sjampopreparater. - Google Patents

Abstract

Hår- eller kroppssjampo med et øvre vandig lag. og et nedre vandig lag som temporært lar seg dispergere ved raring av preparatet, og hvor hvert enkelt lag er blandbart med vann i nesten alle mengdeforhold. I det øvre laget er det oppløst minst 1 rense- eller vaskemiddel. Det nedre laget inneholder et avsettende middel som f.eks. visse organofosfonater, aminokarboksylsyrer og/eller polyhydroksykarboksylsyrer med fra 5 til 7 karbonatomer. Preparatene har rensende egenskaper og gir en kondisjonerende effekt.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår vandige rense- eller vaskepreparater med minst to distinkte flytende vannblandbare faser.

Det har tidligere vært beskrevet og fremstilt flerfasede flytende rensepreparater som inneholder vann for bruk i bad eller dusj og for å vaske hår.

Noen av de tidligere kjente preparater har inkuldert en hydrokarbonolje eller en tilsvarende oljeaktig komponent som i alt vesentlig er ublandbar med vann, og som følgelig vil danne et separat lag etter at en enkel blanding mellom oljen og vannet er blitt hensatt i uforstyrret tilstand.

I andre tidligere kjente preparater, f.eks. de som er beskrevet i britisk patent nr. 1247189, har det anvendt relativt store konsentrasjoner av hydroksyliske oppløsningsmidler, f.eks. lavere alifatiske alkoholer. Skjønt slike hydroksyliske forbindelseg i seg selv er blandbare med vann i mer eller mindre alle mengdeforhold, så vil de i nærvær av vandige overflateaktige oppløsninger inneholdende et vann-oppløselig, uorganisk salt, opptre en "utsaltende" effekt, som resulterer i en flerfaset sammensetning eller preparat hvor to distinkte, flytende lag skiller seg ut når en tidligere ristet blanding hensettes i uforstyrret tilstand.

Det har også vært fremstilt 3-fasede flytende blandinger

som er en kombinasjon av det som er nevnt ovenfor, ved at man har to vandige faser oppnådd ved "utsaltning" med et overliggende oljelag. Det har også vært fremstilt 3-fasede, flytende blandinger ved å blande en enkelt vandig fase med hydrokarbonoljer og visse silikoner, og hvor sist-nevnte er ublandbare, både med hydrokarbonoljene og vannet.

Den førstnevnte gruppe av tidligere kjente sammensetninger eller preprater lider av en rekke ulemper, for det første ved at begge faser ikke er blandbare med vann i alle mengde forhold, for det andre at et overskudd av olje i en sjampo kan være meget uønsket, spesielt for de med naturlig fett hår, og dessuten vil olje ha en tendens til å bli avsatt på håret, noe som gjør at det blir lite tiltrekkende, selv når håret er naturlig tørt. Selv for de med relativt tørt hår, så får man ikke forbedrede egenskaper ved kun å tilsette oljer.

Den andre nevnte gruppe av tidligere kjente preparater

hvor begge fasene er blandbare med vann i i alt vesentlig alle mengdeforhold, lider også av en rekke ulemper, for det første ved at den uønskede lukten av alkoholen må mask-eres, og dette kan føre til uønskede modifikasjoner av selve preparatet, og for det andre, så vil en tilsetning av store mengder alkohol ha en denaturerende effekt, selv på naturlig fett hår, ved at de naturlig forekommende oljer fjernes fra hårskaftet. For folk med naturlig tørt hår, vil det selvsagt være uønsket å fjerne selv den lille mengde naturlig forekommende olje. For det tredje har slike alkoholrike sammensetninger eller preparater en tendens til å ha lav viskositet, noe som fører til ulemper ved bruk.

Den tredje nevnte gruppe av tidligere kjente preparater lider av de ulemper som kan forventes ut fra en kombinasjon av de to typer preparater. Ved dessuten å tilsette en vannublandbar komponent, vil ikke oppheve de ulemper man finner i et oljeaktig preparat.

I den verserende britiske patentsøknad nr. 8402686, har

man foreslått å unngå de ovennevnte ulemper ved å kombinere vandige overflateaktige midler med høyt skumpotensial med en vandig oppløsning av natriumheksametafosfat, hvorved man får 'fremstilt et preparat i to lag, og hvor begge lagene er blandbare med vann i alle mengdeforhold. Et effektivt sjampopreparat bestående av to lag, som bl.a. kan brukes for hår, kan således fremstilles uten at man bruker oljer

eller hydroksyliske oppløsningsmidler. Det skal bemerkes at minimale mengder av lavere alifatiske alkoholer, dvs. betydelig under 2 vekt-% av det totale preparat, kan til-lates i preparater som er beskrevet i foran nevnte britiske patentsøknad, f.eks. for å lette oppløsningen av kosmetiske komponenter, så som parfymer og andre additiver av oljeaktiv natur.

