NO843561L

NO843561L - Innretning for oppdagelse av tverrboringer i intramedullare implantater

Info

Publication number: NO843561L
Application number: NO843561A
Authority: NO
Inventors: Uwe Brudermann
Original assignee: Ortopedia Gmbh
Priority date: 1983-09-09
Filing date: 1984-09-07
Publication date: 1985-03-11
Also published as: US4621628A; EP0135804A3; FI843496A0; DE3332642C2; EP0135804A2; DE3332642A1; DD224489A5; JPS60156443A; FI843496A; DK425284D0; DK425284A

Abstract

En innretning for oppdagelse av tverrboringer ved den distale ende av implanterte låsenagler ved frakturbehandling av bein eller knokler. Innretningen inneholder i det minste en magnet (13, 16) som frembringer et aksialsymmetrisk felt, og en magnetfeltmåleanordning (8, 9) med aksial mottagningskarakteristikk, idet det ene av disse to retningselementer kan innrettes i aksen til den tverrboring (11) som skal lokaliseres.De andre av de to retningselementer, eksempelvis magneten (13), er fritt bevegelig utenfor og kan således innrettes med tverrboringens akse. Magnetfeltmåleanordningens (8, 9) utgangssignaler blir via en signalutnyttelsesanordning (15) fremstilt i en fremvisningsanordning (17). Ved hjelp av relativ forskyvning av magneten (13) og magnetfeltmåleanordningen (8, 9) kan disses to akser bringes til innbyrdes dekning, hvilket. 13 i fremvisningsanordningen kan fremstilles ved hjelp av en nullpunktangivelse.

Description

Oppfinnelsen agnår en innretning for oppdagelse av tverrboringer i intramedullare implantater ved frakturbehandling av bein, særlig for oppdagelse av tverrboringer ved den distale (fra kroppen bortvendende) ende av implanterte låsenagler, og for koaksial innretting av en boreanordning med disse tverrboringer..

Bein- eller knokkelnagler innsettes for gjen-sidig intramedullar fiksering av fragmenter av de lange rørknokler ved frakturbehandling av disse. En spesialut-førelse av disse beinnagler har både proksimalt, dvs. vendt mot kroppen, og distalt respektive, loddrett på naglens lengdeakse anordnede boringer som etter innføringen av disse nagler ved hjelp av ytterligere skruer eller stifter tjener til å forbinde de leddnære knokkelfragmenter stivt med naglen og således låse disses gjensidige posisjon på formsluttende måte i forhold til hverandre. Dette er særlig tilrådelig når det dreier seg om multippelbrudd, fragmentbrudd eller brudd med fellstrekninger og en besørgelse ved hjelp av eksterne, dvs. utenfor lemmene anordnede fikserings-elementer ikke er nødvendig eller ikke tilrådelig.

Da margromkanalen i de lange rørknokler vanligvis hverken oppviser et uforanderlig tverrsnitt over sin total-lengde eller er rettlinjet, benyttes det for knokkelnaglingen for det meste nagler med sådanne profilformer som tillater en mer eller mindre utpreget geometrisk tilpasning av naglen til formen på margromkanalen ved naglenes inndrivning. Resultatet er at disse nagler ved inndrivningen vanligvis

både vrir og bøyer seg. Etter inndrivningen er derfor den nøyaktige stilling av naglens distale ende - når naglen på vanlig måte ble inndrevet fra den proksimale ende - ikke nøy-aktig bestembar fra den proksimale ende.

Av denne grunn kan det heller ikke forutses hvilken nøyaktig stilling naglens distale boringer inntar ved inndrivningsforløpet og hvor i overensstemmelse med dette boringene skal anbringes i knokkelens eller beinets distale fragment for å låse dette sammen med naglen på

tvers av nagle- hhv. knokkellengdeaksen ved hjelp av de nevnte skruer eller stifter. Disse boringer må imidlertid

anbringes i knoklene eller beinene med stor nøyaktighet for å hindre at metalliske borspon ved boreforløpet avskjæres av naglematerialet ved kantene av tverrboringene i naglen. Sådanne borspon kunne ellers bli værende i det intramedullare område av knokkelen og der skade helbiredelsesforløpet på vesentlig negativ måte. Av denne grunn må også en felles boring av de distale hull i knokler og nagler utelukkes.

