NO851701L - Interaktiv syntetisk tale trener/suffloer for kardio-pulmonar gjenopplivning - Google Patents

Abstract

Interaktiv trener/suffløranordning som tjener til å tilveiebringe visuell og syntetisk-talesuffleringer til en menneskelig operatør for å klare en oppgave. .som krever kunnskaper som kan være kritiske, men som sjelden anvendes. I en foretrukket utførelsesform anvendes trener/suffløranordningen for cardio-pulmonar gjenopplivning. Anordningen har en flerhet av aktiverings-trykknapper (31-39) og indikatorlaraper (31L-39L, 41-50),og tilveiebringer syntetisk stemmesuffleringer (22).Den menneskelige operatøren følger syntetisk taleinstruk-sjoner, og samvirker med anordningen ved å trykk ned den riktige trykknappen for eksempelvis å indikere at offeret (12) ikke puster, eller ikke har noen detekterbar puls.

Description

Oppfinnelsen vedrører anordninger for anvendelse ved utføring

av medisinsk hjelp, særlig kardiopulmonar gjenopplivning (cardio pulmonary resuscitation - CPR). Oppfinnelsen er nærmere bestemt rettet mot en anordning som anvender syntetisk tale for begynner- og oppfrisknings-CPR-trening og som også

kan anvendes for å tilveiebringe tale "suffleringer" for å

hjelpe CPR-sertifiserte personer under medisinske nødsituasjoner.

Det antas at flere hundre tusen personer dør hvert år, men

kunne ha vært reddet hvis noen rundt dem hadde hatt kjennskap eller midler til å gi assistanse i form av kardiopulmonar gjenopplivning, eller CPR. Medisinske nødsituasjoner under hvilke CPR ville være av stor verdi, innbefatter slag, drukninger, motorkjøretøyulykker, medikantforgiftning, kvelning, elektro-

støt og hjerteanfall. I tilfellet av et slag, kan den som rammes trenge assistanse kun for å åpne åndedrettspassasjer,

men uten hurtig diagnose og behandling av en luftveisblokkering, kan den som rammes ofte dø før profesjonell hjelp kan ankomme. Hver av de andre nevnte medisinske nødsituasjoner kan føre

til blokkert åndedrett, opphøring av åndedrett eller hjertestans, og de som er rammet kan reddes hvis de rundt dem kan forstå problemet og handle umiddelbart og effektivt.

Selv om det har skjedd omfattende anstrengelser, særlig fra

the American Heart Association og the American Red Cross,

for å trene personer i de grunnleggende enkle prosedyrer ved CPR, har en mangel på passende tilgjengelige treningshjelpe-midler begrenset muligheten for CPR-trening blant det vanlige publikum. Selv om CPR-kunnskaper lett kan læres, blir kunn-skapene hurtig mangelfulle eller glemt hvis de ikke praktiseres.

Hvor hjerteslag og åndedrett har stoppet, har et offer kun

ca. 4 minutter under hvilken tid en som er nærværende kan handle for å redde eller bringe tilbake hans liv. I en nødsituasjon er noe handling fra den tilstedeværendes side bedre enn ingen handling i det hele tatt, og endog en ikke-praktisert kunnskap kan anvendes til å redde et liv. Selv om CPR medfører grunnleggende enkle prosedyrer, kan imidlertid den rammede

person skades alvorlig dersom behandlingen gis på feil måte.

Selv om mange tusen mennesker mottar CPR-trening, finnes det

en mangel på tilgjengelige treningsmidler og følgelig sjeldne muligheter til å praktisere kunnskaper. Således reduseres CPR-kunnskaper hurtig. Når følgelig en nødsituasjon oppstår, kan en CPR-trenet person, uansett profesjonell eller ikke fungere så godt som han eller hun ville ha fungert hvis kunn-skapene var nye. I den senere tid har mange personer forsøkt å konstruere elektroniske treningsinnretninger som kan anvende moderne teknologi for treningen av både leg og profesjonelle personer for kardiopulmonar gjenopplivning (CPR). Disse anstrengelser har involvert fjernsynssendt instruksjon og datamaskin-assisterte instruksj on.

Dessuten har tidligere foreslått undervisnings eller trenings-systemer involvert temmelig omfattende og kostbare løsninger,

og bidro ikke til omfattende trening, og de kunne heller ikke .. gjøres tilstrekkelig forflyttbare til å være tilgjengelige ved en uforutsett nødsituasjon utenfor klasserommet.

Ikke noe tidligere foreslått system er blitt gjort tilgjengelig som har hatt egnete både for utvikling av begynner-CPR-kunnskaper og begreper, og også å assistere en CPR-trenet person, hvis kunnskaper er blitt noe redusert, når den personen møter et offer som trenger kardio-pulmonar gjenopplivning.

