NO841031L - Fremgangsmaate for fjerning av forurensninger fra en triglyceridolje - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for fjerning av forurensninger fra en triglyceridolje inkluderer å blande et hydrolysert fosfatid og vann med oljen, separere oljen i en oljedel og en slamdel og separere slamdelen i en vannfase og en oljefase. Nærværet av de hydrolyserte fosfatider kan hjelpe på de to separasjons-trinn. Gjenvinning av olje fra slammet er således mulig.

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fjerning av forurensninger fra triglyceridoljer, samt triglyceridolje og andre produk-ter som således oppnås.

Triglyceridoljer er et verdifullt råmateriale. De består hovedsakelig av triglycerider av fettsyrer, men inneholder vanligvis små komponenter som f.eks. farvematerialer, sukkerarter, glukosider, vokser, frie fettsyrer, metaller og fosfatider.

Noen av disse små komponenter fjernes fortrinnsvis i mindre eller større mengder. En spesielt viktig og verdifull gruppe av de små komponenter utgjøres av fosfatidene.

"Avgummiering" er betegnelsen på prosesser hvor bl.a. fosfatider fjernes fra triglyceridolje. En enkel avgummieringsprosess omfatter utelukkende å blande vann med triglyceridoljen og separere den resulterende blanding i en oljekomponent og en vandig komponent som bl.a. inneholder noen av gummiene eller fosfatidene. Et eksempel på en slik prosess er gitt i kanadisk patentskrift nr. 522 398 som beskriver en vann-avgummieringsprosess for riskliolje. Riskliolje inneholder en høy andel av vokser, og den fremgangsmåte som er beskrevet i nevnte patentskrift omfatter å oppvarme olje/vann-blandingen for å hydratisere gummiene og deretter langsomt avkjøle blandingen slik at vokskrys-tallene tillates å koalescere og således bli separert sammen med den vandige komponent. Gjenoppvarmning av den separerte vandige eller slam-komponent sies å tillate ekstraksjon av voksene så vel som innfanget olje.

Fosfatider som er til stede i rå triglyceridoljer kan imidlertid skilles i to klasser: de hydratiserbare og de ikke-hydratiserbare fosfatider. Enkel vann-avgummiering kan fjerne den første klasse, nemlig hydratiserbare fosfatider, men ikke den annen klasse. Fjerning av de ikke-hydratiserbare fosfatider har tradisjonelt vært et stort problem.

I en konvensjonell avgummieringsprosess, konstruert for å fjerne bl.a. ikke-hydratiserbare fosfatider fra oljen, behandles råoljen først med H20 for å hydratisere hydratiserbare fosfatider, som danner et slam som etterpå kan fjernes ved f.eks. sentrifugal separasjon. Til denne forhånds-avslimede olje som vanligvis fremdeles inneholder ca. 0,5 % ikke-hydratiserbare fosfatider, tilsettes f.eks. fosforsyre som tjener til å omdanne de ikke-hydratiserbare fosfatider til hydratiserbare sådanne. Etterpå tilsettes en vandig alkalihydroksydløsning for å fjerne fosfatidene og nøytralisere de frie fettsyrer. Deretter separeres det således dannede såpemateriale fra den nøytraliserte ol-je ved sentrifugal separasjon. Etterpå blekes oljen vanligvis med en blekejord og deodoriseres ved dampstripping.

Den ovenfor beskrevne prosess har en rekke ulemper. I nøy-traliseringstrinnet trenges en ekstra alkalimengde for å nøytra-lisere den H3P04som på forhånd ble tilsatt. I tillegg kan Ca-og Mg-salter fra de ikke-hydratiserbare fosfatider forårsake hurtig groing i sentrifugene som anvendes for å separere såpematerialet fra oljen. Derfor må sentrifugene rengjøres hyppig, noe som fører til produksjonstap. Oljetap eksisterer også på grunn av oljeinnfangning sammen med slammet. Fosfatidene, sukkerarte-ne, glycerol og andre små komponenter som er fjernet, kan dess-uten komme inn i såpematerialet, hvilket kan forårsake vanske-ligheter i såpespaltningsprosessen og også kan forurense den vandige fase fra disse prosesser med organisk materiale.

