NO300716B1

NO300716B1 - Sammensatt absorbentstruktur

Info

Publication number: NO300716B1
Application number: NO923031A
Authority: NO
Inventors: Yvon Levesque
Original assignee: Johnson & Johnson Inc
Priority date: 1991-08-02
Filing date: 1992-07-31
Publication date: 1997-07-14
Also published as: AU661004B2; HUT65616A; CA2075024C; HU9202475D0; CZ282375B6; CZ239892A3; EP0528567A1; GR920100297A; ZW12292A1; BR9202994A; DE69213618D1; GT199200046A; PL169866B1; ATE142470T1; KR930003885A; HK17097A; CN1070330A; JPH05228170A; EP0528567B1; NO923031D0

Abstract

Det er beskrevet en sammensatt absorbentstruktur som har en ekstremt kort væskepenetreringstid vel anpasset for bruk som en absorberende kjerne i absorberende engangsprodukter som f.eks. engangstruser for voksne, bleier, inkontinensputer, sanitetsbind, sårforbindinger og bandasjer. Den sammensatte absorbentstrukturen innbefatter et meget sterkt absorberende væskeover-føringsark (18) med en lav væskeretensjonsevne og et laminert sugende reservoar (20) med høy væskeretensjonsevne i intim væskeforbindelse med væskeover-føringsarket (18) for å trekke væske fra dette ved hjelp av kapillærvirkning. Det laminerte reservoaret (20) innbefatter overliggende sjikt (22,24). Sjiktet nærmest væskeoverføringsarket (18) er anordnet med en væskefordelingsbrønn (26). Et meget porøst og hydrofilt avstandselement (27) er innført mellom reservoarsjiktene (22,24) og danner et tomromsområde som utgjør en forlengelse av væskeabsorpsjonsbrønnen (26) mellom reservoarsjiktene (22,24). Det er også beskrevet en fremgangsmåte for å tilveiebringe rask væskeabsorpsjon i absorberende engangsprodukter.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sammensatt absorbentstruktur med et permeabelt dekksjikt, et ugjennomtrengelig baksjikt, samt et mellomliggende absorberende sjikt, hvor det absorberende sjiktet innbefatter et absorberende væskeoverfø-ringsark med væskeretensjonsevne og et sugende laminert reservoir med en høy væskeretensjonsevne i intim væskekommunikasjon med væskeoverføringsarket, for å trekke væske fra dette ved kapillærvirkning.

Absorbentstrukturer som brukes i bleier, inkontinensprodukter og lignende må ha evnen til raskt opptak og tilbakeholdelse av kroppsvæsker som frigjøres i betydelige mengder over en relativt kort tidsperiode. For å oppnå denne hensikten bør den absorberende strukturen være i stand til raskt å innfange væsken for å forhindre at væsken lekker forbi kantene til den absorberende strukturen, dispergere den oppfangede væsken ved en vekevirkning i hele det tilgjengelige absorbentvolumet og holde den absorberte væsken for å forhindre gjennomlekking.

En absorberende struktur som er funnet å være spesielt hensiktsmessig med hensyn til dette er en kombinasjon av et meget permeabelt væskeoverføringsark, som for eksempel masse, som har en ekstremt kort væskepenetreringstid og et meget absorberende og sugende laminert reservoar fremstilt for eksempel av mosetorvmateriale i intimt væskekommunikasjons-forhold med væskeoverføringsarket, hvis hensikt er permanent å holde tilbake den absorberte væsken. Denne sammensatte absorbentstrukturen kombinerer de ønskelige fordelene med en rimelig rask væskepenetrering, høy absorpsjon og utmerket vekeeffekt som bidrar til å redusere feil.

For ytterligere å forbedre væskeabsorpsjonsegenskapene til den sammensatte absorbentstrukturen er det foreslått å tilveiebringe det laminerte reservoaret med en væskefor-delingsbrønn i det indre reservoarsjiktet (i foreliggende beskrivelse vil begrepene "indre sjikt" og "ytre sjikt" brukes for å angi forskjellige sjikt av det laminerte reservoaret ved hjelp av deres posisjoner med hensyn til væskeoverføringsarket. "Indre" angir en posisjon nærmere væskeoverføringsarket mens "ytre" henviser til en posisjon lenger hort fra væskeoverføringsarket). Hensikten med denne brønnen er todelt. For det første eksponerer den det ytre sjiktet til væskeoverføringsarket gjennom en åpning i det indre sjiktet slik at overflatearealet til det laminerte reservoaret som er i stand til å ta opp væske, øker. For det andre har brønnen evne til å fordele en sammenhengende væske-masse som frigjøres fra væskeoverføringsarket langs det laminerte reservoaret fra treffpunktet for å forhindre lokal metning og lekkasje.

