NO850334L - Transportsystem - Google Patents

Description

O<p>pfinnelsen vedrører et transportsystem for lasting av last oppsamlet på land eller transportert fra mineralutvinnings-

steder til ombord i et skip, og lossing av last. fra skipet på et annet sted.

Det er kjent transportsystemer for mais eller andre landbruks-produkter eller ulike typer mineralmalm eller andre granulære eller pulverformede materialer som benyttes i ulike kjemiske industrier, hvor materialet transporteres til et skipningssted, der lastes ombord i et skip, transporteres sjøveien til et annet sted, og der losses og fordeles. Det har vært foreslått ulike forbedringer av visse transportsystemer, i samsvar med anvendelsen og egenskapene til det transporterte materialet.

Vanligvis benyttes beltetransportører i stor utstrekning for

slike transportsystemer. Beltetransportører fører imidlertid vanligvis fra et lagringssted og til et skipningssted, og mater-ialene må transporteres til lagringsstedet med lastekjøretøyer eller lignende, gjennom mange byer og tettsteder. I tillegg,

for å øke transportkapasiteten til beltetransportører, må belte-bredden økes.

Andre transportsystemer baserer seg på bruk av begertransportør-er, hvor det benyttes et antall transportbegre som er festet til endeløse kjeder som går rundt øvre og nedre kjedehjul. Beger-transportøren benyttes for å skuffe opp last under transportøren og til å løfte opp denne last. Til forskjell fra beltetransport-ører kan en begertransportør ikke kontinuerlig løfte lasten, d.v.s. bringe den kontinuerlig fra utgangspunktet for løftingen.

I tillegg har slike systemer de samme ulemper som nevnt foran i forbindelse med beltetransportører.

For transport av mais, kull, kjemiske materialer etc. kreves

det desssuten så store transportskip som mulig for derved å redusere transportomkostningene.

Dessuten er det nødvendig å treffe tiltak for å hindre at det transporterte materialet gir opphav til støv eller andre for-urensninger .

Dessuten kreves det havner for utnyttelse av store transportskip.

Der hvor et jernverk legges, kreves det en havn, med tilhørende kostnader. Oppbyggingen av en ny havn krever utgifter og tiltak for å hindre miljøforurensninger, i tillegg til de omkostninger som selve havnebyggingen fører med seg.

Løslast ombord i et skip vil under en lang reise tendere til å bli mere komprimert i side lagene og i bunnlaget. Dette skyldes de komprimeringskrefter som selve lasten utøver som følge av sin vekt, og skipets rullebevegelser.

Lossingen av lasten i lossehavnen krever derfor vanligvis varierende arbeidsinnsats for løsbryting av lasten, alt avhengig av den komprimering som har funnet sted og som varierer med de utøvede komprimeringskrefter.

Lossingen av masse fra en lekter under utnyttelse av flytende losseutstyr, foretas vanligvis ved hjelp av begerhjul. Dersom lekterens bunn har en bredde på 5 m må begerhjulet ta en diameter større enn 5 m for å kunne overføre massen til en beltetranspor-tør ombord i lekteren.

Av denne årsak er det nødvendig å benytte store begerhjul.

Den last som losses med det ovenfor beskrevne losseutstyr transporteres under utnyttelse av en stor Z-formet transportinnretning med båtformede eller boksformede begre som er festet til endeløse kjeder. I dette tilfelle kan lasten lett tømmes, fordi begeret er utført slik at det kan snues. Ved håndtering av mer slamlignende last eller klebrig last vil endel av lasten imidlertid ofte sitte fast i bunnen av begeret, slik at denne rest må skrapes løs. Dette krever ekstra arbeidsinnsats.

Dessuten er forholdet det at slamlignende materialer som sitter fast i begerbunnen bare kan skrapes løs manuelt med relativt dårlig effektivitet, og virkningsgraden er derfor liten. Dessuten er slik manuell fjerning av materialrester relativt farlig.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å møte de krav som stilles om forbedring av de tidligere kjente transportsystemer som er beskrevet foran.

En hensikt med oppfinnelsen er således å tilveiebringe et transportsystem som innbefatter et lastesystem og et lossesystem,

idet lastesystemet innbefatter en første horisontal transportenhet for horisontal transport av last fra et lagringssted på land, en første vertikal transportenhet for vertikal transport av last som overføres fra den envnte første horisontale transportenhet,

en beholderanordning for mottak av last som tømmes fra den vertikale transportenhet, og en last-transportør for lasting av last fra beholderanordningen og ombord i et lasteskip, og i det losse-systemet innbefatter en losseanordning med en begertransportør med en vertikal transportstrekning, en transportenhet for losset last, for transport av den lossede last fra losseanordningen hovedsakelig i en horisontal retning, en andre vertikal transportenhet for transport av den lossede last som leveres fra den nevnte transportenhet for losset last, hovedsakelig i en vertikal retning, en andre horisontal transportenhet for horisontal transport av den last som leveres fra den nevnte andre vertikale transportenhet, samt en fordelingsenhet for fordeling av den last som leverer fra den nevnte andre horisontale transportenhet.

Nok en hensikt med op<p>finnelsen er å tilveiebringe en laste/ losseinnretning som innbefatter en horisontal transportenhet som strekker seg fra en last-lagringsplass og til et underjordisk rom på et laste/lossested, hvilket undrejordiske rom er plassert under sjøbunnen, en vertikal begertransportør for vertikal transport av last som mottas fra eller skal tilføres til den nevnte horisontale transportenhet, en første beholder anordnet i nærheten av toppenden til den vertikale begertrans-portør, en kran for levering av losset last til den nevnte første beholder, en andre beholder anordnet i nærheten av-den øvre enden til den vertikale begertransportør, og en transportenhet for tilføring av last som skal lastes til den nevnte andre beholder.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et lasteskip med transportutstyr som innbefatter et par parallelle skinner som strekker seg langs skipets dekkssider, og bevegelige trans-portanrodninger og laste/losseanordninger som kan beveges langs skinnene.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe et lasteskip med transportutstyr som innbefatter en første transportanordning anordnet i lasterommet, for transport av last horisontalt i skipets lengderetning, en andre transportanordning plassert langs skipets to dekksider, for transport av lasten horisontalt, idet denne andre transportanordning kan dreies 90° i horisontalplanet, og en transportanordning for vertikal transport av last som mottas fra eller leveres til de nevnte første og andre transportanordninger .

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en vertikal begertransportør hvor fire parallelle, endeløse kjeder og rundt flere kjedehjul og hvor flere begre i like avstander er koblet til de endeløse kjeder drives for omløp ved hjelp av et drivkjedehjul, idet en beger-koblingsinnretning for vertikal beger-transport innbefatter et par avlange tverrgående koblingselementer som er koblet til henholdsvis fremre og bakre ender av bunn-undersiden til hvert beger, idet et av disse koblingselementer er festet ved sidene ender til begerbunnen, mens det andre koblingselement er svingbart opplagret i begerbunnens tverr-midte, hvilke koblingselementer er koblet til de nevnte endeløse kjeder i motliggende ender, ved hjelp av vektarm-mekanismer og ledd-mekanismer.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en vertikal begertransportør (som angitt i krav 32).

De foran nevnte og ytterligere hensikter, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av de foretrukne utførelseseksempler, under henvisning til tegningene hvor figur 1 skjematisk viser et transportsystem ifølge oppfinnelsen, figur 2 viser et skjematisk lastesystem, figur 3 viser et skjematisk perspektivriss av en pir med en kontinuerlig lasteanordning, figur 4 viser et skjematisk sideriss av en beger-transportør, figur 5 viser et grunnriss av begertransportøren, figur 6 viser snitt gjennom dreieavsnittene A1, B1, C1 og D, figur 7 viser et grunnriss av et beger E, figurene 8 og 9 viser henholdsvis lengdesnitt og tverrsnitt av begeret, figur 10

viser et grunnriss hvor forholdet mellom begerne E og indre og ytre endeløse kjeder fremgår, figur 11 viser et sideriss av figur 10, figur 12 viser et utsnitt av en begerkobling, figur 13 viser et sideriss av et kjedehjul i et drieparti C3, figur 14 viser et sideriss av et dreieparti D, figur 15 viser et skjematisk snitt gjennom et laste/losse-utstyr som benyttes for transportsystemet ifølge oppfinnelsen, figur 16 viser et perspektivriss av et lasteskip med transportutstyr anvendt som en del av transportsystemet ifølge oppfinnelsen, figur 17 viser et perspektivriss, delvis gjennomskåret, av et annet lasteskip med transportutstyr, figur 18 viser et riss i større målestokk av en sluse, figurene 19 og 20 viser et sideriss og et grunnriss, delvis gjennomskårne, av lasteskipet i figur 17, figur 21 viser

