NO832279L

NO832279L - Klips for selvlaasende konstruksjoner

Info

Publication number: NO832279L
Application number: NO832279A
Authority: NO
Inventors: Theodore Richard Zeigler
Original assignee: Theodore Richard Zeigler
Priority date: 1982-08-19
Filing date: 1983-06-22
Publication date: 1984-02-20
Also published as: ES8503877A1; KR840005764A; DE3368710D1; BR8304344A; MX159448A; IE54211B1; ES523833A0; JP2618222B2; EP0106016A1; AU572095B2; NO834716L; DK285583A; ATE24564T1; AU1683583A; DD236783A5; IE831450L; YU171983A; DK158395C; GR79305B; DK158395B

Description

•Foreliggende oppfinnelse vedrører midler for å sammenfeste (tilstøtende sammenslåbare, forlengbare, selvlåsende og selv-ibærende konstruksjoner, montasjer eller seksjoner av den type ;som er vist i US patent nr. 3 968 808, 4 026 313, 4 28Q 521<:>og 4 290 244, enten disse har kuleform, buet form, er plane, krumme eller lignende, som enkelt kan slås sammen og mon-iteres. Slike konstruksjoner omfatter vanligvis en flerhet<!>seksjoner med polygonalt omriss som er dannet av par av krys-

i

'sende stenger eller stangelementer, som er valgfritt forbundet ved sine ender til knutepunkter med gjennomgående hull eller åpninger. Den spesielle konstruksjon av slike sammenslåbare, forlengbare, selvlåsende og selvbærende konstruksjoner og måten som disse kan settes opp på og slås sammen på er kun relevant i denne sammenheng for så vidt som foreliggende oppfinnelse er rettet mot bruk av knutepunkter eller slike konstruksjoner, montasjer, seksjoner av slike, stander e.l. som forbindelsespunkter som benytter klips for å holde slike konstruksjoner sammen i en spesiell relativ konfigurasjon.

I henhold til det foregående kan oppfinnelsen f.eks. benyttes til å danne en søyle av fire adskilte, sammenslåbare, forlengbare, selvlåsende og selvbærende konstruksjoner eller montasjer som er plassert med sider inntil hverandre slik at de danner en søyle med kvadratisk eller polygonal kontur sett ovenifra. Sidene av tilstøtende montasjer har knutepunkter som grenser til hverandre, og forskjellige typer klemmer ifølge oppfinnelsen kan benyttes til å feste montasjene til hverandre ved sammenlåsing med de tilgrensende knutepunkter. På denne måte kan klipsene holde de monterte konstruksjoner eller montasjer i søylelignende stilling slik at individuelle utstillingspaneler kan festes til individuelle seksjoner av hver montasje eller konstruksjon, eller større utstillings-plakater kan festes slik at de helt eller delvis dekker søy-len. Slike klips kan benyttes til på fjernbar måte å feste en annen seksjon på toppen av søylen for derved å lukke denne, og en lang rekke forskjellige konfigurasjoner kan dannes ved ganske enkelt å bruke forskjellige klips, og naturligvis an-; ordne tilstøtende konstruksjoner eller montasjer i forskjel lige stillinger i forhold til hverandre. Imidlertid ligger i betydningen av foreliggende oppfinnelse i bruken av klips som frigjørbare festemidler, hvor sistnevnte omfatter i det

.minste to tapper hvor hver tapp opptas låsende i tilsvarende iåpninger i knutepunktene i tilstøtende konstruksjoner eller

■montasjer eller seksjoner av slike, slik at slike tilstøtende :montasjer, konstruksjoner eller seksjoner kan fastholdes i iforhold til hverandre i forønsket stilling,

i

'Således ligger foreliggende oppfinnelse i en måte hvorpå klipsene benyttes til å sammenbinde tilstøtende seksjoner av selvbærende, selvlåsende strukturer eller montasjer via

.de tilhørende knutepunkter på en måte som er nærmere illu-

i

strert, beskrevet og krevet i foreliggende dokument.

Fig. 1 er et perspektivisk frontriss av en flerhet tilstøt-ende sammenslåbare, utvidbare, selvlåsende og selvbærende konstruksjoner eller strukturer, idet hver konstruksjon ut-gjøres av tre seksjoner som dannes av stanglignende elementer som er forbundet med knutepunkter, hvilke knutepunkter i .tilstøtende seksjoner er forbundet med hverandre ved hjelp av klips ifølge oppfinnelsen.

! Fig. 2 er et horisontalt snitt gjennom de underste fire seksjoner i konstruksjonen på fig. 1 og viser på hvilken måte fire av montasjene er anordnet i en stort sett polygonal konfigurasjon, når den ses ovenifra, og er frigjørbart forbundet ved tilstøtende hjørner. Fig. 3 er et partielt snitt i større målestokk av det nedre hjørne av konstruksjonen vist på fig. 1 og illustrerer den måte på hvilken to tilstøtende knutepunkter i to tilstøtende seksjoner er frigjørbart og låsende festet til hverandre ved hjelp av et klips ifølge oppfinnelsen,

i

Fig. 4 er en del av fig. 2 vist i snitt og i større -målestokk, og illustrerer den måte på hvilken en av klipsene eller de frigjørbare festemidler ifølge oppfinnelsen er forbundet med to tapper i tilhørende åpninger i tilstøtende i 'kn! utepunkter i tilstøtende seksjoner. i

i

'Fig. 5 er et-sprengbilde i perspektiv av det øverste parti i

'av den søylelignende montasje eller konstruksjon på fig. 1 og illustrerer den måte på hvilken en ytterligere seksjon kan festes ved hjelp av klips ifølge oppfinnelsen som et 'deksel på den søylelignende konstruksjon.

