NO832097L - Innretning for aa hindre en utilsiktet knekking og for aa forbedre sidekjoerestabiliteten ved kritiske vei- og kjoereforhold, hvilken innretning er anordnet i et leddkjoeretoeys dreiepunktomraade og egner seg for sadel-trekkjoering, osv - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for hindring av en utilsiktet knekking og for bedring av sidekjørestabiliteten ved kritiske vei- og kjøreforhold, hvilken innretning er anordnet i dreiepunktområdet til et leddkjøretøy som består av en fremre kjøretøydel og en med denne leddforbundet bakre kjøretøydel, idet en av de to kjøretøydeler er motordrevet, og som egner seg for sadeltrekk-kjøretøy, leddbusser eller kjøretøy med etterløpende kjøretøydel.

Leddkjøretøy, såsom eksempelvis sadeltrekk-kjøretøy består

av en trekkvogn og en på denne sadelopplagret etterløpende tilhenger. Tilhengeren bærer lasten og overfører sin masse direkte til veien via en eller flere akser og indirekte via aksene til trekkvognen henholdsvis frontvognen.

Leddforbindelsen medfører at kjøretøyet blir følsomt med

hensyn til sin sidekjørestabilitet. Forholdet mellom trekk-vognens akselavstand og avstanden fra opplagringsdreiepunktet til midten av bakakselaggregatet utgjør vanligvis ved sadel-trekk-kjøretøy ca. 1:2. Massetyngdepunktet ligger imidlertid, avhengig av byggeformen, relativt høyt og mellom trekkvogn-bakaksel og tilhengerens bakakselaggregat. Dette kan ved akselerasjon og retardasjon under kjøringen gi ustabile forhold for totalkjøretøyet. Kraftslutningen mellom hjulene og veien er her av meget stor betydning, særlig når det foreligger store vedheftforskjeller mellom ulike hjul eller aksler. Avhengig av kjørehastigheten vil det ved bremsing eller ut-brytinger av opplager-kjøretøyet foreligge en fare for en horisontal, uønsket knekking av leddkjøretøyet.

Kjøreforløpet i et horisontalt plan vil ved normale kraft-slutningsbetingelser gi entydige forhold mellom forakselens styreutslag og sadelkjøretøyets knekkvinkel ved opplager-dreiepunktet. Dette bestemmer også kjøretøyets kurvekjøring. Ved økende hastighet må imidlertid av sikkerhetsgrunner det tillatte styrevinkelutslag ved frontakselen holdes på mindre verdier. Tilsvarende fremkommer den tilhørende vinkel ved sadelkjøretøyets dreiepunkt. Den utilsiktede knekking av et leddkjøretøy, såsom f.eks. et sadeltrekk-kjøretøy, kan skyldes følgende årsaker:

forskjellige heftverdier mot kjørebanen og massekrefter,

ved for høy hastighet vil massekrefter kunne bevirke

en utilsiktet knekking som følge av en hevarmsvirkning,

en kastevirkning ved dårlig tverradhesjon.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en innretning ved leddkjøretøy hvormed en overstyring og en ukontrollert svinging av den respektive bakre kjøretøydel i et av to ved hjelp av et dreieledd innbyrdes forbundne kjøre-tøydeler bestående leddkjøretøy hindres, og hvormed knekksikkerheten og sidestabiliteten til slike leddkjøretøy økes. Dessuten skal det tilveiebringes en innretning ved leddkjøre-tøy hvis sperrevirkning inntrer uavhengig av førerens reaksjon og uavhengig av de foreliggende kjørebetingelser, hvilken innretning ikke hindrer leddkjøretøyets utstrekking etter at sperring er inntrådt, ikke har noen negative reaksjons-innvirkninger på kjøreforholdene, og hvor impulsen for starten av en leddblokkering bare er avhengig av en måle- og reguleringsverdi.

For å oppnå dette foreslås det ifølge oppfinnelsen en innretning som nevnt i patentkrav l's innledning, hvilken innretning er kjennetegnet ved at den er utformet som en støtte-anordning som forbinder de to med et dreieledd innbyrdes svingbart koplede kjøretøydeler, hvilken støtteanordning består av hydraulikksylinderenheter som hver har to ved hjelp av et på en stempelstang festet dykkstempel adskilte væskekammere, i den ene enden er leddtilknyttet en av de to kjøretøydeler, og i den andre enden er leddtilknyttet den andre kjøretøydel på henholdsvis høyre og venstre side av en leddsenterakse, i en avstand fra leddsenteraksen, idet to og to væskekamre gjennom forbindelsesledninger har slik forbindelse at ved en horisontal dreiebevegelse av kjøre-tøydelene i forhold til hverandre er de kammere ( 4a, 5b) som får redusert volum i samsvar med dykk stempelets (40, 50) bevegelse, hhv. de kammere (4b,5a) som får øket volum ved dykkstempelets bevegelse, innbyrdes forbundne, og videre består av en gjennom-strømnings-begrensningsinnretning som innbefatter en forbindelsesledning mellom de nevnte forbindelsesledninger. En slik innretning gir mulighet for å frembringe impulsen for begynn-elsen av leddblokkeringen alene via en elektrotrykksjalter, idet da innretningen både virker som måleinnretning og som reguleringsinnretning for hindring og demping av en utilsiktet knekking og for bedring av et leddkjøretøys sidekjørestabilitet. En utilsiktet knekking kan da ikke lenger forekomme, og i kritiske områder av kjøringen vil en slik kjøretilstand med en gang oppfattes måleteknisk sett,samtidig som den nødvendige knekksikkerhet er garantert. Som en ytterligere løsning av den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen foreslås det en innretning for leddkjøretøy, hvilken innretning er kjennetegnet ved at den er utformet som en støtteanordning som forbinder de to med et dreieledd innbyrdes svingbart koplede kjøretøydeler, hvilken støtteanordning består av en hydraulikksylinderenhet som har to ved hjelp av et på en stempelstang festet dykkstempel adskilte væskekamre, i den ene enden er leddtilknyttet en av de to kjøretøydeler, og i den andre enden er leddtilknyttet den andre kjøretøydel i en avstand fra en leddsenterakse, og videre består av en gjennomstrømnings-begrensningsinnretning som innbefatter en forbindelsesledning mellom væskekammerne. En slik utformet innretning er for-trinnsvist anvendbar i de tilfellene hvor man som følge av begrensede plass- eller bevegelsesplassforhold bare kan anvende en hydraulikksylinderenhet.