rent skjematisk samvirket mellom de enkelte transportanordninger, figur 22 viser en skjematisk stor Z-formet transportør, figur 2 3 viser et utsnitt i større målestokk av den Z-formede transportør i figur 22, figurene 24 og 25 viser riss som i figur 22, figur 26 viser rent skjematisk en begertransportør med vibrasjonsamplitude-begrenser, figur 27 viser et perspektivisk eksplosjonsriss av et beger med koblingsmidler, figur 28 viser et utsnitt av vibrasjonsamplitude-begrenseren for et fremre under-støttelsespunkt, figur 29 viser et utsnitt av vibrasjonsamplitude-begrenseren for et bakre understøttelsespunkt, figur 30 og 31 viser henholdsvis side- og frontriss av en koblingskonstruksjon ved et fremre understøttelsespunkt, figurene 32 og 33 viser henholdsvis side- og frontriss av en koblingskonstruksjon ved et bakre understøttelsespunkt, figur 34 viser et utsnitt av en beger-koblingskonstruksjon, figur 35 viser koblingen mellom papp og hylse i konstruksjonen i figur 34, figur 36 viser en forbedret beger-koblingskonstruksjon, figur 37 viser et perspektivriss av et beger, og figur 38 viser et perspektivriss av et modifisert beger.

Transportsystemet ifølge oppfinnelsen skal beskrives nedenfor under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser et eksempel på et transportsystem. I dette system blir endel av mineralmalm som utvinnes i et dagbrudd W transportert opp til overflaten ved hjelp av en begertransportør for videre vanlig transport over land, mens resten av malmen føres til en havn X ved hjelp av en underjordisk transportør. I havnen X ér det plassert en kontinuerlig transportanordning som utgjør et vesentlig element av oppfinnelsen.

I en lossehavn Y losses lasten ved hjelp av en flytende losseanordning, og føres til et egnet fordelingssted Z.

Når det dreier seg om malm, kan denne lagres ute. Dreier det

seg om korn eller kjemiske produkter, benyttes en tårnsilo Z som

som vist i fig. 1 .

Utgangsstedet W for transporten, lastestedet X, lossestedet Y

og fordelingsstedet Z skal nedenfor beskrives hver for seg.

Fig. 2 viser en del av systemet ifølge oppfinnelsen, frem til lastestedet. En beltetransportør 3 strekker seg gjennom en horisontal tunnel. Ved enden av bletetransportøren 3 er det plassert en beholder 4 og en begertransportør 5, som tar last fra beholderen og transporterer den oppover.

I fig. 2 går begertransportøren 5 til et sted 1 som er avskilt fra land. Last føres fra toppen av kaien 1 over i et transportskip under utnyttelse av en beltetransportør eller lignende. Beltetransportøren 3 i tunnelen 2 behøver ikke bestå av en enkelt beltetransportør, men kan bestå av et egnet antall beltetrans-portører med fast lengde, som tilsammen dekker tunnel lengden. Denne sistnevnte løsning er hensiktsmessig under hensyntagen til den nødvendige energitilførsel.

Beltetransportøren 5, hvortil last leveres fra den underjordiske beholder 4, kan være forsynt med en skrapeinnretning eller andre nødvendige innretninger. En anordning av disse innretninger vil sikre en stabil drift av begertransportøren 5 over lengre tid, og begertransportøren 5 kan hele tiden transportere en maksimal lastmengde. Dette er ønskelig ut ifra ønsket om å kunne redusere driftstiden. På kaien 1 blir lasten lastet over i lasteskipet 6 under utnyttelse av f. eks. en beltetransportør.

Man vil forstå at med det ovenfor beskrevne system vil det ikke lenger foreligge noe behov for transport av last på kjøretøyer gjennom relativt tett befolkede kystområder. Isteden kan transporten skje på en meget hensiktsmessig måte, med sentralisert styring.

Fig. 3 viser i et perspektivriss kaien 1 og tilhørende utstyr.

Begertransportøren 5 er utført som vist i fig. 4. Begertrans-portørens dreieavsnitt A1, B1, C1 og D er vist i fig. 6.

Dreieavsnittet C1 innbefatter en aksel 34a og indre og ytre kjedehjul 32a og 33 b som er festet til motliggende endepartier av akselen 34a. Endene til akselen 34a er opplagret i lageret 33 som er montert i et hus 44.

Dreieavsnittet C2 har samme konstruktive utførelse som dreieavsnittet C1. Dreieavsnittet C3 har også samme konstruktive ut-førelse som dreieavsnittet C1, med unntagelse av at her hvert av de indre kjedehjul 32a er forsynt med et innhakk 42 i en lomme 41 mellom hosliggende tenner, som vist i fig. 13. Innhakket 42 tjener til stillingsplassering av et forbindelseselement 35b som forbinder en ytre endeløs kjede 31b og et beger E med hverandre.

Dreieavsnittet D har samme konstruktive utførelse som dreieavsnittet C1, med unntagelse av at et drivkjedehjul 34c er festet til den ene enden av akselen 34a. Drivkjedehjulet 34c er koblet til en motor M via et hastighetsreduksjonsgir. Akselen 34a bærer dessuten et tømmeelement 43 som er festet til akselens sentrale parti. Tømmeelementet 43 er beregnet til å slå mot bunnen av begeret E og derved gi denne en støtpåvirkning eller løfte bunnen, for derved å bevirke en tømming av lasten. Dreieavsnittet A1 har på hver side plasserte, innbyrdes fluktende aksler 34b. Hver av disse bærer et ytre kjedehjul 32b som er festet til den respektive aksel. Hver av akslene er opplagret i et lager 33. Dreieavsnittet A2 har samme konstruktive utførelse som dreieavsnittet A1, og dreieavsnittet B2 har samme konstruktive utførelse som dreieavsnittet B1 .

I begertransportøren 5 i fig. 4 er dreieavsnittene C1, A1, A2,

B1, A, B3, D og C3 plassert i de viste stillinger, og ytre endeløse kjeder 31b er lagt rundt de ytre kjedehjul i dreieavsnittene C1, A1, A2, D, C3 og C2. Hvert beger E har en fremre del som på begge sider er koblet til en respektiv indre endeløs kjede 31a, og en bakre del som på begges sider er koblet til de respektive ytre kjeder 31b. På denne måten er flere begre E koblet i rad og rekke til de indre og ytre, endeløse kjeder 31a og 31b. Disse begre E kan gå horisontalt i et horisontalt transportavsnitt, og går så videre vertikalt, under bibehold av sin horisontale stilling.

Innhakket 42 i tannlommen 41 mellom hosliggende tenner på de indre kjedehjul 32a i dreieavsnittet C3, hvilket innhakk gir plass for forbindelseselementet 35b, er anordnet for å gi et jevnt omløp i begertransportøren. For å sikre et jevnt omløp er de indre og ytre kjedehjul i de enkelte dreieavsnitt festet til de tilhørende aksler på en slik måte at deres tenner er innbyrdes forskjøvne, slik at tennene på de indre kjedehjul vil få inngrep med ledd i de indre, endeløse kjeder.

Fig. 7-12 viser forbindelsen mellom begerne E og de indre og ytre endeløse kjeder 31a, 31b. Begeret E har en båtlignende kropp 39 med en gummiplate 45 anordnet mellom begerets fremre og bakre partier. Sideveggene har avbøyede nedre ender 46. Bunnen erklem t fast mellom disse avbøyede nedre ender 46 og holdere 47. Videre har begeret fremre og bakre utdragende elementer 38a og 38b som rager opp fra sideveggene. Disse elementene 38a og 38b er utformet med respektive hull 37, og de fremre utragende elementer 38a er boltet til begersidene ved hjelp av bolter 48. En klaff av gummi er ved hjelp av et bindemiddel eller bolter fastgjort til begerkroppens 39 fremre del.

Begeret E er koblet til de ytre endeløse kjeder 31b ved hjelp av en tverrstang 40 som går gjennom hullene 37 i elementene 38a,

og ved hjelp av forbindelseselementer 35b som er montert på tverrstangen 40.

Virkemåten til begertransportøren skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 4.