Et forsøk på å overvinne noen av disse ulemper er beskrevet i US-patentskrift nr. 4 162 260 hvor det foreslås å fjerne forurensninger fra en triglyceridolje ved å øke nivået av hydratiserbare fosfatider før avgummiering.Tilsetning av mellom 0,01 og 5 vekt%, regnet på oljen, av hydratiserbart fosfatid sies å hjelpe på fjerningen av ikke bare ikke-hydratiserbare fosfatider, men også andre forurensninger som f.eks. sukkerarter, sterol-glukosider, glycerol, proteiner, vokser osv. som er til stede i oljen. Typen av avgummieringsprosess som velges vil bl.a. avhenge av mengden av ikke-hydratiserbare fosfatider som. er til stede i oljen. Med oljer som ikke inneholder noe eller bare en svært liten mengde av ikke-hydratiserbare fosfatider så som pal-meolje, palmekjerneolje eller kokosnøttolje, foretrekkes det å fjerne de tilsatte hydratiserbare fosfatider ved et enkelt vann-avgummieringstrinn. For oljer som inneholder ikke-hydratiserbare fosfatider så som soyabønneolje, solsikkeolje, rapsfrøolje og linfrøolje, foretrekkes det imidlertid å anvende en avgummieringsprosess som f.eks. den som er beskrevet i US-patentskrift nr. 4 049 686.

US-patentskrift nr. 4 04 9 686 beskriver anvendelse av kon-sentrert syre eller anhydrid for omdannelse av ikke-hydratiserbare fosfatider til hydratiserbare fosfatider. Etter behandling av oljen med de nevnte syrer eller anhydrider dispergeres 0,2-5 vekt% vann inn i den oppnådde blanding. Blandingen av olje, syre eller anhydrid og vann holdes i minst 5 minutter ved en temperatur under 40°C. Etter denne behandling kan det vandige slam som har dannet seg bli separert, f.eks. ved sentrifugering. Separering ved lav temperatur, f.eks. under 40°C, forårsaker imidlertid innlemmelse av mer olje i strukturen til de hydratiserte fosfatider enn hvis separasjonen utføres ved en temperatur over 40°C, og innebærer den risiko at f.eks. polare typer av fosfatider og størknede vokser osv. kan hindre virk-ningen av sentrifugen. For derfor å holde oljetapene og andre produksjonsvanskeligheter så lavt som mulig utføres separasjonen i mange tilfeller ved å oppvarme blandingen til en temperatur i området 60-90°C, fulgt av en umiddelbar sentrifugering av blandingen. Imidlertid er i noen tilfeller denne oppvarmning før separasjonen ikkeønskelig, f.eks. der hvor slike forbindelser som vokser, glukosider og noen polare typer av fosfatider må fjernes fra oljen. Disse komponenter oppløser seg eller smelter svært hurtig i oljen når blandingen oppvarmes til en temperatur over 40°C. Hvis en høyrenset olje ønskes, må man derfor akseptere én maksimal separasjonstemperatur på 40°C og derfor høyere oljetap og ekstra eventuelle driftsproblemer.

Et problem eksisterer derfor i oljeraffineringsprosesser som blant annet skyldes oljetap ved innfangning i slammet. Pro-blemet er spesielt akutt når det anvendes en lav separasjonstemperatur for oppnåelse av olje av høy kvalitet.

I henhold til et første aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for fjerning av forurensninger fra en triglyceridolje som inkluderer å blande et hydrolysert fosfatid og vann med oljen, separere oljen i en oljedel og en slamdel og separere slamdelen i en vannfase og en oljefase.

