NO830352L - Sanitetsbind. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt sanitets-

bind og spesielt et santitetsbind som fremviser øket. komfort og absorberingsevne.

Sanitetsbind blir vanligvis fremstilt av lag av cellulose-materiale såsom tremassefluff, kreppet cellstoff eller lignende. Disse materialer tilveiebringer relativ god absorpsjon og noe formgjenvinning når tørr. Uheldigvis, når disse bind blir våte, faller cellulosematerialet sammen, mister sin form og er meget mindre komfortable for brukeren; med det resultat at selv små grader av formgjenvinning og fleksibilitet som er tilstede i cellulosematerialet i dets tørre tilstand, har tendens til å forsvinne.

Erkjennelse av komfortproblemer forbundet med disse bind,

både i våt og tørr form, har frembragt en mengde forskjellige løsninger. En av disse løsninger omfatter tilføyelse av så-kalt superabsorberende materialer i et sanitetsbind med samtidig minskning i konvensjonelle celluloseabsorbenter. Dette har resultert i et tynt bind som lett vrir seg og som ikke har formgjenvinning.

En annen løsning som er blitt diskutert i patentlitteraturen omfatter ideen med å tilføye termoplastisk materiale i den absorberende matriks. Termoplasten blir typisk tilført som fibre eller pulver. Den har blitt blandet med absorbenten for å holde kapillarene inne i absorbenten åpne, og med varierende nivå ved minskende mengder tilstede i senter eller det mest absorbente området av den absorberende matriks. I sistnevnte tilfelle blir termoplast tilført for å etablere en kapillargradient i hvilken absorberende lag med—Større kapillarer er tilstede nærmest brukerens legeme.

Eksempler på tilsetting av termoplast kan finnes i: US-pat. 4.082.886 og 4.129.132 - George A. M. Butterworth et al;

3.976.074 - Harry G. Fitzgerald et al; 4.054.141 - Julius Schwaiger et al; 4.047.531 - Hamzeh Karami; 3.545.441

Gunnar Gravdahl og 4.219.024 - Donald.Patience et al.

Den kjente teknikk som er angitt ovenfor erkjenner ønsket om å ha en kapillargradient med større kapillarer nærmest brukerens legeme og mindre kapillarer i det området hvor maksimal absorpsjon er ønsket. Hvis den absorberende matriks i bindet ble utformet slik at de minste kapillarer var nærmest brukerens legeme,~ville væske forbli i området med de minste kapillarer og ville ikke dispergere gjennom resten av den absorberende matriks på grunn av kapillar-kraften. Hvis et antall store kapillarer er nær punktet for væskekohtakt og et større antall mindre kapillarer er fjernere fra punktet, vil væsken bli trukket vekk fra det første kontaktsted.

Generelt kan sies at jo høyere nivå av ikke sammensmeltet termoplastmateriale, jo høyere grad av formgjenvinning er introdusert i sanitetsbindets absorbentmatriks.

Et bind med et relativt tykt lag av store kapillarer over-fører lett væsker av relativ lav viskositet såsom urin,

vann eller endog blod. Det er imidlertid erkjent at menses er en kompleks væske hvor uterinblod kun er en komponent av dens sammensetning. Videre inneholder menses cellulært avfall og en slimlignende fraksjon. Det er også erkjent at karakteren til menses kan være forskjellig i sammensetning, viskositet, volum og strømningshastighet fra individ til individ og også til forskjellige tider i menstruasjonssyklus-en til et gitt individ. Det er også klargjort at visse kvinner har menses med ensartet høy viskositet og forholdsvis lave strømningsvolumer.