Når motoren M er startet vil de indre og ytre endeløse kjeder 31a, 31b drives i pilretningen. Hvert beger E beveges horisontalt i det nedre horisontale transportavsnitt slik det er vist med pilene. I den øvre delen av det vertikale transportparti er de indre endeløse kjeder 31a lagt rundt de indre kjedehjul 32 i dreieavsnittene B1 og B2, mens de ytre endeløse kjeder 32b er lagt rundt de ytre kjedehjul 32b i dreievsnittene A1 og A2. I det vertikale transportavsnitt stige de enkelte begre E således i innbyrdes avstander og med bibehold av horisontal-stillingen. Når toppen av det vertikale transportavsnitt er nådd, vil hvert eger E beveges horisontalt i pilretningen.

Ved dreieavsnittet D snus hvert beger E. I denne snudde tilstand beveges så begeret horisontalt. I det neste dreieavsnitt C3 dreies begeret i en rett vinkel og går ned med en vertikal stilling. I dreieavsnittet C2 dreies begeret D1 90°, og går mot dreieavsnittet C1. Den last, som pulverformet last, som kontinuerlig føres fra beltetransportøren 3 over til begertran-sportørens nedre horisontale transportavsnitt, kan fylles i de enkelte begre E uten delvis å falle utenfor. Grunnen til dette er den tidligere nevnte klaff 36, som spenner over mellomrommet mellom hosliggende begere E når begerne går under beltetransport-ørens 3 tømmeende. Hvert beger E, som nå inneholder last, går horisontalt langs den horisontale transportstrekning og inn i det vertikale transportavsnitt, hvor begeret går oppover, helt til det øvre horisontale transportavsnitt, hvor begeret går videre horisontalt og frem til dreieavsnittet D. I dette avsnitt utsettes begerets bunn for en støtpåvirkning, eller løftes av tømmeelementet 43, slik at innholdet i begeret kan tømmes med bare mindre rester hengende igjen i begerbunnen. Det uttømte innhold faller ned på en beltetransportør G.

Mellomplaten 45 som benyttes i begeret E i begertransportøren 5, kan være en gummiplate, en gummiplate med et laminat av tynne fleksible metallplater på undersiden av gummiplaten, en plate av syntetisk harpiks med elastisitet og tilfredsstillende løs-gjøringsevne, en elastisk plate med en løsgjøringsfremmende overflate osv. Denne platen tjener til å dempe ulike metall-lyder som fremkommer under drift. Platen har også den egenskap at den kan avstøte vann, og når det dreier seg om en last som inneholder vann vil platen således tillate at lasten kan tømmes med bare små rester heftende til begeret. Videre tillater platen at lasten kan samle seg mot sentrum i begeret og således få redu-sert tendens til fastsetting langs begerets sidevegger. Når begeret snues rundt i dreieavsnittet D, vil platen samvirke med tømmeelementet 43 for redusering av lastheftingen til bunnen av begeret.

Tømmeelementet 4 3 kan være et sylindrisk legeme med en større diameter, plassert på akselen 34a. Videre kan sylinderens om-kretsflate være utformet med irregulariteter, for derved å gi en slags vibrasjonsvirkning.

Fig. 9-14 viser en spesifikk utførelsesform av en begertrans-portør, innbefattende flere dreieavsnitt plassert på nødvendige steder, samt endeløse kjeder som er lagt rundt kjedehjul i de enkelte dreieavsnitt og bærer begeret fremstilt av egnede, løs-gjøringsf remmende fleksible materialer eller elastiske materialer. Dreieavsnitt ved utløpet har en aksel med et tømmeelement. Tømmeelement 43 tjener til å løfte og deformere bunnen i hvert beger. Last som er klebrig eller lett kompakteres kan derfor på en tilfredsstillende måte løsgjøres fra begeret og tømmes.

Med denne utførelse kan man oppnå følgende virkninger i tillegg til de ovenfor beskrevne: a) store lastmengder kan transporteres, ikke bare vertikalt og horisontalt, men i en hvilken som helst annen retning, b) fordi klaffen på hvert beger overspenner mellomrommet mellom hosliggende begre i det horisontale transportavsnitt kan pulverformig last transporteres på en effektiv måte, uten å falle ned mellom hosliggende begre. c) begertransportøren kan monteres uten behov for et bredt monteringsområde, slik tilfelle er for en beltetransportør.

Konstruksjonen av kaien 1 skal nu beskrives nærmere under henvisning til fig. 3.

En skruemater 51 er anordnet i et transportkammer under sjø-bunnen. Skruemateren 51 ene ende er koblet til en ende av belte-transportøren 3 i den horisontale tunnel, mens skruetransportør-ens andre ende er koblet til begertransportøren. Begertransport-øren går til en respektiv beltetransportør G. I foreliggende tilfelle er kaien forsynt med flere transportsystemer.

I utførelseseksempelet blir last, f. eks. kull, transportert med beltetransportøren 3 i tunnelen, fra land og til skruemateren 51 og videre over til begerelevatoren, som er anordnet i et sylindrisk tårn. Ved toppen av begerelevatoren leveres lasten fra hvert beger over til et øvre horisontalt transportløp hvorfra lasten går over i skipet 6.

På denne måten kan lasten kontinuerlig lastes ombord i skipet.

I lossehavnen blir lasten losset. Dette skjer fortrinnsvis ved hjelp av en fremgangsmåte eller en innretning som ikke er beheftet med de ulemper som tidligere kjent teknikk har.

Eksempler på innretninger som kan bidra til å eliminere de prob-lemer man kjenner fra kjent teknikk, er: et losseutstyr som kan tilpasse seg selv til en hvilken som

helst lekter med en hvilken som helst lasteromshøyde,

et losseutstyr hvor det benyttes en begerelevator istedet for et begerhjul, slik at en beholder og en bletetransportør kan innstalleres under utnyttelse av tilgjengelig plass i begerelevatoren, for derved å redusere det totale plassbehov, og

et losseutstyr hvor en begerelevator kan drives ved hjelp av

en motordreven kjedeblokk eller en lignende løfteinnretning, slik at arbeidsoperasjoner ved begynnelsen av en losseoperasjon kan settes igang uten særlige vanskeligheter.

Når det gjelder fjerning av sterkt klebrig last, som lett

setter seg fast i begerbunnen, er det ønskelig å ha en anordning hvor et båtformet beger er forsynt med en skraper som kan dreie seg i sampasset tilstand relativt dreiingen av begeret, med fri bevegelsesmulighet for skraperen, idet en skraperarm kan beveges ved hjelp av en kam.

Fig. 15 viser et losseanlegg ifølge oppfinnelsen. På en kai 107 er det anordnet både losse- og lastelinjer 103 og 106. Losselinjen 103 innbefatter en kran 101 og en beholder 102. Lastelinjen 106 innbefatter en beholder 104 og en teleskopisk renne 105. Kaien 107 er bygget slik at et lasteskip kan fortøyes langs kaien. En bgerelevator eller en lignende transportør 108 er anordnet i kaien 107, for transport av last til og fra et underjordisk' rom.

Det er sørget for en horisontal transportør 109 som går fra det underjordiske rom og til et lstområde på land.

De vertikale og horisontale transportører 108 og 109 er anordnet i vanntette kai- og tunnelfom.

I samsvar med behovet for økede dimensjoner for transportskipene strekker kaien 107 seg hensiktsmessig minst ca. 17 m fra havbunn-en og opp til havflaten, og har en høyde på ca. 50 m ifra havflaten og opp til toppen av kranen 101. Den effektive arbeids-lengde for kranen 101 kan være ca. 37 m, for derved eksempelvis å kunne betjene et bulklasteskip på 60 000 tonn. Et anlegg, i denne størrelsesorden muliggjør en losseoperasjon med en kapasitet på maksimalt 1.200 tonn/time.

Losseanlegget i fig. 15 kan også benyttes for lasting. Dets

konstruktive utførelse skal nå beskrives nærmere.

For å muliggjøre både lossing og lasting er det over kaien 7 anordnet en beholder 104, ved toppen av den vertikale transport-ør 108. En mindre horisontal transportør, eksempelvis en belte-transportør 117 er anordnet under beholderen 104. LAst som til-føres transportøren 117 fra beholderen 104 kan på denne måten lastes ombord i lasteskipet 112 gjennom den teleskopiske renne 105.

Virkemåten til de ulike komponenter i anlegget skal nå beskrives i forbindelse med en losseoperasjon.

For lossing av last fra skipet 112 som er fortøyet langs kaien, beveges kranen 101 til ønsket plassering, og dens topp plasseres etter behov.