For oppdagelse av de distale hull eksisterer det forskjellige metoder og innretninger som vanligvis er kjent som "distale sikteapparater". Disses arbeidsmåte skal omtales kort i det følgende: 1. For oppdagelse av de proksimale boringer benyttes et mekanisk sikteapparat som fikseres mekanisk ved den proksimale nagleende. Dette sikteapparat inneholder en borejigg som med tilstrekkelig nøyaktighet flukter koak-sialt med den aktuelle, bare noen få centimeter fra den proksimale nagleende fjernede, proksimale boring i naglen, selv når en deformasjon av naglen har inntruffet ved inndrivningen. Alle kjente forsøk på å benytte et ifølge denne metode arbeidende sikteapparat også for oppdagelse av de distale hull, har hittil vært mis-lykket, såfremt det derved ble benyttet nagler som i overensstemmelse med de opprinnelige krav var tilstrekkelig ettergivende for ved inndrivningen å tilpasse seg

til margromkanalens form.

2. For anvendelse med knokkel- eller beinnagler med sirkel-ringformet tverrsnitt eksisterer bare faren for bøyning av naglen, mens rotasjonsfeil praktisk talt kan utelukkes. Herved er det derfor tilstrekkelig å fastslå den nøyaktige stilling av nagleenden, da endringen av de distale hulls avstand fra den proksimale nagleende på grunn av den inntrufne bøyning er neglisjerbart liten. For dette formål er det kjent sikteapparater som ved hjelp av magnetisk kopling fastslår og kompenserer for nagleaksens sideforskyvning i forhold til borretningen. Derved er dybdemålet for den boring som skal anbringes, uvesentlig, da de på grunn av naglebøyningen forårsakede vinkelfeil av hullaksen i forhold til boraksen bare er små. Et sådant sikteapparat kan imidlertid bare benyttes ved nagler med sirkelformet tverrsnitt. Nagler av denne type kan imidlertid bare i meget liten grad tilpasse seg til formen på margromkanalen og reduserer dermed ikke uvesentlig forbindelsesstyrken til det naglede bein. 3. En ytterligere mulighet består i å benytte enda stivere nagler enn de som er nevnt under punkt 2, men likeledes med sirkelformet tverrsnitt. Dette vil ha den fordel at det kan benyttes et sikteapparat som arbeider i-følge den under punkt 1 nevnte metode, da herved også en bøyning av naglen ved inndrivningen kan unngås. I dette tilfelle er imidlertid de under punkt 2 nevnte ulemper enda sterkere utpreget. Hertil kommer imidlertid også den ulempe at margromkanalen i dette tilfelle må oppbores i langt sterkere grad før innbringelsen av marg-naglen, hvilket ikke bare fører til de nevnte ulemper, men også medfører en sterkere lesjon av knokkel- eller beinsubstansen. 4. For å unngå disse nevnte ulemper, er den mest utbredte praksis at de ønskede nagler, samme hvilke type, først inndrives, og at de distale hull deretter oppsøkes ved hjelp av et røntgenapparat - vanligvis betegnet som bildeomvandler. Herved må den tilnærmet punktformede strålings-kilde bringes nøyaktig i retning av den forlengede akse av det søkte, distale hull, hvilket kan påvises på grunnlag av hullkantenes skyggedannelse, da den sirkelformede boring også fremstilles som sirkel på billedskjermen

bare når denne posisjon er oppnådd. Det eksisterer allerede sikteapparater som er mekanisk forbundet med bildeomvandleren på en slik måte at det på disse etter oppdagelsen av den riktige posisjon kan anbringes en jigg hvis akse flukter med boringens akse. Den nøyaktige innretting av den store og tunge bildeomvandler forårsaker imidlertid besvær og er omstendelig, og også fikseringen av bildeomvandleren i forhold til nagle og bein forårsaker vanskeligheter. En betydelig ulempe ved disse kjente

apparater er imidlertid dessuten strålingsbelastningen av både det medisinske personell og av pasienten ved

innrettingen og ved fikseringen av jiggen. Endelig er også anbringelsen av hullene i knoklene ved hjelp av for formålet anordnede boremaskiner i denne forbindelse en ubekvem og usikker metode.