Mange personer som er blitt CPR-trenet, men som ikke har anvendt deres kunnskaper eller blitt resertifiserte, har også tendens til å nøle, i steden for å handle, når de møter en rammet person under en medisinsk nødsituasjon. Slike personer vil langt mer sannsynlig gi hjelp og yte effektiv assistanse hvis det fantes en eller annen bærbar, rimelig mekanisme som kunne hjelpe og rettlede dem under trinnene for kardio-pulmonar gjenopplivning.

Følgelig er det et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en anordning som fremmer trening av en kunnskap som er kritisk, men som det kun vil være behov for av og til, f.eks. under en medisinsk nødsituasjon.

Det er ytterligere formål ved denne oppfinnelse å tilveiebringe en anordning som kan tilveiebringe nødsituasjons-sufflering til kritiske kunnskaper ved effektiv bruk av syntetisk tale.

Det er nok et formål ved denne oppfinnelse å tilveiebringe en syntetisk taletrenings/suffleringsanordning hvor en styrt sekvens av trinn følger protokollene og prosedyrene for en bestemt kunnskap, slik som CPR-treningsprogrammene fra the American Heart Association og the American Red Cross.

Det er et ytterligere formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en slik anordning som kan tilveiebringe klar trinn-for-trinn sufflering på engelsk, eller på annet passende språk, ifølge protokoller og prosedyrer ved CPR.

Det er et videre formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en CPR-trenings/suffleringsanordning ved hjelp av hvilken en redningshjelper ledes gjennom CPR-protokollen på en synlig fremviser som har en programmert sekvens av lys eller andre synlige fremvisermidler og modusendringsknapper som forsyner redningshjelperen med et multi-medialærings/suffleringssystem.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen er en CPR-trenings/ suffleringsinnretning tilveiebragt i et hus som er dimensjonert til å gi det lav vekt og være bærbart. På en side av huset er et panel hvor det er anbragt en flerhet av manuelt aktiverbare velgere, eller modus-endringstrykknapper. Innenfor huset befinner det seg et digital behandlingssytem innbefattende inngangsbuffere som er koblet til det manuelt aktiverbare velgere, en mikroprosessor som har en lagerseksjon for lagring av et program som er rettet til CPR-protokollen, hvor en person eller redningshjelper samvirker med anordningen slik at han eller hun kan trenes og/eller suffleres, med sekvensene av programmet styrt som følge av aktivering av de forskjellige velgerne. Mikroprosessoren har en taleadresseutgang som tilveiebringer talekommandoer ifølge programmet. Anordningen innbefatter også en syntetisk talegenerator som tilveiebringer hørbare talesuffleringer til redningshjelperen. Denne generator innbefatter et taleminne, som har en inngang koblet til å

motta talekommandoer fra taleadresseutgangen hos mikroprosessoren, og en utgang som tilveiebringer taledata som ledes til en talesyntetisatorkrets. I sistnevnte omdannes taledataene til et analogt stemmefrekvenssignal, og mates til en lydutgangs-

krets som omdanner stemmefrekvenssignalet i akkustisk form som stemmesuffleringer.

I denne utførelsesform er kunnskapen som involveres kardio-pulmonar gjenopplivning. Imidlertid kunne teknikkene ifølge denne oppfinnelse anvendes med fordel ved trening eller sufflering av personer i andre kunnskaper som kan være kritiske, men som anvendes sjelden.

Programmet som lagres i mikrodatamaskinen innbefatter en fler-

het av suksessive sekvenser, hvor hver involverer stemmesuffleringei for å dirigere redningshjelperen til å utføre et eller flere foreskrevne trinn, og så å dirigere redningshjelperen til å aktivere en bestemt av velgerne hvis en særlig tilstand eksi-sterer når et eller flere trinn er blitt utført. Programmet fører så til en sukessiv av sekvensene som reaksjon på aktivering eller ikke-aktivering av den ene av velgerne.

Ved en foretrukket utførelsesform, er frontpanelet av anordningen forsynt med lysutsendende innretninger (f.eks. lamper, LED eller LCD.) tilknyttet respektive av velgerne eller modustrykknappene. Den digitale behandlingskretsen innbefatter en drivkrets til

å aktivere den respektive av de synlige fremviserinnretningene når sekvensene i programmet dirigerer redningshjelperen til å aktivere den spesielle velgeren. På frontpanelet av huset er også trykt tegn som opplister et eller flere foreskrevne trinn i hver sekvens som redningshjelperen skal utføre, og grafisk dirigerer redningshjelperen til velgeren som skal aktiveres for å tilveiebringe de neste påfølgende sekvenser når de forut-

bestemte trinnene i den første sekvensen er blitt fullført.