Fig. 6 er et forstørret oppriss av det fremre hjørne på fig. 5 og illustrerer den måte på hvilken den øvre seksjon er festet til ett av klipsene som også fester tilstøtende seksjoner av tilstøtende knutepunkter til hverandre.

i

Fig. 7 er et partielt perspektivisk riss av et parti av klipset vist på fig. 4 og illustrerer på hvilken måte en basis-del av klipset er festet til et element ved innretning av et fremspring på elementet med en åpning eller utsparing i et skivelignende legeme som har et utragende tvegrenet system. Fig. 8 er en partiell, perspektivisk skisse av festemidlene eller klipset på fig. 7 og viser legemet forbundet med elementet slik at det dannes et klips. Fig. 9 er et partielt snitt tatt langs aksen av tappen og fremspringet på klipset på fig. 8 og viser på hvilken måte fremspringet opptas i åpningen i klipslegemet. Fig. 10 er en perspektivisk skisse av klipset som viser dettes element som en flersidet kubus til hvilken en annen skive og tapp kan festes. Fig. 11 er et grunnriss av klipset på fig. 10 og viser'de to tapper som rager ut fra klipselementet i 90° med hverandre, og med brutt linje to ytterligere mulige tapp-posisjoner.

i

Fig. 12 er en perspektivisk skisse av det samme klips som på fig. 10 og 11 og viser en annen mulig stilling av en annen 'tapp, idet de tre tapper alle står normalt på hverandre.

I Fig. 13 er et partielt snitt i grunnriss av klipset på fig. jlO til 12 og viser med brutt linje en annen mulig tapp-posi-js jon.

■Fig. 14 er en perspektivisk skisse av basisklipset og viser det skivelignende legeme, dets tvegrenede tapp og Velcro-jfestemidler anbragt på legemet.

;Fig. 15 er et snitt langs linjen 15-15 på fig. 14 og viser detaljer ved basisklipset.

<!>Fig. 16 er et enderiss av en annen søylelignende konstruksjon utformet av tre tilstøtende sammenleggbare, utvidbare, selvlåsende og selvbærende konstruksjoner eller montasjer og. iviser hver montasje som bestående av tre seksjoner, tilhør-ende krysstangelementer og tilhørende knutepunkter sammen-bundet ved hjelp av klips. Fig. 7 er et toppriss av den søylelignende konstruksjon på fig. 16 og viser et annet klips ifølge oppfinnelsen hvis tapper er opptatt i åpninger i knutepunktene for tilstøtende montasjer eller seksjoner for å gi søylene et stort sett trekantet omriss. Fig. 18 er et perspektivisk riss i større målestokk av ett av klipsene på fig. 17 og viser på hvilken måte basisklipset er festet til et element med trekantet fasong.

i

Fig. 19 er et snitt i større målestokk av klipset i høyre hjørne på fig. 17 og viser hvorledes de to tapper er opptatt

■i åpninger i tilstøtende knutepunkter i tilstøtende-seksjoner. Fig. 20 er en perspektivisk skisse av et annet klips ifølge oppfinnelsen og viser hvorledes klipsets legeme har en krok eller dreibar forbindelsesinnretning langs sin ene kant. Fig. 21 er et snitt langs linjen 21-21 på fig. 20 og viser detaljer ved klipset inklusive dettes krok og dennes tvegrenede tapp.

iFig. 22 er en perspektivisk skisse av et annet klips ifølge i joppfinnelsen og viser forbindelsesmidler i form av en sving-itapp som strekker seg langs en kant av klipslegemet og er [innrettet for befestigelse til kroken på klipset ifølge fig. 120 og 21.

i j

Fig. 23 er en perspektivisk skisse av et annet klips ifølge 'oppfinnelsen og viser en krok og en svingtapp på motstående i kanter av klipsets legeme.

:Fig. 24 er en perspektivisk skisse av et annet klips ifølge 'oppfinnelsen og viser at fire kanter av klipslegemet hver er forsynt med en svingtapp.

i

Fig. 25 er en perspektivisk skisse av et annet klips ifølge oppfinnelsen og viser to kanter av klipset som hver har en krok som åpner i samme retning.

Fig. 26 er et partielt perspektivisk riss, delvis i snitt,

av klipsene på fig. 20 og 22 og viser hvorledes kroken og svingtappen inngriper med hverandre slik at det dannes en dreibar forbindelse dem imellom.

i

Fig. 27 er et riss i likhet med fig. 26 av de samme elementer etter at disse er dreibart forbundet med hverandre og viser på hvilken måte klipsenes legemer kan beveges til forskjellige vinkler. Fig. 28 er et toppriss av et klips utformet ved på dreibar måte å forbinde klipsene på fig. 23, 24 og 25 med hverandre. Fig. 29 er et enderiss langs linjen 29-29 på" fig. 28'og viser hvorledes et annet basisklips slik som klipset på fig. 23, kan festes dreibart til toppen på klipset vist på fig. 28.

Fig. 30 er en perspektivisk skisse av klipset på fig. 22 og

.viser Velcro-festemidlene limt til dette.

|Fig. 31 er en perspektivisk skisse av basisklipset ifølge i loppfinnelsen og viser hvorledes dette er festet til et fleksibelt ark ved hjelp av en rund lapp.

Fig. 32 er et snitt i større målestokk av elementene på fig.