Sammensetningen av slamdelen vil være avhengig av kilden for triglyceridoljen. Den kan imidlertid bl.a. inneholde en eller flere av innfanget olje, vokser, gummier, glukosider, polare fosfatider o.l., samt vann. Slammet kan videre inneholde, i fast form, høytsmeltende triglycerider hva enten de er til stede naturlig i råoljen eller selektivt er innført ved f.eks. herding. Vi har funnet at anvendelse av hydrolysert fosfatid kan hjelpe på separasjonen av en slamdel som f.eks. inneholder faste vokser, ved å holde slike vokser i dispersjon, og kan øke mengden av f. eks. polare fosfatider som er separert i slamdelen. Evnen til forbedret separasjon av en slamdel som inneholder vokser kan derfor forbedre noen av de problemer som påtreffes i voks-holdige oljer. Foreliggende fremgangsmåte kan derfor være egnet for å separere oljen i en oljedel og en slamdel ved en temperatur under 50°C, passende under 40°C, mer passende under 25°C eller til og med 10°C. En minste temperatur kan fastsettes ved hjelp av sys-temets grenser, men vil fortrinnsvis ikke være under -5°C.

Separasjon av slamdelen i en vannfase og en oljefase kan tillate minst delvis gjenvinning av olje som er innfanget i slamdelen og kan hjelpes på ved nærvær av dehydrolysert fosfatid. Oljefasen vil omfatte olje og kan inkludere oljeløselige materialer, f.eks. vokser og innfanget vann og lecitiner. Motsatt vil vannfasen omfatte vann og kan inkludere lecitiner og innfanget olje og oljeløselige materialer.

Nærværet av det hydrolyserte fosfatid kan videre redusere mengden av lecitin som inneholdes i oljefasen og mengden av olje som inneholdes i vannfasen. F.eks. kan en lecitinholdig vandig fase oppnås som inneholder, på tørr basis, mindre enn ca. 25 vekt%, til og med mindre enn 20 vekt%, olje, og en oljefase som inneholder mindre enn ca. 2000 ppm P, fortrinnsvis mindre enn 1000 ppm P, enda mer å foretrekke mindre enn 500 ppm P.

Fortrinnsvis separeres en oljefase fra slamdelen ved å holde slamdelen ved omgivelsestemperatur i ca. 1 til ca. 120 timer slik at en oljefase tillates å svette ut fra slamdelen. Alternativt kan en oljefase separeres fra slamdelen ved at denne holdes ved en temperatur mellom 50 og 140°C, fortrinnsvis ved en temperatur mellom 80 og 120°C. Passende heves slamdelen i temperatur ved passasje gjennom en varmeveksler, f.eks. en plate-formig varmeveksler eller en rørformig varmeveksler, eller ved anvendelse av mikrobølgeoppvarmning. Hvis mikrobølgeoppvarmning anvendes, kan det være mulig å anvende temperaturer under 50°C, f.eks. fra 40 til 50°C. Fortrinnsvis føres slamdelen, enten den holdes ved omgivelsestemperatur eller ved forhøyet temperatur, gjennom rørledninger under laminær strømning. Separasjon av slamdelen i en oljefase og en vannfase kan derfor bli, og dette gjøres fortrinnsvis, utført i fravær av tilsatt løsningsmiddel. Viskositeten til slamdelen kan, om nødvendig, passende bli redu-sert ved blanding med en prøve av triglyceridoljen. Riktige andeler varierer fra 10:1 til 1:10 av henholdsvis olje- og slamdel.

Fortrinnsvis separeres slamdelen i en oljefase og vannfase ved sentrifugering. Alternativt kan bunnfelling anvendes. Even-tuelt kan slamdelen tørkes til et vanninnhold på mindre enn 1 vekt% og etterpå rehydratiseres før separasjon i en oljefase og en vannfase.

Mengden av hydrolysert fosfatid som blandes med oljen vil bl.a. avhenge av sammensetningen av oljen. Imidlertid blandes fortrinnsvis 0,01-15 vekt%, med hensyn til oljen, av hydrolysert fosfatid med oljen. Mer å foretrekke blandes 0,2-5 vekt% hydrolysert fosfatid med oljen. Det hydrolyserte fosfatid kan enten blandes med oljen i tørr form eller alternativt i hydratisert form.