US-PS 3313735 beskriver bruken av fra 0,2-5% av fosfono-forbindelser, da spesielt alkylfosfono-eddiksyrer sammen med fra 10-30% av visse ikke-sepe anioniske overflateaktive midler, som alle er oppløst i vann for derved å få fremstilt en klar homogen oppløsning som kan brukes som hårsjampo.

Patentet beskriver ikke flerfasede preparater.

Det er kjent at kondenserte fosfater, så som natriumheksametafosfat, har en langsom hydrolyse i et vandig medium.

En slik hydrolyse kan i visse tilfeller føre til uønskede produkter som ikke er tiltrekkende for den endelige bruker av sjampopreparater, dette til tross for at komponentens effekt i sjampoen er helt usvekket. Etter som forhøyede temperaturer, f.eks. av den type som kan opptre under lagr-ingen, øker hydrolysehastigheten, så vil denne egenskapen være uønsket i et kosmetisk preparat.

Man har nå funnet at man kan fremstille flytende flerfase-rensede eller vaskede preparater, og hvor de separate flytende faser alle er blandbare med vann, og som er tilfredsstillende for bruk i karbad eller dusj, og som kan brukes som hårsjampo, uten at man trenger å bruke de ovennevnte oljer, hydroksyliske oppløsningermidler eller natrium-heksametaf osf at .

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således flytende rense- eller vaskepreparater som består av vann, minst et overflateaktivt middel, og minst et avsettende middel,

og hvor de relative konsentrasjoner av komponentene er

slik at preparatet har minst to distinkte lag som er temporært blandbare ved røring, og hvor hvert lag er blandbart med vann i nesten alle mengdeforhold.

Konsentrasjonen av det overflateaktive midlet er fortrinnsvis opp til 50 vekt-% av det totale preparat.

Konsentrasjonen av det avsettende middel er fortrinnsvis opp til 30 vekt-% av det totale preparatet.

Det overflateaktive midlet består fortrinnsvis av minst

et anionisk, ampoterisk eller ikke-ionisk overflateaktivt middel eller en blanding av slike.

Fortrinnsvis består det overflateaktive midlet av minst

et anionisk overflateaktivt middel og minst et overflateaktivt middel som er forskjellig fra nevnte anioniske overflateaktive middel.

Det anioniske overflateaktive midlet er fortrinnsvis en blanding av anioniske overflateaktive midler. Vanligvis vil midlet eller blandingen av slike velges slik at man får et sterkt skummende preparat som kan brukes for karbad eller dusj, eller som en hårsjampo. Når man bruker et enkelt anionisk overflateaktivt middel eller en blanding av slike, så velges disse slik at de får en forsiktig virk-ning på håret når preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse skal brukes som en hårsjampo. For bruk som hårsjampo, vil man videre velge overflateaktive midler som er kjent for å ha forbedrende effekter ved bruk på hår.

Individuelle overflateaktive midler innbefatter såper, f.eks. natriumlauret-13 karboksylat og natriumtridecet-7 karboksylat, vannoppløselige salter av organiske svovel-syrereaksjonsprodukter som i sin molekylstruktur har en alkyl- eller alkylengruppe med fra 8 til 18 karbonatomer, og et radikal valgt fra gruppen bestående av sulfonsyre og svovelsyreestergrupper. Viktige eksempler i denne gruppen på anioniske overflateaktive midler er natrium og kalium-alkylsulfater, hvor alkylgruppen er lik eller er den samme som de man finner i tallolje eller kokosnøttolje reduksjons-produkter; natrium eller kalium alkylbenzelsulfonater som inneholder alkylgrupper med fra ca. 9 til ca. 15 karbonatomer, såvel som etoksylerte derivater av de ovennevnte forbindelser med opptil 10 mol etylenoksyd pr. molekyl; natrium-alkylglyceryletersulfonater, hvor alkylgruppene kommer fra alkholer avledet av tallolje eller kokosnøttolje; foruten acylsarcosinater som inneholder fra ca. 10 til ca.

18 karbonatomer i alkylkjeden.

