NO833839L

NO833839L - Elastomerbelagt diagonaltekstil for drivremmer, dekk, slanger og lignende.

Info

Publication number: NO833839L
Application number: NO833839A
Authority: NO
Inventors: Delmar Donald Long
Original assignee: Dayco Corp
Priority date: 1982-02-22
Filing date: 1983-10-21
Publication date: 1983-10-21
Also published as: IT8319696A0; EP0101720A4; BR8306062A; KR860000149B1; EP0101720A1; JPS6315146B2; US4490428A; DK470783A; EP0205226A2; AU557406B2; KR840003436A; GB8325121D0; CA1204345A; GB2125709A; WO1983002909A1; AU1371183A; NL8320089A; EP0101720B1; SE8305834L; GB2125709B

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører elastomerbelagte diagonaltekstiler av den type som anvendes som forsterkning i slike industrielle produkter som drivremmer, slanger, dekk og lignende og vedrører mer spesielt neoprenbelagte diagonalkuttede forsterkningstekstiler med en klebrig overflate. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte og et apparat for fremstilling av disse.

Teknikkens stand

Diagonalkuttede tekstiler som tidligere har vært belagt og impregnert med en uherdet, klebrig, elastomer forbindelse, f.eks. en syntetisk elastomer, har konvensjonelt vært anvendt ved fremstilling av drivremmer, slanger og lignende som et beskyttende overtrekk og forsterkning. Det er vanlig praksis å kombinere det forholdsbelagte diagonalkuttede tekstil med dekkstammen, substratet eller kjernen av produktet under vul-kaniseringsoperasjonen på en slik måte at oppvarming herder og klebende forbinder tekstilet til produktets gummibasis.

Elastomerbelagte diagonalkuttede tekstiler har vært gjenstand for en rekke US-patentskrifter inklusive:

US-patentskrift 1.323.212 (1919) til Bulley

US-patentskrift 3.784.427 (1974) til Griffin

US-patentskrift 3.832.210 (1974) til Rohlfing

US-patentskrift 4.283.455 (1981) til McGee

såvel som følgende US-patentskrifter til den her forekommende oppfinner:

US-patentskrift 4.062.989 (1977) til Long

US-patentskrift 4.116.159 (1978) til Long

US-patentskrift 4.205.559 (1980) til Long et al

Bulley lærer et gummiimpregnert diagonalkuttet tekstil for

bruk i en dekkstamme.

