NO852119L

NO852119L - Acylerte sukkerderivater, fremgangsmaate til deres fremstilling og deres anvendelse.

Info

Publication number: NO852119L
Application number: NO852119A
Authority: NO
Inventors: Gerhard Baschang; Oskar Wacker; Albert Hartmann
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1984-05-29
Filing date: 1985-05-28
Publication date: 1985-12-02
Also published as: DK236585D0; EP0163286A3; IL75329A; AU4312785A; GR851293B; ES8800692A1; ES551995A0; NZ212228A; DD232921A5; ES543519A0; HUT38368A; PT80531B; CA1262015A; ES551996A0; FI852105L; ES551994A0; EP0163286A2; ES8609353A1; ES551993A0; ES8800693A1

Description

Oppfinnelsen gjelder sukkerderivater med formelen I,

hvor sukkerdelen avledes fra D-glukosen, D-mannose eller D-galaktose, X"<*>" betyr oksygen, svovel eller gruppen NH, X^ betyr oksygen eller gruppen NH, R"*", R^ og R^ betyr uavhengig av hverandre hydrogen, laverealkanoyl, en rest med formel Ia, hvor n står for 0 eller 1, Y^" står for usubstituert eller substituert alkylen, som kan være avbrutt av karbonylimino eller karbonyloksy, X 3 står for oksygen eller gruppen NH og A"<*>" står for laverealkanoyl som er substituert med aryl, heteroaryl eller heteroaryltio, som i tillegg kan være substituert med en etylenrest, som danner en femleddet ring med de ovenfor nevnte aryl- eller heteroarylsubstituentene, eller står for orto- eller orto/meta-substituert aroyl, eller en rest med formelen Ib, hvor n og Y 1 har de ovenfor nevnte betydninger og A 2 ståor for laverealkoksy som er substituert med aryl, heteroaryl eller heteroaryltio, eller R1 oqså betyr usubstituert eller substituert benzyl, R 2 betyr laverealkanoyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, usubstituert eller substituert benzoyl eller en av de ovenfor nevnte rester med formlene Ia eller Ib, R<3>betyr hydroaen, laverealkyl eller cykloalkyl og R<5>betyr hydrogen eller R<3>og R<5>sammen betyr laverealkyliden, cykloalkyliden eller usubstituert eller substituert benzyliden, R 7 betyr hydroaen eller 7 9 8 laverealkyl eller R og R betyr sammen trimetylen, R betyr hydrogen eller laverealkyl, R<9>betyr hydrogen eller laverealkyl, som er usubstituert eller substituert med hydroksy, merkapto, laverealkyltio, karboksy, laverealkoksykarbonyl, karbamoyl eller en rest med formel Ic, Id, le eller If,

hvor q står for 0 eller 1, X 4 for oksygen eller svovel og X 5 og X 6 uavhengig av hverandre står for oksygen eller gruppen NH og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, R"^ og R"*"^ uavhenaia av hverandre betyr laverealkoksy, hydroksy, amino, laverealkylamino, som er substituert med karboksy, karbamoyl eller laverealkoksy-

karbonyl og som i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, karboksy, 2-amino-etyltio, 2-amino-etoksy og/eller sulfogruppen -SO^H, en rest med formelen lg, hvor Y 2 står for usubstituert eller substituert alkylen, hvor en metylengruppe kan erstattes med oksygen, svovel eller sulfinyl og som kan være avbrutt av karbonylimino eller karbonyloksy, og hvor X 5 , X 6 og A 1 har de ovenfor nevnte betydninger, eller en rest med formelen Ih,

5 2 2

hvor q, X , Y og A har de ovenfor nevnte betydninaer, og R"*"1 betyr hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller karbamoyl, hvorved forbindelsene med formel I oppviser

1 2

minst en og høyst tre rester A og/eller A og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe, fremgangsmåte for fremstillin<g>av disse forbindelsene, farmasøytiske preparater som inneholder disse forbindelsene og anvendelsen av disse forbindelsene i en fremgangsmåte for terapeutisk behandling av mennesker eller dyr eller for fremstillina av farmasøytiske preparater.

I formel I står substituentene -NH-R 2 og -OR 4 i a- eller (3-stilling og inntar stillingene til de tilsvarende hydroksygruppene i D-glukose, D-mannose eller D-galaktose.

Sukkerderivatene med formel I kan foreligge i form av isomerblandinger eller rene isomerer. Substituenten X<1->R"'" står i a- og/eller (3-stilling. Konfigurasjonen ved atomene C-R<3>, C-R9 henholdsvis C-CO-R<10>er i tilfelle av asymmetrisk substitusjon (D), (L) henholdsvis (D), som angitt i formel I.

14 6

Laverealkanoyl R , R og R er fortrinnvis acetyl.

Alkylen er en toverdig, mettet hydrokarbonrest, som fortrinnvis har til og med 18, i første rekke til og med 12, spesielt til og med 10, hovedsakelig til og med 7 C-atomer, og er lineær eller forgrenet, hvorved begge bindingene utgår fra det samme C-atomet eller fra to fritt valgte,

av hverandre forskjellige C-atomer, fortrinnsvis de to endestående C-atomene i kjeden. Begrepet omfatter følgelig også alkylidenrester, hvis to frie valenser må utgå fra det samme C-atomet. Alkylen er f.eks. laverealkyliden,

som etyliden, propyliden eller 2-metyl-propyliden, eller mono- eller oligometylen, f.eks. metylen, dimetylen, trimetylen, tetrametylen, pentametylen eller heksametylen.

Substituert alkylen inneholder spesielt fri eller for-

estret karboksy, f.eks. benzyloksykarbonyl eller laverealkoksykarbonyl, amino, laverealkanoylamino, hydroksy og/eller laverealkanoyloksy som substituenter.

Karbonylimino betyr fortrinnsvis gruppen -C0-NH-, men også gruppen -NH-C0-.

Karbonyloksy betyr fortrinnsvis gruppen -C0-0-, men også gruppen -0-C0-.

Som eksempler på substituert alkylen Y skal nevnes: 2-karboksy-etyliden eller 2-metyl-propyliden. Som eksempler på substituert alkylen Y 2skal nevnes: 1-karboksy-di-,

-tetra- eller -pentametylen eller 2-hydroksy-trimetylen.

Som eksempler på eventuelt substituert alkylen Y 2, hvor

en metylengruppe kan være erstattet med oksygen, svovel eller sulfinyl og som kan være avbrutt av karbonylimino eller karbonyloksy, skal nevnes l-karboksy-3-oksa-pentametylen (-CH-CH2-0-CH2-CH2-), l-benzyloksykarbonyl-3-tia-C00H

pentametylen, 4-(etylidenkarbonylimino)-n-butyl

[-CH(CH3)-CONH-(CH2)4~], 3-(etylidenkarbonylimino)-2-hydroksy^propyl, 2-acetoksy-3-(etylidenkarbonylimino)-propyl, 3-[(4-amino-pentyliden)-karbonylimino]-2-hydroksy-propyl eller l-benzyloksykarbonyl-2-(etylen-l-sulfinyl)-dimetylen

Tilsvarende de ovenstående definisjonene betyr alkylen som er avbrutt av karbonylimino, f.eks. resten

-CH(CH3)-CO-NH-(CH2)4~.

Aryl er spesielt substituert fenyl eller naftyl, hvorved spesielt de følgende skal nevnes som substituenter i fenylresten; laverealkyl, spesielt foretrukket 2-metyl-propyl i para-stilling, substituert laverealkyl, f.eks. hydroksybenzyl i meta-stilling, haloaen, f.eks. klor eller fluor, hydroksy, laverealkoksy, som spesielt metoksy, cykloalkyl, som spesielt cykloheksyl, fenyl, heterocyklyl, som spesielt l-okso-2-iso-indolinyl eller 2,5-dihydro-lH-pyrrol-l-yl, usubstituert eller substituert amino, som spesielt usubstituert eller substituert fenylamino, f.eks. 2,6-diklor-fenyl-amino, 2,6-diklor-4-fluor-fenyl-amino eller 2,3-dimetyl-fenyl-amino oa/eller aromatisk acyl, som spesielt benzoyl. Eventuelt substituert naftyl er spesielt 6-metoksy-naft-2-yl.

Heteroaryl er spesielt usubstituert eller fortrinnsvis substituert, maksimalt umettet heterocyklyl med 6 eller fortrinnsvis 5 ringledd og 1 til 4, fortrinnsvis 1 eller 2, heteroatomer, som fortrinnsvis hydrogen, oksygen og/eller svovel, hvorved i tilfelle av en heteroring med 5 ledd og med 2 heteroatomer, strå heteroatomene fortrinnsvis i 1,3-stillina til hverandre. Heteroaryl er også foran nevnte heterocyklyl med 5 eller 6 ringledd, som inneholder en eller to tilkondenserte og eventuelt substituerte fenylrester, f.eks. karbazol-2-yl, spesielt 6-klor-karbazol-2-yl, eller indol-3-yl, spesielt 1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl eller l-benzoyl-5-metoksy-2-metylindol-3-yl.

Heteroaryl er videre forannevnte heterocyklyl med 5 eller 6 ringledd som i tillegg til en tilkondensert fenylrest inneholder en tilkondensert pyridinrest, f.eks. 5H-[1]benzopyrano-[2,3-b]pyridin-7-yl.

Heteroaryl med et heteroatom er fortrinnsvis f.eks. pyrrolyl, som f.eks. kan være substituert med laverealkyl, som metyl, og/eller aromatisk acyl, f.eks. benzoyl eller 4-metyl-benzoyl, f.eks. l-metyl-5-(4-metyl-benzoyl)-pyrrol-2-yl.

Som foretrukne heteroarylrester med to heteroatomer skal nevnes usubstituerte eller fortrinnsvis substituert 1,3-oksazol-2-yl, 1,3-diazol-2-yl eller 1,3-tiazol-2-yl. Substituenter i de ovenfor nevnte heteroarylrester er fortrinnsvis fenylrester, som er usubstituert eller, substituert f.eks. med metoksy, som f.eks. 4-metoksy-fenyl, hvorved en heteroarylrest fortrinnsvis er substituert med 2 slike fenylrester som fortrinnsvis står i orto-stillina til hverandre. Substituert heteroaryl er følgelig f.eks. 4,5-di-(4-metoksy-fenyl)-1,3-oksazol-2-yl, -diazol-2-yl eller -tiazol-2-yl.

Heteroaryltio oppviser de ovennevnte heteroarylrestene og

er f.eks. som ovenfor skildret substituert 1,3-oksazol-2-tio, 1,3-diazol-2-tio eller 1,3-tiazol-2-tio, f.eks. 4,5-di-(4-metoksy-fenyl)-l,3-tiazol-2-tio.

Substituert laverealkanoyl er fortrinnsvis substituert acetyl, propionyl eller 2-metyl-propionyl, og substituentene befinner seg fortrinnsvis i 2-stilling.

En etylenrest som i tillegg er en substituent i en lavere-alkanoylrest A"<*>", befinner seg likeledes fortrinnsvis i 2-stilling.

Laverealkanoyl A^" som i tilleag er substituert med en etylenrest, som danner en 5-leddet ring med arylsubstituenten,

som f.eks. fenylsubstituentene, er fortrinnsvis hydrinden-1-karbonyl (indan-l-karbonyl), f.eks. 5-cykloheksyl-6-klor-hydrinden-l-karbonyl.

Laverealkanoyl A"<*>" som i tillegg er substituert med en etylenrest, som danner en 5-leddet ring med heteroaryl-substituenten, som f.eks. pyrrol-, furan- eller tiofen-substituentene, er f.eks. 3H-1,2-dihydropyrrolo[a]-pyrrol-1-karbonyl, f.eks. (d,1)-5-benzoyl-3H-l,2-dihydropyrrolo[a]-pyrrol-l-karbonyl med formel Iaa.

Orto-substituert aroyl A"'" er fortrinnsvis benzoyl som er orto-substituert med en substituert eller, fortrinnsvis, substituert aminoaruppe, hvorved aminogruppen fortrinnsvis er substituert med en fenylrest, f.eks. en fenylrest som bærer en laverealkylsubstituent, som spesielt metyl-substituent. Orto-substituert aroyl er følgelig f.eks. 2-(2,3-dimetylfenyl)-amino-benzoyl. Orto/meta-substituert aroyl A er fortrinnsvis benzoyl, som er substituert i orto-stilling, fortrinnsvis 2-stilling, med hydroksy og i meta-stilling, fortrinnsvis 5-stilling, med fenyl som er usubstituert eller substituert, fortrinnsvis med halogen, f.eks. fluor. Orto/meta-substituert aroyl er følgelig f.eks. 5-(2,4-difluorfenyl)-2-hydroksy-benzoyl.

Substituert laverealkoksy A 2 er fortrinnsvis substituert etoksy, særlig 2-substituert etoksy, substituert propoksy, særlig 3-substituert propoksy, eller substituert 2-metyl-propoksy, særlig 2-substituert 2-metyl-propoksy.

Substituert benzyl R"*" er spesielt benzyl som er substituert

i fenyldelen med laverealkyl, hydroksy, laverealkoksy eller halogen.

Laverealkanoyl R 2 er fortrinnsvis acetyl eller propionyl. Laverealkanoyl R 2 som er substituert med hydroksy, har fortrinnsvis hydroksygruppen i 2-stilling og er spesielt glykolyl.

Substituert benzoyl R 2 har spesielt laverealkyl, laverealkoksy, halogen, laverealkanoyloksy og/eller laverealkanoylamino som substituent i fenyldelen.

2

Fortrinnsvis er R usubstituert benzoyl.

Laverealkyl R 3 er fortrinnsvis C^^-alkyl, spesielt metyl, etyl eller n-propyl.

2 5

Laverealkyliden R + R er fortrinnsvis metyliden som er usubstituert eller substituert med C^^-alkyl, f.eks. metyliden, etyliden, n-propyliden eller n-butyliden, eller eventuelt substituert benzyliden, f.eks. benzyliden som er halogenert eller substituert med laverealkyl i fenylresten, som 4-klor-benzyliden eller 4-metylbenzyliden.

Cykloalkyliden R 3 + R 5 er fortrinnsvis cyklopentyliden

eller cykloheksyliden.

Laverealkyl R 7 er fortrinnsvis C^_3~alkyl i første rekke metyl.

Laverealkyl R 9 er fortrinnsvis metyl, etyl, isopropyl, 2-metylpropyl eller sek.-butyl.

Laverealkyl R 9 som er substituert med hydroksy, merkapto, laverealkyltio, karboksy eller karbamoyl, er fortrinnsvis tilsvarende substituert C-^^-alkyl, f. eks. hydroksymetyl, 1- hydroksy-etyl, merkaptomety1, 2-metyltio-etyl, karboksy-metyl, 2-karboksy-etyl, karbamoyl-metyl eller 2-karbamoyl-etyl.

Laverealkoksykarbonyl R<11>er fortrinnsvis (C1_4~alkoksy)-karbonyl, f.eks. metoksykarbonyl, etoksykarbonyl eller n-butyloksykarbonyl.

Laverealkoksy R<10>eller R<12>er fortrinnsvis C^^-alkoksy, f.eks. metoksy, etoksy eller n-butoksy.

Laverealkylamino R<10>eller R<12>som er substituert med karboksy, karbamoyl eller laverealkoksykarbonyl, som i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, karboksy, 2- aminoetyltio, 2-amino-etoksy og/eller sulfogruppen -SO^H er fortrinnsvis substituert i 1-stilling med karboksy, karbamoyl eller laverealkoksykarbonyl og er f.eks. etylamino, n-propylamino, 2-metyl-propyl-amino, 3-metyl-butyl-amino, 2-metyl-butyl-amino, 5-amino-pentyl-amino, 4-amino-butyl-amino, 2-hydroksy-etyl-amino, 2-karboksy-etyl-amino, 2-karboksy-propyl-amino, 6-amino-6-karboksyetyl-amino, 2- (2-amino-etyltio)-etylamino, 2-(2-amino-etoksy)-etyl-amino eller 2-sulfo-etyl-amino, som er substituert i 1-stilling på denne måten, hvorved de ovenfor nevnte, substituerte laverealkylaminorestene R eller R , som avledes fra alanin, a-amino-smørsyre, valin, leucin, isoleucin, lysin, tialysin og oksalysin, fortrinnsvis har (L)-konfigurasjon.

Alkylen Y<2>, hvor en metylengruppe er erstattet med oksygen eller svovel, er fortrinnsvis 3-oksa-pentametylen eller 3- tia-pentametylen.

Saltdannende grupper i en forbindelse med formel I er sure grupper, f.eks. frie karboksyl- eller sulfonsyregrupper, eller basiske grupper, som spesielt frie aminogrupper. Avhengig av arten av saltdannende grupper danner forbindelsene med formel I metall- eller ammoniumsalter eller syreaddisjonssalter. Salter av en forbindelse med formel I er fortrinnsvis farmasøytisk-anvendbare og ikke-toksiske, f.eks. alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter, f.eks. natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsiumsalter, eller salter med ammoniakk eller egnede organiske aminer, hvorved i første rekke alifatiske, cykloalifatiske, cykloalifatisk-alifatiske eller aralifatiske primære, sekundære eller tertiære mono-, di- eller polyaminer, såvel som hetero-cykliske baser kommer på tale for saltdannelsen, som laverealkylaminer, f.eks. trietylamin, hydroksylavere-alkylaminer, f.eks. 2-hydroksy-etylamin, bis-(2-hydroksy-etyl)-amin, 2-hydroksy-etyl-dietyl-amin eller tri-(2-hydroksyetyl)-amin, basiske alifatiske estere av karboksylsyrer, f.eks. 4-amino-benzosyre-2-dietylaminoetylester, laverealkylenaminer, f.eks. 1-etylpiperidin, cykloalkyl-aminer, f.eks. dicykloheksylamin, eller benzylaminer, f.eks. N,N<1->dibenzyletylendiamin, videre baser av pyridin-typen, f.eks. pyridin, collidin eller kinolin. Forbindelser med formel I med minst en basisk gruppe kan danne syreaddisjonssalter, f.eks. med uorganiske syrer, som saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller med egnede organiske karboksyl- eller sulfonsyrer, som f.eks. trifluoreddiksyre, samt med aminosyrer, som arginin og lysin.

I nærvær av flere sure eller basiske grupper kan det dannes mono- eller polysalter. Forbindelser med formel I med en sur, f.eks. fri karboksylgruppe, og en fri basisk, f.eks. en aminogruppe, kan også foreligge i form av indre salter, dvs. i zwitterionisk form, eller en del av molekylet kan foreligge som indre salt, og en annen del som normalt salt.

For isolering eller rensing kan også farmasøytisk uegnede salter finne anvendelse. For terapeutisk anvendelse økes imidlertid bare de farmasøytisk anvendbare, ikke-toksiske saltene, som derfor er foretrukket.

Oppgaven for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nye, farmakologisk virksomme forbindelser med en ny virk-ningsprofil når det gjelder deres sentrale farmakologiske virkninger.

Forbindelsene med formel I har verdifulle farmakologiske egenskaper, spesielt en utpreget immunomodulerende, i første rekke immunostimulerende,virknin<g>.

Forbindelsene med formel I øker også manifestasjonene på celleformidlet immunitet in vivo, som det f.eks. fremgår av den følgende testen, i hvilken stigningen i over-ømfintlighet av forsinket type mot okseserumalbumin (BSA)

hos marsvin bestemmes:

Pirbright marsvin immuniseres på dag 0 med 1 mg BSA og forskjellige mengder av en forbindelse med formel I i ufullstendig Freud's Adjuvans ved injeksjon av 0,1 ml av denne antigen-hjelpemiddel-blanding i begge bakpotene. Tre uker senere utløses hudreaksjoner ved intrakutan injeksjon av 100^ug BSA i 0,1 ml buffret fysiologisk koksaltoppløsning (PBS) i dyrets avhårete flanke og kvantifiseres på grunnlag av det reaksjonsvolum som beregnes av erytmflaten og hud-tykkelseøkningen 24-48 timer senere. Etter 24-48 timer (reaksjon av forsinket type) observeres en signifikant antigen-spesifikk økning av reaksjonsvolumet, som gjelder som et mål på cellerformidlet immunitet. ED^Q-verdiene for forbindelsene med formel I ligger i den ovenfor nevnte test i området mellom 1 og 300yug/dyr.

Forbindelsene med formel I hever også mitogeniteten, som

det f.eks. fremgår av følgende test:

Suspensjoner av sterkt anrikede B-lymfozyter (miltceller

fra kongenitalt athymiske nu/nu mus) inkuberes i nærvær av en forbindelse med formel I i 3 daaer i 0,2 ml-kulturer i et CO^ „-dyrkningsskap. Som m3ål på proliferasjonsaktiviteten bestemmes innblandingen av H-thymidin i lymfosyttene i løpet

av de siste 18 timene av dyrkningsperioden. Derav frem-

går at forbindelser med formel I allerede i doser på 200 nanogram/ml er mitogen for B-lymfosytter.

Forbindelsene med formel I har dessuten antitumoregenskaper. Disse beror på deres evne, f.eks. innblandet i multilamellære liposomer eller i fosfatbufferet, fysiologisk koksaltløsning (PBS), å aktivere makrofager på en slik måte, at disse forsvarscellene i kroppen blir istand til å drepe tumorceller (cytotoksisitet) eller å hindre deres vekst (cytostase). Induksjonen av tumoricidet og tumoristatiske alveolarmakrofager hos rotter in vitro og in situ kan vises f.eks. ved hjelp av følgende forsøk: Alveolarmakrofager oppnås ved lungespyling med kulturmedium. Disse makrofager aktiveres enten ved injeksjon av test-substansene i rottene (intravenøst eller intranasalt, in situ-aktivering) eller ved en 24 timers forinkubasjon med en forbindelse med formel I i en C02~inkubator ( in vitro-akti-vering). De således aktiverte makrofager inkuberes nu i ytterligere 72 timer med tumorceller. For å måle den tumoricide aktiviteten til makrofagene markeres tumorcellene før 72 timers-inkubasjonen med 125 I-joddeoksyuridin. De tumorceller som ikke er drept,kan måles etter vekkvasking av den radioaktivitet som er frigjort av de lyserte tumorcellene, ved hjelp av den gjenværende radioaktiviteten.

For å fastslå tumoristatiske aktiviteter hos makrofagene tilsettes<3>H-tymidin til kulturene 8 timer før slutten av 72 timers inkubasjonen, og deretter måles<3>H-thymidin-innføringen i tumorcellene. In vitro kan substansene allerede i doser på 20 nanogram/0,2 ml kultur indusere tumoricide rotte-alveolarmakrofager, såvel oppløst i PBS

som også innblandet i liposomer. Hos rotter bevirker en engangs intravenøs applikasjon av forbindelsene som er inn-

blandet i liposomer ved en induksjon av tumoricide og tumoristatiske alveolarmakrofager ved en dose på 16^,ug/dyr.

Utover dette bevirker en enganas intranasal applikasjon

av substansene i PBS i en dose på 25^ug/rotter induksjon av tumoristatiske alveolarmakrofager.

Sammenlignet med kjente muramylpeptider oppviser forbindelsene med formel I sterkt reduserte, uønskede bivirkninger, spesielt er de meget mindre pyrogene. Dette funnet er av stor betydning, da applikasjonen av en pyrogen substans under visse omstendigheter kan medføre et termisk sjokk, hvorfor en sikker anvendbarhet bare kan ydes under stadig tilsyn av lege, og bestemte tilførselsformer, som f.eks. intravenøs tilførsel, ikke kommer i betraktning.

Undersøkelse på pyrogenitet kan gjennomføres ved hjelp

av en forskrift som er angitt for kaniner i den europeiske Pharmakopoe, bind 2, side 56-59 (1971). Ifølge denne er f.eks. N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-\2-[2-(2,6-diklorfenyl-amino)-fenyl]-acetylamino}--2-hydroksy-propylamid ikke pyrogen i en dose på 5 mg/kg i.v.

Forbindelsene med formel I kan således særlig anvendes som immunstimulanser hos varmblodige innbefattet mennesker, f.eks. som hjelpemiddel ved utviklinaen av nye eller forbedringer av konvensjonelle podestoffer såvel som for terapi av tumorsykdommer.

14 6

De forbindelser med formel I, hvor R , R og R betyr laverealkanoyl, f.eks. 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-^2-acetoksy-3-[d-2-(6-metoksy-naft-2-yl)-propionylamino]-propylj-amid, eller hvor R betyr eventuelt substituert benzyl, er dessuten overraskende også fremragende egnet for profylakse og terapi av virusinfeksjoner, slik det fremgår av dyreforsøk.

I disse dyreforsøkene infiseres dyr, som mus eller marsvin, med de forskjellige virusartene i en dose, som er letal, f.eks. LDg0_gQ, for alle eller det store flertallet av de ubehandlede (kontroll)dyrene, og infeksjonsforløpet hos

de ubehandlede kontrolldyrene observeres i sammenligning med dyr, som før, samtidig med eller etter indeksjonen behandles med en av de ovenfor nevnte forbindelser eller et salt derav.

Derved viser det seg at det inntrer en profylaktisk effekt ved tilførsel av forbindelser med formel I, hvor R 1 , R 4og R^ betyr laverealkanoyl eller R"<*>"betyr eventuelt substituert benzyl allerede flere dager inntil noen, f.eks. fire,

uker før infeksjonen, og en terapeutisk effekt ennu ved tilførsel viere dager, f.eks. 1 uke, etter infeksjonen.

Disse forbindelsene med formel I er virksomme i den ovenfor nevnte testen på mus allerede i et doseområde mellom 0,0001 mg/kg og 0,1 mg/kg.

Bemerkelsesverdig er også det brede virusspektrum, som de ovenfor nevnte forbindelsene er virksomme overfor.

14 6

Forbindelsene med formel I, hvor R , R og R betyr laverealkanoyl eller R"<*>" betyr eventuelt substituert benzyl, kan spesielt anvendes for profylakse og terapi av sykdommer,

som frembringes av de i det følgende nærmere betegnede virus [for nomenklatur se J.L.Melnick, Prog. med. Virol. 2£,214-232 (1980) og 28, 208-221 (1982)]: DNA-virus med kubisk symmetri og nakent nukleokapsid, DNA-virus med omhyllet virion, såvel som RNA-virus med kubisk og slike med spiralsymmetri hos kapsidene.