Foretrukne overflateaktive midler er mono-, di- og trietanolamin og natriumsalter av alkylsulfat, hvor alkylkjeden inneholder ca. 12 karbonatomer, natrium- og trieta-nolaminsalter av det sulfaterte eller sulfonerte kondensa-sjonsproduktet av 1 mol kokosnøttfettalkohol med opptil 3 mol etylenoksyd.

Andre anioniske overflateaktive midler som kan brukes innbefatter sulfosuccinater, f.eks. natriumparet-25 sulfosuccinat.

Det tør være velkjent at i visse preparater kan det anioniske overflateaktige midlet erstattes i det minste delvis med et amfoterisk overflateaktivt middel. Egnede eksempler i så henseende er visse glycinater, så som kokoamfokarboksy-glycinat, kokoamfoglycinat, "Ampholak XCG/3" (varemerke) ex Amphoterics International, som er en blanding av koko-amphokarboksyglycinat og en kompleks N-kokamin karboksyl-syre med relativt lav molekylvekt mellom 400 og 800, og i forholdet 85:15 pr. vekt; og TEA-PEG-3 kokamidsulfat.

Det andre overflateaktive midlet som her er beskrevet som forskjellig fra det anioniske overflateaktive middel, er fortrinnsvis et ikke-ionisk overflateaktivt middel eller et amofterisk overflateaktivt middel eller en blanding av slike, dvs. blandinger av ikke-ioniske overflateaktive midler og blandinger av amfoteriske overflateaktive midler. Videre kan man med fordel bruke blandinger av ikke-ioniske overflateaktive midler med amfoteriske overflateaktive midler. På lignende måte kan visse kationiske overflateaktive midler tilsettes enkelte blandinger.

Typisk vil de følgende overflateaktive midler falle i denne kategori, kokamid DEA, PEG-6 kokamid, oleamid DEA, linole-amid DEA, lauramid MIPA, PEG-120 metylglukose dioleat, polyoksyetylenpropylenglykoldioleat, PEG-20 glyceryllaurat, PEG-20 glycerylstearat, PEG-20 glyceryloleat, polyetylenglykol distearater med molekylvekter fra ca. 1000 til ca. 10 000, foruten tilsvarende fosfatestere, og heri inngår PPG-5-ceteth-10 fosfat, trilauret-4 fosfat; betainer, så som kokoamidopropylbetain, laurylbetain, kokoamidopropyl--dimetylaminbetain, aminoksyder så som stearaminoksyd, koko-amidopropylaminoksyd, N-myristyldimetylaminoksyd, PEG-laur-aminoksyd, dihydroksyetyltallowaminoksyd, enkelte sultainer så som kokoamidopropyl hydroksysultain; enkelte kationiske overflateaktive midler så som kvaternium 70, guar hydroksy-propyltrimoniumklorid, polykvaterninium 4.

De avsettende midler som brukes i preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan være i form av frie syrer eller deres normale salter. Fortrinnsvis er det avsettende midlet tilstede i form av et normalsalt, dvs. et salt med enhver fri syregruppe, som elektrisk kan nøytraliseres ved hjelp av et egnet alkalimetallion eller en egnet organiske base. Man kan også bruke en blanding av slike midler.

Det avsettende midlet tilveiebringer fortrinnsvis et kom-pleksdannende anion som er tilstrekkelig sterkt til at en 0,01 molar oppløsning av midlet er i likevekt med mindre

-3

enn 10 mol av kalsiumioner.

De forbindelser eller materialer som brukes i foreliggende preparater og som her betegnes som avsettende midler, faller innenfor en av de følgende grupper av forbindesler: organo-fosfonsyrer og deres salter, aminokarboksylsyrer og deres salter eller blandinger av slike, og kan eventuelt innbe-fatte polyhydroksykarboksylsyrer og deres salter, og/eller uorganiske salter, så som natriumsesquikarbonat.

De avsettende midler har det felles trekk at de er kjemisk stabile overfor hydrolyse under de betingelser som opptrer i forbindelse med et rensende preparat, og dette skiller dem som en gruppe fra natriumheksametafosfat. Videre har man funnet at avsettende midler, når de inngår i foreliggende preparater for vasking av hår, gir gode hårbehandlende egenskaper, dvs. at i de i det minste bidrar til bedrede egenskaper i håret etter bruken av sjampo, foruten til utseendet av håret.