En grabb 113 som henger i kranen 101, senkes ned i lasterommet og tar tak i lasten. Grabben løftes og beveges så ved hjelp av horisontale drivmidler i kranen 101, til en stilling like over beholderen 102. Lasten tømmes så i beholderen 102. Den last som nå er tømt i beholderen 102 transporteres ved hjelp av en mater 114 til en beholder 115 som er tilknyttet den vertikale transportør 108. Den vertikale transportør er eksempelvis en begertransportør. Lasten overføres så ved hjelp av den vertikale transportør 108 til bunnområdet i kaien 107.

Last går så med den horisontale transportør 109 gjennom tunnelen 111 og til et lasteområde på land.

Losseutstyret, eller mer riktig sagt: laste/losseutstyret, som her er beskrevet, er utført slik at dets hovedkomponenter kan benyttes for såvel lasting som lossing. Ved lasting arbeider de vertikale og horisontale transportører 108, 109 i motsatte ret-ninger. En endedel av den horisontale transportør 109, som er anordnet for samvirke med en beholder 118 ved den nedre enden av den vertikale transportør 108, kan være tilpasset slik at dens rasvinkel kan varieres alt etter som det er lasting eller lossing som foregår.

Kaien 107 bør naturligvis være utformet slik at den tåler belastningen av de ulike innretninger, eksempelvis den derpå plasserte kran 101. En betongkonstruksjon med en betongvegg-tykkelse på ca. 5 m vil kunne tåle vekten til utstyret som er nødvendig for en laste/losseoperasjon med en kapasitet på 1.200 tonn/time.

Under henvisning til fig. 16 skal nå et bulk-lasteskip forsynt med et laste/losseutstyr ifølge oppfinnelsen, beskrives nærmere. Skipet innbefatter skroget A, skinner B, støtter C på skinnene

B, et tverrgående lastbærende element D på støttene C, en skrue-transportør eller en beltetransportør E som bæres av tverrelementet D, og en begertransportør F som er anordnet mellom transportør-en E og lasterommet.

Begertransportøren F er tildekket som vist, men tildekningen eller huset kan eventuelt utelates, slik at transportøren blir åpen. Begertransportøren F kan plasseres fritt i den tverrgående transportøres lengderetning. Transportørsystemet som innbefatter begertransportøren F og tverrtransportøren E kan fritt forskyves på skinnene B i skipets lengderetning. Begertransportøren F kan således bringes til en ønsket stilling i lasterommet, for lasting eller lossing av last i den tilhørende del av lasterommet.

Skipsskroget A krever intet spesielt utstyr for lastingen eller lossingen, og det behøver bare være utført slik at den nødvendige ballastregulering kan foretas i samsvar med lastens varierende vekt.

Skinnene B er lagt på dekket til skipet. Skinnene kan være av vanlig kjent type og tjene til å styre transportørsystemet langs

skipssidene.

Støttene D må ha en høyde tilstrekkelig til at tverrelementet D kan passere over utstyr på skipsdekket.

Selvfølgelig må støttene C kunne tåle summen av vektene til tverrelementet D, tverrtransportøren E og last som transporteres derpå. Tverrelementet D er anordnet for understøttelse av tverrtransportøren E, og kan ha en platelignende form eller hvilken som helst annen hensiktsmessig konstruktiv utforming. Begertransportøren E kan være av vanlgi type. Det arrangement som er vist i fig. 16 er for lossing av last fra skipet til land. For lasting av last ombord i skipet vil landsiden av den tverrgående transportør være plassert under en beholder på land.

Et annet eksempel på et bulk-lasteskip er vist i perspektivriss

i fig. 17. Dette skipet har en første transportøranordning 201 som strekker seg i skipets lengderetning nede i lasterommet. Videre har skipet et par andre transportøranordninger 202 som

er anordnet på dekket og kan dreie i horisontalplanet. En tredje transportøranordning 20 3 kobler de første og andre transportøran-ordninger sammen. De første og andre transportøranordninger 201 og 202 fører lasten i horisontalretningen, mens den tredje transportøranordning 203 fører lasten i vertikalretningen. Drivanordningen 204 kan beirke dreiing av hver av de andre transportør-anordninger 202 90° i horisontalplanet. Dette skjer ved hjelp av wirer, og dreiebevegelsen skjer ifra en hvilestilling, i hvilken den respektive transportøranordning befinner seg parallelt med skipssiden, og til en stilling i rett vinkel ut fra denne.

Et lasterom som inneholder granulær last er betegnet med 205. Lasterommet 205 bunn er utformet med skrå vegger, langs hvilke den granulære last kan tilføres den første transportøranordning 201. I den nederste enden av lasterommet er det en sluse 206. Lasteromsdeksler er betegnet med 207. Fig. 18 viser et eksempel på en sluse 206. Slusen 206 har et sluseorgan 261 som kan dreies om en akse 260. Sluseorganet 261 drivpåvirkes av en arbeids-sylinder 263 via en arm 262 som er utformet i ett med sluseorganet. Fig. 19 viser et delvis gjennomskåret sideriss av skipet i fig. 17, og fig. 20 viser et planriss av samme. Her benyttes det begertransportører som første transportøranordning, og som den tredje transportøranordning er det benyttet en begerelevator. Beltetransportøren som benyttes som hver av de nevnte andre transportøranordninger 202, er plassert i tunnelen når den ikke brukes for lasting eller lossing. Beltetransportøren 202 kan svinges over en vinkel på 90° om en dreieakse 209. Beltetrans-portøren kan være delt opp i flere trinn, slik at den kan forlenges og forkortes. Slik forlengelse og forkortelse av beltetrans-portøren kan skje ved hjelp av wirer 208. Fig. 21 viser samordningen mellom beltetransportørene 201 og begerelevatoren 203. Som vist blir last overført fra beltetrans-portørene 201 til en beholder 210 og derfra til begerelevatoren 203. Begerelevatoren 203 er samordnet på lignende måte med belte-transortørene 202.

Arbeidsoperasjonene i forbindelse med lasteskipet med det beskrevne transportørsystem i figurene 17 til 21 skal nå beskrives nærmere. Det forutsettes at lasteskipet er fullastet og er for-tøyd langs kaien klar for lossing. Etter at skipet er fortøyd langs kaien svinges den venstre transportør 202 90° ut ved hjelp av drivanordningen 204. Om nødvendig forlenges transportøren, slik at dens ende kommer frem til et laste/lossested. Deretter settes de første til tredje transportører i gang, og slusene 206 åpnet last i lasterommet 201 begynner nå å falle ned på den første transportør 201. Åpningene i slusene 206 innstilles i avhengighet av lastfordelingen i lasterommet, slik at lasten forblir jevnt fordelt og skipets bevegelser i vannet således minimaliseres. Den første transportør 201 bringer lasten langsmed bunnen av skipet og over til den tredje transportør 203. Denne transportør bringer lasten opp på et høyere nivå og over på den andre transportør 202. Denne andre transportør 202 bringer så lasten til et lagringssted.

Den her beskrevne losseoperasjon skjer helautomatisk og krever hverken manuell innstilling eller manuell hjelp. Det er heller ikke nødvendig med laste/losseutstyr i havnen. Man kan således foreta automatisk lasting og lossing i en hvilken som helst havn.

Last som på denne måten losses blir transportert ved hjelp av en horisontal transportør, eventuelt også ved hjelp av en Z-formet transportør, dersom det foreligger en høydeforskjell relativt til lagringsplassen. som horisontal transportør kan det benyttes konvensjonelle beltetransportører, skruetransportører eller andre transportører. Den Z-formede transportør, som eventuelt benyttes når det foreligger høydeforskjeller, bør være en som ikke krever ofte stans for rengjøring.

Fig. 22 viser et eksempel på en Z-formet transportør, den har en ramme 300 hvor det er plassert endeløse kjeder 305 med et antall begere 306 koblet til kjedene. Hvert beger 306 kan ta med seg last tilført fra en skruetransportør 301 og tømme den ved den snubevegelse som skjer rundt et kjedehjul 302 i den øvre høyre del av den endeløse kjedestrekning.

En beholder 303 er et eksempel på en anrodning for overføring av last fra den Z-formede transportør. De endeløse kjeder 305 drives med en motor 304. Dreier det seg om klebrig last som kan delvis sette seg fast i begeret (d.v.s. langs begerets innervegger og i bunnen) når begeret snues for tømming, kan det for fjerning av disse rester benyttes en skraåeinnretning som er vist i fig.