Mengden av vann som blandes med oljen kan f.eks. variere fra 0,01 til 15 vekt%, regnet på oljen. Vannet kan blandes med oljen før eller etter at det hydrolyserte fosfatid blandes med oljen. Alternativt kan en del av vannet blandes før og en del etter at det hydrolyserte fosfatid blandes med oljen. Hvis det hydrolyserte fosfatid blandes i hydratisert form, anvendes minst en del, og fortrinnsvis alt, av vannet for å hydratisere det hydrolyserte fosfatid og vil derfor bli tilsatt sammen med det hydrolyserte fosfatid. Når det hydrolyserte fosfatid blandes i hydratisert form, blandes det fortrinnsvis med oljen ved hjelp av en dynamisk mikser, f.eks. en sentrifugalpumpe. Hvis det hydrolyserte fosfatid blandes i tørr form, blandes vannet fortrinnsvis med oljen etter blanding av det hydrolyserte fosfatid med oljen.

Med "hydrolysert fosfatid" menes her et fosfatid som er blitt i det minste delvis hydrolysert. Passende er fosfatidet mellom 20 og 80 vekt% hydrolysert. Det kan videre anvendes hydrolysert fosfatid som er blitt hydroksylert, acylert eller modi-fisert på annen måte. Fraksjonerte hydrolyserte fosfatider, hydrolyserte fraksjoner av fosfatider eller syntetiske hydrolyserte fosfatider kan anvendes.

De fosfatider som hydrolyseres for anvendelse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse kan oppnås fra naturlige kilder, f.eks. vegetabilske triglyceridoljer eller eggeplomme..Hydrolyse kan utføres under f.eks. sure eller basiske betingelser eller enzymatisk.

Det hydrolyserte fosfatid kan fås i handelen.

Hvis det anvendes en triglyceridolje i den her beskrevne prosess som inneholder gummier, er det passende å avgummiere oljen. Avgummiering kan inntreffe på grunn av blandingen av det hydrolyserte fosfatid og vannet og den påfølgende separasjon i en oljedel og en slamdel som da vil inneholde bl.a. gummiene, f.eks. lecitin. Spesielle avgummieringsteknikker som f.eks. beskrevet i US-patentskrift nr. 4 04 9 686 kan imidlertid anvendes. I et slikt tilfelle kan det hydrolyserte fosfatid tilsettes før, under eller etter at syren eller anhydridet og vannet er tilsatt. Den teknikk som er beskrevet i US-patentskrift nr. 4 04 9 686 kan være spesielt egnet hvis oljen separeres i en oljedel og en slamdel ved en temperatur under 50°C.

Hvis en vannfase som inneholder lecitin produseres, kan vannfasen tørkes til et vanninnhold på mindre enn 1 vekt% for å gi, som et verdifullt biprodukt av prosessen, et lecitin. Spesielt kan et lecitin oppnås som har et oljeinnhold på mindre enn 25 vekt%, mer spesielt mindre enn 20 vekt%.

Hvis oljen avgummieres som del av den her beskrevne prosess slik at slamdelen inneholder lecitin, er et alternativ til kjøp, av kommersielle hydrolyserte fosfatider tilgjengelig. Et slikt alternativ kan tillate fremstilling av hydrolysert fosfatid til lav pris og kan videre gi et hydrolysert fosfatid som har iden-tiske karakteristikker med den triglyceridolje som den skal tilsettes .

En slamdel som inneholder lecitin og/eller en vannfase som inneholder lecitin, som hver kan anvendes direkte eller kan ha vært tørket og lagret og etterpå dehydratisert, kan utsettes for syre-, base- eller enzymhydrolyse slik at man får hydrolysert fosfatid for anvendelse ved den her beskrevne prosess. I tilfelle av enzymisk hydrolyse justeres fortrinnsvis temperaturen til slamdelen eller vannfasen til mellom ca. 50°C og 90°C, fortrinnsvis ca. 70°C, og pH-verdien heves fortrinnsvis, passende ved tilsetning av ammoniakk, til fortrinnsvis ca. 7 til 9. Slamdelen eller vannfasen bringes deretter i kontakt med en løsning som f.eks.inneholder en fosfolipase A2 og blandes grundig med denne. Blandingen holdes i et tilstrekkelig tidsrom, f.eks. mellom 2 og 20 timer, f.eks. 12 timer, for å tillate fosfolipasen å virke, f.eks. ved passasje gjennom et oppholdstidskar. Når det gjelder hydrolyse av vannfasen, kan det hydrolyserte lecitin blandes direkte med oljen eller kan alternativt tørkes til et vanninnhold på mindre enn 1 vekt% og blandes i tørr form med oljen eller rehydratiseres før bruk. Ved tilsetning i hydratisert form blandes det hydrolyserte lecitin fortrinnsvis med oljen ved anvendelse av en dynamisk mikser. Vi har funnet erfarings-messig at miksingen som gis av en dynamisk mikser, f.eks. en sentrifugalpumpe, er å foretrekke for å oppnå riktig dispergering av det hydrolyserte lecitin. Når det gjelder hydrolyse av slamdelen, separeres slamdelen etterpå i en oljefase og en vannfase som inneholder det hydrolyserte lecitin som deretter kan bli behandlet som den hydrolyserte vannfase ovenfor.