Ifølge en foretrukken utførelsesform består gjennornstrømnings-begrensningsinnretningen av en forbindelsesledning i hvis gjennornstrømningsområde det er anordnet minst en struper, minst en regulerbar ventil, minst to i strømningsretningen foran henholdsvis bak den regulerbare ventil med forbindelsesledningen forbundne trykkmåleinnretninger, en hydraulikkakkumulator og en styreinnretning.

Med en slik gjennomstrømnings-begrensningsinnretning er det mulig, under anvendelse av bare et lite antall byggekomponenter, å utforme en fullstendig måle- og reguleringsinnretning for leddblokkering henholdsvis svingningsdemping.

Ifølge en ytterligere foretrukken utførelsesform ifølge patentkrav 6 består gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen av en forbindelsesledning som har et avsnitt med to i motsatte strømningsretninger sperrende tilbakeslagsventiler, mellom hvilke en tilføringsledning munner, hvilken tilføringsledning via tilføringsledninger, i hvis strømningsforløp tilsvarende sperrende tilbakeslagsventiler er anordnet, er forbundet med forbindelsesledningen foran og bak dennes avsnitt, og hvor det foran tilføringsledningens munning i avsnittet i dens strømningsforløp er anordnet en trykkmåle-sjalter, en struper, en regulerbar ventil og en hydraulikkakkumulator.

Med denne utformingen av gjennomstrømningsbegrensningsinn-retningen tilveiebringes det, under anvendelse av enkle og meget driftssikre komponenter, en egnet måle- og reguleringsinnretning innenfor innretningen for hindring av en utilsiktet knekking og for' bedring av sidekjørestabiliteten.

Ytterligere fordelaktige utforminger av oppfinnelsen vil gå frem av underkravene.

På tegningene er det vist utførelseseksempler av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretning rent skjematisk, sett ovenfra,

fig. 2 viser innretningen i fig. 1 i en leddblokkerende

driftsstilling,

fig. 3 viser en ytterligere utførelsesform av en knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretning i en frigjørings-driftsstilling, rent skjematisk og sett ovenfra,

fig. 4 viser innretningen i fig. 3 i en regulerings-driftsstilling,

fig. 5 viser innretningen i fig. 3 i en blokkerings-driftsstilling,

fig. 6 viser en knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretning i en frigjørings-driftsstilling,

fig. 7 viser innretningen i fig. 6 i en regulerings-driftsstilling,

fig. 8 viser innretningen i fig. 6 i en blokkerings-driftsstilling,

fig. 9 viser eh knekkvinkel-regulerings- og begrensningsinnretning i en annen utførelsesform, rent skjematisk

og sett ovenfra,

fig.10 viser et dreieledd, rent skjematisk og sett ovenfra, fig.11 viser dreieleddet i et loddrett snitt etter linjen

XI-XI i fig. 10,

fig.12 viser en ytterligere utførelsesform av en knekkvinkel-regulerings- og begrensningsinnretning, rent skjematisk

og sett ovenfra,

fig.13 viser innretningen i fig. 12 i en blokkerings-driftsstilling, og

fig.14 og 15 viser signalskjemaet.

I fig. 1 og 2 er knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretningen betegnet med 100. Den består av en støttean-ordning 140 og av gjennomstrømningsmåle- og begrensnings-anordningen 150. Innretningen 100 er vist rent skjematisk i forbindelse med et dreieledd 3 mellom 2 kjøretøydeler 1,

2, idet her også et hvert annet ledd med samme virkemåte og kinematikk kan anvendes. Det antydede kjøretøy består av en fremre kjøretøydel 1 og en bakre, eksempelvis motordrevet kjøretøydel 2, idet begge kjøretøydeler 1,2 er slik forbundne med hverandre ved hjelp av dreieleddet 3 at man er sikret den for en forbindelse mellom slike leddkjøretøy nødvendige bevegelsesfrihet i tre plan, nemlig en bevegelse av kjøre-tøydelene i forhold til hverandre om en vertikal akse, en knekking av kjøretøydelene i leddområdet i kjøretøyets lengde-

retning og en elastisk dreibarhet i leddet.

