NO832887L - Posisjonsomformer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelsen angår en posisjonsomformer og nærmere bestemt vekselvirkende posisjonsomformerutstyr,

særlig i samband med et videospillsystem.

Hittil har posisjonsomformere og særlig styrespaker benyttet flere bladbrytere for endepunktpåvirkning, særlig for å danne et inngangs- grensesnitt fra en spiller til et videospill. Fire bladbrytere, to for x-retning og to for y-retningen er f.eks. anvendt i forbindelse med et video-spillsystem for å styre cursor-fremvisningen på et katode-strålerør. Når det gjelder spill av annen type enn video-spill har posisjonsomformere utnyttet en variabel induktor koblet til et håndtak for å frembringe en oscillatorutgang med en frekvens proporsjonal med induktorens induktans.

Dette oscillatorsignal har blitt koblet over en kommunika-sjonslinje til en fjerntliggende regulator, som så teller opp antallet pulser fra oscillatoren for å bringe oscillasjonsfrekvensen i sammenheng med posisjonsinformasjon med hensyn til håndtakets posisjon. En sådan utførelse inne-bærer imidlertid tallrike problemer, slik som høy utstrålt energi og tilsvarende EMI (elektromagnetisk interferens ")

samt RFI (radiofrekvens-interferens ). I tillegg kan kobling av flere oscillatorinnganger tilbake til den fjerntliggende regulator føre til krysskobling mellom oscillator-signalene såvel som innbyrdes påvirkning mellom de variable induktorer i kretskoblinger med flere oscillatorer. En fremgangsmåte for løsning av dette problem er angitt i US-patent-skrift nr. 4.148.014, hvor en sveipematrise av fingerkontakt-er koblet mellom styrespakhåndtaket og hver av de foreliggende x- og y- sveipematriser. Utgangssignalet fra styrespaken er

da et digitalt kodet flerbitsord tilsvarende et av de forut fastlagte tall (f.eks. 16) for mulig x-verdi, samt tilsvarende for styrespakens y-posisjoner. De frembrakte digital-

ord overføres til en fjerntliggene regulator som samordner styrespakens bevegelse med bevegelse av en cursor på skjermen

av et katodestrålerør. Sådant utstyr er imidlertid forholdsvis dyrt, og er begrenset av de signalreaksjoner som det er mulig å oppnå fra styrespaken. Skjønt dette system faktisk reduserer RFI- og EMI-utstråling, oppnås dette på bekostning av at tallrike digitale styreledninger for såvel x-retningen som y-retningen må føres over hele avstanden fra styrespaken til regulatoren.

Andre typer av tidligere kjente posisjonsomformere har om-fattet absolutt-funksjon-generatorer, slik som kodeinnretniger basert på sinus/kosinus-omformere. F.eks. en gråkode-innretning vil være sammensatt av ringer med sveipere, slik at bevegelse av en styreknapp fører til en innkodet gråkodeutgang som reagerer på posisjonen av sveiperne langs ringene. Ulempen ved en omformer av denne type er den sterke nedslitningsten-dens, kravene til tallrike utgangsledninger for den kodede utgang, samt forholdsvis høye omkostninger. For å overvinne slitasjeproblemet har det vært benyttet optiske kodere, slik som en sliss-koder med rullende kule i x- og y-retningen. En innretning av denne type krever imidlertid to optiske detek-torer for hver bevegelseakse, og optiske kodeinnretninger er dyre.

I tillegg kreves logisk utstyr for å bestemme antall rotasjon-er for å utlede telleretningen. Det typiske utgangssignal fra en sådan spiss-koder er en klokkepuls og en datapuls frembrakt ved bevegelse av rulleballen eller et annet styrehåndtak. En kodeinnretning av denne type er en relativ kodeinnretning, uten noe fysisk nullpunkt. Den relative kodeinnretning har bare be-grensede anvendelseområder, og de høye omkostninger pluss nød-vendigheten av logiske tilleggsutstyr begrenser dens anvendelse ytterligere.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å overvinne en del av de ulemper som foreligger ved tidligere kjente systemer av denne art.

Det er et annet formål for oppfinnelsen å overføre posisjonsdata med forholdsvis høy oppløsning fra posisjonsomformeren til en fjerntliggende regulator ved anvendelse av et lav-frekvenssignal, således at RFI- og EMI-utstrålninger derved nedsettes til et minimum.

I samsvar med en av de viste utførelser av oppfinnelsen omfatter en flerakset styrespak et håndtak samt to induktorer som hver er utstyrt med en bevegelig plugg samt innrettet for å avgi et utgangssignal i samsvar med vedkommende pluggs bevegelse, samt utstyr for å koble håndtakets bevegelse i en viss retning med en tilsvarende plugg for derved å frembringe tilsvarende utgangssignaler. I en annen utførelse utgjør induktorene en del av en pulsfrembringen.de krets. I en avvik-ende utførelse utgjør induktorene en del av en oscillatorkrets, som frembringer et oscillerende utgangssignal. De oscillerende utgangssignal fra de to oscillatorkretser kan være koblet i parallell til hver sin teller som kan tilbakestilles fra en fjerntliggende regulator samt frembringe et utgangssignal når en forut bestemt telleverdi er nådd. Alternativt kan de oscillerende kretser kobles inn og ut efter ønske samt forbindes i rekkefølge med en enkelt tilbakestill-bar teller for å frembringe to utgangssignaler i et tidsdelt pulsviddemodulert multipleks-format (TDM-PWM). Tellerutgangen er da redusert til en lavere frekvens enn oscillatorutgangen og avgir en lavfrekvent teller-utgang for å overføring til den fjerntliggende regulator. I en viss utførelse er den fleraksede styrespak en del av et vidéospillsystem som omfatter en fremvisningskjerm såmt utstyr for anvisning av videospill-ets prosesser og bevegelser på i det minste en del av frem-r-visningsskjermen i samsvar med posisjonsdata som utledes fra pulsen eller tellernes utganger. I enn-u en annen utførelse er den fleraksede styrespak innrettet for å frembringe 360° signalreaksjon fra styrespakens utganger. En bevegelse av en del av den anviste video-spilleprosess frembringes således som reaksjon på posisjonsdata over 360° fra den fleraksede styrespak. I enda en annen utførele er det anordnet organer for å omforme styrespak-data til akselerasjonsdata, som i videospill-systemet frembringer en akselert bevegelse over en del av anviste video-spilleprosess som reaksjon på styrespak-bevegelser.