Oljefasen som er separert fra slamdelen kan selges eller anvendes, eller alternativt kan vokser i dem ekstraheres på kjent måte. Avhengig av den rå triglyceridolje kan oljefasen ha et voksinnhold på fra ca. 1 til 25 vekt%, mer spesielt fra 2 til 10 vekt%, og et fosfatidinnhold på fra ca. 50 til 2000 ppm P, regnet på triglyceridoljen som er til stede.

Det skal forstås at foreliggende oppfinnelse strekker seg til produktene av de her beskrevne prosesser, spesielt til olje-delen og oljefasen og til vannfasen i tørket form, og et tørket og hydrolysert lecitinmateriale som er utvunnet fra slamdelen eller vannfasen.

Den her beskrevne prosess kan anvendes på en triglycerid-ol je som som forurensninger inneholder en eller flere av vokser, polare eller andre fosfatider, glukosider, gummier eller høyt-smeltende triglycerider. Eksempler på slike oljer inkluderer solsikkeolje, safflorolje, soyabønneolje, bomullsfrøolje, drue-frøolje, maisolje, rapsfrøolje, riskliolje, talg, fiskeolje, delvis herdede oljer og blandinger derav.

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse skal nå be-skrives kun ved hjelp av eksempel.

Eksempel 1

Rå solsikkeolje med et voksinnhold på 1150 ppm og et leci-tininnhold på 0,56 vekt% ble avgummiert ved følgende prosess: Oljen: ble ved 70°C blandet med 0,6 % hydrolysert soyabønneleci-tin. 0,045 vekt% sitronsyre oppløst i sin egen vekt av vann ble satt til olje/lecitinblandingen. Temperaturen til den resulterende blanding ble senket til 15°C, 1,0 vekt% destillert vann tilsatt, og den resulterende blanding holdt på 15°C i minst

30 minutter. Sentrifugal separering ble lett utført ved 15°C

og gav en raffinert solsikkeolje av høy kvalitet med et P-innhold på 22 ppm og et voksinnhold på mindre enn 50 ppm, og et slam. En porsjon av slammet ble tørket, og ved analyse viste dette seg å være sammensatt av ca. 51,8 vekt% innfanget olje, 4 7,9 vekt% lecitin og 0,3 vekt% vann. 01jeinnholdet i slammet representerte ca, et 1 vekt% oljetap, regnet på den rå solsikkeolje.— Den utørkede porsjon av slammet ble ført gjennom en rør-formig varmeveksler for hevning av dets temperatur til ca. 85°C, og ble deretter underkastet sentrifugal separasjon. Sentrifugen gav en oljefase med smeltepunkt på 64,2°C som inneholdt ca. 11 vekt% voks, 0,46 vekt% vann, 1,97 vekt% fri fettsyre og 108 ppm P. Vannfasen ble tørket og omfattet 0,3 vekt% vann,

80,1 vekt% lecitin og 19,6 vekt% olje. Den separerte oljefase utgjorde ca. 75 vekt% av oljen som innledningsvis var innfanget i slammet.

Den lecitinholdige vannfase ble underkastet følgende prosess: Dens pH-verdi ble hevet til 8 ved tilsetning av ammonium-hydroksydløsning. Etterpå ble 0,15 vekt% pankreatin, beregnet med hensyn på lecitininnholdet i vannfasen, i vandig løsning tilsatt og grundig blandet med den lecitinholdige fase. Blandingen ble oppbevart i et hvilekar i 12 timer slik at enzymhydrolyse av lecitinet kunne foregå.