Griffin lærer en fremgangsmåte og apparatur for fremstilling av et elastomerbelagt diagonalkuttet tekstil hvori et rørform-et vevet tekstil kuttes spiralformet med en 45° vinkel for å fremstille et kontinuerlig tekstilark som impregneres med et herdbart bindemiddel og strekkes på tvers på en oppspennings-* ramme for å øke komplimentvinkelen mellom varp- og veft-trådene. Bindemidlet vulkaniseres eller herdes på annen måte for å stabilisere tekstilet som deretter dyppeimpregneres med den elastomere blanding, f.eks. neopren oppløst i et løsningsmiddel/tørkes og oppkuttes til strimler for påføring på kilerem-kjerner. ;Rohlfing lærer et diagnalkuttet tekstil som fremstilles fra et rørformet tekstil som er vevet på en slik måte at når det diagnolkuttes 4 5°dannes minimalt med kantområder. ;McGee lærer en fremgangsmåte som er en parallell til fremgangsmåten til Griffin hvori tekstilet impregneres med en elastomerblanding inneholdende et pigment som fjernes når kantene av tekstilet abraderes til å blottlegge de hvite tråder i tekstilet og dette sees som et tegn på slitasje. ;Long US-patentskrift 4.062.989 lærer en fremgangsmåte og et apparat for ensartet beleggning og impregnering av et diagonalkuttet vevet tekstil med en klebrig elastomer når tekstilet pantograferes på oppspenningsrammen. Tekstilet belegges, uten stabilisering med ytterligere bindemiddel, .ved frekvensvis påføring av et viskøst elastomert overtrekk på under- og oversiden av tekstilet innenfor kantene når tekstilet strekkes på en oppspenningsramme, og ved å glatte ut overtrekkene til en jevn tykkelse. ;Long US-patentskrift 4.205.559 er rettet på en neopren-over-trekksblanding anvendbar ved fremgangsmåten i henhold til Long US-patentskrift 4.062.989 hvori et karboksylert neopren gjøres klebrig med en høytkokende aromatisk olje. ;Long US-patentskrift 4.116.159 er rettet på et belegningshode for påføring av viskøse overtrekk som f.eks. elastomere latekser på en beveget vevet bane. Belegningshodet anvender et par langstrakte manifolder som strekker seg på tvers av banen som samtidig belegger begge sider av banen ved ekstrudering og derved sikre penetrasjon av mellomrommene i tekstilet med overtrekksblandingen. ;Oppfinnelsen;Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et elastomerbelagt diagonal-tekstil og mer spesielt en neoprenbelagt diagonalkuttet tekstilforsterkning, hvori bare en side av det belagte tekstil er klebrig. Betegnelsen "diagonaltekstil" som anvendt heri inkluderer vanlig vevet tekstil som kuttes diagnoalt (såkalt diagonalkuttet tekstil), diagonalvevet tekstil, og ikke vevet tekstil hvori garnene av fiberbunter har en diago-nalorientering. ;Det belagte forsterkningstekstil i samsvar med oppfinnelsen erkarakterisert vedet diagonaltekstil som er belagt på begge sider med uherdet elastomer, hvori det uherdet elastomer, hvori det uherdede elastomerovertrekk på bare den ene side av tekstilet er overtrukket med et lag av en uherdet lateks som eventuelt inneholder et klebriggjørende middel. Ved en spesifikk utførelsesform av oppfinnelsen anvendes neoprener og karboksylerte neoprener. (Betegnelsen "neopren" og "karboksylert neopren" anvendes heri som gjensidig utelukkende beteng-nelser og tilsvarende for betegnelsene "elastomer" og "karboksylert elastomer"). Denne tekstilforsterkning er spesielt fordelaktig på grunn av at den tilveiebringer sikker posisjo-nerende fasthefting mellom det belagte tekstil og produktbasis ved forberedningen for vulkanisering. ;Ved fremstilling av drivremmer fikseres et forsterkende tekstil til gummibasis i remmen, enten ved binding av tekstilet til en side av. gummiremstammen i tilfellet av en rem med såkalt "rå" kant, eller ved å slå tekstilet omkring reinstammen i tilfellet av en tekstildekket rem og binding av de overlappende tekstilstykker til hverandre og selve tekstilet til reinstammen. Det har forekommet vanskeligheter med å opprettholde positiv sikker posisjons-fasthefting av det forhåndsbelagte forsterkende tekstil til gumrribasis i remmen og spesielt til de overlappende deler av selve tekstilet under forberedelser for vulkaniser ing av remmen. Hvis sikker fasthefting av det forhåndsbelagte tekstil til basis cg/eller de overlappende deler ikke opprettholdes kan brukstiden for remmen reduseres i sterk grad. Spesielt, hvis sikker fasthefting ikke oppnås, kan tekstilet separere fra basis på grur.r é.v dårlig vulkaniserings-binding, ved grenseflaten mellom tekstilet cg remstammen. ;Av denne grunn har forsterkningstekstiler med en sterkt, klebende uherdet gummibelagt overflate, sem kikkert kleber tekstilet til reinstammen, vært anvendt noer. typer av remf abri kas jon. ;Adskillige problemer oppstår ved å tilveiebringe et elastcmer-belagt tekstil med en klebrig overflate. Klebriggjorte latekser generelt så ustabile at de ikke er egnet fer industriell belegning. Nærværet av det klebriggjørende middel forstyrrer øyensynlig opprettholdelsen av lateks mi cellene på en slik måte at ved utevelse av skjærkrefter under belegning nedbrytes mi ; ""lene og lateksen agglomererer. Noe stabile latekser kan dannes når en klebrig polymer blandes med elastomeren, mevn de overtrekk som fremstilles fra disse latekser har ikke en høy vulkanisert klebestyrke. Forholdsvis stabile klebriggjorte latekser kan fremstilles fra såkalte karboksylerte elastomerer, men karboksylgruppene i disse elastomerer vil innvirke på overflaten av en produktform på en slik måte at forsterkende tekstiler fremstilt i samsvar med Long US-patentskrift 4.062.989 og som er belagt på begge sider med en klebrig-. gjort karboksylert elastomer, f.eks. karboksylert neopren, ikke er egnet på grunn av at tekstilet fastvulkaniseres til formen. En løsnings på dette problem ville være å belegge overflaten av tekstilet som vender mot formen med en ikke— klebrig, ikke—karboksylert elastomer mens den klebrige karboksylerte elastomer ble reservert for overflaten som vender met produktbasis. På grunn av forskjeller i de fysikalske egenskaper av standard cg karboksylerte elastomerer og destab-iliserende reaksjoner mellom dem kan imidlertid tekstiler ikke fremstilles på denne måte. I noen tilfeller agglomererer de forskjellige belegg under belegningsprosessen og i andre har ikke de belegg som oppnås god