Støtteinnretningen 14 0 er i samsvar hermed anordnet i området til de to kjøretøydelers 1, 2 dreieledd og består av to hydraulikksylinderenheter 4, 5. Hydraulikksylinderenhetene 4, 5,

som hver har to med et til en stempelstang 41, 51 festet dykkstempel 40, 50 adskilte væskekammere 4a, 4b, 5a, 5b, er med sine respektive fremre ender 4d, 5d anordnet i området til dreieleddet 3 i en avstand i forhold til leddmidtaksen 3a,

på åkplaten 32b. Åkplaten er ved hjelp av bærerne 21, 22 forbundet med kjøretøydelen 2. De andre endene 4c, 5c til hydraulikksylinderenhetene 4, 5 er tilsvarende leddopphengt i den andre kjøretøydelen 1, idet hver leddopphenging 4c, 4d, 5c, 5d er utformet slik at hydraulikksylinderenhetene ikke utøver noen utilsiktet motstand mot den innbyrdes bevegelse av kjøretøydelene og leddbevegelsen ved en samtidig bevegelse av de til stempelstengene 41, 51 festede dykkstempler 40, 50

i hydraulikksylinderenhetenes 4, 5 hus 42, 52. I huset 42, 52 til hver sylinderenhet 4, 5 vil dykkstemplene 40, 50 danne adskilte væskekammere 4a, 4b, 5a, 5b. To og to væskekammere 4a, 4b, 5a, 5b er gjennom forbindelsesledninger 6a, 6b satt i slik forbindelse at ved en horisontal dreiebevegelse av kjøretøydelene 1, 2 i forhold til hverandre vil de kammere 4a, 5b hvis volum reduseres ved bevegelsenvav dykkstempelet 40, 50 være forbundne, og det samme gjelder for de kammere 4b, 5a hvis volum øker. Væskekammerne 4a, 4b, 5a, 5b er på samme måte som forbindelsesledningene 6a, 6b helt fyllt med en egnet inkompresibel hydraulikkvæske, eksempelvis hydraulikkolje, slik at ved en bevegelse av dykkstemplene må det skje en væskeutbytting mellom forbindelsesledningene 6a og 6b. Ved en svinging av kjøretøydelen 2 i den med Y viste dreieretning om leddmidtaksen 3a må således væske overføres fra forbindelsesledningen 6a til forbindelsesledningen 6b i samsvar med bevegelsen av dykkstemplene 40, 50

og volumreduseringen henholdsvis volumøkingen av kammerne 4a, 5b, 4b, 5a. For dette formål er det mellom forbindelsesledningene 6a, 6b anordnet en forbindelsesledning 6c. Denne

Forbindelsesledning 6c kan være tilknyttet forbindelsesledningen 6a henholdsvis forbindelsesledningen 6b på et hvilket som helst egnet sted.

En gjennomstrømnings-begrensningsinnretning 150 er lagt inn i forbindelsesledningen 6c. Denne innretning 150 består av en trykkmåleinnretning 9, en struper 7, en regulerbar ventil 8, en eventuell hydraulikkakkumulator 13, en ytterligere trykkmåleinnretning 9a og en styreinnretning ST, idet styreinnretningen er forbundet med samtlige elementer 7, 8, 9, 9a i gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 150 over tilsvarende elektriske tilslutning.sledninger. Styreinnretningen ST er dessuten forbundet med en egnet takometerinnretning 10.

Virkemåten til gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen

er vist i fig. 1 og 2. Ved den ovenfor beskrevne dreiebevegelse av kjøretøydelen 2 i forhold til kjøretøydelen 1

om leddmidtaksen 3a til leddet 3 i den med Y viste dreieretning vil det i forbindelsesledningen 6c fremkomme en væske-strøm i den med XI viste pilretning. Denne væskestrøm går gjennom struperen 7 og den regulerbare ventil 8 og virker på trykkmåleinnretningen 9 før gjennomstrømningen av struperen 7. Væskestrømmen virker på trykkmåleinnretningen 9a etter at den er gått gjennom ventilen 8. I den i fig. 1 viste driftsstilling av den regulerbare ventil 8 vil væskestrømmen gå uhindret gjennom ventilen 8, slik at det kan skje en fri væskeutbytting mellom væskekammerne 4a, 5b og væskekammerne 4b, 5a. Volumdifferansestrømmen opptas av hydraulikkakkumulatoren 13.

Væskestrømmen gjennom ledningen 6c står under et visst trykk, da den frie gjennomstrømning hindres av .struperen 7. Da ut-ligningen mellom væskekammerne 4a, 4b, 5a, 5b gjennom forbindelsesledningene 6a, 6b, 6c er proporsjonal med dreiebevegelsen av kjøretøydelen 2 i forhold til kjøretøydelen 1,

vil også hastigheten til væskestrømmen i forbindelsesledningen 6c være direkte proporsjonal med dreiehastigheten for kjøre-

tøydelen 2 om leddmidtaksen 3a. Da også trykket i forbindelsesledningen 6c står i forhold til gjennomstrømningshast-igheten for væskestrømmen gjennom forbindelsesledningen 6c,

gis det en mulighet for å anvende trykket i forbindelsesledningen 6c direkte som målesignal for dreiehastigheten om leddmidtaksen 3a. Dette trykk avføles av de respektive trykkmåleinnretninger 9, 9a som sender et tilsvarende målesignal til styreinnretningen ST.