■31 etter montering og viser klipslegemet mellom det flek-' sible ark og lappen.

i I

li ■ iFig. 33 er en perspektivisk skisse av den søylelignende konstruksjon på fig. 1 og viser hvorledes denne kan omsluttes fullstendig av et ark fleksibelt materiale ved å benytte 'klipset på fig. 32 festet i knutepunktene til den søylelig-

'nénde konstruksjon,

i i

Fig. 34 er et partielt snitt langs linjen 34-34 på fig. 33 og viser hvorledes klipset på fig. 32 fester det fleksible I'materiale til ett av knutepunktene i den søylelignende konstruksjon .

i i

: i

På fig. 1 er det vist en ny sammenslåbar, utvidbar, selvlåsende og selvbærende portabel konstruksjon som er generelt betegnet med henvisningstall 10. Konstruksjonen 10 er en stort sett hul søyle som har fire vertikale sider eller montasjer 11, 12, 13 og 14. Hver av montasjene 11 til 14 omfatter tre identiske dreibart sammenbundne seksjoner, såsom seksjonene 18, 19 og 20 i montasjen 11. Siden seksjonene 18 til 20 er identiske vil følgende beskrivelse av seksjon 20 tjene som beskrivelse av de øvrige seksjoner 18 og 19 i montasjen 11 så vel som for de tre unummererte seksjoner i montasjene 12 og 13 og seksjonene 18', 19' og 20<1>i montasjen 14.

Seksjonen 20 omfatter et nedre horisontalt anordnet par av kryssende stenger, stangelementer eller rør 27, 28 som er dreibart forbundet ved 29; et øvre par kryssende stenger, stangelementer eller rør 31, 32 som likeledes er dreibart forbundet med hverandre ved 26; et par vertikale kryss-stenger, stangelementer eller rør 33, 34 som er dreibart innbyrdes forbundet ved hjelp av en dreietapp 35, og et annet par ver-,

II I

Itikale kryss-stenger, stangelementer eller rør 36, 37 som eri ^dreibart forbundet ved hjelp av en dreietapp 38.

■Fire andre par kryssende stenger er også dreibart innbyrdes forbundet, idet de kryssende stenger, stangelementer eller jrør 40, 41 er dreibart forbundet ved 42. Kryss-stenger jeller rør 43, 44 er dreibart forbundet ved 45, kryss-stenger, 'stangelementer, elementer eller rør 46, 47 er dreibart forbundet ved 48, og kryss-stenger, stangelementer eller rør '50, 51 er dreibart forbundet ved 52.

i

Jstengene er forbundet med tilhørende knutepunkter 60 til 69, idet detaljene ved konstruksjonen av disse knutepunkter best fremgår av fig. 4, 6 og 19 og US patent nr. 4 280 521 (fig.

3 i og 5) .

I i

Knutepunktene 60, 61, 62 og 63 ligger i et hovedsakelig felles plan i montert stilling av seksjonen 20 hvilket også knutepunktene 64, 65, 66 og 67 gjør. Således ligger planene gjennom knutepunktene 60 til 63 og 64 til 67 parallelt og i innbyrdes avstand, slik det fremgår av tegningenes fig. 2. Knutepunktene 60, 61, 62 og 63 er også i front- og aksial-linnretning med respektive knutepunkter 64, 65, 66 og 67.

i

;Likeledes befinner knutepunkt 68 seg foran og i aksial innretning med knutepunkt 69.

Stangelementene 33, 34 er ved deres øvre ender (fig. 1) forbundet med hhv. knutepunktene 64, 60 og ved sine nedre ender hhv. til knutepunktene 63, 67. Likeledes er disse stengeri27, 28 forbundet ved sine venstre ender (fig. 1) til hhv.

i

knutepunktene 63, 67 og til hhv. knutepunktene 66, 62 ved

de høyre ender av de samme stenger.

Stengene eller stangelementene 36, 37 er forbundet ved sine 'nedre ender, igjen på fig. 1, med hhv. knutepunktene 66, 62, og ved sine øvre ender med hhv. knutepunktene 61, 65. Ende-jlig er stengene 31, 32 forbundet ved sine venstre ender med hhv. knutepunktene 64, 60, ved sine høyre ender med hhv. 'knutepunktene 61, 65. Sistnevnte forbindelser gir den totale 'seksjon 20 en stort sett polygonal eller kvadratisk fasong, i

og det samme er naturligvis tilfelle for de øvrige seksjoner 18, 19, 18', etc. i montasjene 11, 12, 13 og 14.

i

iSér man så på de mest sentrale eller indre fire par kryssende i

stenger, som alle har ender i knutepunktene 68, 69, er steng-lene eller stangelementene 40, 41 forbundet ved deres øvrelender til hhv. knutepunktene 64, 60 og ved sine nedre ender itil knutepunktene 68, 69.

i

I

<j>Stengene 50, 51 er ved sine nedre ender forbundet med hhv.'knutepunktene 66, 62 og ved sine øvre ender med hhv. knute-ipunktene 68 , 69 .

Stangelementene 43, 44 er ved sine øvre ender forbundet med hhv. knutepunktene 65, 61 og ved sine nedre ender med knutepunktene 68, 69.

Endelig er stengene 46, 47 ved sine nedre ender forbundet med hhv. knutepunktene 63, 67 og ved sine øvre ender med knutepunktene 69, 68.

i

Pa grunn av sistnevnte konstruksjon av seksjonen 20 samvirker de forskjellige stangelementer beskrevet i det foregående når seksjonen 20 beveges fra sin sammenslåtte til sin monterte stilling på en slik måte at seksjonen 20 utsettes for kumula-tivt selvlåsende spenning som holder seksjonen 20, og de lignende seksjoner 18 og 19 i montasjen 11, i reist stilling (fig. 1). Når de kumulative selvlåsende spenninger utløses ved hovedsakelig progressiv manipulering av knutepunktene 68, 69 for gradvis å bringe disse lenger fra hverandre, vil seksjonen 20 automatisk frigjøres sammen med seksjonene 18 og 19, og alle tre seksjonene i montasjen 11 faller sammen til sin sammenfoldede stilling, slik det fremgår av tegningene i de tidligere nevnte patenter. Således kan de individuelle montasjer 11, J..2, 13 og 14 reises og sammenslås individuelt på den ovenfor beskrevne måte, og foreliggende oppfinnelse er rettet mot et nytt middel for frigjørbart å feste tilstøt-ende seksjoner og/eller montasjer av slike til hverandre for'