Ettersom høyviskose menses nå er blitt identifisert, er

det nå blitt oppdaget at mensessammensetningen også har en betydelig effekt på transport av væske fra dekket inn i den absorberende matriks i sanitetsbindet. Når viskositeten og det cellulære avfallsinnhold i menses er relativ lav,

vanligvis under perioder med høy strømning, passerer den relativt hurtig gjennom dekkmaterialet og inn i den absorberende matriks; endog i tilfeller hvor den del av den absorberende matriks som er hosliggende til dekkmaterialet,

har relativt store kapillarer. Imidlertid er det observert at menses med høyere viskositet og høyere avfallsinnhold, spesielt utpreget under perioder med lav strømning, søker å forbli i dekkets overflate. I tillegg, spesielt når det ut-øves liten kapillær tiltrekningskraft av den absorberende matriks på undersiden av dekket, søker væskekomponenten å forbli i overflaten og deretter renne vekk fra bindets sider. Det antas at'tidligere forsøk på utforming av sanitetsbind inneholdende termoplastmaterialer ikke har vært vellykket på grunn av at den absorberende matriks ikke har trukket viskøs menses gjennom dekkmaterialet.

US.pat. 4.214.582 - Harish A. Patel og 3.285.245 - Charles

L. Eldredgé et al, beskriver sårbandasjer i hvilke et væskegjennomtrengelig termoplastdekke er smeltet til et absorberende lag som også inneholder termoplast. US-pat. 4.214.582 omhandler en sårbandasje med et hydrofobisk dekke, et mikro-kreppet absorpsjonslag under dekket og et andre hydrofobisk dekke anbragt på bunnen av det absorberende lag. Denne kombinasjon utsettes for preging av en kompaktor for å tilveiebringe store, lokalt smeltede, avbrutte partier langsmed dekkf laten i kontakt med sår et. Denne., relativt høye kompresjon ved sammensmelting er utformet for å tilveiebringe en irregulær toppoverflate for lett frigjøring fra sårom-rådet når dette heles. Sammensmelting av hoveddelen av topp-overf lateområdet tilveiebringer også en hensiktsmessig frigjøringsflate.

US-pat. 3.285.245 viser en overflate i hvilken de smeltbare fibre er trukket gjennom dekkmaterialet for å tilveiebringe en bløt matt finish og for å understøtte vekeleding av flytende sårutsondring langsmed dekkets toppoverflate og inn i hovedabsorpsjonsområdet gjennom dekket.

Ingen av disse utforminger vil være spesielt anvendelig

for et sanitetsbind. I sårbandasjen beskrevet i US-pat. 4.214.582, vil den hurtige væskeuttømming slå seg ned på

den relativt store sammensmeltede overflate ettersom det ikke er noen gjennomtrengning av væske i det sammensmeltede området. Den relativt store grad av sammentrykning tilført over relativt vesentlige områder i nevnte patent søker også å ødelegge slik deformasjonsevne og sammentryknings-

evne som ellers ville ha vært tilstede. Ved å utforme et bind med utforming ifølge US-pat. 3.285.245 vil det tilveie-bringes en konkurrerende kapillærstruktur ovenfor dekket hvilket vil 'søke å fange avfall og forhindre væskeoverføring inn i bindet, hvilket vil resultere i en stadig våt overflate etter den første utstrømming.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et sanitetsbind med økt komfort og evne til relativt hurtig å overføre viskøs menses fra dekket inn i den absorberende matriks. Den absorberende matriks inneholder en absorberende hovedkomponent som erkarakterisert vedrelativ høy væsketilbakeholdelse og en andre komponent omfattende komfortforsterkende egenskaper anbragt i det minste delvis mellom hovedabsorbenten og det væskegjennomslippbare dekket eller omhylling. Den andre komponent er integrert med dekket for å tilveiebringe intim kontakt og sammentrykning av lokale reqioner. _ Som en konsekvens, blir „ detr.. etable.rt væskeoverføringsruter og væske blir ført til hovedabsorp-sjonskomponenten.

Når anvendt i denne beskrivelse, kan et komfortforsterkende lag omfatte hele laget som i visse utformninger strekker seg rundt sidene og i det minste over en del av bunnen til det absorberende hovedkomponentlag, mens terminologien - væskeoverføringslag - refererer kun til posisj onen av det komfortforsterkende lag mellom toppen av dekket og absorbenten på den side som er vendt mot kroppen.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det følgende med henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er et perspektivriss i delvis snitt av en utførelses-form av sanitetsbindet ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen 2-2 i fig. 1,

fig. 3 er et tverrsnitt av en andre utførelsesform av sanitetsbindet ifølge den foreliggende oppfinnelse, og

fig. 4 er et" tverrsnitt av en tredje utførelsesform av sanitetsbindet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I alle figurene angir like henvisningstall like deler.