De ovenfor angitte og andre formål og fordeler i henhold til foreliggende oppfinnelse vil bli bedre forstått ut i fra følgende beskrivelse under henvisning til de vedføyde teg-ninger, hvorpå: Fig. IA er et blokkskjema av en posisjonsomformer i samsvar

med en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

Fig. 1B-1C er perspektivskisser av alternative utførelser

av det fysiske utstyr i den viste posisjonsomformer i fig. IA,

Fig. 2A-2B viser forskjellige utførelser av delene 100 og

110 i fig. IA,

Fig. 3A er et elektrisk koblingsskjema av en posisjonsomformer med pulsfrembringende induktor, slik som angitt ved 100 eller 110 i fig. 1A-1B, Fig. 3B er elektrisk koblingskjema som viser en posisjonsomformer for å frembringe en utgangspuls og med en variabel induktorbasert oscillator samt en teller, hvilket utgjør en annen utførelse av posisjons-omf ormeren, slik som 100 eller 110 i fig. 1A-1B, Fig. 4A er et blokkskjema av en flerakset styrespak som angir utstyr for parallelldrift med parallellkobling av såvel oscillator som teller, Fig. 4B er et blokkskjema av en flerakset styrespak som viser parallellkoblede oscillatorer og en enkelt tellerinnretning for tidsdelt multipleks drift, Fig. 5 er et detaljert elektrisk koblingsskjerna som viser

anordningen i fig. 4A, og

Fig. 6A-6B er et detaljert elektrisk koblingsskjema som viser

anordningen i fig. 4B.

Under henvisning til fig. IA er det vist en posisjonsom-

former som omfatter en reaktiv inngangsinnretning for omforming av brukerens handlinger til posisjonsdatasignaler. En reak^tiv inngangsinnretning 120 omdanner således brukerens bevegelser til første og andre analogsignaler, hhv. 122 og 123, mens før-ste utstyr 100 og annet 110 er anordnet for å frembringe hver sin pulsutgang med variabel pulsbredde i samsvar med hhv. første og annet analoge brukersignal. Vedkommende reaktive inngangsinnretning kan være av mange forskjellige utførelses-former, slik det vil bli nærmere forklart i det følgende.

I fig. IB er det vist en perspektivskisse av en fysisk ut-førelse av en inngangsinnretning 120. Posisjonsomformeren omfatter således en første induktor 130 med en første bevegelig plugg 132 for å frembringe et første signal proporsjonalt med posisjonen av denne første plugg, samt en annen induktor 140 med en annen bevegelig plugg 142 for å frembringe et annet signal proporsjonalt med posisjonen av denne annen plugg. Posisjonsomformeren omfatter videre et styrehåndtak 150 for bevegelse av hhv. første og annen plugg 132 og 142

i samsvar med ytre påvirkning, slik som spillerens fysiske bevegelse av håndtaket. Som vist i fig. IB omfatter styrehåndtaket utstyr 132 og 144 for å forbinde den fysiske bevegelse av styrehåndtaket til hver av de to plugger.

Under henvisning til fig. 1C er det vist en perspektivskisse

av en ytterligere fysisk utførelse av en inngangsinnretning 120 i fig. IA. Posisjonsomformeren omfatter her en knapp 160 med en tilkoblet pinne 162 på et punkt i avstand fra knappens midtpunkt. Denne posisjonsomformer omfatter videre en første induktor 130 med en første bevegelig plugg 132 for å frem-

bringe et første signal proporsjonalt med posisjonen av den første plugg, samt en annen induktor 140 med en annen bevegelig plugg 142 for å frembringe et annet signal proporsjonalt med posisjonen av den annen plugg. Ustyr 172 og 174 danner forbindelse for koblingsbevegelse av knappen 160 over pinnen 162 til hhv. første og annen plugg, for derved frembringe tilsvarende bevegelse av pluggene 132 og 142 inne i kjernene av de respektive induktorer. Denne utførelse av posisjonsomformeren,som således utnytter en knapp for forbindelse med pluggene over en pinne, kan således erstatte en x/y-styrespak av håndtaktypen, samt utgjør også en vinkelomformer, f.eks. for å frembringe et sinus/kosinus-forhold.

Det skal nu henvises til fig. 2A-2B hvor alternative utfør-elser av den reaktive del av inngangsomformeren 120 er vist. Denne reaktive del kan utgjøres av variable induktorer som er utstyrt med hver sin bevegelige plugg, slik som vist i fig. 2A, eller kan eventuelt utgjøres av variable kondensatorer slik som vist i fig. 2B.

I fig. 3A-3B er det vist forskjellige måter for å frembringe signalutganger som reaksjon på posisjonsforskyvning av en plugg i en variabel induktor. Det vil forstås at disse kretser også kan utnytte variable kapasitanser, og til og med variable motstander. I forbindelse et video-spill gir imidlertid den variable induktor en omkostningsgunstig kompo-nent med utmerket pålitelighet og god brukeravføling, og vil derfor være den variable omformerkomponent som vil bli vist i det følgende. Organene 100 og 110 kan være like eller forskjellige, og er i de viste utførelser i fig. 4-5 vist som like. Organene 100 og 110 kan frembringe enten en direkte pulsutgang, slik som vist i fig. 3A, eller et oscellerende utgangssignal som kan omformes til en pulsutgang ved hjelp av en teller /delekrets, slik som angitt i fig. 3B i samvirke med en ytre regulator.

I fig. 3A er den variable induktor 221 for den reaktive inngangsomformer 120 koblet over en bryter 215 enten til den positive spenningsforsyning Vcc eller til jord. Den annen ende av den variable induktor er koblet til en motstand 224 og den ikke-inverterende inngang for en forster-ker 226. Den inverterende inngang til forsterkeren 226 er forbundet med en referansespenning Vref, som bestemmer den terskelverdi hvorved forsterkeren innkobles til å frembringe pulsutgang. Den annen ende av motstand 224 er koblet til jord. Når effekt påtrykkes under drift (Vcc koblet til induktoren 221) flyter til å begynne med ingen strøm gjennom induktoren, og utgangsspenningen for forsterkeren 226 vil være på jordnivå. Den tid det tar for den nødvendige strøm å bygges opp samt flyte gjennom induktoren 121 er proporsjonal med den foreliggende induktans,som i sin tur er bestemt ved posisjonen av pluggen inne i kjernen av induktoren 221. Når tilstrekkelig strøm passerer gjennom induktoren 221 og derfra gjennom motstanden 224, utvikles en spenning over motstanden 224 som er koblet til den ikke-inverterende inngang til forsterkeren 226. Når spenningen på denne ikke-inverterende inngang for forsterkeren 226 overskrider refe-ransespenningen Vref (på inverteringsinngangen for forsterkeren 226), bringes utgangen fra forsterkeren 226 til et høy-ere spenningsnivå, således at utgangspulsen frembringes. Tidsintervallet fra koblingen av induktoren 221 til Vcc og frem til utgangen fra forsterkeren 226 kobles om til et høyt spenningsnivå er proporsjonal med induktansen av den variable induktor 221, som i sin tur er avhengig av pluggens posisjon inne i kjernen av induktoren 2 21, hvilket er avhengig av styrespakens bevegelse. Dette tidsintervall representerer således posisjonsdata som kan anvendes av et fjerntliggende (eller lokalt ) ytre system, slik som f.eks. et videospill.