Dersom kjøretøydelen 2 utfører en meget hurtig dreiebevegelse

1 forhold til kjøretøydelen 1 så vil trykket i forbindelsesledningen 6c øke sterkt foran_struperen 7. Denne trykkstigningen oppstår f.eks. når den motordrevne kjøretøydel 2 ved bortfall av tverradhesjonen utulsiktet skyver den.på tegningen ikke viste mfdtakse til kjøretøyet 1, 2 utover,

eller når kjøretøydelen 2 utfører kraftige kastebevegelser, hvorved hydraulikkmediet presses gjennom struperen 7 med øket trykk.

Overskrider det trykk som måles av trykkmåleinnretningene 9,

9a en i styreinnretningen ST angitt verdi vil den regulerbare ventil 8 settes i virksomhet, dvs. at dens tverrsnitt reduseres. Derved bremses kjøretøydelenes innbyrdes dreiebevegelse henholdsvis sperres helt, når ventilene 8, 8b lukkes helt. Ved en lukking av ventilen 8 kan hydraulikkmediet eksempelvis ved en dreieretning i Y-retningen ikke lenger strømme ut av væskekammerne 4a, 5b og over i væskekammerne 4b, 5a og derfor vil leddet 3 til kjøretøyet 1, 2 være blokkert med hensyn på dreiebevegelsen. Denne leddblokkeringen opprettholdes av styreinnretningen ST helt til det av trykkmåleinnretningene 9 eller 9a målte trykk synker, da nemlig en slik trykksynkning vil viser at eksempelvis kastebevegélsen til kjøretøydelen 2 er oppfanget eller at kjøretøyets tverradhesjon igjen foreligger. Den i fig. 2 viste blokkeringsstilling av ventilen 8 oppheves da, og leddkjøretøyets kjørebevegelse i den med X betegnede retning vil bevirke at leddkjøretøyet igjen inn-rettes, dvs. at kjøretøydelen 1, 2 ligger i en rett linje etter hverandre.

Den av styreinnretningen ST giitte og med trykkmåleinnretningene 9, 9a målte grenseverdi for trykket bestemmes av styreinnretningene ST i avhengighet av kjørehastigheten. Kjørehastigheten tilføres styreinnretningen ST fra en tacho-meterinnretning 10. Av den hastighetsangivelse som gis fra tachometerinnretningen 10 vil styreinnretningen ST ved hjelp av en egnet programkobling regne ut de respektive trykkver-dier, dvs. de verdier hvorved den regulerbare ventil 8 redu-serer sitt tverrsnitt hhv. helt stenger sitt tverrsnitt. I styreinnretningen ST kan det eventuelt være fast innlagret konstante, kjøretøyspesifikke trykkgrenseverdier.