Mer spesielt tilveiebringer således foreliggende oppfinnelse et flytende hårsjampopreparat bestående av vann, minst et anionisk overflateaktivt middel, minst et overflateaktive middel som er forskjellig fra et anionisk overflateaktivt middel, og minst et avsettende middel valgt f ra: (i) organofosfonater med følgende generelle formel (I):

R<1->N-(R)2(I)

hvor R = CH2PO^M2, hvor M representerer hydrogen, eller en kosmetisk akseptabel organisk og/eller uorganiske base, og hvor R^er en rett eller grenet alkylgrupppe som kan inneholde et odde- eller like antall karbonatomer i en mengde på opp til 14, en hydroksyalkylgruppe med fra 2

til 6 karbonatomer, eller en gruppe med følgende formel:

hvor n = 0, 1, 2, 3 eller 4; eller R1 = R; eller (ii) aminokarboksylsyrer med følgende generelle formel: hvor R<2>= H; -CHnCHo0H eller -CHnCOOM; hvor M er som definert ovenfor, eller blandinger av slike syrer som eventuelt inneholder: (iii) polyhydroksykarboksylsyrer med fra 5 til 7 karbonatomer, eventuelt i en ring, eller med mer enn to hydroksylgruppe pr. molekyl, eller deres salter med kosmetisk akseptable organiske og/eller uorganiske baser; og/eller (iv) natriumsesquikarbonat, og hvor det relative forhold mellom komponentene er slik at preparatet eller sammensetningen har minst to distinkte lag som temporørt lar seg dispergere hverandre ved røring, og hvor hvert enkelt lag er blandbart med vann i nesten alle mengdeforhold.

Sammensetninger eller preparater ifølge foreliggende oppfinnelse vil normalt ha to distinkte lag, men oppfinnelsen innbefatter også den mulighet at man har tre eller endog fire lag som hvert enkelt er blandbart med vann i nesten alle mengdeforhold.

De separate lagene i preparater ifølge foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis klare og skinnende. I en sammen setning eller et preparat med bare to lag, og hvor man har et øvre lag som i alt vesentlig inneholder et oppløst overflateaktivt middel foruten et nedre lag som i alt - vesentlig inneholder det oppløste, avsettende midlet, er det spesielt foretrukket å ha klare og skinnende faser. Klarheten på lagene er i alt vesentlig avhengig av den

type komponenter man anvender, deres renhet og konsentrasjon.

De relative mengder av de brukte komponentene i preparatet bestemmes av de krav som stilles til en flerfaset sammensetning .

Generelt vil den maksimale konsentrasjonen av det avsettende midlet være 25 vekt-% av sammensetningen. Den maksimale konsentrasjon, av overflateaktivt middel vil normalt være 40 vekt-% av sammensetningen. Den maksimale konsentrasjonen av det anioniske overflateaktive midlet vil være 25 vekt-

% av sammensetningen.

Foretrukne variasjonsområder med hensyn til konsentrasjonene basert på vekten av det endelige preparat eller sammensetning, er fra 5 til 15 % anionisk overflateaktivt middel eller en blanding av slike midler, opptil 15% av et annet overflateaktivt middel eller blandinger av slike, opp til 15% av det avsettende midlet og mer enn 60% vann.

Mest foretrukket vil konsentrasjonen av det avsettende midlet være fra 2 til 15%. Mengden av midlet vil vanligvis ligge i den nedre delen av dette variasjonsområdet.

Vannmengden er fortrinnsvis under 85%.

Flytende sjampoer vil generelt inneholder mer enn ca. 60%vann. Under denne verdien har preparatene en tendens til å få en pastalignende konsistens. Ved konsentrasjoner ut over 85 vekt-% vann, vil mengden av aktive ingredienser per enhet ofte bli utilstrekkelig. Man kan imidlertid

Man kan imidlertid i det kommersielle marked finne flytende sjampoer med over 90% vann ved en pris som er tiltrekkende for enkelte kunder. Det skal bemerkes at enkelte preparater eller sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse kan beholde sin flerfasetilstand selv ved slike fortynninger.

Sammensetninger eller preparater ifølge foreliggende oppfinnelse er ekstremt komplekse for de forbindelser som generelt brukes, vil være industrielle produkter som meget sjelden inneholder en enkelt kjemisk forbindelse eller komponent. Ikke desto mindre har man funnet at man oppnår informative resultater ved å avsette de relative konsentrasjoner i vann av de tre hovedkomponentene, nemlig det anioniske overflateaktive midlet, det andre overflateaktive midlet samt det avsettende midlet. Ved å tegne slike kurver ved gitte konsentrasjoner av vann i et preparat, så får man en god ide av det tre-dimensjonale fasediagrammet man kan oppnå ved en gitt temperatur.