I fig. 3B er det vist en alternativ utførelse av en innretning for å frembringe et.signal som er proporsjonalt med posisjonen av den variable induktorplugg, nemlig en kombina-sjon av oscellator og teller som kretsutførelse av organene inn ol 1 ar lin Ti1 +- ^Kol f^TTc;-l-£3mr-i-ir'i/-TO£i"lomor-t+- nomi i n i nrlnV toren 251, styrer oscillasjonsfrekvensen for en oscillator 253 som frembringer et oscillerende utgangssignal 254. Oscillatorutgangen 254 er koblet til klokkeinngangen for

en teller innretning 255. Et tilbakestillingssignal 256

er også koblet til teller innretningen 255, idet dette tilbakestillingssignal selektivt tvinger tellerinnretningens lagrede telletrinn til en forut bestemt telleverdi, f.eks. null. Den lagredetelleverdi i telleinnretningen tirinnfor-skyves i samsvar med oscillatorens utgangssignal, og et utgangssignal avgis fra en tellerutgang som reaksjon på at tellerinnretningens telleverdi trinnforskyves til en forut bestemt verdi, f.eks. et telletrinn tilkoblet telleutgangen. Utnyttelse av telleren 255 i samvirke med oscillatoren 253

og en variabel induktor 251 gjør det mulig å anvende en mindre induktorspole 251 for å frembringe et lavfrekvent utgangssignal. Skjønt den mindre induktorspole 251 frembringer høyere oscillasjonsfrekvens for oscillatoren 253 enn en større spole, sørger telleren 255 for ned skalering av fre-kvensen med en faktor tilsvarende den forut bestemte telleverdi, således at det oppnås et lavfrekvent utgangssignal. Alternativt kunne en stor induktorspole 251 vært anvendt uten behov for telleren 255 for å oppnå samme utgangsfrekvens. Den mindre spole er imidlertid mer praktisk og betrakelig billigere enn den større spole.

I fig. 4A er det vist et video-spillsystem som utnytter en x/y-posisjonsomformer med parallell utgang i samsvar med en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Videospill-systemet omfatter en fremvisningsskjerm 340, en regulator 330, tellere 321 og 323, oscillatorer 307 og 309, variable induktorer 303 og 305, samt et styrehåndtak og forbindelsemekanisme 301. Dette styrehåndtak med sin forbindelsemekanisme 301 i samvirke med de variable induktorer 303 og 305, oscillatorene 307 og 309 samt tellerne 321 og 323 utgjør en inngangsomformer for en spiller og er innrettet for å omforme fysisk bevegelse til et flerkoordinatsett av pulser med variabel pulsbredde. Hver av de variable induktorer 303 og 305 utgjøres av en induktor med tilordnet beverreliaDluaa inne i en tilordnet pluggkjerne, slik som vist i fig. 3B. Oscillatorene 307 og 305 utgjør midler for å frembringe et tilordnet koordinatsignal den frekvens som er proporsjonal med beliggenheten av vedkommende tilordnede plugg i forhold til sin induktorkjerne, hvilket i sammenheng med vedkommende tilordnede teller 321 eller 323, er i stand til å frembringe et signal med variabel pulsbredde proporsjonal med posisjonen av vedkommende induktorplugg i forhold til sin kjerne. Styrehåndtaket og forbindelseleddet 301 utgjør midler for å overføre spillerens fysiske bevegelse til de forskjellige plugger som er tilordnet hver sin variable induktor 303 og 305, således at brukeren kan innstille pluggene i hhv. første og annen induktorkjerne i samsvar med sin bevegelse av styrehåndtaket. Regulatoren 303 omfatter en logisk sekvenskrets for å avgi

et styresignal for styring av videofremvisningen i samsvar med spillerens innstilling av inngangsomformeren. Video-fremviseren 340 gir et visuelt bilde av de pågående spille-prosesser, i det minste delvis som reaksjon på nevnte styresignal fra den logiske frekvenskrets 330. Regulatoren 330

kan omfatte en sentral signalbehandlingsenhet 332 samt hukommelse 334 og tilordnet styrelogikk, eller kan utgjøres av andre kretser.

Tellerne 321 og 323 kan omfatte midler for å bringe den lagrede telleverdi i tellerinnretningen til et forut bestemt telletrinn (f.eks. null) som reaksjon på et tilsvarende tilbakestillingssignal, som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 3B. Som vist i fig. 4 er tilbakestillingssignalene 326 og 328 på hhv. tellerene 321 og telleren 323 utgangssignaler fra regulatoren 333, som også mottar tellerutgangssignalene 322 og 324 fra hver sin teller, hhv. 321 og 323. Tellerutgangssignalene kan angi et forut bestemt tellertrinn er nådd, slik som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 3B. I den viste utførelse i fig. 4A avgir regulatoren 330 shunt-signaler 304 og 302 til hver sin oscillator, hhv. 307 og 309, samt er utstyrt med midler for selektiv utkobling av vedkommende oscillator som reaksjon på et sådant shunt-signal. På denne måte kan den ene oscillator 307 selektivt blokkeres, mens den annen oscillator 309 aktiveres for et første tidsintervall, mens den annen oscillator 309 kan selektivt blokkeres og den første oscillator 307 aktiveres for et annet tidsintervall. I den viste utførelse er det første tidsintervall minst tiden mellom det første tilbakestillingssignal 326 eller det første shunt-signal 304 og det første tellerutgangssignal 322, mens det annet tidsintervall minst er tidsintervallet mellom det annet tilbakestillingssignal 328 eller annet shunt-signal 302 og det annet tellerutgangssignal 324.