I samsvar med utførelsesformen vist i fig. 1 og 2, er det tilveiebragt et sanitetsbind med et væskegjennomtrengelig dekke 10 og et termoplastinneholdende komfortforsterkende lag 14 som omgir et absorberende lag 15. Det komfortforsterkende lag 14 har en bunndel 14b for ytterligere for-bedring av komfort og en toppdel 14a. En væskeugjennom-trengelig skjerm 16 er festet til bunndelen 14b. Klebe-striper 17 for feste til klesplagg er anordnet sentralt langsgående på skjermen 16 og en avrivbar foring 18 er festet til bunnflaten av klebe st r ipene ,1.7 ,♦, DjeJ:„k£jmf or_t^ ._ forsterkende lag 14 strekker seg fortrinnsvis sammen med dekket 10 ved bindets 13 ender hvilke er forseglet, dvs.

ved hjelp av ultralyd sveising som vist med sammensmeltings-linjer 12 som er forskutt innad fra endene 13.

Den ytre omhylling eller dekker er integrert med det komfortforsterkende lag 14, i det minste ved valgte partier av overføringslaget 14a tilsvarende omhyllingens 10 integreringssteder 11. Integrering refereres til bindingen av omhyllingen 10 til i det minste overføringslaget 14

ved stedene 11 med innbyrdes avstand ikke større enn 2cm,

i det minste i bindets perineale område.

Bindets perineale område er den del av bindet som ligger

an mot brukerens perineale område. Denne del, avhengig av bindets utforming og brukerens plassering av bindet, er hovedsakelig sentrert i bindets lengde og tverretning og er 1 cm bred i tverretningen og 5 cm lang. Som det vil fremgå, er det ønskelig at minst en og fortrinnsvis to eller tre integreringssteder er tilstede i bindflaten direkte under brukerens.perineale område.

Integrering" -kan forekomme utover hele toppen av dekket og kan nyttes for å binde laget 14 til dekket 10 hvilket da kan behandles som en enkel enhet for fremstillingsformål og dette er ønskelig for lett behandling.

Binding for å oppnå integrering kan skje ved tilførsel av varme, som1'f.eks. ved varmekalanderpreging, eller ved hjelp av ultralydutstyr eller det kan skje ved mekanisk manipulering av fibre med eller uten varme som f.eks. ved sying. Det foretrekkes at bindingen skjer ved hjelp av varmeutstyr og ultralydbinding er spesielt foretrukket. Bindingen, hvis utført med varme, kan være noe mindre enn smelting slik som beskrevet i US-pat. 3.855.046.

Bindingstrinnet kan faktisk frembringe hull _i „selve^_dekkmaterialet og som kan strekke seg inn i det komfortforsterkende lag avhengig av hvor hard bindingsbehandlingen har vært. Det er også mulig at løse fibre tilfeldigvis kan trenge gjennom dekket 10 og gjennomtrengning kan skje ved eller nær integreringsområdet. Stor grad av -s-M-k-gjennomtrengning er imidlertid uønsket fordi overflaten av dekket som vender mot kroppen, må være så tørr som mulig.-Hvis store mengder av fiber er tilstede, spesielt hvis fibrene er sammenhengende over et område, oppstår sideveis vekevirkning i overflaten og overflaten frembringer en meget uheldig følelse av våt berøring som mest sannsynlig resulterer i for tidlig kassering av bindet. Integrering av dekket 10 med overføringslaget 14a av det komfortforsterkende lag 14 forandrer karakteren av overførings-delen 14a ved å tilveiebringe overføringssoner 21 med øket tetthet og sammentrykning som minsker idet de strekker seg radielt utad fra integreringsstedene 11 gjennom dybden av overføringsdelen 14a. Det skal bemerkes at partiet av laget 14a rett under integreringsstedene kan være helt smeltet og ikke danne del av sonen 21.