Den hydrolyserte lecitinholdige fase uten ytterligere behandling var tilgjengelig for tilsetning til den rå solsikkeolje istedenfor soyabønnelecitinet. En kontinuerlig avgummieringsprosess for rå solsikkeolje ble utført suksessivt ved anvendelse av det således produserte hydrolyserte solsikkelecitin. Mengden av lecitinholdig vannfase som ble underkastet enzymhydrolyse ble justert for å tilføre de nødvendige mengder av hydrolysert lecitin for tilsetning til den rå olje. Overskudd av lecitinholdig vannfase ble tørket for tilveiebringelse av et verdifullt biprodukt. Det hydrolyserte lecitinmateriale ble blandet med rå olje ved hjelp av en dynamisk mikser.

Eksempel 2

Rå soyabønneolje med et P-innhold på 1000 ppm, 0,9 % innhold av frie fettsyrer, 0,09 % vann og 110 ppm Ca og 145 ppm Mg ble avgummiert ved følgende prosesser: En del av oljen ble blandet ved 70°C med 0,04 vekt% sitronsyre oppløst i sin egen vekt av destillert vann. I den annen del av soyabønneoljen ble 0,3 vekt% hydrolysert soyabønnelecitin oppløst-ved 70°C før blanding med 0,04 vekt% sitronsyre oppløst i sin egen vekt av destillert vann. Hver av de resulterende blandinger ble om-rørt i 10 minutter ved 70°C og ble deretter avkjølt til 24°C. Til hver blanding ble 2,25 vekt% kaldt destillert vann tilsatt langsomt. Begge blandinger ble deretter holdt på 24° i 2-3,5 timer med langsom røring.

Hver blanding ble deretter splittet i to deler, og fra begge disse ble det separert et slam, men ved forskjellige temperaturer. Slammene ble lett separert fra oljene ved hjelp av sentrifugering med en skål i pilot-målestokk og skivesentrifu-gert. De temperaturer som ble anvendt på hver porsjon av hver blanding var henholdsvis 65°C og 25°C.

Resultatene på basis av rest-P-innhold i oljen og olje innfanget sammen med slammet er gitt i tabell I.

Resultatene viser at nærvær av hydrolysert lecitin redu-serer mengden av polare fosfatider som er igjen i oljen. Den laveste mengde av rest-fosfatider oppnås ved anvendelse av den laveste separasjonstemperatur. For å tilsidesette det ellers høyere oljetap på grunn av større innfangning av oljen i slammet ved den lavere separasjonstemperatur, ble slammene behandlet.

De to slam som ble oppnådd fra sentrifugeringene ved 25°C ble oppvarmet ved 90°C i 165 minutter under anvendelse av et tørkekabinett. Fjerning av den utsvettede olje ble oppnådd ved sentrifugering i 10 minutter ved 2000 G akselerasjon.

De separerte vannfaser ble tørket og oljeinnholdet bestemt. Vannfasen som stammet fra oljen som ikke var tilsatt noe hydrolysert lecitin, inneholdt 32 vekt% olje, mens den vannfase som stammet fra den olje som var tilsatt hydrolysert lecitin, inne-

holdt 29 vekt% olje.

Eksempel 3

Med slam oppnådd fra avgummiering av soyabønneolje med tilsetning av 0,3 vekt% hydrolysert lecitin og 0,04 vekt% sitronsyre som beskrevet i eksempel 2 og oppnådd etter sentrifugering ved 25°C ble det utført en avoljingsteknikk ved anvendelse av mikrobølgeoppvarmning i et svært kort tidsrom, mindre enn 120 sek. Ved sentrifugering som beskrevet i eksempel 4 var oljeinnholdet

i slammet etter tørking sunket fra 55 til 20 vekt%.

Eksempel 4

Med et slam som anvendt i eksempel 2 ble en avoljing utført uten anvendelse av varmebehandling, men ved å holde slammet i 5 dager ved romtemperatur, tilnærmet 25°C. Etter sentrifugering viste oljeinnholdet i det tørkede slam seg å ha sunket fra 55

til 21 vekt%.

