NO850596L - Adsorpsjonsmiddel for bruk ved fremstilling av en 195 m au-holdig vaeske - Google Patents

Adsorpsjonsmiddel for bruk ved fremstilling av en 195 m au-holdig vaeske

Info

Publication number
NO850596L
NO850596L NO850596A NO850596A NO850596L NO 850596 L NO850596 L NO 850596L NO 850596 A NO850596 A NO 850596A NO 850596 A NO850596 A NO 850596A NO 850596 L NO850596 L NO 850596L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
approx
adsorbent
generator
sulphide
mercury
Prior art date
Application number
NO850596A
Other languages
English (en)
Inventor
Karel Jan Panek
Original Assignee
Byk Mallinckrodt Cil Bv
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Publication of NO850596L publication Critical patent/NO850596L/no
Application filed by Byk Mallinckrodt Cil Bv filed Critical Byk Mallinckrodt Cil Bv

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G21NUCLEAR PHYSICS; NUCLEAR ENGINEERING
    • G21GCONVERSION OF CHEMICAL ELEMENTS; RADIOACTIVE SOURCES
    • G21G1/00Arrangements for converting chemical elements by electromagnetic radiation, corpuscular radiation or particle bombardment, e.g. producing radioactive isotopes
    • G21G1/0005Isotope delivery systems
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61BDIAGNOSIS; SURGERY; IDENTIFICATION
    • A61B5/00Measuring for diagnostic purposes; Identification of persons
    • A61B5/02Detecting, measuring or recording pulse, heart rate, blood pressure or blood flow; Combined pulse/heart-rate/blood pressure determination; Evaluating a cardiovascular condition not otherwise provided for, e.g. using combinations of techniques provided for in this group with electrocardiography or electroauscultation; Heart catheters for measuring blood pressure
    • A61B5/026Measuring blood flow
    • A61B5/0275Measuring blood flow using tracers, e.g. dye dilution
    • A61B5/02755Radioactive tracers
    • GPHYSICS
    • G21NUCLEAR PHYSICS; NUCLEAR ENGINEERING
    • G21GCONVERSION OF CHEMICAL ELEMENTS; RADIOACTIVE SOURCES
    • G21G1/00Arrangements for converting chemical elements by electromagnetic radiation, corpuscular radiation or particle bombardment, e.g. producing radioactive isotopes
    • G21G1/04Arrangements for converting chemical elements by electromagnetic radiation, corpuscular radiation or particle bombardment, e.g. producing radioactive isotopes outside nuclear reactors or particle accelerators
    • GPHYSICS
    • G21NUCLEAR PHYSICS; NUCLEAR ENGINEERING
    • G21GCONVERSION OF CHEMICAL ELEMENTS; RADIOACTIVE SOURCES
    • G21G1/00Arrangements for converting chemical elements by electromagnetic radiation, corpuscular radiation or particle bombardment, e.g. producing radioactive isotopes
    • G21G1/001Recovery of specific isotopes from irradiated targets
    • G21G2001/0094Other isotopes not provided for in the groups listed above