Disse soner 21 som er observerbare og kvantifiserbare ved mikroskopundersøkelse med hensyn til deres utstrekning og grad av sammenpressing, tilveiebringer føringer for over-føring viskøs menses som tidligere beskrevet. Overføring skjer i disse soner 21 hvor kapillarene tydelig ikke er av større størrelse enn de i det absorberende lag 15.

Overføringsområdene 20 (antydet med brutte linjer i fig. 1), er områder som er "direkte over overføringssonene 21 og indikerer den del av dekket hvor væskeoverføring først vil finne sted fra dekkets topp gjennom laget 14a. Disse over-føringsområder 20 varierer fra irregulær til sirkulær form og kan overlappe. Det kan være deler av bindets overflate som hverken er integreringssteder 11 eller overføringsom-råder 20. Disse områder mangler kapillær tiltrekningskraft for gjennomtrekking av væske og_av denne gjrjjnn„.„e.r„.oyer-_ føring av viskøs, cellulært avfall og sliminneholdende menses meget lav gjennom disse deler av bindoverflaten hvis den i det hele tatt forekommer. Relativ ikke viskøs væske vil overføres lettere gjennom disse deler, men vil fortrinnsvis overføres i overføringsområdene 20. Disse deler som-hverken er overføringssoner eller bindingssteder i overføringslaget 14a hjelper til med å tilveiebringe de komfortforsterkende trekk ved bindet ifølge oppfinnelsen.

Grunnen for å ha integreringssteder med de resulterende overføringsområder 2 0 og overføringssoner 21 under områder for væskeutstrømning, blir lett forståelig med disse fakta i minne. Det har vist seg at viskøs menses av den ovenfor beskrevne type overføres når så lite som 0,12% av bindets perineale område under brukerens legeme, er overføringsom-råde .

Denne minimale grad av overføringsområdet kan oppnås ved å anbringe et enkelt integreringssted i det perineale området på 1 x 5 cm-.

Virkningen av integrering med hensyn til antall og

størrelse av integreringsstedene i dette 1 x 5 cm område er også viktig. Væskeoverføring skjer sjelden eller aldri gjennom integreringsstedet. Store integreringssteder, sammenhengende integreringssteder og flere integreringssteder med liten avstand, skal derfor unngås, spesielt når integreringen skjer ved smelting. Det er generelt foretrukket å ha individuelle integreringssteder mer enn 0,15 cm fra hverandre, i alle tilfelle fordi jo større integreringsnivå jo stivere,og derfor mindre komfortabelt blir bindet. Det har vist seg at når de smeltede bindingssteder utgjør mer enn 20% av området på 1 x 5 cm på overflaten av det integrerte dekket hvor væskeoverføringen forekommer, blir det en betydelig tiltetting av menses som gjør bindet uhensiktsmessig for bruk. Det er å foretrekke at hvis smelting nyttes som prosess for integrerinq, er det smeltede området mindre enn 10% og spesielt mellom 0,5 og 5% av bindets dekkoverflate.

Ettersom det foretrekkes at overføringslaget 14a blir integrert med dekket 10 før sammenstilling til bind,- er det lettest å holde det samme integreringsmønster med hensyn til avstand over hele flaten 14a såvel som laget 14b. Sett på bakgrunn av væskeoverføring inn i lagene 14a og 15, er det imidlertid klart at den kritiske del for kontroll av overføringsområdet og integrering, er det parti av bindoverflaten direkte under og nærmest den første væskeut- strømning, dvs. det perineale området av bindet som tidligere definert.

Det er observert at smelting av det komfortforsterkende

lag 14, spesielt ved væskeoverføringslaget 14a før integrering med dekket 10, øker virkningen av den mulige overføring av menses ved å øke antallet av små kapillarer rundt integreringsstedene 11. Sammensmelting søker imidlertid å gjøre laget stivt og resulterer i nedsettelse av fordeler. Det 'Skal bemerkes at det minimum overføringsom-råde som er beskrevet ovenfor, er basert på bruk av et sammensmeltét overføringslag 14a. Sammensmelting som definert heri er delvis mykgjøring og/eller smelting av et termoplastmateriale for å tilveiebringe bindinger med termoplast.