addisjon til hverandre eller tekstilet. Videre vil overtrekkene gjerne ikke fullstendig penetrere garnbuntene og mellomrommene i tekstilet. Før den foreliggende oppfinnelse var det således ikke mulig å klebrig-gjøre det neoprenbelagte diagonalkuttede tekstiler og anvende disse tekstiler som forsterkninger i drivremmer og andre vul-kaniserte produkter. ;I det etterfølgende skal oppfinnelsen beskrives med henvisning til fremstilling av neoprenbelagte diagonaltekstiler. Den fagkyndige vil imidlertid forstå at læren heri også er anvende-lig for fremstilling av belagte tekstiler under anvendelse av slike elastomerer som styren-butadiengummi, akryllgummi, nitrilgummi, polyuretaner, vinylharpikser, naturgummi, etc. hvori en klebrig overflate tilveiebringes på en side av tekstilet ved påføring av den tilsvarende klebriggjorte og eventuelt karboksylerte lateks. ;I samsvar med oppfinnelsen oppnås klebriggjorte neoprenbelagte tekstiler som ikke fastvulkaniseres til remformen under vulkanisering ved hjelp av en belegningsprosess hvori en ikke-karboksylert neopren lateks påføres begge sider av det diagonalkuttede tekstil og tørkes og deretter påføres en klebriggjort lateks over det tørkede ikke-oksylerte neopren på bare en side av tekstilet. Det er funnet at ved tørking av den ikke-karboksylerte neoprenlateks før påføringen av den klebriggjorte lateks på en side av tekstilet, overvinnes de uønskede innvirk-ninger mellom beleggene og et ensartet belegg av den klebrige lateks med god addesjon til det underliggende neoprenovertrekk kan tilveiebringes. I tillegg er det også funnet at ved å innføre det diagonalkuttede tekstil som sandvich mellom de to belegg av ikke-karboksylert neopren oppnås god penetrering ;av mellomrommene og god tekstiladdisjon.;I tillegg til det nevnte tekstil tilveiebringer således også oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et elastomerbelagt diagonaltekstil hvori en side av det belagte tekstil er forsynt med klebrig, uherdet lateks,karakterisert vedtrinnene med: a) Forimpregnering av et diagonaltekstil med en elastomer lateksblanding b) tversgående strekking av det forhåndsimpregnerte tekstil i bretteretningen, c) påføring av en flytedyktig elastomer lateksblanding på begge sider av det strukkede tekstil på en slik måte at den elastomere lateksblanding i vensetlig grad penetrerer mellomrommene i tekstilet, d) Tørking av tekstilet for å størkne den lastomere blanding derpå, e) påføring av en flytedyktig klebriggjort lateksblanding over neoprenbelegget på bare en side av det belagte tekstil, ;og ;f) tørking av tekstilet for å størkne lateksblandingen og tilveiebringe et klebrig belegg. ;Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen '' tilveiebringes et apparat for fremstilling av forsterkningstekstil ved hjelp av den nevnte prosess og dette apparat erkarakterisert ved: innretninger for å bevege et diagoltekstil i en generelt horisontal bevegelsesbane, ;innretninger for å neddykke tekstilet i en elastomer blanding mens det beveger seg langs bevegelsesbanen for å impregnere fiberbuntene i tekstilet med den elstomere blanding, ;innretninger for tversgående strekning av tekstilet og opprettholdelse av tekstilet i en strukket tilstand mens det beveger seg langs bevegelsesbanen, ;en første applikatorinnretning anordnet under og forløpende tvers over bevegelsesbanen for kontinuerlig påføring av et lag av en elastomer blanding til undersiden av tekstilstoffet mens dette beveger seg langs bevegelsesbanen, ;en ytterligere applikatorinnretning anordnet over og forløpende på tvers av bevegelsesbanen for kontinuerlig påføring av et lag av en elastomer blanding på oversiden av tekstilet mens dette beveger seg langs bevegelsesbanen, ;en første skraperinnretning anordnet under bevegelsesbanen og nedstrøms fra den første og annen applikatorinnretning og forløpende tvers over bevegelsesbanen for kontinuerlig glatting av laget av elastomerblanding på undersiden av tekstilet til den ønskede tykkelse og for å fjerne overskudd av blanding, ;en første tørkeinnretning anordnet umiddelbart nedstrøms fra den første skrapeinnretning for tørking av det belagte tekstil, ;en tredje applikatorinnretning anordnet under og forløpende tvers over bevegelsesbanen for kontinuerlig påføring av et lag av en klebriggjort lateksblanding til undersiden av det belagte tekstil mens dette beveger seg langs bevegelsesbanen, ;en annen skraperinnretning anordnet under bevegelsesbanen og nedstrøms fra den tredje applikatorinnretning for kontinuerlig glatting av laget av klebriggjort lateksblanding på undersiden av det belagte tekstil til den ønskede tykkelse og for å fjerne overskudd av blanding, og ;innretninger for oppsamling av det belagte tekstil.;Kort beskrivelse av tegningene.;Trekkene med oppfinnelsen og de tekniske fordeler kan sees fra den etterfølgende beskrivelse av en foretrukket utførelses-form i sammenheng med kravene og de vedføyde tegninger, hvori: Fig. 1 er et snittoppriss av en utførelsesform av det neoprenbelagte forsterkningstekstil i samsvar med oppfinnelsen, Fig. 2 er et skjematisk sideoppriss av et apparat for fremstilling av forsterkningstekstil i samsvar med oppfinnelsen, og Fig. 3 er et planriss av belegget og oppspenningsrammedelenc-i apparatet i fig. 2. ;Den beste utførelsesform for oppfinnelsen;Med henvisning til fig. 1 omfatter det forhåndsbelagte forsterk--ningstekstil 10 i henhold til oppfinnelsen et diagonalt tekstil 12 som strekkes i tverretningen på en slik måte at vinkelen mellom varptrådene 14 og vefttrådene 16 er mer enn 90<*>. Mens fig. 1 illustrerer et vevet tekstil skal det forstås at ikke vevede tekstiler også er utførelsesformer i samsvar med oppfinnelsen. Foretrukket befinner varptrådene og vefttrådene eller de primære primære fiberbunter eller garnorienteringer seg i tilfellet av ikke-vevede tekstiler i en vinkel på 100 til 135 og mer foretrukket 110 til 120. Oversiden 18 og undersiden 20 av tekstilet 12 er belagt med en elastomer blanding 22 som ikke er en karboksylert elastomer. Den elastomere blanding 22 penetrerer garnbuntene i tekstilet 12. I utfør-elsesf ormen vist i fig. 1 blir elastomerblandingen på undersiden 20 av tekstilet 12 overtrukket med et lag av en karboksylert og klebriggjort elastomerblanding 24.