[dannelse av forskjellige totalkonstruksjoner, såsom f.eks. i ';søylekonstruksjonen 10 på fig. 1.

i

Midlene for frigjørbar befestigelse av montasjene 11 til 14

i i jtil hverandre virker via et hvilket som helst av knutepunkt-, ene 60 t.il 69, men spesielt gjennom tilstøtende knutepunkter ,ved hjørnene av polygonene, såsom knutepunktene 60, 61, 62 eller 63 i den fremre polygon på fig. 1 eller den bakre polygon dannet av knutepunktene 64, 65, 66 og 67. På fig. 1 er knutepunktene 65, 66 av seksjonen 20 i montasjen 11 vist; ^frigjørbart festet ved hjelp av midler som er generelt be-Itegnet med henvisningstall 80 til de respektive knutepunkter 65', 66' på den tilstøtende nederste seksjon 20' i montasjen 14. De apostrof-forsynte henvisningstall angir konstruksjoner som er identiske med dem som har henvisningstall uten apostrofer.

Det skal så vises til de mere spesielle detaljer ved det frigjørbare festemiddel 80 på fig. 2 til 10 av tegningene.

Hvert av de frigjørbare festemidler eller klips 80 omfatter en del-montasje, klips eller element 81 dannet av en stort sett sirkulær skive eller et skivelignende legeme 82 og en stamme eller tapp 83 som rager ut fra dette (fig. 7). Tappen 83 er tvegrenet slik at den danner et par tapp-partier 84,

85 (fig. 7-9) hvor hvert parti 84, 85 bærer frigjørbare låsemidler i form av en avsmalnende knast 86, 87, som kan gripe inn valgfritt med ett av knutepunktene 60 - 67 på den måte som fremgår av fig. 4. Hvert av knutepunktene 60 - 67 har en åpning 0 (fig. 4) som opptar tapp-partiene 84, 85, og under innføring av disse tapp-partier 84, 85 i åpningene O vil tapp-partiene 84, 85 vanligvis avbøyes mot hverandre og deretter springe ut til den stilling som er vist på fig. 4, hvorved knastene 86, 87 låser seg på frigjørbar måte til de tilhørende knutepunkter (66 og 66' på fig. 4). For å fri-gjøre hvert element 80 blir tapp-partiene 84 , 85 press-et sammen manuelt inntil knastene 86, 87 fritt kan passere gjennom åpningen 0 i knutepunktet. Hver tapp 83 omfatter en aksial boring eller åpning 90 som i 'er innrettet med midler 91 i legemet 82 som danner en utspar-jing eller åpning med en størrelse som tilsvarer størrelsen ■ av et fremspring 92 på et element 93 som utgjør en del av jklipset 80. Elementet 93 kan ha mange forskjellige former, ■men i utførelseseksemplet på oppfinnelsen vist på fig. 7 - 13 i tegningene er elementet 93 flere-sidet og omfatter flater eller sider 94 - 97, en toppflate eller -side 98 og en 'bunnflate eller -side 99 (fig. 13). Hver av sidene 94 - 97

I

har eller kan ha et av fremspringene 92, eller f.eks. et i

jannet fremspring 101 som rager ut fra flaten eller siden 97 Ipå elementet 93 av klipset 80. Fremspringet 101 opptas i

<!>og gir således en innretningsvirkning med åpningen (ikke i

!vist) i et klips 81' tilsvarende åpningen 91 utformet i legemet 82 av klipset 81. Således innretter fremspringene 92, 101 klipsene 81, 81' nøyaktig i forhold til flatene eller sidene 94, 97 på elementet 93, og på fig. 10 og 12 er tappene 83, 83' anordnet 90° i forhold til hverandre. Legemene 82, 82' av klipsene 81, 81' er limt til de tilhørende flater eller sider 94, 97 ved hjelp av et passende lim A (fig. 9).

Det skal så henvises til fig. 4 av tegningene, hvor de nederste seksjoner 20, 20' av de tilstøtende montasjer 11, 14 er frigjørbart låst til knutepunktene 66, 66' ved hjelp av tappene 83, 83' i inngrep i åpningene 0. Tilsvarende klips eller frigjørbare festemidler 80 er likeledes forbundet ved 'de tilstøtende hjørner av de nederste seksjoner av montasjene<;>13, 14; 12, 13 og 11, 12, slik det best fremgår av fig. 2. Videre er lignende klips 80 anordnet ved hvert tilstøtende hjørne for å forbinde knutepunktene av tilstøtende montasjer, slik det lettest fremgår av fig. 1, for derved å avstive hele søylen 10 samtidig som rask frigjøring "tillates-ved fjerning av klipsene 80 og eventuell sammenslåing av de individuelle montasjer 11, 12, 13 og 14.

i

Avhengig av den spesielle fasong på de forskjellige.bestand-deler, såsom montasjene 11 - 14, kan åpenbart klipset 80 modifiseres på mange forskjellige måter ut over det å benytte jet enkelt av klipsene 81 festet til elementet 93. Som det ler beskrevet ovenfor, kan to slike klips 81, 81' festes til ett av elementene 93, eller et ytterligere eller to ytterligere klips 81 kan festes til elementet 93 slik at tre eller fire tapper rager ut fra sidene av elementet 93, som antydet med heltrukne og brutte linjer på fig. 11. Siden elementet ,93 er en kubus, kan naturligvis så mange som seks delklips |81, 81' etc. limes til denne, én på hver side 94 - 99, og I:på fig. 12 og 13 er det vist klips 81" og 81''<1>som er limt hhv. til sidene 98, 99 slik at tappenes akser faller sammen. :Klipset 80 på fig. 12 og 13 kan f.eks. benyttes på den måte !som best fremgår av fig. 5 og 6 av tegningene, hvor hvert 'klips forbinder hjørnene av tilstøtende montasjer 11-14

med hverandre og hvor tappen 81' på hvert klips 80 rager oppad for opptagelse i en åpning 0 i det tilhørende knutepunkt (unummerert) av en enkelt seksjon som tilsvarer seksjonen 20 beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 1.