Selv om de sammensatte absorbentstrukturene av den ovenfor beskrevne typen har en relativt god ytelse, er det ønskelig å ytterligere forbedre deres væskeabsorpsjonsegenskaper.

Fra EP-Å2.397.110 er det kjent en absorbentartikkel med en retensjonsdel for å lagre absorberte væsker og en strømnings-håndterende del hvor den strømningshåndterende delen er anbragt over retensjonsdelen.

Fra N0-A1.893.633 er det kjent et engangsabsorberende produkt med et bulklag plassert mellom en absorberende kjerne (reservoirlag) og et væskeugjennomtrengelig bakre lag.

EP-A-119.919 viser en urinabsorpsjonspute for kvinner med en væskeugjennomtrengelig omhylning med en åpning som eksponerer det absorberende materialet i puten. Ingen av disse publikasjonene beskriver anvendelse av et fluidoverførings-sjikt eller et laminert reservoirsjikt med hydrofile avstandselementer mellom et indre sjikt og et ytre sjikt.

US-4.988.344 beskriver absorberende artikler med flers-jiktskjerner med et første sjikt bestående av et hydrofilt, fibrøst materiale, og med en mottakssone med lavere tetthet enn de andre partiene i det første sjiktet, et væskehånd-teringssjikt bestående av et elastisk materiale som er ufølsomt overfor fuktighet og et lagringssjikt bestående av en kombinasjon av fibrøst materiale og diskrete partikler av et absorberende, geldannende materiale. Denne publikasjonen hverken foreslår eller beskriver anvendelse av et fluid-overføringssjikt eller et laminert reservoirsjikt med et hydrofilt avstandselement mellom et indre sjikt og et ytre sjikt.

WO-A-85/02.110 beskriver en engangsabsorberende artikkel med tre på hverandre liggende sjikt. Denne publikasjonen hverken beskriver eller foreslår bruk av et overføringssjikt eller et meget porøst og hydrofilt avstandselement mellom de på hverandre liggende sjiktene, som danner et område med høyt tomromsvolum og som danner en forlengelse av fluidfor-delingsbrønnen mellom de overliggende sjiktene.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å frembringe en sammensatt- absorbentstruktur som kombinerer et væskeover-føringsark og et laminert reservoar med god væskeabsorpsjon og en fordelaktig kort væskepenetreringstid.

Foreliggende oppfinner har gjort den uventede oppdagelsen at når det tilveiebringes et meget porøst og hydrofilt element mellom det indre og ytre sjiktet til det laminerte reservoaret, oppnås en betydelig forbedring av væskeabsorpsjonsegenskapene i form av en reduksjon av væskepenetreringstiden til det laminerte reservoaret. Det meget porøse og hydrofile elementet er tilsynelatende transparent for væske som er i bevegelse mens det danner en fysisk adskillelse mellom de absorptive sjiktene i det laminerte reservoaret som tillater at væske tømmes ut i væskefordelingsbrønnen og strømme og spre seg dypt mellom de absorptive sjiktene. Den resul-terende økningen av effektiv absorbentoverflate i det laminerte reservoaret bidrar til å redusere væskeopptaks-tiden.

I motsetning til dette vil en konvensjonell sammensatt absorbentstruktur uten et slikt porøst og hydrofilt element mellom absorbentsjiktene i det laminerte reservoaret ha en senere væskepenetreringstid fordi absorbentsjiktene er i intim kontakt med hverandre, og væske kan ikke direkte penetrere i disse.

Absorbentstrukturen i henhold til foreliggende oppfinnelse er vel anpasset for bruk i absorberende engangsprodukter som for eksempel engangstruser for voksne, bleier, inkontinensputer, sanitetsbind, sårbandasjer og lignende.