Fortrinnsvis anvendes disse forbindelsene med formel I når det gjelder DNA-virus med omhyllet virion og kubisk symmetri hos kapsidet, når det gjelder RNA-virus med kubisk symmetri hos kapsidet og nakent virion og når det gjelder RNA-virus med spiralformet symmetri hos kapsidet, i hvilket nukleokapsidhylsteret befinner seg ved overflatemembranet, men også når det gjelder Adenoviridae, Poxviridae og Coronaviridae, som spesielt koronavirus hos mennesker.

I første rekke anvendes disse forbindelsene med formel I

når det gjelder Herpesviridae, picornaviridae og mykso-virus, men også når det gjelder mastadenovirus, som spesielt adenovirus hos mennesker, når det gjelder chordopoxvirinae, som hovedsakelig orthopox-virus, som spesielt f.eks. vacciniavirus, når det gjelder reoviridae, fortrinnsvis (særlig menneskelige) rotavirus, såvel som når det gjelder caliciviridae og rhabdoviridae, som i første rekke vesiculo-virus hos mennesker såve som hos hester, kuer og svin.

Hovedsakelig anvendes disse forbindelsene med formel I når det gjelder alphaherpesvirinae, som varicella-virus, f.eks. menneskelige varicella-zoster-virus, rhino-virus, cardio-virus og orthomyxoviridae, men også når det gjelder betaherpesvirinae, som spesielt menneskelige cytomegalo-virus, når det gjelder aphtho-virus, i første rekke aptho-virus hos dyr med to klover, som hovedsakelig hos kuer, såvel som når det gjelder paramyxoviridae, som i første rekke pneumo-virus, f.eks. respiratoriske syncitial-virus hos mennesker, og som morbilli-virus eller paramyxo-virus, som parainfluenza-virus, f.eks. menneskelige parainfluenza-virus, innbefattet sendai-virus såvel som når det gjelder arbo-virus eller vesiculo-virus, f.eks. vesiculær stomatittvirus.

I aller første rekke anvendes disse forbindelsene med

formel I når det gjelder simplex-virus, f.eks. menneskelige herpes simplex-virus av typene 1 og 2, når det gjelder menneskelige encephalomyocaritis-virus, når det gjelder influensavirus, som hovedsakelig influensa A- og influensa B-virus, når det gjelder vaccinia- og parainfluensa-virus og

helt spesielt når det gjelder de virus som er nevnt i eksemplene.

Disse forbindelser med formel I kan anvendes for profylakser og terapi av virusinfeksjoner, spesielt hos varmblodige innbefattet mennesker, idet de appliseres enteralt eller parenteralt, i første rekke sammen med egnede hjelpe-

eller bærestoffer. De appliseres fortrinnsvis på slim-huden, f.eks. intranasalt, rektalt, vaginalt eller også

på bindehuden i øyet, eller oralt. Virkning mot virus opptrer imidlertid også ved applikasjon på annen måte,

f.eks. subkutan, intravenøs, intramuskulær eller ved på-føring på den normale huden.

Doseringen av det aktive stoffet avhenaer blant annet av

arten av varmblodig, organismens forsvarsmulighet applikasjonsmåten og arten av virus. Dose-virkninasforholdet er relativt svakt utpreaet.

For forebyggelse anvendes en engangsdose på ca. 0,01 mg

til ca. 10 mg, fortrinnsvis 0,05 til 1 mg, f.eks. 0,2 mg aktivt stoff til en varmblodig med en kroppsvekt på ca. 70 kg, f.eks. til mennesket. Den profylaktiske virkningen av denne dosen strekker seg over flere uker. Etter behov,

f.eks. i tider med forhøyet smittefare, kan tilførselen av denne dosen gjentas.

Den terapeutiske dosen for varmblodige med ca. 7o kg kroppsvekt ligger mellom 0,1 mg og 25 mg, fortrinnsvis mellom 0,1 og 1 mg, f.eks. ved 0,5 mg, spesielt ved oral applikasjon. Doseringen ved lokal, spesielt intranasal applikasjon ligger inntil en faktor på 10 lavere. Etter behov kan tilførselen av disse forbindelsene med formel I gjentas inntil det inntrer en forbedring av sykdommen. Ofte er det imidlertid nok med en engangs applikasjon.

Oppfinnelsen gjelder spesielt sukkerderivater med formel I, hvor sukkerdelen er avledet av D-glukose, D-mannose eller D-galaktose, X<1>betyr oksygen, svovel eller gruppen NH,

X2 betyr oksygen eller gruppen NH, R"1", R^ og R^ betyr uavhengig av hverandre hydrogen, laverealkanoyl, en rest med formelen Ia,

hvor n står for 0 eller 1, Y^" for usubstituert eller substituert alkylen, som kan være avbrutt av karbonylimino eller karbonyloksy, X 3 står for oksygen eller gruppen NH og A for laverealkanoyl som er substituert med aryl, heteroaryl eller heteroaryltio, som i tillegg kan være substituert med en etylenrest, som danner en femleddet ring med det ovenfor nevnte aryl- eller heteroarylsubstituentene, eller står for orto- eller orto/meta-substituert aroyl, eller en rest med formelen Ib,

1 2

hvor n og Y har de ovenfor nevnte betydninger oa A står for laverealkoksy som er substituert med aryl, heteroaryl eller heteroaryltio eller R"<*>" også betyr usubstituert eller substituert benzyl, R 2betyr laverealkanoyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, usubstituert eller substituert benzyl eller en av de ovenfor nevnte rester med formlene Ia eller Ib, R 3 betyr hydrogen, laverealkyl

5 3 5

eller cykloalkyl og R betyr hydrogen eller R og R

betyr sammen laverealkyliden, cykloalkyliden eller usubstituert eller substituert benzyliden, R 7 betyr hydrogen

7 9

eller laverealkyl eller R og R betyr sammen trimetylen,

R 8 betyr hydrogen eller laverealkyl, R<9>betyr hydrogen eller laverealkyl, som er usubstituert eller substituert med hydroksy, merkapto, laverealkyltio, karboksy, laverealkoksykarbonyl, karbamoyl eller en rest med formelen Ic, Id, le eller If,

hvor q står for 0 eller 1, X<4>står for oksygen eller

5 6

svovel og X og X uavhengig av hverandre står for oksygen eller gruppen NH og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, R"*"0 og R"'"2 betyr uavhengig av hverandre laverealkoksy, hydroksy, amino, laverealkylamino, som er substituert med karboksy, karbamoyl eller laverealkoksykarbonyl, og som i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, karboksy, 2-amino-etyltio, 2-amino-etoksy og/ eller sulfogruppen -S03H, en rest med formelen lg,

hvor Y 2 står for usubstituert eller substituert alkylen, hvor en metylengruppe kan være erstattet med oksygen, svovel

eller sulfinyl og kan være avbrutt med karbonylimino eller karbonyloksy, og hvor X^, x^ og A"'' har de ovenfor nevnte betydninger, eller en rest med formelen Ih,

5 2 2

hvor q, X , Y og A har de ovennevnte betydninger, og R betyr hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller karbamoyl, hvorved forbindelsene med formel I oppviser

1 2

minst en og høyst tre rester A og/eller A , og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Foretrukket er forbindelser med formel I, hvor sukkerdelen avledes fra D-glukose, dvs. der hvor substituentene -NH-R<2>og -OR 4 står i a-stilling og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Foretrukket er også de ovennevnte forbindelser med formel I, hvor R 3 betyr hydrogen, laverealkyl eller, sammen med R<5>, betyr metyliden som eventuelt er substituert med^-alkyl eller betyr benzyliden som eventuelt er substituert,

særlig slike forbindelser, hvor R 2 står for benzoyl.

Oppfinnelsen gjelder spesielt de ovennevnte sukkerderivater med formel I, hvor A står for acylresten av en karboksylsyre, utvalgt fra gruppen bestående av 6-klor-5-cykloheksyl-indan-l-karboksylsyre (Clindanac), 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-oksazol-2-yl]-propionsyre, 2-(5-klor-4-cykloheksy1-2-hydroksyfenyl)-eddiksyre, 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-oksazol-2-yl]-2-metyl-propionsyre, 2-(3-fluor-4-fenyl-fenyl)-propionsyre (Flurbiprofen),

(-)-5-benzoyl-3H-l,2-dihydropyrrolo[a]-pyrrol-l-karboksylsyre, 2-[4-(1,3-dihydro-l-okso-2H-isoindol-2-yl)-fenyl]-propionsyre (indoprofen) , 2-^2-[ (2, 6-diklor-f enyl) -amino] -

f enyl^-eddiksyre (diklofenac), 2-\ 2-[(2,6-diklor-4-fluor-fenyl)-amino]-5-fluor-fenyl}-eddiksyre, 2-(2,3-dimetyl-fenyl)-amino-benzosyre, 2-[4,5-bis(4-metoksy-fenyl)-imidazol-2- yl]-2-metylpropionsyre, 2-{2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-5-fluor-fenyl}-eddiksyre, 2-(3-benzoyl-fenyl)-propionsyre (ketoprofen), 2-S-[4,5-bis(4-metoksy-fenyl)-tiazol-2-yl]-merkaptoeddiksyre, 3-S[4,5-bis(4-metoksy-fenyl)-tiazol-2-yl]-merkaptopropionsyre, 2-[2-[(2,6-diklor-4-fluor-fenyl)-amino]-fenyl^-eddiksyre, 5-(2,4-difluor-fenyl)-2-hydroksy-benzosyre (diflunisal), 2-(6-klor-9H-karbazol-2-yl)-propionsyre (carprofen), 2-(4-isobutyl-fenyl)-propionsyre (ibuprofen), 1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3- yl-eddiksyre (indomethacin), 2-(6-metoksy-naft-2-yl)-propionsyre (naproxen), 2-[3-klor-4-(3-pyrrolin-l-yl)-fenyl]-propionsyre (pirprofen), 2-(5H-[1]benzopyrano[2,3-b]-pyridin-7-yl)-propionsyre (pranoprofen), 5-(4-metyl-benzoyl)-l-metyl-pyrrol-2-yl-eddiksyre (tolmetin) og 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-oksazol-2-yl]-eddiksyre, og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Oppfinnelsen gjelder især de ovenfor nevnte forbindelser

med formel I, hvor A 2 står for laverealkoksy, som er utvalgt fra gruppen bestående av 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-tiazol-2-yl-tio]-etoksy, 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-imidazol-2-yl]-2-metyl-propoksy og 3-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-tiazol-2-yl-tio]-propoksy, og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Oppfinnelsen gjelder i hovedsak de ovennevnte forbindelser

12 2

med formel I, hvor X og X betyr oksygen, R betyr C2_4~alkanoyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy eller en rest av de som ovenfor definerte formler Ia eller Ib, R<3>betyr hydrogen eller laverealkyl, R^, R^ og R^ betyr hydrogen, R9 betyr laverealkyl,

som er usubstituert eller substituert med hydroksy, merkapto, metyltio eller en rest av de som ovenfor definerte

formlene Ic, Id, le eller If, R<10>betyr hydroksy eller amino,

11 12

R betyr hydrogen, R betyr laverealkoksy, hydroksy,

amino eller en rest av de som ovenfor definerte formler lg eller Ih og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved forbindelsene med formel I

0 12

må oppvise en rest A eller A , og farmasøytisk anvendbare salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Oppfinnelsen gjelder især de ovenfor nevnte forbindelser

med formel I, som oppviser en rest med formelen Ia, Ib,

1 2

Ic, Id, le, If, lg eller Ih, hvor Y henholdsvis Y betyr alkylen med opptil 12 C-atomer, som er usubstituert eller substituert med hydroksy eller karboksy, som kan være avbrutt av karbonylimino eller karbonyloksy, og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydnin<g>ene, og farmasøytisk anvendbare salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Oppfinnelsen gjelder særlig de ovenfor nevnte forbindelser

med formel I, som oppviser en rest med formel Ia, Ic, le eller lg hvor A står for acylresten av indomethacin, ketoprofen, naproxen, ibuprofen eller fortrinnsvis diclofenac og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, og farmasøytisk anvendbare salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Særlig foretrukket er forbindelser med formel I, hvor sukkerdelen avledes fra D-glukose, X<1>og X 2betyr oksygen,

R 1 betyr hydrogen eller laverealkanoyl, R<2>betyr laverealkanoyl eller benzoyl, R<3>betyr hydrogen eller laverealkyl eller betyr sammen med R 5 en laverealkylidenrest, som er usubstituert eller substituert med eventuelt halogen-substituert fenyl, R 4betyr hydroaen eller laverealkanoyl,

5 3

R betyr hydrogen eller betyr sammen med R en laverealkylidenrest som er usubstituert eller .substituert med eventuelt halogen-substituert fenyl, R g betyr hydrogen, laverealkanoyl eller resten med formel Ia, hvor n står for 1, Y"<*>" står for laverealkyliden som er usubstituert eller substituert med karboksy, X 3 står for NH og A 1 står for. 2-1f2-[(2,6-> 7 8 diklor-fenyl)-amino]-fenylj-acetyl, R og R betyr hydrogen,

9 10

R betyr laverealkyl, R betyr amino, laverealkoksy eller en rest med formelen lg, hvor X 5 står for NH, Y 2 står for en laverealkylenrest, som kan være avbrutt av karbonylimino og kan være substituert med hydroksy, X står for NH og A^" står for 2-(6-metoksy-naf th-2-yl)-propionyl, R"^ betyr

12

hydrogen eller laverealkoksykarbonyl og R betyr laverealkoksy, hydroksy, amino, en rest med formelen lg, hvor X 5 ståo r for NH, Y 2 står for C2_-^Q-alkylen, som er usubstituert eller substituert med hydroksy, laverealkanoyloksy, amino, karboksy og/eller benzyloksykarbonyl, hvori en metylengruppe kan være erstattet med oksygen, svovel, sulfinyl||eller karbonylimino n , X<6>

(-S-) (-C-NH-)

står for NH eller oksygen og A"*" står for 2-\_2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl} -acetyl, l-benzoyl-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl-acetyl, 2-(6-metoksy-naft-2-yl)-propionyl, 2-(4-isobutyl-fenyl)-propionyl, 2 - [3-(hydroksybenzyl)-fenyl]-propionyl, 2-(3-benzoyl-fenyl)-propionyl, 2-[3-klor-4-(pyrrol-l-yl)-fenyl]-propionyl, 1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl-acetyl, 2-[3-klor-4-(3-pyrrolin-1-yl)-fenyl]-propionyl eller 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-oksazol-2-yl]-propionyl eller 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-oksazol-2-yl]-propionyl eller betyr en rest med formelen Ih, hvor q står for 1, X 5 står for NH, Y 2 stå<o>r for laverealkylen og A 2 står for 2-[4,5-bis-(4-metoksyfenyl)-tiazol-2-yl-tio]-etoksy under den forutsetning at for-1 2 bindelsene inneholder en og bare en rest A eller A , og farmasøytisk anvendbare salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Hovedsakelig foretrukket er de ovenfor nevnte forbindelser, hvor Y<1>betyr 2-karboksy-etyliden eller 2-metyl-propyliden eller Y 2betyr di- eller tetrametylen, etyliden, 1-karboksy-dimetylen, 1-karboksy-tetrametylen, 1-karboksy-pentametylen, 2-hydroksy-trimetylen, 1-karboksy-3-oksa-pentametylen (-CH-CH2-0-CH2-CH2-), l-benzyloksykarbonyl-3-tiapenta-COOH

metylen, 4-(etylidenkarbonylimino)-n-butyl [-CH(CH3)-CONH-(CH2), 3-(etylidenkarbonylimino)-2-hydroksypropyl, 2-acetoksy-3-(etylidenkarbonylimino)-propyl, 3-[(4-amino-pentyliden)-karbonylimino]-2-hydroksy-propyl eller 1-benzyloksykarbonyl-2-(etylen-l-sulfinyl)-dimetylen-

og farmasøytisk anvendbare salter

av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Oppfinnelsen gjelder fortrinnsvis de ovenfor nevnte forbindelser med formel I, hvor resten A<1>er forskjellig fra acylresten av indometacin.

I aller første rekke gjelder oppfinnelsen de forbindelser som er beskrevet i eksemplene og farmasøytisk anvendbare salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.

Oppfinnelsen gjelder også de nye forbindelsene med formel II som er anvendbare såvel som mellomprodukter som som sluttprodukter

hvor sukkerdelen avledes fra D-glukose, D-mannose eller

1 2 7 8 11

D-galaktose, X , X , R , R og R har de ovenfor nevnte

13 17 18

betydninger, R , R og R betyr uavhengig av hverandre hydrogen eller laverealkanoyl, eller R 13 også betyr

14

usubstituert eller substituert benzyl, R betyr laverealkanoyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, eller usubstituert eller substituert benzoyl,

R15 betyr cykloalkyl og R16 betyr hydrogen eller R15 og

16

R betyr sammen laverealkyliden, cykloalkyliden eller usubstituert eller substituert benzyliden, R 19 betyr hydrogen eller laverealkyl, som er usubstituert eller substituert med hydroksy, merkapto, laverealkyltio, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller karbamoyl, R<20>oa

21

R betyr uavhengig av hverandre laverealkoksy, hydroksy, amino eller laverealkylamino, som er substituert med karboksy, karbamoyl eller laverealkoksykarbonyl og som i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, karboksy, 2-amino-etyltio, 2-amino-etoksy og/eller sulfogruppen -SO^H, salter av disse forbindelser med minst en saltdannende gruppe, fremgangsmåter for fremstilling av dem og deres anvendelse som mellomprodukt.for fremstilling av forbindelser med formel I såvel som immunstimulerende midler.

Oppfinnelsen gjelder spesielt de forbindelsene med formel II,

13 17 18

hvor R , R og R uavhengiq av hverandre betyr hydrogen

14

eller laverealkanoyl, R betyr laverealkanoyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, R ^ betyr cykloalkyl og R"^ hydrogen eller R^ og R^6 sammen betyr laverealkyliden eller cykloalkyliden.

Forbindelsene med formel II fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. analogt med den måte som er beskrevet i DE off. skrift 26 55 500,hvorved det oppnås et mulig utgangsmateriale, f.eks. ved omsetning av en forbindelse med formel III,

3 5 22

hvor R og R betyr hydrogen og R betyr en alifatisk, aromatisk eller alifatisk rest, f.eks. metyl, og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, med en base som er i stand til å avløse en av restene

3 5 ©

R og R som H -ion, f.eks. med natriumhydroksyd, natrium-amid eller itiumhydrid, etterfølgende omsetning av det dannede karbanionet med et keton, eliminering av vann fra det oppnådde mellomproduktet og tilknytning av peptidsekvensen.

Oppfinnelsen gjelder også det nye mellomproduktet som oppnås etter eliminering av vann ifølge foranstående sekvens.

Forbindelsene med formel I fremstilles likeledes på i og for seg kjent måte.

Fremgangsmåtevariant a)

Forbindelser med formel I, hvor minst en av resteneR"^ oa

12

R står for en rest med formelen lg eller Ih, eller salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe, oppnås for eksempel ved at en forbindelse med formelen IV,

hvor minst en av restene R 2 3 oa R 2 5 står for hydroksy

og de andre av restene R<23>oa R 25betyr hydroksy, laverealkoksy, amino, laverealkylamino som er beskyttet med en karboksylbeskyttelsesgruppe, som er substituert med laverealkoksykarbonyl eller beskyttet karboksy og som i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, 2-amino-etyltio, 2-amino-etoksy, beskyttet karboksy eller en sulfogruppe som eventuelt foreligger i beskyttet form, eller en rest med formel lg eller Ih som ovenfor definert,

24

R betyr hydrogen, karbamoyl eller beskyttet karboksy og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved forhånden værende karboksy- oa aminogrupper såvel som om nødvendig hydroksy- og andre funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen i forbindelse med formel IV foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat av en forbindelse med formel IV omsettes i et trinn eller trinnvis med en forbindelse med formel V,

hvor X<5>og Y<2>har de ovennevnte betydninger, A<3>har den

1 2 7

ovennevnte betydning av A eller A , X har den ovennevnte

6 3 IV

betydning av X , når A står for A , eller X betyr en karbonylgruppe, når A 3 står for A 2, oa r står for 1, når A 3 ståo r for A 1, eller r har den ovennevnte betydning av

q, nåo r A 3 ståo r for A 2, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel V, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Beskyttelsesgrupper, deres innføring og avspaltning er eksempelvis beskrevet i "Protective Groups i Organic Chemistry" Plenum Press, London, New York 1973 og i "Methoden der organischen Chemie", Houben-Weyl, 4. Auflage, Bd. 15/1, Georg-Thieme-Verlag, Stuttgart 1974 såvel som Theodora W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis, John Wiley

& Sons, New York 1981. Karakteristisk for beskyttelsesgrupper er at de lett, dvs. uten at uønskede bireaksjoner finner sted, f.eks. er avspaltbare solvolytisk, reduktivt, fotolyttisk eller også under fysiologiske betingelser.

Hydroksybeskyttelsesgrupper er f.eks. acylrester, som laverealkanoyl, som eventuelt er substituert med f.eks. halogen, som 2,2-dikloracetyl, eller acylrester av kullsyrehalvestere, spesielt tert.-butyloksykarbonyl, eventuelt substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksy-karbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, eller 2-halogen-laverealkoksykarbonyl, som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl,

videre trityl eller formyl, eller organiske silyl- eller stannylrester, videre lett avspaltbare foretrende grupper som tert.-laverealkyl, f.eks. tert.-butyl, 2-oksa--eller 2-tia-alifatiske eller -cykloalifatiske hydrokarbonrester,

i første rekke 1-laverealkoksylaverealkyl eller 1-laverealkyltio-laverealkyl, f.eks. metoksymetyl, 1-metoksy-etyl, 1-etoksy-etyl, metyltiometyl, 1-metyltioetyl eller 1-etyl-tioetyl, eller 2-oksa- eller 2-tia-cykloalkyl med 5-6

ringatomer, f.eks. tetrahydrofuryl eller 2-tetrahydropyranyl eller tilsvarende tiaanaloge, såvel som eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl, som eventuelt substituert benzyl eller difenylmetyl, hvorved det som substituenter i fenylrestene f.eks. kommer på tale halogen, som klor, laverealkoksy, som metoksy og/eller nitro.

Karboksylgrupper er vanligvis beskyttet i forestret form, hvorved slike estergrupperinger er lett spaltbare under skånsomme betingelser. Karboksylgrupper som er beskyttet på denne måten, inneholder som forestrende grupper i første rekke laverealkylgrupper som er forgrenet i 1-stilling eller er egnet substituert i 1- eller 2-

stilling. Foretrukne karboksylgrupper som foreligger i forestret form, er blant annet tert.-laverealkoksykarbonyl, f.eks. tert.-butyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl med en eller to arylrester, hvorved disse utgjør fenylrester som eventuelt er mono- eller polysubstituerte med f.eks. laverealkyl, som tert.-laverealkyl, f.eks. tert.-butyl, laverealkoksy, som metoksy, hydroksy, halogen, f.eks.

klor, og/eller nitro, som.eventuelt f.eks. som ovenfor nevnt, substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-metoksy-benzyloksykarbonyl, eller 4-nitrobenzyloksykarbonyl,

eller eventuelt, f.eks. som ovenfor nevnt, substituert difenylmetoksykarbonyl, f.eks. difenylmetoksykarbonyl eller di-(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl, 1-laverealkoksylavere-alkoksykarbonyl, som metoksymetoksykarbonyl, 1-metoksyetoksy-karbonyl eller 1-etoksymetoksykarbonyl, 1-laverealkyltio-laverealkoksykarbonyl, som 1-metyltiometoksykarbonyl eller 1- etyltioetoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvor aroylgruppen utgjør benzoyl som eventuelt er substituert f.eks. med halogen, som brom, f.eks. fenacyloksykarbonyl, 2- halogenlaverealkoksykarbonyl, f.eks. 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, eller 2-(trisubstituert silyl)-etoksykarbonyl, hvor substituentene uavhengig av hverandre hver betyr en eventuelt substituert alifatisk, aralifatisk, cykloalifatisk eller

aromatisk hydrokarbonrest, som f.eks. er substituert med laverealkyl, laverealkoksy, aryl, halogen og/eller nitro,

som tilsvarende, eventuelt substituert laverealkyl, fenyllaverealkyl, cykloalkyl eller fenyl, f.eks. 2-tri-laverealkylsilyletoksykarbonyl, 2-trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-silyl)-etoksykarbonyl, eller 2-triarylsilyletoksykarbonyl som 2-trifenylsilyletoksykarbonyl.

De ovenfor og i følgende nevnte organiske silyl- eller stannylrestene inneholder fortrinnsvis laverealkyl,

spesielt metyl, som substituenter til silisium- eller tinn-atomene. Tilsvarende silyl- eller stannylgrupper er i første rekke trilaverealkylsilyl, spesielt trimetylsilyl, videre dimetyl-tert.-butyl-silyl, eller tilsvarende substituert stannyl, f.eks. tri-n-butylstannyl.

Foretrukne beskyttede karboksylgrupper er tert.-laverealkoksykarbonyl , som tert.-butoksykarbonyl, og i første rekke benzyloksykarbonyl, som eventuelt er substituert, f.eks. som ovenfor nevnt, som 4-nitrobenzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, fremforalt 2-(trimetylsilyl)-etoksykarbonyl.

En beskyttet aminogruppe kan f.eks. foreligge i form av

en lett spaltbar acylamino-, arylmetylamino-, foretret merkaptoamino-, 2-acyl-laverealk-l-en-yl-amino-, silyl-eller stannylaminogruppe eller som azidogruppe.