I en foretrukket utførelsesform finnes lysutsendende innretninger i tilknytning til hvert av disse tegnene som vil bli tent ved de riktige tidspunkter ifølge det lagrede programmet. Følgelig gis redningshjelperen både en hørbar sufflering og

en synlig sufflering for hvert av de nødvendige trinnene av

de spesielle sekvensene i kardio-pulmunar gjenopplivning eller annen kunnskap.

Nærmere bestemt, i den beskrevne utførelsesform, hvor programmet er et CPR-trenings/suffleringsprogram for styring av redningshjelperen gjennom en kardio-pulmonar gjenopplivningsprosedyre, kan de forskjellige sekvenser innbefatte en startsekvens i hvilken stemmesuffleringene dirigere redningshjelperen til å iverksette ventilering på den som er rammet, kontrollere luftveisblokkering, og aktivere en første av velgerne hvis offerets luftvei er blokkert; en åpen-luftveisekvens i hvilken, hvis en første velger å aktiveres, stemmesuffleringene dirigerer redningshjelperen til å rense offerets luftvei, å forsøke ventilering og å aktivere en andre velger; en kontroll-av-puls-sekvens i hvilken, hvis den andre velgeren er blitt aktivert, stemmesuffleringene dirigerer redningshjelperen til å ta offerets puls og å aktivere en tredje velger; en rednings-pustesekvens i hvilken, hvis den tredje velgeren er blitt aktivert, stemmesuffleringen dirigerer redningshjelperen til å gjenvinne åndedrettet hos offeret, å kontrollere offerets puls, og, hvis det ikke finnes noen puls, å aktivere en fjerde velger; og en brystkompresjonssekvens i hvilken, hvis den fjerde velgeren er blitt aktivert, stemmesuffleringene dirigerer redningshjelperen til å begynne brystkompresjoner og pusting på offeret, å kontrollere puls og åndedrett, og å aktivere en femte velger hvis offerets puls tar seg opp; og, hvis den femte velgeren ikke aktiveres å gjenta brystkompresjonssekvensen,

i det den femte velgeren er operativ til å stoppe programmet hvis den aktiveres.

De foregående og mange andre formål, trekk og fordeler ved

denne oppfinnelse vil bli langt mer forstått fra den etter-

følgende detaljerte beskrivelse av en foretrukket utførelses-form av denne, hvilken beskrivelse skal vurderes i forbindelse med de vedlagte tegninger. Fig. 1 er et perspektivriss som viser en CPR-trenings/ suffleringsanordning ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 er et planriss av frontpanelet på anordningen ifølge fig. 1. Fig. 3 er et skjematisk kretsdiagram ifølge utførelsesformen i fig. 1. Fig. 4 er et flytskjema for forklaring av operasjonen ifølge utførelsesformen i fig. 1.

Med henvisning til tegningene viser fig. 1 en foretrukket utførelsesform av CPR-trener/suffløranordningen 10 under anvendelse i nærheten av en rammet person 12. Dette offer 12 kan være et reelt offer i en medisinsk nødsituasjon, eller kan være en frivillig eller demonstrasjonsperson. Offeret 12 er her vist med en halspulsårepulsavføler 14, som kan anvende en infrarød eller annen tilgjengelig avføler, for avføling av offerets hjerteslag. Denne avføler 14 er nyttig både for detektering av hvorvidt offeret 12 har hjerteslag, eller for detektering av abnorm hurtig hjerteaksjon hos offeret 12. Avføleren 14 ligger klemt forsiktig på offerets hals, og

er koblet ved hjelp av en ledning til CPR-trener/suffløranord-ningen 12. Som vist i fig. 1, og i nærmere detalj i fig. 2, har et frontpanel 16,av anordningen 10 en klokkefremviser 18

og en tidsurfremviser 20 anbragt ved siden av hverandre i det øvre venstre hjørnet av panelet 16. Under klokkefremviseren 18 er en hurtiginnstillingsbryter F og en sakteinnstillings-bryter S for innstilling av tiden på klokkefremviseren 18.

Bak panelet, ved det øvre høyre hjørnet av dette, finnes en høytaler 22 gjennom hvilken syntetisk tale eller andre hørbare suffleringer avgis.

På et høyre panel 23 av anordningen 10 befinner det seg volum-kontroll 24, en øretelefonkontakt 26, en avfølerkontakt 28

til hvilken halspulsårepulsavføleren 14 kan tilkobles, og en likestrømsinngangsklemme 30 til hvilken en utvendig strømtil-førsel (i dette tilfellet 9 volt) kan tilkobles. Normalt får CPR-trener/suffløranordningen 10 strøm, eksempelvis ved hjelp av seks alkaliske battericeller av typen "AA". Anbringelsen av disse celler kan ha en vanlig utforming og er ikke vist.

Likeledes vist på frontpanelet 16 av anordningen 10 er forskjellige trykknappbrytere som en trenende eller redningshjelper kan aktivere for samvirke med anordningen 10.