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • High Energy & Nuclear Physics (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Medical Informatics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Surgery (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Physiology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)
  • Investigating Or Analysing Biological Materials (AREA)
  • Treatment Of Liquids With Adsorbents In General (AREA)
  • Hydrogenated Pyridines (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et adsorpsjonsmiddel for bruk ved fremstilling av en "^^<m>Au-holdig væske.
Ved en slik bruk blir 19 5mHg adsorbertpå et adsorpsjons-
middel hvoretter man eluerer datter-radioisotopen ^^<m>Au-
fra adsorpsjonsmiddelet. Foreliggende oppfinnelse kan benyttes i forbindelse med radiodignostisk undersøkelse under anven-deise av en<195m>Au-holdig væske og i forbindelse med en radioisotop-generator som kan fremstille en Au-holdig I væske.
Radioisotoper benyttes ofte i medisinen for diagnostiske formål. En radioisotop som ofte brukes for dia-99m gnostiske formål så som diagnostisk undersøkelse erTc,
0 Om vanligvis i form av et perteknat. " Tc er en nyttig radioisotop for diagnostisk undersøkelse siden den utsender gammastråler på et passende energinivå og i tilstrekkelig mengde til at vanlig benyttede deteksjonsstråler som gamma kameraer kan utnyttes med maksimal effektivitet.
For disse formål er imidlertid de relativt la-
nge halv-liv for 99<m>Tc, ca. 6 timer, uhensiktsmessig siden det radioaktive "<m>Tc-materialet forblir i sirkulasjon i le-gemet i relativ lang tid. Følgelig er ikke en umiddelbar gjentakelse av en bestemt, diagnostisk undersøkelse mulig. Videre har de relativt lange halv-liv hos 9 9mTc en negativ innflytelse på strålingsbelastningen, d.v.s. at den totale mengden stråling som pasienten som undersøkes utsettes for, er
relativt stor.
Q Qrri
Spesielt er ^ Tc mindre anvendelig for kardio-logisk undersøkelse på grunn av det relativt lange halv-liv. F.eks. kreves en radioisotop med et relativ kort halv-liv
for å vurdere bevegelse i ventrikkel-veggene i hjertet og utføre kvantitive målinger av hjertet, så som beregninger av utstøtningsfraksjon og bestemmelse av størrelsen av anasto-moser.
Derfor vil en radioisotop med et halv-liv på mellom f.eks. H og ^5 sekunder være av stor betydning for radiodiagnostisk undersøkelse og spesielt i kardiologiske undersøkelser. En radioisotop som har et så kort halv-liv kan selvsagt ikke transporteres over større avstander, og må derfor fremstilles omtrent på samme sted hvor den skal brukes. Det er derfor åpenbart nødvendig å sette strenge krav med hensyn til fremstillingsmåten for et slikt radioisotop, siden bare en meget.enkel og rask fremstilling, fortrinnsvis fra en isotop generator, kan utføres i et hospital eller et klinisk laboratorium for effektivt å fremstille et slikt radioisotop med et relativt kort halv-liv med minimale stråling skomplikasj oner .
En av de mange mulige radioisotoper, radioiso-lQSm
topen Au vil åpenbart være meget passende for de oven-nevnte formål siden<19>5mAu bare utsender gamma stråler, og de utsendte stråler er av passende energi (ca. 26l KeV), og strålene som utsendes er i tilstrekkelig mengde til å tillate observasjon med passende deteksjonsutstyr så som gamma kamera. Videre er halv-livet av 19 ^ 5mAu bare ca. 30,6 sekunder.
<1>^^<m>Au radioisotopen dannes som et nedbrytnings-produkt fra foreldre isotopen 19' 5mHg med et halv-liv på ca. 40 timer som er tilstrekkelig varighet for praktisk bruk. Foreldreisotopen kan fremstilles i en syklotron ved å bestråle 197'Au med protoner og deretter isolere foreldreisotopen fra det bestrålte materialet.
Y. Yano (Radiopharmaceuticals, Ed. Subramanian et al., Soc. Mucl.-Medic. Inc., N.Y. 1975, side 236-2.^5),.' frem -
195m 19Sm
holder at fremstilling av -, J Au fra J Hg var under undersøk-else og at en skilling av foreldreisotopen og datterisotopen
ved hjelp av en ionebytter var studert. I mellomtiden har imidlertid ingen rapportert at noen har lykkes i en på til-fredstillende måte å få denne radioisotopen som synes å passe godt for visse radiodiagnostiske undersøkelser. Videre antyder den overnevnte artikkel bruken av en ionebytter for å skille<1>^^<m>Hg foreldreisotopen fra<1>^^<m>Au radioisotopen.
En ioneutbytter oppfattes vanligvis som en harpiks, f.eks. en sulfonert fenolformaldehydharpiks eller en fenolformaldehydharpiks med andre funksjonelle grupper. Men disse harpikser
i eller kopolymerisater vil være mindre gunstige som adsorpsjons-195m
middel for Hg foreldreisotopen siden deres absorberende evne overfor kvikksølvioner vanligvis ikke skiller seg vesentlig fra den absorberende evne overfor gull ioner, og, i tillegg, er bestrålingsstabiliteten vanligvis meget lav. Videre inneholder ofte disse harpikser monomerer eller andre forbindelser med lav molekylvekt som kan kontaminere eluatet når man eluerer med hensyn på datterisotopen. På grunn av det relativt korte halv-liv hos datterisotopen, er en eventuell rensing av eluatet praktisk talt umulig.
I overensstemmelse med en side ved den foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en fremgangsmåte for å fremstille en 19 J 5mAu-holdig væske på en enkel og effektiv måte ved å absorbere ^^^<m>Hg på et passende ad sorpsjonsmiddel og deretter
19Sm
eluere datterisotopen Au fra adsorpsjonsmiddelet med passende elueringsmiddel, hvor adsorpsjonsmiddelet består i av et kvikksølvionbindende materiale med en større adsorysjons-affinitet overfor kvikksølvioner enn ovenfor gullioner. Ved en annen side i følge foreliggende oppfinnelse frembringes en radioisotopgenerator som er i stand til å frembringe 19 y SmAu holdig væske hvor generatoren omfatter et ad sorpsjonsmiddel som består av et kvikksølvion-bindende materiale med en større adsorpsjonsevne overfor kvikksølv-ioner enn overfor gull-ioner.
Fremgangsmåten for å 'fremstille en<19c5m>Au-holdig væske og radioisotopgeneratoren som er i stand til å frem-195m
bringe en Au-holdig væske i overensstemmelse med oppfinnelsen, benyttes fortrinnsvis sammen med fremgangsmåten %fo„r å utføre radiodiagnostiske undersøkelser i varmblodige dyr, så som mennesker, og spesielt i undersøkelse av hjertet hos dyret.
Andre potensielle bruksmåter for den 19 y 5mAu-holdige væske er
i studier av perifere, arteriell blodforsyning så som arterielle strømningsstudier i nyrene, arterielle strømningsstudier i hjernen og lignende. En annen side ved den foreliggende oppfinnelse er således en fremgangsmåte for å utføre en radiodiagnostisk undersøkelse under anvendelse av en<1>95mAu-holdig væske og fremgangsmåten består i at man tilfører til dyret den 195mAu-holdige væske og overvåker radioaktiviteten som utsendes fra dyret i et ønsket område så som hjertet eller en del av dette,
I tegningen, er fig. 1 et tverrsnitt av en radioisotopgenerator som spesielt passer for fremstilling av 195m ...
Au-holdig væske og fig. 2 viser typen data som kan til-195m
veiebringes ved å tilføreen Au-holdig væske til et dyr.
Som nevnt ovenfor, benytter fremgangsmåten for fremstilling av generatoren i følge oppfinnelsen et adsorpsjonsmiddel som består av et kvikksølvion-bindende materiale som erkarakterisert vedat det har en sterkere adsorpsjonsevne overfor kvikksølvioner enn overfor gullioner. Denne karakterist-iske egenskap ved adsorpsjonsmiddelet kan tilveiebringes av en rekke kvikksølvionbindende materialer som finnes i materialet . Passende kvikksølvion-bindende materialer kan være organiske eller uorganiske og omfatte aktivt kull, sølv, hydrert mangan dioksyd, sulfider av metaller med atomvekt på
minst 25, så som sink sulfid, jern sulfid, mangan sulfid, zir-konium sulfid og sølv sulfid.og kvikksølv kompleksdannende eller gelate .forbindelser så som de som inneholder thio-, amino-, hydroksy, carbomat, dithiocarbomat, xanthate eller carboksy funksjoner i en slutt stilling, d.v.s. som en avsluttende funksjonell gruppe i forbindelsen.
Mens alle de oven-nevnte kvikksølvion-bindende materialer virker tilfredsstillende når det gjelder å tilveiebringe adsorpsjonsmidler som har en større adsorpsjonsaffinitet ovenfor kvikksølvioner enn ovenfor gullioner, kan noen av materialene, når de benyttes alene, være ugunstige med hensyn til andre egenskaper så som mekaniske og strømningsegens^kaper som er ønskelige for å få adsorpsjonsmiddelet til effektivt å absorbere 195m Hg og tillate eluenng av 195 J IT1 Au.
F.eks. har noen av de oven-nevnte kvikksølvion-bindende materialer så som sølv, hydrert mangan dioksyd og metallsulfider en adsorpsjonsevne som, under passende omstendig-heter, gir en utmerket skilling mellom kvikksølv og gullioner, men deres normale struktur og mekansike egenskaper så som pakkede strømningsegenskaper kan være utilstrekkelig for effektiv fremstilling av en 1. 95mAu-holdig væske fra absorbert<195m>Hg når disse materialer benyttes som eneste adsorpsjonsmiddel. Følgelig er det foretrukket at det kvikksølvion-bindende materialet i adsorpsjonsmiddelet kan benyttes sammen med et passende underlagsmateriale. Det kvikksølvion-bindende materialet kan brukes sammen med et underlagsmateriale, f.eks.
som en fysisk blanding så som blanding av finfordelte, faste partikler, som et fyllmateriale i underlagsmaterialet, som et overflatebelegg på underlagsmaterialet eller kjemisk bundet til underlagsmaterialet. Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, er underlagsmaterialet generelt i stand til å bidra til adsorpsjon av kvikksølvioner og til fraskilling av kvikksølvioner fra gullioner. Aktivt kull er et eksempel på underlagsmateriale som er i stand til å bidra til adsorpsjon av kvikksølvioner og til skilling av kvikksølvioner og gullioner siden dette materialet virker som et kvikksølvionbindende materiale. Andre passende underlagsmaterialer kan velges fra en rekke, vanligvis faste, stort sett organsike og uorgansike materialer som ikke er giftige, er kjemisk og strålingsmessig stabile og som har mekaniske egenskaper som gir god pakking og stemningskara-kteristikk på væskene som går gjennom materialet. Vanligvis er slike underlagsmaterialer i partikkelform og vanligvis er de meget finfordelte. Selv om størrelsen på partiklene i underlagsmaterialet kan variere betraktelig, er fortrinnsvis partiklene i området fra ca. 0,005 til ca. 1,0 mm. De samme krit-erier gjelder når det kvikksølvion-bindende materialet er den eneste komponent i adsorpsjonsmiddelet. Passende underlagsmaterialer for bruk i adsorpsjonsmiddelet omfatter silica gel, aluminiumoksyd, naturlige eller syntetiske stoffer som inneholder silicater så som aluminiumsilicat som hovedbestandd-el og aktivt kull. Vanligvis kan disse underlagsmaterialer kara-kteriseres som underlagsmaterialer av den porøse typen. Andre
passende underlagsmaterialer omfatter kommersielt tilgjengelig kromatografiske pakkingsmaterialer som kan være uregelmessige eller kuleformete materialer så som totalt eller overflatisk porøse, kontrollerte poreglasskuler og likeledes ikke porøse, faste, glasskuler, kapillarer og andre passende formede glass-objekter. Videre omfatter passende organiske underlagsmaterialer naturlige eller syntetiske polymerer eller kopolymerer så som styren eller kopolymerer av denne som har passende form og størrelse så som harpikskuler og kuleformete eller ujevnt formede granulater i porøs eller fast form. Silica gel, porøse glasskuler og faste glasskuler er spesielt foretrukkede underlagsmaterialer for den foreliggende oppfinnelse.
Adsorpsjonsmiddelet, enten det består av en eller flere kvikksølvion-bindende materialer alene eller sammen med et underlagsmateriale, bør fortrinnsvis være stabilt overfor bestråling og ha tilstrekkelig kjemisk stabilitet til at man ikke får noen forurensing av eluatet ved levering av adsorpsj onsmiddelet . Denne preferanse er basert på det forhold at datter radioisotopen, på grunn av dens relativt korte halv-liv, nødvendigvis må tilføres direkte til pasienten og kan ikke renses før tilførsel. Adsorpsjonsmiddler som i hovedsaken eller fullstendig er uorganiske, er foretrukkede adsorpsjons-195m