Diagonaltekstilet 12 kan være et diagonalkuttet tekstil som vanlig anvendt som forsterkningstekstil ved fremstilling av drivremmer, slanger og lignende. Fiberinnhold , vekt og garn- tv e: Ise, såvel som tekstilets oppbygning, kan varieres til å møte de spesifikke krav for en spesiell endelig anvendelse. F.eks. kan fiberinnholdet variere fra 100% bomull til 100% polyester med blandinger derimellom. En ofte anvendt tekstil-oppbygning, spesielt ved remfremstilling, er et 50% bomull-

50% polyestertekstil med trådantall 13,7 x 13,7 pr. cm og

2

vekt 271 g/m .

Tekstilet fremstilles fordelaktigst ved kutting av et vanlig vevet rørformet tekstil med 45°diagonal. Dette tilveiebringer på en kontinuerlig basis en plan struktur av en spesifikk bredde som avhenger av røromkretsen. Selv om dette visselig ikke er så fordelaktig kan tekstilet også fremstilles ved diagonalkutting av et vanlig vevet tekstilark og sammenføy-ning av de oppnådde styrker langs de ukuttede ender på en også velkjent måte.

Det elastomere belagte diagonalkuttede tekstil i samsvar med oppfinnelsen kan fremstilles under anvendelse av apparatet og metoden illustrert i fig. 2 og 3.

Med mer spesiell henvisning til fig. 2 blir en uendelig lang bane av diagonalkuttet vevet tekstil kontinuerlig tilført for behandling fra en leveringskilde, f.eks. en rull 30. Det diagonalkuttede tekstil kan på kjent konvensjonell måte tilveiebringes ved spiralkutting av et rørformet vevet tekstil i en vinkel på omtrent 45° til å tilveiebringe en kontinuerlig tek-stilbane med varp- og veft-tråder anordnet i rett vinkel med hverandre og i 45° vinkel med lengdeaksen i banen.

Apparatet som sett i fig. 2 inkluderer generelt en impregner- . ingsbeholder 32, en oppspenningsramme 34, en overskudds-til-førselsvalseinnretning 55, en første belegningsstasjon 36, en tørketunnel 38, en annen belegningsstasjon 40 og en tørke-tunnel 42. Oppspenningsrammen 34 er av en konvensjonell type kjent på området med adskilte, bevegede kjeder, indikert skjematisk ved Hjelp av de strekprikkede linjer 44, 46 (fig.3), som er forsynt med nåler for understøttende inngrep med kantene av tekstilet for å føre tekstilet gjennom oppspenningsrammen. Seksjoner av kjeder i oppspenningsrammen kan innstilles vinkelmessig for å trekke tekstilet i bredderetningen under dets bevegelse gjennom oppspenningsrammen.

Ettersom det diagonalkuttede tekstil 12 beveger seg fra til-førselsrullen 30 til impregneringsbeholderen 32 kan det ren-ses i 48 under utøvelse av et vakuum og kan samles i en vente-stasjon 50 før det går inn i impregneringsbeholderen 32.

I impregneringsbeholderen 32 impregneres tekstilet 12 med elastomer lateksblanding mens det passerer gjennom et elastomer-lateksbad 32. Dette bad er vanligvis sammensatt fra den samme elastomer som påføres nedstrøms ved den første belegningsstasjon 36 men har en lavere viskositet. Generelt har neoprenblandingen påført i dette trinn i samsvar med oppfinnelsen viskositetsområdet fra omtrent 150 til omtrent 350 eps.

I tillegg til å impregnere garnet eller fiberbuntene med lateks synes impregneringsprosessen å ha en dobbelt virkning på tekstilet: for det første hjeloer den til med å fjerne overskudd av varp-lim og for det annet virker lateksblandingen som et smøremiddel som hjelper til med å glatte ut krusing av garn eller fiberbunter i tekstilet når dette strekkes i tverretningen.

Når tekstilet kommer opp fra neddykningen i impregneringsbeholderen 32 passerer det gjennom pressvalser 54 hvor den totale væskeopptakning reduseres. Ved fremgangsmåten i. henhold til oppfinnelsen påvirker for-impregneringen og nedsettelse av vann-innholdet et antall forhold, inklusive garntilstanden, penetra-sjonen av garnet eller fiberbuntene med elastomer og trådvink-ler og orientering, som alle bidrar til å tilveiebringe et til-fredsstillende og reproduserbart produkt.

Tekstilet 12 blir deretter tilført i overskudd på en konvensjonell måte, f.eks. ved hjelp av over-tilførselsvalser 55, på

På den første seksjon av oppspenningsrammen, hvori kantene av tekstilet understøttende gripes av nålene på de bevegede kjeder 44 og 46 i oppspenningsrammen. Formålet med å anbringe tekstilet på nålene i en overtilført tilstand er å tilveiebringe den nødvendige strekning når tekstilet strekkes i tverretningen. Kjedene i første seksjon 56 er vinkelmessig innstilt omkring om-dreiningspunkter 58, 59 (fig. 3) til å strekke tekstilet i bredderetningen under dets langsgående bevegelse og derved øke det vinkelmessige forhold mellom varp- og veft-trådene i tekstilet i ønsket grad. Ved fremstilling av vevede tekstiler for bygging av kileremmer kan typisk tekstilene strekkes i den første seksjon av oppspenningsrammen for å øke vinkelen mellom varp- og veft-trådene eller av garnet eller fiberbuntene fra omtrent 90° til omtrent 120°. Graden av overtilførsel av tekstilet og den vinkelmessige anordning av oppspenningsramme-kjedene koordineres på kjent måte for å meddele det ønskede vinkelmessige tråd-fofhold til tekstilet under strekking. Etter strekkingen transporteres tekstilbanen 12 i strukket tilstand på oppspenningsrammen i en generelt horisontal bane gjennom den første belegningsstasjon 36.