Disse innbefatter en voksen startbryter 31, en barn startbryter 32 anbragt ved siden av bryteren 31, en blokkert luftveibryter 33, en pulsbryter 34, en redningsåndedrett-bryter 35, en brystkompresjonsbryter 36, en to-redningshjelper-bryter 37, en hold/fortsettbryter 38, og en stoppbryter 39. Hver av disse brytere har en respektiv lampe eller LED innleiret i denne eller ved siden av den og tenner ved det riktige tidspunkt for å indikere at den spesielle bryterknappen er blitt aktivert eller skal aktiveres. I tegningene er lampe-innretningene forsynt med det samme henvisningstegn som deres tilhørende bryter, men fulgt av bokstaven L. Eksempelvis har voksenstartbryteren 31 og barnstartbryteren 32 lamper 31L og 32L innleiret i seg. Det skal nevnes at barnstartbryteren 32 har halv størrelse i forhold til de øvrige brytere, for derved å gi en symbolsk påminnelse om at barnstartbryteren 32 skal aktiveres når offeret er et lite barn.

Trykte tegn 331, 341, 351 og 361 fremkommer på frontpanelet

16 og fører til de respektive trykknappbrytere 33, 34,. 35 og 36. Disse indikerer hver at den riktige bryteren tilknyttet disse skal aktiveres hvis offerets luftvei er blokkert, og hvis, etter at luftveien er blitt klargjort, ventilering er vellykket, hvis en puls føles å være tilstede, eller i en redningsåndedrettsmodus, hvis ingen puls føles. En annen indikator 371 fører fra to-redningshjelperbryteren 37 til brystkompresjonsbryteren 36 for å indikere at trykknappen for brystkompresjonsbryteren 36 skal nedtrykkes når en to-redningshjelpermodus er blitt påbegynt.

Dessuten, på frontpanelet 16 av anordningen 10, innbefatter

en første gruppe av lamper eller LED's et etabler ikke-reaksjonslys 41, et åpen luftveilys 42, et kontroller ånde-drettslys 43, og et forsøk pustinglys 44, i det disse er anbragt vertikalt nær startbryterne 31 og 32. Det finnes trykt angivelser på frontpanelet 16 i tilknytning til hver av lampene 41, 42, 43 og 44, innbefattende "Etabler ikke-reaksjon" 411, "Åpen luftvei" 421, "Kontroller åndedrett"

431, og "Forsøk 4 hurtig pust" 441.

Under blokkert luftveitrykknappbryteren 33 finnes en annen gruppe av lamper, innbefattende en fire raske ryggslag-lampe 45, en fire underlivsstøt-lampe 46, en rens munnen lampe 47,

og en forsøk å ventilere lampe 48. I tilknytning til hver av disse lamper 45, 46, 47 og 48 finnes en respektiv angivelse "Fire raske ryggslag" 451, "Fire underlivsstøt (voksen)/

fire bryststøt (barn)" 461, "Rens munnen (voksen)/se i munnen (barn)" 471, og "Forsøk å ventilere" 481.

Under pulsbryteren 34 finnes en kontroller halspulsårepuls-lampe 49 og tilhørende angivelse 491. Under brystkompresjonsbryteren 36 finnes en starthjertekompresjonslampe 50 og dens tilhørende angivelse 501.

Generelt, hvis enten voksenstartbryteren 31 eller barnstartbryteren 32 aktiveres, begynner CPR-anordningen 10 sitt lagrede program. Tiden på klokkefremviseren 18 holdes, mens dens interne tidsholdende registere i anordningen fortsetter opp-datering og tidsurfremviseren 20 nullstilles. Deretter viser tidsurfremviseren 20 den løpende tid. Lampene 41, 42, 43 og 44 tennes så i rekkefølge.

Hvis offerets luftvei blokkeres og redningshjelperen aktiverer blokkert luftveibryteren 33, tennes lampene 45, 46, 47 og 48 i rekkefølge. Når pulsbryteren 34 aktiveres, tennes kontroller halspulsårepulslampen 49, og når brystkompresjonsbryteren 36 aktiveres, tennes start hjertekompresjonslampen 50. Aktivering av stoppbryteren 39 avslutter programmet og

slukker samtlige lamper. Deretter går tidsurfremviseren 20 til utkoblet tilstand og klokkefremviseren 18 viser reell tid. Hvis hold/fortsett-bryteren 38 aktiveres en gang,

settes CPR-anordningen i en ledig modus og forblir der inntil hold/fortsett-bryteren 38 på ny aktiveres eller inntil en av startbryterne 31 og 32 aktiveres. Hvis hold/fortsett-bryteren 38 aktiveres en andre gang, kommer CPR-anordningen 10 ut av sin ledigmodus og CPR-programmet gjenopptas ved det trinnet ved hvilket hold/fortsett-bryteren 38 først ble aktivert.