Eksempel 5

Rå solsikkeolje ble avgummiert ved følgende prosess:

0,06 vekt% sitronsyre, regnet på oljen, i form av en 1:1 vandig løsning, ble satt til oljen ved en temperatur på 70°C. Blandingen ble avkjølt til 12°C. 1,8 vekt% vann, regnet på oljen, ble blandet med oljeblandingen, fulgt av innblanding av 0,8 % hydrolysert fosfatid, med hensyn til oljen, ved hjelp av en sentrifugalpumpe. Det hydrolyserte fosfatid ble tilsatt i form av et hydratisert hydrolysert lecitin som var oppnådd enzymatisk ved den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1. For å bidra med 0,8 % hydrolysert fosfatid ble ca. 2 vekt% av det hydratiserte hydrolyserte lecitin i form av en pasta krevet.

Den resulterende, oljeblanding ble holdt på 15°C i ca. 2 timer. Blandingen, fremdeles ved 15°C, ble deretter lett sentrifugert

i en oljedel og en slamdel.

Analyse av slamdelen viste et oljeinnhold på 54,2 vekt%.

Slammet ble delt opp i fem porsjoner. Hver porsjon ble separert i en vannfase og en oljefase ved oppvarming til henholdsvis 60°C, 70°C, 80°C, 90°C og 100°C ved passasje gjennom en rørformig varmeveksler og ved å holde den på den aktuelle temperatur i ca. 2 minutter. Hver porsjon ble så sentrifugert. Hver resulterende vandige lecitinfase ble analysert med hensyn på sitt oljeinnhold, og hver olje/voksfase på sitt P-innhold. Resultatene er gitt i tabell II.

Resultatene viser at nyttig separasjon finner sted ved 60°C og at etter hvert som separasjonstemperaturen økes, blir separasjonen av voks/oljefasen fra lecitinfasen og av lecitinet fra voks/oljefasen større. Spesielt bemerkelsesverdig er den økede separasjon av fosfatidene fra oljefasen ved de høyere temperaturer .

Eksempel 6

Prøver av slamdelen som ble oppnådd ved avgummieringstek-nikken som er beskrevet i eksempel 5 ble behandlet som følger: To prøver ble holdt på 70°C i henholdsvis 1 og 4 timer og to prøver ved 90°C i henholdsvis 1 og 4 timer. Slamdelen ble deretter separert i hvert tilfelle i en oljefase og en vannfase ved sentrifugering ved 1000 opm i 10 minutter. Resultatene på grunnlag av prosent oljegjenvinning fra olje inneholdt i slammet er gjengitt i tabell III. Tre prøver av slammet ble utsatt for mikrobølgebehandling. Prøvene ble oppvarmet til 41°C, 66°C og 84°C i henholdsvis 5, 15 og 45 sek. De resulterende slam ble separert ved sentrifugering ved 1000 opm i 10 minutter i en oljefase og en vannfase. Resultatene på grunnlag av % olje gjenvunnet fra oljeinnholdet

i det opprinnelige slam er gjengitt i tabell IV.

Eksempel 7

Soyabønneolje ved 70°C ble tilsatt 0,5 vekt% av kommersi-elt tilgjengelig hydrolysert soyabønnelecitin i tørr form og. blandet med dette. Deretter ble 0,07 vekt% sitronsyre i form av en 1:1 vandig løsning blandet med oljen og oljen holdt på 70°C i 10 minutter. Den resulterende blanding ble avkjølt til 25°C. 2 vekt% vann ble blandet med oljen, og den resulterende blanding ble holdt ved 25°C i 4 timer. Blandingen ble så oppvarmet til 70°C og umiddelbart sentrifugert slik at man fikk en oljedel og en slamdel.

Slamdelen hadde følgende sammensetning: 26 vekt% vann,

31 % olje og 43 % fosfatider.

Prøver av slamdelen ble separert i en oljefase og en vannfase ved, som i eksempel 6, å holde to prøver på 70° i henholdsvis 1 og 4 timer og to prøver på 90°C i henholdsvis 1 og 4 timer og .sentrifugere hver prøve ved 1000 opm i 10 minutter. Resultatene, angitt på basis av % olje-gjenvinning fra olje som var inneholdt i slammet, er gitt i tabell V.