I en tilsvarende acylaminogruppe er acyl eksempelvis acylresten av en organisk karboksylsyre med f.eks. opp til 18 karbonatomer, spesielt en alkankarboksylsyre som eventuelt er substituert, f.eks. med halogen eller aryl, eller benzosyre som eventuelt er substituert f.eks. med halogen, laverealkoksy eller nitro, eller en kullsyrehalvester. Slike acylgrupper er eksempelvis laverealkanoyl, som formyl, acetyl eller propionyl, halogenlaverealkanoyl, som 2-halogen acetyl, spesielt 2-klor-, 2-brom-, 2-jod-, 2,2,2-trifluor-eller 2,2,2-trikloracetyl, benzoyl som eventuelt er substituert f.eks. med halogen, laverealkoksy eller nitro, f.eks. benzoyl, 4-klorbenzoyl, 4-metoksybenzoyl eller 4-nitro-benzoyl, eller laverealkoksykarbonyl som er forgrenet i 1-stilling i laverealkylresten eller egnet substituert i 1- eller 2-stillingen, særlig tert.-laverealkoksykarbonyl, f.eks. tert.-butyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl med en eller to arylrester, som fortrinnsvis er fenyl, som eventuelt er mono- eller polysubstituert med f.eks. laverealkyl, særlig tert.-laverealkyl, som tert.butyl, laverealkoksy,

som metoksy, hydroksy, halogen, f.eks. klor, og/eller nitro, som eventuelt substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller substituert difenylmetoksykarbonyl, f.eks. benzhydryloksykarbonyl, eller di-(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvor aroylgruppen fortrinnsvis er benzoyl som eventuelt er substituert, f.eks. med halogen, som brom, f.eks. fenacyloksykarbonyl, 2-halogenlaverealkoksykarbonyl, f.eks. 2,2,2,-trikloretoksykarbonyl, 2-brometoksykarbonyl eller 2- jodetoksykarbonyl, eller 2-(trisubstituert silyl)-etoksykarbonyl, hvori substituentene uavhengig av hverandre hver betyr en eventuelt substituert alifatisk, aralifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbonrest med opp til 15 C-atomer, som f.eks. er substituert med laverealkyl, laverealkoksy, aryl, halogen eller nitro, som tilsvarende eventuelt substituert laverealkyl, fenyllaverealkyl, cykloalkyl eller fenyl, f.eks. 2-trilaverealkylsilyletoksy-karbonyl, som 2-trimetylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butylmetyl-silyl)-etoksykarbonyl, eller 2-triarylsilyletoksykarbonyl, som 2-trifenylsilyletoksykarbonyl.

Andre acylrester som kommer på tale som aminobeskyttelsesgrupper, er også tilsvarende rester av organiske fosfor-, fosfon-eller fosfinsyrer, som dilaverealkylfosforyl, f.eks. dimetylfosforyl, dietylfosforyl, di-n-propylfosforyl eller diisopropylfosforyl, dicykloalkylfosforyl, f.eks. dicyklo- heksylfosforyl, eventuelt substituert difenylfosforyl, f.eks. difenylfosforyl, di-(fenyllaverealkyl)-fosforyl, som eventuelt er substituert f.eks. med nitro, f.eks. dibenzylfosforyl eller di-(4-nitrobenzyl)-fosforyl, eventuelt substituert fenyloksy-fenyl-fosfonyl, f.eks. fenyloksyfenyl-fosfonyl, dilaverealkylfosfinyl, f.eks. dietylfosfinyl, eller eventuelt substituert difenylfosfinyl, f.eks. difenylfosfinyl.

I en arylmetylaminogruppe, som er en mono-, di- eller spesielt triarylmetylaminogruppe, er arylrestene spesielt eventuelt substituerte fenylrester. Slike grupper er eksempelvis benzyl-, difenylmetyl- og spesielt tritylamino.

En foretret merkaptogruppe i en aminogruppe som er beskyttet med en slik rest, er i første rekke aryltio eller aryl-laverealkyltio, hvor aryl spesielt er fenyl som eventuelt er substituert f.eks. med laverealkyl, som metyl eller tert.-butyl, laverealkoksy, som metoksy, halogen, som klor, og/eller nitro. En tilsvarende aminobeskyttelsesgruppe er f.eks. 4-nitrofenyltio.

I en 2-acyl-laverealk-l-en-yl-rest som er anvendbar som aminobeskyttelsesgruppe, er acyl f.eks.den tilsvarende resten av en laverealkankarboksylsyre, en benzosyre som eventuelt er substituert, f.eks. med laverealkyl, som metyl eller tert.-butyl, laverealkoksy, som metoksy, halogen,

som klor og/eller nitro, eller spesielt en kullsyrehalvester, som en kullsyre-laverealkylhalvester. Tilsvarende beskyttelsesgrupper er i første rekke l-laverealkanoyl-prop-l-en-2-yl, f.eks. l-acetyl-prop-l-en-2-yl, eller 1-laverealkoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl f.eks. l-etoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl.

En aminogruppe kan også beskyttes i protonert form. Som tilsvarende anioner kommer i første rekke på tale de som stammer fra sterke uorganiske syrer, som av halogenhydrogen-syrer, f.eks. klor- eller bromanionet, eller fra organiske

sulfonsyrer, som p-toluensulfonsyre.

Foretrukne aminobeskyttelsesgrupper er acylrester av kullsyrehalvestere, spesielt tert.-butyloksykarbonyl, eventuelt, f.eks. som angitt, substituert benzyloksy-karbonyl, f.eks. 4-nitrobenzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, eller 2-halogen-laverealkoksykarbonyl,

som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, videre trityl eller formyl.

En merkaptogruppe, som f.eks. i cystein, kan spesielt beskyttes ved S-alkylerina med eventuelt substituerte alkylrester, tioacetaldannelse, S-acylering eller ved fremstilling av asymmetriske disulfid-grupperinger. Foretrukne merkaptobeskyttelsesgrupper er f.eks. benzyl som eventuelt er substituert i fenylresten, f.eks. med metoksy eller nitro, som 4-metoksybenzyl, difenylmetyl som eventuelt er substituert i fenyldelen, f.eks. med metoksy, som 4,4<1->dimetoksydifenyl-metyl, trifenylmetyl, trimetylsilyl, benzyl-tiometyl, tetrahydropyranyl, acylaminometyl, benzoyl, benzyloksykarbonyl eller aminokarbonyl, som etylaminokarbonyl.

Fortrinnsvis gjennomføres reaksjonen slik at forbindelser med formel IV omsettes i form av et aktivert karboksylsyrederivat med forbindelsen med formel V, hvorved aktiveringen av karboksylsyren med formel IV også kan foreaå in situ i nærvær av forbindelsen med formel V.

Aktiverte karboksylsyrederivater av en forbindelse med formel IV er i første rekke reaksjonsdyktige, aktiverte estere eller reaksjonsdyktige anhydrider, videre reaksjonsdyktige, cykliske amider. Derved kan reaksjonsdyktige derivater av syrer med formel IV også dannes in situ.

Aktiverte estere av syrer er spesielt estere som er umettede ved tilknytningskarbonatornet til den forestrende resten, f.eks. av vinylester-type, som egentlige vinylestere (som eksempelvis kan oppnås ved omestring av en tilsvarende ester med vinylacetat; med den aktiverte vinylester-metoden), karbamoylvinylester (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med en isoksazoliumreagens; 1,2-oksazolium- eller Woodward-metoden) eller 1-laverealkoksy-vinylester (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et laverealkoksyacetylen; etoksyacetylen-metoden), eller ester av amidinotypen, som N,N<1->disubstitu-erte amidinoestere (som kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et egnet N,N'-disubstituert karbodiimid, f.eks. N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid; karbodiimid-metoden), eller N,N-disubstituerte amidinoestere (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et N,N-disubstituert cyanamid; cyanamid-metoden),

egnede arylestere, spesielt fenylestere som er substituert med egnede elektron-tiltrekkende substituenter (som f.eks. oppnås ved behandlincr av den tilsvarende syre med en egnet substituert fenol, f.eks. 4-nitrofenol, 4-metylsulfonyl-fenol, 2,4,5-triklorfenol, 2,3,4,5,6-pentaklor-fenol eller 4-fenyldiazofenol, i nærvær av et kondensasjonsmiddel,

som N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid; den aktiverte arylester-metoden), cyanmetylestere (som kan oppnås f.eks. ved behandling av den tilsvarende syre med kloracetonitril i nærvær av en base; cyanmetylester-metoden), tioestere, spesielt fenyl-tioestere som eventuelt er substituert med f.eks. nitro, (som kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med tiofenoler, som eventuelt er substituert f.eks.

med nitro, blant annet ved hjelp av anhydrid- eller karbodiimid-metoden; den aktiverte tiolester-metoden), amino-eller amidoestere ( som kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med en N-hydroksy-amino- hhv. N-hydroksy-amido-forbindelse, f.eks. N-hydroksy-sukcinimid, N-hydroksy-piperidin, N-hydroksy-ftalimid eller 1-hydroksy-benztriazol, f.eks. etter anhydrid- eller karbodiimid-metoden; den aktiverte N-hydroksyester-metoden) eller silylestere (som kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et

silyleringsmiddel, f.eks. heksametyldisilazan).

Anhydrider med syrer med formel IV kan være symmetriske eller fortrinnsvis blandede anhydrider av disse syrer, således f.eks. anhydrider med uorganiske syrer, som syre-halogenider, spesielt syreklorider (som kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med tionylklorid, fosforpentaklorid eller oksalylklorid; syrekloridmetoden}, azider (som kan oppnås fra en tilsvarende syreester over det tilsvarende hydrazid og dets behandling med salpeter-syrling; azidmetoden), anhydrider med kullsyrehalvderivater, som med tilsvarende estere, f.eks. kullsyrelaverealkyl-halvestere (som kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med halogen-, som klormaursyre-laverealkylestere eller med et l-laverealkoksykarbonyl-2-laverealkoksy-l,2-dihydro-kinolin, f.eks. l-laverealkoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydrokinolin; den blandede O-alkyl-kullsyreanhydrid-metoden), eller anhydrider med dihalogenert, spesielt diklorert fosforsyre (som--f . eks . kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med fosforoksyklorid; fosforoksyklorid-metoden), eller anhydrider med organiske syrer, som blandede anhydrider med organiske karboksylsyrer (som f.eks. kan oppnås ved behandling av den tilsvarende syre med et eventuelt substituert laverealkan- eller fenylalkan-karboksylsyrehalogenid, f.eks. fenyleddiksyre-, pivalinsyre-eller trifluoreddiksyreklorid; den blandede karboksylsyre-anhydridmetoden) eller med organiske sulfonsyrer (som f.eks. kan oppnås ved behandling av et salt, som et alkali-metallsalt, av den tilsvarende syre, med et egnet organisk sulfonsyrehalogenid, som laverealkan- eller aryl-, f.eks. metan- eller p-toluensulfonsyreklorid; den blandede sulfon-syreanhydrid-metoden), såvel som symmetriske anhydrider (som f.eks. kan oppnås ved kondensasjon av den tilsvarende syre i nærvær av et karbodiimid eller av 1-dietylamino-propin; den symmetriske anhydridmetoden).

Egnede cykliske amider er spesielt amider med femleddede diazaringer av aromatisk karakter, som amider med imidazoler, f.eks. imidazol (som kan oppnås f.eks. ved behandling av den tilsvarende syre med N,N'-karbonyldiimidazol; imidazolid-metoden), eller pyrazoler, f.eks. 3,5-dimetyl-pyrazol (som f.eks. kan oppnås over syrehydrazidet ved behandling med acetylaceton; pyrazolid-metoden).

Som nevnt kan derivater av syrer med formel IV også dannes

in situ. Således kan f.eks. N,N<1->disubstituerte amidinoestere dannes in situ, idet blandingen av utgangsmaterialet med formel V og syren med formel IV bringes til reaksjon i nærvær av et egnet N,N-disubstituert karbodiimid, f.eks. N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Videre kan amino- eller amidoestere av syrer med formel IV dannes i nærvær av ut-gangsmaterialer med formel V, som skal acylere, idet blandingen av de tilsvarende syre- og amino-utgangsstoffene omsettes i nærvær av et N,N'-disubstituert karbodiimid, f.eks. N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid, og et N-hydroksy-amin eller N-hydroksy-amid, f.eks. N-hydroksysukcinimid, eventuelt i nærvær av en egnet base, f.eks. 4-dimetylamino-pyridin.

Alternativt kan fremgangsmåtevariant a) også gjennomføres slik, at syren med formel IV omsettes med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel V.

Et derivat av en forbindelse med formel V, hvor resten H-X 5står for gruppen NH og hvor den aminogruppen som deltar i reaksjonen foreligger i reaksjonsdyktig form kan f.eks. fremstilles ved omsetning med et fosfitt, f.eks. dietylklor-fosfitt, 1,2-fenylen-klorfosfitt, etyl-diklor-fosfitt, etylen'klor-fosfitt eller tetraetylpyrofosfitt. En reaksjonsdyktig form av en forbindelse med formel V er f.eks. også et karbaminsyrehalogenid eller et isocyanat, hvorved den aminogruppe som deltar i reaksjonen foreligger i en forbindelse med formel V bundet til halogenkarbonyl, f.eks. klorkarbonyl henholdsvis som isocyanatgruppe, hvorved i det siste tilfelle bare er tilgjengelig forbindelser med formel I, som har et hydrogenatom ved nitrogenatornet i den amidgruppe som dannes ved reaksjonen.

Et derivat av en forbindelse med formel V, hvor gruppen

H-X 5 står for hydroksy som foreligger i reaksjonsdyktig form, er f.eks. et halogenid. I dette tilfelle kan f.eks. også

et metallsalt, som alkalimetall-, fortrinnsvis cesiumsalt, av en karboksylsyre med formel V omsettes med det nevnte halogenidet.

Reaksjonen mellom forbindelsene med formel IV og V kan,

når r står for 1, som anaitt ovenfor, også gjennomføres trinnvis, hvorved forbindelsen med formel IV først omsettes med en forbindelse med formel Va,

hvor substituentene har de ovenfor nevnte betydningene, eller med et derivat av disse forbindelsene, hvor crruppen H-X^-foreligger i reaksjonsdyktia form, hvorved gruppen X g-H om nødvendig er beskyttet med en beskyttelsesgruppe, en tilstedeværende beskyttelsesgruppe for gruppen X g-H avspaltes og så omsettes det oppnådde mellomprodukt med formel IVa,

hvor minst en av restene R<23a>og R<2>^<a>står for en rest med

5 2 6

formelen -X -Y -X -H, hvor substituentene har de ovenfor

nevnte betydninger, oa de andre av restene R og R har

23 25

den ovenfor nevnte betydning av R hhv. R , og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved amino- og/eller hydroksygrupper som foreligger i en forbindelse me d formel IVa, med unntagelse av en gruppe som deltar i reaksjonen, foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel IVa, med en karboksylsyre med formel A^-OH, hvor A har den ovenfor nevnte betydning, hvorved amino- og/eller hydroksygrupper såvel som om nødvendig andre funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen som forekommer deri, foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat av en karbaoksylsyre med formelen A -0H, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Alternativt kan en forbindelse med formel IV også først omsettes med en forbindelse med formel Vb,

hvor substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved karboksylgrupper som foreligger i en forbindelse med formel Vb, fortrinnsvis foreligger i beskyttet form, eller med et derivat av disse forbindelser, hvor gruppen H-X 5- foreligger i reaksjonsdyktig form, og så omsette det oppnådde mellomprodukt med formelen IVb,

hvor minst en av restene R<23>^ og R<2>"^ står for resten med

0

formel -X -Y -C-OH, hvor substituentene har de ovenfor

2 3 Id 2 5b nevnte betydninger, og de andre av restene R og R 23 25 har den ovennevnte betydning av R hhv. R , og de øvrige substituenten har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede i en forbindelse med formel IVb som spesielt amino-, hydroksy- og/eller karboksygrupper, med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat av en forbindelse med 2 2 formel IVb, med en forbindelse med formelen H-A , hvor A har den ovenfor nevnte betydning, hvorved funksjonelle grupper som er tilstede deri, som spesielt amino-, hydroksy og/eller karboksygrupper, med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat derav, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

OnDfinnelsen aielder oaså de utftfrelsesformer av fremgangsmåten, hvor det startes fra en forbindelse med formel IVa eller IVb som er oppnådd på en fritt valgt måte. Avspaltningen av beskyttelsesgruppene, f.eks. karboksyl-, amino-, hydroksy- eller merkaptobeskyttelsesgrupper, foregår på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av solvolyse, spesielt hydrolyse, alkoholyse, eller acidolyse, eller ved hjelp av reduksjon, spesielt hydrogenolyse eller kjemisk reduksjon, eventuelt trinnvis eller samtidig, hvorved det også kan anvendes enzymatiske metoder.

Således kan tert.-laverealkoksykarbonyl eller laverealkoksykarbonyl som er substituert i 2-stillinq med en organisk silylgruppe eller i 1-stilling med laverealkoksy eller laverealkyltio, eller eventuelt substituert difenylmetoksykarbonyl, f.eks. ved behandling med en egnet syre, som maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt under tilsetning av en nukleofil forbindelse, som fenol eller anisol, over-føres til trikarboksyl. Eventuelt substituert benzyloksy-karbonyl kan frigjøres, f.eks. ved hjelp av hydrogenolyse, dvs.ved behandling med hydrogen i nærvær av en metallisk hydreringskatalysator, som en palladiumkatalysator. Videre kan egnet substituert benzyloksykarbonyl, som 4-nitrobenzyloksykarbonyl, overføres til fri karboksyl også ved hjelp av kjemisk reduksjon, f.eks. ved behandling med et alkalimetall-, f.eks. natriumditionitt, eller med et reduserende metall, f. eks. sink, eller metallsalt, som et krom-II-salt, f.eks. krom-II-klorid, vanligvis i nærvær av et hydrogen-avgivende middel, som sammen med metallet kan frembringe nascerende hydrogen, som en syre, i første rekke en egnet karboksylsyre, som en laverealkankarboksylsyre, som eventuelt er substituert, f.eks. med hydroksy, f.eks. eddiksyre, maursyre, glykolsyre, difenylglykolsyre, melkesyre, mandelsyre, 4-klor-mandelsyre eller vinsyre, eller en alkohol eller tiol, hvorved det fortrinnsvis tilsettes vann. Ved behandling med et reduserende metall eller metallsalt, som ovenfor beskrevet, kan også 2-halogen-laverealkoksykarbonyl (eventuelt etter omdannelse av en 2-brom-laverealkoksykarbonylgruppe til en tilsvarende 2-jod-laverealkoksykarbonylgruppe) eller aroylmetoksykarbonyl omdannes til fri karboksyl, hvorved aroylmetoksykarbonyl eventuelt kan spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens, som natriumtiofenolat eller natriumjodid. Substituert 2-silyletoksykarbonyl kan også overføres til fri karboksyl ved behandling med et salt av fluorhydrogensyre, som avleverer fluoridanionet, som et alkalimetallfluorid, f.eks. natrium- eller kaliumfluorid,

i nærvær av en makrocyklisk polyeter ("Kroneeter"), eller med et fluorid av en organisk kvaternær base, som tetra-laverealkylammoniumfluorid eller trilaverealkyl-aryl-ammonium-fluorid, f.eks. tetraetylammoniumfluorid eller tetrabutyl-ammoniumfluorid, i nærvær av et aprotisk polart løsningsmiddel, som dimetylsulfoksyd eller N,N-dimetylacetamidfMed en organisk silylgruppe, som trilaverealkylsilyl f.eks. trimetylsilyl, kan forestret karboksyl på vanlig måte friajøres solvolyttisk, f.eks. ved behandling med vann, en alkohol eller syre.

En beskyttet aminogruppe frigjøres på i og for seg kjent

og avhengig av arten av beskyttelsesgrupper på forskjelligaktig måte, fortrinnsvis ved hjelp av solvolyse eller reduksjon. 2-halogen-laverealkoksykarbonylamino (eventuelt etter omdannelse av en 2-brom-laverealkoksykarbonylaminogruppe til en 2-jod-laverealkoksykarbonylaminogruppe), aroylmetoksykarbonylamino eller 4-nitrobenzyloksykarbonylamino kan spaltes, f.eks. ved behandling med et egnet kjemisk reduk-sjonsmiddel, som sink i nærvær av en egnet karboksylsyre,

som vandig eddiksyre. Aroylmetoksykarbonylamino kan også spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens, som natriumtiofenolat, og 4-nitrobenzyloksykarbonylamino kan også spaltes ved behandling med et alkalimetall-, f.eks. natriumditionit. Eventuelt substituert difenylmetoksykarbonylamino, tert.-laverealkoksykarbonylamino eller 2-trisubstituert silyletoksykarbonylamino kan frigjøres ved behandling med en egnet syre, f.eks. maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt substituert benzyloksykarbonylamino, f.eks. ved hjelp av hydrogenolyse,

ved behandling med hydrogen i nærvær av en egnet hydreringskatalysator, som en palladiumkatalysator, eventuelt substituert triarylmetylamino eller formylamino, f.eks. ved behandling med en syre, som mineralsyre, f.eks. saltsyre, eller en organisk syre, f.eks. maur-, eddik- eller trifluoreddiksyre, eventuelt i nærvær av vann, og en aminogruppe som er beskyttet med en organisk silylgruppe f.eks. ved hjelp av hydrolyse eller alkoholyse. En aminogruppe som er beskyttet med 2-halogenacetyl, f.eks. 2-kloracetyl, kan frigjøres ved behandling med tiourea i nærvær aven base,

eller med et tiolatsalt, som et alkalimetalltiolat, av tiourea og etterfølgende solvolyse, som alkoholyse eller hydrolyse, av det oppnådde kondensasjonsproduktet. En aminogruppe som er beskyttet med 2-substituert silyletoksykarbonyl kan også overføres til den frie aminogrup<p>en ved behandling med et salt av fluorhydrogensyre, som avleverer et fluoridanion, som angitt ovenfor i sammenheng med fri-gjøringen av en tilsvarende beskyttet karboksylgruppe.

Amino som er beskyttet i form av en azido<g>ruppe, overføres f.eks. til fri amino ved hjelp av reduksjon, eksempelvis ved katalytisk hydrering med hydrogen i nærvær av en hydreringskatalysator, som platinaoksyd, palladium eller Raney-nikkel, eller også ved behandling med sink i nærvær av en syre, som eddiksyre. Den katalytiske hydreringen gjennom-føres fortrinnsvis i et inert løsningsmiddel, som et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, eller også i vann eller en blanding av vann og et organisk løsningsmiddel, som en alkohol eller dioksan, ved ca. 20 til 25°C, eller også

under avkjøling eller oppvarming.

En hydroksy- eller merkaptogruppe som er beskyttet med en egnet acylgruppe, en organisk silylgruppe eller med eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl, frigjøres analogt en tilsvarende beskyttet aminogruppe. En hydroksy- hhv. merkaptogruppe som er beskyttet med 2,2-dikloracetyl, frigjøres f.eks. ved basisk hydrolyse, en hydroksy- hhv. merkaptogruppe som er foretret med tert.-laverealkyl eller med en 2-oksa- eller 2-tia-alifatisk eller -cykloalifatisk hydrokarbonrest, ved acidolyse, f.eks. ved behandling med en minerlasyre eller en sterk karboksylsyre, f.eks. trifluoreddiksyre. To hydroksygrupper, som sammen er beskyttet ved hjelp av en fortrinnsvis substituert metylengruppe, som med laverealkyliden, f.eks. isopropyliden, cykloalkyliden, f.eks. cykloheksyliden, eller benzyliden, kan frigjøres ved solvolyse, særlig i nærvær av en mineralsyre eller en sterk organisk syre.

Ved tilstedeværelse av flere beskyttete funksjonelle grupper kan om ønsket, beskyttelsesgruppene velges slik, at samtidig mer enn en slik gruppe kan avspaltes, eksempelvis acidolyttisk, som ved behandling med sink og eddiksyre, eller med hydrogen og en hydreringskatalysator, som en palladium-kull-katalysator.

Salter av forbindelser med formel I med minst en saltdannende gruppe kan fremstilles på i og for seg kjent måte. Således kan salter av forbindelser med formel I f.eks. dannes ved behandling med metallforbindelser, som alkalimetallsalter av egnede organiske karboksylsyrer, f.eks. natriumsaltet av a-etyl-kapronsyre, eller med uorganiske alkali- eller jord-alkalimetallforbindelser, som tilsvarende hydroksyder, karbonater og hydrogenkarbonater, som natrium- eller kaliumhydroksyd, -karbonat eller -hydrogenkarbonat, eller tilsvarende kalsiumforbindelser eller med ammoniakk eller egnede organiske aminer, hvorved det fortrinnsvis anvendes støkiometriske mengder eller et lite overskudd av det saltdannende midlet. Syreaddisjonssalter av forbindelser med formel I, som inneholder saltdannende, basiske grupper, oppnås på vanlig måte, f.eks. ved behandling med en syre eller en egnet anionvekslerreagens. Indre salter av forbindelser med formel I, som inneholder sure og basiske, saltdannende grupper, kan f.eks. dannes ved nøytralisering av salter, som syreaddisjonssalter, på det isoelektriske punktet, f.eks. med svake baser, eller ved behandling med flytende ionevekslere.

Salter kan på vanlig måte overføres til de frie forbindelsene, metall- og ammoniumsalter, f.eks. ved behandling med egnede syrer, og syreaddisjonssalter f.eks. ved behandling med et egnet basisk middel.

Blandinger av isomerer kan oppdeles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved fraksjonert krysatllisasjon, kromatografi osv. i de enkelte isomerene, racemater f.eks. under dannelse av derivater med optisk aktive forbindelser og adskillelse av de således oppnåelige diastereomerblandin<g>er i de optisk aktive antipodene.