Oppfinnelsen er videre illustrert ved hjelp av de vedlagte tegninger, hvor konsentrasjonene er uttrykt som forhold ut fra hvilke man kan bestemme den absolutte konsentrasjonen med hensyn til vekt-% av den totale sammensetningen, i forbindelse med det angitte vanninnhold som er fast for hvert enkelt fasediagram.

Fig. 1 viser en kurve for sammensetninger som inneholder 60% vann med forskjellige konsentrasjoner av trietanolamin-laurylsulfat som det anioniske overflateaktive midlet, kokosnøtt dietanolamid som det ikke-ioniske overflateaktive midlet og natriumsaltet av nitrilo tris (metylenfosfonsyre) som det avsettende midlet. Den høyre skalaen på trekantene representerer økende konsentrasjoner av det ikke-ioniske overflateaktive midlet med den maksimale konsentrasjonen av kokosnøtt dietanolamid på toppen av trekanten, mens den venstre siden av trekantene representerer økende kon sentrasjon av det anioniske overflateaktive midlet med maksimal konsentrasjon av trietanolamin laurylsulfat ved det nedre venstre hjørnet av trekanten, mens bunnskalaen på trekanten representerer økende konsentrasjoner av det avsettende midlet med maksimalt innhold av natriumnitrilo tris (metylenfosfonat) på høyre side, og hvor de preparater som har en rekke faser ligger på høyre side av kurven. Fig. 2 er et tilsvarende diagram for etn konsentrasjon på 70% vann.

Fig. 3 er et tilsvarende diagram for 80% vann, og

Fig. 4 er et tilsvarende diagram for 90% vann.

Ettersom vann norminelt representerer en øvre kant av et tetrahedron, som hviler på sin grunnflate, så vil størrelsen av disse fasediagrammene minke etterhvert som konsentrasjonen av vannet øker.

Det fremgår av disse fasediagrammene at formen på grense-overflaten innner om et delvis fylt segl.

Fig. 5, 6 og 7 er diagrammer for forskjellige blandinger av natriumlauretsulfat (natrium 2 mol etoksylert) laurylsulfat) som det anioniske overflateaktive midlet, og det ikke-ioniske overflateaktive midlet kokamid DEA (kokosnøtt dietanolamid) og som det avsettende midlet trinatrium HEDTA (trinatriumsaltet av N-hydroksyletyl) etylendiamin trieddik-syre) ved vanninnhold på henholdsvis 72%, 80% og 90%.

Man får dannet en tilsvarende formet grenseoverflate i disse fasediagrammene. Flerfasepreparater med dets sammensetninger ligger på høyre side av grensekurvene, mens man på venstre side har enkeltfasepreparater.

Det skal understrekes at preparater med sammensetninger innenfor foreliggende oppfinnelse som faller innenfor de grensekurver som er angitt ovenfor, består av hovedkomponentene ifølge foreliggende oppfinnelse og innbefatter ikke andre additiver som er karakteristiske for mange kommersielle preparater.

Med økende temperatur har man funnet at fasevolumforholdet for et gitt tofase preparat blir redusert, dvs. at det øvre laget har en tendens til å bli mindre. Generelt vil flerfasesammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse når de utsettes for cykliske temperaturforandringer, dvs.

en økning av temperaturen fulgt av en senkning av temperaturen eller vice versa, ha reversible forandringer i fase-volum forholdet.

Forskjellige additiver eller forbindelser kan tilsettes

til blandingen av de overflateaktive midler som viskositets-modifiserende midler og/eller som klaringsmidler etc. Minimale mengder av lavere alifatiske alkoholer, dvs. under 2 vekt-% av det totale preparatet, kan brukes i foreliggende sammensetninger, f.eks. for å lette dispergeringen av kosmetiske komponenter, så som parfyme eller andre additiver av en oljeaktig natur. Slike forskjellige additiver innbefatter kjente fortykningsmidler som cellulosederivater, f.eks. hydroksyetylcellulose, etylhydroksyetylcellulose, hydroksypropylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose og natriumkarboksymetylcellulose, naturlig gummi, så som xantangummi, syntetiske forbindelser, så som polyalkylen glykol blokk polymerer og sampolymerer eksemplifisert ved polyetylenglykol blokk polymerer med en midlere molekylvekt fra 200 til 35 000, polypropylenglykol blokk polymerer med en midlere molekylvekt fra 200 til 35 000, og blandede polyetylen polypropylenglykol blokk kopolymerer med en midlere molekylvekt på under 10 000, milde anioniske poly-meriske forbindelser så som natriumsaltet av akrylsyre sampolymerer, høyere fettalkoholer så som laurylalkohol, cetylalkohol o.l., foruten salter som magnesiumaluminium-silikat, natrium- og/eller kaliumsitrater, natriumklorid

eller blandinger av slike.