midler for Hg foreldre-isotopen, siden sannsynligheten for at adsorpsjonsmiddelet er stabilt overfor bestråling og ikke forurenser eluatet, er vanligvis større med uorganiske materialer enn med organiske materialer selv om et antall kjente, syntetiske polymerer og kopolymerer så som styren er relativt stabile overfor bestråling og kan tilveiebringes i relativ ren form.
Som nevnt foran, kan det kvikksølvion-bindende materialet og underlagsmaterialet føres sammen på forskjellige måter. En passende fremgangsmåte er å underkaste.partikler av underlagsmaterialet en overflatebehandling slik at partiklene utstyres med et kvikksølvion-bindende materiale på overflaten eller på innsiden av porene. Foretrukne kvikksølvion-bindene materialer i denne fremgangsmåten omfatter.,hydrert mangand-i-oksyd, sølv, og metallsulfider så som sinksulfid, zirconium-sulfid, cadmium-sulfid eller sølv-sulfid, spesielt når under lagsmaterialet er silica gel eller glass kuler. Den oven-nevnte fremgangsmåte for å behandle underlagsmaterialet kan benyttes ved behandlig av både uorganiske underlagsmaterialer og organiske underlagsmaterialer så som styren harpikser.
Mengden av kvikksølvion-bindende materiale i forhold til underlagsmaterialet i adsorpsjonsmiddellet er ikke kritisk men tilstrekkelig kvikksølvion-bindende materiale, må selvsagt tilføres til at en tilstrekkelig mengde kvikksølv-ioner absorberes. Når f.eks. silica gel behandles med sink-sulfid som kvikksølvion-bindende materiale, kan silica gelen omfatte ca. 0,1 til 20 mg, og fortrinnsvis ca 0,8-10 mg sink-sulfid pr. gram silica gel. Andre kvikksølvion-bindende materialer kan tilsettes underlagsmaterialet så som silica gel i omtrent samme måleandeler som sinksulfid for å frembringe tilfredsstillende adsorpsjonsmidler. Vanligvis bør mengden kvikksølvion-bindende'materiale som tilføres adsorpsjonsmiddelet til å absorbere minst ca. 10 mCi, og fortrinnsvis ca.
20 mCi, av 19 SmHg pr. gram adsorpsjonsmiddel.
En annen meget passende fremgangsmåte for å behandle et underlagsmateriale er å underkaste partiklene i materialet en overflatebehandling med en organisk forbindelse, som, på grunn av kjemisk reaksjon, bindes til eller forankres til overflaten av partiklene. Slike forbindelser for overfla-tebehandlig inneholder vanligvis forskjellige typer funksjon-eller grupper, fortrinnsvis (a) en forankringsgruppe som er i stand til å reagere med overflaten av partiklene på underlagsmaterialet, (b) en skillegruppe som frembringer en avstand fra overflaten av partiklene og (c) en eller flere sluttgrupper som gir adsorpsjonsmidlet en større affinitet overfor kvikk-sølvioner enn overfor gullioner. Fortrinnsvis er sluttgrup-pene i forbindelsene en kompelksdannende ligand. Ved behandling av underlagsmaterialene med forbindelsen, danner foran-kringsgruppen i forbindelsen kovalente bindinger med overflaten av partiklene i en kjemisk reaskjon som binder forbindelsen til overflaten av partiklene på underlagsmaterialet.
Kjemisk bundene eller forankrete grupper kan- ha thiol-, amino-, hydroksy, carbomat, dithiocarbomat, xanthate, eller carboksy sluttfunksjonelle grupper som kompleksdannende ligander, og disse grupper har en sterkere adsorpsjonsevne overfor kvikksølvioner enneoverfor gullioner, og slike funksjonelle grupper kan benyttes alene eller sammen med hverandre med et spesielt underlagsmateriale. Vanligvis vil antallet og komfigurasjonen på de funksjonelle sluttgrupper i forbindelsen bestemme evnen hos det behandlede underlagsmateriale til å absorbere kvikksølvioner overfor gullioner.
Andre kompleksdannende ligander som passer for
å binde kvikksølvioner i adsorpsjonsmiddelet er makrosykliske eller hetromakrosykliske ligander som kan. være forankret til overflaten av underlagsmaterialet enten direkte eller ved en skillegruppe. Slike forankrede, makrosykliske ligander, med ringer av passende størrelse til å passe til dimensjonene av kvikksølvionene som skal absorberes, kan ha en enkel ring, fortrinnsvis i et plan, for å danne et kompleks med kvikksølv, eller to eller flere plane ringer for å danne komplekser av sandwich typen eller det kan være polysykliske ligander som kan danne komplekser hvor kvikksølvionet er fullstendig inn-kapslet. Eksempler på slike passende makrosykliske, hetromakrosykliske eller polysykliske ligander, nemlig de med 14-18 leddede ringer som inneholder en eller mer 0-, S-, og/eller N-atomer er f.eks. sykliske polyetere, polyaminer, polythio-etere eller blandede donor makrosycler så som de som er beskrevet f.eks. av Christensen et al. i Science 174, 459 (1971) eller i Chem.Reviews 74, 351 (1974).
Noen av de oven-nevnte adsorpsjonsmidler med en forankret, terminal, kompleksdannende ligande, så som f.eks. kontrollert poreglass (CPG) med forankrede aminopropyl grupper, CPG med thiol grupper, CPG med dihydrolipoamid grupper, og noen andre er allerede kommersielt tilgjengelige. De adsorpsjonsmidler som ikke er lett tilgjengelige eller "skredder-sydde" adsorpsj onsmidler kan fremstilles på flere måter, f ..eks., på den måte som er beskrevet av Unger, "Chemical Surface Mo-dification og Porous Silica Adsorbents in Chromatography", Merck Kontakte.-2, 32 (1979) og av Leyden og Luttrell, "Pre-consentration of Trace Metals Using Chelating Groups Immobi-lized via Silyation", Anal. Chem.: 47 1612 (1975). Således kan f.eks. et adsorpsjonsmiddel som omfatter et silica gel, silikat eller CPG underlagsmateriale med forankret thiol- eller amino-funksjonelle sluttgrupper, fremstilles ved å behandle silica gel, silikat eller.glasspartikler med et silane som inneholder mercaptoalkyl- eller aminoalkyl-grupper, f.eks. ved å behandle partiklene med en silan forbindelse så som alkoksy-silan eller klor-silan og deretter omdanne silanol=Si-OH grup-pene på overflaten av de behandlede partikler til en =Si-0-Si-R kjede, hvor R er en mercaptoalkylgruppe eller en 3~(2-amino-ethylamino)propyl gruppe, som er fast bundet til overflaten
av partiklene ved en -Si- skillegruppe.
Selv om ikke porøse underlagsmaterialer med et høyt silicium oksyd innhold, f.eks. faste glasskuler, kan behandles på samme måte som beskrevet ovenfor for å tilveiebringe et absorpsjonsmiddel som inneholder forankrede, kompleksdannende ligander, har de vanligvis små overflater av slike faste partikler bare en relativ lav konsentrasjon av reaktive silanol grupper. Etter den ovenfor beskrevne behandling, får man derfor et produkt som inneholder et mindre antall forankrede kompleks-dannende ligander pr. overflateenhet. Følgelig kan det være mer vanskelig å fremstille et produkt med en adsorpsjons-kapasitet (adsorpsjonskapasiteten er proposjonal med antall tilgjengelige ligander) tilstrekkelig.til å fremstille et passende adsorpsjonsmiddel, spesielt når de veiebare mengder metaller så som kvikksølv, kan holdes tilbake på adsorpsjonsmiddelet.
For å fremstille et passende adsorpsjonsmiddel fra slike faste legemer så som glasskuler og lignende, kan al-ternative fremgangsmåter, slik som de som allerede er kjent som tynnfilmbelegningsteknikker benyttes med hell. Siden disse fremgangsmåter er basert på fysisk adherens mellom en film og overflaten av den belagte partikkel snarere enn på en kjemisk reaksjon mellom filmen og partikkelen, kan tynnfilmteknikker benyttes for alle typer faste partikler uavhengig av deres opp-hav, art eller sammensetning, og omfatte f.eks. granulerte organiske polymerer eller kopolymerer, harpikskuler og lign. og også andre underlagsmaterialer som er nevnt foran.... ^.
Tallrike eksempler på slike tynnfilm belegnings-teknikker er kjent deriblandt våkum fordampningsteknikker, spe sielt reaktiv katode forstøvning så som beskrevet av Perny Guy, Thin Solid Films 6/3 R-25-28 (1970) for belegging med tynnfilm
av metallsulfider. En alternativ fremgangsmåte for påføring av tynne lag av et ønsket stoff på faste legemer så som glasskuler, er den fremgangsmåte som er beskrevet av Halasz et al. Anal. Chem. 36, H78-II86 (1964). Den sistnevnte fremgangsmåte, som er meget enkel, har den ytterligere fordel at et
tynt .lag på en fast overflate kan fremstilles av materialer som ikke lett kan fordampes eller fordampes uten at strukturen forandres, så som ved dekomponering el. lign. Ved å arbeide
med stoffer som skal påføres enten i form av tørre pulvere eller i form av pulvere suspendert eller oppslemmet i et passende oppløsningsmiddel, med eller uten nærvær av et binde-materiale, er denne teknikken spesielt nyttig for belegging av faste legemer med tynne lag av ikke bare en enkel, absorberende substans så som f.eks. metall sulfider, hydrerte metalloksyder, metaller og lign. men er også spesielt gunstig for å frembringe tynne lag av organiske forbindelser, deriblanct forbindelser som inneholder en eller flere kompleksdannende ligander.
En ytterligere fordel ved den siste fremgangsmåten er at det er mulig å belegge faste legemer med sammen-satte, tynne lag, d.v.s. tynne lag som består av to eller flere stoffer eller forbindelser som er forskjellige i natur eller egenskaper. Således tillater f.eks. denne fremgangsmåten på-føring av ikke bare en enkel, kjemisk veldefinert forbindelse,
så som et metallsulfid eller et hydrert oksyd, men også påfør-
ing av blandinger av forskjellige stoffer i forskjellige an-deler. Følgelig.kan man få faste legemer med et tynt lag av f.eks en kombinasjon av flere metall sulfider, en kombinasjon av metallsulfider med f.eks. metalloksyder, hydrerte oksyder, hydrooksyder og lign. På tilsvarende måte er det mulig å kom-binere uorganiske materialer med organiske stoffer eller en rekke rene, organiske stoffer, deriblandt de som inneholder en eller flere kompleksdannende ligander. Derfor frembyr den-
ne fremgangsmåten et enormt antall mulige varianter for å fremstille det ønskete adsorpsj onsmiddelet, d.v.s. et adsorp.sj.ons-middel som har sterkere adsorpsjon overfor kvikksølvioner enn overfor gullioner.
Enda en annen fremgangsmåte for å fremstille faste legemer som er belagt med tynne filmer, som er spesielt enkel å utføre,-utnytter en langsom utfellingsreaksjon som re-sulterer i langsom påføring av et lite løselig eller uoppløse-lig reaksjonsprodukt på den faste overflate som er i direkte kontakt med reaksjonsblandingen. Denne fremgangsmåten som passer spesielt til påføring av tynne filmer og uorgansike stoffer så som metallsulfider, hydrerte oksyder, hydroksyder og lign,, kan utføres på tilsvarende måte som den fremgangsmåte i som er beskrevet f.eks. av Betenekov et al., Radiokhimiya 20/3 431-438 (1978).
For påføring av tynne filmer av f.eks. metallsulfider, kan den oven-nevnte fremgangsmåte benytte organiske, svovelholdige forbindelser som, når de oppløses i en oppløsning, langsomt kan dekomponere under spesifike betingelser og derfor bli en kilde til langsom utløsning av svovel, SH radikaler eller hydrogensulfid som kan reagere med passende metall som er tilstede i den samme oppløsning. Denne fremgangsmåte fører derfor til en langsom påføring av det spesielle, uoppløselige metallsulfid i form av et tynt lag på fast overflate, som på f.eks. glasskuler som er tilstede i eller suspendert i den samme oppløsning, for derved å frembringe det ønskede adsorpsj onsmiddelet.
Som nevnt foran, omfatter fremgangsmåten i følge 19 5m
oppfinnelsen for å fremstille en Au-holdig væske et trinn hvor man absorberer<19>5mHgforeldreisotopen på adsorpsjonsmiddelet. Foreldreisotopen<195m>Hg kan fremstilles på i og for seg kjent måte fra<1>97 Au ved å bestråle<197>Au med protoner i
195m
en cyclotron. Stort sett ren Hg kan isoleres fra det be-
l strålte materialet på kjent måte, f.eks. ved tørrdestillasjon.