Overføringslaget kan inneholde ikke termoplastiske fibre, absorberende fibre såsom regn, superabsorberende regn, cellulosefibre eller blandinger av de ovennevnte.

Hensiktsmessige termoplastfibre er polyester, polypropylen, akryl eller nylonfibre eller blandinger. Krympede fibre medvirker til komfort og bruk av disse til en viss grad er foretrukket.

Hvis sammensmelting er ønsket^ er.jtilføy.el„se..,.ay Lett, sme..Lt-bare fibre med lavt smeltepunkt, meget ønskelig. Hensiktsmessige sammensmeltbare fibre for den foreliggende oppfinnelse er: Vinyon, et vinylklorid/vinylacetat kopolymer solgt av Avtex Fibers Inc. of New York, New York, Eastman 410 amorf eller krystallinsk polyesterfibre solgt-a-v Eastman Chemical Products, Inc., et datterselskap av

Eastman Kodak Co., Kingsport, Tenn.; eller Chisso Es en bikomponent polypropylen/polyetylen fiber solgt av Chisso Ltd., Osaka, Japan, som på grunn av dens forskjellige smeltepunkt for hver komponent av fiberen, kan nyttes som den eneste termoplastfiber såvel som i blanding med andre fibre. Det komfortforsterkende lag kan dannes ved karding eller kan bli lagt ved hjelp av luft, imidlertid er til-feldig karding foretrukken fordi denøker volum og derfor den oppfattede tørre mykhet av det komfortforsterkende lag.

Overføringslaget 14a har et basisvektområde fra 30-400 g/m<2>

og en tykkelse generelt mellom ca. 0,1-ca.1cm. Selvsagt hvis den utførelsesform som er vist f.eks. i fig. 1 og 2

blir anvendt, vil det være to lag 14a og 14b som hver har karakteristikker med hensyn til tykkelse og basisvekt innenfor de parametere som er nevnt ovenfor. Disse verdier be-høver imidlertid ikke være identiske for lagene 14a og 14b hvis bare overføringslaget 14a er integrert.

Dekket eller den ytre omhylling 10 til bindet ifølge den foreliggende oppfinnelse er primært av ehikke-vevet termo-plastbane og skal ha en tilstrekkelig åpen struktur for å forsterke overføringen av viskøs væskemenses som beskrevet ovenfor, inn i overføringslaget 14a.

Et dekke som lett skal overføre denne viskøse væske i henhold til den foreliggende oppfinnelse, må være tilstrekkelig åpent for å forøke overføringen. Mens dekkets overflate kan forandres med behandling med hensiktsmessige overflateaktive agenter, for å hjelpe til med overføringen, er det blitt funnet at visse dekkstrukturer.._har_yj.,5t.„s.eg å„.jz.lxjf..p.-..hed-r.e....enn andre og deres virkning er blitt korrelert med det antall små hull som er tilstede.

Flere dekkmaterialer ble underkastet undersøkelse med en Quantimet 900 Image Analyzer fremstilt av Cambridge-"Imanco Ltd., Cambridge, England. En Bausch and Lomb Model L foto-mikrografisk enhet for transmittert lys, ble nyttet for å ta fotomikrografer av dekkmaterialer s om var prøvet tidligere. Fotomikrografene ble undersøkt med Image Analyzer med billedelement satt til 13,28 mikron.

For at et dekke skal være akseptabelt må ikke mer enn 40%

av hullene har en bredde på mindre enn 27,3 mikron; med foretrukne dekker har mindre enn 25% av hullene bredder som

er mindre enn 27,3 mikron. Bredden er definert som den maksimale dimensjon av hullet målt 90° på hullets hovedakse.

Et andre sett målinger som ble tatt direkte på dekkmaterialet med en bildeelementstørrelse på 3,04 mikron,

viste at foretrukne dekkmaterialer ikke bør ha mer enn 90

hull pr. mm 2 med en bredde mindre enn 13 mikron. Generelt er dette siste breddemål blitt korrelert med tilbake-holdelsen av-væske inne i dekket. Med andre ord, et potensielt dekkmateriale må overføre væske men holde til-

bake en vesentlig mengde i dekkhullene for således å tilveiebringe en overflate som 'føles fuktig.