5. Sikteapparater av den sist beskrevne type kommer derfor i praksis sjelden til anvendelse, og i stedet blir boringens gjennomboringspunkt gjennom hudoverflaten markert ved hjelp av en i bildeomvandlerens strålebane anbrakt skalpellspiss, og deretter flyttes bildeomvandleren bort fra operasjonsområdet. Deretter benyttes skalpellen til innsnitt i de myke deler, i disse innbringes en jigg, og deretter innbringes boringen i knokkelen eller beinet etter øyemål. I forhold til den foran under punkt 4 anførte metodeøker denne mest utbredte metode imidlertid samtidig strålebelastningen på operatøren, og også i

vesentlig grad faren for en feilboring. Feilboringer må da tas med på kjøpet, en etterboring eller etter-innretting er ikke mulig, og som et uunngåelig resultat kommer metallspon fra naglematerialet inn i margromhulen. Derved er også et feilfritt sete for tverrboltene med den derav avhengige, reglementerte fiksering av knokkelfrag-mentene knapt oppnåelig.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en innretning for oppdagelse av tverrboringer i intramedullare implantater , .særlig -de distale hull i låsenagler, som- tillater. en rask, bekvem og sikker festing av jiggen i aksial flukt med tverrboringene, uten at en strålingsbelastning av kirurg og medisinsk personell opptrer.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål

ved at det er anordnet i det minste et første retningselement i form av en retningsfeltfrembringende magnet og et

en

andre retningselement i form av magnetfeltmåleanordning med rettet mottagningskarakteristikk, at det ene av de to retningselementer kan innrettes med en utmerket mottagningsretning

for aksen til den tverrboring som skal lokaliseres, at det andre retningselement er fritt bevegelig, og at magnetfeltmåleanordningens utgangssignaler via en signalutnyttelsesan-

ordning er tilført til en fremvisningsanordning som fremstiller den relative stilling av retningskarakteristikkene for begge retningselementer i forhold til hverandre. Det magnetiske retningsfelt er fortrinnsvis aksial- hhv. rotasjonssymmetrisk innrettet.

Ved innretningen ifølge oppfinnelsen blir altså retningskarakteristikkene til magnetfelt og magnetfeltmåleanordning benyttet til å kontrollere den relative stilling av aksene til begge retningselementer via en fremvisningsanordning, slik at begge akser på grunnlag av denne kontrollfrem-visning kan bringes i kongruens i forhold til hverandre. Det ene av de to retningselementer blir, eksempelvis ved hjelp av mekaniske midler i implantatets indre, innrettet nøyaktig med tverrboringens akse, mens det andre, utenfor tilstede-værende retningselement benyttes til markering av den opp-dagede boring, f.eks. på huden, eller til posisjonering av en jigg eller boremal.

For reduksjon av målefeil kan søkeforløpet skje ved hjelp av to uavhengige måleforløp, ved hvilke det opp-dages to punkter som ligger på aksen til en implantattverr-boring og som entydig bestemmer stillingen av denne akse.

Det er derved hensiktsmessig at det anordnes f.eks. to forskjellige, bevegelige retningselementer av hvilke et første eksempelvis er egnet for oppdagelse av et punkt på legems-overflaten, og et andre er egnet for oppdagelse av et ytterligere punkt direkte på knokkeloverflaten.

De to retningselementer kan valgfritt være slik utformet og anordnet at magnetfeltmåleanordningen i det ene tilfelle sammenknyttes med aksen til tverrboringen i implantatet og magneten er bevegelig anordnet utenfor, og at aksen til tverrboringen i implantatet i det andre tilfelle sammenknyttes med magnetfeltet hhv. magneten og magnetfeltmåleanordningen er bevegelig anordnet utenfor.

For frembringelse av magnetfeltet kan det eksempelvis benyttes en permanentmagnet eller også en elektromagnet. Magnetfeltmåleanordningen forsynes hensiktsmessig med ett eller flere magnetisk styrbare halvlederelementer, hvorved anvendelsen av Halielementer er særlig fordelaktig. Det kan imidlertid også benyttes feltplater eller andre elementer med sammenliknbar effekter.