Adsorpsjonen av<195m>H<g>på adsorpsjonsmiddelet kan utføres ved å bringe adsorpsjonsmiddelet i kontakt med en
195m oppløsning som inneholder Hg ioner og som har en pH på
ca. 1-10, og fortrinnsvis ca. 5-6. En slik oppløsning kan til-195m
veiebnnges ved å oppløse Hg 1 konsentrert syre, f.eks. salpetersyre, fortynne den resulterende oppløsning med uarui, og deretter å bringe oppløsningen til en pH på ca. 1-10 og fortrinnsvis til en pH på ca. 5~6. Ved å bringe adsorpsjons-
195m
middelet i kontakt med den J^ Hg ion-holdige oppløsning, ab-195m
sorberes Hg ionene og adsorpsjonsmiddelet belastes derfor
'... 195m
med radioaktivitet d.v.s...radioaktiv Hg hvorfra datter
. • 195m
radioisotopen Au kontinuerlig dannes ved naturlig nedbry-ting. Den dannede datterisotop kan fraskilles fra adsorpsjons-195m
middelet belastet med JJ Hg, ved en<f>remgangsmåte som er kjent som eluering, d.v.s. å vaske adsorpsjonsmiddelet med en passende væske hvor datter radioisotopen stort sett foreligger i ren
195m
form uten vesentlig forurensing med foreldreisotopen Hg. Avhengig av det spesielle adsorpsjonsmiddelet som benyttes,
vil vanligvis kapasiteten hos adsorpsjonsmiddelet overfor kvikk-sølv være i området fra ca. 1-50 mg pr. gram adsorpsjonsmiddel.
Por eluering av datter radioisotopen 195^ mAu fra det belastede adsorpsjonsmiddelet, kan en oppløsning av et gullion kompleksdannende middel benyttes. Gullioner kan elueres i gode utbytter ved å benytte oppløsninger som inneholder et amin, en aminosyre, eller en svovelforbindelse så som en organisk mer-captoforbindelse som gullion kompleksdannende middel. Foretrukne, gullion kompleksdannende midler omfatter thiosulfat, tris(hydroksymethyl)aminomethane, hippurate, glutathione, mer-captopropionyl glycine, thiomalate, thiosalicylate og rhodanide. Hvis ønsket, kan en mindre mengde fra ca. 0.00001 til ca.
0,0001 molar ikke radioaktivt gull, en såkalt gullhærer, også være tilstede i elueringsoppløsningen.
På grunn av det relativt korte halv-liv hos<195m>Au er det nødvendig å benytte det tilveiebrakte eluat så snart som mulig, f.eks. ved umiddelbar tilførsel av eluatet til pasientens legeme. Derfor må en farmasøytisk akseptabel oppløsning av det gullion-kompleksdannende middel vanligvis benyttes som elueringsmiddel.
Mens det er foretrukket at elueringsmiddelet som benyttes for å eluere adsorpsjonsmiddelet er vanndig, kan andre oppløsningmidler benyttes for å fremstille oppløsningen av det gullkompleks-dannende middel så lenge de ikke er skadelige for dyret som eluatet skal tilføres. Mengden gullkompleks-dannende middel i elueringsmiddelet antas ikke å væ^e kritisk sårende elueringsmiddelet er i stand til å eluere tilstrekkelig<1>^^<m>Au til det ønskede formål, men fortrinnsvis inneholder eluerings middelet ca. 0,0001 til ca. 0,2 mol, og fortrinnsvis fra ca. 0,001 til ca. 0,1 mol, av gullkompleksdannende middel pr., liter e lue r ing smidde 1-.-
I tillegg har fortrinnsvis elueringsmiddelet en pH fra ca. 5 til 7, er ikke giftig og isotonisk.
Fremgangsmåten i følge oppfinnelsen kan utføres best ved å benytte passende, utvalgte, kombinasjoner av adsorpsj onsmidler for 19 ^ SmHg foreldreisotopen, og eluermgsmidler for<195m>Au datter radioisotopen. Foretrukne kombinasjoner av adsorpsj onsmidler og elueringsmidler er gjengitt i tabell I, og de opplistede adsorpsjonsmidler er det nevnte, kvikksølvion-bindende materiale på et underlagsmateriale av silica gel, kontrollert poreglass, andre porøse underlagsmaterialer eller faste glasskuler.
Av de oven-nevnte kombinasjoner i tabell I, er kombinasjonen av et adsorpsjonsmiddel som inneholder sinksulfid og et elueringsmiddel som inneholder thiosulfat for tiden mest foretrukket. •• «•- -
Ved å eluere et adsorpsjonsmiddel som er belastet med<195m>Hg i overensstemmelse med oppfinnelsen, får man en 195m
Au-holdig væske som passer godt for radiodiagnostiske un-dersøkelser f.eks. undersøkelse i avvik i form og funksjon av indre organer så som hjertet i et dyr, og spesielt et varm-blodig dyr så som mennesket.
195m
Som nevnt foran, siden en Au radioisotop
har et halv-liv på bare ca. 30 sekunder, må- radioisotopen fremstilles stort sett på samme sted som den skal benyttes. En kjent innretning for å fremstille radioaktive forbindelser er
en radioisotop generator som f.eks. kan finnes i et hospital eller et klinisk laboratorium, og hvorfra man får en væske
som inneholder en datterradioisotop om nødvendig ved eluering fra foreldreisotopen som finnes i generatoren. Foreliggende oppfinnelse vedrører derfor også en spesiell type radioisotop
195m
generator hvor en Au holdig væske kan fremstilles, og generatoren består av en kolonne fylt med det ovenfor beskrevne
195m
adsorpsjonsmiddelet, hvor Hg kan absorberes og hvorfra 195m
Au deretter kan elueres. Kolonnen omfatter videre en mn-løpsåpning for elueringsmiddelet og et uttappingspunkt for eluatet. Når eluatet tilføres direkte til pasientens legeme, må stort sett hele generatorsystemet være sterilt.
Når man utfører eksperimenter med et antall radioisotopgeneratorer pakket med noen av de forannevnte adsorpsjonsmidler og belastet med<1>95mHg, er det påvist at med noen av de foran beskrevne adsorpsj onsmidler/ elueringsmiddel-kombinasjoner, fikk man lavere elueringsutbytte enn det man fikk i modelleks-perimentene under anvendelse av de samme kombinasjoner som de som er beskrevet i eksempel II i det etterfølgende. Der er og-så blitt påvist at, når dette observeres, kan slike forskjeller mellom elueringsutbyttet simulert i modell eksperimentet og elueringsutbyttet man får fra generatorer som benytter det faktiske foreldre-datter isotoppar være forårsaket av en rekke årsaker.
For å illustrere noen av de typiske situasjoner
og grunnene som forårsaker de observerte virkninger i elueringsutbyttet, kan to av de foran beskrevne adsorpsjonsmidler/elueringsmiddel-konsentrasjoner, nemlig et siliciumoksyd basert, underlagsmateriale modifisert med forankrede, thiol funksjonelle sluttgrupper sammen med thiosulfat som elueringsmiddel og sili-
ciumoksyd basert underlagsmateriale modifisert med et metallsulfid så som sinksulfid sammen med thio-sulfat som elueringsmiddel, benyttes., som representative eksempler for videre for-klaring. Første kombinasjonen illustrerer et generatorsystem hvor et faktisk lavere elueringsutbytte kan relateres til kva-liteten og egenskapene hos adsorpsjonsmiddelet. Når man benytter et adsorpsjonsmiddel som har meget stert adsorpsjon overfor kvikksølvioner, eller, med andre ord, meget sterk affinitet overfor kvikksølvioner, men som har en moderat affinitet overfor gullioner, kan man få en situasjon hvor et gull-, ion kompleksdannende elueringsmiddel må konkurrere med adsorpsj onsmiddelet for de dannede gullioner i generatoren for å gjøre ionene tilgjengelige for eluering. Slike konkurrerende prosesser eller konkurrerende reaksjoner vil naturligvis av-henge av de respektive affiniteter hos adsorpsjonsmiddelet og elueringsmiddelet overfor de dannede gullioner i generatoren. Resultatet av slike prosesser, uavhengig av deres kompleksitet, er, for dette formål, gitt av den generelle balanse mellom de respektive, konkurrerende reaksjoner, d.v.s., av fraksjonen av eluerbare gullioner d.v.s. elueringsutbyttet. Når den generelle balanse mer virker til adsorpsjonsmiddelets fordel, får man lavere elueringsutbytter. I motsatt fall, når den generelle balanse virker mer i favør av elueringsmiddelet, får man høyere
elueringsutbytter.
Det er nå blitt påvist at selv i negative situasjoner, d.v.s. når balansen konkurrerende prosesser favoriserer adsorpsjonsmiddelet mer, kan balansen ved passende behandling av generatorsystemet reverseres på en slik måte at de relativt lave elueringsutbyttene i høy grad kan forbedres. Slike behandlinger for å forbedre elueringsutbyttet kan f.eks. være en deaktivering av adsorpsjonsmiddelet, d.v.s.. en behandling hvor affiniteten hos adsorpsjonsmiddelet overfor gullioner undertrykkes i ønsket utstrekning, mens affiniteten overfor kvikksølv-ioner opprettholdes på et høyt nivå. Slike behandlinger kan omfatte omdanning av en del av f.eks. de thiol funksjonelle sluttgrupper til mindre reaktive grupper ved hjelp av..en.. eJLler flere passende kjemiske reaksjoner så som substitusjon, spalt-ning, kondensasjon og lignende. En spesiell nyttig behandling kan være oksydasjon hvor et antall kjente reaksjoner kan benyttes, f.eks. oksydasjon med jod, brom, krom(III)syre, permanganat eller andre-kjente oksyderingsmidler.
Når det er ønskelig å fjerne biprodukter av oksy-dasjonen så som f.eks. mangan dioksyd som skriver seg.fra behandling med permanganat, kan andre passende reaksjoner så som en reduksjonsreaksjon benyttes for å oppløse biproduktet og fjerne det fra generatoren, ved vasking av kolonnen med en passende væske. Por fjerning av mangan dioksyd omfatter spesielt passende reduksjonsmidler således salter av hydroksylamin,
salter av hydrasin, sulfitter eller svovelsyre, ascorbater eller ascorbinsyre, oxalsyre eller oxalater, spesielt kalium hydrogenoxalat eller andre kjente reduksjonsmidler. Etter fjerning av overskudd av reduksjonsmiddel .og reaskjonsprodukter fra generatoren ved vasking av kolonnen med passende væske,
kan generatoren elueres slik som nevnt foran for å få<195m>Au-holdig eluat med en radioaktivitet som er betraktelig høyere enn det man får fra den samme generator som ikke er underkastet den foran beskrevne behandling.
I den forannevnte annen kombinasjon, d.v.s. et adsorpsjonsmiddel på siliciumoksyd underlagsmateriale modifisert med metallsulfid, og spesielt sinksulfid, kunne man observere en annen effekt, d.v.s. en situasjon hvor elueringsutbyttet av
195m ... datter radioisotopet Au kan relateres til mengden radioaktivitet som er til stede i generatorkolonnen. Denne virkning som viser seg ved et lavere elueringsutbytte eller reduksjon av elueringsutbyttet når generatoren belastes med høyere aktivitet av foreldreisotopen 19 SmHg, er ikke uvanlig. Den samme effekt er også observert i andre radioisotopgeneratorer, og et typisk eksempel er f.eks. den velkjente teknetium generator. Det er klart fastslått at et slikt fenomen er forårsaket av såkalt radiasjonsvirkninger som kan bidra til en omdanning av visse fraksjoner av datter radioisotopen til en kjemisk form som har en sterk affinitet overfor adsorpsjonsmiddelet som benyttes og som derfor ikke lenger kan elueres.
Ved hjelp av en passende fremstilling av siiverings-middelet er det imidlertid mulig å motvirke kjemiske forandringer forårsaket av strålingsvirkninger og å forbedre elueringsutbyttet selv i generatorer som er belagt med høy aktivitet hos foreldre isotopen. Et velkjent eksempel på slike forebyggende tiltak når det gjelder, teknetium.generatoren er tilsats av oksygen eller et annet oksyderingsmiddel til elueringsmiddelet som beskrevet i f.eks. US patent nr. 3,664,964, for å forbedre elueringsutbyttet. Tilsvarende tiltak kan benyttes overfor radioisotopgeneratorsystemer i følge oppfinnelsen.
Det er også påvist at en reduksjon i radioaktiviteten i elueringsmiddelet kan undertrykkes ved tilsats av et passende radikalt rensemiddel til elueringsmiddelet. Passende radikale rensemidler omfatter organiske hydroksy forbindelser f.eks. glykose eller polyethylen glykol, .nitrater eller ni-tritter, fortrinnsvis imidlertid et alkali eller jordalkali metallnitrat eller nitrit så som f.eks: natriumnitrat. Mengden radikalt rensemiddel som tilføres elueringsmiddelet kan variere innenfor vide grenser, f.eks. fra ca. 0,0001 til 5 vekt eller volumprosent for tiden foretrukket. For eksempel vil tilsats av ca. 1% natriumnitrat til elueringsmiddelet forbedre elueringsutbyttet i generatoren på en slik måte at en belastning med<195m>Hg opp til en radioaktivitet på mer enn ca. 20 mCi er mulig uten påviselig reduksjon i elueringsaktiviteten. For praktiske