Fremgangsmåtevariant b)

e ' 1 2 Forbindelser med formel I, hvor minst en av restene R , R ,

R 4 og R 6 står for en rest med formel Ia eller Ib, oppnås f.eks. ved at en forbindelse med formel VI

la 2a 4a

hvor minst en og høyest tre av restene R , R , R og

6a la 2a 4a R står for hydrogen og de andre av restene R , R , R og R^a har de ovennevnte betydninger av restene r\ R<2>, R4 hhv. R og de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, hvorved hydroksy-, amino- eller merkaptogrupper med unntagelse av den eller de grupper som deltar i

reaksjonen såvel som om nødvendig også andre funksjonelle grupper foreligger i en forbindelse med formel VI i beskyttet form, eller et feaksjonsdyktig derivat av en slik forbindelse med formel VI, omsettes i ett trinn eller trinnvis med en karboksylsyre med formel VII,

hvor Y 1 og n har de ovenfor nevnte betydninger, A 3 har den ovenfor nevnte betydning av A 1 eller A 2 , X 8 har den ovenfor

3 3 18

nevnte betydning av X , når A står for A , eller X betyr en karbonylgruppe, når A 3 står for A 2 og s har den ovennevnte betydning av n, når A 3 står for A 1, eller s står for 1, når A 3 står for A 2, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form i en forbindelse med formel VII eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel VII, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Beskyttelsesgrupper for de nevnte funksjonelle gruppene er

de samme som er beskrevet ved fremgangsmåtevariant a). Beskyttelsen av karboksylgrupper i en forbindelse med formel VI er f.eks. nødvendig, når en blanding av forbindelsene med formlene VI og VII aktiveres in situ, f.eks. ved tilsetning av dicykloheksylkarbodiimid.

Et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel VI

er f.eks. en forbindelse, hvor den hydroksy- eller aminogruppe som deltar i reaksjonen, foreli<g>ger i reaksjonsdyktig form, • f.eks. analogt med det som er beskrevet i fremgangsmåtevariant

a) .

Funksjonelle grupper i forbindelse med formel VII, hvis beskyttelse kan være nødvendig, er f.eks. amino-, hydroksy-, merkapto- og dessuten karboksygrupper. Om en beskyttelse er nødvendig, avhenger av reaksjonsgjennomføringen i det enkelte tilfelle (sammenlign nedenfor).

Et reaksjonsdyktig derivat av en karboksylsyre med formel VII er et karboksylsyrederivat som er analogt med de som

er beskrevet for forbindelse IV i fremgangsmåtevariant a). En beskyttelse av funksjonelle grupper, som spesielt amino-grupper, i en forbindelse med formel VII er som regel nød-vendig, når denne forbindelsen f.eks. bringes til reaksjon i form av en aktivert ester, et anhydrid eller amid med en forbindelse med formel VI.

Reaksjonen mellom en forbindelse med formel VI og en forbindelse med formel VII kan som ovenfor beskrevet, også gjennomføres trinnsvis. Derved kan forbindelsen med formel VI først omsettes med en forbindelse med formel Vila,

hvor substituentene har de ovenfor nevnte, betydningene, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel Vila med unntagelse av den karboksylgruppen som deltar i reaksjonen, om nødvendig foreligger i beskyttet form eller med et reaksjonsdyktig syrederivat derav i en beskyttet gruppe -X 3 -H frigjøres, og det oppnåodde mellomproduktet med formel Via hvor minst en og høyest tre av restene R R2*3, R4*3 og R^b står for en rest med formelen

og de andre av restene R , R , R og R har de ovenfor angitte betydninger av restene r\ R<2>, R<4>hhv. R^ og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydningene, hvorved tilstedeværende hydroksy-, amino- eller merkaptogrupper med unntagelse av den eller de grupper som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel Via såvel som om nødven-dig også andre funksjonelle grupper foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel Via omsettes med en karboksylsyre med formelen HO-A , hvor A"<*>" har den ovennevnte betydning, hvorved funksjonelle grupper deri med unntagelse av karboksylgruppen som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig syrederivat derav, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, over-føres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Alternativt kan forbindelsene med formel VI først omsettes med en forbindelse med formelen Vllb,

hvor Y har den ovennevnte betydning og hvor den høyre karboksylgruppen om nødvendig (f.eks. når forbindelsen med formel Vllb er asymmetrisk) foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig syrederivat derav, en beskyttet karboksylgruppe frigjøres og deretter omsettes det oppnådde mellomproduktet med formel VIb, lc 2c 4c 6c hvor minst en og høyest tre av restene R , R , R og R står for resten

hvor Y"*" har den ovenfor nevnte betydning, og de andre av

lc 2c 4c 6c restene R , R , R og R har de ovennevnte betydninger av restene r\ R<2>, R<4>hhv. R^ og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel VIb med unntagelse av den eller de grupper som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig syrederivat av en forbindelse med formel VIb,

med en forbindelse med formel H-A 2 , hvor A 2 har den ovennevnti betydning, hvorved funksjonelle grupper deri med unntagelse a1

den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat derav, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Oppfinnelsen gjelder også de utførelsesformer av fremgangsmåten, der det startes med en forbindelse med formel Via eller VIb som er oppnådd på en fritt valgt måte. De ovennevnte reaksjoner gjennomføres på analog måte, som beskrevet i fremgangsmåtevariant a) .

Fremgangsmåtevariant c)

Forbindelse med formel I, hvor resten R 9 betyr laverealkyl, som er substituert med en rest med formel Ic eller Id som ovenfor definert, eller deres salter oppnås f.eks. ved at en forbindelse med formel I, hvor resten R 9 står for laverealkyl som er substituert med hydroksy eller merkapto, hvorved tilstedeværende hydroksy-, merkapto- eller amino-grupper, såvel som om ønsket, andre funksjonelle grupper med unntagelse av den funksjonelle gruppe som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel I foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav, i ett trinn eller trinnvis omsettes med en karboksylsyre med formelen VIII

1 3

hvor Y og q har de ovennevnte betydninger, A har den oven-1 2 9

nevnte betydning av A eller A , X har den ovennevnte betydning av X 3 , når A 3 står for A 1 , eller X 9betyr en karbonylgruppe, når A 3 står for A 2, og t har den ovennevnte betydning av q, når A 3 står for A 1, eller q står for 1, når A 3 står for A 2, hvorved tilstedeværende funksjonelle

grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel VIII om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel VIII,tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel I, hvor resten R 9 står for laverealkyl som er substituert med hydroksy, er f.eks. et halogenid, f.eks. klorid, bromid eller jodid, som f.eks. kan omsettes med cesiumsaltet av en forbindelse med formel VIII.

Reaksjonen kan som beskrevet ovenfor, også gjennomføres trinnvis. Derved kan en forbindelse med formel I, hvor resten R 9 står for laverealkyl som er substituert med hydroksy eller merkapto, hvorved tilstedeværende hydroksy-, merkapto-, og aminogrupper såvel som, om ønsket, andre funksjonelle grupper med unntagelse av den funksjonelle gruppe som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel I foreligge i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav først omsettes med en forbindelse med formel Vila

hvor substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel Vila med unntagelse av den karboksylgruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig syrederivat derav, en beskyttet gruppe -X 3-H settes i frihet, og det oppnådde mellomprodukt med formelen IXa,

hvor Y 3 betyr laverealkylen og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel IXa med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødven-dig, foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel IXa, omsettes med en karboksylsyre med formelen HO-A , hvor A"1" har den ovennevnte betydning, hvorved funksjonelle grupper som forekommer deri med unntagelse av den karboksylgruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig syrederivat derav, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og om ønsket overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Alternativt kan forbindelsen med formel I, hvor resten R<9>står for laverealkyl, som er substituert med hydroksy eller merkapto, hvorved tilstedeværende hydroksy-, merkapto-og aminogrupper, såvel som, om ønsket, andre funksjonelle grupper med unntagelse av den funksjonelle gruppe som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel I foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav, først omsettes med en forbindelse med formel Vllb, hvor Y."*" har den ovennevnte betydning og hvor den høyre karboksylgruppen om nødvendig (f.eks. når forbindelsen med formel Vllb er asvmmetrisk) foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig syrederivat derav, en beskyttet karboksylgruppe frigjøres og deretter omsettes det oppnådde mellomprodukt med formelen IXb,

hvor Y 3betyr laverealkylen og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel IXb om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat av en forbindelse med formel IXb,

med en forbindelse med formel H-A 2 , hvor A 2 har den ovennevnte betydning, hvorved deri tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat derav, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd for-

bindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Oppfinnelsen gjelder også de utførelsesformer av fremgangsmåten hvor det startes fra en forbindelse med formel IXa eller IXb, som er oppnådd på en fritt valgt måte. De ovennevnte reaksjoner gjennomføres på samme måte som beskrevet i fremgangsmåtevariant a).

Fremgangsmåtevariant d)

Forbindelser med formel I, hvor resten R 9 betyr laverealkyl som er substituert med en rest med formlene le eller If som definert ovenfor, eller deres salter oppnås f.eks. ved at en forbindelse med formel I, hvor resten R 9 betyr laverealkyl som er substituert med karboksy, hvorved tilstedeværende karboksygrupper i en forbindelse med formel I, såvel som,

om ønsket, andre funksjonelle grupper med unntagelse av den funksjonelle gruppe som deltar i reaksjonen, foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat derav omsettes i et trinn eller trinnvis med en forbindelse med formel V,

5 2 3

hvor X og Y har de ovennevnte betydninger, A har den ovennevnte betydning av A 1 eller A 2 , X 7 har den ovennevnte

6 3 17

betydning av X , når A står for A , eller X betyr en karbonylgruppe, når A<3>står for A<2>og r ståo r for 1, når A<3>står for A , eller r har den ovennevnte betydning av q, når A 3 ståo r for A 2, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel V, tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Reaksjonen kan, som beskrevet ovenfor, også gjennomføres trinnvis. Derved kan forbindelsen med formel I, hvor resten R 9 betyr laverealkyl, som er substituert med karboksy, hvorved tilstedeværende karboksygrupper i en forbindelse med formel I såvel som, om ønsket, andre funksjonelle grupper med unntagelse av den funksjonelle gruppe som deltar i reaksjonen foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat derav, først omsettes med en forbindelse med formelen Va,

hvor substituentene har de ovennevnte betydninqer, eller med et derivat av denne forbindelse, hvor gruppen H-X 5-foreligger i reaksjonsdyktig form, hvorved gruppen X^-H om nødvendig er beskyttet med en beskyttelsesgruppe, en tilstedeværende beskyttelsesgruppe for gruppen X -H avspaltes og så omsettes det oppnådde mellomprodukt med formelen IXc,

hvor Y 3betyr laverealkylen og de øvrige substituenter har de ovennevnte betydninaer, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel IXc om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel IXc, med en forbindelse med

formelen H-A 2 , hvor A 2 har den ovennevnte betydning, hvorved deri tilstedeværende funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat derav tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt. Oppfinnelsen gjelder også de utførelsesformer av fremgangsmåten, hvor det startes med en forbindelse med formelen IXb eller IXc som er oppnådd på en fritt valgt måte. De ovennevnte reaksjoner gjen-nomføres på analog måte som beskrevet i fremgangsmåtevariant

a) .

Fremgangsmåtevariant e)

En ytterligere fremgangsmåtevariant for fremstilling av en forbindelse med formel I er kjennetegnet ved at i en forbindelse med formel I, hvor substituentene har de ovennevnte betydninger, men hvorved minst en funksjonell aruppe er beskyttet med en lett avspaltbar beskyttelsesaruppe, disse beskyttelsesgrupper avspaltes.

Beskyttelsesgruppene, deres innføring og avspaltning er beskrevet i fremgangsmåtevariant a). Funksjonelle grupper som kan beskyttes, er spesielt hydroksy-, karboksy- og aminogrupper, videre merkaptogrupper såvel som eventuelt sulfogrupper. Hvilke som helst av disse funksjonelle grupper i et molekyl med formel I kan beskyttes, spesielt gruppene -X -H i 1-stilling i sukkerdelen, -0H i 4-stilling til sukkerdelen, -X 2-H i 6-stilling i sukkerdelen såvel som frie karboksylgrupper som representeres av eller inneholdes i restene -COR<10>, R11 og/eller -COR<12>.

Fremgangsmåtevariant f)

Ytterligere en fremgangsmåtevariant for fremstilling av en forbindelse med formel I er kjennetegnet ved, at eh forbindelse med formel X hvor indeksen u har den nedenevnte betydning og substituentene har de ovennevnte betydningene, hvorved tilstedeværende amino- og andre karboksygrupper i en forbindelse med formel X såvel som om nødvendig andre funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig syrederivat av en forbindelse med formel X omsettes med en forbindelse med formel XI,

hvor indeksen v står for 1, når u i forbindelsen med formel X står for 0, eller hvor v står for 0, når u står for 1,

og substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende karboksyl- og andre amino-grupper, såvel som om nødvendig andre funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen i en forbindelse med formel 11 foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel XI,

tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes og, om ønsket, overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

Reaksjonen gjennomføres analogt med fremgangsmåtevariant a).

Fremgangsmåtevariant g)

En ytterligere fremgangsmåtevariant for fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor sukkerdelen er avledet fra D-glukose, X1 og X<2>betyr oksygen, R1, R4 og R6 betyr hydrogen og R 2 betyr usubstituert eller substituert benzoyl,

er kjennetegnet ved, at oksazolin- og dioksolanringen avspaltes i en furanoseforbindelse med formel XII,

26 27 hvor R betyr en toverdig hydroksybeskyttelsesgruppe og R betyr usubstituert eller substituert fenyl og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger.

Toverdige hydroksybeskyttelsesgrupper R 2 6 er spesielt eventuelt substituerte alkyliden- eller cykloalkylidengrupper. Alkyliden er deri spesielt laverealkyliden, som isopropyliden, og cykloalkyliden i første rekke cyklopentyliden eller cykloheksyliden. Som substituenter i alkylidenresten skal spesielt nevnes aromatiske rester, f.eks. fenylrester.

27

Substituentene i substituert fenyl R tilsvarer de i

2

substituert benzoyl R .

Oppspaltingen foregår fortrinnsvis med fortynnet syre, best ved en pH-verdi på 2-4, f.eks. 3, som neddyppingsreaksjon på i og for seg kjent måte, f.eks. med 50%-ig eddiksyre,

en sur ioneveksler, spesielt en slik med sulfonsyregrupper, som "Amberlite" IR-120 (en styrenharpiks med sterkt sure sulfogrupper) eller "Dowex" 50 (polystyrensulfonsyrer) eller en sterk uorganisk eller organisk syre, som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre eller en sulfonsyre, f.eks. metansulfonsyre, eller en fenylsulfonsyre som eventuelt er substituert i den aromatiske ringen, som p-toluensulfonsyre, eller trifluoreddiksyre. Dersom det derved arbeides i nærvær av vann, oppnås en fri hydroksygruppe i I-stilling i glukopyranosen.

Utgangssstoffene med formelen XII oppnås når sidekjedene i en forbindelse med formel XIII,

hvor substituentene har de ovennevnte betydninger, innføres i ett til flere trinn, f.eks. via en forbindelse med formelen

XIV,

hvor substituentene har de ovennevnte betydninqer.

Forbindelser med formelen XIV, hvor R 3 står for cykloalkyl og R 5 står for hydrogen, eller hvor R 3 og R 5sammen betyr laverealkyliden, cykloalkyliden eller usubstituer eller substituert benzyliden, såvel som deres salter og reaksjonsdyktige syrederivater er nye og hører som mellomprodukter for fremstilling av forbindelsene med formel I via forbindelsene med formel XII likeledes til gjenstanden for foreliggende oppfinnelse. De reaksjonsdyktige syrederivatene er analoge med de som er nevnt i fremgangsmåtevariant a).

Mellomproduktene med formel XIV, hvor R<3>og R 5 sammen betyr laverealkyliden, spesielt metyliden, som eventuelt er substituert med laverealkyl, eller betyr eventuelt substituert benzyliden, fremstilles f.eks. ved at en forbindelse med formel XIII omsettes med diazo-fosfoneddiksyretrietylester i nærvær av rhodiumdiacetat, og den oppnådde forbindelse med formelen XV, hvor substituentene har de ovennevnte betydningene, omsettes med det ønskede aldehydet, f. eks. paraformaldehyd for fremstilling av metyliden-forbindelsen, overensstemmende med en Wittig-Horner-reaksjon i nærvær av en egnet base,

f.eks. diazabicykloundecen, og den oppnådde karboksylsyre-etylester deretter forsåpes.

Forbindelsene med formel XIV, hvor R 3 står for cykloalkyl og R 5 står for hydrogen, oppnås f.eks. på i og for seg kjent måte ved omsetning av en forbindelse med formel XIII med et a-cykloalkyl-a-bromeddiksyre-derivat og en sterk base, f.eks. natriumhydrid.

De ovenfor beskrevne fremgangsmåter, inklusive fremgangsmåtene for avspaltning av beskyttelsesgrupper og de ytterligere fremgangsmåteforholdsregler, gjennomføres på i og for seg kjent måte, f.eks. i nær- eller fravær av løsning- og fortynningsmidler, om nødvendig, i nærvær av kondensasjons-midler eller katalysatorer, ved senket eller forhøyet temperatur, f.eks. i et temperaturområde fra ca. -20 til ca. +150°C, i et lukket kar og/elH-er i en inertgass-, f. eks. nitrogen-atmosfære.

Dermed skal det i betraktning av alle substituenter som befinner seg i molekylet om nødvendig, f.eks. i nærvær av lett hydrolyserbare rester, anvendes særlig skånsomme reaksjonsbetingelser, som korte reaksjonstider, anvendelse av svake, sure eller basiske midler i lav konsentrasjon, støkiometriske mengdeforhold, valg av egnede katalysatorer, løsningsmidler, temperatur- og/eller trykkbetingelser.

Oppfinnelsen gjelder også de utførelsesformer av fremgangsmåten der det startes med en forbindelse som oppnås som mellomprodukt ved hvilket som helst trinn i fremgangsmåten og det gjenværende fremgangsmåtetrinnet gjennomføres eller fremgangsmåten avbrytes på et hvilket som helst trinn eller det dannes et utgangsstoff under reaksjonsbetingelsene eller anvendes i form av et reaksjonsdyktig derivat eller salt. Derved startes fortrinnsvis fra slike utgangsstoffer, som ifølge fremgangsmåten fører til de forbindelser som ovenfor er beskrevet som særlig verdifulle.

Nye utgangsstoffer og/eller mellomprodukter såvel som fremgangsmåter for fremstilling av dem er likeledes gjen-stand for foreliggende oppfinnelse. Fortrinnsvis anvendes slike utgangsstoffer og reaksjonsbetingelsene velges slik at det oppnås de forbindelser som i foreliggende beskrivelse er oppført som spesielt foretrukne.

De farmasøytisk anvendbare forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan f.eks. anvendes for fremstilling av farma-søytiske preparater, som inneholder en farmasøytisk virksom mengde, f.eks. en mengde som er tilstrekkelig til immun-stimulasjon, av den aktive substansen sammen eller i blanding med en signifikant mengde uorganiske eller organiske, faste eller flytende, farmasøytisk anvendbare bærestoffer.

Når det gjelder de farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen handler det om slike som skal anvendes for enteral, som oral eller rektal såvel som parenteral, som intraperito- neal, intramuskulær eller intravenøs tilførsel til varmblodige, som inneholder det farmakologiske aktivstoffet alene eller sammen med et farmasøytisk godtagbart bærer-materiale.

Bærerstoffene kan være uorganiske eller organiske og faste eller flytende. Således anvendes tabletter eller gelatinkapsler som inneholder det aktive stoffet sammen med fortynningsmidler, f.eks. laktose, dekstrose, sukrose, mannitol, sorbitol, cellulose og/eller glycerol, og/eller smøremidler, f.eks. kiseljord, talk, stearinsyre eller salter derav, som magnesium- eller kalsiumstearat, og/eller polyetylenglykol.

Tabletter kan likeledes inneholde bindemidler, f.eks. magnesiumaluminiumsilikat, stivelser, som mais-, hvete-

eller risstivelse, gelatin, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon, og, om ønsket, sprengmidler, f.eks. stivelser, agar, alginsyre eller et salt derav, som natriumalginat, og/eller bruseblandinger, eller adsorbsjonsmidler, farvestoffer, smaksstoffer og søtningsmidler. Videre kan de farmakologisk virksomme forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes i form av parenteralt tilførte preparater eller av infusjons-løsninger. Slike løsninger er fortrinnsvis isotoniske, vandige løsninger eller suspensjoner, hvorved disse f.eks.

når det gjelder lyofiliserte preparater, som inneholder den aktive substansen alene eller sammen med et bæremateriale, f.eks. mannitol, kan fremstilles før bruken. De nevnte løsninger eller suspensjoner kan inneholde viskositetsøkende stoffer, som natriumkarboksymetylcellulose, karboksymetyl-cellulose, dekstran, polyvinylpyrrolidon eller gelatin. De farmasøytiske preparatene kan steriliseres og/eller inneholde hjelpestoffer, f.eks. konserverings-, stabiliserings-, fornettnings- og/eller emulgeringsmider, løselighetsformidlere, salter for regulering av det osmotiske trykket og/eller buffere. De foreliggende farmasøytiske preparatene, som om ønsfeet, kan inneholde andre farmakologisk virksomme stoffer, som antibiotika, fremstilles på i og for seg kjent måte,

f.eks. ved hjelp av konvensjonelle blande-, granulerings-, dragerings-, løsning- eller lyofiliseringsfremgangsmåter,

og inneholder fra ca. 0,001% til 99%, spesielt fra ca.

0,01% til ca. 10%, i første rekke mellom 0,1% og 5%, av de aktive stoffene, hvorved en konsentrasjon av aktive stoffer under 1%, er spesielt egnet for preparater som skal påføres lokalt.

Farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan f.eks. foreligge i doseenhetsform, som dragéer, tabletter, kapsler, suppositorier eller ampuller.

Farmasøytiske preparater for oral anvendelse kan oppnås ved at det aktive stoffet kombineres med faste bærerstoffer, en oppnådd blanding eventuelt granuleres og blandingen hhv. granulatet, om ønsket eller nødvendig etter tilsetning av egnede hjelpestoffer, forarbeides til tabletter eller dragé-kjerner. Derved kan de også innbygges i plastbærere, som avgir de aktive stoffene eller lar de aktive stoffene diffundere dosert.

Fremstillinqen av injeksjonspreparatene foregår på vanlig måte under antimikrobielle betingelser, likesåvel som fylling i ampuller eller medisinglass såvel som lukking av beholdere.

Doseringen av det aktive stoffet avhenger av forskjellige faktorer, som applikasjonsmåten, arten, organismens forsvars-tilstand såvel som i avgjørende grad av arten av sykdom som skal behandles. Således ligger den dose som skal gis daglig ved oral anvendelse til varmblodige på ca. 70 kg mellom ca. 0,0001 og 0,1 g, hvorved en dosering på mindre enn 0,001 g i første rekke anvendes for unngåelse av metastasedannelse etter fjerning av primærtumoren.

Følgende eksempler tjener til illustrasjon av oppfinnelsen.

Temperaturer angis i Celsiusgrader. R^-verdier beregnes,

om ikke annet er angitt, på silikageltynnskiktsplater (Merck, Darmstadt, Tyskland).

Sammensetningen av løsningsmiddelblandinger er om ikke

annet er anmerket, angitt i volumdeler (v/v). Konsentra-sjonen^, av substansen i løsningsmiddel(blanding) er når det gjelder optisk dreining angitt i prosent (vekt/volum).

Forkortelser

Boe = tert.bytyloksykarbonyl

i.Vak. = i vakuum

MeOH = metanol

PTFE = polytetrafluoretylen

RT = romtemperatur

Smp. = smeltepunkt

THF = tetrahydrofuran

Zers. = spaltning.

Eksempel 1

1,51 g (3,75 mMol) 2-^2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl}-eddiksyre-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid oppløses i 50 ml kloroform-metanol-vann (70:30:5). Det tildryppes 0,784 ml (5,63 mMol) trietylamin, oppløst i 10 ml av ovenstående blanding, og det tilsettes ved romtemperatur og god omrøring 3,80 g (ca. 4,5 mMol) N-hydroksy-suksinimidester av N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin (ca. 70%-ig, inneholder i tillegg ytterligere N-hydroksy-suksinimid og dicykloheksyl-urinstoff) i fast form (tre porsjoner). Etter 1 1/2 timer filtreres suspensjonen og filtratet inndampes til tørrhet ved 30°. Råproduktet som faller ut som gulaktig olje, renses ved 2 gangers kromatografi på silikagel 60 [kornstørrelse 0,063-0,200 mm (70-230 mesh ASTM)] i kloroform-metanol-vann (70:30:5) først ved et forhold mellom produkt og silikagel på 1:50 (15 ml fraksjoner), og så på 1:90 (8ml fraksjoner). De rene fraksjonene samles. Den rest som blir igjen etter inndampning av løsningsmidlet, opp-

tas i 100 ml av en 1:1-blanding av dobbelt destillert vann - og tert.-butanol, løsningen føres gjennom et Millipore-

filter (PTFE, 0,2^um) og lyofiliseres. Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-3-^2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino) -f enyl]-acetylaminoj--2-hydroksy-propylamid'1,94 H20

i form av et farveløst pulver, [a]<20>= +24° (c = 0,908, metanol), R- = 0,29 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),

R^ = 0,49 (acetonitril:vann = 3,1), Rf = 0,30 (n-butanol: eddiksyre:vann = 75:7,5:21).

Eksempel 2

0,200 g (0,187 mMol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-N^-Boc-L-lysin-3- ^2-[2 - (2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino^-2-hydroksy-propylamid oppløses i 2 ml 99%-ig trifluoreddiksyre som er avkjølt til 0°C. Etter 5 minutter henstand ved den samme temperaturen fortynnes det med 20 ml metylenklorid og det..hele inndampes til tørrhet ved romtemperatur (3 ganger), den oljeaktige resten opptas til slutt i 15 ml absolutt dioksan og lyofiliseres. Råproduktet (0,185 g) renses ved "Flash"-kromatografi [W. Clark Still et al., J.Org.Chem. 4_3, 2923-25 (1978)] på 50 g silikaqel 60 [kornstørrelse 0,040-0,063 mm (230-400 mesh ASTM)] i eddiksyreetylester-eddiksyre-vann-metanol (67:10:23:12, 5 ml fraksjoner). De fraksjoner som inneholder produktet, renses og løsningsmidlet inndampes. Resten opptas i 10 ml dobbelt destillert vann og filtreres gjennom 30 ml av en svakt basisk ioneveksler i acetatformen ("DOWEX 3, 20/50 mesh)

for å fjerne trifluoreddiksyren. Det ettervaskes med 70 ml dobbelt destillert vann, de forenede eluatene filtreres gjennom et Millipore-filter (0,2^um), det tilføyes 20 ml absolutt dioksan og lyofiliseres. Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-lysin-3- '\ 2- [ 2- (2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl] -acetylaminoj- -2-hydroksy-propylamid som farveløst, ekstremt hydroskopisk pulver; [alp<0>= +4° (c = 0,362; metanol), Rf = 0,40 (eddiksyreetylester:eddiksyre: vannrmetanol = 67:10:23:12), Rf = 0,20 (kloroform:metanol: vann:eddiksyre = 70:40:10:5).

Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:

Trinn 2.1: Til en løsning av 3,75 g (7,48 mMol) Na-benzyloksykarbonyl-N c- tert.-butyloksykarbonyl-L-lysin-p-nitrofenylester og 1,80 g (4,44 mmol) 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-eddiksyre-3-amino-2-hydroksy-propylamid i 20ml dimetylformamid-kloroform (9:1) tildryppes 0,62 ml (4,44 mMol) trietylamin og det hele får reagere under omrøring i 3 timer ved 30°. Den oppnådde suspensjonen inndampes og resten utdrives 4 ganger med hver gang 50 ml eddiksyreetylester, som er mettet med vann. Det uløselige frafiltreres og de forenede etylacetatfåsene tørkes etter flere gangers vasking med vann. Den rest som blir igjen etter inndamping, opptas i 5 ml dimetylformamid, 50 ml eddiksyreetylester tilsettes og produktet utfelles ved porsjonsvis tilsetning av 250 ml petroleter oq det samme forløp gjentas. Det blir igjen N a -benzyloksykarbonyl-Nf^-tert.butyloksykarbonyl-L-lysin-3-] 2-[ 2-(2,6-diklor-fenyl-amino) -f enyl] -acetylamino}--2-hydroksypropylamid som farve-løst, amorft pulver; [<x]??c = -2° (c = 0,478; dimetvl-

^ ;>46nm

formamid), R,. = 0,86 (acetonitril:vann = 3:1), R^= 0,95 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^ = 0,44 (kloroform: isopropanol:eddiksyre = 70:8:2).

Trinn 2.2:

1,80 g (2,46 mMol) N CC -benzyloksy-karbonyl-N9^--tert.-butyloksykarbonyl-L-lysin-3-^ 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylaminq}-2-hydroksy-propylamid oppløses i 100 ml 1,2-dimetoksyetan-dimetylformamid (9:1) og etter tilsetning av 0,40 g palladium-på-kull (10%ig) behandles i 1 1/4 timer med hydrogen. Katalysatoren frafiltreres, filtratet inndampes ved 30° på en rotasjonsfordamper og resten lyofiliseres etter opptak i 100 ml dioksan-vann (7:3). Det oppnås N^-tert.-butyloksykarbonyl-L-lysin-3-£2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acet<y>laminoy-2-hydroksy-propylamid som farveløst pulver, som forarbeides direkte videre.

= 0,52 (acetonitril:vann = 3:1), R^ = 0,66 (eddiksyreetylester: n-butanol: pyridin: eddiksyre: vann = 42:21:21:6:10).

Trinn 2.3:

1,195 g(2 mMol) -boc-L-lysin-3-{2-[2-(2,6-diklorfenyl-amino) -fenyl] -acetylamino}- -2-hydroksy-propylamid oppløses i 50 ml dimetylformamid-kloroform (4:1) og dertil tilføres ved romtemperatur under omrøring 2,10 g (ca. 2,4 mmol) II-hydroksy-sukcinimidester av N-acetyjl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin (ca. 70%ig) i fast .form i flere porusjoner. pH-verdien til reaksjonsløsningen holdes på ca. 7 ved dråpevis tilsetning av en 5%-ig løsning av trietylamin i kloroform. Etter 16 timers omrøring inndampes den opp-

nådde suspensjonen ved 30°C til tørrhet og resten røres godt to ganger med hver gang 100 ml eddiksyreetylester-

vann (1:1). Det uløselige materialet avsuges, tørkes

(0,91 g) og underkastes en "Flash"-kromatografi (1:100,

5 ml fraksjoner, 0,4 bar) på silikagel 60 (kornstørrelse 0,04-0,063 mm) først med kloroform, deretter med kloroform-metanol-blandinger (95:5 til 60:40). De fraksjoner som inneholder produktet, samles. Den rest som blir igjen etter inndampning av løsningsmidlet, opptas i 50 ml abs. dioksan og lyofiliseres. Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-N^ -boc-L-lysin-3-^_2- [ 2- (2, 6-diklor-fenyl)-amino-fenyl]-acetylamino} -2-hydroksy-propylamid som farveløst pulver. [a]20= +15° (c = 0,196; metanol), Rf =

0,39 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^ = 0,66 (eddiksyreetylester: n-butanol:pyridin-eddiksyre:vann = 42:21:21:6:'-'10) .

Eksempel 3

0,250 g (0,40 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-lysin oppløses i 10 ml abs. dimetylformamid og tilsettes under omrøring først 0,056 ml (0,40 mMol) trietylamin, så 0, 237 g (0,60 mmol). N-hydroksy-sukcinimidester av 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-eddiksyre. Etter 8 timers henstand ved romtemperatur inndampes løsningen i

høyvakuum på en rotasjonsfordamper. Den rest som blir igjen etter flere gangers utdrivning med eddiksyreetylester (0,28 g) renses som vanlig ved kromatografi på 20 g silikagel 60 (kornstørrelse 0,04-0,063 mm) i kloroform-metanol-vann (70:30:5) (0,6 ml fraksjoner). De rene fraksjonene samles, oppløses i 12 ml dobbeltdestillert vann og løsningen lyofiliseres etter filtrering gjennom et Millipore-filter (0,2 yum). Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-Nt-{2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetyl] - L-lysin<*>3,31^0 som farveløst pulver. [^q0~+26° (c = 0,364; metanol), R_ = 0,17 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^= 0,22 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21), R^= 0,28 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin:eddiksyre: vann = 42:21:21:6:10).

Eksempel 4:

Analogt med eksempel 3 oppnås fra N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-lysin med overskudd N-hydroksy-suksinimidester 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl(-eddiksyre N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-N -

{2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetyl} -L-lysin

20

2,33 H2O som farveløst pulver. [a]D = +4 (c = 0,569, metanol), R^ = 0,17 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^= 0,24 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21), Rf=0,29 (eddiksyreetylester: n-butanol: pyridin: eddiksyre: vann = 42:21:21:6: 10) .

Eksempel 5

I 8 ml absolutt dimetylacetamid oppløses 300 mg (0,745 mmol) 2-^2-[ ( 2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl} -eddiksyre-4-amino-butylamid-hydroklorid, 385 mg (0,78 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, 193 mg (1,67 mmol) N-hydroksy sucsinimid, 308 mg (1,49 mmol) dicykloheksylkarbodiimid og 0,113 ml (0,82 mmol) trietylamin. Den klare løsningen får stå i 15 timer ved romtemperatur og inndampes så til tørr-het i høyvakuum. Resten fordeles to ganger mellom tetrahydrofuran og mettet vandig NaCl-oppløsning, den organiske fasen tørkes med Na2S0^og inndampes i vakuum. Resten ekstraheres tre ganger varmt med hver gang 30 ml kloroform og en gang med varm dimetoksyetan-metanol (9:1). På denne måten oppnås N-acetyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-4- |2-[ 2-( 2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino}-butylamin, smp. 176-178°, R = 0,375 (kloroform:metanol =

7:3) [a]<20>= +17,2° (c = 1,166, dimetylformamid).

Utgangsforbindelsen oppnås på følgende måte:

Trinn 5.1:

1,4-diamino-butan og 2-^2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl}-eddiksyre-p-nitro-fenyl-ester får reagere i 8 timer i metylenklorid-metanol (1:1) ved romtemperatur. Reaksjons-løsningen inndampes deretter i vakuum, resten opptas i tetrahydrofuran og utrystes med 2N saltsyre. Den vandige fasen ekstraheres tre qanger med dietyleter for fjerning av nitrofenol, den mettes så med NaCl og ekstraheres med tetrahydrofuran. Den organiske fasen tørkes med Na2S0^og inndampes. Resten utdrives med dietyleter og etterlater et krystallinsk pulver, som omkrystalliseres fra eddiksyreetylester. Det oppnås 2 —1.2— [(2 , 6-diklor-f enyl) -amino] -f enyl) - eddiksyre-4-amino-butylamid-hydroklorid som etylacetat-solvat. Smp. 137-140°, Rf = 0,177 (CHCl^:metanol:kons.vandig ammoniakkløsning = 10:10:0,1).

Eksempel 6

1,9 g (4,69 mmol) 2-[ 2- [(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl} - eddiksyre-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, 2,65 g (4,47 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-alanin-hydrat, 0,772 g (6,7 mmol) N-hydroksy-sucsinimid, 2,31 g (11,2 mmol) dicykloheksylkarbodiimid og 0,68 ml trietylamin oppløses i 40 ml absolutt dimetylacetamid og blandingen får reagere i 15 timer ved romtemperatur. Løs-ningen inndampes så i vakuum til tørrhet, resten opptas i tetrahydrofuran, løsningen rystes fire ganger med mettet, vandig NaCl-oppløsning, tørker den organiske fase med Na2S04og inndampes til tørrhet. Denne rest ekstraheres fire ganger

med hver gang 50 ml varm kloroform og tre ganger med hver gang 30 ml av en varm blanding av 9 deler tetrahydrofuran og 1 del metanol. De varme ekstraktene får avkjøles til romtemperatur, og derved utkrystalliseres den substans som delvis er gått i oppløsning igjen og avsuges. Det oppnås således farveløse krystaller av N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isog lu taminyl-L-alanin-3-^.2- [2 - (2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid, smp. 192-198°, [a]20 = +9° (c = 1,12, dimetylformamid),

Rf = 0,63 (CHCl3:MeOH = 7:3).

Utgangsmaterialene oppnås som følger:

Trinn 6.1:

2,6 g (28,8 mmol) 1,3-diamino-propan-2-ol i 10 ml MeOH tilsettes dråpevis en løsning av 3,5 g (8,4 mmol) 2-{2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl}-eddiksyre-p-nitro-fenyl-ester. Etter 5 timer ved romtemperatur inndampes til tørrhet i vakuum. Resten opptas i tetrahydrofuran, tilsettes 2N saltsyre til pH = 2 og den vandige fasen ekstraheres tre ganger med dietyleter for fjerning av nitrofenol. Den vandige fasen mettes med NaCl og produktet ekstraheres med tetrahydrofuran. Etter tørking med Na2S0^, inndampning og utdrivning med dietyleter krystalliserer 2-£2- [ 2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl} -eddiksyre-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid. Substansen opptar vann i luften og krystalliserer med ca. 1,5 mol vann. Spaltningspunkt 92°,

R^= 0,3 (acetonitril:vann = 8:2 på tynnskiktplater Opti-UPC12'omvendt fase, silikagel, Antec AG, CH-4431 Bennwil).

Trinn 6.2:

Fra a-benzyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-benzylester oppnås ved katalytisk hydrering med 10%-ig Pd/kull i tetrahydrofuran-vann (4:1) og lyofilisering av den vandige løsningen som er befridd for .katalysator og THF N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-hydrat som farveløst pulver. Smp. 141-150°,

[a]20 = -10° (c = 0, 943, H2<D) , Rf = 0,36 (CH3CN:H20 = 3:1).

Eksempel 7

1 g (2,43 mmol) N- 2-(2, 6-diklor-f enyl-amino) -f enyl] -acetyl) - L-aparaginsyre og 0,6 g (3,16 mmol) N-etyl-N1 -(dimetylamino-propyl)-karbodiimid-hydroklorid får reagere i 25 ml absolutt dimetylformamid i 3 timer ved romtemperatur. Derved dannes anhydridet. Til denne løsning tilsettes så 1,58 g (3,16 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-natriumsalt og 0,37 ml trietylamin. Etter ytterligere 6 timer ved romtemperatur inndampes i vakuum til tørrhet, resten opptas i vann, pH-verdien innstilles med IN saltsyre til 3 og løs-ningen ekstraheres tre ganger med eddiksyreetylester. Etter tørking av den organiske fasen med Na^O^, inndampes i vakuum. Resten omfelles fra metanol-dimetoksyetan. Det oppnås farveløst N-acetyl-6-O-^N-<[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetyl>-aspargin-3-yl}-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, smp. 184° (spaltning), [a]<20>= +21° (c = 1,02, dimetylformamid), Rf = 0,266 (CHC13: MeOH:H20 = 55:45:3).

Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:

Trinn 7.1:

Til 2,00 g L-asparginsyre-dinatriumsalt i 10 ml metanol-vann (1:1) tildryppes en løsning av 3,9 g av N-hydroksy-sucsinimid-esteren av 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-eddiksyre i dimetylformamid. Løsningen inndampes etter 1 time ved romtemperatur i vakuum, resten opptas i eddiksyreetylester og fortynnet saltsyre, fordeles, eddikester-fasen vaskes med vann, tørkes med Na-jSO^og inndampes. Ved utdrivning av resten med dietyleter oppnås krystaller av N- {[ 2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetyl)-asparaginsyre, smp. 157-160°

(spaltning), R = 0,17 (CHC13: MeOH = 1:1).

Eksempel 8

3,41 g (7,21 mmol) L-alanin-4-t2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino)-butylamid-hydroklorid oppløses i 60 ml abs. dimetylformamid, 0,83 ml (7,57 mmol) N-metyl-morfolin

tildryppes og analogt med eksempel 1 tildryppes 7,22 g (8,65 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanin-D-isoglutamin-N-hydroksy-sucsinimidester (ca. 70%-ig i tre porsjoner. Etter røring over natten ved romtemperatur inndampes til tørrhet. Resten renses først analogt med eksempel 1 ved to gangers kromatografi på silikagel 60 (1:55, 11 ml fraksjoner) i kloroform-metanol-vann [70:30:5 (v/v)], og så ved Reverse phase"-kromatografi (Opti UPC12, 40-63^um, 300:1). Som elueringsmiddel tjener en gradient av acetonitril:vann =1:4 til 3:1 (v/v). De rene fraksjonene samles og løs-ningsmidlet fordampes. Resten opptas i 100 ml dobbeltdestillert vann og bringes i løsning ved tilsetning av 20 ml tert.butanol. Etter filtrering gjennom et Milli-porefilter (0,45^u) og lyofilisering oppnås N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-4- ^-2- [ 2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino; -butylamid* 2,3 H20 som farveløst pulver, [a]<2>^= + 13,9° (c = 0,505, dimetylformamid), R^ = 0,32 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^ = 0,49 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin: eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).

Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:

Trinn 8.1:

8,48 g (30 mMol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin, 5,68 g (49,4 mmol) N-hydroksy-sucsinimid og 15,30 g (38 mmol) 2-{.2- [2, 6-diklor-f enyl) -amino] -fenyl)- -eddiksyre-4-amino-butylamid (fremstilling sammenlign trinn 5.1) oppløses i 200 ml abs. dimetylformamid, 4,19 ml (38 mmol) N-metyl-morfolin tildryppes og endelig tilføyes 10,19 g (49,5 mmol) dicykloheksylkarbodiimid. Det omrøres i 16 timer ved romtemperatur. Den gule suspensjonen inndampes til tørrhet i vakuum ved 30° og resten opptas i 300 ml eddiksyreetylester. Det uløselige dicykloheksylurea avfiltreres, eddiksyreetylesterfasen vaskes som vanlig først med mettet natrium-hydrogenkarbonatløsning (5 x 100 ml), så med 2N citronsyre-løsning (4 x 100 ml) og så med vann hhv. mettet kalium- klorid-løsning. Etter tørking over natriumsulfat inndampes løsningen til ca. 150 ml og tilsettes under omrøring porsjonsvis totalt en liter dietyleter. De utskilte krystallene avsuges etter henstand over natten ved -10°C.

Fra moderluten oppnås en andre fraksjon. De to omkrystalliseres sammen fra 35 ml kloroform-metanol-vann (70:30:5)

og 600 ml dietyleter-petroleter (1:1).

Det oppnås N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-4-{,2-[ 2-( 2, 6-diklor-fenylamino)-fenyl]-acetylamino\-butylamid som svakt gulaktig pulver. Smp. 146-148°, [a]p°= -7,5 (c = 0,533; metanol),

R f = 0,50 (kloroform:isopropanol:eddiksyre = 70:8:2), R^ = 0,78 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Trinn 8.2:

11,20 g (19,6 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-4- 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino -butylamid oppløses i 200 ml metanol og hydreres etter tilsetning av 1 g Pd på kull (10%-ig) , hvorved pH-verdien i., løsningen holdes konstant på 4,5 ved tilsetning av ennormal saltsyre i metanol. Katalysatoren frafiltreres, løsningen inndampes sterkt og lyofiliseres etter tilsetning av 100 ml abs. dioksan. Det oppnås L-alanin-4-\_2-[ 2-( 2, 6-diklor-f enyl-amino)-fenyl]-acetylamino}-butylamid-hydroklorid • 0,9 dioksan som svakt gulaktig pulver. R^ = 0,45 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^= 0,30 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin: ■ eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).

Eksempel 9

Ifølge de beskrevne fremgangsmåtene oppnås N-benzoyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-^2-[2-(2, 6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino^-2-hydroksy-propylamid, N- \ 2-[2- (2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetoksy}-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, N-acetyl-l-desoksy-13-tø-[2-(2,6-diklorfenyl-amino)-fenyl]-acetyl}-tiodesmetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-glutamin-metylester, N-acetyl-l-desoksy-13-^2-[2-(2,6-diklorfenyl-amino)-fenyl]-acetyl} -tiodesmetyl- muramyl-L-alanyl-D-glutamin-metylester, N-acetyl-l-desoksy-13-(2- [2- (2, 6-diklorf enyl-amino) -fenyl] -acetyl"}-amino-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutamin-metylester, S-(N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-Disoglutaminyl)-N-f2-[2-(2,6-diklor-f enyl-amino) -f enyl]-acetyl} -L-cystein-metylester, N-acetyl-muramyl-L-ålanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-(2-[2- (2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl] -acetylamino}-- 2-hydroksy-propylamid, N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-2-{2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetoksy}-etylamid, Na-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl)-N^-{2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetyl}-a,3-diamino-propionsyre, Na-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl)-$ -{2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetyl^ -L-ornitin, N-(N-acetyl-des-metylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl)-S-2-{2-[2-(2,6-diklorfenyl-amino)-fenyl-acetylamino}-etyl-L-cystein, N-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl)-0-{ 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino} -etyl-L-serin, N-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl)- 0-{ 2-[2- (2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl] -acetoksyJ--L-serin, N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-(^-metoksykarbonyl)-iso<g>lutaminyl-L-alanin-3-^2- [2- (2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl] -acetylamino). - 2-hydroksy-propylamid, N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-^2-11-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl] -acetylamino}--2-hydrpksy-propylamid, N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutamyl-(Ca)-metylester-(Cy)-L-alanin-3-{2-[1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid, N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid, N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-[2—(6— metoksy-naft-2-yl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid, N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-L-alanin-3-[2-(4-isobutyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid, N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-{2-[3-klor-4-(2,5-dihydro-lH-pyrrol-1-yl) -fenyl] -propionylaminoJ--2-hydroksy-propylamid og og N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3- ^2-[3-klor-4- (2, 5-dihydro-lH-pyrrol-l-yl) -fenyl] -propionylamino}" - 2-hydroksy-propylamid.

Eksempel 10

Analogt med eksempel 1 tilsettes 0,70 g (1,49 mmol) L-alanin-2-£_2- [2- (2, 6-diklor-f enylamino) -fenyl] -acetoksy}-etylamid-acetat, oppløst i 25 ml dimetylformamid 1,68 g (1,78 mmol) av N-hydroksysucsinimidesteren av N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin (ca. 60%-ig) og omrøres i fem timer ved værelsetemperatur. Suspensjonen inndampes kraftig i høyvakuum ved 30°, tilsettes absolutt dioksan og lyofiliseres. Den rødaktiae resten renses ved kromatografi på silikagel (1:50, 7 ml fraksjoner) først i kloroform, så kloroform-metanol-blandinaer (9:1, 85:15, 8:2; hver 500 ml. De fraksjoner som inneholder produktet samles og renses på

en andre søyle som ovenfor, dog i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5). Det materialet som oppnås i fraksjonene 20-55 samles, opptas i 5 ml kloroform og utfelles ved porsjonsvis tilsetning av 100 ml dietyleter og omrøres så

i ehtime ved 0°. Bunnfallet frafiltreres, oppløses i dobbelt destillert vann pluss tilsetning av tert. butanol og dioksan, filtreres gjennom et Millipore-filter (0,2^um)

og lyofiliseres.

Den i eksempel 9 nevnte forbindelse N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-2- ^2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino) -fenyl]-acetoksy}—etylamid (a,3-blanding) oppnås som farveløst pulver, som inneholder 1,6 mol vann og 2,3 mol tert.butanol. [a]<2>°= -22,7 - 4,4° (c = 0,229, dioksan),

Rf = 0,33 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), Rf = 0,43 (acetonitril:vann = 3:1), Rf = 0,57 (kloroform:metanol: vann:eddiksyre = 75:27:5:0,5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 10. 1

8,00 g (25 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-N-hydroksysucsinimidester oppløses i 40 ml abs. tetrahydrofuran og tildryppes under omrøring 1,53 g (25 mmol 2-amino-etanol som er oppløst i 10 ml tetrahydrofuran. Den oppnådde hvite suspensjonen filtreres etter fire timers omrøring, bunnfallet vaskes med dietyleter og filtratet inndampes til tørr-het. Resten fordeles flere ganger mellom eddiksyreetyl-

ester dietyleter-petroleter og vann. Den vandige fasen inndampes sterkt, opptas i 80 ml. dobbelt destillert vann og lyofiliseres. N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-etanolamid oppnås som farveløst pulver. ^ a^ ° =~14- 1° (c = 0,484 , vann), R^= 0,60 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),

R^= 0,77 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin:eddiksyre: vann = 42:21:21:6:10).

Trinn 10.2:

1,94 g (7,3 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-etanolamid og 2,81 g (7,3 mmol) 2-[ ( 2, 6-^-diklor-f enyl) -N-benzylamino ] - fenyl-eddiksyre, oppløst i 50 ml abs. dimetylformamid, tilsettes under omrøring 1,97 g (14,6 mmol) 1-hydroksy-benztriazol, 0,89 g (7,3 mmol) dimetylaminopyridin og til slutt 1,66 g (8,03 mmol) dicykloheksylkarbodiimid. Etter 16 timers omrøring ved romtemperatur tilsettes suspensjonen 500 ml eddiksyreetylester og bunnfallet avfiltreres etter kort omrøring. Filtratet ekstraheres tre ganger etterhverandre med hver gang 100 ml vann, mettet natriumhydrogenkarbonat-løsning, 2N citronsyreløsning og vann. Den rest som blir tilbake etter inndampning av løsningsmidlet, renses ved hjelp av "Flash"-kromatografi (0,65 bar, sammenlign eksempel 2) på 500 g silikagel, og elueres først med kloroform (500 ml), så med kloroform-dimetoksyetan (95:5 og 9:1, 1 liter hhv. 3 liter). Det materialet som inneholdes i fraksjonene 71-150, oppsamles. For ytterligere rensing renses en del av det oppnådde materialet ved omvendtfase-kromatografi (Opti UPC12, 40-63 yum, 1:300) med eddiksyreetylester som elueringsmiddel.

De rene fraksjonene samles, opptas i abs. dioksan og lyofiliseres. Det oppnås N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-2-^2-[2-(2,6-diklorfenyl-N-benzylamino)-fenyl]-acetoksy}-etylamid som farveløst pulver,som inneholder 0,3 6 mol dioksan.

[ct] 546 = +3'6 lfl° (c °' 926' dioksan), Rf = 0,77 acetonitril:vann = 3:1), R_ = 0,93 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Trinn 10.3:

1,00 g (1,58 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-2-^2-\ 2-(2, 6-diklor-f enyl-N-benzylamino) -fenyl] -acetoksy}--etylamid, oppløst i 20 ml eddiksyre, behandles som vanlig med hydrogen etter tilsetning av 0,1 q Pd/kull (10%-ig). Katalysatoren avfiltreres og løsningen lyofiliseres. Det oppnås L-alanin-2-^2-[2-(2,6-diklor-fenylamino)-fenyl-acetoksy}-etylamid som acetat, Rf = 0,38 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),

Rf = 0,48 (eddiksyreetylester:eddiksyre:vann:metanol = 67:10: 23:12) .

Eksempel 11

3,30 g (4,94 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-ornitin og' 2,73 g (6,93 mmol) N-hydroksysucsinimidester

av 2-[2-(2,6-diklor-fenylamino)-fenyl]-eddiksyre omsettes analogt med eksempel 3 og råmaterialet renses med kromatografi på silikagel (1:28, 5 ml fraksjoner) i systemet kloroform:metanol:vann (70:30:5). De rene fraksjonene opptas i 60 ml dobbelt destillert vann, filtreres gjennom et Millipore-f ilter (0,2,um) og lyof iliseres. Det oppnås Na<->(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl) -N - \_2- [ 2 - (2, 6-di-klorf enyl-amino)-fenyl]-acetylj-L-ornitin (a,3-blanding), som 20 + farveløst pulver, som .inneholder 3 mol vann. [ct]D = +20 2,2° (c = 0,480, metanol), Rf 0,07 (kloroform:metanol:vann = 70:30: 5), Rf = 0,20 (n-but,anol: eddiksyre: vann = 75:7,5:21), Rf = 0,27 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin:eddiksyre: vann = 42:21:21:6:10).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 11.1:

4,40 g(ll,2 mmol) -benzyloksykarbonyl-L-ornitin-benzyl-ester-hydroklorid oppløst i 50 ml dimetylformamid, omsettes analogt eksempel 1 med 14,73 g (14,55 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester

(ca. 60%-ig). Etter 4 timer tildryppes 300 ml eddiksyreetylester og suspensjonen omrøres i 1 time ved 0°C. Bunnfallet avsuges, vaskes, opptas så igjen i 50 ml dimetylformamid og felles som ovenfor (to ganger). Det uløselige frafiltreres, opptas i 35 ml dimetylformamid og utfelles ved tildrypping av 500 ml vann. Etter to timers omrøring ved 0° avsuges bunnfallet, vaskes og tørkes. R_ = 0,37 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21), Rf = 0,75 (eddiksyreetylester :eddiksyre:vann:metanol = 67:10:23:12).