Den første belegningsstasjon 36 omfatter en øvre belegningsinnretning 60 og en underliggende belegningsinnretning 62. Den øvre belegningsinnretning 60 omfatter en bevegelig "fallrenne 64 som får sin tilførsel ved hjelp av en lateks-tilførselsinn-retning 65 og et standard slepeknivblåd 66 som på hver side og i rett vinkel har metallfremspring med lengde omtrent 10 cm og som forhindrer lateksen fra å unnslippe til oppspenningsrenne nålene. Den bevegbare fallramme 64 er anordnet umiddelbart opp-strøms fra slepeknivbladet 66 med en 60° vinkel til vertikal-aksen og munner ut på tekstilet. Formålet med fallrennen er å nedsette mengden av lateks på tekstilet før slepeknivbladet til et minimum og derved tilveiebringe bedre kontroll med lat-eksavsetningen. Fallrennen 64 tilføres lateks fra en ledning. Lateksen ; flyter ned gjennom fallrennen og ut på tekstilet gjennom en langstrakt spalt tildannet mellom fallrennen 64 og slepeknivbladet 66. Den nedre belegningsinnretning 62 befinner seg umiddelbart oppstrøms fra den øvre belegningsinnretning 60. For å forenkle illustrasjonen av dette er den nedre belegningsinnretning 62 vist i en avstand oppstrøms fra den øvre belegningsinnretning 60 men denne avstand kan være så liten som omtrent 2,5 cm. I denne forbindelse, mens figurene 2 og 3 illustrerer en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, med-omfattes utførelsesformer hvori den nedre belegningsinnretning befinner seg nedstrøms fra den øvre belegningsinnretning, såvel som umiddelbart under den øvre belegningsinnretning for samtidig belegning. Som forklart i det følgende er det viktig at en styrt flytebelegning av tekstilet ved hjelp av den øvre og den nedre belegningsinnretning oppnås. Videre er det mulig med utførelsesformer hvori den ene av den nedre belegningsinnretning 62 og den øvre belegningsinnretning 60 utelates. I samsvar med denne modifikasjon av oppfinnelsen presses neopren-belegningsblanding påført på en side av tekstilet gjennom tekstilet til den motsatte side, hvorved et jevnt ensartet belegg dannes. Generelt er det vanskeligere å danne jevne ensartede belegg

med denne metode.

I fig. 2 er den nedre belegningsinnretning 62 en valsebelegningsinnretning og omfatter en beholder 68 som er delvis fylt med belegningsblanding 70 hvori en valse 72 roterer under fremføringsbevegelsen av tekstilet 12. Når valsen 72 roterer fører den blanding fra beholderen 68 og overfører den til undersiden av tekstilet 12. Nedstrøms fra valsen 72 er det en vertikalt innstillbar skrapestang 74 som avstryker undersidebelegget og returnerer overskuddsblanding til beholderen. På denne måte tilveiebringer apparatet i fig. 2 en flytebelegning av såkalt oversvømmelses-type hvori det for-impregnerte og .pantograferte tekstil undersidebelegges, oversidebelegges og skrapes fra undersiden alt innenfor dimensjonene av beholderen 68. Dette sikrer at det øvre og det nedre belegg kommer i kontakt med hverandre gjennom hulrommene i tekstilet og tilveiebringer en mer intim binding av beleggene til tekstilet og av tekstilet til produktets gummibasis.

Den neopren-belegningsblanding som påføres med belegningsinnret-ningene 60 og 62 er generelt sammensatt fra den samme neopren lateks som anvendes ved for-impregnering av tekstilet og har en viskositet på omtrent 1300 til 2000 eps. Den anvendte viskositet vil avhenge av egenskapene av belegningsblandingen (generelt dens tiksotropi) og oppbygningen av tekstilet slik at det oppnås god penetrasjon av hulrommene i tekstilet og et glått og ensartet belegg.

Mengden (tørr vekt) av elastomer belegningsblanding påført tekstilet ved dette trinn i fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vil variere med tekstiloppbygningen, f.eks. tretthet-en vevningen og tekstilets flatevekt. For et tekstil med vekt omtrent 203 g/m 2 med trådtall 13,7 x 13,7 pr.10 cm vil tørrvekt-belegget for en neoprenblanding være omtrent 83 g/m 2. På den annen side, for et 267 g/m 2 tekstil vil tørrvekt-belegget være omtrent 117 g/m 2. Beleggmengden er således delvis en funksjon av mengden av sammensetning som det spesielle tekstil vil oppta- Belegningsbetingelser og mengder innstilles til å oppnå et tynt ensartet belegg som fyller hulrommene i tekstilet og akkurat dekker tekstiltrådene, hvorved god addesjon av tekstilet til produktbasis oppnås.

I fig. 2 passerer det belagte tekstil videre inn i oppspenningsrammen til det annet dreiepunkt 76 (som representerer en noe større bredde enn ved det foregående punkt), og derfra til et tredje noe bredere dreiepunkt 78 (se fig. 3). Dette sikrer at det belagte tekstil holdes i en stram tilstand og fortsetter den vinkelmessige oppbygning i tekstilet. Deretter passerer tekstilet gjennom en første tørketunnel 38, f.eks. en ovn, hvori det tørkes. Tunnelen blir passende ventilert som vist ved 79.

Under anvendelse av neoprenlatekser må tørkebetingelsen omhygge-lig overvåkes for å unngå dannelse av en hud med en lav damp-transmisjonstakt på overflaten av belegget. En passende tørke-temperatur i tunnelen 38 er i området fra omtrent 121 til under 160°C. Ved "temperaturer på 160°C og mer vil neoprenblandingen fornettes. En foretrukket praksis er å damptørke neopren-

beleggene.

Etter utgangen fra tørketunnelen 38 passerer det belagte tekstil over en luftvifte 80 og derfra til den annen belegningsstasjon 40. Luftviften avkjøler élastomerbelegget til en temperatur egnet for belegning med den karboksylerte elastomer. Hvis belegget ikke avkjøles tilstrekkelig under anvendelse av en luftvifte eller ekvivalent innretning kan temperatur-stigning i belegget bevirke at den deretter belagte karboksylerte elastomerblanding danner hud ved kontakt med det belagte tekstilstoff og forstyrrer dannelsen av et jevnt belegg.