I henhold til foreliggende oppfinnelse, tilveiebringes en sammensatt absorbentstruktur med et permeabelt dekksjikt, et ugjennomtrengelig baksjikt, samt et mellomliggende absorberende sjikt, hvor det absorberende sjiktet innbefatter et absorberende væskeoverføringsark med væskeretensjonsevne og et sugende laminert reservoar med en høy væskeretensjonsevne i intim væskekommunikasjon med væskeoverføringsarket for å trekke væske fra dette ved kapillær virkning, som er kjennetegnet ved at det laminerte reservoiret innbefatter overliggende indre og ytre sjikt, hvilket indre sjikt er anordnet mellom det ytre sjiktet og væskeoverføringsarket og innbefatter et utspart område som definerer en væskeforde-lingsbrønn og et porøst og hydrofilt avstandselement mellom sjiktene som danner et hulromsområde som utgjør en forlengelse av væskefordelingsbrønnen mellom sjiktene.

Det porøse og hydrofile avstandselementet har fortrinnsvis en tetthet i området 0.005 til 0.08 g/cm3, mer foretrukket en tetthet i området 0.01 til 0.04 g/cm<3> og mest foretrukket en tetthet i området 0.01 til 0.02 g/cm<3>.

Det porøse og hydrofile avstandselementet har fortrinnsvis en tørr tykkelse i området mellom 0.254 mm og 12.7 mm, målt ved et trykk på 2.8 g/cm<2>, og mest foretrukket en tørr tykkelse i området fra 0.762 mm til 7.62 mm, målt ved et trykk på 2.8 <g>/cm3.

I denne beskrivelsen er "kapillærvirkning" definert som væskens even til å bevege seg mot eller i et gitt materiale som et resultat av kapillærtiltrekning. Figur 1 er en perspektivskisse av en engangstruse for voksne med en sammensatt absorbentstruktur i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Figur 2 viser et snitt langs linjen 2-2 i figur 1,

figur 3 viser et forstørret tverrsnitt av trusen vist i figur 1,

figur 4 er en perspektivskisse av det laminerte reservoaret i den sammensatt absorbentstrukturen i henhold til en første variant,

figur 5 er en perspektivskisse av det laminerte reservoaret til en sammensatt absorbentstruktur i henhold til en andre variant,

figur 6 er en perspektivskisse av et oppsett for å utføre målinger av væskepenetreringstid.

Det vil nå bli detaljert henvist til foretrukne utførelses-former av oppfinnelsen, hvorav spesielle eksempler er vist i den etterfølgende eksempeldelen.

For å oppnå hensikten med å forbedre væskepenetreringstiden til en sammensatt væskeabsorpsjonsstruktur som kombinerer et væskeoverføringsark og et laminert reservoar med en væske-fordelingsbrønn i det indre sjiktet til det laminerte reservoaret har foreliggende oppfinner gjort den uventede oppdagelsen at et meget porøst og hydrofilt ark plassert mellom det indre og ytre sjiktet til det laminerte reservoaret forbedrer det laminerte reservoarets evne til raskt å absorbere væske ved å danne en forlengelse av væskefor-delingsbrønnen mellom sjiktene i det laminerte reservoaret. Under bruk vil en sammenhengende masse av væske som uttømmes fra væskeoverføringsarket mot det laminerte reservoaret strømme inn i væskefordelingsbrønnen og vil umiddelbart penetrere mellom sjiktene i det laminerte reservoaret. Væskepenetreringstiden til det laminerte reservoaret blir betydelig redusert ved at et større overflateareal til det laminerte reservoaret nå er tilgjengelig for å absorbere væske.

Figur 1, 2 og 3 viser en engangstruse for voksne som innbefatter en sammensatt absorbentstruktur i henhold til foreliggende oppfinnelse. Denne trusen er generelt angitt ved referansenummer 10 og innbefatter et ugjennomtrengelig bakre sjikt 12, et meget permeabelt dekksjikt 14 og en forbedret sammensatt absorbentstruktur 16 som holdes mellom sjiktene 12 og 14. Den sammensatte absorbentstrukturen 16 innbefatter et meget absorberende væskeoverføringsark 18 som strekker seg sammen med sjiktene 12 og 14 bortsett fra ved ytterkantene. Under væskeoverføringsarket 18 er det innført et laminert reservoar 20 i form av et enhetlig ark av absorberende materiale brettet i en C-form og som viser indre og ytre overliggende sjikt 22, 24. Det indre sjiktet 22 er dannet av de brettede sidekantene til det enhetlige absorbentarket, som i et visst avstandsmessig forhold mellom seg definerer en væskefordelingsbrønn 26 som strekker seg langs hele lengden til det laminerte reservoaret 20.