Tre prøver av slam ble underkastet mikrobølgebehandling. De tre prøver ble oppvarmet til 4 5°C, 5 9°C og 80°C i henholdsvis 5, 15 og 4 5 sek. Hvert slam ble separert i en oljefase og en vannfase ved sentrifugering i 10 min. ved 1000 opm. Resultatene uttrykt som % oljegjenvinning er gitt i tabell VI.

Claims (26)

1. Fremgangsmåte for fjerning av forurensninger fra en triglyceridolje, karakterisert ved å blande et hydrolysert fosfatid og vann med oljen, separere oljen i en oljedel og en slamdel og separere slamdelen i en vannfase og en oljefase.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at oljen separeres i en oljedel og en slamdel ved en temperatur under 50°C.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at oljen separeres i en oljedel og en slamdel ved en temperatur under 25°C.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at oljen separeres i en oljedel og en slamdel ved en temperatur under 10°C.

5.. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at en oljefase separeres fra slamdelen ved å holde slamdelen ved omgivelsestemperatur i ca. 1 til ca. 120 timer slik at en oljefase tillates å svette ut fra slamdelen.

6. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at en oljefase separeres fra slamdelen ved at slamdelen holdes på en temperatur mellom 40 og 140°C.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at en oljefase separeres fra slamdelen ved at slamdelen holdes på en temperatur mellom 80 og 120°C.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at slamdelen heves i temperatur ved passasje gjennom en varmeveksler eller ved anvendelse av mikrobølge-oppvarmning .

9. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 5 til 8, karakterisert ved at slamdelen føres gjennom rørledninger under laminære strømningsbetingelser.

10. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at slamdelen separeres sentrifugalt til en oljefase og en vannfase.

11. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at 0,01-15 vekt% hydrolysert fosfatid, regnet på oljen, blandes med oljen.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at 0,2-5 vekt% hydrolysert fosfatid, regnet på oljen, blandes med oljen.

13. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det hydrolyserte fosfatid blandes med triglyceridolje i tørr form eller i hydratisert form.

14. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det hydrolyserte fosfatid blandes med oljen ved hjelp av en dynamisk mikser.

15. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at 0,01-15 vekt% vann blandes med triglyceridoljen.

16. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at slamdelen tørkes og etterpå rehydratiseres før separering i en oljefase og en vannfase.

17. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at triglyceridolje blandes med slamdelen før separering i en oljefase og en vannfase.

18. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at oljen avgummieres.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at vannfasen tørkes slik at man får et lecitin som har et vanninnhold på mindre enn ca. 1 vekt%.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 18, karakterisert ved at slamdelen eller vannfasen behandles slik at man får et materiale som inneholder hydrolysert lecitin.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 20, karakterisert ved at slamdelen eller vannfasen behandles enzymatisk .

22. Fremgangsmåte som angitt i krav 21, karakterisert ved at pH-verdien til slamdelen eller vannfasen heves til mellom 7 og 9 og at slamdelen eller vannfasen bringes i kontakt med en fosfolipase A2.

23. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 20 til 22, karakterisert ved at vannfasen som inneholder det hydrolyserte lecitin tørkes til et vanninnhold på mindre enn 1 vekt%.

24. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 20 til 23, karakterisert ved at det hydrolyserte fosfatid som blandes med oljen omfatter det nevnte hydrolyserte lecitin.

25. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av kravene 18 til 24, karakterisert ved at en syre eller et syreanhydrid, som har en pH-verdi på minst 0,5 målt i en mo-lar vandig løsning ved 20°C, dispergeres i oljen, 0,2-5 vekt% vann, regnet på oljen, dispergeres i den således oppnådde blanding og den resulterende blanding holdes i minst 5 minutter ved en temperatur under 40°C før separering i en oljedel og en slamdel.

26. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at triglycerid-ol jen velges fra gruppen som omfatter solsikkeolje, safflorolje, soyabønneolje, bomullsfrøolje, druefrøolje, maisolje, rapsfrø-olje, riskliolje, talg og fiskeolje, samt blandinger derav.