Starting av programmt ved nedtrykking av enten bryteren 31

eller 32 plasserer CPR-anordningen i en enkelt-redningshjelper eller "en-manns" modus. Hvis to-redningshjelperbryteren 37 nedtrykkes når som helst under operasjon av anordningen 10,

går anordningen 10 inn i sin to-redningshjelper eller to-manns modus. Nedtrykning av bryteren 37 en andre gang frigjør bryteren 37 eller slår den av, og anordningen 10 går tilbake til sin en-redningshjelpermodus.

Figur 3 er et blokkskjema over den syntetisk stemme CPR-trener/ suffløranordningen 10. Denne anordning 10 har en mikro-datamaskin 52 med et leselager ROM i hvilket lades et operasjons-program for aktivering av de forskjellig lamper og for tilveie-bringelse av syntetisk taleuttrykk som tilsvarer protokollen for kardio-pulmonar gjenopplivning. En quartsoscillator 54 tilveiebringer tidsklokke eller synkroniseringspulser til mikrodatamaskinen 52. Et første skiftregister/drivenhet 56

og et andre skiftregister/drivenhet 58 har hver innganger forbundet med mikrodatamaskinen 52, og har utgangsbusser forbundet respektivt til å drive klokkefremviseren 18 og tidsutfremviseren 20. En omvekslerdekodergrensesnittkrets 60 har innganger forbundet med de respektive bryterne, F, S, 31, 32, 33, 34, 35, 36,

38 og 39, og har et utgang koblet gjennom en omvekslerdatabuss

62 til en inngang hos mikrodatamaskinen 52. To-redningshjelper bryteren 3 7 er forbundet direkte med en inngang på mikrodatamaskinen 52.

En lampedekoder/drivenhet 64 har en styrepulsinngang koblet

til mikrodatamaskinen 52 og en datainngangsport koblet til en lampedatabuss 6 6 som løper fra mikrodatamaskinen 52. Denne lampedekoder/drivenhetgrensesnittenhet 64 har utganger for å drive lampene 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 38, 39, 33L, 34L, 35L og 36L. Voksen startbryteren 31 og barn startbryteren 32 er respektive koblet til S og R-inngangene på en SR-vippe 68, hvis ikke-invertert utgang Q-^og invert utgang

Q2mater strøm til voksen startlampen 31L og barn startlampen 32L. Vippen 68 sikrer at den riktige lampen 31L eller 32L tennes for å indikere den spesielle modus, d.v.s. voksenmodusen eller barnmodusen, hvilken er blitt valgt ved hjelp av bryterne 31 og 32. To-redningshjelperlampen 37L tennes som følge av en utmatning fra mikrodatamaskinen 52.

Mikrodatamaskinen 52 tilveiebringer taleadressedata gjennom en taleadressebuss 70 til en talelagerenhet 72, fortrinnsvis dannet som et programmerbart leselager. Talelageret 72, ved respektive adresser i dette, lagrer digitalisert data som tilsvarer uttrykkene Pl til P34 som er opplistet på den vedlagte tabell. Taledata kommer fra talelageret 72 via en taledatabuss 74 til en talesyntetisator 76 som i sin tur tilveiebringer et analogt stemme-frekvensutgangssignal gjennom et lavpassfilter 78 til en audioforsterker 80. Sistnevnte har sin utgang koblet til høytaleren 22 og til øretelefonkontakten 26. Slik det skjematisk er vist i denne tegning, har audioforsterkeren 80 sin forsterkning styrt av volumkontrollen 24, her anbragt som en variabel motstand.

Talesyntetisatoren har synkroniseringspuls og tilbakestillings-innganger koblet til mikrodatamaskinens 52 utganger og har en opptattutgang for å tilveiebringe tilbakekoblingssignaler til mikrodatamaskinen 52.

CPR-trener/suffløranordningen 10 kan valgfritt være forsynt med pulsmonitor/tachycardia (abnormt hurtig hjerteaksjon) detektorkrets 82 koblet til mikrodatamaskinen 52. Denne detektorkrets 82 har en inngang koblet til avfølerkontakten 28 og forsyner mikrodatamaskinen 52 med indikasjon om at offeret ikke har noen puls, offeret har en normalpuls, eller at offerets puls løper løpsk, indikerende fibrilering eller tachycardia. Lageret ROM

i mikrodatamaskinen 52 vil innbefatte en ytterligere rutine for å alarmere redningshjelperen om en tachycardia-tilstand,

og talelageret 72 kunne innbefatte tilsvarende uttrykk for å instruere redningshjelperen til å håndtere tachycardia-tilstanden. Av hensyn til den etterfølgende beskrivelse, er den valgfrie detektorkretsen 82 blitt utelatt, men kunne lett vært innbefattet i utførelsesformen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Operasjonen av anordningen 10 ifølge oppfinnelsen kan forklares med henvisning til flytdiagrammet i fig. 4. I det flytdiagrammet fremkommer referansebetegnelsen Pl til P34, sammen med høy-talersymbolet på diagrammet, i det hver betegner et spesielt uttrykk som skal kunngjøres, som opplistet i tabellen. De åpne sirkler angir at en spesiell lampe skal tennes, og de mørke sirkler angir at en knapp skal kontrolleres for aktivering. En trekant angir at en forsinkelse av det angitte antall

sekunder observeres.