Mellom sjiktene 22 og 24 er det innført et relativt tynt ark 27 av et meget porøst og hydrofilt materiale som danner et avstandsstykke og som adskiller sjiktene 22 og 24 fra hverandre og som mellom dem definerer et hulromsområde som virker til å forlenge brønnen 26 dypt inn i det laminerte reservoaret 20 mellom sjiktene 22 og 24.

Det laminerte reservoaret 20 er dekket med et tynt og meget væskepermeabelt for 28 for å forbedre strukturintegriteten og stabiliteten til det laminerte reservoaret 20 uten å påvirke væskeabsorpsjonsprosessen. FSret 28 forhindrer at absorbentmaterialet i det laminerte reservoaret 20 brytes ned eller går i stykker lokalt under påvirkning av mekaniske påkjen-ninger som opptrer under den automatiske sammensetningen av trusen eller når trusen er i bruk i våt eller tørr tilstand. I en mest foretrukket utførelsesform er f6ret 28 et ikke-vevd tekstil.

I en første variant, vist i figur 4, er det indre sjiktet til det laminerte reservoaret 20 fysisk adskilt fra det ytre sjiktet og er utformet av et par remser 30,32 i avstand fra hverandre som mellom seg definerer væskefordelingsbrønnen 26. I denne utførelsesformen danner f6ret 28 en indre lomme som holder sammen alle komponentene til det laminerte reservoaret 20.

I en andre variant vist i figur 5 er det meget porøse og hydrofile arket 27 utformet av to separate remser 27a og 27b som strekker seg på hver side av væskefordelingsbrønnen 26.

Væskeabsorpsjonsprosessen til den sammensatte absorbentstrukturen i henhold til oppfinnelsen vil nå bli beskrevet. Væske som tømmes ut på absorbentoverflaten i trusen 10 vil fritt strømme gjennom det væskepermeable dekksjiktet 14 og vil penetrere væskeoverføringsarket 18. Væskepenetrerings-hastigheten i væskeoverføringsarket 18 er høy på grunn av dets meget porøse struktur, slik at muligheten for væske-lekkasje forbi kantene av trusen ved feil i væskeoverførings-arket 18 reduseres. Fra anvendelsesområder hvor væskefri-gjøringshastigheten er rask og høy er den sammensatte absorbentstrukturens evne til å oppfange væske ved kontakt spesielt viktig, noe som derved reduserer sannsynligheten for feil. Urininkontinens er et eksempel hvor utstrømningen av kroppsvæske kun kan oppfanges av en absorbentstruktur som har en ultrakort væskepenetreringstid. Et meget porøst fibrøst nettverk er funnet spesielt fordelaktig i dette henseende fordi uttømt væske lett og raskt kan absorberes på grunn av den store avstanden mellom fibrene i det fibrøse nettverket.

Selv om væskeoverføringsarket 18 er i stand til rask væskeabsorpsjon, mangler det evnen til å holde tilbake den absorberte væsken i fibernettverket. Når væskeoverførings-arket er under metningsnivået vil væsken migrere fra væske-overføringsarket mot det laminerte reservoaret ved kapillærvirkning som et resultat av den betydelige forskjellen i vekevirkning mellom dem. En slik væskemigrering er langsom og nøye kontrollert og skjer med hastigheten til væskemot-tageligheten til det laminerte reservoaret 20.

Når det skjer en uttømming av væske på væskeoverføringsarket 18, vil den kontrollerte migreringsprosessen bli forstyrret fordi væskemassen som frigjøres på den sammensatte absorbentstrukturen slår gjennom væskeoverføringsarket 18 og samles som et sammenhengende legeme på det laminerte reservoaret 20. Væskefordelingsbrønnen 26 virker som et midlertidig væsketil-bakeholdelsessystem som forhindrer lekkasje samtidig som det fordeler væsken langs det laminerte reservoaret og sprer væsken over en større absorberende overflate og akselerer væskepenetreringsprosessen i det laminerte reservoaret.