23 og som adskiller seg fra den som er vist i fig. 22. Den har en skraper 307 og en kam 308. Disse er plassert slik at de er rettet mot bunnen av et beger like etter at denne er snudd. Skraperen 307 har en arm 30 9 som kan dreie seg om et svingepunkt 310. Et skraperblad 310 er montert på skraperarmen 309 frie ende. Skraperbladet er hensiktsmessig av et elastisk materiale, såsom gummi, og dets bredde er tilpasset slik at det får frik-sjonskontakt med begerets sidevegger.

Skraperarmen 309 har en kamrulle 312 som har kontakt med kammen 308. Når kammen 308 roterer vil skraperbladet 311 utføre en frem- og tilbakegående bevegelse sammen med armen. Derved skrapes rester løs fra innsiden av begeret mens begeret fortsetter forbi bladet 310.

Energi for kammens 308 rotasjonsbevegelse, samsvar og takt med begerfremføringen, kan hensiktsmessig tas fra kjedehjulakselen, slik det er antydet i fig. 23. Det er naturligsvis også mulig å bruke en egen kjedehjulaksel for uttak av drivkraften. Med den foran beskrevne utførelse av skraperinnretningen vil det være mulig å utforme skraperarmen 30 9 og kammen 308 i samsvar med den innvendige form av begerets, slik at man kan bedre virkningen. Skraperinnretningen er således ikke bare anvendbar i forbindelse med de båtlignende begre som er vist, men kan også benyttes for begre med andre utførelsesformer, eksempelvis halvsylindriske begre.

Som foran beskrevet oppnår man visse virkninger med losseutstyr-et ifølge oppfinnelsen: Fordi det benyttes en begerelevator kan lossing skje fra et hvilket som helst nivå i skipets lasterom, hvilket er meget ønskelig i forbindelse med lossing i større målestokk (store massemengder).

Beholderen og belttransportøren kan installeres under utnyttelse av den plass som er tilgjengelig i begerelevatoren, derved kan man redusere det totale plassbehov. Dette er en fordel med hen-syn til montering, transport, lagring og demontering av utstyret. I tillegg til de nevnte hovedfordeler har bruken av den Z-formede begertransportør den funksjon at det foretas en automatisk løsskraping av rester i begerne, hvilket muliggjør en kontinuerlig innsats av utstyret, også over lengre tidsperioder.

Den Z-formede transportør som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 22, er beheftet med et spesielt problem, som skal beskrives nærmere. Fig. 24 er et riss som i fig. 22, og viser samme Z-formede transportør, med unntagelse av at det er satt inn en del ekstra henvisningstall. Tallet 300 betegner en ramme for transportøren. Tallen 312 og 313 viser til kjedehjul i bunnen og toppen av transportøren. Tallene 314, 315, 316a, 316b, 317a og 317b viser til kjedehjul i transportstrekningen, på de steder hvor avbøyninger av transportstrekningen foreligger. De viste kjedehjul 312, 313, 314 og 315 er i realiteten 4 sidestilte kjedehjul på en felles aksel. Rundt disse 4 kjedehjul er det lagt 4 parallelle, endeløse kjeder 305a til 305d. De to ytre endeløse kjeder 305a, b er også lagt rundt kjedehjulene 316a og 317a. De to indre endeløse kjeder 305c, d er lagt er lagt rundt kjedehjuelen 316b og 317b. Hvert beger 306 er i sin bakre ende koblet til de to indre endeløse kjeder 305c og 305d. Kjedehjulet 313 ved toppen drives av drivmototen 304, slik at de enkelte begre 306 kan gå i omløp i rammen 300. Tallet 301 viser til en transportør som er koblet til bunnenden av den Z-formede transportør. Tallet 303 viser til en beholder som mottar last som faller ned fra toppen av den Z-formede transportør.

I denne Z-formede transportør, som kan benyttes som en begerelevator, er avstandene mellom kjedehjulene 312 og 316a mellom kjedehjulene 316a og 317a, mellom kjedehjulene 317 a og 313, mellom kjedehjulene 313 og 315, mellom kjedehjulene 315 og 314

og mellom kjedehjulene 314 og 312, forskjellige, og også vekten (eller mer korrekt massen) mellom kjedehjulene i de individuellle par er forskjellige, avhengig av mengden eller trettheten til den last som inneholdes i begerne. Det kan derfor oppstå ressonans

frekvenser mellom de enkelte par av kjedehjul, dette kan ha en negativ innvirkning på driften av begerelevatoren. Disse resson-ansfrekvenser, som oppstår i et stort antall, vil også variere avhengig av de betingelser som begerelevatoren arbeider under. Videre vil bølger, vind, jordskjelv etc. kunne gi opphav til virasjoner, og disse krefter er naturkrefter eller i det minste delvis avhengig av naturfenomen, og kan derfor ikke bestemmes nøyaktig på forhånd. Det er således umulig å eliminere ressonans-frekvens-fenomenenes negative innflytelse helt ut. Det er derfor mer realistisk å forsøke å begrense vibrasjonsamplitudene.

Anleggsvinkelen for kjedene mot kjedehjulene 316a, 316b, 317a, 317b, 315 og 314 er 90°, og vil være begrenset til 90° i den viste konstruksjon. Antall ruller i en rullekjede som således ligger an mot kjedehjulet over en vinkel på 90°, vil være relativt lite, og det foreligger derfor en fare for at kjedet frigjør seg fra kjedehjulet dersom det oppstår store vibrasjonsamplituder eller det bygger seg opp til en ressonans.

En ulempe gjør seg særlig gjeldende når en begerelevator er montert ombord i et skip. Fig. 25 viser en begerelevator med vibrasjonsamplitude-begrenser ifølge oppfinnelsen. Konstruksjonen og virkemåten til begerelevatoren er i hovedsaken den samme som for begerelevatoren i fig. 24, med unntagelse av vibrasjonsamplitude-begrenseren kan bidra til å overvinne de foran nevnte ulemper. I tegningsfigurene er like komponenter gitt samme henvisningstall, og beskrivelsen av tidligere beskrevne komponenter er derfor utelatt. Fig. 26 viser et snitt i større målestokk etter linjen S-S i fig. 25. Fig. 27 er i større målestokk vist eksplosjonsriss av et beger og midler for kobling av begeret til indre og ytre kjeder..Figurene 28 og 29 er forstørrede grunnriss som viser vibrasjonsamplitude-begrenseren ved begerets fremre og bakre opplagringspartier. Begeret 306 er fremstilt av stålplate og har form av en båt. Begeret har en klaff 34 av elastisk materiale, eksempelvis gummi, som rager ut fra begerets bakre ende. Klaffen 324 vil få anlegg mot den fremre enden av neste beger

når begerne går forbi et sted hvor last kontinuerlig fylles i begerne fra transportøren 301. Derved hindres lasten i å falle ned i mellomrommene mellom hosliggende begre og eventuelt sette seg på kjedene og andre drivdeler og bevirke nedsliting av disse. Om ønskelig kan begerbunnen være utskåret eller fjernet, idet

den derved tildannede åpning dekkes av et bunnelement 3 25 av et elastisk materiale, eksempelvis gummi, som monteres ved hjelp av en monteringsramme. Når begeret 306 snues rundt kjedehjulet 313 øverst i transportøren vil en pressrulle 326, som er montert på akselen til kjedehjulet 313, bevirke en løfting av det elastiske bunnelement 325. På denne måten kan også gjenstridig last tømmes på tilfredsstillende måte. en brakett 327 er montert på begeret 306 ved dets fremre understøttelsespunkter. Braketten er festet til begeret 306 og er utformet med et øvre opptak 328, et tapphull 32 9 i den nedre del, og en stopper 330 som rager ut fra brakettens bakre del. Et leddelement 331 er dreibart montert i braketten 327 ved hjelp av en tapp 332. Dette leddelement er forsynt med en fremre akseltapp 334 som er festet til leddelement-ets øvre del og er forsynt med en avstandsholder 333. Denne fremre akseltapp 334 er koblet til tilhørende indre endeløse kjede. Det endeløse kjedet er tilpasset avstandselementet 333 på den fremre akseltapp og holdes på plass ved hjelp av en mutter 335.

Som vist i fig. 8 er et par styreelementer 346 anordnet på stasjonære bærere 348 som er festet til rammen 300 på en slik måte at de vender mot hverandre på hver side av og i en liten avstand fra en rulle 350 som inngår i hver av de indre endeløse kjeder, i dette tilfelle kjeden 305c. Styreelementene er hensiktsmessig av et selvsmørende materiale, eksempelvis en smøre-olje inneholdende legering. Rullen 350, som representerer det organ som styres, kan være av et materiale med høy fasthet. Styreelementene 346 og bærerne 348 utgjør deler av vibrasjons-

amplitude-begrenseren.