En buffer kan tilsettes sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse for derved å oppnå en forønsket pH-verdi i det ferdige produktet. Vanligvis vil pH på sammensetningene ligge i området fra 4,5 til 10, fortrinnsvis 6-8. Man har kunnet observere at fasevolumforholdet kan varieres med pH, slik at det er nødvendig å tilsette en buffer for å oppnå en akseptabel endelig pH-verdi, og en slik tilsetning vil selvsagt forandre sammensetningen og derved dens plassering på et fasediagram.

Sammensetninger eller preparater ifølge foreliggende oppfinnelse er vanligvis flytende vaskemidler. Forbrukeren er vant til en viss tetthetsgrad eller struktur på slike preparater som brukes i en dusj eller i et bad som en hårsjampo. Denne strukturen eller tettheten på produktet er delvis reflektert i preparatets viskositet.' Viskositeten på sammensetninger eller preparater ifølge foreliggende oppfinnelse inneholdende de nevnte hovedkomponenter, men uten kjente additiver, vil variere betydelig fra preparat til preparat avhengig av de komponenter som brukes, idet enkelte vil kreve fortykning mens enkelte vil kreve fortyn-ning .

Viskositetsvariasjonsområdet for preparater ifølge foreliggende oppfinnelse ligger opp til 3000 centipoise, slik dette kan bestemmes ved å bruke en Brookfield viskometer modell RVT med spindel nr. 3 med en hastighet på 20 ved 20°C. Viskositeten ligger fortrinnsvis i området fra 400

Preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan videre inn-befatte vanlige kjente kosmetiske additiver, så som fargemidler som vil vanligvis påvirke de to lagene forskjellig, parfymer, midler for å gjøre preparatene ugjennomskinnelige eller perledannende midler, så som etylenglykol monostearat, lanolin og dets derivater, konserveringsmidler, proteiner og deres hydrolysater, midler mot flass, så som en kulltjære-oppløsning og piroktonolamin (f.eks. Octopirox, varemerke for Hoechst GmbH for monoetanolaminsaltet av 1-hydroksy-4-metyl-6-(2,4,4-trimetylpentyl)-2(1H)-pyridinon). Det er verd å huske at tilsetningen av disse additiver påvirker sammensetningen på preparatet, og følgelig preparatets posisjon i fasediagrammet. Man må således ta et visst hensyn og utøve en forsiktighet for å oppnå et gitt forhold mellom det øvre og nedre lag.

I de følgende eksempler som illustrerer oppfinnelsen, er alle prosentsatser pr. vekt av den totale endelige sammensetningen hvis intet annet er angitt. I alle eksemplene er fase-volum forholdet uttrykt som øvre:nedre lag.

Fremgangsmåten for å fremstille preparatene er den samme

i alle eksempler, og innbefatter at man blander de overflateaktive midler, vannet og eventuelle fargemidler under røring og forsiktig oppvarming inntil man får en homogen blanding. Avsetningsmidlet tilsettes så under forsiktig oppvarming hvis dette er nødvendig, hvoretter preparatet avkjøles.

Til slutt tilsettes parfyme, og pH justeres med sitronsyre etter behov.

Eksempel 1.

Etter henstand delte preparatet seg i to flytende faser i et volumforhold på 70:30. Ved lagring over natten ved de temperaturer som er angitt i det etterfølgende, fikk man følgende volumforhold:

Lagringstemperatur:

Etter daglig risting av prøvene totale 32 ganger, var volum-forholdene svært lite forandret, dvs. på følgende måte:

Disse resultatene viser en høy grad av temperaturstabilitet.

Bedømmelse i frisørsalong.

Når preparatet ble bedømt av en profesjonell frisør, fant man at det ga et stort volum av et stabilt og rikt kremaktig skum som lett lot seg vaske ut fra håret.

Når håret var tørt, var det lett å kjemme, hadde god struktur som gjorde at det lett kunne formes, det var glatt å berøre og hadde utmerket glans.

Eksempel 2.