For enkelhets skyld er knutepunktene ved hjørnene av den øverste seksjon (unummerert) på fig. 5 forsynt med apostrofer, og det vil være klart fra fig. 5 at hver tapp 83 på den til-hørende klips 81" av klipset 80 vil opptas i åpningen i det tilhørende knutepunkt 64', 65', 66' og 67'. Således vil denne seksjon være anordnet i et horisontalt plan og kan tjene som topp eller deksel for den søylelignende konstruksjon 10. Om nødvendig kan også rektangulære ark S festes til dette eller til hver av seksjonene, slik det er vist på fig. 1 og 5.

En måte å feste de forskjellige ark eller paneler S til knutepunktene 60 - 67 på er ved å benytte monteringsklips for utstillingspaneler av den type som er nærmere beskrevet i US patentsøknad nr. 403 363, og slike klips er vist på fig. 2,

3 og 6 av tegningene og er betegnet generelt med henvisnings-tegnet C. Et alternativ til sistnevnte klips er et klips

110 (fig. 14 og 15) som omfatter et skivelignende legeme 111 pg en tapp 112 som rager ut fra dette, hvilken tapp er tvegrenet slik at .det dannes tapp-partier 113, 114 som hvert bærer låseknaster hhv. 115, 116. Lim A benyttes til å lime et ark av Velcro eller lignende festemiddel 117 for stoff til en side av legemet 111 på motsatt side av tappen 112. Et

'slikt klips 110 er plassert i åpningen 0 i hvert av knutepunktene 60', 61', 62' og 63' (fig. 5), hvoretter arket Smed; ;den tilsvarende bit Velcro eller annet egnet stoff-festemid-

I

|del anbragt i hvert hjørne er limt til Velcroen 116. Således benyttes klipsene 80, 81, 81', 110, etc. både til å forbinde, forskjellige montasjer, såsom montasjene 11 - 14, via deres nav ikke bare i vertikalplanene, men også i horisontalplan-ene (fig. 5), og de kan også benyttes til å feste andre ma-terialer til dette, såsom i tilfellet av klipsene 110 for befestigelse av ark, dekker eller paneler S til dette (fig. 5 og 6).

i Meins klipset 80 hittil er beskrevet for fastholdelse av montasjene 11 - 14 i en stort sett søylelignende konfigurasjon av konstruksjonen 10, vil det være klart at klipsene 80 ville kunne benyttes til å anordne to eller flere av montasjene 11 - 14 på en rekke andre måter, f.eks. kan montasjene II - 14 forbindes side mot side slik at de blir liggende hovedsakelig i et felles, men likevel noe forskjøvet verti-kalplan eller vegg. Som et annet eksempel kan klipset på fig. 11, som har fire tapper, benyttes til å fastholde montasjene 11 - 14 i en stort sett korsformet konfigurasjon sett ovenifra, men en begrensende faktor med konstruksjonen av klipset 80 er at dettes tapper er anordnet enten vinkelrett på hverandre eller sammenfallende med hverandre uten noen andre variasjoner. Med dette i mente skal det henvises til klipset 120 på fig. 18 og 19, som har en bestanddel 121 som har stort sett trekantet fasong og har tre sideflater 122 - 124, en øvre flate 125 og en bunnflate (unummerert). Vinkel-en mellom hver av flatene 122,123; 122,124; og 123,124 er

60°. Klipset 81n, som er identisk med klipsene 81,' 81', 81", etc, er limt til sidene 123 , 124 , og derved er deres tapper 83n anordnet slik at deres akser danner en vinkel på 120° og når de er plassert som vist på fig. 17 og 19 ved f.eks. hjør-nene av montasjene 11", 12' og 13', vil den resulterende søyle 10' være-,.av trekantet fasong når den ses ovenifra (fig. 17). Elementene 120 er naturligvis forbundet med åpningene 0 i de tilhørende knutepunkter, på samme måte som beskrevet i det foregående i forbindelse med elementene 80 i

iog knutepunktene 65, 65'; 66, 66', etc. Ved således å for-andre fasongen av elementet 121 i klipset 120 kan forskjel- , lige montasjer endres på en lang rekke måter, og dette vil'også omfatte tilføyelse av klips 81n til siden 122, oversiden il25 og/eller undersiden (unummerert) av elementet 121.

i i !

^For å få et mere universalt system enn det som er beskrevet<J>ovenfor, kan klipsene 80, 81', 81", 120, 81n, etc. utformes

<;>på mange forskjellige måter, og en alternativ utformning til<:>de som er beskrevet i det foregående er vist på fig. 20 og .21. Klipset på fig. 20 og 21 er generelt betegnet med henvisningstall 130 og omfatter et stort sett rektangulært legeme'131 som har fire kanter (unummererte) langs én av hvilke .det er<:>festet midler 132 i form av en krok for å danne en dreiefor-bindelse med tilhørende klips, slik det skal beskrives nærmere i det følgende. Det skal bemerkes at klipset 130 omfatter en tapp 133 og tilhørende knaster 134 som er identiske med dem som er beskrevet i det foregående, og naturligvis omfatter kroken 132 en spalte 135 som åpner i samme retning som tappen 133 rager ut.