En av de termoplastiske ikke/vevede dekkmaterialer som til-fredsstiller det første kriterium og som er akseptabelt, er Sharnet (x1008-30A). Sharnet er et varemerke tilhørende Inmont Corp., Somerville, Mass.

Et meget foretrukket dekkmateriale som oppfyller begge kriterier er et jevnt spinnebundet ikke-vevet bane med 3 denier eller større filamenter. Slikt materialer er beskrevet i paralleltløpende patentsøknad med serienr.146,450

av 5.rnai 1980 - Appel and Morman_ som er blitt informelt godkjent og herved er inkorporert som henvisning.

Eksempel I

Komfortforsterkning som brukt her, har sammenheng med den kraft som er nødvendig for å sammenpresse dekket cg—den absorberende matriks, dvs. overføringslaget integrert med dekklaget og hovedabsorpsjonslaget. For oppfinnelsens formål blir det som indikert nedenfor, anvendt et standard tre-

masse flufflag som hovedabsorpsjonslag. Dette flufflag ble fibrisert i en hammermølle og har en basisvekt på 580 g/m<2>hvilket er en verdi mellom den til standard kommersiell fluff

som anvendes for "maxi pads" og den som anvendes for "mini pads" solgt under varemerket "The New Freedom" av Komberly-Clark Corporation, Neenah, Wisconsin. Flere 3x6 tommer fluffemner ble preparert. Flere 3 x 3 tommer prøver av både sammensmeltede og ikke sammensmeltede overføringslag med forskjellige grader av integrering ble også preparert og sentrert på fluffen.

Den nedenfor beskrevne test ble utført på en Instron Model

TM med en integratorenhet modell D1-53 med en trykkbe-lastningscelle modell CC med en kompresjonsramme med diameter 2 '1/4 tomme.

Overføringslagets basisvekt som ble nyttet for alle eksemplene var 0,0129 g/crfl 2. Det tidligere beskrevne, foretrukne dekket av en jevn spinnebundet polypropylenbane med 3 denier filamenter, ble integrert med flere eksemplarer av overføringslag ved hjelp av ultralydbinding med en bolt med 0,078 cm diameter og med en avstand mellom integrering for hver prøve som indikert i den etterfølgende tabell.

(Denne boltverdi er + 0.01 cm på grunn av slitasje som oppstår på bolthodet). En glyserol vannblanding med en viskositet på 700 centipois ved 21°C og en overflatespenning på 52 + 2 dynes/cm ble preparert. Pluronic F68, en tensid fremstilt av Wyandotte Chemical Corporation, Wyandotte, Michigan, en divisjon av BASF,__ble anvendt for å oppnå ønsket overflatespenning og en rød farge ble tilført. Denne væske har vist seg å være en tilfredsstillende simulering for de væskeoverføringskarakteristikker av viskøs menses

3

som er beskrevet her. 10 cm av denne væske ble tilført gjennom en åpning med 3/4 tommer diameter, i en pleksaglass- . blokk som veier 113,3 g. Blokken hvilte på hver prøve med en sirkulær basis på 2 tommer diameter, med åpningen sentrert. Etter at all væsken har gått inn i dekket, ble blokken fjernet uten å utøve nedadrettet trykk. Prøven fikk ligge i 5 minutter. Hver av prøvene ble pakket inn i et 5 x 8 tommers arks av 2 mil-polyetylenfilm.

Prøven ble sentrert under et sirkulært Instron trykk-stempelhode med diameter 2 1/4 tomme. Instron og inte-gratoren ble kalibrert som for standard prosedyre og hodets krysshastighet innstilt til 2 tommer pr. minutt.

Hver prøve ble individuelt trykket sammen til 40% av opp-rinnelig tørr tykkelse som målt på Custom Scientific Instruments Thickness Tester Model CS-55-210.