Etter henstand delte preparatet seg i to flytende faser

i et volumforhold på 67:33.

Etter lagring over natten ved de angitte temperaturer fikk man følgende volumforhold:

Lagringstemperatur:

Etter daglig risting av prøven totalt 33 ganger, var volum-forholdene tilsvarende de man opprinnelig fikk:

Bedømmelse i frisørsalong:

Preparatet ble bedømt ved en blindprøve ved hjelp av en profesjonell frisør. Preparatet ga et stort volum av et likt kremaktig skum som lett lot seg vaske ut fra håret,

og som gjorde at håret lett lot seg kjemme.

Da håret var tørt var det mykt, hadde god glans og var lett å kjenne. Det hadde god struktur og håret kunne meget lett formes etter behov.

Eksempel 3.

Etter henstand delte preapratet seg i to flytende faser

i et volumforhold på 59:41.

Etter lagring over natten ved de angitte temperaturer fikk man følgende volumforhold:

Lagringstemperatur:

Etter daglig risting av prøvene totalt 6 ganger, var volum-forholdene de samme som ved begynnelsen:

Prøvene ble hensatt i 12 uker og ble så igjen ristet, hvoretter man fant følgende volumforhold:

Etter henstand i 12 uker:

Bedømmelse i frisørsalong:

Bedømmelse av preparatet ved hjelp av en profesjonell frisør viste at produktet ga et rikt kremaktig, stabilt skum som lett lot seg vaske ut av håret, og som gjorde at dette lett lot seg kjemme.

Da håret var tørt, var det mykt og hadde utmerket glans.

Det lot seg lett forme med god struktur.

Eksempel 4.

Produktet hadde en pH på =7,98og delte seg i 3 faser i

et volumforhold på 34:14:52 etter sentrifugering med 6000 omdr./min. i 15 minutter. Det ristede produkt var relativt viskøst.

Bedømmelse i frisørsalong.

Ved en bedømmelse av en profesjonell frisør, ga preparatet et stort volum med et stabilt og rikt skum når en noe over middels mengde med vann ble brukt for å fukte håret.

I sin effekt lot produktet seg gunstig sammenligne med

en tofaset hårsjampo som det for tiden selges meget av. Produktet hadde utmerket glans og ga håret en ren følelse, og hadde lav statisk elektrisitet som gjorde at det lett lot seg bearbeide og var glatt å berøre.

Eksempel 5.

pH på preparatet ble justert til 7,15 med sitronsyre.

Produktet viste to distinkte lag i et volumforhold på 45:55, og det øvre laget var ugjennomskinnelig.

Bedømmelse i frisørsal n

Man fant at produktet ikke ga noen skumdannelse ved en bedømmelse ved hjelp av en funksjonell frisør. Vaskbar-heten var god, og kunden hadde en klar følelse av et rent og lett kjembart hår.

Da håret var tørt, var det mykt å berøre, hadde god glans og var lett å bearbeide og kjemme.

Eksempel 6.

pH på preparatet ble justert til 7,79 med sitronsyre.

Produktet hadde to distinkte lag i et volumforhold på 66:34, og det øvre laget var ugjennomskinnelig.

Bedømmelse i frisørsalong.

Ved hjelp av en profesjonell frisør ble produktet bedømt, og man fant at produktet ga en stor mengde av et stabilt og kremaktig skum som lett lot seg vaske ut fra håret,

og som gjorde at dette lett kunne kjemmes.

Da håret var tørt, var et mykt, hadde god glans og var

lett å bearbeide.

Den følgende tabell illustrerer ytterligere preparater eller sammensetninger fremstilt i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, og hvor de forskjellige ingredienser er listet opp som komponentene B til Z og AB til AN, foruten vann til 100%, idet man har tatt hensyn til parfymer, fargestoffer og konserveringsmidler som tilsettes i relativt lave konsentrasjoner.

Alle preparatene var flytende med to distinkte lag, og fasevolumforholdet for hvert enkelt preparat er angitt i tabellen.

Vann til 100% og parfyme, fargestoffer, konserveringsmidler q. s.

Produktet fra eksempel 24 ble undersøkt med hensyn til lagring, ristningstester og en begrenset bedømmelse i en frisør-salong .

pH på det endelige preparatet var 7,49 og blandingen hadde en viskositet på 90 eps. Etter henstand delte produktet seg i to distinkte lag i et volumforhold på 58-42, og det øvre laget var gjennomskinnelig.