Råproduktet, som ennu inneholder dicykloheksylurea, opp-løses i 100 ml iseddik og hydreres etter tilsetning av 0,70 g Pd/kull (10%-ig). Katalysatoren avsuges, filtratet inndampes og lyofiliseres etter tilsetning av 40 ml abs. dioksan. Resten suspenderes i 200 ml dobbelt destillert vann, bunnfallet avsuges, den vandige fasen ekstraheres fire ganger med hver gang 50 ml eddiksyreetylester og tilbakeekstraheres med litt vann.

De forenede, vandige fasene sterilfiltreres (0,45^um) og lyofiliseres. Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-ornitin (a,3-blanding) som farveløst pulver.

[a]20 = +13,9 - 1,6° (c = 0,624, metanol), Rf = 0,04 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^= 0,08 (eddiksyreetylester: eddiksyre: vann:metanol = 67:10:23:12).

Eksempel 12

4,50 g (8,71 mmol) NCt-benzyloksykarbonyl-N|3-^2-[ 2-(2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl] -acetyl} -L-a, (3-diamino-propionsyre' oppløses i 75 ml iseddik og hydreres om vanlig i 2 1/2 timer. Katalysatoren fjernes, løsningen inndampes i høyvakuum ved 30° og lyofiliseres så. R^ = 0,39 (n-butanol:eddiksyre:vann

= 75:7,5:21). 3,00 g (6,78 mmol) av råproduktet, oppløst i 100 ml abs. dimetylformamid, omsettes analogt med trinn 2.3 med 8,20 g(8,14mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester (ca. 60%-ig).

Etter 24 timers omrøring ved .romtemperatur inndampes suspensjonen til tørrhet i høyvakuum ved 30° og resten fordeles mellom 250 ml av hver av n-butanol og vann. Den øvre fasen uttrekkes ennu to ganger med hver gan 7 5 ml vann og tilbakeekstraheres. De forenede øvre fasene inndampes sterkt og materialet utfelles ved porsjonsvis tilsetning av 800 ml dietyleter-petroleter (1:1) i kulde. Råproduktet renses på silikagel (1:100, 15 ml fraksjoner) i systemet kloroform: metanol:vann (70:30:5). Det material som etter forløp på

en liter inneholder de fraksjonene 391-450 oppsamles, oppløses i den ovennevnte løsningsmiddelblandingen og innstilles på pH=7 ved forsiktig tilsetning av fortynnet natriumhydroksyd-løsning. Løsningen filtreres gjennom et millipore-filter (PTFE, 0,2^um), inndampes kraftig oq lyofiliseres etter tilsetning av absolutt dioksan. Det oppnås N ot -(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl)-N 3-\ 2-[ 2-( 2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl] -acetyl)--L-a, 3-diamino-propionsyre-natriumsalt (a,3-blanding) som farveløst pulver, 2,7 mol vann inneholdes (sammenlign eksempel 9.

[a]<20>= +38,3 - 1,3° (c = 0,752, metanol), Rf = 0,15 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21), R^= 0,17 (kloroform: metanol:vann = 70:30:5), R^= 0,27 (eddiksyreetylester: n-butanol:pyridin:eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 12.1:

4,00 g (11,8 mmol) Na<->benzyloksykarbonyl-L-a,3-diamino-propionsyre, 1,19 g (11,8 mmol) trietylamin og 6,02 g (15,3 mmol) N-hydroksysucsinimidester av 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino) -f enyl] -eddiksyre suspenderes i 100 ml av en blanding av dimetoksyetan-acetonitril-vann (1:1:1) og omrøres i 24 timer ved romtemperatur. Den rest som blir igjen etter fordampning av løsningsmidlet, opptas i 100 ml eddiksyreetylester, ekstraheres først 2 ganger med hver gang 50 ml fortynnet saltsyre, så 3 ganger med hver gang 50 ml kaldmettet natriumhydrogenkarbonatløsning. Den videre rensning foregår ved alternerende utrystning: Eddiksyre-etylesterløsningen ekstraheres 8 ganaer avvekslende med hver gang 50 ml mettet natriumhydrogenkarbonatløsning og vann hvorved de tilsvarende ekstrakter oppsamles adskilt. Den vandige fasen som inneholder produktet, ansyres og det utfelte materialet ekstraheres med eddiksyreetylester.

Den organiske fasen tørkes, inndampes til 50 ml og bringes til krystallisasjon ved porsjonsvis tilsetning av dietyleter. Det oppnås Na-benzyloksy-karbonyl-N - ^.2-[ 2-(2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl]-acetyl)-L-a,3-diamino-propion-

syre i form av farveløse nåler. Smp. 188,5-190°,

[a]2<0>= +6,2- 1,3° (c = 0,764, metanol), Rf = 0,39 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R_ 0,61 (acetonitril:vann = 3:1) .

Eksempel 13

0,90 g (1,55 mmol) N<£>-{[ 2-(2, 6-diklor-f enyl-amino)-f enyl]-acetyl)-L-tialysin-benzylester-hydrobromid og 0,217 g (2'j.l mmol) trietylamin , oppløst i 30 ml dimetylformamid, omsettes analogt med trinn 2.3 ved romtemperatur med 1,70 g (2,01 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester 70%-ig). Etter fire timers om-røring inndampes suspensjonen til tørrhet, resten oppslemmes i 60 ml utkokt, destillert vann og filtreres etter omrøring i isbad. Resten renses ved kromatografi på silikagel

(1:100, 5 ml fraksjoner) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5). Fraksjonene 24-44 inneholder rent materiale, fraksjonene 45-80 derimot i tillegg ennu oksydert materiale (= sulfoksyd, sammenlign eksempel 14). De første fraksjonene oppløses i 80 ml av den ovenfor anvendte løsningsmiddelbland-ing ved kort oppvarming og filtreres gjennom et Millipore-filter (PTFE: 0,2^um). Filtratet inndampes på en rotasjonsfordamper til ca. 15 ml, 40 ml abs. dioksan tilføyes

og lyofiliseres. Det oppnås N-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl) -S-1.2- (2, 6-diklor-f enyl-amino) -f enyl-acetylamino}-etyl-L-cystein-benzylester (a,3-blanding) som farveløst pulver, som inneholder 1,85 mol vann.

[a]20 = +16 - 2° (c =0,497, dimetylsulfoksyd), R = 0,59, sulfoksyd: 0,50 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R = 0,73, sulfoksyd: 0,63 (eddiksyreetylester:n-butanol:n-butanol: pyridinreddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).

Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:

Trinn 13.1:

1,27 g(3,00 mmol) Na<->benzyloksykarbonyl-L-tialysinbenzyl-ester-hydroklorid og 0,34 g (3,3 mmol) trietylamin, oppløst i 18 ml abs. dimetylformamid, omsettes analogt med eksempel 3 med 1,53 g (3,9 mmol) N-hydroksysucsinimidester av. 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-eddiksyre. Etter 2 timers omrøring ved romtemperatur inndampes til tørrhet, resten opptas i 200 ml eddiksyreetylester og løsningen ekstraheres 8 ganger med hver gang 40 ml vann. Den rest som blir igjen etter tørking og fordampning av løsningsmidlet, krystalliserer ved henstand i kulde (-10°). Krystallmassen oppslemmes med 50 ml metanol, omrøres i kulden i 30minutter, avfiltreres så og tørkes. Det oppnås N (X -benzyloksykarbonyl-N £-2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenylacetyl-L-tialysinbenzylester i form av farveløse krystaller. Smp. 128-129°, [a]<20>= -101,4° (c = 0,714, metanol), Rf = 0,80 (n-butanol:eddiksyre: vann = 75:7,5:21).

Trinn 13.2:

1,40 g (2,1 mmol) Na<->benzyloksykarbonyl-N -2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenylacetyl-L-tialysinbenzylester oppløses i 30 ml tørr eddiksyreetylester og oppløses i kulde under omrøring og utelukkelse av fuktighet med 60 ml bromhydrogensyre i iseddik (33%ig). Etter 2 timers omrøring ved romtemperatur avkjøles den brunakti<g>e reaksjonsoppløsningen i isbad og produktet utfelles ved tildryppin<g>av 200 ml

dietyleter-petroleter (1:1). Bunnfallet frafiltreres etter

1 times omrøring ved 0° under utelukkelse av fuktighet, vaskes godt og tørkes skarpt over natriumhydroksyd på bærer (Merck). Det oppnås N^-{[2-(2, 6-diklor-f enylamino) -f enyl-acety^-L-tialysinbenzyl-ester-hydrobromid som sterkt mikro-skopisk pulver, som videreforarbeides direkte. R f = 0,15 (kloroform:isopropanol:eddiksyre = 70:8:2), Rf = 0,84 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Eksempel 14

De blandede fraksjoner 45-80 som oppnås i eksempel 13, oppløses i 4 ml dimetylsulfoksyd-dimetylformamid (1:1) og tilsettes under omrøring i kulde 0,14 ml 30%-ig hydrogen-peroksydløsning. Etter 2 dagers henstand ved romtemperatur inndampes reaksjonsoppløsning i høyvakuum til ca. 1 ml og lyofiliseres etter tilsetning av 10 ml abs. dioksan. Resten renses som vanlig Ved kromatografi på silikagel (1:240, 4 ml fraksjoner) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5).

Det materialet som inneholdes i fraksjonene 50-130 samles

og sterilfiltreres analogt med eksempel 13. Etter tilsetning av absolutt dioksan og lyofilisering blir det tilbake N-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl)- S-{ 2-( 2,6-diklor-fenyl-amino)-fenylacetylaminq}-etyl-L-cysteinbenzyl-ester-sulfoksyd (a,3-blanding) som farveløst pulver, som inneholder 2,73 ml vann. 1^^ °= +H/5 - 2,3° (c = 0,436, dimetylsulfoksyd).

Eksempel 15

Til en løsning av 2,79 g (3,2 mmol) ca. 70%-ig N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester i 65 ml dimetylacetamid tilsettes ved romtemperatur under omrøring 1,56 g(3,0mmol) L-alanin-3-{2-[l-benzoyl-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino^-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,49 mol vann, og 0,416 ml (3,0 mmol) trietylamin.

Den således oppnådde gule løsning omrøres i 18 timer ved romtemperatur og inndampes deretter til tørrhet i høyvakuum ved 30°. Resten opptas i 50 ral metylenklorid, filtreres og filtratet tilsettes 50 ml dietyleter. De dannede krystallene avsuges og ettervaskes med dietyleter. Råproduktet renses ved søylekromatografi på 370 g silikagel (type 60 Merck, 0,063-0,2 mm) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5, 15 ml fraksjoner).

Fraksjonene 66-180 forenes og inndampes i høyvakuum ved

30°. Resten krystalliseres to ganger fra kloroform-

metanol (1:1 40 hhv. 50 ml) med dietyleter (150 hhv. lOOml)

og de således oppnådde krystaller ettervaskes med dietyleter. Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-^2-[l-benzoyl-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid (som anomer- og diastereomerblanding) i form av lett gulfarvede krystaller med smp. 204-206° (spaltning). Dette produktet oppløses i 200 ml tert.-butanol-dobbeltdestillert vann (1:1) og den således oppnådde løsning filtreres gjennom et Millipore-filter (Fluoropore, PTFE, 0,2^um) og lyofiliseres i høyvakuum. Lyofilisatet som ennu inneholder tert.-butanol, oppløses igjen i 100 ml dobbelt destillert vann, filtreres to ganger gjennom et Millipore-filter (Nalgene S, 0,45 og 0,2^um) og lyofiliseres på nytt.

Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-iso<g>lutaminyl-L-alanin-3-{2-[l-benzoyl-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino)" -2-hydroksy-propylamid som farveløst pulver, som inneholder 3,05 mol vann. [Q]D = +23,5_ 2 0° (c = 0 477

dimetylformamid), Rf = 0,60 (kloroform:metanol = 9:1),

Rf = 0,58 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 15.1:

Til en løsning av 7,156 g (20 mmol) 1-(p-klorbenzoyl)-5-metoksy-2-metyl-3-indolyl-eddiksyre i 200 ml absolutt tetrahydrofuran tilsettes ved romtemperatur under omrøring 4,54 g (22 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid og 2,53 g

(22 mmol) N-hydroksysucsinimid. Etter 27 timer avfiltreres det utfelte N,N-dicykloheksylurea og filtratet inndampes i høyvakuum ved 30°. Resten omkrystalliseres fra 350 ml eddiksyreetylester-isopropanol (1:1).

Det oppnås 1-(p-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-3-indolyl-eddiksyre-N-hydroksysucsinimidester som farveløse krystaller med smp. 199-200°, Rf = 0,85 (kloroform:metanol = 9:1).

Trinn 15.2:

Til en løsning av 7,6 g (60 mmol) 1,3-diamino-2-propanol-hydroklorid (Eastman, pract.) i 200 ml vann tildryppes ved romtemperatur under omrøring i løpet av 4 5 minutter til en løsning av 6,4 g (20 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-N-hydroksysucsinimidester i 200 ml tetrahydrofuran og det hele omrøres i 17 timer ved romtemperatur. Deretter inndampes løsningen til 50 ml, filtreres og filtratet inndampes til tørrhet i høyvakuum ved 30°C. Den således oppnådde rest renses ved søylekromatografi på 2000 g silikagel (Type 60, Merck, 0,063-0,2 mm) i systemet kloroform-metanol (7:3, 20 ml fraksjoner). Fraksjonene 76-314 forenes og inndampes i høyvakuum ved 30°. Resten (hvitt skum) krystalliseres fra isopropanol-dietyleter (1:7). Det oppnås N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid som farveløse krystaller, som sintrer ved 96° og smelter mellom 114-116°. [a]<2>° = -18,8 - 1,0° (c = 0,975, vann) R^= 0,3 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Trinn 15.3:

Til en løsning av 3,32 g (10,0 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid i 165 ml tetrahydrofuran-vann (3:2) tilsettes ved romtemperatur under omrøring 1,39 ml (10,0 mmol) trietylamin og deretter i løpet av 45 minutter en løsning av 4,40 g (9,67 mmol) 1-(p-klorbenzoyl)-5-metoksy-2-metyl-3-indolyl-eddiksyre-N- hydroksysucsinimidester i 165 ml tetrahydrofuran. Den således oppnådde gulaktige løsningen omrøres i 21 timer ved romtemperatur og inndampes deretter til tørrhet i høyvakuum ved 30°. Den faste resten opptas i 300 ml eddiksyreetylester og den således oppnådde løsning ekstraheres 2 ganger med hver gang 100 ml IN saltsyre. Eddiksyreetylesterfasen fraskilles, vaskes tre ganger med hver gang 100 ml 10%-ig natriumhydrogenkarbonatløsning og fire ganger med hver gang 100 ml vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes i høyvakuum ved 30°. Etter omkrystallisering av resten fra 100 ml eddiksyreetylester oppnås rent N-benzyloksy-karbonyl-L-alanin-3- ^2-[1-p-klorbenzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylaminoJ-2-hydroks<y->propylamid som lett gulaktige krystaller med smp. 142-143°, som inneholder 0,31 mol vann.

[a]20 = +2,4 -0,9° (c = 1,048, dimetylformamid), R = 0,29 (kloroform:metanol = 9:1), R^ = 0,83 (kloroform:metanol: vann = 70:30:5), Rf = 0,92 (kloroform:metanol = 7:3).

Trinn 15.4:

En løsning av 4,65 g (7,26 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-{ 2-[1-(p-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}'-2-hydroksy-propylamid, som inneholder 0,31 mol vann, i 150 ml metanol hydreres ved romtemperatur og normaltrykk i 50 minutter med 1,0 g 10%-ig palladiumkull som katalysator, hvorved pH-verdien i løsningen til å begynne med faller fra 7,3 til 3,5. Så frafiltreres katalysatoren og filtratet inndampes i høyvakuum ved 30°. Resten oppløses i 20 ml vann, tilsettes 6,84 ml IN saltsyre og inndampes på nytt. Det således oppnådde skum utrøres med 50 ml dietyleter i 1 time ved romtemperatur, de dannede krystallene avsuges og ettervaskes med dietyleter. Etter kromatografi oppnås ennu svakt forurenset L-alanin-3-{ 2-[l-benzoyl-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid som farveløse krystaller, som spaltes ved 160° og inneholder 0,49 mol vann. De forarbeides uten ytterligere rensning.

[cx]2<0>= +11,1 - 1,0° (c = 1,029, dimetylformamid) , Rf =

0,57 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), Rf = 0,46 (kloroform: metanol =7:3).

Eksempel 16

Analogt med eksempel 15 oppnås fra 2,43 g (2,8 mmol) ca. 70%-ig N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-metylester-(CY)-N-hydroksysucsinimidester, 1,34 g (2,57 mmol) L-alanin-3-{2-[l-benzoyl-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,49 mol vann, og 0,357 ml (2,57 mmol) trietylamin N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutamin-syre- (Ca) -metylester- (C^) -L-alanin-3-(_2- [ l-benzoyl-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid (anomer- og diasteromerblanding) som farveløst pulver,

som inneholder 2,67 mol vann. Substansen kan krystalliseres fra kloroform-metanol-dietyleter (1:1:10). Smp. 149-151°

(spaltning), [cx]20 = -1,9 - 2,3° (c = 0,427, vann), Rf = 0,70 (kloroform:metanol = 7:3), Rf = 0,69 (kloroform: metanol:vann = 70:30:5).

Eksempel 17

2,55 g (3,0 mmol, 1,175 mmol/g) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester suspenderes i 60 ml dimetylacetamid. Til denne suspensjonen tilsettes under romtemperatur underomrøring 1,127 g (2,71 mmol) L-alanin-3-£d-2- [ 6-metoksy-2-naf tyl] -propionylamino}--2-hydroksy-propylamid-hydroklorid og 0,376 ml (2,71 mmol) trietylamin. Etter 22 timer inndampes den lett gule suspensjonen til tørrhet i høyvakuum ved 30°. Resten opptas i 40 ml metylenklorid, filtreres og den således oppnådde klare løsning tilsettes 40 ml dietyleter. De dannede farveløse krystallene avsuges og ettervaskes med dietyleter. Råproduktet renses ved søylekromatografi på 350 g silikagel (type 60, Merck, 0,063-0,2 mm) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5), (10 ml fraksjoner).

Fraksjonene 64-90 forenes og inndampes i høyvakuum ved

30°. Resten krystalliseres fra 40 ml kloroform-metanol (1:1) etter tilsetning av 200 ml dietyleter. Krystallene frafiltreres og ettervaskes med ...dietyleter, oppløses så i 40 ml kloroform-metanol (1:1) og den således oppnådde løsning filtreres gjennom et Millipore-filter (Fluoropore, PTFE, 0,2^um). Det klare filtratet tilsettes 200 ml dietyleter som er filtrert gjennom et Millipore-filter (Fluoropore, PTFE, 0,2^um). De utfelte krystallene frafiltreres og vaskes med dietyleter som er filtrert gjennom et Millipore-filter. Det oppnås rent N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-|d-2-[ 6-metoksy-2-naf tyl] -propionylamino], -2-hydroksy-propylamid (anomer- og diastereomerblanding) som farveløse krystaller med smp. 182-184° (spaltning), som inneholder 0,38 mol vann.

[a]p° = +8,1 - 0,9° (c = 1,105, dimetylformamid), Rf =

0,27 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21), Rf = 0,49 (kloroform:metanol = 7:3), Rf = 0,53 (kloroform:metanol:vann

= 70:30:5).

Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:

Trinn 17.1:

Analogt med trinn 15.1 oppnås fra 5,75 g (25,0 mmol) d-2-(6-metoksy-2-naftyl)-propionsyre, 5,67 g (27,5 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid og 3,16 g (27,5 mmol) N-hydroksysucsinimid i 250 ml tetrahydrofuran d-2-(6-metoksy-2-naftyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester som farveløse krystaller med smp. 128-129° (fra isopropanol) , [a]p<0>=

+70,0 - 1,0° (c = 1,017, kloroform), Rf = 0,54 (kloroform: metanol = 95:5), Rf = 0,88 (kloroform:metanol = 9:1), Rf = 0,92 (klorof onrumetanol = 7:3).

Trinn 17.2:

Analogt med trinn 15.3 oppnås fra 3,32 g (10,0 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid og 3,27 g (10,0 mmol) d-2-(6-metoksy-2-naftyl)-propion syre-N-hydroksysucsinimidester N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-£d-2-[6-metoksy-2-naftyl]-propionylaminoJ-2-hydroksy-propylamid som farveløse krystaller med smp. 183-184° (fra eddiksyreetylester:isopropanol = 1:1), [a]p°= +8,3 - 1,0°

(c = 0,963, metanol), Rf = 0,63 (kloroform:etanol =9:1),

Rf = 0,73 (kloroformiimetanol = 9:1), Rf 0,90 (kloroform: metanol = 4:1).

Trinn 17.3:

Analogt med trinn 15.4 oppnås fra 3,2 g (6,3 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-*Ld-2- [ 6-metoksy-2-naf tyl] - propionylamino}-2-hydroksy-propylamid ved katalyttisk hydrering [1 g palladiumkull (10% palladium), 10 minutter, romtemperatur, normaltrykk] i metanol L-alanin-3--Id-2-[6-metoksy-2-naftyl]-propionylamino}-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid som farveløse krystaller, som spaltes fra 102° og inneholder 0,29 mol vann.

[a]J 20 = +32,3 4- 0,9 9 (c = 1,098, metanol), Rf = 0,31 (kloroform:metanol = 4:1), R^ = 0,33 (kloroform:metanol = 7:3),

Rf = 0,58 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Eksempel 18

Analogt med eksempel 7 oppnås fra 2,34 g (2,75 mmol,

1,175 mmol/g) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester, 0,965 g (2,45 mmol) L-alanin-3-[2-(4-isobutyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,43 mol vann, og 0,340 ml (2,45 mmol) trietylamin i 55 ml dimetylacetamid N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-[2-(4-isobutyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid (anomer- og diastereomerblanding) som farveløse krystaller med smp. 181-183° (spaltn.) som inneholder 0,43 mol vann. [a]^<0>= +13,0 - 1,0° (c = 1,013, dimetylformamid), Rf 0,31 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21,

Rf = 0,51 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R^ = 0,53 kloroform:metanol = 7:3).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 18.1:

Analogt med trinn 15.1 oppnås fra 5,15 g (25,0 mmol) 2-(4-isobutyl-fenyl)-propionsyre, 5,67 g (27,5 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid og 3,16 g (27,5 mmol) N-hydroksysucsinimid i 250 ml tetrahydrofuran 2-(4-isobutyl-fenyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester som farveløse krystaller med smp. 96-97° (fra isopropanol), R^= 0,45 (kloroform:eddiksyreetylester = 99:1), Rf = 0,85 (kloroform: metanol = 9:1).

Trinn 18.2:

Analogt med trinn 15.3 får man fra 3,32 g (10,0 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid og 3,04 g (10,0 mmol) 2-(4-isobutyl-fenyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3- [2-(4-isobutyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid som farveløse krystaller med smp. 127-128°, [a]p° = -9,7 - 0,8° (c = 1,218, metanol), Rf = 0,50 (kloroform:etanol = 9:1), R^ = 0,58 (kloroform:metanol = 9:1), Rf 0,87 (kloroform:metanol = 4:1), Rf = 0,92 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Trinn 18.3:

Analogt med trinn 15.4 oppnås fra 3,24 g (6,7 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-[2-(4-isobutyl-fenyl)-propionylamino] -2-hydroksy-propylamid ved katalytisk hydrering (1 g palladiumkull (10% palladium), 15 minutter, romtemperatur, normaltrykk) i metanol ved pH 7 (titrering med IN saltsyre) L-alanin-3-[2-(4-isobutyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid som farveløse krystaller, som spaltes fra 88° (utrørt med dietyleter) og inneholder 0,43 mol vann.

[a]p°= +8,3-0,9° (c = 1,065, metanol), R = 0,30(kloroform: metanol = 4:1), R^= 0,58 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Eksempel 19

500 mg, 0,53 mmol, N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-(.2-[ 2- (2, 6-diklor-f enyl-amino) -

i

fenyl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid (eksempel 6) oppløses i 10 ml pyridin, tilsettes 0,5 ml acetanhydrid og 5 mg 4-dimetylaminopyridin, Etter 18 timer ved romtemperatur tilsettes 5 ml MeOH og inndampes i vakuum til tørrhet. Resten ekstraheres to ganger med hver gang 15 ml eddiksyreetylester, resten oppløses i 20 ml etanol ved 40°, avkjøles til romtemperatur og tilsettes 20 ml dietyleter. Det oppnås således farveløse krystaller av 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propo-nyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-{2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid med■;smp. 189-190°, [ a]* ° = +1,8° - 1°

(c = 0,987, CHCl3:MeOH = 1:1), Rf = 0,71 (CHCl3:MeOH = 8:2).

Eksempel 20

Analogt med eksempel 3 oppnås fra 1,7 5 g (2,56 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-D,L-oksalysin, 1,01 g

(3,07 mmol) d-2-(6-metoksy-2-naftyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester og 0,26 g (2,56 mmol) trietylamin, oppløst i 30 ml dimetylformamid-vann (95:5), og etterfølgende kromatografi på silikagel (1:60, 10 ml fraksjoner) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5) N-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-O-[2-(6-metoksy-naft-2-yl)-propionyl]-DL-serin (a, (3-blanding) som farveløst pulver, 2,7 mol vann inneholdes. [(x]q° = +5,3<+>5,3 - 1,8° (c = 0,562, vann), R = 0,07 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5), R = 0,19 (eddiksyreetylester : n-butanol: pyridin: eddiksyre: vann = 42:21:21:6:10) Rf = 0,45 (acetonitril:vann = 3:1).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 20. 1

1,05 g (3,71 mmo 1) N^-b enzyloksykarbonyl-DL-oksalysin,

1,50 ml (14,43 mmol) benzylalkohol og 1,27 g (6,68 mmol) p-toluensulfonsyre oppløses i 50 ml benzen og forestres i

løpet av 4 timer ved 85° ved azeotrop fjerning av vann. Reaksjonsløsningen inndampes til ca. 5 ml, fortynnes med

100 ml n-butanol-eddiksyreetylester (1:9), og løsningen ekstraheres 6 ganger med hver gang 20 ml vann. Den vandige fasen tilbakeekstraheres. De forenede organiske fasene inndampes til ca. 5 ml og bringes til krystallisasjon ved tilsetning av 120 ml eddiksyreetylester i kulden. Bunnfallet frafiltreres. Etter tørking blir tilbake N c-benzyloksykarbonyl-DL-oksalysinbenzylester—p-toluensulfonat i form av farveløse krystaller. Smp. 126-127°, R^= 0,49 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21), Rf = 0,70(eddiksyre- - etylester:n-butanol:pyridin:eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).