Magnetfeltmåleanordningen kan anordnes på en

slik måte at maksimum for dennes målefølsomhet sammenfaller med den med dennes retningskarakteristikksammenknyttede akse, slik at denne er bestembar ved hjelp av oppdagelsen av signalmak-simumet. Ved en annen fordelaktig utførelsesform er magnet-feltanordningen sammenknyttet med aksen til vedkommende retningselement på en slik måte at denne akse sammenfaller med minimum for dens retningskarakteristikk, slik at stillingen av denne akse er bestembar ved hjelp av oppdagelse av signal-minimumet. Som nevnt kan eksempelvis to søkepunkter på aksen til tverrboringen i implantatet bestemmes etter hverandre, hvorved det første er gjennomboringspunktet for denne akse gjennom hudoverflaten og samtidig markerer inn-trengningsstedet for det nødvendige stikkinnsnitt gjennom de myke deler inntil knokkelen, og hvorved det andre søke-punkt bestemmes på knokkeloverflaten etter inntruffet stikkinnsnitt. For frembringelse av magnetfeltet kan det således hensiktsmessig benyttes en ringmagnet som muliggjør en lett markering av det første søkepunkt på hudoverflaten. Etter innføring av en jigg i stikkinnsnittet kan det i denne jigg innføres en annen magnet i form av en magnetsonde som tillater nøyaktig bestemmelse av det andre søkepunkt på knokkeloverflaten.

Innrettingen av det ene retningselement i aksen til tverrboringen i implantatet kan i en hensiktsmessig ut-førelse muliggjøres ved at det ene av retningselementene er festet til hodet på en sonde som er innførbar i implantatet som oppviser en hulprofil, hvorved sondehodet er posisjoner-bart ved reproduserbar fjerning fra den tilgjengelige ende av implantet. Sonden kan derved oppvise et innstillbart anslag for posisjonering av sondehodet i overensstemmelse med den forskjellige, i det enkelte tilfelle imidlertid kjente avstand av tverrboringen fra den tilgjengelige ende av implantatet .

En mulig vinkelavvikelse av sondens retningskarakteristikk i forhold til aksen til tverrboringen i implantatet kan hindres ved at sondehodet er tilpasset til implantatets innerprofil og er posisjonerbarti dette som føring med sin retningskarakteristikk koaksial med tverrboringen .

Signalutnyttelsesanordningen er hensiktsmessig forsynt med en anordning for en nullbalansering for å kompen-sere for magnetiske forstyrrelsesfelter, såsom eksempelvis jordmagnetfeltet, før begynnelse av målingen. Som fremvisningsanordning benyttes i de fleste tilfeller et optisk fremvis-ningsapparat, eksempelvis den i operasjonssaler likevel dis-ponerbare monitor for en billedomvandler. Ved siden av

dette kan det imidlertid også benyttes andre optiske frem-visningsanordninger, men også akustiske eller på andre sanse-organer innvirkende signalapparater.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i forbindelse med et utførelseseksempel under hen-visning til tegningen, der fig. 1 viser anordningen av en innretning ifølge oppfinnelsen på en implantert låsenagle,

fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en låsenagle i området for en tverrboring med innsatt magnetfeltmåleanordning, og fig. 3 viser et sideriss av låsenaglen i tverrboringens aksial-retning med innsatt magnetfeltmåleanordning.

Fig. 1 viser anordningen av en låsenagle 10 i margrommet i en knokkel 18 som ligger i en bestemt avstand under huden eller kroppsoverflaten 23. Naglen er på fig. 1 inndrevet fra høyre i knokkelen, og i nærheten av sin venstre, dvs. distale ende, har knokkelen to tverrboringer 11 og 11'

for opptagelse av tverrbolter 20 hhv. 20'.

Den nøyaktige stilling av den aktuelle boreakse

1 til et distalt hull 11 i låsenaglen 18 skal nå fastslås. Denne boreakse er entydig bestembar ved hjelp av den rettlinjede forbindelse mellom to punkter 2 og 3 på denne akse.

For å bringe en jigg eller boremal 4 i en posisjon som flukter med denne akse, må i overensstemmelse med dette de to punkter 2 og 3 på det distale hulls 11 boringsakse lokaliseres, og boremalens akse må innrettes etter disse punkter, hvoretter boringen straks kan innføres i knokkelen. Det første punkt 2 av disse to punkter fastslås på hudoverflaten 23 og angir dermed samtidig stedet for stikkinnsnittet. Det andre punkt 3 bestemmes på overflaten av ytterkortikalen og angir dermed samtidig det punkt på knokkelen der boret må trenge inn. Stikkinnsnittet som er ført gjennom det første punkt 2 og fører inn til knokkelen, opptar derved samtidig boremalen 4 som dermed fører sin akse 5 gjennom punktet 2 som er funnet først.