I det illustrerte belegningsapparat består den andre belegnings-stasjonen av en nedre belegningsinnretning 82 som kan være en valse-belegningsinnretning identisk eller lignende den nedre belegningsinnretning 62 i den første belegningsstasjon 36. Som vist omfatter den nedre belegningsinnretning 82 en beholder 84 som er fylt med en klebriggjort karboksylert elastomer lateks 86. En valse 88 drives ved bevegelsen av tekstilet i sin horisontale bane og medbringer lateks på det tørkede elastomere belegg på undersiden av tekstilet. Nedstrøms fra valsen 88 er en ytterligere vertikalt innstillbar skrapestang 90 som glatter belegget som tidligere drøftet.

Belegningsbetingelsene innstilles ved den nedre-belegningsinnretning 82 til påføring av et forholdsvis tynt belegg av denkleb-riggjorte, karboksylerte elastomer som avsetter seg på overflaten av det tidligere påførte elastomere lag uten å presse den klebriggjorte, karboksylerte elastomerblanding inn i tekstilet. Ved å styre avsetningen av den klebriggjorte elastomer på denne måte blir tekstilet mindre vanskelig å behandle enn viss et tykt belegg av den klebriggjorte blanding påføres på tekstilet, og anbringer også blandingen på overflaten av tekstilet hvor den er mest effektiv til å klebe tekstilet til gummibasis. Av denne grunn har den karboksylerte lateksblanding som anvendes ved oppfinnelsen foretrukket en forholdsvis.høy viskositet, og f.eks. i tilfellet av en neoprenrlateks-blanding anvendes en viskositet på omtrent 3000 til 4000 eps. Generelt påføres et klebriggjort karboksylert neopren i en tørr-vekt-mengde på omtrent 33,4 g/m2

Mens fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i det foregående men henvisning til bruk av et slepeknivblad og en valse-belegningsinnretning vil den fagkyndige på området skjønne at ekvivalente innretninger kan anvendes for påføring av de respektive latekser til oversiden og bunnsiden av det diagonalkuttede tekstil. Det er imidlertid riktig at en applikatorinnretning velges som nedsetter graden av skjærkraftutøv-else som lateksen utsettes for til et minimum slik at ikke lateksen destabiliseres ved opprivning av micellene. Videre anvendes foretrukket applikatorer som påfører lateksene til tekstilet uten belegning av de kanter av tekstilet som kommer i kontakt med oppspenningsramme-nålene.

Etter å være blitt belagt med den klebriggjorte elastomer passerer tekstilet gjennom en annen tørketunnel 42 hvor den karboksylerte elastomer tørkes til et klebrig tilstand. Denne operasjon er ikke så sensitiv som den første tørkeopera-sjon og gjennomføres typisk ved temperaturer på omtrent 107 til 135°C. Tekstilet passerer fra tørkeinnretningen 42 over luftviften 92. Når tekstilet kommer frem fra tørkeinnretningen avskjæres de ubelagte kanter fra tekstilet ved hjelp av passende skjæreinnretninger, f.eks. roterende kniver (ikke vist)

og tekstilet samles i en oppsamlingsinnretning eller på en passende oppsamlingsrull 94. For å forhindre addesjon av lagene i det belagte tekstil og lette håndteringen, av tekstilet til-føres en bane av plastfilm, f.eks. av polyetylen, fra en rulle 96 for separering av tekstillagene. For dette anvendes viften 92 for å avkjøle det belagte tekstil tilstrekkelig under smelte-punktet for polyetylenet slik at dette lett kan fjernes fra tekstilet ved dets endelige anvendelse.

Lateksblandingene anvendt ved oppfinnelsen kan sammensettes fra latekser som fås i handelen og inneholder passende mengder ytterligere komponenter anvendt i elastomere klebemiddelsystem-er, som fornettningsmidler emulgerings-hjelpestoffer, anti-oksydasjonsmidler, katalysatorer, fortykningsmidler, smøre-midler, fyllstoffer o.l., avhengig av de beleggegenskaper som ønskes og den spesielle endelige anvendelse. En kommersielt tilgjengelig neopren lateks hvorfra man greit kan sammensette en neopren latekts blanding for bruk:ved oppfinnelsen er DuPont "lateks 735 A" . Denne lateks inneholder omtrent 47% tørrstoff. Generelt sammensettes neopren lateks blandingen som anvendes ved oppfinelsen til å tilveiebringe en middels herdingstakt og tilveiebringe et ensartet belegg som penetrerer garnbuntene og fyller hulrommene i tekstilet. Neopren lateks blandingen anvendt ved forimpregneringstrinnet i samsvar med oppfinnelsen skal impregnere tråden, garnet eller fiberbuntene og er en blanding med forholdsvis lav viskosistet i sammenlikning med de blandinger som deretter påføres tekstilet. Generelt sammensettes for-impregneringsblandingen og blandingen påført ved den første belegningsstasjon fra den samme kommersielle lateks.

De karboksylerte neoprener som anvendes ved oppfinnelsen er kopolymerer av kloropren og en etylenumettet og karboksylert monomer som metakrylsyre, akrylsyre, etc. I kommersielle latekser kan denne kopolymer anvendes sammen med polyvinyl-alko-hol som virker som er kollodialt stabiliseringsmiddel. Et representativt eksempel på en kommersiell lateks som kan anvendes for å tilveiebringe karboksylerte neoprenblandinger for anvendelse ved oppfinnelsen er DuPont "lateks 115". Også her sammensettes den karboksylerte neoprenblanding for den ønskede endelige anvendelser og beleggegenskaper. Foretrakket har blandingen en forholdsvis høy viskositet slik at'belegget ender på overflaten av tekstilet.