Trinn 20.2:

1,05 g (2,92 mmol) -benzyloksykarbonyl-DL-oksalysin-benzylester-p-toluensulfonat, 3,27 g (3,76 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester

(ca. 70%-ig) og 2,93 g(2,92 mmol) trietylamin, oppløst i

30 ml dimetylformamid, omsettes analogt med trinn 2.3 i løpet av 6 timer ved romtemperatur. Suspensjonen fortynnes med 300 ml eddiksyreetylester og det uoppløste frafiltreres etter en times omrøring ved 0°. Bunnfallet oppslemmes i kulde 6 ganger med hver gang 40 ml kaldt vann, det uopp-

løste frafiltreres og den vandige løsningen ekstraheres 6 ganger med hver gang 20 ml n-butanol som er mettet med vann. Rf = 0,55 (kloroform:isopropanol:eddiksyre = 70:8:2). Rest

og butanolekstrakt oppløses i 80 ml iseddik og hydreres etter tilsetning av 0,45 g Pd/kull (10%-ig). Katalysatoren frafiltreres, filtratet inndampes ivvakuum ved 30° og lyofiliseres. Det oppnådde materialet oppslemmes i kulde i 60 ml destillert vann og det uoppløste frafiltreres. Filtratet uttrekkes flere ganger og hver gang med 10 ml eddiksyreetylester, inndampes til det halve volumet,

filtreres gjennom Millipore-filter (0,45 yum) og lyofiliseres. Det oppnås N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-iso-glutami-nyl-DL-oksalysin (a,3-blanding) som farveløst pulver, som inneholder 1 mol vann, [a]<2>° = +20,5 - 2,6° (c = 0,385, vann),

Rf = 0,08 (acetonitril:vann = 3:1).

Eksempel 21

Analogt med eksempel 19 oppnås ved acc

(0,608 mmol) N-propionyl-desmetylmurari

glutaminyl-L-alanin-3-£d-2-[6-metoksy-aminoj— 2-hydroksy-propylamid (se eksert

0,38 mol vann, med 345 yul (3,65 mmol)

6 ml absolutt pyridin under tilsetninc

mengder av 4-dimetylamino- pyridin (20 timer, romtemperatur)

(la,3),4,6-tri-Q-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3- [d-2-(6-metoksy-2-naftyl]-propionylamino]-2-acetyloksy-propylamid (anomer- og diastereomerblanding) som farveløst pulver (lyofilisat), som inneholder 2,38 mol vann. Fra kloroform-metanol-dietyleter oppnås farveløse krystaller, smp. 207-208° (spaltn.),

[a]20= +22,6 - 2,1° (c = 0,469, dimetylformamid), Rf = 0,15 (kloroform:metanol = 9:1), Rf = 0,58 (kloroform:metanol = 4:1), Rf = 0,74 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Eksempel 22

Analogt med eksempel 17 oppnås fra 3,0 g (3,52 mmol, 1,17 5 mmol/g) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester og 1,40 g (3,42 mmol L-alanin-3-[2-(3-hydroksybenzyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid, som inneholder 0,45 mol vann, i 70 ml dimetylacetamid N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-[2-(3-hydroksybenzyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid (anomer- og diastereomerblanding) som farveløst pulver (lyofilisat), som inneholder 2,71 mol vann. Substansen krystalliseres fra kloroform-metanol-dietyleter (10:1:20) i form av farveløse krystaller, som spaltes fra 147°. [a]<20>= -9,6 - 0,9° (c = 1,121, vann),

Rf = 0,37 (kloroform:metanol = 7:3), Rf = 0,48(kloroform: metanol:vann = 70:30:5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 22. 1

Analogt med trinn 15.1 får man fra 5,06 (20,0 mmol) 2-(3-benzoyl-fenyl)-propionsyre, 4,54 g (22,0 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid og 2,53 g (22,0 mmol) N-hydroksysucsinimid i 250 ml tetrahydrofuran 2-(3-benzoyl-fenyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester som farveløse krystaller med smp. 100-101° (fra etanol), Rf = 0,55 (kloroform:eddiksyreetylester = 95:5).

Trinn 2 2. 2:

Analogt med trinn 15.3 oppnås fra 3,32 g (10,0 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid og 3,51 g (10,0 mmol) 2-(3-benzoyl-fenyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid som farveløst skum, som inneholder 0,22 mol vann.

[a]<20>= -7,9 - 0,8° (c = 1,195, metanol), R = 0,45 (kloroform:metanol = 9:1), Rf = 0,94 (kloroform:metanol = 4:1).

Trinn 22.3:

Analogt med trinn 15.4 får man fra 4,0 g (7,47 mmol) N-benzyloksykarhonyl-L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)-propylamino]-2-hydroksy-propylamid, som inneholder 0,22 mol vann, ved katalyttisk hydrering [1 g palladiumkull (10% palladium), 40 minutter, romtemperatur, normaltrykk] i metanol etter søylekromatografi av den frie basen (frigjort med IN natronlut) på 400 g silikagel (type 60, Merck, 0,063-0,2 mm, system kloroform-metanol-vann [70:30:5]) L-alanin-3-[2-(3-hydroksybenzyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid som farveløse krystaller med smp. 135-136° (spaltn., fra isopropanol:dietyleter = 15:70),,

som inneholder 0,45 mol vann. [a]<20>= +5,9- 1,0° (c =

1,018, metanol), Rf =0,31 (kloroform:metanol:vann = ]0:30:5), Rf = 0,39 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21).

Eksempel 23

0,5 g (0,5 mmol) 2-fenyl-4,5-[3-0-^yinyl-l-karbonyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-4-(2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino) -fenyl]-acetylamino)-butylamido)-5,6-0-isopropyliden-D-glukofurano]2-oksazolin oppløses i 15 ml 50%-ig eddiksyre og hydrolyseres 6 timer ved 50°. Det inndampes i vakuum til en harpiks. Denne ekstraheres tre ganger med hver gang 20 ml dietyleter, oppløses i 15 ml kloroform-metanol (1:9) ved 30° og det tilsettes 40 ml dietyleter. Det oppnås N-2-benzoylamino-2-desoksy-D-glukos-3-0-yl-vinyl-l-karbonyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-4-^2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino) -f enyl] -acetylamino}--butylamid som farveløs, mikro-krystallinsk forbindelse, som smelter ved 155-160°C,

[a]20 = +11,5° - 1° (c =0,97, DMSO), R = 0,30 (kloroform: metanol:vann = 85:15:0,5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Det oppløses 0,64 g (1,568 mmol) 2-fenyl-4,5-[3,0-(1-etoksy-karbonylvinyl)-5,6-0-isopropyliden-D-glukofuranol]2-oksazolin i 10 ml e.tanol, 10 ml dimetoksyetan og 0, 87 2 ml 2N natronlut. Etter 5 timer ved romtemperatur er esteren forsåpet, det inndampes i vakuum, hvilket gjentas 4 ganger med hver gang 20 ml toluen. Resten tørkes i 1 time ved 2,7 Pa (0,02 Torr) og 45°, oppløses i 15 ml absolutt N,N-dimetylacetamid og tilsettes etter hverandre 0,46 g (2,22 mmol) N,N'-dicykloheksylkarbodiimid, 0,3 g (2,22 mmol) N-hydroksy-benztriazol og ved 0° 0,133 ml (1,745 mmol) trifluoreddiksyre. Etter 30 minutter ved romtemperatur tilsettes 1,29 g (1,745 mmol) trifluoracetat av L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-4- { 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino)-butylamid og 0,243 ml trietylamin. Denne blanding inndampes etter 48 timer ved romtemperatur til tørrhet i vakuum. Resten opptas i 60 ml eddiksyreetylester, den organiske fasen ekstraheres 3 ganger med hver gang 50 ml 5%-ig NaHC03~løsning såvel som 2 ganger med hver gang 50

ml vann og de vandige fasene ekstraheres 2 ganger med hver gang 50 ml eddiksyreetylester. Etter tørking av de forenede

organiske fasene med Na2S0^og inndampning i vakuum oppnås et råprodukt. Dette ekstraheres tre ganger med hver gang 30 ml heksan ved 30°. Den gjenværende harpiksen kromatograferes på 100 g silikagel (Merck, 0,04-0,63 mm) med metylenklorid-metanol (95:5). De fraksjoner som inneholder den søkte forbindelse med Rf = 0,62 (CHCl3:Me0H = 85:15), inndampes og omkrystalliseres ved tilsetning av den samme volumdel dietyleter til en 10%-ig oppløsning i acetonitril-metanol (1:1). Det oppnås farveløse krystaller av 2-fenyl-4,5-[3-0-/vinyl-l-karbonyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-4-(2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino)-butylamido} -5,6-0-isopropyliden-D-glukofurano - ^ -oksazolin med smp. 165-170 (spaltn.)

[a]<2>°= -15,1° - 1° (c = 0,962, CHCl3:MeOH = 1:1).

Det peptidiske utgangsmaterialet oppnås på kjent måte ved spaltning av tert.butoksykarbonyl-derivatet og trifluoreddiksyre. Tert.-butoksykarbonyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-4-£2-[2-(2,6-diklor-fenylamino)-fenyl]-acetylamino}-butylamidet, oppnådd på konvensjonell måte, er en farveløs forbindelse med smp. 208-212° (spaltn.), Rf = 0,45 (CHC13: metanol = 9:1).

2-fenyl-4,5-[3,0(1-etoksykarbonyl-vinyl)-5,6-0-isopropyliden-D-glukofuranol]2-oksazoli<n>oppnås ved Wittig-Horner-reaksjonen mellom paraformaldehyd og 2-fenyl-4,5-[3,0-(karb-etoksy-dietyl-fosfonyl-metyl)-5,6-0-isopropyliden-D-glukofuranol]2-oksazolin og diazabicykloundecen i dimetoksyetan.

500 mg av den ovennevnte fosfonesteren 2-fenyl-4,5-[3,0-(karbetoksy-dietylfosfonyl-metyl)-5,6-0-isopropyliden-D-glukofurano]2-oksazoli<n>oppløses i 5 ml absol. dimetoksyetan og det tilsettes dertil 85 mg praformaldehyd og 170^ul diazabicykloundecen (DBU). Det oppnås en rød suspensjon, som etter 3 timer ved romtemperatur tilsettes ytterligere 40 mg paraf ormaldehyd og 40^,ul DBU. Det inn-

dampes så i vakuum til tørrhet og resten filtreres over 20 g silikagel (Merck, 0,04-0,63 mm) med kloroform. De fraksjoner som inneholder produktet med R f = 0,37 (CHCl^: eddiksyreetylester = 95:5), inndampes og resten omkrystalliseres fra etanol. Det oppnås farveløse krystaller av 2-fenyl-4,5-[3,0-(1-etoksy-karbonyl-vinyl)-5,6-0-isoprpyliden-D-gluko-furano]-oksazolin med smp. 119-120°, [a]D= 17,5 - 1°

(c = 0,892. CHC13).

Fosfonesteren som tjener som utgangsmateriale, oppnås som følger: Til 20 g 2-fenyl-4,5-[5,6-0-isopropyliden-D-glukofurano] - ft 2-oksazolin i 150 ml toluen tilsettes 34,5 g diazo-fosfon-eddiksyre-trietylester og 0,36 g rhodiumdiacetat. Man opp-varmer blandingen i 18 timer under nitrogen til 75-80°,

det tilsettes ytterligere 11,5 g diazoester og det oppvarmes i ytterligere 24 timer. Sukkeret er da fullstendig omsatt. Løsningen inndampes i vakuum, resten opptas i 250 ml dietyleter og utrystes tre ganger med hver gang 200 ml vann. De vandige ekstraktene utrystes deretter to ganger med hver gang 200 ml dietyleter. Etter tørking av de forenede eterløsningene over MgSO^inndampes den organiske fasen til en gulbrun olje. Dette råproduktet kromatogra-

feres på 800 g silikagel (Merck, 0,04-0,63 mm) med metylenklorid:aceton = 95:5. Det oppnås 2-fenyl-4,5-[3,0-(karb-etoksy-dietylfosfonyl-metyl)-5,6-0-isopropyliden-D-glukor furano]-^ 2-oksazolin som diastereomerblanding i form av en gul olje med R^= 0,39 og 0,50 (tertiaerbutyl-metyleter) ,

[a]2°= +21° - 2,4° (c = 0,424, CHC13).

Eksempel 24

Analogt med eksempel 17 oppnås fra 1,19 g (1,4 mmol, 1,175 mmol/ g) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester, 0,72 g (1,4 mmol) L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)propionylamino]-2-hydroksy-propylamid-

trifluoracetat, som inneholder 0,25 mol vann, og 195^ul

(1,4 mmol) trietylamin i 28 ml dimetylacetamid N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid som farveløst pulver, som inneholder 2,98 mol vann.

[a]2<0>= -11,5 - 2,0°\ (c = 0,494, vann), Rf = 0,32 (kloroform: metanol =7:3), R,. = 0,39 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 24.1:

Analogt med trinn 15.2 oppnås fra 26,53 g (209 mmol) 1,3-diamino-2-propanol-hydroklorid (Eastman, pract.) og 20,0 g (69,8 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-N-hydroksysucsinimidester etter søylekromatografi på

1000 g silikagel (type 60, Merck, 0,063-0,2 mm), i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,56 mol vann. [alD = _]_3 2 + ^ c = °'945, metanol), R^= 0,26 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Trinn 24.2:

Til en løsning av 1,5 g (4,87 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid som inneholder 0,56 mol vann, i 90 ml tetrahydrofuran-vann (3:2) tilsettes ved romtemperatur under omrøring 0,68 ml (4,87 mmol) trietylamin (tetthet = 0,728) og deretter i løpet av 45 minutter en løsning av 1,72 g (4,87 mmol) 2-(3-benzoyl-fenyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester i 90 ml tetrahydrofuran. Etter 24 timers omrøring ved romtemperatur inndampes løsningen til 30 ml og den vandige fasen ekstraheres to ganger med hver gang 200 ml eddiksyreetylester. Eddiksyreetylesterfåsene vaskes hver en gang med 50 ml 0,1N saltsyre og 100 ml 10%-ig natriumhydrogen-karbonatløsning, såvel som to ganger med hver gang 100 ml vann, tørkes over natriumsulfat og inndampes til tørrhet i høyvakuum ved 30°.

Det oppnås 2,34 g av et farveløst skum, som oppløses i

50 ml varmt cykloheksan. Etter avkjøling av løsningen utskilles råproduktet som farveløs, tyktflytende olje. Løsningsmidlet avdekanteres. Etter fornyet avdekantering med 100 ml pentan tørkes resten i høyvakuum ved 30°.

Det oppnås 2,1 g råprodukt som farveløst skum, som renses ved søylekromatografi på 200 g silikagel (type 60, Merck, 0,063-0,2 mm) i systemet kloroform-metanol (9:1) (10 ml fraksjoner).

Fraksjonene 33-50 forenes og inndampes i høyvakuum ved 30°. Det oppnås 2,05 g av et farveløst skum, som igjen renses

ved søylekromatografi (200 g silikagel, type 60,

Merck, 0,063-0,2 mm, kloroform-metanol [9:1], 10 ml fraksjoner) .

Fraksjonene 3 6-70 forenes igjen og inndampes i høyvakuum

ved 30°.

Det oppnås 2,0 g av et farveløst skum som oppslemmes i

50 ml varm dietyleter. Den således oppnådde suspensjon tilsettes etter avkjøling 100 ml pentan og omrøres i 2 timer ved romtemperatur. De således oppnådde farveløse krystallene avsuges og vaskes med pentan. Det oppnås N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksypropylamid som farveløse krystaller med smp. 76-78° (spaltn.), som inneholder 0,21 mol vann. [alD 20 = -6,6 - 1,1° (c = 0,870, metylenklorid), Rf =0,31 (kloroform:metanol= 9:1), Rf 0,60 (kloroform:metanol = 4:1), Rf = 0,70 (kloroform:metanol = 7:3).

Trinn 2 4.3:

En løsning av 1,59 g (3,17 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl- • L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid, som inneholder 0,21 mol vann, i 25 ml absolutt metylenklorid tilsettes ved 0° under omrøring 6,4 ml (83,6 mmol) trifluoreddiksyre (tetthet = 1,49) og den således oppnådde løsning omrøres i 3 timer ved 0°. Deretter tilsettes den klare, farveløse løsningen 60 ml dietyleter og den således oppnådde suspensjon omrøres i 15 minutter ved 0°. De dannede, farveløse krystallene frafiltreres og vaskes med dietyleter. Det oppnås 1,45 g råprodukt, som igj.en oppslemmes i 50 ml varm dietyleter. Etter avkjøling omrøres suspensjonen i ennu 1 time ved romtemperatur, de oppnådde krystallene avsuges og de vaskes med dietyleter. Det oppnås L-alanin-3-[2-(3-benzoyl-fenyl)-propionylamino] -2-hydroksy-propylamid-trifluoracetat som farveløse krystaller, som spaltes fra 92° og inneholder 0,25 mol vann.

[a]2<0>= +10,9<*>0,9° (c = 1,054, metylenklorid),

Rf = 0,12 (kloroformrmetanol = 4:1), R^ = 0,17 (kloroform: metanol =7:3), R^= 0,23 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Eksempel 25

Analogt med eksempel 17 oppnås fra 1,7 g (2,0 mmol, 1,175 mmol/g) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester, 0,70 g (1,61 mmol) L-alanin-3-[2-(3-klor-4-{pyrrol-l-yiy-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,35 mol vann, og 223,7yUl (1,61 mmol) trietylamin i 45 ml dimetylacetamid under argon N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3- [2 - (3-klor-4- (pyr r ol-1-yl}.-f enyl) - propionylamino]-2-hydroksy-propylamid (anomer- og ...diastereomerblanding) som farveløst pulver, som inneholder 2,67 mol vann. [ct]<2>° = -10,4 - 1,3° (c = 0,779, vann), Rf = 0,34 (kloroform:metanol = 7:3), R^ = 0,39 (kloroform:metanol: vann = 70:30:5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 25.1:

Analogt med trinn 15.1 oppnås fra 5,0 g (20,0 mmol) 2- (3-klor-4-{pyrrol-l-yl)—f enyl) -propionsyre, 4,54 g (22,0 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid og 2,53 g (22,0 mmol) N-hydroksysucsinimid i 200 ml tetrahydrofuran under argon 2- (3-klor-4-{pyrrol-l-yl^— f enyl) -propionsyre-N-hydroksysucsinimidester, smp. 116-117° (fra isopropanol:eddiksyreetylester = 8:1), Rf = 0,51 (kloroform:eddiksyreetylester = 9:1), Rf = 0,82 (kloroform:etanol = 9:1).

Trinn 25.2:

Analogt trinn 24.2 får man fra 1,5 g (4,87 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,56 mol vann, 0,68 ml (4,87 mmol) trietylamin (tetthet 0,728) og 1,68 g (4,87 mmol) 2-(3-klor-4-jpyrrol-l-yl)-fenyl)-propionsyre-N-hydroksysucsinimidester i totalt 180 ml tetrahydrofuran-vann (5:1) under argon N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3-[2-(3-klor-4-^pyrrol-l-ylJ-fenyl)-propionyl-amino]-2-hydroksy-propylamid som farveløse krystaller med smp. 75-77°, (spaltn.

fra cykloheksan:dietyleter:petroleter = 5:4:10), som inneholder 0,42 mol vann. [^q<0>~7 /1<*>1/1° (c = 0, 928, metylenklorid)Rf= 0,63 (kloroform:metanol = 4:1),

Rf = 0,72 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Trinn 25.3:

En løsning av 1,078 g (2,15 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3- [ 2- (3-klor-4-jpyrrol-l-yl} -fenyl)-propionyl-amino]-2-hydroksy-propylamid, som inneholder 0,42 mol vann, i 25 ml eddiksyreetylester tilsettes ved 0° 25 ml av en løsning av ca. 5N saltsyre i eddiksyreetylester og det hele omrøres deretter i to timer ved 0° under argon. Det tilsettes deretter 50 ml dietyleter til den gulaktige løsninge og den således oppnådde suspensjonen omrøres i 15 minutter ved 0° inntil krystallisasjon. Krystallene avsuges og ettervaskes med dietyleter. Det oppnås 0,83 g råprodukt, som deretter suspenderes i 60 ml eddiksyreetylester-dietyleter (1:2). Suspensjonen omrøres i 2 timer ved romtemperatur inntil fullstendig krystallisasjon, krystallene frafiltreres og ettervaskes med dietyleter.

Det oppnås L-alanin-3-[2-(3-klor-4-jpyrrol-l-yl}-fenyl)-propionylamino]-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid som farveløse krystaller, som spaltes fra 179° og inneholder 0,35 mol vann. [a]Q<0>= +6,9 - 3,0° (c = 0,334, metanol), Rf = 0,32 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).

Ekse mpel 26

Til en løsning av- 1,148 g (2,0 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin, som inneholder 0,59 mol vann, i 25 ml dimetylformamid tilsettes etterhverandre under omrøring ved romtemperatur 0,638 g (4,0 mmol) 1- hydroksy-benzotriazol (inneholder ca. 10% vann), 0,244 g (2,0 mmol) 4-dimetylamino-pyridin, 1,4 93 g (4,0 mmol) 2- [4,5-di-(4-metoksyfenyl)-tiazol-2-yl-tio]-etanol og 0,825 g (4,0 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid.

Løsningen som til og begynne med er klar og farveløs omrøres i 22 timer ved romtemperatur. Deretter filtreres den således oppnådde suspensjon og filtratet inndampes til tørrhet i høyvakuum ved 30°.

Råproduktet oppnåd som gult farvet skum, som renses ved søylekromatografi på 400 g silikagel (type 60, Merck, 0,063-0,2 mm) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5)

(10 ml fraksjoner).

Fraksjonene 47-74 forenes og inndampes i høyvakuum ved

30°. Resten (0,9 g) oppløses i kloroform-metanol (15:2)

og den således oppnådde løsningen tilsettes 50 ml dietyleter. Suspensjonen omrøres i 30 minutter ved romtemperatur til fullstendig krystallisasjon, krystallene frafiltreres og ettervaskes med dietyleter. Deretter oppslemmes krystallene i 20 ml varmt tetrahydrofuran, den således oppnådde suspensjon avkjøles til romtemperatur, og omrøres, etter

tilsetning av 10 ml dietyleter, i 15 minutter til fullstendig krystallisasjon. Krystallene frafiltreres og ettervaskes med dietyleter. Det oppnås 0,62 g farveløse krystaller med smp. 164-166° (spaltn.). Disse oppløses under svak oppvarming i 100 ml bidestillert vann-tert.-butanol (1:1).

Den farveløse løsningen filtreres gjennom et Millipore-filter (Fluoropore, PTFE, 0,2^um) og lyofiliseres i høyvakuum.

For fjerning av gjenværende tert.-butanol opptas lyofilisatet igjen i 80 ml bidestillert vann og lyofiliseres på nytt.

Det oppnås N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl_D-isoglutaminyl-L-alanin-2-[4,5-di-(4-metoksy-fenyl)-tiazol-2-yl-tio]-etylester (anomerblanding) som farveløst pulver, som inneholder 1,99 mol vann. [ ot ] ^° = -3,0 - 1,9° (c = 0, 537, metanol), Rf = 0,47 (kloroformrmetanol = 7:3), Rf = 0,57 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5). Forbindelsen spaltes i vandig løsning (romtemperatur, 16 timer: delvis spaltning).

Eksempel 27

Analogt med eksempel 23 hydrolyseres 2-fenyl-4,5-[3-0-^-n-propyl-(E,Z)-vinyl-(1)—karbonyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-lanyl-4- (2- <£- (2, 6-diklor-f enylamino) -f enyl^-acetylamino) - butylamido}-5,6-0-isopropyliden-D-glukofuranol-^ 2-oksazolin med 50%-ig eddiksyre og det oppnås etter analog opparbeidelse N-benzoyl-(a,3)-glukosaminyl-3-0-(2-n-propyl-(E,Z)-vinyl (1) -karbonyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl-L-alanin-4-'l2-[2-(2,6-diklor-fenylamino)-fenyl]-acetylamino} -butylamid med 1 mol krystallvann. Smp..l52-157°, [alp<0>= +9,7° - 1,1°

(c = 0,879, DMSO), Rf = 0,39 (kloroformrmetanol:vann = 85:15:1).

Utgangsmaterialet oppnås analogt med eksempel 23 som E,Z-blanding. Smp. 176-179°, [a]<20>= -8,5° - 1,1° (c = 0,944, CHCl3:MeOH = 1:1), Rf (isomer A) = 0,35 (CHCl3:MeOH = 9:1), Rf (isomer B = 0,32 (CHCl3:MeOH = 9:1).

2-fenyl-4,5-[3-0-(l-etoksykarbonyl-2-n-propyl-(E,Z)-vin-1-yl-5,6-0-isopropyliden-D-glukofurano]- a f2-oksazolin oppnås analogt med eksempel 23 ved Wittig-Horner-reaksjon fra den tilsvarende fosfonester med n-butyraldehyd som farveløs olje. Rf = 0,38 (CHC13), [a]<20>= -4,1 - 0,5° (c = 2,15, CHC13).