For oppdagelse av disse to punkter 2 og 3 tjener innretningen ifølge oppfinnelsen som oppviser en magnetfeltmåleanordning i form av en sonde 6 med et sondehode 7 og på dette anbrakte Hallelementer 8 og 9. De to Hallelementer 8 og 9 er derved slik anbrakt at disses hovedplan skjærer hverandre i den distale borings 11 akse 1. Denne akse 1 er det geometriske sted for alle punkter i hvilke et aksialsymmetrisk pålagt magnetfelt ikke frembringer noen utgangssignaler ved Hall elementene. Dette oppnås ved at sondehodet 7 ifølge fig. 2 er utformet som formstykke svarende til naglens 10 innerprofil. Ved innføringen av sonden 6 føres dettes sondehode således i det indre av den her kløverblad-formede profil av naglen 10, selv når naglen 10 ved inndrivningen har gjennomgått en hvorledes enn så realistisk deformasjon og/eller vridning. I naglens 10 lengderetning oppnås den nøyaktige innretting av sondehodet 7 hhv. Hall generatorene 8 og 9 i forhold til tverrboringens 11 akse ved at tverrboringens 11 avstand fra naglens 10 proksimale ende 22 ved realistisk preg av deformasjonen og under hensyntagen til den elastiske deformerbarhet av sonden 6 i dennes skaft opp-rettholdes med tilstrekkelig nøyaktighet. For forskjellige nagleender eller for de forskjellige distale hull 11 eller 11" i naglen 10 kan et anslag 12 innstilles og festes på sondeskaftet 6 på tilsvarende forskjellige steder før inndrivningen av naglen i knokkelen. For forskjellige nagle-diametre eller forskjellige nagleprofUformer er tilsvarende forskjellig utformede sondehoder 7 nødvendig.

Til den viste innretning hører vider en søke-magnet i form av en ringmagnet 13 samt en stavmagnet 16. Til innføringen av boringen tjener den allerede nevnte jigg eller boremal 4 med en ytterligere innsats 19.

Utgangssignalene fra Hallelementene 8 og 9

er over en ledning 14 tilført til en signalbearbeidelsesan-ordning 15 i ihvilken også Hallelementene forsynes elektrisk på vanlig måte. Utgangssignalene fra bearbeidelsesenheten 15 blir over en ledning 21 tilført til en fremvisningsanordning eller indikator 17 på hvilken da den relative stilling av aksene til magnetfeltmåleanordningen på den ene side og til den nettopp benyttede magnet 13 eller 16 på den anne side gjøres synlige.

Før målingens begynnelse er en utbalansering

av fremvisningen nødvendig. For dette formål må søkemagnetene 13 og 16 holdes på avstand fra anordningen, slik at indikator-enhetens 17 nullpunkt kan utbalanseres, for derved å kompen-sere for påvirkninger av jordmagnetfeltet og andre stasjonære forstyrrelsesfelter. For det egentlige søkeforløp anbringes nå ringmagneten 13 i nærheten av Hall elementene 8 og 9 og forskyves på hudoverflaten 23. Fremvisningen avviker fra den ved nullbalanseringen innstilte verdi så lenge som det på stedet for Hallelementene frembrakte magnetfelt fra ringmagneten 13 er rettet slik at det der oppviser en feltstyrke-vektor som ikke er rettet parallelt med begge Hallelementer.

Ved passende magnetisering av ringmagneten 13

er dennes feltlinjer i den nære omgivelse av dens rotasjonsakse tilstrekkelig rettlinjede og parallelle med denne.

Ved tilnærmet loddrett tilnærming av ringmagnetens 13 rotasjonsakse i forhold til naglens 10 lengdeakse i området for sondehodet 7 oppnår utgangssignalene fra de to Hallrelementer 8 og 9 på nytt den ved nullbalanseringen av signalbearbeidel-sesanordningens15 innstilte verdi bare når ringmagnetens 13 rotasjonsakse og boringens 11 akse med tilstrekkelig nøyak-tighet flukter med hverandre. Dermed er gjennomboringspunktet for ringmagnetens 13 rotasjonsaske gjennom pasientens hud-overf late 23 samtidig det første punkt 2 som skal fastslås. Dette kan fastholdes som midtpunkt av ringmagnetens 13

åpning og markeres på hudoverflaten.