I fig. 3 er det vist en ytter<*>ligere utf ørelsesform av innretningen, hvor det i forbindelsesledningen 6b, parallelt med ventilen 8, er anordnet en ytterligere ventil 8a. Denne ventil 8a muliggjør en uhindret rangering av et slikt ledd-kjøretøy, da det nettopp ved en rangering forekommer en hurtig dreiebevegelse om kjørétøydelenes 1, 2 leddmidtakse 3a. Virkemåten til ventilene 8 og 8a går frem av fig. 3-5. Ved langsom kjøring av leddkjøretøyet er ventilen 8 åpnet. Den av styreinnretningen ST i avhengighet av den med tachometerinnretningen 10 målte kjørehastighet styrte ventil 8a vil åpne ved synkende kjøretøyhastighet og vil således bevirke at struperen 7 blir uvirksom. På denne måten frigis hele tverrsnittet i ventilen 8a og således forbindelsesledningen 6c, slik at rangeringen av kjøretøyet og dermed en dreie-beveging av kjøretøydelene 1, 2 innbyrdes muliggjøres uten hindringer. ;Ved rett kjøring og økende hastighet lukkes ventilen 8a ved hjelp av styreinnretningen ST. Ventilen 8 er fremdeles åpen og struperen 7 blir virksom. I forbindelsesledningen; 6c kan det også være anordnet flere strupere 7, hvorved væskebyttingen mellom de tilsvarende væskekammere 4a, 5b, 5a, 5b i hydraulikksylinderenhetene 4, 5 dempes, og man dessuten også ved en demping av denne væskebyttingen kan dempe eventuelle pendelbevegelser mellom kjøretøydelene. I fig. 3 er begge ventiler 8, 8a åpnet. I fig. 4 er ventilen 8 åpnet, og ventilen 8a lukket. I fig. 5 er begge ventiler 8, 8a lukket. Ved den i fig. 5 viste driftsstilling av gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 15 0 befinner innretningen 10 0 seg i en stilling hvor leddet 3 blokkeres, da nemlig en væskebytting mellom væskekammerne 4a, 4b, 5a, 5b ikke kan finne sted gjennom forbindelsesledningene 6a, 6b, 6c i denne driftsstilling. ;Den uavhengig av hastigheten til væskebyttingen mellom de enkelte væskekammere og som følge av de ulike volum i de enkelte væskekammere tilveiebragte trykkstigning opptas av en hydraulikkakkumulator 13 som er tilknyttet forbindelsesledningen 6c. Dette er særlig derfor nødvendig, fordi de respektive væskekammere 4a, 4b, 5a, 5b i de respektive hydraulikksylinderenheter 4, 5 vil oppvise ulike volum-endringer ved en bevegelse av dykkstemplene 40, 50. Grunnen til dette er at stempelstengene 41, 51 går inn i de respektive væskekammere. Ved den i fig. 6 til 8 viste utførelsesform av knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretningen består innretningen av støtteinnretningen 140 og av gjennom-strømnings-begrensningsinnretningen 250. Støtteinnretningen 140 er bygget opp på samme måte som beskrevet foran. ;Gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 250, hvis virkemåte med hensyn til støtteinnretningen 140 ligner virkemåten til gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 150, består av tilbakeslagsventilene 12a, 12b, 12c, 12d, to trykkmålesjaltere 91, 91a, en struper 71, en regulerbar ventil 81 ;og en hydraulikkakkumulator 113. Disse komponentene er på egnet måte anordnet i forbindelsesledningen 6c, 6e, 61c, 62c, 63c som følger. Forbindelsesledningen 6c har et avsnitt 61c hvori to motsatt sperrende tilbakeslagsventiler 12, 12b og to trykkmålesjaltere 91, 91a er anordnet. Mellom disse munner en tilførselsledning 6e som gjennom tilførselsledninger 62c, 63c likeledes er .forbundet med forbindelsesledningen 6c foran henholdsvis bak dens avsnitt 61c. Tilførselsledningen ;62c, som i sitt strømningsforløp har en tilbakeslagsventil 12d og tilførselsledningen 63c, som i sitt strømningsforløp innbefatter en tilbakeslagsventil 12c, samler seg i tilførsels-ledningen 6e hvori det er anordnet en struper 71, en regulerbar ventil 81 og en hydraulikkakkumulator 113. For å lette rangeringen av et leddkjøretøy og langsomme kjørebevegelser ved sterke styreutslag er tilførselsledningen 63c over en forbindelsesledning 64c forbundet med avsnittet 61c i forbindelsesledningen 6c ved tilførselsledningen 6c innmunningsområde, hvorhos det i fbrbindelsesledningens 64c strømningsforløp er anordnet en tilsvarende anordnet tilbakeslagsventil 12c og en ytterligere regulerbar ventil 81a. ;Virkemåten til gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen;250 skal forklares nærmere under henvisning til fig. 6.;Ved en dreiebevegelse av kjøretøydelen 2 i forhold til kjøre-tøydelen 1 om leddmidtaksen 3a i den med Y viste pilretning vil det gjennom forbindelsesledningen 6a, 6b, 6c foregå en tilsvarende, foran beskrevet, utbytting av hydraulikkvæske mellom væskekammerne 4a, 4b, 5a, 5b, hvis volum reduseres henholdsvis økes, idet hydraulikkvæsken under dette strømmer gjennom forbindelsesledningen 6c. Ved den angitte dreiebevegelse av kjøretøydelen 2 vil hydraulikkstrømmen som følge av sperrevirkningen henholdsvis frigjøringsvirkningen til de forskjellige tilbakeslagsventiler 12, 12b, 12c, 12d gå ;fra forbindelsesledningen 6a gjennom forbindelsesledningen 6c og tilførselsledningen 62c og inn i tilførselsledningen 6e. I denne tilførselslednings 6e* strømningsforløp er struperen 71, den regulerbare ventil 81 og hydraulikkakkumulatoren 113 anordnet. Etter gjennomstrømmingen i tilførselsledningen 6e

blir hydraulikkvæsken ført tilbake til hydraulikksylinderenhetene 4, 5 over en ytterligere del av ledningen 61c og forbindelsesledningen 6c samt forbindelsesledningen 6b. Ved den i fig. 6 viste frigjørings-driftsstilling av den regulerbare ventil 81a kan hydraulikkvæsken parallelt med tilførselsled-ningen 6e og gjennom forbindelsesledningen 64c, i hvis strøm-

ningsforløp den regulerbare ventil 81a er anordnet, føres direkte inn i ledningen 61c i det tilsvarende avsnitt av denne ledning, slik at hydraulikkvæsken ikke virker på trykkmåleinnretningen 91, struperen 71 og den regulerbare ventil 81.

Ved den i fig. 7 viste sperre-driftsstilling av ventilen 81a tvinges hydraulikkvæsken ved en tilsvarende dreiebevegelse av kjøretøydelen 2 til å gå gjennom tilførselsledningen 6e.

I denne driftsstillingen blir den regulerbare ventil 81 helt eller delvist lukket når trykket i hydraulikkvæsken foran struperen 71 overskrider den av styreinnretning ST gitte verdi, målt av trykkmåleinnretningen 91, slik at pendel- eller kastebevegelser av kjøretøydelen 2 dempes eller helt hindres, når leddet 3 blokkeres. Blokkerings-stillingen, som nås når ventilene 81, 81a er helt lukket,

er vist i fig. 8. Også ved denne anordning forefinnes en hydraulikkakkumulator 113 som tjener til opptak av den uavhengig av hastigheten til kjøretøydelenes 1, 2 dreiebevegelse oppstående væskedifferansestrøm.