Det skal nu henvises til fig. 4B som viser et videospillsystem, slik som det viste system i fig. 4A, og som benytter en x/y-posisjonsomformer med tidsdelt, multipleks pulsbredde modulert sekvens-utgangssignal og som angir en annen utførel-sevariant av foreliggende oppfinnelse. Videospill-systemet i fig. 4B omfatter en fremviserskjerm 340, en regulator 330

(som kan omfatte en sentral signalbehandlingsenhet 320 og hukommelse 334 eller andre logiske kretser), selektivt ak-tiverbare oscillatorkretser 357 og 359, tilordnede variable induktorer 353 og 355, en teller 370, styrelogikk 375 samt et styrehåndtak og forbindelsemekanisme 301. Styrehåndtaket og forbindelsemekanismen 301 danner sammen med de variable induktorer 303 og 305 samt oscillatorene 357 og 359 en inn-gangsomf ormer som kan hensiktsmessig utnyttes av en spiller til å omforme bevegelse av styrehåndtaket til utgangssignaler i flere koordinater. I-samvirke med telleren 370 og styrelogikken 375 frembringes et pulsbreddemodulert, tidsdelt ut-gangspulstog i multipleks sekvens og som utgjør et flerkoordinatsett av pulser med variabel pulsbredde. Oscillatorene 357 og 359 aktiveres vekselvis og en av gangen som reaksjon på hvert sitt aktiverihgssignal, hhv. 354 og 352. Hver av de varible induktorer 353 og 355 omfatter en induktor med en tilordnet bevegelig plugg inne i en tilordnet induktorkjerne. I aktivert tilstand er oscillatorene 357 og 359 organer for å frembringe hvett sitt tilordnede koordinatsignal med frekvens proporsjonal med beliggenhetene av den tilordnede plugg i forhold til sin induktorkjerne. Régulatoren 330

frembringer aktiveringssignaler ENA og ENB, som alternativt velger å aktivere hhv. oscillatoren 359 eller oscillatoren 357 over styrelogikken 375. Bare et av disse aktiveringssignaler ENA eller ENB er virksomme ved et vilkårlig tids-punkt, således at til enhver tid bare en av oscillatorene 359 og 357 vil befinne seg i aktivert tilstand. Styrelogikken 375 frembringer en tilbakestillingspuls 374 for over-føring til tilbakestillingsinngangen for telleren 370 når ingen av aktiveringssignalene ENA eller ENB er virksomme.

Alternativt kan tilbakestillingssignalet 374 avgis direkte fra regulatoren 330. I drift er således telleren 370 enten tilbakestilt forut for aktivering av en av oscillatorene, mens tilbakestillingssignalet 374 er brakt til et uvirksomt signalnivå som reaksjon på virkningen av det ene eller det annet av de to aktiveringssignaler ENA eller .ENB. Telleren tilbakestilles således og bringes til å telle til den forut bestemte verdi for å avgi et tellerutgangssignal 372 for overføring til regulatoren 330, som reagerer med å sette i gang oscillatorene 357 og 359 i rekkefølge. På denne måte er telleren 370 tidsdelt mellom oscillatorene 357 og 359.

I en foretrukket utførelse er styrehåndtaket for styrefor-bindelsen 301 fysisk bevegbar 360° omkring et sentralt svingepunkt, mens forbindelseorganene utgjør midler for å variere avstemningselementene i de variable induktorer 303 og 305 i samsvar med styrehåndtakets bevegelse. Oscillator-utgangene 306 og 308 og/eller tellerutgangene 322 og 324 frembringer koordinatsignaler som fastlegger styrehåndtakets posisjon i bevegelseplanet innenfor 360° omkring det sentrale svingepunkt. Regulatoren 330 omfatter utstyr for å avgi koordinatsignaler som angir posisjonen av styrehåndtaket i bevegelseplanet innenfor 360° om det midtre svingepunkt, som reaksjon på første og annet utgangssignal fra telleren. Regulatoren 330 omfatter midler for å styre skjermavbildningen i samsvar med koordinatsignalene på sådan måte at en viss del av den visuelle avbildning på fremvisningsskjermen posisjonsvarieres i samsvar med koordinatsignalene. Den visuelle av-

i

bildning på fremvisningsskjermen kan således posisjonsvarieres innenfor 360° på fremvisningsskjermens bevegelse-plan, tilsvarende nevnte 360° bevegelseområde for styrehåndtaket. Regulatoren 360 og skjermen 340 kan videre variere bevegelsetakten for posisjonsforandringer for den del av den visuelle avbildning som er proporsjonal med styrehåndtakets bevegelse. Hastighet, akselerasjon og posisjon for de avbildede gjenstander i den visuelle fremvisning kan således styres ved hjelp av posisjonsomformeren i henhold til foreliggende oppfinnelse. Det viste system i fig. 4 omfatter således midler for forandring av videofremvisningen som reaksjon på tilordnede koordinatsignaler fra første og annet induktorsett.

I en alternativ utførelse til enten systemet i fig. 4A eller

i fig. 4B, omfatter regulatoren 330 midler for å frembringe utgangssignal i form av et første og et annet digitalord med et antall diskrete signalverdier som reaksjon på første og annet koordinatsignal. Videre kan det være anordnet midler for å frembringe et av et flertall flerbit dataord som utgangssignal ved tilførsel av koordinatsignaler tilordnet hver av de varible induktorer. Tidsintervallet mellom tilbake-stillingspulsen og utgangspulsen fra det fastlagte telletrinn kan f.eks. bringes til å tilsvare en av et antall binærverdier som tilsvarer hver sin posisjon av nevnte plugg inne i kjernen av den variable induktor.