Hvis enten bryteren 31 eller bryteren 32 aktiveres, fryses klokkefremviseren 18, tidsuret 20 startes og etabler ikke-reak-sjonlampen 41 tennes. Uttrykkene Pl og P2 kunnfjøres, med passende forsinkelser som etterfølger hver, hvoretter åpen luftveilampen 42 tennes. Deretter kunngjøres uttrykket P3 etterfulgt av en kort forsinkelse hvoretter lampen 43 tennes. Deretter blir uttrykkene P3 og P5 kunngjort, med respektiv passende forsinkelser etter disse. Hvis stoppbryteren 39 er blitt nedtrykket (valgtrinn (1)), stopper programmet. Hvis bryteren 39 ikke er blitt aktivert, aktiveres lampen 44, hvoretter uttrykkene P6, P7 og P8 kunngjøres. Disse er adskilt med 5 sekunders intervaller, med et 3 sekunders intervall som etterfølger uttrykket P8. Hvis blokkert luftveibryteren 33

er blitt aktivert (valgtrinn (2)), går programmet til en blokkert

luftveirutine, mens den ellers fortsetter til en redningspustingsrutine.

Ved blokkert luftveirutinen kunngjøres uttrykket P9, fulgt

av en 3 sekunders forsinkelse. Deretter tennes ryggslaglampen 45, og uttrykket P10 kunngjøres, fulgt av en 7 sekunders forsinkelse. Deretter avsøkes barn startbryteren 32, og hvis den er blitt aktivert (valgtrinn (3)), tennes lampen 46, uttrykket P13 kunngjøres, etterfulgt av en 7 sekunders forsinkelse, lampen 47 tennes, og uttrykket P14 kunngjøres.

Hvis barn startbryteren 32 ikke er blitt aktivert, tennes lampen 46, uttrykket Pil kunngjøres etterfulgt av en 7 sekunders forsinkelse, lampen 47 tennes, og uttrykket P12 kunngjøres. Etter kunngjøring av enten uttrykket P12 eller P14, er det

en 4 sekunders forsinkelse, hvoretter forsøk å ventilere-lampen 48 tennes. Deretter kunngjøres uttrykket P15, etterfulgt av en 3 sekunders forsinkelse, og uttrykket P16 kunngjøres, etterfulgt av en 3 sekunders forsinkelse. Etter dette avsøkes pulsbryteren 34. Hvis pulsbryteren 34 ikke er blitt aktivert (valgtrinn (4)),. gjentas rutinen, begynnende med tenning av lampe 45. Hvis pulsbryter 34 imidlertid ikke er blitt aktivert, eller hvis blokkert luftveibryteren 33 ikke er blitt aktivert, begynnes en kontroller pulsrutine. Her tennes lampen 49, uttrykket P17 kunngjøres, etterfulgt av en 7 sekunders forsinkelse, uttrykket P18 kunngjøres 2 ganger, etterfulgt av en 3 sekunders forsinkelse, og rutinen avsøker så for å se hvorvidt redningspustingsbryteren 35 er blitt aktivert (valgtrinn (5)). Hvis så, følger programmet en redningspustingsrutine. Ellers går programmet videre til en CPR-rutine. Redningspusterutinen omfatter en voksenrutine og en barnrutine. Hvis barnrutine-bryteren er blitt aktivert (valgtrinn (6)), følges barnrutinen, mens voksenrutinen ellers følges.

I barnrutinen, kunngjøres uttrykket P19, og uttrykkene P20 og P21 kunngjøres vekselvis 10 ganger. Det skal bemerkes at uttrykket P20 er en metronom "tikke" lyd, eller et støtsignal eller annen tidslyd kunne erstatte denne, hvis ønskelig. Deretter kunngjøres uttrykkene i rekkefølgen P22, P21, P23 og P21. Uttrykkene P20, P21, P22 og P23 gjentas et antall ganger, og programmet avsøker så brystkompresjonsbryteren 36 (valgtrinn (7B)). Under voksenredningspusterutinen, kunngjøres uttrykket P19v, fulgt av seks gjentagelser av uttrykk P20 etterfulgt av uttrykket P21. Deretter kunngjøres uttrykket P22, fulgt av uttrykk P21, uttrykk P23 fulgt av uttrykket P21, 10 repitisjoner av uttrykket P20 fulgt av uttrykket P21, deretter uttrykket P22, fulgt av uttrykket P21, uttrykket P23 fulgt av uttrykket P21, og 10 repitisjoner av uttrykket P20 fulgt av uttrykket P21. Deretter avsøkes brystkompresjonsbryteren 36 (valgtrinn (7V)). Hvis bryteren 36 ikke er blitt aktivert (trinn (7V) eller (7B)), blir redningspustingsrutinene gjentatt. Hvis imidlertid brystkompresjonsbryteren 36 er blitt aktivert, påbegynnes en brystkompresjonsrutine. Hvis redningspustingsbryteren 35 ikke er blitt aktivert (valgtrinn (5)),