Den ikke fullstendig rettlinjede form på ringmagnetens 13 magnetlinjer utenfor dennes rotasjonsakse mulig-gjør ved den nevnte fremgangsmåte en vinkelfeil hvis tangens på stedet for knokkelen kunne føre til en feilboring dersomboremaLens 4 innstilling skulle foretas bare etter ringmagnetens 13 stilling ved oppnåelse av den innstilte null-verdi. Av denne grunn er det i innretningen sørget for en andre magnet 16 i form av en stiftformet magnetsonde med hvilken det kan utføres et andre søkeforløp. For dette formål innføres boremalen 4 etter inntruffet stikkinnsnitt i den likevel nødvendige åpning gjennom de knokkelomslut-tende myke deler, hvorved den fra knokkelen bortvendende ende av denne boremal fastholdes tilstrekkelig nøyaktig i punktet 2 ved hjelp av det etter det første søkeforløp fastlagte hudsnitt. Den mot knokkelen vendende ende av boremalen 4 er på grunn av en viss ettergivenhet av de myke deler i liten grad tangentialt forskyvbar på knokkeloverflaten.

I denne boremal 4 innføres nå magnetsonden 16 som i sin formgivning er tilpasset til boremalens innerdia-meter og er slik magnetisert at den frembringer et magnetfelt hvis feltlinjer i akseområdet forløper tilstrekkelig nøyaktig rettlinjet og parallelt med denne akse. Søkefor-løpet foregår prinsipielt slik som det foran beskrevne, første søkeforløp, idet den mot knokkelen vendende ende av boremalen ved hjelp av ubetydelig forskyvning på knokkeloverflaten bringes i en tilstrekkelig nøyaktig posisjon sen-tralt i forhold til den betraktede boring 11 i naglen 10. Den fra knokkelen bortvendende ende av boremalen blir derved med tilstrekkelig nøyaktighet fastholdt i det tidligere fastlagte søkepunkt 2.

I denne stilling av boremalen 4 kan borinnsatsen 19 innføres etter fjerning av magnetsonden 16, menssamtidig Hal sonden 6 fjernes fra naglen 10. Knokkelen 18 kan deretter forbores ved hjelp av innsatsen 19, og deretter fjernes innsatsen 19 på nytt og den mot boremalen 4 vendende kortikal av knokkelen 18 oppbores med større diameter for opptagelse av boltens 20 boltskaft. Den først under anvendelse av innsatsen 19 også i mot-kortikalen innførte boring forblir i . sin tidligere diameter for opptagelse av boltens 20 gjenge. Deretter fjernes bor og boremal og låsebolten

20 innsettes i boringen.

Før de beskrevne arbeider ved den distale ende blir den proksimale bolt 24 innsatt i den tilsvarende boring 25, hvilket ikke skal beskrives nærmere her, da det for oppdagelse av de proksimale hull på grunn av den lille avstand til den proksimale nagleende kan arbeides tilstrekkelig nøyaktig med en tradisjonell sikte- og boreanordning i overensstemmelse med beskrivelsen under punkt 1

i beskrivelsens innledning.

Ved anvendelse ved innretningen ifølge oppfinnelsen kan således de vanlige implantater og den tradisjonelle instrumentering benyttes videre for arbeidene i det proksimale område. Dette gjelder prinsipielt også for arbeidene i det distale område. Således kan naglens 10 implantatmateriale og bolten 20 benyttes i tradisjonell utførelse, og det samme gjelder for boremalen 4 og innsatsen 19. Sikteinnretningen ifølge oppfinnelsen med sonden 6, sonehodet 7 og de to magneter 13 og 16, og med utnyttel-sesanordningen 15 og indikatoranordningen 17, kan benyttes i tillegg til den tradisjonelle innstrumentering. Ved de tradisjonelle apparater må man bare passe på at boremalen 4 og innsatsen 19 må være fremstilt av ikke-magnetisk materiale. Denne forutsetning er ved implantatene likevel gitt på grunn av forskrifter for implantatmaterialene.

Kompletterende skal det også nevnes at innretningen også kan arbeide effektivt når en føring av sondehodet gjennom implantatets innerprofil ikke er mulig, f.eks. ved nagler med sirkelrundt tverrsnitt. I dette tilfelle kan det sørges for ekstra foranstaltninger for å innrette sondehodet i forhold til tverrboringen. Eksempelvis kan dette skje ved hjelp av en holdeanordning som holdes på plass i et rasterspor i boringen.