For øket dreievinkeloppløsning for samme antall bit, kan det anvendes sinus/kosinus-kodeteknikk for omformeren, hvilket utgjør et annet mulig utførelsetrekk av foreliggende oppfinnelse. Variable avstemningselementer av hvilken som helst type kan utnyttes innenfor denne teknikk, idet variabel kapasitet, variabel induktor eller variabel motstand kan anvendes i den variable oscillatorkrets. Foreliggende beskrivelse skal imidlertid gjelde variable induktorer, slik som angitt i fig.4A-B. I det tilfelle de to induktorer er orientert perpendikulært (vinkelrett) på hinannen, slik som angitt i fig. IB, vil ut-gangssignalene fra induktorene være i innbyrdes sammenheng som sinus og kosinus, og kan frembringes som binære digital-verdier i form av et flertall bit. Beskåret sinus/kosinus-koding utnytter det forhold at sinusverdien (eller kosinus-verdién) pluss polariteten av den annen utgang (kosinus eller sinus) definerer den tilsvarende perpendikulært orienterte verdi av kosinus (eller sinus). Da sinus og kosinus er 90°

ut av fase, vil den ene av disse verdier forandres langsomt når den annen varierer raskt. Ved sålédes å beskjære det signal som befinner seg i langsom forandring og utnytte denne verdi for å angi polaritet, kan verdien av det annet perpendikulært orienterte signal utnyttes som primær oppløsnings-bestemmende verdi. Polariteten og den primære oppløsnings-bestemmende verdi vil da gi tilstrekkelig informasjon til å fastlegge en sekundær oppløsningsbestemmende verdi tilsvarende det beskårne utgangssignal, for derved å frembringe verdier for både sinus og kosinus. Hvis f.eks. alle verdier utenfor 0,7 av toppverdien såvel i positiv som negativ retning fra den annen perpendikulært orienterte verdi avleses i detalj for oppløsningen, kan øket dreievinkeloppløsning oppnås for samme antall oppløsningsbestemmende bit ved å utnytte polariteten for den ene verdi (sinus eller kosinus) samt oppløsningen for den annen verdi (kosinus eller sinus) for å bestemme begge verdier.

I en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne utførelser i fig. 4A-B kan det være anordnet organer for akselerert bevegelse av en del av videoavbildningen i samsvar med forandringstakten pr. forut bestemt tidsintervall av koordinatsignalene tilordnet nevnte første og annet induktorsett, slik som tel-leutgangssignalene 322 og 324.

I fig. 5 er det vist et detaljert elektrisk koblingsskjema

av oscillator- og tellerkretsene i fig. 4A. En første variabel induktor 405 i samvirke med kondensatorer Cl, C2 og C3 samt motstander Ri, R2 og R3 danner sammen med en transistor Ql en oscillatorkrets 401, som frembringer et oscillatorutgangs-signal ved en frekvens som kan varieres i samsvar med den variable induktor 405. Motstanden er Ri kobler den positive

drivspenning Vcc (f.eks. 5 volt) til komponentene i oscillatorkretsen 401. Den ene ende av motstanden Ri er således tilkoblet spenningskilden på 15 volt, mens den annen ende er forbundet med et sammenkoblingspunkt mellom andre komponenter i oscillatorkretsen 401, samt med en oscillatorutgang 504 for kobling til klokkeinngangen for telleren,

som utgjøres av tellerenheter 407, 409 og 411 i kaskade for funksjonelt å danne en enkel teller i den utførelse som er vist i fig. 5. Et shunt-signal 500 fra en ytre regulator, som ikke som er vist i fig. 5 ( tilsvarende regulatoren 330

i fig. 4), er koblet over en bufferforsterker 432 og en port 403 til sammenkoblingspunktet mellom oscillatorutgangen og motstanden RI for selektiv å shunt-avkoble dette forbindelses-punkt mellom motstanden Ri og resten av oscillatorkretsen til jord, for derved effektivt å fjerne effekttilførselen fra oscillatoren 401 og derved blokkere oscillatorens arbeidsfunksjon. Når oscillatoren 401 ikke er satt ut av virksomhet ved shunt-signalet 500, er imidlertid oscillatorutgangen 504 koblet og klokkestyrer klokkeinngangen for telleren 407. Det mest signifikante utgangsbit fra tellerenheten 407 kas-kadeoverføres til klokkeinngangen for tellerenheten 409, og på lignende måte kaskadeoverføres det mest signifikante utgangsbit fra tellerenheten 409 til klokkeinngangen for telleren 411. Det mest signifikante utgangsbit fra tellerenheten 411 overføres som utgangssignal over porten 421 som det første tellerutgangssignal for kobling til den fjerntliggende regulator (ikke vist i fig. 5). Et tilbakestillingssignal 520 overføres fra den fjerntliggende regulator (ikke vist i fig. 5' , f.eks. tilsvarende regulatoren 330

i fig. 4) over porten 450 til sletteinngangene for tellerenhetene 407, 409 og 411 for selektiv tilbakestilling av tellerenhetene til en forut bestemt telleverdi (f.eks. null i alle enheter) som reaksjon på tilbakestillingssignalet 520.

Den annen isolator og tellerkaskade i fig. 5 er med hensyn til arbeidsfunksjon og oppbygning anordnet parallelt med den første oscillator og de første tellerenheter, slik som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 5. Den annen oscil lator 402 omfatter en variabel induktor 416 samt kondensatorer Cll, C12, C13, og motstandere R12, R13 og Ril samt en transistor Q2, idet motstanden er Ril overfører den positive drivspenning til sammenkoblingspunktet mellom oscillatoren-utgangen og de øvrige komponenter i oscillatorkretsen 402.

Et annet shunt-signal 401 overføres fra den fjerntliggende regulator (ikke vist i fig. 5) over bufferforsterkeren 431

og porten 404 til koblingspunktet for oscillatorens utgangs-motstand Ril, for derved selektivt å kunne koble forbindelse-punktet mellom Ril og oscillatorutgangen 502 til jord, for derved å fjerne inngangseffekten fra oscillatorkretsen og koble oscillatorens utgang til jordnivå. Dette gjør effektivt oscillatoren uvirksom som reaksjon på shunt-signalet 501. Når dette shunt-signal 501 ikke er i virksomhet, hvilket vil si at oscillatoren 402 er i drift, er oscillatorutgangen 502 tilkoblet klokkeinngangen for tellerenheten 406 som i sin tur er kaskadekoblet med tellerne 408 og 412, på samme måte som beskrevet ovenfor i forbindelse med tellerenhetene 407, 409 og 411, idet det mest signifikante utgangsbit fra tellerenheten 12 overføres over bufferen 422 som den annen telleutgang til den fjerntliggende regulator (ikke vist i fig. 5 , f.eks. tilsvarende regulatoren 330 i fig. 4 ). Tellerenheten 407, 409, 411, 406, 408 og 412 kan være utført som vanlige integrerte digitalkretser, slik som f.eks. SN7493 eller SN74393 TTL.

Den selektive shunt-kobling av oscillatorene 401 og 403 utnyttes for å fjerne alle problemer ved gjensidig påvirkning av de perpendikulært anordnede induktorspoler, som i foreliggende tilfelle anvendes for oppbygning av den viste ut-førelse av en x/y-styrespak i samsvar med variable induktorer 405 og 416. Ved denne fremgangsmåte kan de to variable induktorer arbeide innbyrdes uavhengig uten å forvrenge eller for-andre den annen variable induktors induktans, idet den ene oscillator shunt-kobles mens den annen settes i virksom drift, og omvendt.