Det meget porøse og hydrofile avstandsarket 27 forbedrer sterkt væskefordelingsbrønnens 26 evne til å tilbakeholde og fordele væske ved å øke brønnens kapasitet og øke den absorberende overflaten gjennom hvilken prosessen med væske-opptak i det laminerte reservoaret utføres. I motsetning til tidligere kjente sammensatte absorbentstrukturer hvor væske-fordelingsbrønnen er liten, tilveiebringer foreliggende oppfinnelse en betydelig større brønn som strekker seg dypt mellom det indre og ytre sjiktet og gjør mer effektivt bruk av den tilgjengelige væskeabsorberende overflaten, slik at væskepenetreringstiden i det laminerte reservoaret reduseres.

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert ved hjelp av eksempler. Eksemplene er ikke ment å være begrensende for oppfinnelsens beskyttelsesomfang, men vil sammen med den detaljerte og generelle beskrivelsen over gi en ytterligere forståelse av foreliggende oppfinnelse. Beskrivelsen av forskjellige forsøksprosedyrer som den sammensatte absorbentstrukturen i følgende eksempler er blitt utsatt for, er beskrevet i avsnittet "Forsøksprosedyrer" etter tabell I.

EKSEMPEL 1.

Kjent sammensatt absorbentstruktur med et laminert reservoar uten væskefordelingsbrønn i det indre sjiktet og uten et avstandsark mellom sjiktene.

DEKKSJIKT: Ikke-vevd tekstil med ENKA-fibre (fibre

markedsført av BASF Company).

VÆSKEOVERFØRINGSARK: Tolags fluffmasse LAMINERT RESERVOAR To overliggende sjikt av torv-mosemateriale

BAKRE SJIKT Polyetylensjikt

EKSEMPEL 2

Kjent sammensatt absorbentstruktur med C-brettet laminert reservoar uten avstandsark

DEKKSJIKT Ikke-vevd tekstil med ENKA-fibre (fibre

markedsført av BASF Company)

VÆSKEOVERFØRINGSARK Tolags fluffmasse LAMINERT RESERVOAR Sammensatt torvmoseark brettet i C-form med en 2,54 cm bred væskefordelingsbrønn i det indre sjiktet

BAKRE SJIKT Polyetylenark.

EKSEMPEL 3

Sammensatt absorbentstruktur i henhold til oppfinnelsen fremstilt som vist i figur 1, 2 og 3.

DEKKSJIKT Ikke-vevd tekstil med ENKA-fibre (fibre

markedsført av BASF Company).

VÆSKEOVERFØRINGSARK Enkeltlagsfluffmasse LAMINERT RESERVOAR Sammensatt torvmoseark brettet i C-form med en 2,54 cm bred væskefor-delingsbrønn i det indre sjiktet. AVSTANDSARK Enkeltlagsfluffmasse

BAKRE SJIKT Polyetylenark.

EKSEMPEL 4

Sammensatt absorbentstruktur i henhold til oppfinnelsen

DEKKSJIKT Ikke-vevd tekstil med ENKA-fibre

(fibre markedsført av BASF Company)

VÆSKEOVERFØRINGSARK Enkeltlags fluffmasse LAMINERT RESERVOAR Sammensatt torvmoseark brettet i C-form med en 2,54 cm bred væskefor-delingsbrønn i det indre sjiktet AVSTANDSARK To remser i avstand fra hverandre av ettlags fluffmasse på hver side av væskefordelingsbrønnen

BAKRE SJIKT Polyetylenark.

EKSEMPEL 5

Sammensatt absorbentstruktur i henhold til oppfinnelsen som vist i figur 1, 2 og 3.

DEKKSJIKT Ikke-vevd tekstil med ENKA-fibre (fibre

markedsført av BASF Company).