Som vist i fig. 27 er en brakett 336 festet på begeret 306

ved de bakre understøttelsespunkter. Et ledd 339 er dreibart montert i braketten 336, idet dets tapp 338 er ført inn i et tapphull 337 i braketten 336. Braketten 336 kan ha samme form som braketten 337 som er plassert foran. I dette tilfelle har braketten imidlertid et opptak 328b som er utformet i brakettens fremre del. Braketten er festet til begerets sideplate.

En stopper 340 rager ut fra begerets sideflate, på baksiden av braketten 336. Leddet 339 har en bakre akseltapp 341 som er festet til leddets øvre del. en arm 342 er koblet til denne akseltapp 341. Denne armen griper over den indre endeløse kjede 305c og går til den ytre endeløse kjede 305a. Denne ytre endeløse kjede 305 a er koblet til armen 342 ytre ende ved hjelp av en bolt 343 med tilhørende mutter 334. Armen 342 er koblet til den bakre akseltapp 341 derved at den er tredd på denne med hullet 346, hvorpå en mutter 345 er skrudd på plass på den gjengede akseltapp 341.

Som vist i fig. 29 er det på hver side av rullen 350, som utgjør et ledd i den endeløse kjede 305a, plasserte styreelementer 346, på samme måte som foran beskrevet i forbindelse med det fremre understøttelsespunkt. I dette tilfellet er imidlertid de stasjonære støtter 347 kortere enn støttene 348. Når begeret 306 løftes i horisontal stilling vil armen 340 ha en stilling som vist i fig. 29, d.v.s. at den er dreiet 90° i forhold til den stilling som er vist i fig. 27.

Når begeret 30 6 går nedover, har det en vertikal stilling. I denne del av omløpet vil de indre endeløse kjeder 305c strekke seg på innsiden av og parallelt med de ytre endeløse kjeder 305a. Det indre endeløse kjedet går gjennom utsparingen 342b i armen 342. Høyre halvdel av fig. 26 viser arrangementet av styreelementene i dette tilfellet. Styrekonstruksjonen for den ytre endeløse kjede 305a er den samme som vist i fig. 29. I styrekonstruksjonen for den indre endeløse kjede 305c tjener den ene siden av utsparingen 34 2a som en føring, og bærerne 347 og 348 er erstattet med en enkelt bærer 34 9.

Styreelementene 346 og bærerne 347, 348 og 349 utgjør en vibrasjonsamplitude-begrenser 350. Vibrasjonsamplitude-begrenseren 350 som er beskrevet ovenfor, befinner seg på det sted som er antydet med linjen S-S i fig. 25, men den kan naturligvis plasseres på et annet egnet sted i det endeløse kjedeløp, med unntagelse av der hvor kjedene går på kjedehjulene.

I vibrasjonsamplitude-begrenseren styrer styreelementene 346 rullene i de endeløse kjeder 305a til 305d. Kjederullene ruller således over styreelementene, slik at friksjonskoeffisienten blir lav. Man kan således forvente en jevn rotasjonsbevegelse av rullene og et jevnt løp av de endeløse kjeder. Dessuten vil amplitudebegrenseren ikke ha noen virkning på forbiføringen av begerne. Når vibrasjonsamplituden i den endeløse kjede tenderer til øking som følge av eksterne vibrasjonskrefter, såsom bølger, vind osv., eller som følge av ressonans som følge av støtpåkjenn-inger osv., vil styreelementene i vibrasjonsamplitude-begrenseren undertrykke rullenes vibrasjon, derved begrenses vibrasjonsamplituden. Last som transporteres i begerne vil således aldri falle ut, og begerne vil heller ikke slå mot rammen under påvirkning av vibrasjonskreftene. Amplitudebegrenseren har dessuten samme funksjon som en mekanisme med styre-kjedehjul og hindrer således på en pålitelig måte at kjedene løfter seg fra kjedehjulene.

Dette betyr at begerelevatoren med vibrasjonsamplitude-begrenseren muliggjør en stabil transportoperasjon ombord i et skip eller på land, d.v.s. alle steder hvor vibrasjon kan forekomme. Dessuten fjernes behovet for overvåkingspersonell som ellers ville være nødvendig, og dette betyr reduserte arbeidskraftomkostninger.

Det forekommer at en vanlig begerelevator ikke kan benyttes ombord i et skip for lasting og lossing, p.g.a. for sterke bølgebeveg-elser, men den foran beskrevne begerelevator kan benyttes også

i slike tilfeller.

Under henvisning til figurene 30 til 33 skal nå et annet eksempel på sammenkoblinger av beger og kjede beskrives nærmere.

Figurene 30 og 31 viser en fremre understøttelsespunkt-koblingsmekanisme. Tallet 401 viser til et monteringsorgan som er utformet i ett med begeret 306 og også tjener som forsterknings-element. Et rør 402 er ved hjelp av en tapp 403 koblet til den sentrale del av monteringsorganet 401. Røret 402 kan således vippe om tappen 403. En aksel 404 er løst innpasset i røret 402. en arm er fastsveiset til den utragende enden av akselen 406. En aksel 406 er fastsveiset til armen 405. Armen 405 og akselen 406 kan således sammen svinge i forhold til og er løsbart koblet til røret 402.

Akselen 406 har et konisk endeavsnitt 409. Den tilhørende endeløse kjede, eksempelvis kjeden 305, er koblet til de koniske avsnitt 408 og holdes på plass der ved hjelp av en skive 409 og en splint 490.

Armen 405 kan dreie seg om akselen 404, men dens bakoverrettede dreiebevegelse begrenses av en stopper 407 som er festet til begerets 306 sidevegg.

Figurene 32 og 33 viser en bakre understøttelsespunkt-koblingsmekanisme. Et monteringsorgan 501 er festet til begeret 306, og bærer et rør 502. Et separat monteringselement 03 er også festet til begeret. Dette organ er ikke anordnet for å gi en mulighet for fjæring, men er anordnet for å hindre at røret 502 slår seg.

En aksel 504 er løst innpasset i røret 502. En arm 505, en lager-boks 508, en arm 509 og en aksel 506 er montert ved hjelp av sveising ved enden av akselen 504 som rager ut fra røret 502. Hele denne enheten kan således dreie seg i forhold til og er løs-bart koblet til røret 502.

Den endeløse kjede 305a er koblet til akselen 506 på samme måte som kjeden 305b er koblet til den foran beskrevne aksel 406. En stopper 506 er anordnet på lagerboksen 508. Lagerboksen er ut-ført i et med armen 505. Denne konstruksjon virker til å stoppe svingebevegelsen, samt oppnå samvirket mellom foran beskrevne arm 40 5 og stopper 40 7.

Akselen 506, som er utformet i ett med armen 50 9, er dreibart opplagret i et lager i lagerboksen 508.

Som vist i figur 24 går de fire kjeder 305a til 305d slik mellom kjedehjulene 316a og 316b h.h.v. mellom kjedehjulene 317a og 317b, at de går gjennom de respektive hjørner i et raktangel i et horisontalt plan. I denne delen av transportørstrekningen er hvert beger 306 koblet til de fire kjeder ved hjelp av de respektive fire koblingsmekanismer, d.v.s. et par fremre understøttelses-punkt-koblingsmekanismer 400 og et par bakre understøttelsespunkt-koblingsmekanismer 500. Som følge herav vil begeret 306 holdes i horisontal tilstand under løftingen. Fordi kjeden 305a går vertikalt i dette transportstrekket vil armen 509 og akselen 506 i koblingsmekanismen 500 være orientert i rett vinkel i forhold til stillingen i fig. 33. Armen 405 i den fremre koblingsmekanismen 400, og lagerboksen 508 i den bakre koblingsmekanisme 500 kan ha eller ikke ha samvirke med de respektive stoppere 407 og 507. Det er vanskelig å holde begeret 360 i et horisontalt plan hvor de fire nevnte punktene ligger. Vektbelastningen på hvert beger opptas ikke jevnt av de fire kjeder, som følge av toleranser og ulike tøyinger av kjedene. I det foreliggende koblingssystem er det derfor benyttet det omtalte rør 402 som er felles for de to fremre understøttelsespunkt-koblingsmekanismer 400 og som kan vippe om den sentrale tapp 403. Dette vil si at selv om begeret 306 bæres av fire kjeder (og av fire koblingsmekanismer) , så opptas vekten i realiteten bare av tre under-støttelsespunkter, d.v.s. av monteringsorganene 501 i de bakre koblingsmekanismer 500 (på hver^side av begeret) og av den felles sentrale tapp 403 som inngår som en del i de fremre koblingsmekanismer 400. Dette koblingssystem tilfredsstiller kravet om at et plan defineres av tre punkter. (Det mekaniske bærersystem skal heretter betegnes som et. trepunkts-bæresystem).