Anvendelse av variable induktorer i den dobbelt aktive styrespak-omformer har mange praktiske fordeler og inne-bærer forbedret oppløsningsevne sammenlignet med tidligere kjente styrespaker som benytter bladbrytere og lignende teknikk. F.eks. symmetrien av avstemningspluggene inne i induktorkjernen påvirker således ikke spolenes induktans, såsant kjernen ikke er fysisk slitt ned til selve tråden. Ved i tillegg å anvende en plugg av jern inne i en glass-fyllt form forbedres påliteligheten og slitasjen reduser-

es til et ubetydelig nivå. Forbedret pålitelighet og øket midlere tid mellom hvert feiltilfelle er således oppnådd sammenlignet med styrespaker av vanlig utførelse.

Foreliggende fremgangsmåte og anordning for omforming av styrespakens koordinat-utgangssignaler (f.eks. tellerutgangssignaler) til en av flere mulige verdier gir meget større oppløsning i samsvar med foreliggende oppfinnelse enn.idet som er mulig å oppnå ved tidligere kjente styrespaker som benytter bladbrytere.

I samsvar med et utførelsetrekk ved foreliggende oppfinnelse kan pulsbredden som fastlegges ved tilbakestillings-pulsen, shunt-signalet samt det oppnådde telletrinn for tellerutgangen være tilordnet et bestemt av et flertall verdier innenfor vedkommende område, eller bli tilordnet en verdi over eller under dette område. En teller (eller tidsregulator) ved den fjerntliggende regulator kan således f.eks. telle til en første forut fastlagt verdi (f.eks.

256 telletrinn) som representerer nedre grense for området, samt kan frembringe en anvisning som angir undersiden av området, hvis tellerverdien ligger innenfor de første 256 telletrinn. Hvis dette ikke er tilfelle fjernes anvisningen om områdets underside, og den tellende tidsregulator vil atter telle videre til den forut bestemte verdi. Hvis den mottatte puls ligger innenfor dette annet telleområde, vil tellerverdien være et uttrykk for styrespakens posisjon og posisjonen

av den innstillbar plugg inne den variable induktorkjerne, samt uttrykkes som et signal innenfor vedkommende område.

Hvis imidlertid den mottatte puls overskrider det annet telletrinn opp til den forut fastlagte verdi, gis en anvisning om områdets overside, og telleprosessen vil atter fortsette til den forut bestemte verdi. Ved anvendelse av denne anvisningsteknikk kan lineariteten forbedres og puls-breddeområdet begrenses (f.eks. i et forhold 2:1 med hensyn til induktansvariasjon ). Da kjernen og kjernepluggen bestemmer spolens variasjonsområde, vil pluggens bevegelse bestemme pulsviddeområdet. Ved begrensning av pulsviddeområdet til et forhold 2:1 eller 3:1, oppnås større linearitet samt forbedret oppløsningsevne for anvisninger både over, under og innenfor vedkommende område.

I fig. 6A-B er det vist et detaljert elektrisk koblingsskjema som anskueliggjør en spesiell elektrisk kretsutførelse med en posisjonsomformer av den art som er vist i fig. 4B. Kretsene i fig. 6A-B avviker på mange måter fra de som er vist i fig. 5. For det første er de spesielle elektriske kretser som er anvendt i oscillatorene, forskjellig fra tilsvarende kretser i fig. 5. For det annet avviker styresignalene mellom regulatoren og oscillatorene samt telleren i fig. 6A-B fra de som anvendes i fig. 5. For det tredje benytter systemet i fig. 6A-B parallelle oscillatorer som anvendes i tidsdelt multipleks-opplegg med en enkelt tidsdelt teller, hvilket utgjør et multipleks-system med pulsbreddemodulasjon og tidsdeling, mens det viste system i fig. 5 benytter parallelle oscillatorer og parallelle tellere, og enten frembringer et antall pulser i parallell eller oppnår tidsdelt multipleksdrift ved selektiv styring av oscillatorene, slik som beskrevet ovenfor. Videre er oscillatorene i fig. 6A relaksjonsoscillatorer.

Det skal nu spesielt henvises til fig. 6A, hvor detaljert elektrisk kretsoppbygning er vist med funksjonell parallelldrift av oscillatoren 357 og den tilordnede induktor 353 med oscillatoren 359 og den tilordnede induktor 355, med hver sin seriemotstand 361 og 362 i forbindelse med telleren 370 i fig. 4B. Komponenter tilsvarende regulatoren 330 og styrelogikken 375 i fig. 4B, er vist i fig. 6B.

Som vist i fig. 6A, er de to oscillatorer av samme utførelse og omfatter hver selektivt aktiverbar bufferforsterkere med tretrinns Schmitt-trigger, tilbakekoblingsmotstander, demp-ningskondensator samt variabel avstemningsinduktor. I tillegg er en dempende og isolerende seriemotstand anordnet fra oscillatorutgangen til oscillatorenes koblingspunkt til tel-lerinngangen. Oscillatorene er vist å omfatte tretrinns in-verterte Schmitt-trigger forsterkere, som er selektivt akti-verbare til utgangssignal i tre nivåer, slik som CMOS-komponenter av typen 74LS240 TTL eller 74SC240, som begge er kom-mersielt tilgjengelige integrerte kretser av standardtype. Den øvre oscillator i fig. 6A omfatter Schmitt-trigger forsterkere 520 og 521. Utgangen fra forsterkeren 520 er koblet til inngangen av forsterkeren 521 og til den en side av en variabel induktor 501. Utgangen fra forsterkeren 521 er koblet til den ene ende av en motstand R22 og den ene ende av en motstand R23 som utgjør en seriedempningmotstand for kobling over knutepunktet 504 til utgangssiden av isolator-en fra Schmitt-triggeren 521 til inngangen for telleren 540. Den annen ende av såvel motstanden R22 som den variable induktor 501 er innbyrdes sammenkoblet og forbundet med den ene ende av motstanden R21. Den annen ende av motstanden R21 er koblet til inngangen for forsterkeren 520. En kondensator C21 er koblet mellom jord og sammenkoblingspunktet mellom inngangen for forsterkeren 520 og motstanden R21, og gir i samvirke med motstanden R21 en dempningsvirkning for å begrense frekvensvariasjonsområdet for oscillatorutgangen som reaksjon på den variable induktor 501. Kondensatoren C21 er ikke nød-vendig for oscillatorens drift og kan eventuelt utelates, alt efter anvendelsens art og systemets behov. Et aktiverings-signal ENA/522 aktiverer i lavaktiv tilstand Schmitt-trigger-forsterkerne 520 og 521 til aktivt reagerende tilstand for derved å tillate den øvre oscillator å fungere og frembringe et utgangssignal over motstanden R23 til knutepunktet 504,

som står i forbindelse med klokkeinngangen for telleren 540. Et tilbakestillingssignal 542 som er forbundet med tilbakestillingsinngangen for telleren 540, tilbakestiller telleren 540 til en forut fastlagt telleverdi (f.eks. null) før den øvre oscillator aktiveres. Når telleren 540 når en forut bestemt telleverdi, er en telleutgang 540 anordnet for tilbakekobling til en regulator, slik som 550 i fig. 6B.