195m
formål, er en belastning av generatoren med Hg med en radioaktivitet på 1-300 mCi, fortrinnsvis fra 20-160 mCi vanlig-
19 Sm
vis passende. Det resulterende eluat som inneholder Au radioisotoper, er uten eller stort sett uten gullhærer, er ikke toksisk, og er av farmasøytisk akseptabel kvalitet.
19Sm På grunn av det relativt korte halv-liv hos Au, er det vanligvis foretrukket å tilføre eluatet til pasienten som skal undersøkes så snart som mulig etter eluering av generatoren. Generatoren fremstilles derfor fortrinnsvis slik at man får et sterilt eluat og at den direkte forbindelse med pasienten er mulig. En spesielt foretrukket radioisotopgenerator er en som kan tilføres i et lukket system og som inneholder en eller fler av de følgende innretninger: (a) er reservoar som inneholder elueringsmiddelet, (b) en pumpeinnretning som kan benyttes både til å eluere generatoren og å tvinge det resjiLterende eluat inn i pasientens legeme, (c) et formuleringsreservoar med tilhørende mekanismer hvor en formuleringsvæske kan tilføres
eluatet og (d) et bøyelig rør som er forbundet med en ende av de ovennevnte innretninger og hvor den annen ende omf-.it te:' en del som er tilpa-sset til å forbindes med ytre innretninger som vanligvis benyttes i sykehus eller klinikk for å tillate en væske å stømme inn i blodkarene eller legemsrommene i en pa-sient .
Et eksempel på en slik radioisotopgenerator er vist i fig. 1. Som vist omfatter radioisotopgeneratoren 10
en generatorkolonne 12 som stort sett fullstendig er omgitt av avskjermingselementer 14, f.eks. bly, for å hindre utstråling av radioaktivitet. Generatorkolonnen 12 -består av et sylin-drisk hus 16 av glass eller lign. hvor hver ende er lukket av forseglingsinnretning 18 som omfatter en gjennomtrengelig, elastomer stopper 20 og en overliggende metallhette 22 med en sentralt plassert åpning 24. Et sjikt av partikkelforbruket av adsorpsjonsmiddelet 26 i huset 16 er begrenset av et filter 28 som er knyttet til huset.
Øvre forseglingssystem 18 er gjennomtrengt av en nål 30 som er knyttet til en kopling 32 plassert på utsiden av avskjermingselementet 14 og som holdes i stilling av en elas-tomerisk plugg 33. Utløsbart festet til koplingen 32 er elu-eringsreservoar 38 med et stempel 40 og en tilhørende stempel-stang 42 for manuell fremføring av elueringsmiddelet fra reservoaret gjennom nålen 30 og over i kolonnen 12. Hetten 44 er- plassert på den øvre del av reservoaret 38 for å tillate at elueringsvæsken i reservoaret kan fornyes.
Det lavere forseglingssystem 18 i kolonnen 12
er gjennomhullet av elueringsledningen 34 som strekker seg ut-enfor avskjermingselementet 14 og ender i et beslag 36. Ut-løsbart knyttet til beslaget 36 i elueringsledningen 34 ved hjelp av passende andre beslag 46 er røret 48 av bøyelig materialer så som organisk, polymerisk materiale. Røret 48 ender med beslaget 50 som passer til en tilførselsnål (ikke vist)
av den type som vanligvis benyttes for å sprøyte et stoff inn i en pasients legeme. Formuleringsreservoaret 52 er knyttet til elueringsledningen 34 ved hjelp av f ormuleringsledni^igen 53 som inneholder stoppeklokken 54. Formuleringsreservoaret
52 skal inneholde en formuleringsvæske som kan tilsettes eluat et fra kolonnen 12 for å forandre sammensetningen på eluatet, for f.eks. å fremstille et farmasøytisk preparat med forskjellige .eller ytterligere virkninger når det tilføres pasienten, eller et farmasøytisk preparat med større forenelighet overfor kroppsvæskene med hensyn til fysiologisk aksepterbar pH,
. isotonitet etc.
Forskjellige sider ved oppfinnelsen vil bli beskrevet i større detalj med henvisning til følgende eksempler. Det er underforstått at eksemplene bare er illustrerende.
i
Eksempel I
Adsorpsjonsevnen hos et antall adsorpsjonsmidler for radioaktive kvikksølvioner blir bestemt ved forskjellige pH-nivåer. Resultatene er gjengitt i tabell A.
For hver bestemmelse, blir en oppløsning av 195m
Hg i salpetersyre fremstilt, og oppløsningen deretter brakt til den ønskede pH i området 3 til 10 ved tilsats av en base. Den resulterende oppløsning inneholdt ca. 4 mg Hg/ml og hadde en radioaktivitet på ca. 10,000 pulser/sek/ml målt på i en gammateller. Ca. 5 ml oppløsning av ca. 0,5 g av det spesielle adsorpsjonsmiddel ble deretter omrystet over natten i et glassrør og deretter sentrifugert. Etter fraskilling av det partikkelformede materialet fra den ovenstående væske, ble radioaktiviteten i væsken målt med en gammateller og sam-menlignet med en standard oppløsning som ikke inneholdt noe absorberende middel. Hver bestemmelse ble utført tre ganger.
De forskjellige adsorpsjonsmidler som blir under-søkt blir fremstilt på følgende måte og i hvert tilfelle hadde den anvendte silicagel en porøsitet Då 60A og en partikkel-størrelse i området fra ca. 0,063 til ca. 0,200 mm. Før hvert adsorpsjonsmiddel ble fremstilt, ble silicagelen renset ved oppslemming med konsentrert saltsyre, og etter henstand over natten, vasket i ytterligere mengder saltsyre, vasket med destillert vann, filtrert fulgt av tørking ved ca. 105°C i en våkum ovn.
SiQ2- ZnS
Tørr silicagel ble behandlet med en vanndig opp- løsning som inneholdt 5$ sink-klorid. Andre vannoppløselige sinksalter så som sinknitrat, sinksulfat og sinkacetat kunne likeledes vært benyttet. Overskudd av væske ble filtrert fra den resulterende oppslemming hvoretter den fuktige, silicagel-kake ble omsatt med et overskudd av en vanndig oppløsning av et sulfid. Et hvilket som helst vannoppløselig sulfid passer for formålet, og likeledes, og til og med helst, hydrogensulfid, både i gassform og i vanndig oppløsning. Eventuelt er oppløselig thiosulfater eller noen organiske svovelforbindelser som dekomponerer i vanndige oppløsninger og gir svovel, thiol radikaler eller hydrogen sulfid så som thioacetamid, alkalisk thiourea og lign., likeledes nyttige for å fremstille sinksulfid. Etter dekantering, vasking med vann og tørking i våkum, fikk man en modifisert silicagel som, avhengig av behandlingen, inneholdt ca. 0,1 til 20 mg ZnS, og fortrinnsvis ca. 0,8 til 10 mg ZnS pr g silicagel.
SiQ2- AgS
På tilsvarende måte ble silicagel modifisert med sølvsulfid fremstilt. Silicagel ble modifisert med sølv med en behandling med sølvnitrat-oppløsning fulgt av reduksjon med ascorbinsyre.
SiQ2■- HMDO
Silicagel modifisert med hydratisert mangandi-oksyd (HMDO) ble fremstilt ved å tilsette en oppløsning av 1,0 M mangansulfat til silicagel partiklene, oppvarme den resulterende oppslemming til ca. 90°C og deretter dråpevis tilsette en oppvarmet, vanndig, kalium permaganat oppløsning. Deretter ble oppslemmingen dekantert og de faste stoffer gjentatte ganger vasket med fortynnet salpetersyre. Oppslemmingen ble deretter filtrert, vasket med vann og tørket ved ca. 60°C
i en våkum ovn.
En annen fremgangsmåte for å fremstille, silica-gel modifisert med HMDO består av suksessiv tilsats av en vanndig, permaganat oppløsning og en 30% hydrogen peroksyd oppløsning til silicagel partiklene og at man følger resten av den oven-nevnte fremgangsmåte.
SiQ2~SH
Kjemisk bundene, funksjonelle grupper som inneholder SH blir påført silicagel ved å behandle tørr silicagel med 10% oppløsning av en mercaptopropyl trimethoksysilan i et polart organisk oppløsningsmiddel så som acetonitril i nærvær av små mengder fortynnet mineralsyre så som saltsyre for å danne en oppslemming. Etter reaksjon i ca. 10 minutter, fulgt av filtrering, vasking og vakumtørking, fikk man en silica gel som hadde mercaptopropylgrupper kjemisk bundet til overflaten.
SiQ2- NH2
På. tilsvarende måte til SiC^-SH adsorpsj onsmiddelet, fikk man kjemisk bundene, funksjonelle grupper som inneholdt NH2på silica gel ved å omsette silica gel med en
) blanding av 10% oppløsning av N-(2-aminoethyl-3-aminopropyl) trimethoksysilan i vann og en 0, 1% vanndig eddiksyre. I tabell A nedenunder, er den eksperimentelt bestemte, gjennomsnit-telige, fordelingskoeffisient K n for det radioaktive materialet gjengitt for hvert adsorpsjonsmiddel. K^ er definert som:
En høy Kp-verdi antyder således at<195m>Hg er blitt effektivt absorbert på adsorpsjonsmiddelet. F.eks. vil en K^-verdi på 10^ antyde at minst ca. 99 % av kvikksølvet er absorbert og en Kp-verdi på 10 antyde at minst ca. 99,9 % av kvikksølvet er absorbert på adsorpsjonsmiddelet. I tillegg, finner vanligvis toppadsorpsjon for et spesielt adsorpsjonsmiddel vanligvis sted ved nær nøytral pH eller ved relativ lav surhet. Fra tabellen fremgår det at ved passende pH,-.en. de undersøkte adsorpsjonsmidler i stand til stort sett å absorbere all<19>5mHg.
Eksempel II
Anvendeligheten av de forannevnte foretrukne kombinasjoner av adsorpsjonsmidler og elueringsmidler er illu-strert ved de eksperimenter som er gjengitt i det følgende. Under utførelse av disse eksperimentene, ble isotopen 2 03Hg benyttet i. stedet for foreldreisotopen<195m>Hg og isotopen ig8 . 1Q5
Au i stedet for datter radioisotopen Au. Denne substi-sjonen ble gjordt på grunn av praktiske betraktninger ved at (1) eksperimentene med ^^mAu er upraktiske på grunn av det korte halvliv og (2)<195m>Au ville dannes kontinuerlig fra 195m
Hg, noe som vil forstyrre fortolkningen av resultatet. Eksperimentene som blir utført gir imidlertid en tilsvarende god representasjon av fordelingen av kvikksølv og gull-ioner over adsorpsjonsmiddelet og elueringsmiddelet siden det er generelt akseptert at forskjellige isotoper av det samme ele-ment ikke skiller seg fra hverandre i fysiske og kjemiske egenskaper med hensyn til oppløselighet, adsorpsjon og lign.
Eksperimentene ble utført på følgende måte:
Ca. 500 mg av adsorpsjonsmiddelet som skulle prøves, ble til-ført en adsorpsjonskolonne og belastet med 2 03Hg ioner som beskrevet foran for å simulere belastning med<19>5mHg.Elu<->eringsvæskene som ble benyttet ble fremstilt ved å oppløse 198 en mengde på 1-3 mg gull som inneholdt Au i 1 ml vanndig oppløsning som hadde en pH fra på 5-6 og som inneholdt 0,001 til 0.1 molar av en av de gullion-kompleksdannende midler som er gjengitt i tabell B. Elueringen ble utført ved å tilsette ca. 50 ml elueringsvæske på oversiden av den fylte kolonne og å samle eluatet på den nedre side i fraksjoner på ca. 5 ml. Mengden gull som ble benyttet pr. kolonne i hvert eksperiment, var mindre enn den generelle kapasitet hos adsorpsj onsmiddelet for ikke-kompleksdannet gull. Radioaktiviteten i eluatet ble bestemt ved hjelp av en gammateller. I 198 tabell B, er prosentandelen Au som ikke ble absorbert på adsorpsjonsmiddelet gjengitt. Den radionukleide renhet i eluatet ble bestemt med gammaspektrometri. I alle eksperi-2 03 mentene gjengitt i tabell B, var mindre enn 0, 1% Hg ^il^-stede i eluatet. Eksperimentene ble utført enten 2 eller 3 ganger i hvert tilfelle.
Eksempel III
Et.adsorpsjonsmiddel som består av silica-gel
og sink-sulfid fremstilles.
Silica-gelen fremstilles ved å suspendere ca.
50 g silica-gel med en partikkelstørrelse i området ca. 0,063 til 0,200 ml og en gjennomsnitlig pore diameter på 60 A i konsentrert saltsyre, hvoretter suspensjonen hensettes over natten. Den følgende dag filtreres suspensjonen gjennom et sintret glassfilter og den våte kake vaskes med destillert vann inntil filtratet er nøytralt. Den rensede silica-gel tørkes ved ca. 105°C i en våkum ovn. Den tørkede, syreforvaskede silica-gel behandles deretter med overskudd av 5% vanndig oppløsning av sink-klorid slik at man får en oppslemming. Etter filtrering av oppslemmingen, får man en fuktig kake av silica-gel mettet med sink-klorid. Den resulterende, forbehandlete silica-gel tilsettes i porsjoner til overskudd
av en mettet oppløsning av hydrogensulfid i ca. 500 ml 0,02N eddiksyre mens oppløsningen omrøres og hydrogensulfid føres gjennom. Etter omrøring i ytterligere 10 minutter, dekanteres oppslemmingen og vaskes flere ganger med varmt vann. Silica-gelen behandles deretter en gang til på samme måte