VÆSKEOVERFØRINGSSJIKT Enkeltlags fluffmasse LAMINERT RESERVOAR Sammensatt torvmoseark i C-brettet form med en 2,54 cm bred væskefordelingsbrønn i det Indre sjiktet

AVSTANDSARK Sammensatt bane av randomisert polyester (6 dpf (denier pr. fiber) og bikomponentfibre (3,8 dpf) i et 75:25 forhold sprøytet med 0,10* løsning av GR-5 ® ;fuktemiddel markedsført av Rohm ;and Haas Company, ;USA). ;;BAKRE SJIKT Polyetylenark. ;EKSEMPEL 6 ;Sammensatt absorbentstruktur i henhold til oppfinnelsen fremstilt som vist i figur 1, 2 og 3. ;DEKKSJIKT Ikke-vevd tekstil med ENKA-fibre (fibre ;markedsført av BASF Company). ;VÆSKEOVERFØRINGSARK Enkeltlags fluffmasse LAMINERT RESERVOAR Sammensatt torvmoseark i C-brettet form med en 2,54 cm bred væskefordelingsbrønn i det indre sjiktet ;AVSTANDSARK Kardet viskose rayonbane (1,5 ;dpf) ;;BAKRE SJIKT Polyetylenark. ;De sammensatte absorbentstrukturene i henhold til eksemplene 1-6 ble undersøkt med hensyn til: ;a) væskepenetreringstid ;b) væskebevegelse i det laminerte reservoaret, og ;c) fri overflatefuktighet. ;Resultatene er oppsummert i tabell I. ;BESKRIVELSE AV FORSØKSPROSEDYRER ;a) BASISVEKT: ;Hensikt: Bestemme basisvekten til absorbent materiale. ;Forsøksprosedyre: En prøve på 9,29 cm<2> veies og basisvekten beregnes i g pr. m<2>. ;b) TETTHET. ;Hensikt: Bestemme tettheten til et absorbentmateriale. ;Forsøksprosedyre: Tettheten til det behandlede materialet oppnås ved å ta massen til en 5,08 x 7,62 cm prøve og dividere den med volumet (tykkelse x prøve-areal). For fluffmassemateriale ble tykkelsen til prøven målt ved et trykk på 2,8 g/cm<2>. ;c) VÆSKEPENETRERINGSTID: ;Hensikt: Bestemme penetreringstiden til et ;absorbentmateriale ved å måle tiden som er nødvendig for å fullstendig absorbere en bestemt mengde væske. ;Forsøksprosedyre: Tiden som er nødvendig for en prøve under 2,8 g/cm<2> trykk dekket med en pleksiglassplate som vist i figur 6, å absorbere 5,45 cm<3>/g testvæske tilført prøven gjennom en oval åpning i platen som måler 9 x 3 cm. ;Penetreringstiden blir målt når all den fri væsken er forsvunnet fra overflaten av prøven eksponert av den ovale åpningen. ;Forsøksvæske: 1% NaCl-løsning. ;d) VÆSKEBEVEGELSE I DET LAMINERTE RESERVOARET: ;Hensikt: Bestemme absorbentmaterialets evne til ;å dispergere væske i strukturen ved å måle den tilbakelagte avstanden til en bestemt mengde væske avsatt på absorbentmaterialet. ;Forsøksprosedyre: 5,45 cm<3>/g testvæske basert på massen til prøven av absorbentmaterialet tilføres på prøven. Væskens tilbake lagte avstand fra treffpunktet måles etter 15 minutter. ;Forsøksvæske: 1% NaCl-løsning. ;e) FRI 0VERFLATEFUKTIGHET VED VÆSKETREFFPUNKTET ;Hensikt: Bestemme absorbentmaterialets evne til ;å trekke væske inn i strukturen. ;Forsøksprosedyre: En NuGauze- (varemerke til Johnson & ;Johnson Inc.) svamp plasseres under dekksjiktet til den sammensatte absorbentstrukturen og under en belastning på 50 g 15 minutter etter uttømming av 15,44 cm<3>/g testvæske basert på absorbentmaterialets masse er tilført på absorbentstrukturen. Væskeopptaket i svampen måles i prosent basert på dens tørre vekt. Væskeopptaksmålingen er en indikasjon på mengden av væske som blir igjen ved væsketreffpunktet på absorbentstrukturen . ;Forsøksvæske: 1* NaCl-løsning.