I fig. 9 er det vist en ytterligere utførelsesform av knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretningen, hvor innretningen 20 består av støtteinnretningen 240 og gjennom-strømnings-begrensningsinnretningen 350, som her bare oppviser en trykkmåleinnretning 91.

Støtteinnretningen. 240 består av en hydraulikksylinderenhet 104 som i den ene enden 104c er leddtilknyttet kjøre-tøydelen 1 og i den andre enden 140d, i en avstand fra leddmidtaksen 3a, er leddtilknyttet den andre kjøretøydelen.

I enhetens hus 142 er det to væskekammere 104a, 10 4b som skilles fra hverandre ved hjelp av det til en stempelstang 141 festede dykkstempel 140. Væskekammerne 104a, 104b for-bindes med hverandre ved hjelp av en forbindelsesledning 10 6c i hvis forløp gjennomstrømnings-begrensingsinnretningen 350 er anordnet. Virkemåten til denne innretningen er lik virkemåten til den foran beskrevne gjennomstrømnings-begrensningsinnretning 250.

Utformingen av støtteinnretningen 240 muliggjør en anordning

av en knekkvinkel-regulerings- og begrensningsinnretning også ved leddkjøretøyer hvor det i området til leddet mellom de to kjøretøydelene bare er plass for en slik innretning. Ved en egnet konstruktiv og fasthetsmessig utforming av støtte-innretningen 240 er det imidlertid også mulig å benytte innretningen 20 0 selv i tyngre leddkjøretøyer, såsom sadeltrekk-kjøretøyer, leddbusser eller kjøretøyer med etterløpende, drevet kjøretøydel.

I fig. 10 er det vist en særlig for anvendelsen av en knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnnretning egnet leddkonstruksjon. I forbindelse med knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretningene 100, 200, 300 kan man naturligvis også benytte en hvilken som helst annen leddkonstruksjon som tilfredsstiller kravene for dreieledd ved leddkjøretøyer,

så lenge man bare har en egnet mulighet for leddtilknytning av hydraulikkinnretningene 4, 5, 104 endepunkter 4d, 5d,

104d, 1.05.d. Dreieleddet 3 består av en på kjøretøydelen en fast anordnet basisring 31 hvori en innerkrans 32a, som bærer en åkplate 32b og er fast forbundet med denne, er fritt dreibart lagret. Åkplaten 32b er løsbart forbundet med kjøretøydelen 2 via tilsvarende bærere 21, 22. På åkplaten 32b er endepunktene 4d, 5d, 104d til hydraulikksylinderenhetene 4, 5, 104 anordnet, slik det er antydet rent skjematisk i fig. 11. Bærerne 21, 22, som har inngrep i åkplaten via tilsvarende elastiske lågere, vil over åkplaten 32b overføre kjøretøydelens 2 dreiebevegelse til hydraulikksylinderenhetene 4, 5, 104, hvorunder man ved en innsetting av sperrevirkningen til knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretningen kan oppnå en blokkering av denne dreiebevegelse. Når knekkvinkel-regulerings- og begrensningsinnretningen befinner seg i sin

frigjørings-driftsstilling er imidlertid en fri dreiebevegelse av kjøretøydelene innbyrdes mulig, da innerkransen 32a er fritt dreibart anordnet i basisringen 31 ved hjelp av en kuledreie-forbindelse.

Ved den i fig. 12 og 13 viste ytterligere utførelsesform av knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretningen ifølge fig. 6 er struperen 71 og den regulerbare ventil 81 sammen-bygget til en gjennomstrømningsreguleringsinnretning 181.

Ved forøvrig-samme oppbygging oppnår man her en mulighet

for å kunne få egnede driftsforhold for innretningen også

når det ikke er anordnet en ekstra regulerbar ventil for langsom kjøring eller for rangeringskjøring. I tillegg til at man sparer en struper oppnår man også den fordel at det foreligger en mulighet for å bremse pendelbevegelser av kjøre-tøydelen 2 på en hastighetsavhengig måte ved å endre åpningen i ventiltverrsnittet i gjennornstrømningsreguleringsinnretningen 181, dvs. at man demper eller opphever pendelbevegelsene, idet ventiltverrsnittets åpning i gjennomstrømningsregulerings-innretningen 181 styres avhengig av de av takometerinnretningen 10 gitte hastighetsverdier for leddkjøretøyet. I fig. 12 er

gj ennoms trømnincrsregulerings innretningens 181 ventil tverr snitt vist åpnet, mens ventiltverrsnittet for innretningen 181 er vist lukket i fig. 13. I sistnevnte tilfelle kan hydraulikkvæske ikke lenger gå gjennom gjennornstrømningsregulerings-innretningen 181, og leddet 3 er da blokkert.

Fig. 14 og 15 viser signalkretsene for styreinnretningen ST.. I fig. 14 er signalkretsen i styreinnretningen ST vist, som nødvendig for styringen av gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 150, mens fig. 15 viser signalkretsen for styreinnretningen ST for styring av gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 350.