med en oppløsning av hydrogensulfid i fortynnet eddiksyre. Etter vasking med vann fulgt av filtrering, tørkes silica-gel produktet i en våkum ovn ved ca. 80°C. Det tørkede adsorpsjonsmiddel plasseres i en lukket flaske og behandles over natten i en Mini-roll mølle for å fjerne løst tilknyttede, sinksulfid partikler. Middelet suspenderes igjen i vann og vaskes ved gjentagne dekanteringer med vann inntil den ovenstående væske er fullstendig klar. Etter filtrering og rensing med vann, tørkes middelet igjen ved ca. 80°C ved våkum ovn. Det tilveiebrakte adsorpsjonsmiddel inneholder ca. 6.3 mg ZnS pr. g middel, og dette bestemmes ved kopleksometrisk titrering.
Eksempel IV
Et adsorpsjonsmiddel som består av kontrollert poreglass og sink-sulfid fremstilles. ^
Ca. 20 g tørr, syreforvasket, kontrollert pore-glassunderlag med benevnelsen CPG-10-500 med en mesh størrelse 120/200 og en gjennomsnittelig porediameter på 530 A° oppslemmes i et overskudd av ca. 2% vanndig oppløsning av sink-klorid og oppslemmingen avgasses under våkum. Deretter behandles oppslemmingen på samme måte som beskrevet i eksempel III. Adsorpsjonsmiddelet som blir tilveiebrakt inneholder
ca. 5-5 mg ZnS pr. g middel bestemt ved fotometrisk bestemmelse.
Eksempel V
Et adsorpsjonsmiddel som består av kontrollert poreglass og sink-sulfid fremstilles.
Ca. 10 g tørr, syreforvasket, poreglass underlagsmateriale som i eksempel IV, oppslemmes i et overskudd av et 5% vanndig oppløsning av sink-klorid og oppslemmingen avgasses under våkum. Oppslemmingen som tilveiebringes på denne måten helles over i en stor, glass kromatografisk kolonne med et sintret glassfilter i bunnen. Overskudd av væske trekkes bort ved hjelp av et mildt våkum, slik at kolonnen forblir fylt med fuktig, forbehandlete glasspartikler. Hydrogen sulfid gass tilføres kolonnen under mild .trykk og gjennomføringen fortsetter i ca. 15 minutter. Etter reaksjonen er avsluttet, fjernes overskudd av fri nitrogensulfid ved hjelp av en luft-strøm, og det fuktige materialet overføres fra kolonnen til
et beger og oppslemmes i vann. Oppslemmingen vaskes flere-ganger ved dekantering med vann, filtreres og tørkes ved ca. 80°C i en våkum ovn. Adsorpsjonsmiddelet som tilveiebringes behandles videre på samme måte som beskrevet i eksempel III. Adsorpsjonsmiddelet som tilveiebringes inneholder ca. 1.65 mg ZnS pr. g middel påvist ved fotometrisk bestemmelse.
Eksempel VI
Et adsorpsjonsmiddel som består av et underlagsmateriale og sink sulfid fremstilles.
Ca. 10 g pelliculær HPLC absorberende middel som selges under varemerket Chromosorb LC-2 (Johns-Manville product) oppslemmes i et overskudd av 5% vanndig oppløsning av■siwk-acetat og oppslemmingen utgasses under våkum. Den tilveiebrakte oppslemming behandles på samme måte som beskrevet i eks empel V. Det tilveiebrakte adsorpsjonsmiddel inneholder ca. 5-5 mg ZnS pr. g middel påvist ved fotometrisk bestemmelse.
Eksempel VII
Et adsorpsjonsmiddel som består av faste glasskuler og cadmium sulfid fremstilles.
Ca. 5 g tørre, syreforvaskede, faste glasskuler med en størrelse på fra ca. 0,15-0,18 mm suspenderes og spres deretter over et stort område i et kar som inneholder en vanndig oppløsning av lx 10~'<5>M cadmium klorid, IM ammoniakk,
1 x 10~<2>M NaOH og 6 x 10~<5>M thiourea. Glassperlene hensettes
i oppløsningen i ca. 48 timer med en og annen bevegelse hos perlene slik at de forblir utspredt over et stort område og i et enkelt lag'. Deretter filtreres glassperlene, vaskes i vann og ethanol og tørkes ved ca. 80°C i en våkum ovn.
Adsorpsjonsmiddelet undersøkes under et mikroskop. Alle glassperlene synes å være homogent dekket med en glatt og kompakt film av cadmium sulfid, tykkelsen ble an-slått til å være mindre enn lym.
l
Eksempel VIII
Et adsorpsjonsmiddel som består av faste glasskuler og et tynt lag som inneholder sink-sulfid fremstilles.
Ca. 5 g tørre, syreforvaskede, faste glassperler med en størrelse på ca. 0.15 - 0.18 mm sammen med en blanding av tørt og meget finfordelt sink-sulfidpulver og sinkoksyd-pulver i et vektforhold på ca. 1:1, plaseres i en lukket flaske som inneholder flere små Teflon stenger og snus på en Mini-roll mølle over natten. Produktet suspenderes i vann, vaskes ved gjentagne dekanteringer med vann til den ovenstående væske er fullstendig klar, tørkes deretter i våkum ved ca. 80°C.
Det tilveiebrakte adsorpsjonsmiddel undersøkes deretter under mikroskop. Alle de undersøkte perlene synes å være belagt med et lag sink-sulfid - sink-oksyd partikler presset på overflaten av perlene. Homogeniteten i lagens er imidlertid mindre perfekt enn det man fikk i følge fremgangsmåten i følge eksempel VII.
Eksempel IX
Et adsorpsjonsmiddel som består av silica-gel og forankrede, thio-lf unksj onelle sluttgrupper fremstilles.
Til ca. 100 ml 10% (volumprosent) oppløsning av mercaptopropyltrimethoksysilan i acetonitrile, tilsettes ca.
5 ml IN HC1. Reaksjonsblandingen helles etter homogenisering-en umiddelbart over ca. 50 g tørr, syreforvasket silica-gel fremstilt som i eksempel III, slik at det dannes en oppslemming
i reaksjonsblandingen. Reaksjonen får gå i ca. 10 minutter ved værelsestemperatur under langsom omrøring. Oppslemmingen filtreres deretter gjennom et glassfilter, vaskes med tre porsjoner (50-75 ml) acetonitrile, hvoretter det resulterende, faste produkt tørkes over natten i værelsestemperatur under våkum. Det tilveiebrakte adsorpsjonsmiddel analyseres med hensyn på innehold av frie SH grupper under anvendelse av iodometrisk titrering. Resultatene viser ca. 14_+ 1 mg SH pr.
g adsorpsjonsmiddel.
Eksempel X
En<19>^<m>Au-holdig væske fremstilles på en radioisotopgenerator.
En radioisotop-generator fremstilt ved å tilvéie-bringe et lite glassrør som er lukket i sin nedre ende ved hjelp av et sintret glassfilter og ved å fylle røret med ca. 500mg modifisert silica-gel som virker som et adsorpsjonsmiddel for foreldreisotopen. Silica-gelen fremstilles ved de fremgangsmåter som er gjengitt i eksempel III. Adsorpsjonsmiddelet holdes på plass i kolonnen ved å lukke den åpne enden av røret med et porøst plastfilter som holdes på plass ved hjelp av en holdering av silikon gummi. Kolonnen forsegles i begge ender ved hjelp av skiver av silikon gummi og aluminiumhetter.
Etter at kolonnen er fylt med modifisert silica-gel, belastes kolonnen med<195m>H<g>ved å bringe det modifiserte silica-gel adsorpsjonsmiddel i kontakt med en oppløsning av radioaktivt kvikksølv-nitrat med en pH på ca. 5-6, og oppløs-ningen er tilveiebrakt ved å oppløse ca. Ili mCi<195m>Hg f<*>ra- et cyclotron mål i ca. 2 ml konsentrert salpetersyre, fulgt av for- . tynning av det resulterende konsentrat med vann til ca. 10 ml
mens pH tilslutt justeres tilslutt til ca. 5-6.
Ved belastning av kolonnen med den radioaktive<195m>Hg isotop, snus kolonnen på hodet slik at det sintrede glassf ilteret ^r .på toppen av kolonnen og deretter bringes ad-sprps^nsrrriddelet i kolonnen i kontakt med isotopoppløsningen ved å la oppløsningen strømme igjennom kolonnen gjennom det sintrede glassfilter. Ved å belaste kolonnen på denne måten, unngår man tilfeldig adsorpsjon av 19 yj 5mHg på plastikkdelene av kolonnen. Adsorpsjon av 195^ mHg på adsor<p>sjonsmiddelet er praktisk talt kvantitativ, og ikke mer enn ca. 0.009% av den tilførte aktivitet finnes i utløpet av kolonnen etter at til-førselen er avsluttet.
Et elueringsmiddel for kolonnen fremstilles ved å oppløse ca. 29,8 g natrium thiosulfat (5H20) og ca. 10 g natrium-nitrat i ca. 1000 ml vann. Radioisotop-generatorkolonnen elueres i omsnudd stilling ved å innsprøyte ca. 2 ml elueringsmiddel til generatorkolonnen under trykk. I løpet
19 5m
av meget kort tid, ca. 2-3 sekunder, kan det Au-holdige eluat trekkes bort fra kolonnen. Eluatet har en radioaktivitet på ca. 8 mCi. Etter 3 til 5 minutter kan kolonnen elueres igjen. I hver eluering kan ca. 60 % av det teoretisk
195m
tilgjengelige Au elueres fra generatoren.
Antall millicuri i eluatet bestemmes fra telling av eluatet målt ved hjelp av en rask, enkel kanals gamma-ana-lysator under anvendelse av en gamma-energikanal på 261 keV. Den tilveiebrakte tellehastighet (etter vanlig geometri, ef-fektivitets og dødtidskorreksjoner) korrigert for tap av telling på grunn av nedbrytning av<1>95mAu under telletiden, og korrigeres også for tap av aktivitet i.den tid som er gått mellom elueringen og start av tellingen for hvert eluat.
Den resulterende, korrigerte, tellehastighet for hvert eluat sammenlignes med en tellehastighet på en standard prøve som inneholder ^^^ mHg og"^^Au isotper i nedbrytningslikevekt, og igjen teller man gammastråler ved 26l keV. Fra denne sammenligning av tellehastigheter får man elueringsut-. 195m bytter og antall millicuri Au i. det tilveiebrakte..eljaat ved å ta hensyn til at forholdet mellom utstråling av gammastråler av 26l keV mellom<195m>Au isotopen i ren form og mel-
lom<195m>Hg i nedbrytningslikevekt med<195m>Au er 0,88-0,90.
På tilsvarende måte bestemmes<19>5mHg gjennom-brytning i eluatet, d.v.s.. radionukleinisk renhet i eluatet, (etter fullstendig forsvinning av eluert<19>^<m>Au) ved å måle
26 f 1 keV gamma stråler utstrålt av 19 SmAu dannet i likevekt 195m
fra den gjenværende Hg, hvor netto tellehastighet igjen sammenlignes med standardprøven av<19>^<m>Hg/<1>9^mAui den til-førte væske. I alle målinger, viste den radionukleidiske renhet seg å være bedre enn 99 % noe som antyder at stort sett ingen forurensing av eluatet med foreldreisotopen finner sted. Maksimal forurensing som er funnet i eluatene fra et antall generatorer fremstilt i følge dette eksempelet, er ca. 0,3 til 0,4 % ''"9^rnHg under den første eluering av generatoren umiddelbart etter belastning av denne, eller når generatoren var belastet dagen før, under den første eluering neste morgen.
19 Sm
Forurensing med Hg faller av under etterfølgende eluemng-er til ca. 0,05 til 0,1 %.
Generatoren som er beskrevet her elueres ved forskjellige intervaller i løpet av flere dager, og det kort-este interval mellom elueringene er ca. 5 minutter. Verdiene nedenunder illustrerer virkningen av generatoren, verdiene er elueringsutbytter (Y), antall millicuri pr eluering (verdiene avtar med nedbrytningen av foreldreisotopen), og den radionukleidiske renhet (RN) i prosent av<19>^<m>Hg gjennom-brytning i de tilveiebrakte eluater:
* ikke målt, eluatene ble brukt i fantom ^eksperimenter*... En annen generator fremstilt som beskrevet i 19Sm eksempelet og som tilføres ca. 11.7 mCi Hg gir følgende
Ennu en annen generator fremstilt som beskrevet i eksempelet men som inneholder et annet batch adsorpsjonsmiddel i følge eksempel III, som omfatter ca. 6,2 mg ZnS pr. g middel, og som tilføres ca 83 mCi<19>^<m>Hg, gir følgende verdier ved gjentagne elueringer:
Eksempel XI
195m
Et Au-holdig væske fremstilles. En., generator fremstilles som beskrevet i eksempel X borsett fra at et adsorpsjonsmiddel fremstilt i føl-ge eksempel IV benyttes. Generatoren tilføres ca. 3-8 mCi 195m
Hg og elueres som i eksempel X. Følgende vender tilveiebringes ved gjentatt eluering:
Eksempel XII , qt-
En Au holdig væske fremstilles.
En generator fremstilles som i eksempel X bortsett fra at et adsorpsjonsmiddel fremstilt i følge eksempel V benyttes. Generatoren tilføres ca. 3.8 mCi 19 5mHg og el<u>-eres som i ekeempel X. Følgende verdier fåes ved gjentagne elueringer av generatoren:
Eksempel XIII
En "'"''-^Au-holdig væske genereres ved et elueringsmiddel som inneholder en gull-bærer.
En generator fremstilles i følge eksempel X, bortsett fra at adsorpsjonsmiddelet er fremstilt i følge eks-empel VI. Generatoren tilføres ca. 4.8 mCi<19>^<m>Hg. Elu.er.ing av generatoren den første dag ble utført på samme måte som eluering av generatoren beskrevet i eksempel X, men på den an nen dag utføres elueringen med et elueringsmiddel med samme sammensetning som videre inneholder tilsatt gull som bærer