Et annet klips 140 er vist på fig. 22, og dette har også et rektangulært eller kvadratisk legeme 14 2 som har fire kanter, (unummererte) hvor det langs én av disse er anordnet midler 143 i form av en hengseltapp som danner et dreibart forbind-elsesmiddel innrettet for sneppertmontering i en spalte

135 i kroken 132 av klipset 130. Klipset 140 omfatter likeledes en tapp 143 og tilhørende låseknaster 144.

På fig. 23 av tegningene er det vist et annet klips 150 som har et stort sett rektangulært eller kvadratisk legeme 151 hvor det langs to av dettes kanter er anordnet dreibare forbindelsesmidler i form av en krok 152 som har en spalte 153

og en hengseltapp 154. Ellers omfatter klipset 150 en tapp 155 og passende låseknaster 156 som fungerer på samme måte som beskrevet i det følgende..

Et annet klips 160 på fig. 24 omfatter et legeme 161 som har polygonal eller kvadratisk form og hvor det langs fire kanter

I (unummererte) er anordnet dreieforbindelser i form av fire ! jadskilte hengseltapper 162 - 165. En tapp 166 med låseknas-<j>tér 167 rager ut fra legemet 161.

!' Et annet klips 170 (fig. 25) omfatter et stort sett rektangulært eller kvadratisk legeme 171 som har fire kanter hvorav 'det langs to av disse er anordnet dreibare forbindelsesmidler ii!form av kroker 172, 173 med tilhørende spalter 174, 175

I

'som åpner i samme retning på motsatt side av en tapp 176,

'som er identisk med de tidligere beskrevne tapper.

i jFig. 26 og 27 viser hvorledes et hvilket som helst av klips-: ene 130, 150 og 170 med kroker kan forbindes med et hvilket som helst av klipsene 140, 150 og 160 som har hengseltapper. Krokene og hengseltappene kneppes sammen på en måte som skulle klart fremgå av fig. 26, hvor hengseltappen 143 på klipset 140 er innrettet med spalten 135 av kroken 132 på klipset 130. Når de to klips 130, 140 er forbundet på denne måte, er det dannet et sammensatt klips 180 (fig. 27), og ved å dreie klipsene 130, 140 i forhold til hverandre, kan de plasseres slik at de på frigjørbar måte låser tilstøtende i montasjer 11, 12, 13, 14 etc. til hverandre i den forønskede i

stilling, enten denne er rettlinjet, innrettet, plan ellerVinklet på spiss eller butt måte. Det er videre klart at når legemene 130, 140 er innrettet med hverandre, kan tappene rage ut i samme retning eller i motsatt retning avhengig av sammenkrokningsretningen. På fig. 26 resulterer dette i at tappene rager ut fra samme side av legemene 14 0, 130, men 'dersom spalten 135 roteres slik at den vender oppad ved inngrep med hengseltappen 143, vil tappene på legemene 130, 140 være rettet i motsatt retning. Dette gir ikke bare-univer-selt vinkelforhold mellom tilstøtende delklips 130, 140 av det totale klips 180, men også variasjoner i dette for til-pasning til omtrent enhver innbyrdes forbindelse mellom to seksjoner eller et hvilket som helst antall seksjoner, enten 'de er anordnet i nøyaktig vertikal plan innretning, -vi-nkel-linnretning, side-ved-side, svakt forskjøvet, etc.

Variasjoner i måten å sette klipsene 130, 140' etc. sammen ,på o er mulig slik det antydes av det sammensatte klips 181 i på ;fig. 28 og 29, som kan dannes ved at de dreibare forbindelsesmidler benyttes til å forbinde to klips 150, 150 (fig. 28) !som er parallelle, to andre klips 160, 170 som også er paral-

I

jlelle, og et klips 150 (fig. 29) som er festet ved sin krok •152 til hengseltappen 165 på klipset 160. Likheten av det<j>'sammensatt<e>klips 181 med klipset på fig. 11 er tydelig.

■Det sammensatte klips 181 er kun et eksempel på den store mangfoldighet av forskjellige arrangementer som er mulige,

og som naturligvis kan benyttes til å forbinde forskjellige montasjer 11, 12 etc, på ønsket måte. j i ■

Et klips 190 på fig. 30 svarer identisk til klipset 130, bortsett fra at Velcro 191 eller et lignende festemiddel er limt til legemet (unummerert), og Velcro e.l. festemidler 191 kan anordnes på flatene motstående tappene på de øvrige i

klips for samme formål som beskrevet i forbindelse med panel-ene eller arkene S og de tilhørende klips, spesielt klipsene 110 på fig. 5, 14 og 15 på tegningene.

Klipsene 80 , 81, 81', 81n, 110 , 130, 170, 180, 190, etc. kan benyttes for andre formål enn dem som allerede er beskrevet,

'og basisklipset kan også limes til et fleksibelt stoff-<;>ark F på den måte som best fremgår av fig. 31 og 32. I dette tilfelle er klipset generelt betegnet med henvisningstall ,200 og omfatter et legeme 201 hvorfra det rager ut en tapp 202 som har et par tvegrenede partier 203, 204, som hver omfatter låseknaster 205, 206. En flate 207 (fig. 32) på legemet 201 plasseres mot en flate S' av stoffet F, og en jrund, varmeforseglbar lapp 210 med en åpning 211 plasseres som vist på fig. 32 for å fastholde legemet 201 av klipset'200 mellom den varmeforseglbare lapp 210 og flaten S' på arket F. Varme og trykk utøves så for å varmeforsegle lappen 1210, og denne limes også til legemet 201 og til flaten S'. ^Flere slike klips 200 kan festes på forskjellige steder langs

.stoffet F, og s-toffet kan derved festes ved hjelp av tappen ^202 til den søylelignende konstruksjon 10 på den måte som jbest fremgår av fig. 33 ved ganske enkelt å føre tappen inn!i en åpning 0 i et knutepunkt. På denne måte kan hele søylen

drI aperes eller omsluttes av et relativt stort stoffark FI ,<11>is! tedenfor enkelte paneler S, slik det vil fremgå ved sam!men<->ligning av fig. 1 og 33 på tegningene.