DISKUSJON

For å få en bedre forståelse av oppfinnelsen vil test-resultatene i tabell I bli diskutert. Ved å sammenligne væskepenetreringstidene til kjente absorberende strukturer i henhold til eksempel 1 og 2, kan det observeres at utfor-mingen av det laminerte reservoaret har stor innvirkning på absorpsjonsegenskapene. Tilveiebringelsen av en væskefor-delingsbrønn i det indre sjiktet resulterer i en betydelig reduksjon av væskepenetreringstiden.

En betydelig forbedring av væskepenetreringstiden i forhold til de kjente absorbentstrukturene oppnås ved bruk av et meget porøst og hydrofilt avstandssjikt med lav tetthet mellom sjiktene i det laminerte reservoaret. Tettheten til avstandsarket er spesielt viktig og har stor innvirkning på væskepenetreringstiden. De beste resultatene er oppnådd med absorbentstrukturen i eksempel 5 som har den laveste tettheten til avstandsarket. I eksempel 6 vil økningen av tettheten til avstandsarket negativt påvirke væskepenetreringstiden. En absorbentstruktur fremstilt i henhold til eksempel 6 må ikke nødvendigvis ha praktiske anvendelsesområder på grunn av sin dårligere ytelse. Hensikten med denne er kun å vise forholdet mellom tettheten til avstandsarket og væskepenetreringstiden.

I tillegg til å forbedre væskepenetreringstiden vil bruk av et avstandsark også hjelpe til å tørke ut treffpunktet raskere som som vist ved resultatene fra fri overflatefuktighet ved treffpunktet og ved resultatene for væskebevegelse i det laminerte reservoarsjiktet.

Den sammensatte absorbentstrukturen i foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i diverse produkter innbefattet inkontinensputer, engangstruser for voksne, bleier, sanitetsbind eller tamponger, eller som tørkemidler for bruk i pakke-materialer for å holde varene tørre under skiping og lagring. Anvendelse av produktet og fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse for sanitetsbruk eller annen helsemessig bruk kan oppnås ved enhver sanitetsbeskyttelse, inkontinens, medisinsk, og absorberende fremgangsmåter og teknikker som er kjent for fagmannen.

Claims

1. Sammensatt absorbentstruktur med et permeabelt dekks;] ikt (14), et ugjennomtrengelig baksjikt (12), samt et mellomliggende absorberende sjikt (16), hvor det absorberende sjiktet innbefatter et absorberende væskeoverføringsark (18) med væskeretensjonsevne og et sugende laminert reservoar (20) med en høy væskeretensjonsevne i intim væskekommunikasjon med væskeoverføringsarket (18) for å trekke væske fra dette ved kapillær virkning, karakterisert ved at det laminerte reservoaret (20) innbefatter overliggende indre og ytre sjikt (22,24), hvilket indre sjikt (22) er anordnet mellom det ytre sjiktet (24) og væskeoverføringsarket (18) og innbefatter et utspart område som definerer en væskefor-delingsbrønn (26) og et porøst og hydrofilt avstands-element (27) mellom sjiktene som danner et hulromsområde som utgjør en forlengelse av væskefordelingsbrønnen (26) mellom sj iktene.

2. Sammensatt absorbentstruktur i henhold til krav 1, karakterisert ved at det porøse og hydrofile avstandselementet (27) har en tetthet i området på 0,005 til 0,08 g/cm<3.>

3. Sammensatt absorbentstruktur i henhold til krav 1, karakterisert ved at det porøse og hydrofile avstandselementet (27) har en tetthet i området på 0,01 til 0,04 g/cm<3>.

4. Sammensatt absorbentstruktur i henhold til krav 1, karakterisert ved at det porøse og hydrofile avstandselementet har en tetthet i området på 0,01 til 0,02 <g>/cm3.

5. Sammensatt absorbentstruktur i henhold til krav 1, karakterisert ved at det porøse og hydro-file avstandselementet (27) har en tørr tykkelse i området mellom 0,254 mm til 12,7 mm målt ved et trykk på 2,8 g/cm<2>.

6. Sammensatt absorbentstruktur i henhold til krav 1, karakterisert ved at det porøse og hydrofile avstands-elementet har en tørr tykkelse i området på 0,762 mm til 7,62 mm målt ved et trykk på 2,8 g/cm<2>.