i konsentras j on..på ca. 3Ug Au/ml elueringsmiddel. Den tre-dje dag elueres generatoren med et elueringsmiddel som inneholder ca. 10 yg Au/ml som bærer. Følgende verdier fåes fra elueringene:
Eksempel XIV
En generator fremstilles etter fremgangsmåten i eksempel X bortsett fra at man benytter et adsorpsjonsmiddel fremstilt i følge eksempel VII.. Generatoren tilføres 6.0 mCi 19 SmHg og elueres som beskrevet i eksempel X. Følgende verdier tilveiebringes:
Eksempel XV
En<19>^<m>Au-holdig væske fremstilles.
En generator fremstilles i følge fremgangsjnå-ten i eksempel X bortsett fra at adsorpsjonsmiddelet fremstilles som i følge eksempel VIII. Generatoren tilføres. 5-8 mCi
<19>^<m>Hg og elueres som i eksempel X.
Følgende verdier tilveiebringes ved gjentatte eluerin<g>er:
Eksempel XVI
<195m>Au-holdig væske fremstilles under anvendelse av forskjellige, deaktivierte adsorpsjonsmidler.
Fem generatorer fremstilles i følge fremgangsmåten fra eksempel X, borsett fra at man benytter et adsorpsjonsmiddel fremstilt i følge eksempel IX i hver generator.
19 Sm
Alle generatorer tilføres ca. 5 mCi Hg som beskrevet i eksempel X.
Generator 1, som tjener som kontroll, elueres på normal måte som beskrevet i eksempel X. Følgende verdier tilveiebringes:
Efter tilførsel, behandles generator 2 ved å vaske kolonnen med følgende oppløsninger ( i samme rekkefølge som angitt) for å få en kjemisk deaktivéring av adsorpsjonsmiddelet:
a) kalium permaganat, 0.1 N, 10 ml,
b) TRISAM pH 5-2, 10 ml (oppløsningen frejnatilles ved å nøytralisere 2.0 ml konsentrert salpetersyre, fortynnet til ca. 10 ml med vann, med en vanndig oppløsning av IM Tris (hydroksy-methyl)-aminomethan og 3M ammoniakk til pH -- 5-2 og ytterligere fortynning av den resulterende oppløsning til ca. 20.0 ml med vann), c) Mettet oppløsning av kalium-hydrogen-oksalat, 10 ml, d) 0.1 M oppløsning av tris (hydroksymethyl)-aminomethan nitrat med pH 8, 10 ml, e) normalt elueringsmiddel som beskrevet i eksempel X, 10 ml.
Etter den overnevnte behandling, elueres generator 2 på samme måte som beskrevet i eksempel X. Følgende verdier tilveiebringes ved gjentatte elueringer:
Etter tilførsel, behandles generator 3 kjemisk ved å vaske med følgende oppløsninger: a) 5% oppløsning av krom-trioksyd i 1% eddiksyre, 10 ml, b) 0,1 M oppløsning av Tris (hydroksymethyl)-aminomethane-nitrat med pH 8, 10 ml, c) 10 % oppløsning av ammoniumklorid i ammoniakk fortynnet med vann 1:1, 10 ml, d) TRISAM pH 5,2, 10 ml (sammensetning som angitt ovenfor), e) normalt elueringsmiddel som beskrevet i eksempel X, 10 ml.
Etter den oven-nevnte behandling, elueres generator 3 på samme måte som beskrevet i eksempel X. Følgende
Første eluater fra disse eksperimenter hadde en lys gulaktig farge.
Etter tilførsel ble generator 4 behandlet ved vasking av kolonnen med følgende oppløsninger:
a) Kalium permagnate 0.1 N, 10 ml,
b) TRISAM pH 5,2, 10 ml (sammensetning som angitt ovenfor),
c) 5% natrium ascrobat pH 4.5, 10 ml,
d) 0.1 M oppløsning av Tris (hydroksymethyl)-aminomethan nitrat med pH 8, 10 ml, e) normalt elueringsmiddel som beskrevet i eksempel X, 10 ml.
Etter den oven-nevnte behandling, élueres generator 4 på samme måte som beskrevet i eksempel X. Følgende verdier tilveiebringes ved gjentagne elueringer:
Etter tilførsel, behandles generator 5 ved vasking med følgende oppløsninger:a) Kalium permagnate 0.1N, 1-0 ml, "'<v>' "b) TRISAM pH 5-2, 10 ml (sammensetn. som angitt
ovenfor),
c) 3% hydroksylamin hydroklorid, 10 ml,
d) 0,1 M oppløsning av Tris (hydroksymethyl)-— aminomethan.nitrat med pH 8, 10 ml, e) normalt elueringsmiddel som beskrevet i eksempel X, 10 ml.
Etter denne behandling elueres generator 5 på vanlig måte som beskrevet i eksempel X. Følgende verdier tilveiebringes.
Fra de oven-nevnte eksperimenter med generator-ene 2-5 er det åpenbart at ved kjemisk behandling av et adsorpsj onsmiddel som inneholder et SH kompleksdannende ligand, kan man få en generator som gir høye elueringsutbytter.
Eksempel XVIII
Et 19 ^ SmAu-holdig eluat tilføres et eksperiment-dyr for å bestemme effektiviteten av eluatet når det gjelder å studere den venstre ventrikkel funksjon så som veggbevegelse og beregning av parametre for funksjonslignende utstøtnings-fraksjon og vurdere visualiseringen av strømning gjennom krans-arteriesystemet, utpumping av blod fra det venstre ventrikkel-hulerom. Dyret som velges for eksperimentet er en gris p.g.a. likheten mellom dens krans-arteriesystem og menneskets.
En ung gris med en vekt på ca. 27-5 kg aneste-seres ved intubering, etter en intamuskulær innsprøytning av azaperone, fulgt av intravenøs tilførsel av metidomate, og til-førsel av en gassblanding av oksygen, nitrogenoksyd (M20) og 1-2% halothene. Ved et lite innsnitt, eksponeres den høyre halspulsåren av dyret og åpnes på dette området. Gjennorn"denne åpningen tilføres et Swann-Ganz kateter og, under rønt-kenundersøkelse, føres frem gjennom venstre ventrikkel til den pulmonare arterien slik at man fjerner den høyre ventrik-kelaktivitet som en kilde for målt aktivitet. Dyret ble deretter plasert under et Searle PhoGamma III gamma kamera som er forbundet til en ADAC datamaskin og utstyrt med en kolli-mator passende for en gjennomsnitlig energi på ca. 300 KeV. Tappeåpningen i radioisotopgeneratoren beskrevet i eksempel X forbindes direkte med kateteret.
Under etterfølgende undersøkelse, ble et antall adskilte mengder eluat. tilført dyret. I hver tilførsel, ble lQSm
l ca. 2 ml yj Au-holdig eluat med en aktivitet på 5-6 mCi inn-sprøytet direkte gjennom det tilførte kateteret fulgt av ca. 3 ml isoton saltoppløsning like -etter for å skylle all radioaktivitet fra kateteret og inn i sikulasjons-systemet hos dyret.
Med dyret i vetrodosal stilling, utføres til-førselen 10 ganger og deretter to ganger med dyret i lateral stilling. Billed-dannelsen lages i en datamaskin og studeres etterpå. Den registrerte informasjon benyttes for å fremstille kurver av aktivitetsvariasjonen på forskjellige områder av hjertet. Fig. 2 viser to kurver som angir aktivitetsvaria-sjonene over venstre ventrikkel, venstrekurven med eksperimental dyret i ventrodorsal stilling, og den høyre kurven med eksperimental dyret i lateral stilling. Den målte radioaktivitet i pulser ("tellinger") gjengis langs horisontalaksen.
Den vertikale akse er tidsaksen hvor 10 enheter ("rammer") tilsvarer 0.5 sekunder. Regulært gjentatte bølgebevegelser på ca. 1 pr. halve sekund kan observeres gjennom hele kurvens lengde og disse bevegelser viser kontraksjonene av hjertet. Disse kurver viser klart kontraksjonsbevegelsene i hjertet og i tillegg er det klart at f.eks. den tiende studie ikke for-styrres av aktivitet som er igjen fra de forangående studier.
Fra de eksperimentelle resultater kan det observeres at dyret under narkosen ikke viste noe tegn til at
195m det ikke kunne motstå 12 direkte innsprøytninger av det - J Au-holdige eluat, og god visuell informasjon kan tilveiebringes med hensyn til plasering, form og bevegelse av den venstre halvdel av hjertet og av de store blodkar. Informasjonen passer for bestemmelse av kontraksjon av ventrikkelhulrommet og
således kan unormale kontraksjoner i hjertet, hvis disse er tilstede, observeres. Siden informasjonen tilveiebringes bare fra noen få slag., av hjertet, er det mulig å bestemme forandring i hjerteveggsbevegelsen under små forandringer i arbeidsbet-ingelser så som øvelsesbelastninger som øker litt om gangen. Informasjonen er av samme type som man kan få fra menneskelige pasienter for å beregne klinisk verdifulle data. Dyre-eksperi-195m mentet illustrerer derfor den spesielle anvendelighet av Au-generatoren og 19 SmAu-holdig eluat for menneskelig anvend-
) else.
Eksempel XIX
Fremgangsmåten i eksempel XVIII gjentas med en 195m annen gris med en vekt på ca. 25 kg. Før tilførsel av Au-holdig eluat, ble imidlertid grisen gitt ca. 5-6 mCi pertech-netat etter opprinnelig innsprøytning av pyrofosfat. Ved å skru gamma kamera på 140 keV energi kanalen, ble fordelings-mønsteret av 9 9mTc merkede erythrocytter benyttet for posi-sjonering av hjerte-hulrommet under gamma kameraet. Utstrål-
) ingen fra "<m>Tc påvirket ikke de etterfølgende målinger fra<19>^<m>Au-holdig eluat.
195m
Etter tilførsel av det ^ Au-holdige eluat gjen-195m
nom kateteret, ble fordelingen av Au målt ved å utføre
dynamiske studier i ca. 10.1 sekunder mens man brukte rammer på ca. 50 millisekunder i en 32 x 32 hukommelsesmatrise.
Disse studier ble deretter analysert ved å legge sammen alle rammer i en 10 sek. dynamisk studie og, med eller uten å kon-sentrere 9 ^ 9mTc blodmengde bilde, kartlegge det omtrentlige område av interesse i den venstre ventrikkel. Etter at man har tilveiebrakt tids/aktivitetskurven for dette området fra datamaskinen, og under anvendelse av standard regnemaskin software, kunne slagene av den venstre ventrikkel hvorunder aktivitets bolus paserte gjennom den venstre ventrikkel skil-les ut, noe som vanligvis omfattet 4 eller 5 slag. Slag av lik lengde ble deretter lagt sammen til en serie som omfattet en hjertesyklus og deretter vist som en, film sløyfe «for å studere veggbevegelsene. Utstøtningsfraksjoner ble beregnet fra rammer som inneholdt slutt-diastolisk og slutt-systoliske bevegelser av hj e.rtesyklusen bestemt fra tids/aktivitets-kurven i film sløyfen.
Eksempel XX
Fremgangsmåten for eksempel XIX ble gjentatt
med en annen ung gris, bortsett fra at 19 J SmAu-holdig væske ble innsprøytet i den høyre side av hjertet i stedet for å gå forbi den høyre side av hjertet med et Swann-Ganz kateter ved å trekke kateteret tilbake til den øvre caval åre. Radioaktiviteten tilført i hver oppløsning fra generatoren var ca. 25 til 30. mCi. Ved å følge den utsendte stråling, fikk man informasjon med hensyn til den representative hjertesyklus.
Eksempel XXI
Fremgangsmåten fra eksempel XIX ble gjentatt på en annen ung gris, bortsett fra at eluatet ble tilført ved å innsprøyte eluatet ved roten av aorta gjennom et kateter til-ført gjennom caroidarterien og mengden radioaktivitet var ca. 25 til 30 mCi pr eluering. Informasjonen fra utsrålt radioaktivitet simulerer utstøtning fra den venstre ventrikkel av hjertet.
Eksempel XXII
Et adsorpsjonsmiddel som består av porøse poly-styrenkuler og sink-sulfid fremstilles.
Ca. 10 g for-rensede, makroretikulære polysty-renkuler (20-50 mesh) selges under varemerket Bio-Beads SM-2 (Bio-Rad Laboratories Product) tørkes ved ekstaksjon med pe-troleter og etanol, oppslemmes i ca. 50 ml av en 5 % oppløs-ning av sink-acetat i 60 volumprosent eddiksyre, hvoretter oppslemmingen avgasses under våkum. Etter filtrering av oppslemmingen, tilsettes de fremdeles fuktige kuler i små porsjoner til et overskudd av en mettet oppløsning av hydrogen-sulfid i ca. 500 ml vann, mens oppløsningen omrøres og hydrogen-sulfid gjennomføres. Etter omrøring i ytterligere 10 min., dekanteres oppslemmingen og vaskes flere ganger med varmt - vann. Polystyren kulene behandles en gang til på samme måte med en oppløsning av hydrogensulfid i vann. Etter vasking med vann fulgt av filtrering, oppslemmes den resulterende, våte kake av adsorpsjonsmiddel igjen i ca. 200 ml vann og oppslemmingen kokes i ca. 15 minutter for å fjerne de siste spor av hydrogen-sulfid. Etter avkjøling, vasking med vann og filtrering, oppslemmes adsorpsjonsmiddelet i et lite overskudd av vann og lagres under vann. Adsorpsjonsmiddelet som tilveiebringes inneholder ca. 10 mg ZnS pr gram tørrstoff bestemt ved kompleksometrisk titrering.
Eksempel XXIII
195m
En Au-holdig væske fremstilles.
En generator fremstilles i følge fremgangsmåten
i eksempel X, bortsett fra at adsorpsjonsmiddelet som benyttes fremstilles i følge eksempel XXII. Generatoren tilføres ca. 9...6 mCi ^<9>^<m>Hg og elueres på samme måte som i eksempel X.
Følgende verdier tilveiebringes ved gjentatte elueringer:

Claims (1)

1. Adsorpsjonsmiddel for bruk ved fremstilling av en ^ <5m> Au-holdig væske, karakterisert ved at det omfatter et kvikksølvion-bindende materiale med vesentlig sterkere adsorpsjonsaffinitet overfor kvikksølv-ioner enn overfor gullioner, samt et silisiumdioksydgel-substratmateriale.
2. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det kvikksølvion-bindende materiale er valgt fra makrocykliske, heteromakrocykliske og polycykliske ligander.
4. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det kvikksølvion-bindende materiale er et metall-sulf id valgt fra sinksulfid, zirkoniumsulfid og sø lvsulfid.
4. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det kvikksølvion-bindende materiale omfatter en funksjon i endestilling valgt fra tiol-, hydroksy-, karbamat-, ditiokarbamat-, xantat- og karboksyfunksjoner.
NO850596A 1979-04-17 1985-02-15 Adsorpsjonsmiddel for bruk ved fremstilling av en 195 m au-holdig vaeske NO850596L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NL7902970 1979-04-17

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO850596L true NO850596L (no) 1980-10-20

Family

ID=19832992

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO801098A NO154296C (no) 1979-04-17 1980-04-16 Fremgangsmaate og radioisotopgenerator for fremstilling av en ikke-toksisk, farmasoeytisk akseptabel 195m au-holdig vaeske.
NO850596A NO850596L (no) 1979-04-17 1985-02-15 Adsorpsjonsmiddel for bruk ved fremstilling av en 195 m au-holdig vaeske

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO801098A NO154296C (no) 1979-04-17 1980-04-16 Fremgangsmaate og radioisotopgenerator for fremstilling av en ikke-toksisk, farmasoeytisk akseptabel 195m au-holdig vaeske.

Country Status (19)

Country Link
US (1) US4414145A (no)
JP (1) JPS55149128A (no)
AT (1) AT369184B (no)
AU (1) AU530526B2 (no)
BE (1) BE882816A (no)
BR (1) BR8002379A (no)
CA (1) CA1169773A (no)
CH (1) CH652938A5 (no)
DE (1) DE3014721A1 (no)
DK (1) DK160104C (no)
FI (1) FI73604C (no)
FR (1) FR2454304A1 (no)
GB (1) GB2047672B (no)
IL (1) IL59845A (no)
IT (1) IT1193414B (no)
NL (1) NL8002235A (no)
NO (2) NO154296C (no)
SE (1) SE448281B (no)
ZA (1) ZA802272B (no)

Families Citing this family (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4643891A (en) * 1979-04-17 1987-02-17 Mallinckrodt Diagnostica (Holland) B.V. Preparation and use of a 195m Au-containing liquid
NL8201591A (nl) * 1982-04-16 1983-11-16 Byk Mallinckrodt Cil Bv Werkwijze voor het onderzoeken van de voorziening van weefsels met bloed bij een warmbloedig levend wezen.
EP0096918A1 (en) * 1982-06-14 1983-12-28 Mallinckrodt Diagnostica (Holland) B.V. Method of preparing a radioactive isotope-containing liquid, as well as device for generating said liquid
IL72321A (en) * 1984-07-06 1992-01-15 Israel Atomic Energy Comm Radionuclide generator
DE3531355A1 (de) * 1985-09-03 1987-03-12 Hoechst Ag Technetium-99m-generator, seine herstellung und verwendung
US4778672A (en) * 1985-11-27 1988-10-18 University Of Cincinnati Method of isolating radioactive perrhenate or pertechnetate from an aqueous solution
US4935222A (en) * 1986-06-13 1990-06-19 University Of Cincinnati Procedure for isolating and purifying radioactive ligated rhenium pharmaceuticals and use thereof and kit
US5154897A (en) * 1991-03-06 1992-10-13 University Of Missouri Method and apparatus for the generation of radioisotopes
US5281635A (en) * 1991-05-17 1994-01-25 Johnson Matthey Public Limited Company Precious metal composition
GB9110757D0 (en) * 1991-05-17 1991-07-10 Johnson Matthey Plc Precious metal composition
US6751280B2 (en) * 2002-08-12 2004-06-15 Ut-Battelle, Llc Method of preparing high specific activity platinum-195m
CA2627429A1 (en) * 2005-08-29 2007-12-27 Mallinckrodt Inc. System and method for eluting radioisotope to a container disposed outside of a radioisotope generator assembly
US7700926B2 (en) * 2006-01-12 2010-04-20 Draximage General Partnership Systems and methods for radioisotope generation
US20070158271A1 (en) * 2006-01-12 2007-07-12 Draxis Health Inc. Systems and Methods for Radioisotope Generation
DE102006058542A1 (de) * 2006-12-12 2008-06-19 Isotopen Technologien München AG Säulensystem zur Herstellung einer Lösung mit hoher spezifischer Aktivität
DE102009049108B4 (de) * 2009-10-12 2016-12-08 Johannes Gutenberg-Universität Mainz Verfahren und Vorrichtung zur Gewinnung eines Radionuklids

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3317312A (en) * 1967-05-02 Table i.xuptake o of a number of metals by various sulfides
NL165321C (nl) * 1971-03-02 1981-03-16 Byk Mallinckrodt Cil Bv Werkwijze voor de vervaardiging van een radio-isotopen producerende generator.
JPS5641673B2 (no) * 1972-07-04 1981-09-29
DE2236565C3 (de) * 1972-07-26 1979-05-03 Hoechst Ag, 6000 Frankfurt Vorrichtung zum Herstellen von sterilen, injizierbaren Eluaten durch Eluieren von Nuklidgeneratoren

Also Published As

Publication number Publication date
AT369184B (de) 1982-12-10
DK160104B (da) 1991-01-28
ATA208480A (de) 1982-04-15
GB2047672A (en) 1980-12-03
FI801218A (fi) 1980-10-18
CH652938A5 (de) 1985-12-13
BR8002379A (pt) 1980-12-02
IT8067596A0 (it) 1980-04-16
DK160104C (da) 1991-06-10
US4414145A (en) 1983-11-08
AU5756580A (en) 1980-10-23
NO154296C (no) 1986-08-27
FR2454304A1 (fr) 1980-11-14
FI73604B (fi) 1987-07-31
SE8002844L (sv) 1980-10-18
BE882816A (fr) 1980-08-18
IL59845A (en) 1983-07-31
FR2454304B1 (no) 1983-06-24
CA1169773A (en) 1984-06-26
GB2047672B (en) 1984-03-28
NO801098L (no) 1980-10-20
FI73604C (fi) 1987-11-09
SE448281B (sv) 1987-02-09
JPS55149128A (en) 1980-11-20
DK162080A (da) 1980-10-18
NL8002235A (nl) 1980-10-21
NO154296B (no) 1986-05-20
ZA802272B (en) 1981-04-29
DE3014721C2 (no) 1991-01-17
DE3014721A1 (de) 1980-10-30
IT1193414B (it) 1988-06-22
JPH022809B2 (no) 1990-01-19
AU530526B2 (en) 1983-07-21

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO850596L (no) Adsorpsjonsmiddel for bruk ved fremstilling av en 195 m au-holdig vaeske
CA1111765A (en) Reductant composition for technetium-99m and method for making technetium-99m labelled ligands
WO2006025975A1 (en) Method of separating and purifying yttrium-90 from strontium-90
CN111920966A (zh) 放射性颗粒及其制备方法和应用
CN101190409A (zh) 一种血液净化蛋白a免疫吸附材料及其合成方法
JP2843441B2 (ja) レニウム−188およびテクネチウム−99mジェネレーターの製造方法
US4643891A (en) Preparation and use of a 195m Au-containing liquid
Norheim et al. Determination of protein-bound trace elements in biological material by gel filtration and neutron activation analysis
Cornelis et al. Neutron activation analysis of iodine in blood serum or other biological materials by substoichiometric precipitation of iodine as silver iodide
Toribara et al. The analysis of submicrogram amounts of mercury in tissues
US3345305A (en) Method of preparation of solution containing barium 137
Ali et al. Investigation of Chelating Agents for the Removal of Thorium from Human Teeth upon Nuclear Contamination
EP3400082A1 (en) Isotope preparation method
KR102232786B1 (ko) 금 입자를 이용한 요오드의 제거 방법 및 장치
RU2792145C2 (ru) Применение нанокомпозитных титановых сорбентов в медицинских технологиях
KR102218075B1 (ko) 방사성동위원소 발생장치용 키토산 코팅 금속산화물 흡착제, 그 제조방법 및 이를 이용한 방사성동위원소 발생방법
KR102407070B1 (ko) 키토산-티타늄 복합체, 이의 제조방법 및 용도
George et al. Structural and chemical aspects of the molecular toxicology of heavy metals and metalloids
IL34751A (en) Production of fission product technetium 99-m generator
Panek et al. A new generator for production of short-lived Au-195m radioisotope
JP2002535113A (ja) 放射性ヨウ化物同位体の精製および濃縮方法
RU2228555C2 (ru) Источник на основе радионуклидов йода и способ его изготовления
WO1988003697A1 (en) Rhenium generator system and method for its preparation and use
CN110841081A (zh) 放射性核素标记纳米粒子及其制备方法和应用
CS209962B1 (en) Method of repeated preparation of the 137m ba