Eksempel 28

Analogt med eksempel 23 hydrolyseres 0,5 g 2-fenyl-4,5-[3-0-fø-p-klor-fenyl-(E,Z)-vinyl-(1)-karbonyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanyl-4-(2-(2,6-diklor-fenylamino)-f enyl)>-acetylamino) -butylamidol-5, 6-0-isopropyliden-D-glukofurano]- a f2-oksazolin i 20 ml 50%-ig eddiksyre ved 40° i 6 timer. Så inndampes i vakuum til tørrhet, resten utdrives med 30 ml dietyleter og kromatograferes på 25 g silikagel (Merck, 0,04-0,63 mm) med elueringsblandingen metylenklorid-metanol-vann (90:10:0,1). Fraksjonene med Rf = 0,39 (CHCl3:MeOH:H20 = 85:15:1) inndampes. Resten oppløses i acétonitril-metanol (7:3) og tilsettes dietyleter til den blir uklar. Det oppnås på denne måte krystaller av N-benzoyl-glukosaminyl-3-0-(2-p-klor-fenyl-(E,Z)-vinyl-(1)-karbonyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-4- ^2-[2-(2,6-diklorfenylamino)-fenyl]-acetylamino}-butylamid med 1,2 mol krystallvann, smp. 157-161°, [a]<20>= +18,8 - 1° (c = 0,825,

DMSO).

Utgangsmaterialet oppnås analogt med eksempel 23 som følger: 1 g (1,946 mmol) 2-fenyl-4,5-[3-0-(l^etoksykarbonyl-2-p-klorfenyl-vinyl-(1))-5,6-0-isopropyliden-D-glukofurano]- fa 2-oksazolin forsåpes med natronlut i etanol. Det tørre Na<+->saltet kobles analogt med 1,53 g av trifluoracetatet av L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-4-(2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino) -f enyl] -acetylamino^-butylamid og 300 yUl trietylamin. Etter analog opparbeidelse og kromatografi på 300 g silikagel med elueringsblandingen metylenklorid-etanol (95:5) oppnås fra fraksjonene med R^ = 0,35 (CHCl3:MeOH = 9:1),

E- og Z-isomerene av utgangsforbindelsen fra eksempel 23

som en blanding.

De to isomerene lar seg skille ved ny kromatografi på en lavtrykkssøyle av silikagel (0,04-0,63 mm) med metylenklorid-metanol-vann (98:2:0,05).

Isomer A oppnås med smp. 259-261°, [<*]_. = +16,2 - 2,9°

(c = 0,34, DMSO) og Rf = 0,39 (CHCl^: MeOH = 9:1) såvel

som isomer B med smp. 140-145°, [alD° = +7,4° - 1,1° (c = 0,91, DMSO) og Rf = 0,36 (CHCl3:Me0H = 9:1).

2- fenyl-4,5-[3-0-(l-etoksykarbonyl-2—p-klor-fenyl-vin-l-yl)-5, 6-0-isopropyliden-D-glukof uranol] - j\ 2-oksazolin oppnås analogt med eksempel 23 ved Wittig-Horner-reaksjon av den tilsvarende fosfonester med p-klor-benzaldehyd som E,Z-blanding med smp. 54-56° og [alD= -1° - 1° (c = 1,028, DHC13), som ved ny kromatografi på silikagel (0,04-0,63 mm) delvis lar seg skille med metylenklorid.

Ifølge NMR-spektret oppnås den rene E-formen med

[a]20 = +63,5° - 4,1° (c = 0,241, CHC13) og Rf = 0,51 (CH2CI2: eddiksyreetylester = 98:2) såvel som Z-formen,

som ifølge NMR-spektret fortsatt inneholder ca. 10% av E-formen, med [ a]^ ° = -32,9°<+>0,9° (c = 1,125, CHC13).

For den rene Z-f ormen med R^= 0,4 3 (Cf^C^: eddiksyreetylester = 98:2) beregnes derpå [a]<20>= -44,8° CHC13).

Eksempel 29

Analogt med eksempel 17 oppnås fra 1,1 g (1,29 mmol, 1,17 5 mmol/g) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-N-hydroksysucsinimidester, 0,537 g (0,99 mmol) L-alanin-3- {2-[1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3- yl]-acetyl-amino}-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,17 mol vann, og 137,6^ul (0,99 mmol) trietylamin i 30 ml dimetylacetamid N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-i2-[1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid (anomer- og diastereomerblanding) som farveløst pulver (lyofilisat), som inneholder 2,96 mol vann og 0,4 mol tert.-butanol. Forbindelsen kan krystalliseres fra metanol-kloroform-dietyleter (5:3:15).

Smp. 182-184°, [a]20 = -8,6 - 2,3° (c = 0,429, vann),

Rf = 0,31 (kloroform:metanol = 7:3), Rf = 0,70 kloroform: metanol:vann = 70:30:5).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

Trinn 29.1:

Analogt med trinn 24.2 oppnås fra 0,893 g (2,9 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid, som inneholder 0,56 mol vann, 403^ul (2,9 mmol) trietylamin og 1,32 g (2,9 mmol) l-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-3-indolyl-eddiksyre-N-hydroksysucsinimidester i totalt 100 ml tetrahydrofuran-vann (4:1) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3-^2-[1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl] -acetylamino}--2-hydroksy-propylamid som svakt gulfarvede krystaller med smp. 106-108° (spaltn., fra metylenklorid-dietyleter-petroleter [3:4:30]), som inneholder 0,21 mol vann.

[a]2<0>= -7,5 -1,7° (c = 0,574, metylenklorid), Rf = 0,38 (kloroform:etanol = 9:1), Rf = 0,52 (kloroform:metanol = 9:1), Rf = 0,69 (kloroform:metanol = 4:1).

Trinn 29.2:

Analogt med trinn 25.3 oppnås fra 1,44 g (2,38 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-3- \2-[1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid, som inneholder 0,21 mol vann, i 40 ml eddiksyreetylester med 40 ml ca. 5 N saltsyre i eddiksyreetylester (2,5 timer, 0°) L-alanin-3- {.2-[ 1- (4-klor-benzoyl) - 5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid som gulaktige krystaller, som spaltes fra 153° (oppslemmet fra varm eddiksyreetylester) og inneholder 0,17 mol vann.

[a]20 = +5,8 - 1,0° (c = 1,043, metanol), R = 0,22 (kloroform:metanol = 7:3).

Eksempel 30

1 g (2,03 mmol) L-alanin-3-{2-[2-(3-trifluor-metylfenyl-N-metyl-amino)-fenyl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid og 2,185 g (3,7 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-H-hydroksy-sucsinimidester opp-løses i en blanding av 25 ml N,N-dimetylformamid og 25 ml dimetoksyetan, det tilsettes 0,3 ml trietylamin og det omrøres i 17 timer ved romtemperatur. Det inndampes ved 1,3 Pa (0,01 Torr) og 40° C til tørrhet og resten kromatograferes på 140 g silikagel (Merck, 0,04-0,63 mm) med kloroform-metanol-vann (90:10:0,5) som elueringsmiddel. Etter inndampning av fraksjonene med R^ = 0,24 (CHCl^: MeOH:!^© = 80:20:1) oppnås en amorf rest, som utdrives med eddiksyreetylester. På denne måten oppnås farveløst, krystallinsk a,3-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3- \ z-[2-(3-trifluormetyl-fenyl-N-metylamino)-fenyl]-acetylamino)-2-hydroksy-propylamid,

smp. 135-138°, [a]<20>= -11° - 2° (c = 0,515, H20).

Utgangsmaterialet oppnås som følger:

980 mg 2-[2-(3-trifluormetyl-fenyl-N-metyl-amino-fenyl]-eddiksyre oppløses i en blanding av 10 ml kloroform og 2 ml N,N-dimetylformamid og det tilsettes 540 mg N-hydroksy-benztriazol og 1,5 g N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Etter en time ved romtemperatur tilsettes ved 0° 1,1 g (3,3 mmol) N-benzyloksy-karbonyl-L-alanin-3-amino-2-hydroksy-propylamid-hydroklorid (se trinn 15.2) og 0,43 ml trietylamin i 5 ml kloroform.Blandingen får reagere i 2 timer ved romtemperatur, den inndampes til tørrhet ved 1,3 Pa (0,1 Torr),

opptas i 100 ml metanol og 5 ml vann,, pH-verdien innstilles på 5 med eddiksyre, frafiltreres fra utfelt dicykloheksyl-urinstoff, filtratet inndampes i vakuum og resten opptas i eddiksyreetylester. Denne løsning ekstraheres med mettet

NaHCO^-løsning og vann, tørkes med Na2S0^ og inndampes. Resten renses ved kromatografi på silikagel (Type Cr 60, Merck) med elueringsmiddelblandingen kloroform-metanol

(95:5). På denne måten oppnås farveløst, krystallinsk N-benzyloksykarbonyl-L-alanin-3-(2-[2-(3-trifluormetyl-fenyl-N-metyl-amino)-fenyl]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid, smp. 129-130°, Rf = 0,60 (kloroform:metanol = 9:1) .

Denne forbindelsen hydreres med 5%-ig palladiumkull i

metanol under tilsetning av 1 N metanolisk saltsyre til hydrokloridet av L-alanin-3-^2-[2-(3-trifluormetyl-fenyl-N-metyl-amino) -fenyl] -acetylamino}--2-hydroksy-propylamid,

Rf = 0,19 (kloroform:metanol 8:2).

Eksempel 31

Ved hjelp av de fremgangsmåter som er beskrevet i denne søknad oppnås følgende forbindelser: 2-benzoylamino-2-desoksy-6-0-(.N- <[2- (2, 6-diklor-f enyl-amino) -fenyl] -acetyl)-L-valyl}-D-glukos-3-0-yl-vinyl-l-karbonyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminsyre-dimetylester, N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-(^-metoksykarbonyl)-isoglutaminyl-L-alanin-3-{2- [2- (2, 6-diklor-f enylamino) -fenyl] -acetylamincjr-2-hydroksy-propylamid, N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanin-2-hydroksy-3-[d-2-(6-metoksy-2-naftyl)-propionylamino]-propylamid,

1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminyl-L-alanin-2-acetoksy-3-[d-2-(6-metoksy-2-naftyl)-propionylamino]-propylamid eller

N-(N-acetyl-muramyl)-0-^2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetyl}-L-serin-D-isoglutamin.

Eksempel 32

Fremstilling av 1000 kapsler med 0,1 mg aktivt stoff pr. kapsel:

Sammensetning: N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanin-D-isoglutaminyl-L-alanin-3- 2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino -

Fremstilling:

Substansene føres gjennom en sikt med en maskevidde på 0,6 mm og blandes grundig. Av denne blanding fremstilles gelatinkapsler med hver 160,1 mg (pr. kapsel) ved hjelp av en kapselfyllemaskin.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et sukkerderivat med formel I,

hvor sukkerdelen avledes fra D-glukose, D-mannose eller D-galaktose, X"'" betyr oksygen, svovel eller gruppen NH, 2 1 4 6 X betyr oksygen eller gruppen NH, R , R og R betyr uavhengig av hverandre hydrogen, laverealkanoyl, en rest med formelen Ia,

hvor n står for 0 eller 1, Y står for usubstituert eller substituert alkylen, som kan være avbrutt av karbonylimino eller karbonyloksy, X 3 står for oksygen eller gruppen NH og A^" står for laverealkanoyl som er substituert med aryl, heteroaryl eller heteroaryltio, som i tillegg kan være substituert med en etylenrest, som danner en femleddet ring med de ovennevnte aryl- eller heteroarylsubstituentene eller står for orto- eller orto/meta-substituert aroyl, eller en rest med formelen Ib,

hvor n og Y 1 har de ovennevnte betydninger og A 2 står for laverealkoksy som er substituert med aryl, heteroaryl eller heteroaryltio, eller R også betyr usubstituert eller substituert benzyl, R 2 betyr laverealkanoyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, usubstituert eller substituert benzoyl eller en av de ovennevnte rester med formlene Ia eller Ib, R 3 betyr hydrogen, laverealkyl 5 3 5 eller cykloalkyl og R betyr hydrogen eller R og R sammen betyr laverealkyliden, cykloalkyliden eller usubstituert eller substituert benzyliden, R 7 betyr hydrogen eller 7 9 laverealkyl eller R og R sammen betyr trimetylen, R 8 betyr hydrogen eller laverealkyl, R <9> betyr hydrogen eller laverealkyl, som er usubstituert eller substituert med hydroksy, merkapto, laverealkyltio, karboksy, laverealkoksykarbonyl, karbamoyl eller en rest med formelen Ic, Id, le eller If,

hvor q står for 0 eller 1, X 4 står for oksygen eller svovel 5 6 og X og X uavhengig av hverandre står for oksygen eller gruppen NH og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, R"1"0 og R"1"2 uavhengig av hverandre betyr laverealkoksy, hydroksy, amino, laverealkylamino, som er substituert med karboksy, karbamoyl eller laverealkoksykarbonyl og som i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, karboksy, 2-amino-etyltio, 2-amino-etoksy og/eller sulfogruppen -SO^ H, en rest med formelen lg,

hvor Y 2står for usubstituert eller jsubstituert alkylen, hvor en metylengruppe kan være erstattet med oksygen, svovel eller sulfinyl og som kan være avbrutt av karbonylimino eller karbonyloksy, og hvor X , X og A har de ovenneynte betydninger, eller en rest med formelen Ih,

5 2 2 11 hvor q, X , Y og A har de ovennevnte betydninger, og R betyr hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller karbamoyl, hvorved forbindelsene med formel I oppviser minst en og høyest tre rester A 1 og/eller A 2, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe, karakterisert ved at a) for fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor minst en av restene R^° og R"'' <2> står for en rest med formel lg eller Ih, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe, en forbindelse med formelen IV,

23 25 hvor minst en av restene R og R står for hydroksy og den andre av restene R <23> og R 25er hydroksy, laverealkoksy, amino, laverealkylamino, som er substituert med laverealkoksykarbonyl eller beskyttet karboksy er beskyttet med karboksylbeskyttelsesgruppe, og i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, 2-amino-etyltio, 2-amino-etoksy, beskyttet karboksy eller en sulfogruppe som eventuelt foreligger i beskyttet form, eller en rest med 24 formelen lg eller Ih, som ovenfor definert, R betyr hydrogen, karbamoyl eller beskyttet karboksy og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydningene, hvorved i en forbindelse med formel IV tilstedeværende karboksy-og aminogrupper såvel som om nødvendig hydroksy- og andre funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat av en forbindelse med formel IV omsettes i et trinn eller trinnvis med en forbindelse med formel V,

5 2 3 hvor X og Y har de ovennevnte betydninger, A har den 1 2 7 ovennevnte betydning av A eller A , X har den ovennevnte betydning av X 6 , når A 3 står for A X , eller X 7 betyr en karbonylgruppe, når A 3 står for A 2, og r står for 1, når A 3 står for A 1, eller r har den ovennevnte betydning av q, når A står for A , eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel V og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller b) for fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor minst en av restene r\ R <2> , og R^ står for en rest med formelen Ia eller Ib, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe en forbindelse med formelVI

hvor minst en og høyst tre av restene R^ <a> , R2a, R^a og R a står for hydrogen og de andre av restene R" <*> " <a> , R a, R a og R a har de ovenfor nevnte betydninger av restene r\ R <2> , R^ hhv. R^ og de øvrige substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende hydroksy-, amino- eller merkaptogrupper i en forbindelse med formel VI med unntagelse av den eller de grupper som deltar i reaksjonen såvel som om nødvendig også andre funksjonelle grupper foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel VI i ett trinn eller trinnvis omsettes med en karboksylsyre med formelen VII,

1 3 hvor Y og n har de ovennevnte betydninger, A har den 1 2 8 ovennevnte betydning av A eller A , X har den ovennevnte 3 3 18 betydning av X , når A står for A , eller X betyr en karbonylgruppe, når A 3 står for A 2, og s har den ovennevnte betydning av n, når A 3 står for A 1, eller s står for 1, når A 3 står for A 2, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel VII med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nød-vendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel VII, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes ellerc) for fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor resten R 9betyr laverealkyl, som er substituert med en rest med formel Ic eller Id som ovenfor definert, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe, en forbindelse med formel I, hvor resten R 9 står for laverealkyl som er substituert med hydroksy eller merkapto, hvorved tilstedeværende hydroksy-, merkapto- og aminogrupper i en forbindelse med formel I såvel som, om ønsket, andre funksjonelle grupper med unntagelse av den funksjonelle gruppe som deltar i reaksjonen foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig derivat derav, i et trinn eller trinnvis omsettes med en karboksylsyre med formelen VIII,

1 3 hvor Y og q har de ovennevnte betydninger, A har den 1 2 9 ovennevnte betydning av A eller A , X har den ovennevnte 3 3 19 betydning av X , når A står for A , eller X betyr en 3 2 karbonylgruppe, når A står for A , og t har den ovennevnte betydning av q, når A 3 står for A 1, eller q står for 1, når A 3 står for A 2, hvorved tilstedeværende funksjonelle grupper i en forbindelse med formel VIII med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen om nødvendig foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel VIII, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller d) for fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor resten R 9 betyr laverealkyl som er substituert med en rest med formlene le eller If som ovenfor definert, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe, en forbindelse med formel I, hvor resten R 9 betyr laverealkyl som er substituert med karboksy, hvorved tilstedeværende fcarboksygrupper i en forbindelse med formel I såvel som om ønsket, andre funksjonelle grupper med unntagelse av den funksjonelle gruppe som deltar i reaksjonen foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig karboksylsyrederivat derav i et trinn eller trinnvis omsettes med en forbindelse med formel V,

5 2 3 hvor X og Y har de ovennevnte betydninger, A har den 1 2 7 ovennevnte betydning av A eller A , X har den ovennevnte 6 3 17 betydning av X , når A står for A , eller X betyr en karbonylgruppe, når A 3 står for A 2, og r står for 1, når 3 1 A står for A , eller r har den ovennevnte betydning av q, når A 3 står for A 2, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel V, og tilstedeværende beskyttelses grupper avspaltes, eller e) i en forbindelse med formel I, hvor substituenten har de ovennevnte betydninger, men hvorved minst en funksjonell gruppe er beskyttet av en lett avspaltbar beskyttelsesgruppe, denne eller disse beskyttelsesgrupper avspaltes, eller f) en forbindelse med formel X

hvor indeksen u har den nedennevnte betydning og substituenten har de ovennevnte betydningene, hvorved i en forbindelse med formel X tilstedeværende amino- og andre karboksygrupper såvel som om nødvendig andre funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen foreligger i beskyttet form, eller et reaksjonsdyktig syrederivat av en forbindelse med formel X omsettes med en forbindelse med formel XI,

hvor indeksen v står for 1, når u i forbindelsen med formel X står for 0, eller hvor v står for 0, når u står for 1, og substituentene har de ovennevnte betydninger, hvorved tilstedeværende karboksyl- og andre amino-grupper i en forbindelse med formel XI såvel som om nødvendig andre funksjonelle grupper med unntagelse av den gruppe som deltar i reaksjonen foreligger i beskyttet form, eller med et reaksjonsdyktig derivat av en forbindelse med formel XI, og tilstedeværende beskyttelsesgrupper avspaltes, eller g) for fremstilling av en forbindelse med formel I, hvor sukkerdelen er avledet fra D-glukose, X 1 og X <2> betyr oksygen, r\ og R^ betyr hydrogen og R2 betyr usubstituert eller substituert benzoyl, i en furanoseforbindelse med formel XII,

hvor R 2 6 betyr en bivalent hydroksybeskyttelsesgruppe og 27 R usubstituert eller substituert fenyl og de øvrige substituenter har de ovennevnte betydninger, oppspaltes oksazolin- og dioksolanringen og etter utførelse av en av fremgangsmåtevariantene a-g) for fremstilling av et salt overføres en oppnådd forbindelse med formel I med minst en saltdannende gruppe til et salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik, at det fremstilles 3 en forbindelse med formel I, hvor R betyr hydrogen, laverealkyl eller, sammen med R^, betyr metyliden som eventuelt er substituert med C-^^ -alkyl eller eventuelt substituert benzyliden, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik at det fremstilles en forbindelse med formel I, hvor R 2 betyr benzoyl og 3 5 R sammen med R betyr metyliden som er usubstituert eller substituert med C^^ -alkyl eller benzyliden som er usubstituert eller substituert med halogen, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik at det fremstilles en forbindelse med formel I, hvor sukkerdelen avledes fra 12 1 D-glukose, X og X betyr oksygen, R betyr hydrogen eller laverealkanoyl, R <2> betyr laverealkanoyl eller benzoyl,

3 R betyr hydrogen eller laverealkyl eller betyr sammen med R^ en laverealkylidenrest, som er usubstituert eller substi-

4 tuert med eventuelt halogen-substituert fenyl, R betyr hydrogen eller laverealkanoyl, R <5> betyr hydrogen eller sammen med R 3 en laverealkylidenrest, som er usubstituert eller substituert med eventuelt halogen-substituert fenyl, R^ betyr hydrogen, laverealkanoyl eller en rest med formelen Ia, hvor n står for 1, Y" <*> " står for laverealkyliden, som er usubstituert eller substituert med karboksy, X 3 står for NH og A" <*> " står for 2-^ 2-[(2, 6-diklor-f enyl)-amino]-f enyl)-acetyl, R^ og R^ betyr hydrogen, R^ betyr laverealkyl, ~ B?~ ® betyr amino, laverealkoksy eller en rest med formel lg, hvor X 5 står for NH, Y 2 for en laverealkylenrest, som kan være avbrutt av karbonylimino og substituert med hydroksy, X <g> står for NH og A for 2-(6-metoksy-naft-2-yl)-propionyl, 11 12 R betyr hydrogen eller laverealkoksykarbonyl og R betyr laverealkoksy, hydroksy, amino, en rest med formelen 5 2 lg, hvor X står for NH, Y står for.C2 -1 Q-alkylen som er usubstituert eller substituert med hydroksy, laverealkanoyloksy, amino, karboksy og/eller benzyloksy-karbonyl, hvor en metylengruppe kan være erstattet med 0 0 Il H oksygen, svovel, sulfinyl (-S-) eller karbonylimino (-C-NH-), X <6> står for NH eller oksygen ogA<1> står for 2-^2-[(2,6-diklor-fenyl)-amino]-fenyl}-acetyl, 1-benzoyl- 5-metoksy-2-metyl-indol-3- yl-acetyl, 2-(6-metoksy-naft-2-yl)-propionyl, 2-(4-iso-butyl-f enyl) -propionyl, 2-[3-(hydroksybenzyl)-fenyl]-propionyl, 2-(3-benzoyl-fenyl)-propionyl, 2-[3-klor-4-(pyrrol-1-yl)-fenyl]-propionyl, 1-(4-klor-benzoyl)-5-metoksy-2-metyl-indol-3-yl-acetyl, 2-[3-klor-4-(3-pyrrolin-l-yl)-fenyl]-propionyl eller 2-[4,5-bis-(4-metoksy-fenyl)-oksazol-2-yl]-propionyl, eller betyr en rest med formel Ih, hvor q står for 1, X 5 står for NH, Y 2 står for laverealkylen og A 2 for 2-[4,5-bis-(4-metoksyfenyl)-tiazol-2-yl-tio]-etoksy, under den forutsetning, at forbindelsen inneholder en og bare 1 2 en rest A eller A , eller et farmasøytisk anvendbart salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 4, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik at det fremstilles en forbindelse med formel I, hvor Y"*" betyr 2- karboksy-etyliden eller 2-metyl-propyliden eller Y 2 betyr di- eller tetrametylen, etyliden, 1-karboksy-dimetylen, 1-karboksy-tetrametylen, 1-karboksy-pentametylen, 2-hydroksy-trimetylen, l-karboksy-3-oksa-pentametylen ;h-CH-CH2-0 -CH2-C H2-) , l-benzyloksy-karbonyl-3-tiapentametylen, COOH 4- (etylidenkarbonylimino)-n-butyl [-CH(CH3~ CONH-(CH2 )4~] , 3- (etylidenkarbonylimino)-2-hydroksyprppyl, 2-acetoksy-3-(etylidenkarbonylimino)-propyl, 3-[(4-amino-pentyliden)-karbonylimino]-2-hydroksy-propyl eller 1-benzyloksykarbonyl- 0 -2-(etylen-1-sulfinyl)-dimetylen(-CH-CH2-S-CH2-CH2-) , COO-CH~ -C,H.-2 6 5 eller et farmasøytisk anvendbart salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik at det fremstilles N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-^2-[2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenyl]-acetylamino) - 2-hydroksy-propylamid.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik at det fremstilles 1,4,6-tir-O-acetyl-N-propionyl-des-metylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-fø-[2-(2,6-di-klor-fenyl-amino)-f eny1]-acetylamino}-2-hydroksy-propylamid.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik at det fremstilles (la,3) r 4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-3-[d-2-(6-metoksy-2-naftyl]-propionylamino] -2-acetyloksy-propylamid.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at utgangsstoffene velges slik at det fremstilles N-(N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-iso-glutaminyl)-S-^2-(2,6-diklor-fenyl-amino)-fenylacetylamino}-etyl-L-cysteinbenzyl-ester-sulfoksyd.

10 Forbindelse med formel II,

hvor sukkerdelen er avledet fra D-glukose, D-mannose eller 12 7 8 11 D-galaktose, X , X , R , R og R har de ovennevnte betyd-13 17 18 ninger, R , R og R uavhengig av hverandre betyr hydro- gen eller laverealkanoyl, eller R 13 også betyr usubstituert 14 eller substituert benzyl, R betyr laverealkanoyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy eller usubstituert eller substituert benzoyl, R"^ betyr cykloalkyl og R^ betyr hydrogen eller R^ og R"^ sammen betyr laverealkyliden, cykloalkyliden eller usubstituert eller substi-19 tuert benzyliden, R betyr hydrogen eller laverealkyl, som er usubstituert eller substituert med hydroksy, merkapto, laverealkyltio, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller karbamoyl, R og R 1 uavhengig av hverandre betyr laverealkoksy, hydroksy, amino eller laverealkylamino, som er substituert med karboksy, karbamoyl eller laverealkoksykarbonyl og som i tillegg kan være substituert med amino, hydroksy, karboksy,2-amino-etyltio, 2-amino-etoksy og/eller sulfogruppen -SO^ H,eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe som et mellomprodukt som kan anvendes i en kjemisk syntese.