I den delen av begernes omløpsbane som strekker seg fra kjedehjulene 317a og- 317b, forbi kjedehjulene 313, 315, 314 og 312

og til kjedehjulene 316 og 316b, beveger begerne 306 seg på samme måte som i et last-tog. I denne tilstand vil koblings-mekanismene 400 og 500 være som vist i figurene 25 til 33. I det nedstigende løp mellom kjedehjulene 315 og 314 vil under-støttelsespunktene på begersidene og på siden av kjedene være forskjøvne tilsvarende lengden av armene 405 og 505. Stopperne 407 og 507 har således anslagssamvirke mellom armene 505 og lagerboksene 50 8 og opptar begerbelastningen. Dersom belastningen opptas ujevnt av understøttelsespunktene, som følge av ujevn forlengelse av kjedene, eller som følge av andre årsaker, vil en stopper oppta en større belastning enn de andre. Ved lengre tids bruk vil det i de fire understøttelsespunkter tilveiebringes permanente spenninger, og til slutt vil lasten bli fordelt jevnt på de fire understøttelsespunkter. Med .andre ord, det i figurene 30 til 33 viste koblingssystem virker til automatisk utjevning av lastfordelingen på de fire understøttelsespunkter for begeret.

Dette koblingssystem har følgende fordelaktige virkninger:

1) Fordi koblingssystemet er et trepunkt-understøttelsessystem, minimaliseres vippebevegelser av begeret. De fire kjedene vil belastes jevnt og få jevn forlengelse. Dette betyr at kjedene kan gå jevnere forbi kjedehjulene. Dette gir stabil

drift over lengre tid.

2) Belastningen fordeles automatisk.

3) Akslene 404 og 504 i de respektive koblingsmekanismer 400 og 500, er løst innpasset i rørene 402 og 502, dette mulig-gjør en lett utbytting av et beger' 306 eller en utbytting av en arm i den respektive koblingsmekanisme, og dette letter

vedlikeholdet.

4) Den løse innpassingen av akselen i røret muliggjør dessuten en innføring av akselen tilsvarende halvparten av begerets bredde. Det er således mulig helt ut å eliminere slike uønskede tilstander som at akselen av og til har kontakt og av og til ikke.

Kjeden utsettes for permanent forlengelse ved lengre tids bruk, som følge av nedsliting. Det er derfor nødvendig med tiltak som kan gi jevn kjedeforlengelse.

For å lette tilkoblingen av et beger til kjedene, som kan ha ulike delingslengder, bør det være mulig å kunne redusere eller øke avstanden mellom begerets fremre og bakre understøttelses-punkter .

Som vist i fig. 34 er en tapp 601 som rager ut fra begerets 306 sidevegg, løst innpasset i en hylse 602 som rager ut fra tilhør-ende kjede. Inneromkretsen i hylsen 602 ligger an mot hovedsakelig den nedre halvdel av tappen 601 over lengden X, d.v.s den tapplengde som går inn i hylsen 602. Når transportøren benyttes ofte vil det etterhvert oppstå en klaring mellom tappen 601 og hylsen 602. Som følge herav vil anleggsamvirket mellom tapp 601 og hylse 602 endre seg fra det ideelle som er vist i fig. 35a og til den tilstand som er vist i fig. 35b, eksempelvis når begerets 306 vibrer. Den tilstand som er vist i fig. 35b er meget uønsket ut fra sikkerhetsbetraktninger.

Lignende tilfelle vil man få når en tapp er montert på kjeden og et hylselignende organ er montert på begeret.

Fig. 36 viser en kjede hvor man kan løse dette problem.

Et kjedeledd er utformet med en åpning 605 som er sentralt

plassert i kjedeleddet. I åpningen er det plassert en hylse 606 som er festet til leddet. Hylsen 606 er fortrinnsvis av særlig holdfast stål.

En tapp, eksempelvis tappen 601 i fig. 34, rager ut fra begeret

og er innpasset i hylsen 606 over hele lengden. I dette til-

felle vil lasten bæres over hele bredden til kjeden 603. Dette medfører at den lokale nedsliting av tapp og hylse reduseres sterkt, sammenlignet med arrangementet i fig. 34. I tillegg kan man oppnå jevnere rotasjonsbevegelse.

Fig. 37 viser et perspektivriss av et beger 306. En transportør krever mulighet for overvåking under drift. I dette tilfelle er begeret forsynt med et glassvindu 306a i hver sidevegg. Vinduet 306a letter overvåkingen av lasten som transporteres, og mulig-gjør lett oppdagelse av feil. Plasseringen og formen av glass-vinduet kan endres etter behov.

Som materiale i vinduet kan det benyttes høytransparent syntetisk harpiks såvel som transparent glass.

Begeret kan males med den egnede farge som har god kontrast med fargen til lasten. Dette letter ytterligere overvåkingen av lastens tilstand gjennom vinduet.

Ett av begerne i transportøren kan eventuelt males med en annen farge enn de andre. Dette letter tellingen av omløpene og be-stemmelsen av hvor et gitt beger befinner seg til enhver tid.

Eventuelt kan også begerne males med forskjellige farginger, i samsvar med ulike kapasiteter eller lasttyper. Dette gir mulighet for øket effektivitet av kontrollen og gir bedring av sikker-hetskontrollen i tillegg at man kan oppnå estetiske virkninger. Begeret kan fremstilles av en syntetisk harpiks, alt avhengig av lasttypen. Et beger av syntetisk harpiksmateriale vil være lettere, vil redusere omkostningene for transportøren, og gir øket mulighet for produksjonskontroll. Når begeret er av et transparent syntetisk harpiksmateriale, lettes overvåkingen i vesentlig grad.

Claims (47)

1. Transportsystem innbefattende et lastesystem og et lossesystem, hvilket lastesystem innbefatter: - en første horisontal transportenhet for horisontal transport av last fra et lastlagersted på land, - en første vertikal transportenhet for vertikal transport av last som overføres fra den nevnte første horisontale transportenhet, - en beholderanordning for mottak av last som leveres fra den vertikale transportenhet, og - en last-transportør for føring av last fra beholderanord- ■ningen ombord i et lasteskip, og hvilket lossesystem innbefatter: - en losseanordning med en begertransportør med en vertikal transportstrekning, - en losse-transportenhet for transprot av losset last fra losseanordningen, hovedsakelig i en horisontal retning, - en andre vertikal transportenhet for transport av den lossede last som kommer fra den nevnte losse-transportenhet, hvilken transport hovedsakelig foregår i en vertikal retning, - en andre horisontal transportenhet for horisontal transport av den last som leveres fra den nevnte andre vertikale transportenhet, og en fordelingsenhet for fordeling av den last som leveres fra den nevnte andre horisontale transportenhet.

2. Laste/losseutstyr innbefattende: - en horisontal transportenhet som strekker seg fra et last-lagringssted og til et underjordisk rom på et laste/losse-sted, hvilket underjordiske rom er anordnet under sjobunn-en, - en vertikal begertransportør for vertikal transport av last som mottas fra eller tilfø res til den nevnte horisontale transportenhet, en første beholder anordnet i nærheten av toppen av den vertikale begertransportør, - en kran for tømming av losset last over i den nevnte første beholder, en andre beholder anordnet i nærheten av toppen av den vertikale begertransportør, og en transportørenhet for tilføring av lastet last til den andre beholder.

3. Laste/losseutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at den horisontale transportenhet innbefatter en vi <p> pbar transportør for tilføring av last til og mottagelse av last fra den vertikale begertransportør.

4. Last/losseutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at den vertikale begertransportør drives av en reverserbar motor.