Virkemåte og fysisk utførelse er den samire f or den nedre isolator som for den øvre som nettopp er beskrevet, idet den nedre oscillator omfatter Schmitt-triggerforsterkere 530 og 531 tilsvarende forsterkerne 520 og 521, motstander R31, R32 og R33 tilsvarende motstandene R21, R22 og R23, en kondensator C31 tilsvarende kondensatoren C21, en variabel induktor 502 tilsvarende den variable induktor 501, samt ENB/signal 532 tilsvarende ENA/signal 522. På lignende måte som beskrevet ovenfor under henvisning til den øvre oscillators virkemåte i samvirke med telleren 540 vil tilbakestillingssignalet 542 som tilføres tilbakestillingsinngangen for telleren 540 selektivt tilbakestille telleren til den forut fastlagte verdi før den nedre oscillator aktiveres, således at telleren 540 frembringer et tellerutgangssignal 544 når den nedre oscillator har klokket telleren et forut fastlagt antall ganger slik at den når en forut bestemt telleverdi. Motstandene R33 og R23

er over det felles sammenkoblingspunkt 504 forbundet med klokkeinngangen for telleren 540. Dette skaper intet problem, da bare en av oscillatorene aktiveres av gangen og den annen oscillator utgjør en høyimpedans-belastning over sin tilordnede seriekoblede dempningsmotstand sett fra koblingspunktet 504.

Det skal nu henvises til fig. 6B, hvor regulatoren 550 er vist å frembringe to utgangssignaler ENA 551 og ENB 552. Bare en av disse utgangssignaler er aktivert til enhver tid, idet det ene signal kobles ut umiddelbart før det annet kobles inn. Styrelogikken omfatter NELLER-porter 555, 556 og 557. Portene 55, 556 og 557 kan utgjøre en del av posisjonsomformeren i avstand fra regulatoren 550, eller kan være en del av selve regulatoren 550. Portene 555 og 557 fun-gerer som invertere, og kan erstattes av sådanne komponenter, for å omforme ENA og ENB signalene 551 og 552 til hvert sitt tilsvarende signal med invers polaritet, hhv. ENA/522 og ENB/532. NELLER-porten 556 utgjør en logisk portfunksjon for ENA-signalet 551 og ENB-signalet 552, for derved å frembringe et tilbakestillingssignal 542 bare når begge signaler ENA 551 og ENB 552 befinner seg ikke-aktivert tilstand. Tilbakestillinsutgangen 542, som er tilkoblet tilbakestillingsinngangen for telleren 540, er således normalt aktiv for tilbakestilling av telleren. Når den ene av oscillatorene er aktivert ved hjelp av ENA-signalet 551 eller ENB-signalet 552, bringes imidlertid tilbakestillingssignalet 542 til et ikke-aktivert signalnivå, således at telleren 540 utløses til å telle til den forut fastlagte telleverdi og frembringe tellerutgangssignalet 542 for tilbakekobling til regulatoren 550. Som beskrevet ovenfor bringes både ENA-signalet og ENB-signalet til ikke-aktivt signalnivå før alternativ aktivering av enten den øvre eller den nedre oscillator.Telleren 540 tilbakestilles således mellom aktiveringen av de to oscillatorer og sikrer således et korrekt tellerutgangssignal 544 under alle drifts-faser av kretsen.

Anvendelse av en relaksjonsoscillator, slik som angitt for oscillatorene i fig. 6A, gir større dynamisk område for fre^ kvensvariasjon som reaksjon på en fastlagt variasjon av en variabel induktor, enn det som er mulig å oppnå ved andre oscillatortyper. Oscillatorkretser av annen art kan imidlertid anvendes under utnyttelse av forskjellige kretser og variable elementer i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

Skjønt det ovenfor er blitt beskrevet forskjellige utførel-ser av posisjonsomformere og videospillsystemer som anvender sådanne omformere i den hensikt å anskueliggjøre hvorledes foreliggende oppfinnelse med fordel kan utnyttes, vil det forstås at oppfinnelsen på ingen måte er begrenset til disse viste utførelser. Alle modifikasjoner, variasjoner eller tilsvarende utførelser som dekkes av de efterfølgende patentkrav må således ansees å ligge innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (25)

1. Posisjonsomformer, karakterisert ved at den omfatter en første induktor med en første bevegelig plugg og utstyr for å frembringe et første signal proporsjonalt med posisjonen av den første plugg, samt en annen induktor med en annen bevegelig plugg og utstyr for å frembringe et annet signal proporsjonalt med posisjonen av den annen plugg, og et styrehåndtak for bevegelse av minst en av pluggene i samsvar med et ytre stimulus.

2. Omformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter utstyr for overføring av styrehåndtakets bevegelse til hver av nevnte induktorplugger.

3. Omformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter utstyr for å frembringe en første og en annen utgangspuls som reaksjon på hhv. første og annet signal.

4. Omformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter utstyr for å frembringe en første og en annen periodisk kurvform, hvis periodisitet varieres i samsvar med hhv. nevnte første og annet signal.

5. Omformer som angitt i krav 4, karakterisert ved at den videre omfatter tellerutstyr for å frembringe tellerutgangssignaler som reaksjon på opptelling av signaloverganger i hhv. første og annen periodiske bølgeform.

6. Omformer som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at den videre omfatter utstyr for selektivt aktivering av nevnte bølgeformutstyr for alternativt og eksklusivt å avgi den ene eller den annen av nevnte første og annen periodiske bølgeform, og herunder ikke avgi den øvrige bølgeform, samt utstyr for å avgi et tilbakestillingssignal før hver aktivering av den ene eller den annen av nevnte periodiske bølgeformer.