Trykkene Pl henholdsvis P2 i forbindelsesledningen 6c, 106c

i området ved ventilen 8b, 8b, 81, 181 måles i trykkmåle-

innretningene 9, 9a og omformes til inngangsverdier XP1 og XP2. Som inngangsverdier i styreinnretningen ST har man trykkverdiene XP1 og XP2 og et inngangssignal X10 fra takometerinnretningen 10. I lageret SP er det lagret en kjøretøy-spesifik konstant verdi X2 som representerer den maksimalt tillatte verdi for AP maks/At. X2 er altså den grenseverdien for trykkstigningen pr. tidsenhet i forbindelsesledningen 6c hvis overskridelse betyr at dreiebevegelsen i dreieleddet 3

er for rask, og at således dreieleddet 3 må blokkeres. Dessuten kan det i lageret SP være innlagt en grenseverdi X3 som en absolutt verdi som svarer til den maksimalt tillatte ledd-vinkel. Leddvinkelen bestemmes da ved hjelp av ikke viste målefølere i dreieleddområdet eller på hydraulikksylinderenhetene, og denne måleverdi tilføres styreverket ST, slik at når den maksimalt tillatte leddknekkvinkel er nådd vil dreieleddet 3 blokkeres. For å sikre at man holder seg innenfor den maksimalt mulige dreieleddvinkel kan det også være anordnet endeanslagsbrytere (ikke vist), slik at det fremkommer et sjaltesignal X3 når den maksimale knekkvinkel i dreieleddet nås og endeanslagsbryterne påvirkes.

I styreinnretningen ST beregnes den maksimale trykk P maks

i sammenligningsinnretningen 31, og denne verdi gis til regnemaskinen 32. Regnemaskinen 32 setter trykkstigningen i forhold til tiden At og gir verdien for forholdet AP

maks/At videre til en sammenligningsinnretning 33. Når forholdet AP maks/At overskrider verdien X2, eller når dreie-leddknekkvinkelen har nådd en tilsvarende verdi og signalet X3 foreligger, vil sammenligningsinnretningen 33 via sjalter-en 34 gi et utgangssignal X5 til ventilen 8, 8b, 81, 181. Ventilen lukker da og blokkerer leddet 3. Ved en tilsvarende trykksenkning i forbindelsesledningen 6c, eksempelvis ved at kjøretøyet 1, 2 retter seg ut, vil man få den omvendte prosess og leddet 3 frigis derved at ventilen 8, 8a, 81, 181 åpnes.

Signalkretsen i fig. 15 svarer til signalkretsen 1 fig. 14, men sammenligningsinnretningen 31 mangler, da regnemaskinen 32 her er direkte forbundet med en trykkmåleinnretning 91 som måler trykket Pl henholdsvis P2 i forbindelsesledningen 6c og avgir signalet XP som utgangssignal.

En reversert anordning av de deler som utgjør knekkvinkel-regulerings- og begrensningsinnretningen for de to kjøretøy-deler 1, 2 i et leddkjøretøy er mulig. Således kan knekkvinkelregulerings- og begrensningsinnretningen 100, 200, 300 også være anordnet på den bakre kjøretøydel 2, som da bærer gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 150, 250, 350

som på samme måte virker inn på den med dreieleddet 3 forbundne støtteinnretning 140, 240. Oppfinnelsen er ikke be-grenset til de foran beskrevne og på tegningene viste ut-førelsesformer. Avvikelser av anordningen og lagringen av støtteinnretningen 140, 240 ligger innenfor rammen av oppfinnelsen, og det samme gjelder for en annen utforming av gjennomstrømnings-begrensningsinnretningen 150, 250, 350.

Claims (12)

1. Innretning for hindring av en utilsiktet knekking og for bedring av sidekjørestabiliteten ved kritiske vei- og kjøreforhold, hvilken innretning er anordnet i dreiepunktområdet til et leddkjøretøy som består av en fremre kjøretøy-del og en med denne leddforbundet bakre kjøretøydel, idet en av de to kjøretøydeler er motordrevet, og som egner seg for sadeltrekkkjøretøy, leddbusser eller kjøretøy med etter-løpende kjøretøydel, karakterisert ved at den består av en støtteanordning (14 0) som forbinder de to med et dreieledd (3) innbyrdes svingbart koplede kjøretøy-deler (1, 2), hvilken støtteanordning består av hydraulikksylinderenheter (4, 5) som hver har to ved hjelp av et på en stempelstang (41, 51) festet dykkstempel (40, 50) adskilte væskekammere (4a, 4b, 5a, 5b), i den ene enden (4c, 5c) er leddtilknyttet en av de to kjøretøydeler (1, 2), og i den andre enden er leddtilknyttet den andre kjøretøydel (2, 1) på henholdsvis høyre (4d) og venstre (5d) side av en leddsenterakse (3å) , i en avstand fra leddsenteraksen, idet to og to væskekammere (4a, 4b, 5a, 5b) gjennom forbindelsesledninger (6a, 6b) har en slik forbindelse at ved en horisontal dreiebevegelse av kjøretøydelene (1, 2) i forhold til hverandre er de kammere (4a, 5b) som får redusert volum i samsvar med dykkstempelets (40, 50) bevegelse, henholdsvis de kammere (4b, 5a) som får øket volum ved dykkstempelets bevegelse, innbyrdes forbundne, og videre består av en gjennom-strømnings-begrensningsanordning (150) som innbefatter en forbindelsesledning (6c) mellom de nevnte forbindelsesledninger (6a, 6b).