Ved lagring over natten ved de angitte temperaturer, fikk man følgende volumforhold:

Lagringstemperatur

Etter å ha ristet prøver en gang om dagen i 31 påfølgende dager, fikk man følgende volumforhold:

og den øvre fase forble gjennomskinnelig.

Når produktet ble bedømt av en profesjonell frisør på fem kunder, fant man at produktet ved en våtbedømmelse var tilfredsstillende for fett hår og bedre på normalt til tørt hår. Det tørre håret hadde utmerket struktur, god glans og var lett å kjemme.

Produktet, f.eks. 25 hadde en endelig pH på 7,3 og en viskositet på 50 eps. Etter henstand delte produktet seg i to distinkte lag i et volumforhold på 54:46, og det øvre laget var gjennomskinnelig med en vakker, himmelblå farge.

Som en hårsjampo var produktet like godt som produktet

fra eksempel 24 uten en ingrediens tilsatt mot flass.

I denne beskrivelse er enkelte vaskemidler navnsatt i overensstemmelse med "CTFA Cosmetic Ingredient Dictionary", publisert i 1982 av The Cosmetic, Toiletry and Fragrance Association, Inc. i Washington D.C., USA.

Claims (14)

1. Flytende vaskepreparat, karakterisert ved å inneholde vann, minst et overflateaktivt middel, og minst et avsettende middel, og hvor de relative konsentrasjoner av komponentene velges slik at sammensetningen har minst to distinkte lag som temporært lar seg dispergere i hverandre ved røring, og hvor hvert enkelt lag er blandbart med vann i nesten alle mengdeforhold.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det overflateaktive midlet består av minst et anionisk, amfoterisk eller ikke-ionisk overflateaktive middel eller en blanding av slike.

3. Preparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det overflateaktive midlet består av minst et anionisk overflateaktivt middel og minst et overflateaktivt middel som er forskjellig fra nevnte anioniske overflateaktive middel.

4. Preparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at konsentrasjonen av det overflateaktive midlet er opptil 50 vekt-% av preparatet.

5. Preparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det avsettende midlet utgjør opptil 30 vekt-% av preparatet.

6. Preparat ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det avsettende midlet tilveiebringer et komplekst anion som er tilstrekkelig sterkt til at en 0,01 molar oppløsning vil være i likevekt med mindre enn 10 ^ mol kalsiumioner.

7. Preparat ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det avsettende midlet består av minst en forbindelse valgt fra gruppen bestående av en organofosfonsyre eller et salt av en slik syre, en aminokarboksylsyre eller et salt av en slik syre, eller blandinger av slike.

8. Preparat ifølge krav 7, karakterisert ved å inneholde en polyhydroksykarboksylsyre eller et salt av denne, og/eller natriumsesquikarbonat.

9. Preparat ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det avsettende midlet er minst en av de følgende forbindelser:(i) organofosfonater med følgende generelle formel (1) R <1-> N-(R)2 (I) hvor R = -Cr^ PO^N^ , M representerer hydrogen, eller en kosmetisk akseptabel organisk eller uorganisk base, og R"*" er en rett eller grenet alkylgrupppe, som kan inneholde opptil 14 karbonatomer i et like eller ulike antall, en hydroksylgruppe inneholdende fra 2 til 6 karbonatomer, eller en gruppe med følgende formel ;hvor n = o, 1, 2, 3 eller 4; eller R"*" = R, eller (ii) aminokarboksylsyrer med følgende generelle formel:

hvor R <2> = H, -CH2 CH2 OH eller -CH2 COOM;

hvor M er som definert ovenfor, eller blandinger av slike forbindelser.

10. Preparat ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved å inneholde en polyhydroksykarboksylsyre med fra 5 til 7 karbonatomer, eventuelt i en ring, og mer enn to hydroksylgruppe pr. molekyl, salter av en slik syre med kosmetisk akseptable organiske og/eller uorganiske baser, og/eller natrium sesquikarbonat.

11. Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at konsentrasjonen av det avsettende midlet er opp til 25 vekt-% av preparatet.

12. Preparat ifølge krav 11, karakterisert ved at konsentrasjonen av det avsettende midlet er opptil 15 vekt-% av preparatet.

13. Preparat ifølge krav 11, karakterisert ved at det avsettende midlet utgjør fra 2 til 15 vekt-% av preparatet.

14. Preparat ifølge ethvert av de foregående krav, kar'akterisert ved at det anioniske overflateaktive midlet er en blanding av anioniske overflateaktive midler.