7. Omformer som angitt i krav 6, karakterisert ved at den videre omfatter en første og en annen tellerinnretning for å frembringe hhv. første og annen tellerutgang som reaksjon på opptelling av nevnte periodiske bølgeformer signaloverganger for hhv. første og annen bølgeform.

8. Omformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter utstyr for å frembringe en første og en annen pulsutgang, hvis pulsbredde varieres i samsvar med hhv. nevnte første og annet signal.

9. Omformer som angitt i krav 5 og 7, karakterisert ved at den omfatter utstyr for tilbakestilling av nevnte første og annen teller som reaksjon på et tilbakestillingssignal.

10. Posisjonsomformer for kommunikasjon med en fjerntliggende anordning, karakterisert ved at omformeren omfatter oscillatorutstyr med et variabelt avstemningselement og innrettet for å frembringe et oscillator-utgangssignal, hvis frekvens kan varieres i samsvar med innstillingen av det variable avstemningselement, tellerutstyr med en tilbake-stillingsutgang for å bringe tellerutstyret tilbake til et forut bestemt telletrinn, samt en klokkeinngang for trinnforskyvning av tellerutstyret, idet nevnte tellerutstyr er innrettet for å frembringe et utgangssignal efter telle-trinnforskyvning til én forut bestemt telleverdi, samt utstyr for å overføre nevnte oppnådde tellerutgangssignal til den fjerntliggende anordning.

11. Omformer som angitt i krav 10, karakterisert ved at den fjerntliggende anordning avgir nevnte tilbakestillingssignal.

12. Omformer som angitt i krav 10, karakterisert ved at den videre omfatter utstyr for selektivt blokkering av oscillatorens utgangssignal som reaksjon på et valgsignal.

13. Posisjonsomformer, karakterisert ved at den omfatter en regulator for å frembringe et første og et annet tilbakestillingssignal, samt for å motta et første og et annet te Herut gangs signal, en første oscillator med et første variabelt avstemningselement og innrettet for å avgi et utgangssignal ved en frekvens i samsvar med nevnte første variable avstemningselement , en første tellerinnretning med utstyr for å bringe tellerinnretningen til et forut bestemt telletrinn som reaksjon på nevnte første tilbakestillingssignal, idet tellerinnretningen trinnforskyves i samsvar med nevnte første oscillator-utgangssignal og er innrettet for å frembringe nevnte tellerutgangssignal som reaksjon på telletrinn for-skyvning til en første fastlagt telleverdi, en annen oscillator med et annet variabelt avstemningselement og innrettet for å frembringe et annet utgangssignal ved en frekvens i samsvar med det annet variable avstemningselement , en annen tellerinnretning med utstyr for å bringe tellerinnretningen til et forut bestemt telletrinn som reaksjon på nevnte annet tilbakestillingssignal, idet telleren trinnforskyves i samsvar med det annet oscillator-utgangssignal og er innrettet for å frembringe nevnte annet tellerutgangssignal som reaksjon på tellerinnretningens trinnforskyvning til en annen forut bestemt telleverdi, og utstyr for overføring av første og annen tellerutgangssignal til nevnte regulator.

14. Omformer som angitt i krav 13, karakterisert ved at den videre omfatter et styrehåndtak som er fysisk bevegelig 360° om et sentralt svingepunkt, samt innretninger for å variere nevnte første og annet avstemningselement i samsvar med bevegelse av styrehåndtaket .

15. Omformer som angitt i krav 14, karakterisert ved at den videre omfatter utstyr for å avgi koordinatsignaler som angir styrehåndtakets posisjon i nevnte 360° bevegelseområde omkring det sentrale svingepunkt, som reaksjon på nevnte første og annet tellerutgangssignal .

16. Omformer som angitt i krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter en fremvisningsskjerm for å frembringe en visuell avbildning hvor en del av avbildningen kan posisjonsvarieres i samsvar med nevnte koordinatsignaler.

17. Omformer som angitt i krav 16, karakterisert ved at nevnte del av avbildningen er innrettet for å posisjonsvarieres innenfor et 360° bevegelseområde og tilsvarende styrehåndtakets bevegelse.

18. Omformer,som angitt i krav 16, karakterisert ved at posisjonsvariasjonens bevegelsetakt er proporsjonal med styrehåndtakets bevegelse.

19. Videospillsystem med en inngangsomformer for å brukes av en spiller til å omforme spillerens bevegelse til et fler koordinatsett av pulser med variabel pulsbredde, karakterisert ved at systemet omfatter: et første og et annet induktorsett som hver omfatter en induktor med en tilordnet bevegelig kjerneplugg inne i en tilordnet kjerne samt utstyr for å frembringe, et tilordnet koordinatsignal med en pulsbredde proporsjonal med den foreliggende posisjon av vedkommende plugg i forhold til sin kj erne, en logisk sekvens? krets for å avgi et styresignal i samsvar med spillerens innstilling av inngangsomformeren, utstyr for å overføre spillerens styrebevegelser til hver av nevnte plugger på tilsvarende posisjonsinnstiling av pluggene i nevnte første og annet induktorsett, samt en video-fremvisningsskjerm for å frembringe en visuell avbildning i samsvar med nevnte styresignal.

20. Videospillsystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at det videre omfatter utstyr for å frembringe et første og et annet digitalutgangs-ord med et flertall diskrete verdier, som reaksjon på nevnte første og annet koordinatsignal.

21. Videospillsystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at det videre omfatter utstyr for å modifisere videoavbildningen i samsvar med tilordnede koordinatsignaler fra første og annet induktorsett.

22. Videospillsystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at det videre omfatter utstyr for selektivt å frembringe et av et flertall mulige flerbitsdataord som reaksjon på nevnte koordinatsignal tilordnet det første induktorsett.

23. Videospillsystem som angitt i krav 22, karakterisert ved at det videre omfatter utstyr for selektivt å frembringe et av et flertall mulige flerbitsdataord som reaksjon på nevnte koordinatsignal som er tilordnet det annet induktorsett.

24. Videospillsystem som angitt i krav 19-23, karakterisert ved at det videre omfatter utstyr for akselerert bevegelse av en del av videoavbildningen som reaksjon på forandringstakten pr. forut bestemt tidsintervall av koordinatsignalenes pulsbredde for nevnte første og annet induktorsett.

25. Videospillsystem som angitt i krav 19, karakterisert ved at det videre omfatter utstyr for bevegelse av en del av videoavbildningen innenfor et 360° bevegelseområde i samsvar med spillerens innstilling av inngangsomformeren.