Idet sammentrykningen skjedde, ble den tilførte sammen-trykningskraft og stempelhodets bevegelseslengde notert. Etter sammentrykningen var fullført, ble kraften avlastet

ved å reversere stempelhoderetningen med samme krysshastighet for derved å tilveiebringe en gjenvinnelses-periode. Syklusen med sammentrykning og gjenvinning ble gjentatt ytterligere ni ga*nger for å oppnå en likevekts-tilstand for hver prøve som ble prøvet.

Maksimum kraft(F Hl cl X ) som ble utøvet under likevektssyklusen er representativ for tilstanden til bindet som har vært sammenpresset under bruk. I henhold til denne prøve, er forholdsvis lavere verdier bedre fordi de gjenspeiler komfort som en funksjon av sammentrykkbarhet ved restvæte.

For sammenligning ble et bindemne med kun fluff, prøvet og ga en verdi på 8610 g. Tilføring av konvensjonelle dekk materialer endrer ikke denne verdi i betydelig grad. Verdier større enn 7000 g er ikke ønskelige.

Eksempel II

Under prøven som ble utført for å tilveiebringe de data som er fremkommet i eksempel I, ble Instron dataene evaluert ved 50% sammentrykningspunktene ved den første og den siste, dvs. likevektssyklusene. Forholdet mellom kreftene ved 50% sammentrykning er et mål for putens motstand mot permanent forandring.

For sammenligningsformål hadde kun fluff en verdi på

0.068 og når konvensjonelle dekkmaterialer ble plassert nvar fluffsn, ble det - ikke ob-se-rvG-rt—HOS-rr-bs-tyd-G-i-i-cj forandring sammenlignet med fluff alene.

Det skal bemerkes at verdier større enn 1/10 er ønskelig

og spesielt foretrukket er verdier større enn 1/5. Jo større dette forhold er, jo mindre er muligheten for en våt pute under bruk.

Ettersom det i alle tilfeller i de oyenfor angi-tte—eksempler bindingspunktene ble anordnet i firkantmønstre, kan størrelsen av sammensmeltet område avgjøres ved å beregne arealet av inntrykkingsboltene som kontakter overflaten. I tilfelle med den minste avstand som er angitt, og antatt maksimalt mulig antall sammensmeltede steder innen bindets perineale område, er størrelsen av sammensmeltet område ca. 9,6% med den variasjon som skyldes bolthodenes variable diameter.

Denne spesielle utforming har mistet en vesentlig grad av komfort og bløthet sammenlignet med den større avstand som er angitt i tabellen ovenfor og sett på grunnlag av øket

taktil tilfredsstillelse hos brukeren, angir dette tall et realistisk maksimum.

Hovedabsorpsjonslaget 15 kan være en hvilken som helst absorbent som nyttes i hygieneprodukter for kvinner, såsom cellulosefibre eller lignende og kan inneholde absorbenstil-setninger, f.eks. superabsorbenter. Et anvendbart materiale for hovedabsorbenten 15, er beskrevet i US-pat. 4.100.324. Dette materiale er en turbulent, samtidig dannet blanding

av luftlagte smelteblåste mikrofibre og et cellulose-materiale såsom tremassefluff. Absorpsjonsaktiviteten kan forhøyes ved tilsetting av absorberende materialer med høyere absorpsjonskapasitet pr. vektenhet og disse materialer såsom superabsorbent materialer kan anvendes som den primære absorbent i stedet for eller sammen med konvensjonelle celluloseabsorbenter innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Utførelseseksemplet som angitt i fig. 3 er identisk med det

i fig. 1 og 2 bortsett fra at absorpsjonsdelen som inneholder termoplast 14, sammen med dekket 10 er brettet mot seg selv på bunnen av absorpsjonsområdet ved 14c for å til-ve~i-ebringe ytterligere komfortforsterkning. Klebestripen 17 for feste til plagg er vist festet til skjermen 16 på utsiden av dekkomhyllingen 10. En avrivbar dek kfolie 18 er hen sikts-messig tilveiebragt for å beskytte festeklébemiddelet.

Ekstra komfortforsterkende lag kan tilføyes under fluffen'

og faktum er at en rekke sammenfallende komfortforsterkende

lag kan nyttes. Disse lag kan også være sammenfallende med hovedabsorpsjonslaget innen oppfinnelsens ramme.