2. Innretning for hindring av en utilsiktet knekking og for bedring av sidekjørestabiliteten ved kritiske vei- og kjøreforhold, hvilken innretning er anordnet i dreiepunktområdet til et leddkjøretøy som består av en fremre kjøretøy-del og en med denne leddforbundet bakre kjøretøydel, idet en av de to kjøretøydeler er motordrevet, og som egner seg for sadeltrekk-kjøretøy, leddbusser eller kjøretøy med etterløpende kjøretøydel, karakterisert ved at den består av en støtteanordning (240) som forbinder de to med et dreieledd (3) innbyrdes svingbart koplede kjøretøydeler (1, 2), hvilken støtteanordning består av en hydraulikksylinderenhet som har to ved hjelp av et på en stempelstang (141) festet dykkstempel (140) adskilte væskekammere (104a, 104b), i den ene enden (104c) er leddtilknyttet en av de to kjøretøydeler (1, 2) og i den andre enden (10 4d) er leddtilknyttet den andre kjøretøydel (2, 1) i en avstand fra en leddsenterakse (3a) , og videre består av en gjennom-strømnings-begrensningsanordning (150) som innbefatter en forbindelsesledning (106) mellom væskekammerne (104a, 104b).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at gjennomstrømnings-begrensningsanordningen (150) består av en forbindelsesledning (6c, 106c) , i hvis gjennomstrømningsområde det er anordnet minst en struper (7), minst en regulerbar ventil (8), minst to i strømningsretningen henholdsvis foran og bak den regulerbare ventil (8) med forbindelsesledningen (6c, 10 6c) forbundne trykkmåleinnfetninger (9, 9a), en hydraulikkakkumulator (13) og en styreinnretning (ST) .

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at forbindelsesledningen (6c, 106c) er forsynt med to regulerbare ventiler (8, 8b), idet ventilen (8b) er anordnet slik at den skiller hydraulikkakkumulatoren (13) fra forbindelsesledningen (6c, 106c).

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsesledningen (6c, 106c) er forsynt med en parallelt med den regulerbare ventil anordnet, regulerbar ventil (8a).

6. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at gjennomstrømnings-begrensningsanordningen (250) består av en forbindelsesledning (6c) som innbefatter et avsnitt (61c) med to i motsatte strømningsretninger sperrende tilbakeslagsventiler (12a, 12b), hvorimellom en tilfør-selsledning (6e) munner, hvilken tilførselsledning via til-førselsledninger (62c, 63c), i hvis strømningsforløp tilsvarende sperrende tilbakeslagsventiler (12c, 12d) er anordnet, er forbundet med forbindelsesledningen (6c) foran og bak dens avsnitt (61c), og hvor det før dens innmunning i avsnittet (61c) i strømningsforløpet er anordnet en trykkmålersjalter (91), en struper (71), en regulerbar ventil (81) og en hydraulikkakkumulator (113) .

7. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at gjennomstrømnings-begrensningsanordningen (350) består av en forbindelsesledning (6c) som har et avsnitt (61c) med to i motsatte strømningsretninger sperrende tilbakeslagsventiler (12a, 12b) og to trykkmåleinnretninger (91, 81a), mellom hvilke en tilførselsledning (6e) munner, hvilken til-førselsledning gjennom tilførselsledninger (62c, 63c) i hvis strømningsforløp det er anordnet tilsvarende sperrende tilbakeslagsventiler (12c, 12d), er forbundet med forbindelsesledningen (6c) foran og bak dens avsnitt (61c), og hvor det foran dens innmunnig i avsnittet (61c) i strømningsforløpet er anordnet en struper (71) , en regulerbar ventil (8l) og en hydraulikkakkumulator (113) .

Innretning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at tilførselsledningen (63c) gjennom en for bindelsesledning (64c) er forbundet med avsnittet (61c) i forbindelsesledningen (6c) i innmunningsområdet til tilførsels-ledningen (6é), som i sitt strømningsforløp har en tilsvarende anordnet tilbakeslagsventil (112c) og en regulerbar ventil (81a) .

9. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at struperen (7, 71) og den regulerbare ventil (8a, 81) er utformet som gjennomstrømningsreguleringsanordning (181).

10. Innretning ifølge et av de foregående krav 1-9, karakterisert ved at dreieleddet (3) består av en på kjøretøydelen (1) fast anordnet basisring (3i) hvori en innerkrans (3a) som bærer en åkplate (32b) og er fast forbundet med denne, er fritt dreibart opplagret, idet åkplaten (32b) er løsbart forbundet med kjøretøydelen (2) ved hjelp av tilsvarende bærere (21, 22).

11. Innretning ifølge et av de foregående krav 1-10, karakterisert ved at styreinnretningen (ST) er forbundet med en takometerinnretning (10).

12. Innretning ifølge et av de foregående krav 1-11/karakterisert ved at styreinnretningen (ST) er utformet som en elektronisk styrt programsjaiter som innbefatter en sammenligningsinnretning (31), en regne-enhet (32), en sammenligningsinnretning (33), en ventil-betjeningssjalter (34) og en skalverdi-lagringsanordning (SP).