I .

II

Selv om det kun i det foregående er beskrevet foretrukne.ut-'førelseseksempler på oppfinnelsen, vil det forstås at varia-

i

'sjoner og forandringer kan gjøres innen rammen av de på- , ifølgende krav.

i

Claims

! !1. j Et par tilstøtende sammenslåbare, utvidbare, selvliås-i

jeiide og selvbærende konstruksjoner som hvér omfatter i det minste en seksjon utformet av en flerhet par kryssende stangelementer som er dreibart forbundet på saksaktig måte om-jtrent på midten mellom sine ender, hvor ett stangelement i 'hvert par er dreibart forbundet ved sine motstående ender til to andre stangelementer i tilstø tende par stangelementer 'ved hjelp av tilhørende knutepunkter, og hvor det andre

.stangelement i hvert av nevnte par er dreibart forbundet ved' 'sine motstående ender til de gjenværende stangelementer i |nevnte tilstøtende par stangelementer ved hjelp av tilhørende knutepunkter, hvorved de dreibart forbundne ender i nevnte par stangelementer og knutepunktene ligger i hjørner av første og andre likedannede eller lignende polygoner som er anordnet i adskilte, parallelle plan slik at når parene av stangelementer beveges som en saks, beveges montasjen mellom en sammenslått tilstand hvor første og andre polygoner er av sammentrukket størrelse og deres plan er maksimalt adskilt, og en reist tilstand hvor første og andre polygoner er av utvidet størrelse og deres plan er adskilt relativt lite, idet ytterligere stenger er dreibart forbundet med hverandre og med knutepunktene ved hjørnene av polygonene for selvlåsing av seksjonen i nevnte reiste tilstand, hvilke ytterligere stenger omfatter et første sett stangelementer som er dreibart forbundet med hverandre i det i grunnriss geometriske senter av nevnte første polygon og strekker seg fra dette for dreibar forbindelse med knutepunktene ved hjør-nene av nevnte første polygon, hvilke stangelementer i det første sett har en slik lengde at de ligger hovedsakelig i et felles plan som inneholder knutepunktene og hjørnene av det første polygon når det første polygon er ekspandert til maksimal størrelse, hvilke ytterligere stenger også omfatter et andre sett stangelementer som er dreibart forbundet med knutepunkter ved hjørner av det andre polygon og med midlere partier av tilsvarende stangelementer i det første sett, slik at nevnte stangelementer i det andre sett hovedsakelig i ikke kan befinne seg i et felles plan som inneholder hjørner' iocj knutepunkter i det andre polygon selv når seksjonen bé-i ifi1 nner seg i reist tilstand, hvilke stangelementer i det ''andre jseitt har lengder mellom deres hjørner/knutepunkt-forbundne i |en; der og deres dreibare forbindelser med d" e tilsvarende stang!-elementer i det første sett som er slik at når nevnte polygoner er utvidet, samvirker stangelementene i det første log I j janidre sett slik at alle stangelementene i montasjen plasseres i un1 der kumulativ, selvlåsende spenning i seksjonens reiste' stilling, karakterisert ved at i det minste jetit knutepunkt i hver seksjon befinner seg inntil hverandre, |at det foreligger midler for frigjørbar befestigelse av il ! nevnte i det minste ene knutepunkt i hver seksjon med hverandre, og at nevnte^ f^ ig^ørbare festemidler omfatter i det minste to tapper hvor hver tapp opptas låsende i en tilsvarende åpning i sistnevnte knutepunkter.

I '2. Seksjonspar ifølge krav 1, karakteris 'e r t ved at hver tapp rager ut fra et legeme, idet hver tapp er i det minste tvegrenet for således å danne et par tapp-partier, og midler for frigjørbart å låse hver tapp til dets tilhørende knutepunkt ved inngrep i en side av knutepunktet i avstand fra dets legeme.

i 3. ' Seksjonspar ifølge krav 1, karakteri- 1 s ,e r t ved at hver tapp rager ut fra et tilhørende legeme, og at hvert legeme ligger i et plan anordnet hovedsakelig perpendikulært på aksen av sin tapp.

i i 1 4. Seksjonspar ifølge krav 1, karakteri- ;

' s \ e r t ved at hver tapp omfatter midler for frigjørbar låsing av hver tapp til dets tilsvarende knutepunkt - ved inngrep i en side av knutepunktet i avstand fra"dets legeme,

og at de frigjørbare låsemidler utgjøres av en knast som rager ut på tvers av tilhørende tapp.

!

i 5J iSeksjonspar ifølge krav 1, karakteris

'' s je r t ved at hver tapp rager ut fra et legeme, og at ,eri åpning strekker seg gjennom hver tapp langs dennes akse

' bg gjennom dens legeme. \ I \i I6l Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisejrtl i v!i e d at hver tapp rager ut fra et legeme, idet hvert léigeme i !omi fatter en utsparing for opptagelse av et fremspring fra ,et element mellom legemene, og midler for å lime nevnte element! j i til legemene.

li Seksjonspar ifølge krav 1, karakteri- j

! s|i e r t ved at hver tapp rager ut fra et legeme, idet' hvert legeme omfatter en utsparing for opptagelse av et fremspring på et element, et element som har et fremspring for

. opptagelse i tilhørende utsparing, og midler for å lime !elementet til legemene.