går programmet frem til et valgtrinn (8) for å kontrollere hvorvidt blokkert luftveibryteren 33 var den siste bryteren som ble aktivert. Hvis ikke kunngjøres uttrykket P9 etterfulgt av et 5 sekunders intervall. Ellers begynner brystkompresjons-rutinen øyeblikkelig, ved tenning av brystkompresjonslampen 36L. Deretter avsøkes to-redningshjelperbryteren 37 og barnstartbryteren 36, som angitt ved valgtrinnene (9) og (10).

Hvis to-redningshjelperbryteren 37 er blitt aktivert, fortsetter programmet langs en to-redningshjelperrutine 2R. Hvis ikke, avsøkes barn startbryteren 32 (trinn (10)), og hvis aktivert går programmet videre langs en barnrutine BARN, ellers langs en en-redningshjelper, voksenrutine VOKSEN.

I barnrutinen kunngjøres uttrykkene P31 og P33. Deretter kunngjøres uttrykkene P30, P31, P24 og P33. Hvis stoppbryteren 39 (valgtrinn (11)), ikke er blitt aktivert, gjentas uttrykkene P30, P31, P24 og P33. Disse fire uttrykk kunngjøres gjentatte ganger inntil stoppbryteren 39 aktiveres.

I to-redningshjelperrutinen 2R, kunngjøres uttrykket P24, etterfulgt av uttrykket P25 og uttrykket P26. Deretter kunn-gjøres uttrykket P29 12 ganger, etterfulgt av uttrykket P30,

en 3 sekunders forsinkelse, og uttrykket P 24. Deretter

gjentas uttrykket P29 48 ganger. I voksenrutinen VOKSEN

I voksenrutinene VOKSEN, kunngjøres uttrykket P24 etterfulgt

av uttrykkene P25, P26, P27 og P28. Sistnevnte etterfølges av en 5 sekunders forsinkelse, hvoretter uttrykkene P24, P27,

P28 og 5 sekunders-pausen gjentas tre ganger. Deretter kunngjøres uttrykket P30, fulgt av en 7 sekunders forsinkelse. Deretter kunngjøres uttrykket P28, fulgt av en 5 sekunders forsinkelse. Etter det gjentas uttrykket P24, uttrykket P27, uttrykket P28 og en 5 sekunders forsinkelse 16 ganger. Etter den sisten repitisjoner avsøker rutinene stoppbryteren 39 (valgtrinn (13)) og hvis den ikke er blitt aktivert, gjentar rutinene på ny trinnene som begynner ved kunngjøringen av uttrykk P30, fulgt av en 7 sekunders forsinkelse, uttrykket P28 fulgt av en 5 sekunders forsinkelse og de 16 gjentagelsene av uttrykket P24, uttrykket P27 og uttrykket P28.

Hvis to-redningshjelperbryteren 37 aktiveres etter begynnelsen av voksenrutinene VOKSEN, blir.en bruddrutine fulgt som generelt angitt med de stiplede linjer. D.v.s., uttrykket P20 kunngjøres 9 ganger (d.v.s. det er 9 "tikk") hvoretter uttrykket P34 kunngjøres ("et hurtig pust"). Deretter følger to-rednings-hjelperrutinene 2R begynnende med uttrykket P29.

Hvis offeret 12 gjenopptar hjerteslag og åndedrett, aktiveres stoppbryteren 39 av redningshjelperen, hvorved programmet stoppes og klokkefremviseren 18 påny fremviser den reelle tid. Hold/fortsett-aktivatoren 38 kan med fordel anvendes eksempelvis under CPR-trening. denne bryter 38 stopper programmet når den aktiveres, og når den aktiveres på ny begynner programmet hvor det ble sluppet. Hvis således en instruktør ønsker eksempelvis å korrigere stillingen av den trenendes hånd på offerets hals eller å demonstrere hvorledes fire hurtige slag skal admini-streres, vil hold/fortsett-bryteren 38 bli aktivert. Dette vil gi instruktøren muligheten til å demonstrere den riktige teknikk. Når så instruktøren har avsluttet, aktiveres hold/ fortsett-bryteren 38 på ny, og den trenende redningshjelperen kan gjenoppta sin rolle i en simulert cardio-pulmonar gjenoppliv-

ning.