5. Last/losseutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at den vertikale begertransportør innbefatter: - flere båtlignende begre, - fire endeløse kjeder som drives samtidig for bevegelse av begerne, - flere kjedehjul, idet kjedene er lagt over disse kjedehjul, idet hvert beger er koblet ved både fremre og bakre under-støttelsespunkter til de respektive endeløse kjeder, hvilke endeløse kjeder er ført parallelt og rundt sideplasserte kjedehjul, idet de to fremre understøttelsespunkter er koblet til de to ytre av de nevnte fire kjeder, mens de bakre understøttelsespunkter er koblet til de to indre av de nevnte fire endeløse kjeder, og idet hvert beger beveges med sin åpning opp langs en transportstrekning i sitt omløp og snus ved enden av dette transportløp og deretter beveges i vertikal stilling, parallelt med de endeløse kjeder i et vertikalt returløp, hvorhos et last/tømme-element er anordnet på en aksel for et kjedehjul ved enden av transport-løpet, hvilket last-tømme-element tjener til å deformere eller støtpåvirke en fleksibel bunn i hvert beger som går forbi, slik at derved lasten i begeret kan tømmes helt ved slutten av transportløpet.

6. Laste/losseutstyr ifølge krav 5, karakterisert ved at den nevnte vertikale begertransportør videre innbefatter en skraperanordning for løsskraping av last som forblir hengende i bunnen og på sidene i hvert beger når begeret snues.

7. Laste/losseutstyr ifølge krav 6, karakterisert ved at skraperanordningen drives fra akselen til kjede hjulene som er plassert i enden av transportløpet.

8. Laste/losseutstyr ifølge krav 6, karakterisert ved at skraperanordningen er utført av gummi eller et lignende elastisk materiale.

9. Laste/losseutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at den horisontale transportenhet er en beltetranspor-tør. ■

10. Laste/losseutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at kranen innbefatter en vertikalt bevegbar grabb.

11. Laste/losseutstyr ifølge krav 10, karakterisert ved at den vertikalt bevegbare grabb henger i kranen og kan beveges langs denne.

12. Laste/losseutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at transportørenheten er en beltetransportør.

13. Laste/losseutstyr ifølge krav 2, karakterisert ved at det videre innbefatter en teleskopisk renne som kan forlenges ut ifra transportørenheten.

14. Laste/losseutstyr ifølge krav 13, karakterisert ved at den teleskopiske renne er lett fleksibel.

15. Lasteskip med transportutstyr innbefattende: - et par parallelle skinner som strekker seg langs skipets to dekkssider, og en bevegbar transportøranordning og en laste/losseanordning som kan beveges langs skinnene.

16. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at laste/losseanordningen innbefatter en vertikal begertransortør med vibrasjonsamplitude-begrensningsanordninger.

17. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at transportøranordning-en er en beltetransportør.

18. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at transportøranordning-en er en skruetransportør.

19. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre innbefatter midler for automatisk innregulering av ballasten i samsvar med variasjoner av lasten ombord i skipet.

20. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 19, karakterisert ved at midlene for automatisk ballastregulering er beregnet for automatisk regulering av ballasten for en bestemt lasteromssone, i samsvar med variasjoner av lasten i denne sone.

21. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at laste/losseanordningen innbefatter en begertransportør med midler for redusering av volumet i hvert beger når begeret snues for tømming av lasten.

22. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 21, karakterisert ved at hvert beger har en bunn fremstilt av et elastisk materiale.

23. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav , karakterisert ved at transportøranordning-en er en beltetransportør som kan benyttes for mottak og levering av last til og fra en beholder på land og en beholder ombord i skipet.

24. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 15, karakterisert ved at transportøranordning-en er en beltetransportør som kan forlenges med en positiv eller negativ vinkel i forhold til et horisontalt plan.

25. Lasteskip med transportutstyr, innbefattende en første transportøranordning som er anordnet i lasterommet for transport av last horisontalt i skipets lengderetning, en andre transportøranordning som er plassert langs de to dekkssider av skipet, for transport av lasten horisontalt, idet disse andre transortanordninger kan svinges 90° i et horisontalt plan, og en transportøranordning for vertikal transport av lasten som mottas fra eller tilføres de nevnte første og andre transportøranordninger.

26. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 25, karakterisert ved at i det minste en av de første og andre transportø ranordninger er en beltetrans-portør .

27. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 24, karakterisert ved at i det minste en av de nevnte første, andre og tredje transportøranordninger er en skruetransportør.

28. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 25, karakterisert ved at den tredje transportøranordning er en vertikal begertransportør.

29. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 28, karakterisert ved at den vertikale begertransportør innbefatter midler for begrensning av vibrasjons-amplituden.

30. Lasteskip med transportutstyr ifølge krav 28, karakterisert ved at den vertikale beger-transportør innbefatter trepunkts-koblingsmidler for begerne.

31. Vertikal begertransportør med side parallelle, endeløse kjeder som er lagt rundt flere kjedehjul, idet flere begre i like avstander er koblet til de endeløse kjeder og drives for omløp ved hjelp av et drivkjedehjul, karakterisert ved en beger-koblingsinnretning som innbefatter et par avlange tverrgående koblingselementer som henholdsvis er koblet til fremre og bakre ende av undersiden eller bunnen til hvert beger, idet ett av disse koblingselementer er festet ved sine ender til begerbunnen, mens det andre koblingselement er svingbart festet til begerbunnens tverrmidteparti, idet koblingselementene ved sine ender er koblet til de nevnte endeløse kjeder ved hjelp av arm-mekanismer og leddmekanismer.

32. Vertikal begertransportør, innbefattende fire parallelle, endeløse kjeder som er lagt rundt flere kjedehjul og kan drives samtidig ved hjelp av et drivkjedehjul, flere begre som hver ved hjelp av fremre og bakre koblingselementer er koblet til de endeløse kjeder, og vibrasjonsamplitude-begrensningsmidler for styring av rullene i de endeløse kjeder, hvilke vibrasjonsamplitude-begrensningsmidler er anordnet før og/eller etter kjedehjuléne og/eller er plasserte i strekkene mellom hosliggende kjedehjul.

33. Vertikal begertransportør ifølge krav 32, karakterisert ved at den er montert ombord i et lasteskip.

34. Vertikal kjedetransportør ifølge krav 32, karakterisert ved at hvert beger er forsynt med en klaff beregnet for anleggsanvirke med det etter-følgende beger.

35. Vertikal begertransportør ifølge krav 34, kar a:k terisert ved at klaffen er av et fleksibelt materiale.

36. Vertikal begertransportør ifølge krav 32, karakterisert ved at hvert beger har en bunn fremstilt av et elastisk materiale, og har et kjedehjul anordnet ved en tømmeende, hvor hvert beger snues rundt dette kjedehjul, idet det her er plassert en pressrulle for påvirkning av begerets elastiske bunn.

37. Z-formet, kontinuerlig begertransportør innbefattende fire parallelle, endeløse kjeder som er lagt over flere kjedehjul og kan drives samtidig av et drivkjedehjul, flere båtlignende begre som hver har side-koblingspunkter som er koblet til de to indre parallelle endeløse kjeder, og to bakre koblingspunkter som er koblet til de to ytre endeløse kjeder, samt en ramme som opptar de endeløse kjeder, kjedehjulene og begerne.

38. Begertransportør ifølge krav 37, karakterisert ved at hvert beger har et ledd plassert i en bestemt avstand fra en tilhørende kjede og dreibart om en akse som strekker seg under begerbunnen, idet en aksel strekker seg fra den andre enden av leddet, samt en stopper for begrens-ing av dreiebevegelsen til leddet.

39. Begertransportør ifølge krav 38, karakterisert ved at leddet er dreibart montert i en brakett som er festet til begerets sidevegg, og at akselen ikke går gjennom begeret.

40. Begertransportør ifølge krav 39, karakterisert ved at braketten har en utsparing som muliggjør en dreiebevegelse av akselen.

41 . Begertransportør ifølge krav 38, karakterisert ved et ledd ved et bakre koblingspunkt, med en arm som griper over i en indre endeløs kjede og er koblet til en ytre endeløs kjede.

42. Begertransportø r ifølge krav 38, karakterisert ved at hvert beger har en tapp som rager ut fra hver sidevegg og er løst innpasset i en hylse anordnet i et ledd i en kjede, hvilken hylse strekker seg over hele leddets bredde.

43. Begertransportør ifølge krav 42, karakterisert ved at tappen, hylsen eller begge deler er av høyfast-stål.

44. Begertransportør ifølge krav 37, karakterisert ved at hvert beger er av et transparent materiale, i det minst i et avsnitt som er tilpasset et overvåkingssted.

45. Begertransportør ifølge krav 37, karakterisert ved at hvert beger er av et syntetisk harpiksmateriale.

46. Begertransportø r ifølge krav 37, karakterisert ved at endel av rammen er av syntetisk harpiksmateriale.

47. Begertransportør ifølge krav 37, karakterisert ved at en del av det syntetiske harpiksmateriale er transparent eller farget.