Fig. 4 viser en utførelsesform som er forskjellig fra de andre to utførelsesformer fordi i dette tilfellet er termoplasten tilstede i det samme lag som den konvensjonelle absorpsjonsdel 154, men er tilstede i et høyere prosentfor-hold nær den overflate av bindet som vender mot legemet. Skjønt de for tiden foretrukne utførelsesformer er de som er angitt i fig. 1r2 og 3 på grunn av enkel fremstilling, er andre utførelsesformer også mulig innen oppfinnelsens ramme.

Claims (14)

1. Sanitetsbind med et perinealt område som hovedsakelig tilsvarer det perineale området til brukeren, omfattende et absorberende matrikssystem med et på tvers anordnet væskepermeabelt overføringslag omfattende et termoplastmateriale og et hovedabsorpsjonslag, et væskepermeabelt dekke, hvilket dekke har en mot brukerens kropp vendt overflate, og en væskeimpermeabel skjerm anbragt mellom nevnte system og brukerens underplagg, karakterisert ved at minst en del av nevnte overføringslag er plassert under nevnte kroppsvendte overflate og er integrert ved steder med innbyrdes avstand i det perineale området for å tilveiebringe soner som fremviser større tetthet i forhold til den resterende del av overføringslaget, men som beholder permeabilitet i nevnte soner tilsvarende et overføringsområde.i nevnte dekke, hvilket overfø ringsområde ikke er mindre enn 0.12% av nevnte perineale område.

2. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at overføringsdelen strekker seg likt med dekket og er integrert utover de sammenfallende flater.

3. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at integrering forekommer ved steder med innbyrdes avstand mellom 0,15. og 2. cm.._...„

4. Sanitetsbind ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at overføringsdelen inneholder sammensmeltet termoplastmateriale.

5. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at komforten er definert som motstand mot permanent formforandring som målt ved F__/F s om er minst 1/10 ved 50% sammentrykning.

6. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at komfort er definert som F ved 60% sammen- max trykning under den tiende sammentrykning som et mål på våt-sammentrykkbarhet og er mindre enn 700 g.

7. Sanitetsbind ifølge krav 1, karakterisert ved at absorpsjonsdelen er en samtidig formet, luftlagt blanding av smelteblåst termoplast og cellulosefibre.

8. Sanitetsbind ifølge krav 1,2,3,4,5,6 eller 7, karakterisert ved at overføringsdelen er en separat del av et komfortforsterkende lag og strekker seg rundt sidekantene bg i det minste delvis over den mot skjermen vendte side av absorpsjonsdelen.

9. Sanitetsbind ifølge kråv 1,2,3,4,5,6 eller 7, karakterisert ved at den integrerte dekke-overførings-del er et separat lag og strekker seg rundt bindets side-kanter og 'i det minste over en del av den mot skjermen vendte side av absorpsjonsdelen og er foldet i en dobbelt tykkelse på nevnte skjermvendte side.

10. Sanitetsbind ifølge krav 1,2,3,4,5,6 eller 7, karakterisert ved at overføringsdelen inneholder mellom ca. 40 og 100 vekt% termoplastmateriale.

11 . Sanitetsbind ifølge krav1 ,> 2,, 3^4,,, 5 ej..l,e_r„.-,?, > karakterisert ved at den absorberende matriks er formet som et enhetlig lag som har termoplastmateriale og med høyere nivåer av termoplast tilstede ved i det minste den del av den absorberende matriks som er hosliggende til dekket. •

12. Sanitetsbind ifølge krav 1,2,3,4,5,6 eller 7, karakterisert ved at integrer ingen ikke er s tørre enn 20% i det perineale området av bindet.

13. Sanitetsbind ifølge krav 1,2,3,4,5,6,7 eller 12, karakterisert ved å ha et flertall gjen-sidig sammenfallende lag hvorav minst ett er et hoved-absorps jon slag.

14. Sanitetsbind ifølge krav 1,2,3,4,5,6,7 eller 12, karakterisert ved et antall sammenfallende komfortforsterkende lag.