Det skal forstås at prinsippene ved denne oppfinnelse, d.v.s. den interaktive anvendelsen av syntetisk tale og sekvensmessig betjente lysfremvisere, med fordel kan anvendes ved trening og sufflering av mange kunnskaper i tillegg til kardio-pulmonar gjenopplivning. Eksempelvis kunne den foreliggende oppfinnelse med fordel anvendes på en interaktiv anordning for anvendelse ved flyvningsinstruksjon for en person som søker etter å oppnå et privat flyversertifikat, eller kunne eksempelvis anvendes av militært reservepersonell for å tilveiebringe sufflering og/eller instruksjoner for betjeningen av en tank eller annet komplisert våpensystem som krever en høy grad av kunnskap,

men hvilken kunnskap anvendes heller sjelden.

Det skal forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til den beskrevne utførelsesform, og at mange modifikasjoner og varia-sjoner av denne ville være nærliggende for fagfolk uten å avvike fra oppfinnelsens omfang og ide som angitt i de etter-følgende patentkrav.

Claims (7)

1. Interaktiv trener/suffløranordning for trening og/eller sufflering av en menneskelig operatør i en komplisert teknikk som inneholder en flerhet av sekvenser, karakterisert ved en flerhet av velgere som manuelt er aktiverbare ved hjelp av nevnte menneskelige operatør,, i det hver av nevnte velgere er tilknyttet en spesiell av nevnte sekvenser, behandlingsmidler innbefattende inngangsmidler som reagerer på nevnte manuelt aktiverbare velgere, lagermidler for å lagre et program som er relatert til nevnte teknikk hvor nevnte menneskelige operatør som samvirker med anordningen skal opp-trenes og/eller suffleres, i det nevnte program inneholder nevnte sekvenser, i det valget av sekvensene i nevnte program bestemmes som svar på aktiveringen av nevnte velgere, og en taleadresseutgang som tilveiebringer talekommandoer ifølge nevnte program, koblingsmidler som har innganger forbundet med nevnte velgere og en utgang forbundet med nevnte behandlingsmidler for iverk-settelse av de respektive sekvenser som reaksjon på den manuelle aktivering av de tilhørende av nevnte velgere, og syntetisk talegeneratormiddel som tilveiebringer hørbare stemmesuffleringer og andre passende lydsuffleringer til nevnte operatør som svar på nevnte talekommandoer fra taleadresseutgangen for å lede nevnte operatør gjennom trinnene for nevnte teknikk.

2. Interaktiv trener/suffløranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte syntetiske talegeneratormiddel innbefatter talelagermiddel som har en inngang koblet til å motta nevnte talekommandoer fra nevnte taleadresseutgang og en utgang som tilveiebringer taledata og omdanner disse til et analogt stemme-frekvenssignal, og audiomidler som omdanner nevnte analoge stemme-frekvenssignal til akkustisk form som nevnte stemmesuffleringer.

3. Interaktiv trener/suffløranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte koblingsmidler innbefatter en omvekslerdekodergrensesnittkrets som innganger koblet til respektive velgere og en utgang, og en omvekslerdatabuss som kobler nevnte omvekslerdekodergrensesnittkrets-utgang til en inngang på nevnte behandlingsmidler.

4. Interaktiv trener/suffløranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte anordning dessuten omfatter lysutsendende midler eller visuelle fremvisermidler tilknyttet de respektive av nevnte velgere, og nevnte data-behandlingsmiddel omfatter drivorgan for å tenne de respektive av nevnte lysutsendende midler eller visuelle fremvisermidler når nevnte sekvenser av programmet dirigerer operatøren til å aktivere en tilhørende velger.

5. Interaktiv trener/suffløranordning som angitt i krav 2, karakterisert ved ytterligere å omfatte et hus som innbefatter et frontpanel på hvilket nevnte velgere er plassert, og angivelser på nevnte frontpanel som oppstiller det ene eller flere foreskrevne trinn for hver sekvens som operatøren skal utføre, og grafisk dirigerer operatøren til den velgeren som skal aktiveres for å tilveiebringe den neste suksessive sekvensen når nevnte forutbestemte trinn er blitt fullført.

6. Interaktiv trener/suffløranordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte anordning er av tilstrekkelig liten størrelse og lett vekt til å være bærbar i hånden og inneholder en intern batteristrømtilførsel.

7. Interaktiv trener/suffløranordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte anordning innbefatter en hjerteslagpulsavføler, hvis utmatning tilføres nevnte inngangsmidler for å endre sekvensene i nevnte lagrede program som svar på hjertepuls-endringer hos en skadet person.