Claims

1. Innretning for oppdagelse av tverrboringer i intramedullare implantater ved frakturbehandling av bein eller knokler, særlig for oppdagelse av tverrboringer ved den distale ende av implanterte låsenagler, og for koaksial innretting av en boreanordning med disse tverrboringer, karakterisert ved at det er anordnet i det minste et første retningselement i form av en retningsfeltfrembringende magnet (13, 16) og et andre retningselement i form av en magnetfeltmåleanordning (8, 9) med rettet mottagningskarakteristikk, at det ene av de to retningselementer kan innrettes med en utmerket mottagningsretning for aksen til den tverrboring (11) som skal lokaliseres, at det andre retningselement er fritt bevegelig, og at mag-netf eltmåleanordningens (8, 9) utgangssignaler via en signalutnyttelsesanordning (15) er tilført til en fremvisningsanordning (17) som fremstiller den relative stilling av retningskarakteristikkene for begge retningselementer i forhold til hverandre.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet minst to fritt bevegelige retningselementer (13, 16) som kan anbringes på forskjellige kroppssteder.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at magnetfeltmåleanordningen (8, 9) er innrettbar i aksen for implantatets (10) tverrboring (11), og at magneten (13, 16) er fritt bevegelig.

4. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at magneten er innrettbar i tverrboringens akse, og at magnetfeltmåleanordningen er fritt bevegelig.

5. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det første retningselement er en permanentmagnet (13, 16).

6. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det første retningselement er en elektromagnet.

7. Innretning ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at magnetfeltmåleanordningen inneholder ett eller flere magnetisk styrbare halvlederelementer (8, 9).

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at magnetfeltmåleanordningen inneholder en eller flere Hallgeneratorer (8, 9).

9. Innretning ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at magnetfeltmåleanordningen har maksimum for sin målefølsomhet i aksen for sin retningskarakteristikk.

10. Innretning ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at magnetfeltmåleanordningens retningsakse sammenfaller med minimum for dens mottagningskarakteristikk.

11. Innretning ifølge ett av kravene 1-8 samt 10, karakterisert ved at to Hallgeneratorer (8, 9) i magnetfeltmåleanordningen i vinkel er innrettet slik i forhold til hverandre at deres to hovedplan skjærer hverandre i magnetfeltmåleanordningens retningsakse.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at de to Ha]l generatorer (8, 9) står i rett vinkel på hverandre.

13. Innretning ifølge ett av kravene 1-12, karakterisert ved at det første retningselement er en ringmagnet (13).

14. Innretning ifølge ett av kravene 1-12, karakterisert ved at det første retningselementer en i en boremal (4) innførbar magnetsonde (16) .

15. Innretning ifølge ett av kravene 1-14, karakterisert ved at det ene av retningselementene (8, 9) er festet på hodet (7) til en sonde (6) som er innførbar i det hulprofiloppvisende implantat (10), idet sondehodet (7) er innstillbart på reproduserbar avstand fra implantatets (10) tilgjengelige ende (22).

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at sonden (6) oppviser et innstillbart anslag (12) for forskjellig innstilling av sondehodet (7).

17. Innretning ifølge ett av kravene 1-16, karakterisert ved at sondehodet (7) er tilpasset til implantatets (10) innerprofil og i denne ut-førelse er innstillbart med sin retningskarakteristikk koaksial med tverrboringen (11).

18. Innretning ifølge ett av kravene 1-17, karakterisert ved at det i signalutnyttelsesanordningen (15) er anordnet en utbalanseringsanordning for kompensasjon av magnetiske forstyrrelsesfelter.

19. Innretning ifølge ett av kravene 1-18, karakterisert ved at signalutnyttelsesanordningen (15) omformer utgangssignalene for fremstilling i en optisk fremvisningsanordning (17).

20. Innretning ifølge krav 19, karakterisert ved at det som fremvisningsanordning kan benyttes en vanlig monitor.

21. Innretning ifølge ett av kravene 1-18, karakterisert ved at det som fremvisningsanordning er anordnet en på hørselen eller et annet menneske-lig sanseorgan innvirkende signalanordning.

22. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at magnetens (13, 16) retningsfelt er et aksial- hhv. rotasjonssymmetrisk magnetfelt.