Et antall klebriggjørende midler og metoder kan anvendes for generell klebriggjøring av den karboksylerte neopren-kopolymer og elastomer^. Den kan f.eks. gjøres klebrig ved tilsetning av en høyt kokende aromatisk olje som omhandlet i US-patentskrift 4.205.559. Den foretrukne foranstaltning for å gjøre kopolymeren klebrig er imidlertid at kopolymeren tilsettes en klebrig harpiks eller kolofonium. Foretrukne klebriggjørende midler av den sistnevnte type er kolofoniumtyper som "Aquatac 8005" som er en tallolje-harpiks fremstilt av Sylvachem Corp., Panama City, Fla., USA.

Ved fremstilling av tekstiler for forsterkning av drivremmer er det funnet ønskelig å innlemme polyetylen inne i neopren lateksblandingen som et smøremiddel for å styre friksjonskoeffisienten for beltet. Det anvendte polyetylen har en forholdsvis lav smelteindeks slik at når beltet blir oppvarmet smelter polyetylenet og vandrer gradvis til overflaten av beltet hvor det kan redusere friksjonskoeffisienten. Dette er viktig på grunn av at hvis friksjonskoeffisienten blir for høy når remmen anvendes vil denne hefte til remstiven hvori den løper og remmen vil ryke ved plutselig igangsetning eller stans. Ved innlemmelse av polyetylen i tekstilbelegget vil dette kontinuerlig smøre overflaten av remmen. Mengden av polyetyeln som anvendes i blandingene vil variere med de frik-sjonsegenskaper som ønskes. Polyetylener med smeltepunkt på fra omtrent 105 til omtrent 140°C er egnet for bruk med oppfinnelsen.

Oppfinnelsen illustreres mer detaljert ved hjelp av det følg-ende eksempel på en fremgangsmåte for fremstilling av néopren-belagt, diagonlkuttet tekstil.

Eksempel

Et 267 g/m 2 rørformet vevet tekstil av 50% bomull- 50% polyester-tråder med 13,8 x 13,8 tråder pr. 10 cm lengde ble spiralskåret med 45° vinkel til å frembringe et kontinuerlig ark av vevet tekstil hvori varp-garnet og veft-garnet var anordnet i 90° vinkel til hverandre. Tekstilet ble tilført en impregneringstank inneholdende lateks blandingen A (angitt i det følgende) og neddykket i denne.

Lateksblanding A

1) I tekstilet for kileremfremstilling inneholder neopren-lateksblandingene karbok black som et antistatisk middel.

Valsetrykket ble innstilt slik at den totale væskemengde opp-tagning i impregneringsinnretningen ikke oversteg 80%.

Tekstilet ble deretter kontinuerlig med 45% overtilførsel ført ut på en oppspenningsramme og ble strukket i den første sone til å frembringe en trådvinkel på omtrent 120°. Det strukkede tekstil ble ført ut på oppspenningsrammen gjennom belegnings-apparatet vist ved den^første belegningsstasjon i fig. 2 og 3 og hvor det følgende lateksblanding V ble påført oversiden og undersiden.

Lateksblanding B.

Lateksblanding B forts.

Etter belegning ble tekstilet tørket til en ikke-flytbar tilstand ved å føre den gjennom en ovn innstilt til 143°C. Etter utgang fra ovnen ble tekstilet avkjølt til omtrent 93°C ved å blåse luft over tekstilet. Tekstilet ble så belagt med den følgende lateks-blanding C, en klebriggjort karboksylert neoprenlateks, under anvendelse av en valse-belegningsinnretning og skraperstang som vist i fig. 2 og 3.

Lateksblanding C

Dette belegg ble deretter oppvarmet til 121°C i en ovn og tørket til en ikke-flytbar klebrig tilstand. Etter utgang fra ovnen ble de ubelagte kanter av tekstilet fjernet og tekstilet ble oppsamlet i rulleform med et separasjonslag av polyetylen.

Etter å ha beskrevet oppfinnelsen detaljert og med henvisning til foretrukne utførelsesformer er det klart at modifikasjoner og variasjoner er mulig uten å gå utenfor rammen av de etter-følgende patentkrav.

Claims

1. Elastomerbelagt, diagonaltekstil, karakterisert ved et diagonaltekstil (12) med motsatte overflater (18,20), garn eller fiberbunter og hulrom, et lag av uherdet elastomerblanding (22) belagt på begge sider (18,20) av tekstilet (12) og som penetrerer garnet eller fiberbuntene og hulrommene i tekstilet, idet laget har motstående flater og er hovedsakelig tørt, og et lag av uherdet, klebring lateksblanding (24) som ligger over laget av uherdet elastomerblanding på bare den ene av dettes sider.

2. Tekstil som angitt i krav 1, karakterisert ved at elastomerblandingen (22) er en neopren-blanding og at den klebrige blanding er en karboksylert elastomer- lateksblanding omfattende en kopolymer av kloropren og metakrylsyre.

3. Tekstil som angitt i krav 2, karakterisert ved at den karboksylerte elastomer- lateksblanding (24) inneholder et klebrio-gjørende middel f.eks. kolofonium eller en harpiks.

4. Tekstil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at diagonaltekstilet (12) er strukket på tvers slik at komplementvinkelen mellom garn- eller fiber-buntene er mer enn 90°.

5. Tekstil som angitt i krav 4, karakterisert ved at vinkelen er omtrent 100 til 135° og at tekstilet er et diagonalkuttet tekstil.