\ ;i 8.! : ' Seksjonspar ifølge krav 1, karakterise!l!rt ved at tappenes akser faller sammen.

'9 J Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisert ! ve d at tappenes akser ikke faller sammen.

i

10. Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisert v !e d at tappene befinner seg i vinkel med hverandre.

i 11i^<.> Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisel r <t> |v 'e d at tappenes akser er hovedsakelig perpendikulære.

i 12. Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisert ved at tappenes akser danner en spiss vinkel.

i

i i

13. Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisert ved at hver tapp rager ut fra et legeme, idet hvert legeme omfatter en kant, og midler langs nevnte kanter for "dannelse av en dreibar forbindelse mellom nevnte legemer.

14. Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisert ved at hver tapp rager ut fra et legeme, hvor hvert legeme omfatter en kant og midler langs kantene for dannelse av en dreibar forbindelse mellom legemene, og at nevnte dreibare forbindelsesmidler utgjøres i det minste delvis av en hengsel-i

tapp. I i 151 . Seksjonspar ifølge krav 1, karakter isertI [ved at hver tapp rager ut fra et legeme, idet hvert legemel omfatter en kant og midler langs kantene for dannelse avlen\ direibar forbindelse mellom legemene, og at nevnte dreibare forbindelsesmidler i det minste utgjøres delvis av en krok.

i

16. Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisert li i !v e d at hver tapp rager ut fra et legeme, hvor legemet;

omfatter en kant og midler langs nevnte kanter for dannelse av en dreibar forbindelse mellom legemene, og at nevnte drei-bsoam re stfoårr bii ndiennlsgersemp imdled er eun thgejønrgess elatv app en pkå roek t paå nneet t lleeggeemmee.

ii 17. Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisejrt jv ed at det omfatter en tredje seksjon identisk med hver i i

lav nevnte par seksjoner som er frigjørbart forbundet med ' ii

.hverandre knutepunkt mot knutepunkt, hvor nevnte frigjørbare i jfeIstemidler omfatter i det minste en ytterligere tapp, og :hvor sistnevnte ytterligere tapp er låsbart opptatt i en Itilsvarende åpning i et knutepunkt på sistnevnte seksjon.

i i ' <.>

18I. Seksjonspar ifølge krav 1, karakterisert vje d at det omfatter en tredje seksjon som er identisk^med jhver av seksjonene i nevnte par med knutepunkt mot knutepunkt frigjørbart forbundne seksjoner, hvor nevnte frigjør-bare befestigelsesmidler omfatter i det minste en ytterligere tapp, idet sistnevnte ytterligere tapp er låsbart opptatt i len tilsvarende åpning i et knutepunkt på sistnevnte sek-I sjjon, og at nevnte i det minste to seksjoner befinner seg i plan som er anordnet hovedsakelig perpendikulært på hver-i ani dre.

i

19. Seksjonspar ifølge krav 1, omfattende en tredje seksjon som er identisk med hver av seksjonene i nevnte par med

] kni utepunkt mot knutepunkt frigjørbart forbundne seksjoner1<,>

i ' hvor nevnte frigjørbare befestigelsesmidler omfatter i 'det minste en ytterligere tapp, idet sistnevnte ytterligere

.tapp opptas låsbart i en tilsvarende åpning i et knutepunkt i på sistnevnte seksjon, og hvor i det minste to av nevnte |sek-j is:oner befinner seg i plan som er anordnet hovedsakelig per-| pei ndikulært på hverandre, og at i det minste en av nevnte' i seksjoner er anordnet i et hovedsakelig horisontalt plan.1 i ii 20. Klips innrettet for bruk med og befestigelse til én såmmenslåbar, selvbærende konstruksjon, omfattende et legeme som har en tapp som rager ut fra dette, hvilken tapp er i det minste tvegrenet for således å danne et par tapp-partier^ hvilke tapp-partier er innrettet for opptagelse i en åpning ijet knutepunkt som inngår i en såmmenslåbar, selvbærende konstruksjon, midler for frigjørbar låsing av tappen til i det tilhørende knutepunkt ved samvirkning med en side på j knutepunktet i avstand fra nevnte legeme, og at nevnte legeme omfatter en utsparing for opptagelse av et fremspring på; et elI ement som skal limes til legemet. ii

21. Klips ifølge krav 20, karakterisert' jvje d at utsparingen er en åpning i legemet som har en akse innrettet med aksen av tappen.

--ii 22. Klips ifølge krav 20, karakterisert j vje d at utsparingen danner en åpning som strekker seg gjennom legemet og tappen, og at åpningen har en akse som er perpendikulær på legemets plan og sammenfaller med aksen av tappen.

i

r

|23. Klips ifølge krav 20, karakterisert ' vje d at det omfatter et element, et fremspring som er plassert i nevnte utsparing og derved er lokalisert, og mid-' ler for å lime legemet til elementet.

24. Klips ifølge krav 23, karakterise r~ t , jv;e d at det omfatter et annet klips identisk med først-nevnte klips, hvilket element har et annet fremspring som er plassert i en utsparing i legemet av nevnte andre klips, og midler for lime legemet av nevnte andre klips til'jele-jmentet.

i 25. Klips ifølge krav 24, karakterisert ji v. e d at aksene av tappene på klipsene er sammenfallende. I ii

26. Klips ifølge krav 24, karakterisert ! ved at aksene av tappene på klipsene ikke er sammenfallende.