6. Tekstil som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes i drivremmer og at elastomerblandingen (22) inneholder polyetylen og karbon-black.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av elastomerbelagt diagonaltekstil med en klebrig overflate for bruk som et forsterkende material i drivremmer og lignende, karakterisert ved trinnene med: a. forimpregnering av et diagonaltekstil med en elastomer-lateksblanding; b. Strekking av det forimpregnerte diagonaltekstil på tvers; c. påføring av en elastomer-lateksblanding på begge sider av tekstilet på en slik måte at blandingen hovedsakelig penetrerer hulrommene i tekstilet og tilveiebringer et belegg med omtrent jevn tykkelse; d. det belagte tekstil tørkes for å størkne elastomerblandingen; e. til bare en side av det belagte tekstil påføres en klebriggjort elastomer-. latelosblanding , og f. den klebriggjorte lateksblanding tørkes til en fast, klebrig, ikke-flytbar tilstand.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at den klebriggjorte latexblanding påføres det belagte tekstil mens dette beveges i en horisontal bane og at den klebriggjorte lateksblanding påføres undersiden av det belagte tekstil.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at tekstilet strekkes på tvers på en oppspenningsramme.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved det ytterligere trinn med å påføre et separerende ark til den klebrige overflate av tekstilet.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved de ytterligere trinn med å fjerne de langsgående kanter av tekstilet og oppsamle det belagte tekstil for påfølgende anvendelser.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved trinnene med å belegge begge sider av tekstilet med den elastomerelateksblanding mens disse sider er i en horisontal stilling og påføre den elastomere lateksblanding på oversiden av tekstilet ved utstrømning under tyngdekraftens innvirkning.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved trinnene med å påføre elatomer- lateksblandingen på undersiden av tekstilet ved overføring fra en valsebelegningsinnretning og glatte belegget på undersiden.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved trinnene med å påføre den klebriggjorte la teksblandin g på tekstilet mens flatene av tekstilet er horisontale og påføre den klebriggjorte latexblanding til undersiden av det belagte tekstil ved overføring fra en valsebelegningsinnretning.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved ytterligere tversgående strekning av tekstilet etter påføring av elastomer.lateksblandingen til begge sider av tekstilet i trinn (c) og før tørkingen i trinn (d) for å opprettholde tekstilet i en stram tilstand.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved tversgående strekking av tekstilet i trinn (b) på en slik måte at komplementvinkelen mellom garn eller fiberbunter er omtrent 110-120°.

17. Frémgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at etter forimpregnering av tekstilet med elastomer- latelisblandingen i trinn (a) presses tekstilet for å redusere mengden av vaeskeopptagning fra trinn (a).

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at diagonaltekstilet i trinn (a) er et diagonalkuttet vevet tekstil.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at elastomer-latekéblandingén er en neopren-lateksblanding og at den klebriggjorte lateks er en karboksylert elastomer lateks omfattende en kopolymer av kloropren og metakrylsyre.

20. Apparat for fremstilling av et elastomerbelagt diagonal-tekstil med en klebrig overflate, karakterisert ved a. innretninger (44,46) for å bevege et diagonaltekstil (12) i en generelt horisontal bevegelsesbane; b. innretninger (32) for å neddykke tekstilet (12) i en elastomer blanding mens det beveger seg langs bevegelsesbanen for å inpregnere garnbuntene i tekstilet med elastomerblandingen; c. innretninger (34,55) for tversgående strekking av tekstilet (12) og opprettholdelse av tekstilet i strukket tilstand mens det beveger seg langs bevegelsesbanen; d. første applikatorinnretninger (62) anordnet under og forløpende tvers over bevegelsesbanen for kontinuerlig påføring av et lag av en elastomerblanding (70) til undersiden av tekstilet mens dette beveger seg langs bevegelsesbanen ; e. andre applikatorinnretninger (60) anordnet over og for-løpende tvers over bevegelsesbanen for kontinuerlig på-føring av et lag av en elastomerblanding til oversiden av tekstilet mens dette beveger seg langs bevegelsesbanen7 f. første skraperinnretninger (74) anordnet under bevegelsesbanen og nedstrøms fra første og andre applikatorinnretninger og forløpende tvers over bevegelsesbanen for kontinuerlig glatting av laget av elastomerblanding på undersiden av tekstilet til den ønskede tykkelse og for fjernelse av overskudd av blanding? g. første tørkeinnretninger (38) anordnet umiddelbart ned-strøms fra den første skraperinnretning (74) for tørking av det belagte tekstil,- h. tredje applikatorinnretninger (82) anordnet under og forløpende tvers over bevegelsesbanen for kontinuerlig påføring av et lag av en klebriggjort lateksblanding (86) til undersiden av det belagte tekstil mens dette beveger seg langs bevegelsesbanen; i. en annen skraperinnretning (90) anordnet under bevegelsesbanen og nedstrøms fra den tredje applikatorinnretning (82) for kontinuerlig glatting av laget av .klebriggjort lateksblanding.: på undersiden av det belagte tekstil til den ønskede tykkelse og for fjernelse av overskudd av blanding, og j. innretninger (94) for oppsamling av det belagte tekstil (10).

21. Apparat som angitt i krav 20, karakterisert ved første, andre og tredje applikatorinnretninger inkluderer innretninger for å forhindre at blandingen kommer i kontakt med kantene av tekstilet.

22. Apparat som angitt i krav 21, karakterisert ved innretninger for å fjerne kantene av tekstilet.

23. Apparat som angitt i krav 20, karakterisert ved at innretningen (b) er en impregneringsbeholder (32) og at første applikatorinnretning (d) omfatter en valsebelegningsinnretning (62), den tredje applikatorinnretning (h) omfatter en valse-belegningsinnretning (82) og at innretningen (c) er en oppspenningsramme (34) med overtilførselsvalse (55).